Olje & Energi. Haugshornet Konsekvensutredning

Transkript

1 Olje & Energi Haugshornet Konsekvensutredning

2 Haugshornet Vindkraftverk 2 INNHOLD 1. Innledning 3 2. Tekniske planer 4 3. Landskap 5 4. Kulturminner og kulturmiljø Biologisk mangfold Støy og skyggekast Landbruk og annen arealbruk Friluftsliv Samfunnsmessige konsekvenser Oppsummering 112

3 Konsekvensutredning 3 1. INNLEDNING 1.1 Utredningene og metodebruk Hydro Olje og Energi AS har gjennomført konsekvensutredninger av den planlagte vindparken i samsvar med utredningsprogrammet fastsatt av NVE Utredningene er stort sett utført av uavhengige konsulenter og er presentert i sin helhet i kapitlene 3-9. Vurderinger og anbefalinger i utredningene står for den enkelte utreders regning Konsekvensutredningene omfatter temaene som er listet opp i tabell 1.1. Utredningene er basert på eksisterende data, generell kunnskap fra Norge og utlandet, befaringer i de berørte områdene. Utredningsarbeidet er gjennomført i Fagutrederne har vurdert en versjon av layout i vindparken og to kraftledningstraseer. Konsekvensene er vurdert med utgangspunkt i et 0-alternativ som beskriver den antatte situasjonen i de berørte områdene dersom utbyggingstiltaket ikke blir gjennomført. I dette tilfellet er 0-alternativet definert som dagens situasjon. Dette dokumentet består av en kort beskrivelse av de tekniske planene, gjengitt i kapittel 2, i tillegg til alle fagutredningene i sin helhet. Hvert utredningstema har fått hvert sitt kapittel, og de er stort sett bygd opp etter samme mal. Konsekvensutredningsrapporten avsluttes med en kort oppsummering av konsekvensene. Tema Miljø: 1. Landskap 2. Kulturminner og kulturmiljø 3. Naturmiljø - biologisk mangfold 4. Støy og skyggekast Naturressurser: 5. Landbruk og annen arealbruk Samfunn: 6. Friluftsliv 7. Samfunnsmessige konsekvenser Utreder Inter Pares SWECO Grøner Miljøfaglig Utredning Hydro Olje og Energi SWECO Grøner SWECO Grøner SWECO Grøner Metode og datagrunnlag Befaringer, foto, visualiseringer og analyser Muntlige og skriftlige kilder, befaringer, registreringer, visuelle vurderinger Eksisterende data, feltregistreringer, muntlige og skriftlige kilder, utenlandske erfaringer, kontakt med myndigheter Beregninger med datamodeller, kartdata, eiendomsregister Befaring, bilder, kontakt med myndigheter, kartstudier Befaring, kontakt med myndigheter, foreninger og reiselivsnæring Kontakt med myndigheter, offentlig statistikk

4 Haugshornet Vindkraftverk 4 2. TEKNISKE PLANER Vindpark Et utbyggingsalternativ med 26 vindmøller i størrelsen 3 MW legges til grunn for konsekvensutredningen. Tårnhøyden er 80 m og rotordiameteren 90 m. Totalhøyden på mølle med rotorblader blir dermed 125 m. Møllene plasseres på Hanen, Haugshornet, Nørdbergsheida, Storetua og Røddalshornet i Sande kommune (se kart i vedlegg 2.1). Vindmøllene er tenkt transportert med båt fra produksjonssted til dypvannskai ved skipsverftet Myklebust Mek. i Gursken. Derfra fraktes de med lastebil til utbyggingsområdet. Atkomstvei bygges fra Rv. 61 ved Leikongeidet og opp Røddalen mot Svinevatnet. Lengden frem til første mølle er ca. 2 km. Det interne veinettet videre blir på 16,5 km. Veiene går fram til alle vindmøllene og får samme bredde (ca. 5 m) og standard som adkomstveien. Terrenget er forholdsvis bratt og det blir til dels høye fjellskjæringer i avkjørselen fra riksveien, ca. 1 km fra riksveien og mellom 1,5-2 km fra riksveien. Ved Leikongeidet planlegges det også et riggområde. Byggetiden for vindparken er beregnet til ca. 1 år. Alternativ 1 4,0 km luftledning 0,1 km jordkabel Trafo ved Nørdbergsheida Trasé: Brekke - Sæssvatnet - Nørdbergsheida Kraftledning Det bygges en 66 kv - ledning fra vindparken på Haugshornet og ut til det regionale nettet med tilknytningspunkt Gursken transformatorstasjon, ved Skogevatnet. Det er utredet to alternative traséer med ulik plassering av transformatorstasjon i parken. I alternativ 1 ligger transformatorstasjonen omtrent midt i vindparken. I alternativ 2 ligger stasjonen i den østlige delen av parken og er dermed nærmere tilknytningspunktet i det regionale nettet. Byggeforbudsbelte/ryddebelte er 20 m. Det benyttes tremaster. Transformatorstasjonen vil ha et areal på 200 m2, i tillegg kommer servicebygg og parkeringsplass, slik at totalt arealbehov trolig vil være ca. 2 dekar. Overføring av energien fra vindmøllene til den nye transformatorstasjonen i vindparken skjer ved hjelp av et 22 kv jordkabelanlegg. Kablene blir i hovedsak lagt i det interne veinettet. Byggetiden for kraftledningen vil normalt være 4-8 måneder. Alternativ 2 2,4 km luftledning 0,1 km jordkabel Trafo ved Svinevatnet Trasé: Brekke - Helleberget - Svinevatnet Vedlegg Vedlegg 2.1 Haugshornet vindpark. Teknisk plan.

