INNHALD. Om verksemda...3 Strategi...3 Styret...4

Transkript

1 ÅRSMELDING

2 INNHALD Rehabiliteringssenteret AiR Om verksemda...3 Strategi...3 Styret...4 AiR-klinikk Drift og resultat...6 Utviklingsarbeid...8 Marknadsføring...9 Nye avtaler Arbeidsmiljø...10 Nasjonal kompetanseteneste for arbeidsretta rehabilitering Om verksemda...12 Aktivitetar...13 Vitenskapelege artiklar

3 OM VERKSEMDA Rehabiliteringssenteret AiR arbeider i spesialhelsetenesta innan fagfeltet arbeidsretta rehabilitering. AiR har i 2017 hatt avtaler med Helse Sørøst RHF og Arbeids- og velferdsdirektoratet. AiR er eit non-profit aksjeselskap og er godkjent av skattedirektoratet som ideell organisasjon. Eigarane er bedrifter, fagforeiningar, kommunar og pasientorganisasjonar. AiR er organisert i einingane AiR-klinikk og AiR - Nasjonal kompetanseteneste for arbeidsretta rehabilitering. Einingane har eigne produksjonsmål og eigen separat økonomi. Serviceavdelingane yter tenester til begge einingane. Tilsaman er det ikring 90 tilsette. AiR-klinikk si kjerneverksemd er å bidra til at personar som er utanfor eller i fare for å falle ut av arbeidslivet på grunn av helseproblem, får betre funksjon og auka bevisstgjering av deira ressurssar og moglegheiter, på ein måte som styrkjer arbeidsevna. AiR-klinikk har fokus på både individet og omgjevnadane for å oppnå auka arbeidsdeltaking. AiR- Nasjonal kompetanseteneste for arbeidsretta rehabilitering si kjerneverksemd er å bidra til forsking, fagutvikling, formidling, nettverk og innovasjon innan faget arbeidsretta rehablitering. Selskapet held til i eigne lokale i Rauland, Vinje kommune. I 2017 er det igangsett omfattande utbygging av anlegget som etter dette vil ha eit areal på ikring m2. Parallelt med dette vert statusen på eksisterande bygningsmasse halden i hevd både gjennom konkrete vedlikehalstiltak og oppdatering av vedlikehaldsplanar. Samla sett vil dette gjera at anlegget er endå betre tilpassa aktiviteten vår til nytte for både deltakarar og tilsette. Vår strategi Visjon: Med arbeid som mål I skjeringspunktet mellom forskingskompetanse, klinisk erfaring og brukarkompetanse er målet å utvikle kunnskapsbasert praksis til stor nytte for enkeltpersonar og samfunn. Erfaringsbasert kunnskap Forskingsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Brukarkunnskap og brukarmedverknad AiR arbeider kontinuerleg med å utvikle og kvalitetssikre verksemda, og er akkreditert etter CARF-standard. CARF er rekna som den høgaste internasjonale akkrediteringa innan rehabiliteringsfeltet. Selskapet har frå januar 2016 tre års CARF-akkreditering for fylgjande program: Occupational Rehabilitation Programs Comprehensive services Governance Standards Applied 3

4 STYRET Det er utarbeidd eige årsrekneskap for verksemda som er tilgjengeleg i Brønnøysund. Frå dette kan kort nemnast at omsetninga i 2017 var på 81,2 mill. kr., årsresultatet 9,3 mill. kr. og soliditeten (eigenkapitalandelen) ved utgangen av året var på 59%. Verksemda har med andre ord, og i tråd med målsetjinga, eit stort økonomisk handlingsrom som skal nyttast til å vidareutvikla tilbod og fasilitetar. I perioden vert det investert i overkant av 50 mill. kr. i utvikling av bygningar for deltakarar og personale, i det vesentlege finansiert med eigne midlar. Styret i 2017 har vore slik: Ola Heen Strømmen styreleiar fram til september, Jan Otto Risebrobakken fungerande styreleiar frå oktober, Gerd Kristiansen, Roar Johnsen, Tom Erik Moritz Hansen, Elin Haatvedt, Kristian Holtberget og Thomas Johansen Me minnast styreleiar Ola Heen Strømmen, som gjekk bort hausten 2017, i takksemd for svært viktig arbeid til beste for verksemda gjennom mange år. 4

