SV Historie, GLU 5-10

Transkript

1 KANDIDAT 5016 PRØVE SV Historie, GLU 5-10 Emnekode SV-137 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :37 Opprettet av Digital Eksamen 1/7

2 1 Generell informasjon SV-137 høsten 2016 Emnekode: SV-137 Emnenavn: Historie, GLU5-10 Dato: 30.november 2016 Varighet: 09:00-13:00 Tillatte hjelpemidler: Læreplan i samfunnsfag (deles ut) Merknader: Alle oppgaver skal besvares. Alle oppgaver teller like mye, og alle må være bestått for å få godkjent eksamen Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei Riktig. 0 av 0 poeng. 2 SV / oppg Sammenlign årsaker til 1. og 2.verdenskrig. Vurder om 1. og 2. verdenskrig kan betraktes som en og samme krig. Skriv ditt svar her... I denne oppgaven skal jeg først sammenligne årsakene til første og andre verdenskrig. Her vil jeg blant annet trekke inn årsaker som maktkamp, Skuddene i Sarajevo, børskrakket og Versaillestraktaten og se på ulikheter og forskjeller med årsakene til begge verdenskrigene. Videre i denne oppgaven vil jeg vurdere spørsmålet om 1. og 2. verdenskrig kan regnes som en og samme krig. Til slutt i denne oppgaven vil jeg komme med en konklusjon. En av årsakene til første verdenskrig var maktkampen som foregikk innad i de ulike landene. Maktbalansen hadde vært fordelt slik at det var stort sett en som ledet i landet, og dette var ganske likt i stormakter som Tyskland, Russland og Storbritannia. Før første verdenskrig begynte folk å tenke annerledes, og ville endre hvordan maktsystemene var i landet og i verden. I tillegg begynte maktbalansen mellom stormaktene å få flere skiller, og dette var noe stormaktene så på med uro. Tyskland begynte å få mer og mer makt, og hadde store landområder og kolonier. De hadde også bygget opp forsvaret sitt kraftig, og dette var noe blant annet Russland og Storbritannia så på som en trussel. Storbritannia hadde frem til nå vært den største stormakten og var ikke interessert i at Tyskland ble større og kunne true de på noen måte. En utløsende årsak til at første verdenskrig brøt ut var skuddene i Sarajevo. En Serbisk mann skjøt den Østerrisk-Ungarske tronarvingen og hans kone i et attentat. Østerrike-Ungarn hadde lenge hatt en konflikt med Serbia, og Serbia hadde samtidig begynt å bli større maktmessig. Dermed så Østerrike-Ungarn på dette som en mulighet til å ta Serbia, og skyldte dermed på at det var regjeringen i Serbia som stod bak attentatet på tronarvingen og hans kone. Østerrike-Ungarn kom med krav til Serbia som var så lite gjennomførbare at Serbia nektet tvert. Da angrep Østerrike-Ungarn Serbia og både Tyskland og Russland ble med i hver sin allianse. Det er også mange årsaker å peke på til andre verdenskrig. Blant annet var det misnøye og depresjon i Tyskland og Italia etter den første verdenskrigen. Tyskland tapte første verdenskrig og måtte skrive under på Versaillestraktaten. Gjennom denne mista de store landområder som Polen, og mange kolonier. I tillegg måtte Tyskland betale en stor sum penger etter krigen og landet fikk ikke hjelp til å bygge seg opp igjen. Italia på sin side var seiersherrer etter den første verdenskrigen, men ut ifra Versaillestraktaten mente de at de ikke fikk igjen noe på krigen. De mente de skulle fått landområder og at de ikke fikk igjen noe slik som de andre 2/7

3 seiersherrene som Storbritannia, Frankrike og Russland. Dermed ble det misnøye også i Italia etter krigen. I tillegg var det et børskrakk i USA som rammet hele verden. Bankene gikk konkurs og folk mistet sparepengene sine. Dette førte til økt arbeidsledighet og misnøye i mange land verden over. Denne tiden ble kalt for den store depresjonen verden over. Børskrakket førte også til at flere ideologier oppsto. Folk stolte ikke lenger på kapitalismen som var i USA fordi at de gikk konkurs uansett, og gikk da i andre retninger. Blant annet oppsto kommunismen i Russland etter første verdenskrig. Dette var en ideologi som fulgte Karl Marx sin tenkning om at klasseskillet måtte bort fra samfunnet. Ideologien oppsto etter den russiske revolusjonen i Russland på 1920-tallet med Lenin. Kommunismen sto blant annet for likhet for alle, at ingen skulle forskjellsbehandles og at alle