5 Konsekvensutredning 5 3. LANDSKAP Forord På oppdrag fra Hydro Energi AS har Inter Pares as utarbeidet en fagrapport for tema landskap. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen av planene om Haugshornet vindpark i Sande kommune i Møre og Romsdal. Den omfatter også visualiseringer av vindparken. Fagansvarlig for temaet landskap er landskapsarkitekt Einar Berg, Inter Pares as. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Sverre Trollnes. Visualiseringene i rapporten er laget av Einar Berg, Inter Pares as. Fotografiene som har vært lagt til grunn for visualiseringene er gjort av Einar Berg og Odd Kåre Wik. Temakartene er laget av Kjetil Sandsbråten, SWECO Grøner as. 3.1 Sammendrag Metode og datagrunnlag Det viktigste grunnlaget for å vurdere de visuelle virkningene av vindparken på omgivelsene, er å bedømme deres grad av kontrast til eksisterende landskap og omgivelser. Det er gjort ved å beskrive inngrepenes grad av visuell dominans som en funksjon av synlighet og avstand til inngrepet. Dominansgraden er den helt vesentlige faktoren for å beskrive den visuelle belastningen i nær området til vindparken. Det er angitt ulike avstandssoner rundt vindparken som gir en indikasjon på hvor dominerende synsinntrykket blir. Mange steder rundt vindparken er det ikke innsyn til møllene. Synlighetskartet viser i hvilke områder møllene er synlige. Kartet skiller ikke mellom områder hvorfra en ser litt av en vindmølle og områder der en ser alle eller flere. Fra en del utvalgte steder som er eksponert mot vindparken, er det laget fotomontasjer som viser hvordan synsinntrykket vil bli med de aktuelle møllene. Det er motiver både tett innpå vindparken og på avstand. Fra ytterligere noen steder er det også laget dataperspektiver som viser situasjonen Influensområde Influensområdet er definert som det området hvor det antas at natur- og kulturlandskapet samt bosetning og ferdselsårer kan påvirkes av tiltaket. Basert på feltvurderinger av eksisterende vindparker sammen med en vurdering av den faktiske lokaliteten på Gurskøy, vil denne utredningen legge til grunn en visuell influenssone på i størrelsesorden 10 km fra synlige møller. Innenfor denne sonen finnes det betydelige områder som er skjermet mot innsyn på grunn av topografien. Disse er ikke influert av vindparken i egentlig forstand. De planlagte veiene og kraftledningen/transformatorstasjonen fremstår som mer lokale inngrep og har en influenssone som strekker seg lite utover planområdene Status- og verdibeskrivelse for berørte områder Landskapet på Gursken er preget av klare og karaktersterke relieffer, og varierte og kontrastfylte landskap fra strandflate til fjell. På de ytre øyene i vest er karakteren ganske annerledes, med overveiende flate og småkuperte relieffer. I sør og øst danner de høyere fjellmassivene på fastlandet i ytre Sunnmøre en markant ramme om landskapet i Sande. Strandflatene er også varierte, fra værbitte klippestrender i vest til lune viker og fjordbotner i sør og øst. Det er pekt ut flere områder som har spesielt høy verdi på grunn av trekk ved landskapskarakteren og det menneskepåvirkede kulturlandskapet. Det gjelder de overveiende flate og kulturpåvirkede ytre øyene i sørvest med blant annet Sandsøya, Voksa og Kvamsøya, og de barske og værharde ytterøyene i nordvest rundt Skorpa og mot Skageneset. De ytre kantene av de markante fjellmassivene på vestsiden av Gurskøy danner markante landskapsrelieffer der fjellet stuper i havet (Veten - Hidsneset og Sauregga - Gjøneset). Tettsteder og grendelag med vakker eller karakterfylt bebyggelse er blant annet Fosnavåg, Leikong, Sandshamn og Sørbrandal. Ved Drageskaret sør på Gurskøy er det et flott utsiktsparti mot øyene og skjærgården. I det store og hele har landskapet i området gjennomgående høy verdi med sine utsiktskvaliteter, sine markante landskapsrelieffer og mange steder et relativt intakt kystkulturmiljø Konsekvenser - vindparken Anleggsfasen Konsekvensene for landskap i anleggsfasen vil være av kortvarig karakter og bestå i ulike grader av terrengskader forårsaket av transport og maskiner som benyttes under bygging av veier, fundamenter o.l. Dette kan se dramatisk og uryddig ut mens det pågår. Konsekvensene i anleggsfasen er for landskap vurdert som ubetydeli-