5 INNHALD AIR-KLINIKK 5

6 DRIFT OG RESULTAT Drift og resultat AiR-klinikk Antall utskrivelser for 2017 var 809. For de ulike avtalene fordeler dette tallet seg slik: ARR-opphold Helse Sør-Øst (HSØ): deltakere ARR-opphold NAV: deltakere Raskere tilbake HSØ: deltakere (4 uker) Rehabilitering CFS/ME: deltakere Avklarings- og vurderingsopphold: deltakere (Raskere tilbake og HSØ) De arbeidsrettede rehabiliteringsoppholdene utgjorde 90 % av alle utskrivninger i De andre avtalene, dvs. rehabilitering CFS/ME utgjorde 10 % av alle utskrivninger i

7 DRIFT OG RESULTAT Deltakererfaringer og resultater for arbeidsdeltakelse og arbeidsevne FoU-Klinikk utarbeider ila. februar/tidlig mars rapporter på bakgrunn av kartleggingsresaultater som gjelder deltakere som har hatt ankomst på AiR-klinikk i Disse rapportene vil følge opp tidligere resultatrapporter på en sammenlignbar måte, og vil vise detaljerte resultater for de ulike tilbudene og systematiske gjennomganger av resultater for ulike målgrupper. Kjønnsfordeling, alle oppholdstyper Kvinner 71% Menn 29% Aldersfordeling, alle oppholdstyper år: 7% år: 18% år: 35% år: 35% år: 6% Arbeids- og ytelsesstatus for deltakelse 4 uker ARR I sammenligning med resultater fra 2016 er det en vesentlig større andel i arbeid med ytelse ved ankomst. Ved ankomst var 35% i delvis arbeid og 11 % i full jobb. Økningen for delvis arbeid er på 13 prosentpoeng fra 22% i Denne økningen har gitt en tilsvarende reduksjon av deltakere i full sykemelding. Reduksjon er på 12 prosentpoeng fra 42% i Dette kan ha sammenheng med endret praksis angående sykemelding i NAV. Vedrørende gjenstående sykepenger Det er også endring i tallene fra 2017 i sammenligning med Gjennomsnittlig dager igjen av sykemelding for 4 ukers ARR samlet har steget fra 64 dager i 2016 til 84 dager i Dette viser en klar tendens til at deltakerne på 4 ukers ARR i 2017 i større grad har stått i delvis arbeid, og har kommet til AiR tidligere i sykefraværsforløpet enn i foregående år. Arbeidsdeltakelse for deltakere i ARR 4 uker Tall fra 2017 har en markert økning av antall i arbeid ved ankomst. Antall i arbeid ved 6 mnd etter opphold i 2017 er på nivå med resultater fra tidligere år, men økningen fra ankomst er mindre. Resultater vedrørende andel som øker eller reduserer sin arbeidsdeltakelse viser svært lovende tall for 2017, og fortsetter en positiv trend fra Opplevd arbeidsevne (arbeidsevneindeks spørreskjema Work Ability index): Resultatene viser at opplevd arbeidsevne øker mest i løpet av rehabiliteringsoppholdet. Det fortsetter å øke ved videre oppfølgingspunkter (avreise, 6 mnd og 12mnd). Tallene viste en positiv tendens i 2016, og denne ser ut til å flate ut i