skulle tjene like mye. To motsetninger til kapitalismen og kommunismen som oppsto etter første verdenskrig og som kan kalles for en årsak til andre verdenskrig er fascismen og nazismen. Fascismen oppsto i Italia og med diktatoren Benito Mussolini. Fascismen var blant annet opptatt av at den sterkeste overlever, at individet skulle utvikle seg via staten og at det skulle være kun en leder av landet. Samtidig var fascismen opptatt av nasjonalisme og mente at kunst og kultur var viktig for å få alle med seg. Nazismen var en ideologi som oppsto i Tyskland med mannen Adolf Hitler. Denne ideologien hadde mange likhetstrekk med fascismen. Denne ideologien baserte seg også på nasjonalisme, statlig styrte land og at den sterkeste overlever i tillegg til at det skulle være kun en regjerende rase, den ariske rase. Nazismen var sterkt i mot jøder og noe de sto for var å utrydde jødene fordi de så på jødene som en trussel for samfunnet og verden og dette skilte de fra fascismen. For å sammenligne årsakene til første og andre verdenskrig vil jeg begynne med maktkampen som foregikk både i verden, men og så innad i landene. Før første verdenskrig var det en maktkamp og en maktbalanse som svingte i verden. Flere stormakter vokste frem og landene ble redde for å bli svake eller mindre. Før andre verdenskrig vokste det frem ulike ideologier som også baserte seg på en maktkamp og en endring i maktbalansen. Fascismen, kommunsimen og nazismen fikk større fotfeste og folk støttet seg til ideologiene og mennene bak ideologiene. Dette gjorde at mennene kom til makta blant annet i Italia, Tyskland og Russland. Det er riktignok ikke helt det samme i begge krigene, for i første handlet det mest om maktbalansen i verden, mens i andre handlet det mest om maktbalansen innad i landene. Samtidig gjorde denne innenlandse maktbalansen det slik at Tyskland og Italia dannet en allianse i andre verdenskrig, og dermed kan en se en sammenheng og en likhet likevel. En forskjell en kan se i forhold til årsakene til verdenskrigene er hvordan krigene brøt ut. I første verdenskrig brøt den ut etter en spesifikk hendelse og ting skjedde ganske fort. I andre verdenskrig brøt krigen ut etter en lang depresjon og etter nye ideer i verden. Da var det ikke en konkret hendelse som gjorde at krigen brøt ut, men mange ulike syn og ideer som gjorde at den brøt ut. En kan si det slik at selvom det var flere faktorer som gjorde at første verdenskrig brøt ut, var det utløsende faktoren en spesifikk hendelse og at det var noe konkret. I andre verdenskrig var det også ulike faktorer som spilte inn, men her var det mer abstrakt og ingen konkret hendelse som satte i gang krigen eller som var spesielt utløsende. Første og andre verdenskrig omtales som to separate kriger. Samtidig mener mange at det er en og samme krig, og denne påstanden vil jeg nå vurdere. For det første handlet de to krigene mye om det samme, nemlig maktkamp mellom landene og en kamp om territorier. I begge krigene ville landene ha flere territorier og større landområder. Samtidig handlet andre verdenskrig om utryddingen av jødene og om Hitlers nazismeideologi. Han ville skape det tredje rike og gjøre Tyskland størst i verden. Dette er en forskjell fra første, og da kan en kanskje si at krigene ikke var en og samme, men to separate kriger fordi at målet med krigene ikke var det samme. Samtidig kan en si at konsekvensene av første verdenskrig, var årsakene til andre verdenskrig og på denne måten kan en argumentere for at krigene var en og samme krig. Versaillestraktaten var konsekvensen av første verdenskrig og førte til misnøye for Tyskland og Italia, de to landene som ville krige for en bedre verden i andre verdenskrig. Det at Versaillestraktaten førte til misnøye hos de landene, var en stor faktor til at det brøt ut en ny krig i Her ser man en rød tråd fra første verdenskrig og til andre verdenskrig og en kan nesten se på det som at mellomkrigstiden mellom 1918 og 1939 bare var en mobiliseringspause før krigen fortsatte. Og ser en slik på det, kan man godt si at begge krigene var en og samme krig. I tillegg var det omtrent de samme alliansene i begge krigene. Tyskland ble støttet av Italia