6 Haugshornet Vindkraftverk 6 ge ettersom det ikke oppstår noen varige effekter. Driftsfasen Haugshornet vindpark vil bli anlagt på en fjellrygg som utgjør et sentralt og markant blikkfang i det kuperte landskapet på søndre Sunnmøre. Dette området har fra før få større tekniske inngrep. Slik sett betyr inngrepet at et sentralt parti av natur- og kulturlandskapet i ytre Sunnmøre endrer karakter. Det er et litt formildende trekk at vindparken ikke er trukket ut på de ytterste ryggene mot skjærgården. Men fortsatt ligger de største konfliktene i parkens ytterender både mot vest og øst (henholdsvis Hanen/Haugshornet og Røddalshorn). Enkelte steder på søndre Gurskøy vil bli sterkt visuelt berørt av vindparken. Det gjelder særlig bebyggelsen på begge sider av fjordarmen Gursken i sør, og bebyggelsen i Gjerdsvika nord for vindparken. Vindparken er plassert på en smal fjellrygg der det er lite slingringsmonn i forskyvninger sideveis for å kunne dempe naboskapskonflikter. Fra andre steder relativt nær vindparken, slik som fra Leikong, ser man bare en mindre del av vindparken. Andre steder med konsentrert bebyggelse er ikke berørt i det hele tatt, slik som kommunesenteret Larsnes, tettstedet Sandshamn og strandflatebebyggelsen i Moltustranda. Fra områder lengre unna er det særlig steder på sørvestsiden av vindparken der vindparken vil bli et godt synlig og markant blikkfang. Det gjelder særlig strekningen Sørbrandal - Åram - Voksa. På Sandsøya er mange steder skjermet mot innsyn av Saursegga. Kvaløya ligger så langt unna vindparken at den visuelle påvirkningen vurderes som liten. Fra bebygde områder på nord- og østsiden ser man stort sett bare begrensede deler av vindparken. Fra Eggesbønes ser man enkelte av møllene i den vestre delen av vindparken, og fra Eiksund ser man de østligste møllene rundt Røddalshorn. Kombinasjonen av stor avstand og begrenset antall synlige møller gjør at den visuelle påvirkningen herfra vurderes som liten. Fra områdene sør og sørøst for vindparken, slik som Rovde, ser man ingenting eller i høyden et lite glimt av en til to enkeltmøller. Anlegget kan stort sett bygges med små landskapsinngrep, men landskapet er samtidig åpent og sårbart, og lite påvirket av tekniske inngrep fra før. Enkelte deler av veinettet, både langs adkomstveien og internveinettet, medfører er god del inngrep i sideterreng. I det åpne landskapet blir disse inngrepene godt synlige. I det store og hele er det imidlertid først og fremst fra områdene inne i selve vindparken man ser dem. Alt i alt vurderes de negative konsekvensene ved bygging av Haugshornet vindpark som store, både på grunn av landskapsendringen i overordnet skala og fordi de visuelle nærvirkningene er betydelige Konsekvenser - kraftledningen Anleggsfasen Mulige virkninger i anleggsfasen knytter seg til etablering av master og strekking av luftledninger. Virkningene vil være begrenset i omfang og av kortvarig art. Konsekvensene vurderes som ubetydelige. Driftsfasen Sett i forhold til selve vindparken utgjør kraftledning og transformatorstasjon relativt beskjedne inngrep. Bortsett fra et lokalt parti av kraftledningstraséen ved Seljeset og Skogevatnet vil hverken kraftledning eller transformatorstasjon være særlig synlig fra bygda. Det er likevel en del konflikt knyttet til plasseringen av transformatorstasjon og den delen av ledningstraseen som er plassert oppe på selve det åpne fjellplatået. Alt i alt vurderes derfor de negative konsekvensene av kraftledningstrasé og