8 UTVIKLINGSARBEID I 2017 har AiR klinikk gjennomført deler av et større utviklingsarbeid som er påbegynt tidligere. Det er nedsatt en egen prosjektgruppe bestående av alle faggrupper representert i klinikk, som gjennomfører systematisk arbeid leder av FoU-rådgiver Håvard Jakobsen Ofte, og Prosjektleder fra og med 1. oktober, Anders Bergkvist. Gjennom systematisk innhenting av forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap, og deltakernes ønsker og behov, er målet å utvikle en enda bedre og mer kunnskapsbasert praksis, og en ny og bedret organisering av tilbudet. I utviklingsarbeidet er det gjennomført følgende: 1. Videreført tidligere påbegynt arbeid med oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelse. 2. Ferdigstillelse av kvalitetsportal i CheckWare kartleggingsprogram fortsatt i fokus. 3. Fortsatt kompetanseheving/ veiledning for alle ansatte i klinikk ved i «Mobilisering av indre Motivasjon» ved Psykolog Filip Myhre. Evaluering i juni 2017 noe videre oppfølging for enkelte medarbeidere. 4. Bidratt til etablering av nasjonal monitorering av resultater fra ARR-institusjoner i regi av Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrett rehabilitering. 5. Fortsatt arbeid med forbedring av epikriser. 6. Innføring av «Arbeidsfokus- møter» i team. Annet arbeid som har pågått ved Rehabiliteringssenteret og har påvirket klinikk: 1. AiR-kjøkken arbeid med nytt kjøkken gav i perioder utfordringer i forhold til kontorforhold og støy, og medførte noe klager fra deltakere. 2. Planarbeid med utvidelse av Air Klinikk lokaler til aktivitet og trening; påbegynt arbeid med ny fløy til bevegelsesgrupper, spinning og aktivitetsrom 3. Fortsatt forbedring av nye nettsider (2016) som er enklere å navigere i og som skal bidra til økt innsøking 8

9 MARKNADSSFØRING/NYE AVTALER Markedsføring Det er arbeidet mye med systematisering av markedsføringsarbeid i 2017, men fokus på økt innsøking. Arbeidet har vært tidkrevende og utfordrende p.g.a bemanningsutfordringer. En medarbeider er benyttet til intensive besøk ved NAV-kontor og legekontor. I 2017 er det arbeidet med videreutvikling av ny WEB-side, og utarbeidelse av nye brosjyrer. Fokusområder har også vært media, annonsemateriell også i ulike tidsskrift, Facebook-kampanjer og utsendelse av brosjyremateriell. Nye anbud innsendt og forhandlet høsten 2017 I desember 2017 ble anbud med Helse Sør-Øst forhandlet i påvente av svar i uke Ingen endring i omfang og innhold. Eksisterende avtale med Helse Sør Øst; Gjennomført gjennomgangsmøte oktober 2017, med forlengelse for 2018 i samme volum og innhold. Innen prosjektet Raskere Tilbake er ny begrenset avtale tilsendt for perioden

10 ARBEIDSMILJØ 2017 har vært et krevende år for klinikk med høyere sykefravær og turnover enn vanlig. Dette har ført til stor belastning på de gjenværende i klinikk og vikarer. I 2017 har klinikk hatt anledning til å ha 3 personer i midlertidige 100%-stilinger for å øke bemanning, og for å dekke opp planlagt og tilfeldig fravær. Disse har vært ansatt deler av Hovedavtale med Helse Sørøst RHF og NAV er dekket opp selv om det periodevis har vært noe mangelfull innsøkning. Forbedringsområder som skal ha fortsatt ekstra fokus i 2018: 1. Identifisere tiltak som kan bidra til god kommunikasjon på ulike nivå i organisasjonen. 2. Etablere en enhetlig beskrivelse av det faglige fundamentet for klinikkens tilbud til definerte målgrupper. 3. Mer fleksibel organisering av tilbudet til klinikken som bygger på beskrevet faglig fundament. 4. Fortsette arbeidet med oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelse i