og Japan, mens Frankrike, Storbritannia, og Russland med hjelp av USA kjempet sammen. Nå bytta riktignok Italia side under første verdenskrig, men de andre landene kjempet fortsatt sammen og Italia kjempet med Tyskland igjen under andre verdenskrig. Dette kan også vise at krigene var en og samme krig, fordi at det meste var stort sett likt alliansemessig under første- og andre verdenskrig. Som en konklusjon til denne oppgaven vil jeg for det første si at årsakene til begge krigene både har ulikheter og forskjeller. At det var en maktkamp både før første verdenskrig og før andre verdenskrig gjør at en kan trekke linjer og finne likheter i årsakene til begge krigene. Samtidig var den utløsende årsaken til krigene ulik med en konkret hendelse i første verdenskrig og andre abstrakte hendelser i andre verdenskrig. Spørsmålet 3/7

4 om første- og andre verdenskrig er en og samme krig, er vanskelig å svare på. Det finnes mange grunner for at det var en krig, og at mellomkrigstiden var en slags mobiliseringspause, samtidig kan en se at det er forskjeller i krigene og ulike grunnlag som gjør at en kan skille de til to separate kriger. Besvart. 3 SV / oppg Gjør rede for sentrale trekk ved norsk politikk i etterkrigstiden. Vurder om utviklingen bærer preg av brudd eller kontinuitet. Skriv ditt svar her... I denne oppgaven vil jeg gjøre rede for sentrale trekk som Arbeiderpartiets (Ap) storhetstid, Kings Bay og Høyrebølgen i den norske politikken i etterkrigstiden. Jeg vil også gjøre rede for utenrikspolitikken i Norge på denne tiden. I tillegg vil jeg vurdere om denne utviklingen bærer preg av brudd eller kontinuitet. Til slutt i denne oppgaven vil jeg komme med en konklusjon. Politikken i Norge i begynnelsen av etterkrigstiden på 1950-tallet var ganske lik slik den hadde vært før andre verdenskrig. Det var Arbeiderpartiet som hadde vært det regjerende partier før krigen og når krigen var slutt i 1945 kom igjen Ap til makten i Norge. Etter krigen frontet Arbeiderpartiet en kampanje om at Norge skulle gjenreises etter krigen og at arbeidsledigheten skulle gå ned slik at de kunne få "alle folk i arbeid". Dette var noe det norske folk likte, og Arbeiderpartiet hadde stor oppslutning og var det største partiet på Stortinget. Likevel skjedde det en ulykke som gjorde at Høyresiden klarte å vippe de av lederstolen for en liten stund. Kings Bay er betegnelsen på en gruveulykke som skjedde i Nord-Norge i Det var en statlig styrt bedrift og ulykken tok livet av mange gruvearbeidere. De borgerlige så nå ulykken som sin vei inn i regjering og krevde at Ap-regjeringen ved Einar Gerhardsen gikk av. De fikk støtte fra de andre partiene, dermed hadde Ap ingen valg og Gerhardsen trakk seg som statsminister og for første gang hadde vi en borgerlig regjering. Dette varte derimot ikke lenge. Krf ville nemlig egentlig ha en Ap-regjering, og dermed fikk de med seg Arbeiderpartiet på å skrive et krav om at Høyreregjeringen måtte trekke seg. I og med at Arbeiderpartiet var så stort, hadde de flertall på Stortinget og kun en måned etter regjeringsskiftet var Einar Gerhardsen igjen statminister i Norge og Arbeiderpartiet var tilbake i førersetet. I 1965 var Arbeiderpartiets storhetstid ledet av Einar Gerhardsen, de var det største partiet i landet og Høyresiden i norsk politikk hadde ikke en sjanse til å rikke de av lederstolen. Arbeiderpartiet førte en streng, statlig politikk som gjorde at det var en sterk stat. Staten hadde mye og si i Norge og de styrte og regulerte det meste. Blant annet kunne den norske befolkningen kun benytte en TV-kanal, nemlig NRK. I tillegg var det staten som bestemte hvilke radiokanaler en kunne høre på. At staten var så sterk under ledelse av Einar Gerhardsen og Arbeiderpartiet, fikk folk til å stille spørsmål om staten var blitt for sterk og om hvor mye staten egentlig skulle kunne regulere og styre. Noen var redd for at Arbeiderpartiet gjorde staten for sterk og at dette kunne minne om kommunisme, men de var aldri i nærheten av det. Norge var både et demokratisk og et kapitalistisk land og folk ville ikke ha kommunisme. På 1980-tallet skjedde det endringer i norsk politikk og vi fikk en Høyrebølge. Da