transformatorstasjon som middels til små. Det gjelder begge alternativer, der hvert av dem har sine fordeler og ulemper. Alt i alt er likevel alternativ 2 med den korteste ledningstraseen og tilhørende transformatorstasjon å foretrekke Avbøtende tiltak Vindparken med veier Det er de ytre delen av vindparken som er mest konfliktfylte, særlig i vest. Dersom man reduserer vindparkens størrelse og sløyfer møllene på det sørlige platået mot Gursken fra Hanen og innover (møllerekken fra mølle 9 til 16), vil konfliktene i forhold til både landskapssilhuett, og mot bebyggelsen både rundt Gursken og i Gjerdsvika, bli dempet. Dersom man reduserer vindparkens størrelse ved å fjerne vindmøllene rundt Røddalshorn (møllegruppen fra mølle 2 til mølle 4), vil den visuelle påvirkningen på steder som Leikong og Eiksund bli kraftig redusert. Det understrekes likevel at gevinsten ved å redusere parkens utstrekning er mindre her enn i vestre del av vindparken.

7 Konsekvensutredning 7 Dersom man aksepterer en brattere stigning på adkomstveien, vil man muligens kunne redusere omfanget på skjæringsinngrepene noe. Inngrepene i veienes sideterreng kan ellers stort sett bare avbøtes med god landskapspleie. Kraftledning og transformatorstasjon Det vil være gunstig om man korter ned ledningstraseen slik at den ikke ender oppe på snaufjellplatået. I traséalternativ 2 er det ikke realistisk. I traséalternativ 1 vil et landskapsmessig bedre alternativ være å plassere endepunktet med transformatorstasjon på et platå lenger ned i lia vest for Sæssvatnet. Det vil riktignok medføre behov for vei ned dit fra fjellplatået, men et slikt veiinngrep vurderes likevel som mindre i omfang enn det som følger av de foreslåtte plasseringene av ledningstrasé og transformatorstasjon i dette alternativet. Avrenningsproblematikken til drikkevannskilden Sæssvatnet bør kunne håndteres. 3.2 Innledning Innhold og avgrensning Hydro Energi har utarbeidet planer for utbygging av en vindpark ved Haugshornet på Gursken i Sande kommune, Møre og Romsdal. Denne rapporten omhandler de visuelle og landskapsmessige konsekvensene av vindparken. Dette gjøres dels gjennom en vurdering av inngrepet sett i forhold til de verdier som finnes i landskapet i og rundt vindparken, dels gjennom en vurdering av den visuelle påvirkningen tiltaket vil ha på naboer og andre berørte i området. Utredningen tar for seg vindparken med interne veier og adkomstveier samt kraft ledning internt og ut til eksisterende nett. Vurderingene er supplert med visualiseringer av vindparken sett fra viktige områder både i nærheten og på større avstand. De mer naturgeografiske aspektene knyttet til verdier i landskapet er i hovedsak dekket opp gjennom fagrapporter som dekker de naturfaglige emnene. Landskapet er derfor i denne rapporten betont først og fremst som en visuell og opplevelsesmessig ressurs. Vindparker med store møller vil i et landskap som på Gurskøy medføre relativt store endringer i omgivelsene. I de fleste metoder som blir brukt på fagtemaet landskap i norske konsekvensanalyser veier man verdiene i landskapet opp mot omfanget av inngrepet, og utleder av dette en konsekvensgrad eller konfliktgrad som gjerne gis et tall eller en verbal beskrivelse. Metoden har den svakhet at den generelt beskriver endringer i det eksisterende landskapet i form av inngrep som negative, og vektlegger i liten grad endringspotensialet som dynamisk eller positivt. Flere europeiske opinionsundersøkelser indikerer at en majoritet av befolkningen i de fleste tilfelle har en positiv holdning til store vindkraftverk (se for eksempel Damborg udat. og MORI 2002). Det er imidlertid ikke gitt at dette kan overføres direkte til norske forhold, og det har i en rekke vindkraftsaker i Norge de senere år vært reist sterk lokal motstand uten at det har vært mulig å kartlegge hvor stor andel av befolkningen som er positiv til ulike vindkraftutbygginger, og hvor stor andel som er negative. Det er store lokale variasjoner, og varierende konfliktgrad fra sak til sak. Holdningene til vindkraft som ressurs og energikilde, måten og omfanget i hvordan man er berørt, og oppfattelsen av verdiene i det berørte landskapet er alt i alt de faktorer som er utslagsgivende for opplevelsen. 