11 NASJONAL KOMPETANSETENESTE FOR ARBEIDSRETTA REHABILITERING 11

12 OM OSS Om Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering I 2005 fikk AiR status som Nasjonalt kompetansesenter og i 2012 ble kompetansesenteret godkjent som Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering. Oppgavene er å skaffe relevant kunnskap om arbeidsrettet rehabilitering (ARR) og spre kompetanse nasjonalt. Kunnskapen må fokusere på å identifisere hvem som har best utbytte av ARR, forbedre innhold av ARR-tjenester, dokumentere effekter av ARR og forbedre samhandling mellom sektorer. Vi driver derfor med forskning, fagutvikling, tjenestedesign og arrangerer seminarer, konferanser og kurs. Nettverksmodeller med involvering av forskere, klinikere, NAV og myndigheter er sentrale i vårt arbeid. 12

13 AKTIVITETAR Arbeid gir positive utslag for sykelig overvektige Fra 2014 til 2017 gjennomførte Muritunet sammen med Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering (NK-ARR), en studie av arbeidsfokus i en livsstilintervensjon for personer med sykelig overvekt. Studien sammenlikner to ulike intervensjoner: livsstilsendring med og uten arbeidsfokus. Målet var å undersøke om det å legge til en arbeidsintervensjon på et allerede eksisterende livsstilstilbud ville føre til en endring i arbeidsdeltakelsen hos personer med sykelig overvekt ut over de endringene livsstilstilbudet medførte. Ambisjonen med studiet har vært å se på omfanget av endringer i livsstil og arbeidsdeltakelse i løpet av et år, samt hva disse endringen består i og hvordan de oppleves. Fokuset har vært på endringer i sykefravær, arbeidsevne, arbeidskapasitet, livskvalitet og fysisk og mental helse. Datainnsamling har foregått gjennom egenrapporterte skjemaer, tester, kliniske undersøkelser og intervju. Deltakerne ble kontaktet på forhånd av oppholdet og spurt om de ønsket å delta i studien. På bakgrunn av muntlig samtykke, ble deltakerne randomisert, dvs. fordelt gjennom loddtrekning til enten ren livstilsintervensjonen eller livstilsintervensjon med arbeidsintervensjon i tillegg. Datagrunnlaget i den kvantitativ delen av studien er basert på selvrapportering av spørreskjema og resultat fra fysiske tester. Tester er valgt ut for å gi objektive funn på deltakernes fysiske kapasitet. Spørreskjemaene har kartlagt deltakernes mestringstro i forhold til evne til å møte jobbkrav, få endret eller tilrettelagt arbeidsoppgaver og kunne kommunisere til kollegaer og overordnet som kan påvirke arbeidsevne og arbeidsdeltagelse. Resultatene fra det kvantitative datamaterialet viste at deltakerne som i tillegg til livsstilstilbudet fikk en arbeidsintervensjon, hadde en større helsemessig gevinst enn de som ikke hadde arbeidsintervensjon. Vekttapet var også større i gruppen med arbeidsintervensjon, men arbeidsdeltakelsen var ikke forskjellig i de to grupper. For å kunne si noe mer om hva som hemmer og fremmer arbeidsdeltakelse, ble det gjennomført en intervju-undersøkelse blant deltakerne. Intervjuene har hatt som mål å undersøke deltakernes erfaringer med hva som fremmer og hemmer prosessen tilbake til arbeid i forhold til egen helse, situasjonen privat, jobb og arbeidsplass, samt annet som kan påvirke prosessen. Undersøkelsen viste at det å oppleve manglende anerkjennelse, føle egen helse som hindring og det å føle seg annerledes, virker hemmende på arbeidsdeltakelsen. Det som fremmer arbeidsdeltakelse er å kjenne seg anerkjent gjennom å bli sett og få hjelp, det å erfare at det nytter å gjøre endringer gjennom å oppleve forbedringer i fysisk og psykisk helse, samt å få selvtillit gjennom å få ny kunnskap og mestringsopplevelser. Kunnskapsbidraget fra studien er at arbeidsfokus kan ha positiv betydning for livstilsbehandling av sykelig overvektige. Prosjektleder: Wivi Andersen, forsker Rapporten kan lastes ned på: Prosjektet ble finansiert med FoU-midler fra NAV. 13