kom Høyre til makten og ble store på Stortinget. Kåre Willock ble statsminister og Høyre satt i ledersetet ordentlig etter mange års styring av Arbeiderpartiet. Høyre hadde hele tiden vært en av de som mente at Ap hadde hatt en for sterk stat og de fremmet nå en stat med mindre makt og mer makt til folket. Dette ble godt tatt imot av norges befolkning. Høyreregjeringen fjernet reguleringen av TV-kanaler, og norges befolkning kunne nå ta i bruk flere kanaler i tillegg til NRK og det ble mer frihet og mindre statlig styring og regulering. Samtidig er det viktig å merke seg at selv om Høyre hadde andre meninger enn Arbeiderpartiet, styrte de fortsatt ikke mot en helt annen retning. Det var fortsatt kapitalisme og demokrati som sto i fokus også under Høyrebølgen. Det var også noen viktige hendelser som skjedde i etterkrigstiden i forhold til norges utenrikspolitikk. For det første fikk vi Marshallhjelp etter andre verdenskrig, noe som gjorde at det ble lettere for oss å bygge opp landet igjen. Marshallhjelp var en økonomisk støtte fra USA. Vi ble også medlem av NATO som kom i 1959, og dette styrket vårt militære forsvar betraktelig. Norge var likevel et forsiktig NATO medlem på grunn av vår nabo i øst, Russland. Vi ville ikke terge stormakten Russland og gjøre slik at de skulle se på oss som en trussel, og derfor sa vi nei til at NATO kunne ha militære baser i Finnmark. Selv om vi var et forsiktig NATO-medlem, hellet vi allikevel over mot en vestvendig av landet både utenriks, men også innenriks. Vi holdt og så folkeavstemning to ganger om å være med i EU og begge gangene sa folket nei, og sist gang 4/7

5 var i Likevel ble vi med i EFTA som er et frihandelsforbund mellom Island, Sveits, Norge og Liechtenstein og i 1994 ble vi og så med i EØS. Dette er en organisasjon mellom EU-landene og Norge, Island og Liechteinstein. Dette styrket vår økonomiske stilling utenriks og dette gjorde at vi hellet enda mer mot Vesten. Videre i denne oppgaven vil jeg nå vurdere om utviklingen i den norske politikken bærer preg av kontinuitet eller brudd. Kontinuitet innebærer at det er en sammenheng mellom hva som skjer hele tiden og at det ikke er store forandringer, hvis det blir store forandringer kan man kalle det for et brudd. Som sagt tidligere var det ikke store forskjellene på den norske politikken etter andre verdenskrig. Arbeiderpartiet hadde hatt makta før krigen og kom tilbake til makta med en gang Tyskland trakk seg ut av Norge i Samtidig fortsatte Arbeiderpartiet å holde på makta i 20 år etter dette. Her var det jevn kontinuitet og ingen som klarte å gjøre noe med Arbeiderpartiet på grunn av deres store oppslutning i landet og på Stortinget. Samtidig gjorde Kings Bay at Einar Gerhardsen måtte gå av og vi fikk et regjeringsskiftet. Da kunne man fort tenkt seg at den norske politikken fikk et brudd fordi vi fikk et nytt styre og at utviklingen ville tatt en annen retning. Men i og med at Arbeiderpartiet kom tilbake til makta igjen etter en måned, var dette for kort tid til å se noen form for endringer innen politikken. Dermed var det fortsatt kontinuitet i den norske politikken. På 1980-tallet kom det en Høyrebølge i Norge og det ble et regjeringsskiftet. Dette kan også sees på som et brudd i utviklingen fordi at det ble en ny regjering og de kunne gått i en helt annen retning enn det Arbeiderpartiet gjorde. Arbeiderpartiet hadde vært mer opptatt av en sterk stat og regulering fra staten, mens når Høyre kom til makten ble det mindre fokus på staten og mer fokus på enkeltmenneske og de private bedriftene. Sånn sett tok utviklingen en annen retning, og det ble forandringer i den norske politikken. Men selv om Norge fikk en ny regjering, ble utviklingen likevel ikke stoppet opp. Høyresiden fokuserte fortsatt på demokrati og kapitalisme slik som Arbeiderpartiet hadde gjort hele veien i sin storhetstid og dermed vil jeg si at utviklingen av Norge som en stat fortsatt var kontinuerlig. Utviklingen av Norge begynte som et gjenreisningsprosjekt etter andre verdenskrig. Arbeiderpartiet var opptatt av å bygge opp landet igjen fortest mulig, og dette ble gjort raskere enn forventet. Utviklingen gikk radig, både økonomisk