3.3 Områdebeskrivelse Beliggenhet og fakta om området I NIJOS regioninndeling av Norge tilhører mesteparten av influensområdet den nordre delen av region 20 Vestlandets kystbygder. Den søndre delen av Gursken og områdene innenfor har en noe mindre kysteksponert karakter, og er plassert i region 21 Vestlandets ytre fjordbygder. Øya Gursken er administrativt delt i to, der Sande kommune utgjør den vestre og søndre delen, og Herøy kommune den nordre og østre delen. Gursken er blant de største øyene i ytre del av Sunnmøre. Den er omgitt av en rekke større og mindre øyer i øst, nord og vest. Disse skjermer til en viss grad mot storhavet, men på et parti i vest er det ganske åpent ut langs Herøyfjorden. På sørsiden og østsiden ligger fastlandsområdene rundt Syvdefjorden. Sande kommune omfatter foruten selve Gursken også øyer på vestsiden (blant annet Sandsøya, Voksa og Kvamsøya). Fastlandsstripen i sør tilhører Vanylven kommune. Gursken har en landskapsform som er ganske typisk for regionen. Langs randen av øya og inne i fjordarmene er det et smalt strandflatelandskap med bebyggelse, mens mesteparten av øya

8 Haugshornet Vindkraftverk 8 for øvrig er dominert av fjell. På Gursken har både fjell, hoveddalganger og fjordarmer en hovedsakelig øst-vestgående retning. Opp langs fjellsidene er det korte, bratte dalganger. På et par steder er det skar gjennom fjellpartiene der veien over øya er lagt (Leikongeidet og Dragsskaret). Det er enkelte store vann på øya (Storevatnet, Raudsandvatnet og Skogevatnet er de største), og en god del små. De fleste ligger i forsenkinger på de høyereliggende partiene av øya. De høyeste toppene på øya er omkring 660 moh, og det er mange topper på moh. Mesteparten av bebyggelsen på Gursken ligger i tettstedet og kommuneadministrasjonssenteret Larsnes, rundt Gurskebotn, i Leikong, i Tjøvågane og på Moltustranda. I tillegg er det en del spredt bebyggelse rundt på øya, blant annet i Gjerdsvika. Det er også en del bebyggelse på det tilgrensende fastlandet i sør, mellom Koparnes og Åram vest for Syvdefjorden, rundt fjordbotnen i Syvdefjorden og utover langs Rovde på østsiden. På de flate øyene i vest, slik som Sandsøya, Voksa og Kvamsøya er det også en god del bebyggelse. I nord er det en ganske konsentrert bebyggelse rundt kommunesenteret Fosnavåg i Herøy. Sør for Ulsteinvik og mot fergestedet Eiksund er det også en del spredt bebyggelse. Sande kommune har et vitalt næringsliv fordelt på en rekke sektorer som privat og offentlig tjenesteyting, maritim industri, fiskerinæring og reiseliv. Bedrifter er lokalisert en rekke forskjellige steder, slik som Larsnes, Gurskebotn, Gjerdsvika, Sandshamn og på Kvamsøya. Haugshornet vindpark er foreslått lokalisert til det midtre av de tre hovedmassivene på øya. Denne mer og mindre markante fjellryggen strekker seg fra Røddalen i øst og utover mot Saursegga og Gjøna i vest. Saursegga og Gjøna er de mest markante toppene i området. Vegetasjonen på fjellpartiene er sparsom, særlig i vest. 3.4 Metode og datagrunnlag Konsekvensutredningsprogram Det er tatt utgangspunkt i utredningsprogrammet som er fastsatt av NVE. Disse gir en del forholdsvis generelle retningslinjer for gjennomføring av undersøkelsen for fagtema landskap. En viktig del av utredningsarbeidet er visualiseringer av vindparken. NVEs utredningsprogram gir en del føringer for hva som skal vektlegges ved valg av fotostandpunkter. Fotostandpunktene skal være representative, og vise nær- og fjernvirkninger av vindparken sett fra både land- og sjøsiden. Det