14 AKTIVITETER Nå skal ARR-behandling kartlegges Hvordan blir arbeidsevnen til deltakerne etter arbeidsrettet rehabilitering? Det er ett av spørsmålene som skal besvares når nytt kvalitetsregister nå starter opp. Når du ankommer en institusjon hvor du skal få arbeidsrettet rehabilitering (ARR), blir det stilt en rekke spørsmål. Alder, kjønn, utdanning, yrke, din opplevelse av helsetilstanden, arbeidsevne, hvor lenge du eventuelt har vært sykmeldt, om du får trygdeytelser og så videre. I tillegg stilles det spørsmål når oppholdet avsluttes og deretter seks og 12 måneder etter at rehabiliteringen. Hensikten med å stille spørsmål også etter oppholdet er for å se resultat av behandlingen. Nå har Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering (NK-ARR) og Hernes Institutt, Muritunet, Valnesfjord Helsesportsenter, Rehabiliteringssenteret AiR og Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter samarbeidet om å lage et felles kartleggingsskjema. Hensikten med standardiseringen av spørsmålene er at det skal danne grunnlaget for Kvalitetsregister for arbeidsrettet rehabilitering (KAR). Registeret skal bidra til å heve kvaliteten på arbeidet som ARR-institusjoner utfører. I tillegg skal det gi økt kunnskapsbasert praksis og kvalitetsarbeid i den enkelte institusjon, pluss danne grunnlag for forskning på ARR. Ved at alle institusjonene bruker samme skjema, så kan resultatene fra svarene gjøre at de kan sammenligne seg med gjennomsnittet av de andre institusjonene. Slik kan de se hvor godt de driver. Deres egne data kan også benyttes i institusjonens kvalitetssikringsarbeid. Det andre målet er at vi nå får mulighet til å forske nasjonalt på ARR-arbeidet. Selv om mange av spørsmålene i skjemaene allerede var tatt i bruk i institusjonene før innføringen av KAR, kunne det være små forskjeller i ordlyden. Det gjorde at svarene ikke kunne brukes i forskning. I tillegg er spørsmålene nå finpusset for å gjør de mer korrekte, og for å redusere sjansen for å misforstå meningen. Det er også hentet inspirasjon fra andre standardiserte undersøkelser og skjema. En annen endring er at alle pasientene nå blir spurt om de vil være med i KAR. Et slikt samtykke er en forutsetning for at tallene skal kunne brukes i registeret, mot tidligere da svarene kun har vært brukt ved den enkelte institusjon. De fem institusjonene som er med i samarbeidet kommer fra alle de regionale helseforetakene. Andre institusjoner inviteres nå med i samarbeidet. Jo flere deltakere jo mer generaliserbare vil resultatene være. Ett av oppdragene til NK-ARR er å overvåke resultatene av behandling ved ARR-institusjonene i Norge. Nå kan de endelig få gjort dette, i og med at de får svar fra standardiserte skjema fra de største institusjonene. Målet er at dataene skal bli så gode at det kan drives forskning. Det forutsetter at en stor andel av deltakerne på ARR-programmene deltar i undersøkelsene. Dette kan gi grunnlag for forskning for eksempel på faktorer ved individ og behandling som har betydning for retur til arbeid og barrierer for retur til arbeid. Denne forskningen skal bidra til å heve kvaliteten på ARR. Datatilsynet har gitt konsesjon for innsamling av dataene. 14