og infrastrukturelt. Her kunne utviklingen fort stoppet opp, og en kunne tenkt at etter gjenreisningen så har Norge gjort det de trenger for å være et godt land. Vi hadde en god økonomi og landet var igjen på beina og hvis utviklingen hadde stoppet opp eller skifta retning her, kunne utviklingen fort bært et preg av et brudd. I og med at utviklingen ikke stoppet, med at vi både ble større utenriks ved å bli medlem av NATO og senere EFTA og EØS og at vi fant oljen i 1969, stoppet aldri utviklingen opp. Den var i en jevnlig kontinuitetsprosess hele veien og Norge var opptatt av å fortsette å jobbe mot det bedre. Jeg vil avslutte denne oppgaven med å si at politikken i Norge har vært preget av utvikling og et Arbeiderpartistyre som har hatt stor tillitt til folket. De har bygget opp landet igjen kort tid etter krigen og sittet med makta i lang, lang tid. Høyrebølgen har også vært med på å prege landet vårt, i form av mildere regulering og statlig styring, men alikevel har ikke utviklingen tatt en annen retning eller stoppet opp. Norge har vært i utvikling hele veien og ved hjelp av en god utenrikspolitikk har den bare fortsatt og gjort Norge til et sterkt økonomisk land. Besvart. 4 SV / oppg Drøft om Den russiske revolusjonen er et tema som naturlig hører hjemme i historiedelen av samfunnsfagundervisningen. I dette ligger det blant annet å vurdere hvilke konsekvenser revolusjonen fikk, både internasjonalt og i Norge. Skriv ditt svar her... I denne oppgaven vil jeg drøfte om Den russiske revolusjonen er en hendelse som naturlig hører hjemme i historiedelen av samfunnsfagundervisningen med bakgrunn i konsekvenser av revolusjonen både får Norge, men også internasjonalt. Da vil jeg trekke frem konsekvenser som kommunisme, 2. verdenskrig, kald krig og kvinner i samfunnet. Til slutt i denne oppgaven vil jeg konkludere og oppsummere. Den russiske revolusjon fikk mange konsekvenser og har satt spor i verdenshistorien, men hvor viktig den er i samfunnsfagundervisningen i Norge er mindre sikkert. Kommunismen var en stor konsekvens av Den russiske revolusjon og noe som preger Russlands historie den dag i dag. Etter revolusjonen var det kommunismen folket hyllet og Lenin sto i spissen for en ny ideologi; han ville ha vekk tsaren og eneveldet og hellet mer mot et samfunn uten klasseskille. Lenin avskydde kapitalismen og mente at den førte til klasseskiller og lidelser for de laveste på rangstigen i samfunnet. Dette gjorde igjen at USA mislikte Lenin- og Russlands tenkemåte. Allerede 5/7

6 så tidlig som rett etter Den russiske revolusjonen på 1920-tallet opparbeidet det seg en fiendlighet mellom USA og Russland. Dette er noe som mange mente var en av årsakene til 2. verdenskrig ved at folk ikke ville ha kommunismen eller kapitalismen, men at de ville ha noe annet og bedre og senere har mange igjen pekt på at dette fiendlige forholdet mellom Russland og USA var årsaken til den kalde krigen. Så kan en spørre seg hva dette har og si for Norge, og hvorfor norske elever behøver å lære noe om disse hendelsene og spesielt Den russiske revolusjonen. Et kompetansemål etter 10. årstrinn i samfunnsfag er å "finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis". Man kan si at både 2. verdenskrig og den kalde krigen er hendelser som har vært med på å forme dagens Norge. Norge var okkupert under 2. verdenskrig og var stort delaktige og preget etter krigens slutt. Krigen er en viktig hendelse i den norske historien akkurat fordi vi ble okkupert og ikke kunne styre oss selv, samtidig som veldig mange norske jøder ble drept i fangeleirer under krigen. Den kalde krigen har også vært med på å prege Norge og kan ses på som en viktig del av Norges historie. Den er noe av grunnen for at vi etter hvert ble mer og mer vestvendt, samtidig som vi aldri har glemt vår nabo i øst, Russland. I tillegg viser den kalde krigen en side av Norge som vi fortsatt prøver å opprettholde, nemlig at vi fungerer som et brobyggerland, som ikke er særlig interessert i å lage fiendlige forhold, men heller prøver å opprettholde freden. Dette kan begrunnes ved at vi både støttet Vesten under den kalde krigen, samtidig som vi sa nei til militære NATObaser