skal legges særlig vekt på områder med bebyggelse. Ved valg av fotostandpunkter for visualiseringene er det foruten utredningsprogrammet tatt utgangspunkt i de tilrådinger Sande kommune selv har gjort. Det foreligger et kommunestyrevedtak fra november 2003 med anbefalinger av valgte områder for visualisering. Det har også i slutten av august 2005 vært lokale kontaktmøter der mange ga uttrykk for at visualiseringer av vindparken var viktige, og der ytterligere fotostandpunkter ble foreslått. Antall valgte fotostandpunkter ble derfor utvidet ytterligere etter oppsummeringen av disse møtene Metode konsekvensutredning Konsekvensutredningsmetodikken som har vært brukt i de fleste vindkraftsaker baserer seg på metoden i Statens vegvesen Håndbok 140, der landskapets verdi (vurdert ut fra en tredelt skala med stor, middels og liten verdi) holdes opp mot tiltakets omfang, og der dette munner ut i en konsekvensgrad som er bestemt ut fra en 9-delt skala fra svært positiv konsekvens til svært negativ konsekvens. Det er en del ulemper ved denne metodikken, der det lett blir vel mye fokus på plusser og minuser i en samlematrise. Vi har derfor i denne utredningen valgt å droppe disse karaktersettingene, men i stedet beskrive konsekvensgraden verbalt, i håp om at man derved setter bedre fokus på det vesentlige som fremkommer i tekst og bilder, og at man studerer nyansene i vurderingene, både det som angår konsekvensgraden, og mulighetene som ligger i beskrivelsen av de avbøtende tiltakene. En annen svakhet ved metoden til Håndbok 140 er at den ikke i tilstrekkelig grad fanger opp naboskapsulempene for de som bor nær vindparken. Omfanget kan derfor bli overstyrt av følgende faktorer: antall berørte boliger/fritidsboliger grad av visuell dominans fra nærmeste mølle(r) antall synlige møller naturlig utsynsretning Også disse faktorene er mer eller mindre eksplisitt beskrevet i teksten. I forbindelse med de nye forskriftene om konsekvensutredninger av april 2005 forventes det også at man i større grad ser det aktuelle vindkraftpro-

9 Konsekvensutredning 9 sjektet i sammenheng med andre vindkraftprosjekter i området. For Haugshornet vindpark sin del er det pr. i dag ikke andre meldte prosjekter i denne vindparkens nærområde. Vi har derfor valgt å konsentrere oss om dette prosjektet alene Avbøtende tiltak I den utstrekning det foreligger mulige tiltak som kan avbøte de potensielle ulempene og konfliktene ved vindpark, veier og kraftledninger, vil disse bli omtalt særskilt. Tilpasninger og planforbedringer som har skjedd underveis i utredningsfasen er ikke med her, men inngår i plangrunnlaget som er konsekvensvurdert Datagrunnlag For fagtema landskap er det viktigste datagrunnlaget den dokumentasjonen som har skjedd gjennom befaring og fotografering i området. De ble foretatt befaring og fotografering i området den 2. juni Bortsett fra strekningen Kleppeneset - Vålneset øst på Gursken, samt de ubebodde områdene sør på øya, ble det foretatt befaring rundt hele øya. I tillegg ble strekningen Koparneset - Åram befart, samt Voksa og Sandsøya. En stor del av Herøy kommune inklusive Fosnavåg og Eggesbønes ble også befart, samt strekningen Dragsund - Eiksund på Hareidlandet. Med tanke på mulig visualisering av vindparken ble det i juni foretatt fotografering fra følgende steder: Øvre Knotten Nedre Knotten Gurskebotn Haugsbygda Gjerdsvika Eggesbønes Eiksund Sørbrandal Åram Sandshamn Sandsøya (sør) Senere har det blitt foretatt fotografering av Odd Kåre Wik fra følgende steder: Storetua Sollia Leikong I opplisting over er de motiver som til slutt ble valgt ut for visualisering vist med uthevet og kursivert skrift. Fotostandpunktene er vist på kartet på neste side. Alle fotostandpunkter er tidfestet, samt logget med differensiel GPS. Det er brukt digitalt speilreflekskamera med høy billedoppløsning for å få så god kvalitet som mulig på