15 AKTIVITETAR Veileder for arbeidsrettet rehabilitering Ny ARR-veilederen beskriver hva som er god kvalitet innenfor arbeidsrettet rehabilitering Målgruppen for arbeidsrettet rehabilitering (ARR) er alle som står i fare for å falle ut av arbeidslivet eller som ikke har kommet i arbeid på grunn av sykdom eller funksjonshemning uavhengig av diagnose. Veilederen gir en beskrivelse av hva ARR-program bør inneholde. Det vil si hvordan barrierer hos brukeren eller pasienten kartlegges på klinikken, hva som blir oppgaver for koordinatoren som skal følge opp brukeren, helsevesenets og NAVs rolle, arbeidsgivers bidrag og så videre. Også den sykmeldtes plikt til samhandling blir omtalt i veilederen. Veilederen er først og fremst skrevet for fagfolk som jobber med ARR. Det vil si spesialisthelsetjenesten og andre som jobber med sykefraværsoppfølging der arbeidsdeltakelse er et mål. Veilederen kan også brukes av bestillere av ARR-tjenester. Veilederen kan da brukes til å stille krav til tjenesteytelsen. Veilederen er formelt sett ikke forpliktende for ARR-programmer, men kan betraktes som anbefalinger basert på den forsknings- og erfaringsbaserte kunnskapen vi har. Som kompetansetjeneste kan vi ikke stille krav til hvordan ARR-institusjoner utfører ARR, men indirekte vil mange av anbefalingene likevel være nødvendige å forholde seg til, fordi det stilles krav i anbudsprosesser som er ganske like. Veilederen er utarbeidet av NK-ARR sammen med representanter fra: Hysnes Helsefort og Muritunet, Helse Midt Hernes Institutt, Helse Sør-Øst Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter, Helse Vest Valnesfjord Helsesportssenter, Helse Nord Rehabiliteringssenteret AiR, Helse Sør-Øst. Veilederen foreslår mål som ansatte kan sette seg i det kliniske arbeidet og på arbeidsmetoder man kan bruke for å nå disse målene. Den viser til forskning og kunnskapsoppsummeringer nasjonalt og internasjonalt. Den tar for hvordan arbeidsrettet rehabilitering bør foregå i praksis og hvilke fagfolk som kan involveres. Videre tar den for seg anbefalt kartlegging av brukeren som bør foretas før, under og etter ARR. Andre sentrale poeng er samarbeid og tilrettelegging med arbeidsplassen, og hvordan dette kan skje i praksis. Fysisk aktivitet, friluftsliv kognitiv tilnærming er andre tiltak som omtales. Rundt alle anbefalingene er det omtale av dokumentasjon som rådene bygger på. Veilederen kan hentes på 15

16 INNHALD En interaktiv tjeneste for oppfølging av arbeidshelse NK ARR utvikler en ny tjeneste som skal gi bedre samhandling mellom arbeidsgiveren, den sykemeldte arbeidstakeren og ARR-spesialisten. Tjenesten skal hjelpe: ARR-SPESIALISTER som vil ha arbeidsgiver tettere på rehabiliteringsarbeidet, ved at de får komme tidligere inn i sykefraværet med kompetansen sin og at relasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker styrkes. LEDERE som vil ha en bedre dialog med den sykemeldte, ved å flytte fokus bort fra sykdom og over på arbeidsavtalen og løsninger som fungerer for både arbeidsgiveren og den sykmeldte. ARBEIDSTAKERE som vil ha det bra på jobben, ved å gjøre det lettere for dem å snakke med lederen sin om vanskelige ting og ved at de får rask og riktig hjelp til det de strever med privat. ET DESIGNPROSJEKT Jobbhelse er et tjenestedesign-prosjekt. Tjenestedesign inneholder et tankesett, en prosess og flere metodikker, hvor målet er å levere helhetlige og meningsfylte tjensteopplevelser til brukerne. I JobbHelse er både ARR-speialisten, arbeidsgiveren og arbeidstakeren brukere av tjenesten som alle har noen behov. Vi fokuserer på å forstå behovene og tester ut hva slags løsninger som kan fungere for de ulike problemstillingene. PROTOTYPING ET VIKTIG VERKTØY Protoyping er et viktig verktøy i utviklingen av tjenesten. Prototyper er skisser på mulige løsninger som vi lager så tidlig som mulig i prosessen. Gjennom å teste prototypene på brukerne, får vi innspill til hvordan løsningen må bli for at de skal svare på problemstillingene og behovene til brukerne. Bildene under er fra prototypingen av en del av løsningen på problemstillingen Hvordan identifiserer vi de kompekse deltakerne tidlig?. Prosjektleder: Yngvil Wendelbo Publikasjon: 16