i Finnmark fordi vi ville være på godfot med russerne i øst. Man kan ikke dermed si at Den russiske revolusjonen er den eneste årsaken til både 2. verdenskrig og den kalde krigen, men den har med sin kommunisme vært en av årsakene til disse historiske hendelsene og dermed også fått betydning både for den internasjonale historien og for Norges historie. Samtidig ser man at Den russiske revolusjonen fikk størst konsekvenser internasjonalt i forhold til Norge. Det kom to nye ideologier i Tyskland og Italia som vendte seg andre veien i forhold til kommunismen og dette har preget begge landene i ettertid, spesielt Tyskland ved Hitlers nazisme.i tillegg har USA hatt et anspent forhold til Russland helt siden revolusjonen, og dette forholdet har ikke bedret seg. De har klart å samarbeide under begge verdenskrigene, men både under den kalde krigen og i senere tid har verdenskonflikter som Syriakonflikten vært preget av at disse stormaktene ikke klarer å spille på lag. Selve revolusjonen i seg selv har ikke fått store konsekvenser for Norge. Tsarstyret og borgerkrigene som foregikk i Russland rammet ikke Norge og vår politikk har ikke blitt preget av det i ettertid. Deler av Arbeiderpartiet i Norge var inne på en kommunistisk tanke ved at de meldte seg inn i Komintern som var en kommunistisk forening og da partiet ble splittet var det noen som dannet et kommunistisk parti i Norge. Likevel fikk det ingen stor oppslutning og har ikke vært med på å prege Norges politikk i særlig stor grad. En hendelse som kanskje har vært mer med på å prege Norge etter Den russiske revolusjonen, er kvinnenes kamp under revolusjonen. De russiske kvinnene måtte klare seg selv og ble mer selvstendige under revolusjonene, samtidig som de led med matmangel og mangel på arbeidskraft når mennenene var i krig. Likevel gjorde dette at kvinnene lagde et opprør og begynte og si ifra at krigen ikke kunne fortsette fordi de hadde behov for mennene sine hjemme. Dette gjorde at kvinnene ble sett og hørt, og de fikk en sterkere stilling i samfunnet, selv om det tok lang tid fra den gang før de virkelig fikk en sterk stilling i samfunnet. Dette hendte tidlig i Den russiske revolusjonen rundt 1905, og selv om det ikke er fastslått eller er noe sikkert, kan dette ha hatt en betydning for at kvinnene i Norge begynte å kjempe for sin stemmerett som de fikk like etter i Dermed kan en kanskje si at Den russiske revolusjonen allikevel hadde en betydning for Norge. Det er også viktig å påpeke at den russiske revolusjonen var en konsekvens av 1. verdenskrig. Hadde det ikke vært for krigen hadde revolusjonen antakelig ikke hendt fordi at folk ikke hadde laget opprør og vært misfornøyde fordi de måtte ut i krig. Dermed bringer det igjen Den russiske revolusjonen inn i verdenshistorien og sådan inn i norgeshistorien. Norge var nøytrale under første verdenskrig, men vi var likevel delaktige med handelsflåten vår og de sårede og døde etter ubåtulykken i de norske farvann. Dermed er den første verdenskrigen noe som bør tas med i samfunnsfagundervisningen i norske skoler og en må forklare konsekvener av krigen og her kommer Den russiske revolusjonen inn som et viktig moment. Dette er også noe som gjelder internasjonalt fordi første verdenskrig hadde mye og si for for eksempel Tyskland og Italias tid i etterkant av krigen og i tiden inn mot 2. verdenskrig. Betyr dette at norske elever bør lære om Den russiske revolusjonen og at den hører naturlig hjemme i samfunnsfagundervisningen? Jeg tror dette er et spørsmål som det kan finnes mange ulike svar på, og som kan være vanskelig å argumentere for. Samtidig ser man at selv om Den russiske revolusjonen ikke helt konkret har vært med på å prege bare Norge i seg selv, kan den og har den allikevel spilt en viktig rolle og vært en viktig årsak til mange hendelser i Norges historie slik som kvinnenes kamp og senere den kalde krigen. I tillegg er Den russiske revolusjonen en stor del av den internasjonale historien og fikk mange konsekvenser som har preget verden. Dermed blir den viktig i den norske historieundervisningen fordi internasjonal historie og så har vært med på å prege den norske historien. Besvart. 6/7

7 7/7