de aktuelle visualiseringene. Det er videre brukt en digital høydedatamodell som kontroll og korreksjon på alle beregninger av mølleplasseringer og møllestørrelser fra de ulike fotostandpunktene. Denne høydemodellen er også brukt til å lage dataperspektivtegninger fra ytterligere en del steder der man ikke har fremstilt fotorealistiske visualiseringer. Det samlede billedmaterialet er stilt til rådighet også for utrederne på temaene friluftsliv og kulturmiljø. De fotorealistiske visualiseringene er fremstilt med 3 MW møller av typen Vestas V90 med 80 meter navhøyde og 90 meter rotordiameter. Dette betyr ikke at tiltakshaver har gitt akkurat denne mølletypen en spesiell preferanse, men dette er en mølle som vil være representativ for den møllestørrelsen som til syvende og sist blir valgt dersom tiltaket iverksettes Avgrensning av utredningsområdet vindpark og kraftledninger Vindparkens influensområde Utredningsområdet svarer grovt sett til vindparkens influensområde. Det er vanskelig å gi en helt presis avgrensning av det visuelle influensområdet. Det avhenger blant annet av møllenes konkrete størrelse og plassering. Med bakgrunn i svenske og norske utredninger har NVE (1998) konkludert med at vindmøller opptil de aktuelle størrelser i dagens situasjon sjelden vil være særlig fremtredende på avstander over ca. 6 km. Miljø & Energiministeriet i Danmark (1996) opererer med fjernvirkningssoner også utover dette på opptil km og mer. Disse verdiene må ikke oppfattes som absolutte størrelser - de modifiseres av faktorer som grad av kontrast med omgivelsene, terrengmessig plassering, eksponering og lysforhold samt størrelse og utforming av vindparken osv. Basert på feltvurderinger av eksisterende vindparker og vurderinger av en del andre vindparkprosjekter vil denne utredningen legge til grunn en influenssone på 10 km. Møllene vil nok kunne være synlige utover denne avstanden også, men da være små og lite fremtredende i den store landskapssammenhengen. Ellers vil synligheten på grunn av skjermende topografi og vegetasjon også begrense influensområdet. Synlighetskart bak i rapporten viser områdene innenfor influensområdet der møllene er synlige. Visuell influenssone: På avstander opptil 3 km vil møllene prege omgivelsene en god del når det er klarvær og dagslys. På avstander på 3-6 km

10 Haugshornet Vindkraftverk 10 vil det være vanskelig å bedømme størrelsen på vindmøllene. På større avstander enn ca. 8 km vil møllene sjelden være særlig fremtredende, som settes som praktisk grense for visuell influens der ikke større terrenghindre ligger imellom. Det er ikke fremskaffet lokale data om siktforholdene på denne kyststrekningen av Sunnmøre. På klare solskinnsdager er sikten naturlig nok meget god, og da typisk godt over 25 km. Daglengden gjør naturligvis at man har en kortere del av døgnet der vindmøllene vil være synlige i vinterhalvåret, og tilsvarende mange timer der møllene er synlige i de lange dagene midtsommers. Nattestid kan eventuell lysmerking av møllene utgjøre et blikkfang. Vindmøllene er på avstand mest iøynefallende i motlys og ellers med lav solbane. I tider på året kan også skyggekast inntre. Dette er behandlet annet sted enn i denne rapporten. De planlagte veiene (adkomstvei og internveier) utgjør mer lokale inngrep og har en influenssone som sammenfaller med områder med synlige skjæringer og fyllinger. I planområdet er topografien såpass småkupert at man bare ser begrensede avsnitt av veien ad gangen. Veiinngrepet vil altså være svært avgrenset med hensyn til fjernvirkning, og lar seg ikke metodisk klassifisere i avstandssoner på samme måte som vindpark og kraftledningstrasé. Vindparkens visuelle dominans Avstand er den viktigste faktoren når det gjelder hvor visuelt dominerende møllene vil virke på omgivelsene. Graden av visuell dominans er satt som en funksjon av høyden på møllene. Men dominansgraden