17 AKTIVITETER Hva er viktig for å lykkes i ARR? Ny artikkel i Høsten 2014 gjennomførte Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering og Uni Research Helse en undersøkelse for å få mer kunnskap om hvordan ARR-klinikere jobber med personer som er langtidssykemeldte for å støtte deltakernes prosess tilbake i arbeid. Alle som meldte seg på til arrangementet «Møteplassen», ble spurt om de ville delta i et fokusgruppeintervju for å belyse problemstillingen. Totalt 29 klinikere fra 18 ulike klinikker, meldte seg på. Resultatet fra undersøkelsen viste at det var noen hovedkomponenter som var særlig viktig for å lykkes: Få en grunnleggende forståelse av deltakernes livsverden gjennom en tverrfaglig kartleggingsprosess Bygge en terapeutisk allianse med deltakerne Initiere endringsprosesser som øker deltakernes muligheter for retur til arbeid Undersøkelsen er publisert i BMC Health Services Research under tittelen: How do occupational rehabilitation clinicians approach participants on long-term sick leave in order to facilitate return to work? A focus group study. Monica Eftedal er hovedforfatter. Prosjektleder: Monica Eftedal 17

18 VITENSKAPELEGE ARTIKLAR Eftedal M, Kvaal AM, Ree E, Øyeflaten I, Maeland S. How do occupational rehabilitation clinicians approach participants on long-term sick leave in order to facilitate return to work? A focus group study. BMC Health Services Research. 2017; 17(1):744 Cullen KL, Irvin E, Collie A, Clay F, Gensby U et al. (2017). Effectiveness of Workplace Interventions in Return-to-Work for Musculoskeletal, Pain-Related and Mental Health Conditions: An Update of the Evidence and Messages for Practitioners. J Occup Rehabil. Online first. Aasdahl L, Pape K, Jensen C, Vasseljen O, Braathen T, Johnsen R, Fimland MS. Associations Between the Readiness for Return to work Scale and Return to Work: A Prospective Study. J Occup Rehabil Mar 16. doi: /s [Epub ahead of print] Husabo E, Monstad K, Holmas TH, Øyeflaten I, Werner EL, Maeland S. Protocol for the effect evaluation of independent medical evaluation after six months sick leave: a randomized controlled trial of independent medical evaluation versus treatment as usual in Norway. BMC public health. 2017;17(1):573. Johansen T, Lund T, Jensen C, Hedeager Momsen AM, Eftedal M, Øyeflaten I, Braathen TN, Stapelfeldt CM, Ben Amick III, Labriola M. (in press). Cross-cultural adaptation of the Work Role Functioning Questionnaire 2.0 to Norwegian and Danish. WORK: A Journal of Prevention, Assessment, and Rehabilitation 59(4). Ose SO, Jensen C. Youth Outside the Labour Force - Perceived Barriers by Service Providers and Service Users: A Mixed Method Approach. Children and Youth Services Review , Pedersen P, Nielsen CV, Jensen OK, Jensen C, Labriola M. Employment status five years after a randomised controlled trial comparing multidisciplinary and brief intervention in employees on sick leave due to low back pain. Scandinavian Journal of Public Health OnlineFirst. Aamland AA, Øyeflaten I, Maeland S. Independent medical evaluation (IME) for sick-listed workers in Norway: A focus group study of IME doctors experiences. Scand J Public Health In press. Pedersen P, Nielsen CV, Andersen MH, Langagergaard V, Boes A, Jensen OK, Jensen C, Labriola M. Comparing multidisciplinary and brief intervention in employees with different job relations on sick leave due to low back pain: protocol of a randomised controlled trial. BMC Public Health (2017) 17:959 18

19 ÅRSRAPPORT 19

20 Med arbeid som mål 20

21 Rehabiliteringssenteret AiR Haddlandsvegen Rauland Tlf Org. nr: facebook.com/rehabiliteringssenteretair facebook.com/airkompetanssenter