avtar ikke jevnt med økt avstand til møllene. Snarere avtar den sprangvis. Vi deler derfor området rundt vindmøllene rundt inn i soner hvor grensene settes der det skjer sprang i dominansgraden. Visuelt territorium: Sonen inntil møllene hvor disse okkuperer synsfeltet helt når man ser mot en vindmølle, og der man må løfte blikket for å fange inn hele synet av den. Grensen for denne sonen settes til rundt tre ganger høyden fra bakken til vingespiss på topp. Med 80 m høye tårn og en rotordiameter på 90 m blir visuelt territorium satt til ca. 3 x 125 m _ 375 m rundt vindparken. For ikke å overfokusere på disse verdiene som absolutte grenser, har vi angitt et sonebelte på meter der overgangen skjer. Visuell dominanssone: Sonen der møllene vil dominere i synsfeltet, og hvor omgivelsene i begrenset grad setter preg på inntrykksbildet på grunn av møllenes visuelle dominans. Grensen for denne sonen settes til ganger høyden fra bakken til vingespiss på topp. Med 80 m høye tårn og en rotordiameter på 90 m blir visuell dominanssone satt til ca. 12 x 125 m _ 1500 m rundt vindparken. Som over, for ikke å overfokusere på disse verdiene som absolutte grenser, har vi angitt et sonebelte på rundt meter. Det er altså først og fremst innefor dette beltet at vindmøllene vil virke visuelt dominerende. Ellers er faktorer som kan forsterke dominansgraden følgende: stort totalantall møller stort antall møller i innsynsretningen hvor stor del av de synlige omgivelsene som er belagt med møller i forhold til frie naturlig innsynsretning mot vindparken møller plassert i en dominerende/framskutt posisjon (på topper og hevede platåer) oppstillingsmønster skyggekasteffekter (behandlet som eget tema i annen sammenheng) alternativet Konsekvensene av tiltaket vurderes i forhold til forventet tilstand i området dersom tiltaket ikke gjennomføres. Framtidig situasjon vil kunne avvike fra dagens situasjon og blir beskrevet på bakgrunn av foreliggende planer, målsettinger og retningslinjer for det berørte området slik dette er fremkommet i registreringsfasen. 3.5 Områdebeskrivelse og verdivurdering Vernede områder innenfor influensområdet som er angitt i Arealis og Naturbase omfatter hovedsakelig sjøområder rundt Stokksund på nordøstsiden av Gursken, og rundt Sandsøya og Voksa i sørvest. På Sandsøya er det to naturreservater, Sandsvågen og Storevik, og på Riste ett: Ristesundsanden. På selve Gursken er det et naturreservat (Tjørvågosen naturreservat), og på Herøy ett (Myklebustvatnet). Kulturlandskap av høy verdi er angitt rundt Sandsøya - Riste, samt et større sammenhengende fjordlandskap i Herøy, Hareid og Ulstein øst for Gursken. Inndelingen er nokså grovmasket og med noe tilfeldige grensedragninger, og det er derfor utarbeidet et eget kart over verdifulle landskapsområder. Se kart på neste side. Generelt har landskapet i influensområdet høy til middels høy verdi. Landskapet på Gursken er preget av klare

11 Konsekvensutredning 11 og karaktersterke relieffer, og varierte og kontrastfylte landskap fra strandflate til fjell. På de ytre øyene i vest er karakteren ganske annerledes, med overveiende flate og småkuperte relieffer. I sør og øst danner de høyere fjellmassivene på fastlandet i ytre Sunnmøre en markant ramme om landskapet i Sande. Strandflatene er også varierte, fra værbitte klippestrender i vest til lune viker og fjordbotner i sør og øst. Områder som har spesielt høy verdi, er: Kystlandskapet rundt de ytre øyene (Sandsøya - Voksa - Kvamsøya mv.). Kulturlandskapet på disse øyene har lang kontinuitet, har en åpen og samtidig vekslende karakter og en tydelig kulturhistorisk dybde fra tidligere tiders kombinasjonsbruk av jordbruk og fiske. Samspillet mellom land og sjø danner en helhet. En fin gammel kirke som identitetsmerke ved Åram. Kystlandskapet rundt Skorpa og Skageneset. Disse barske og værharde øyområdene har en svært urørt karakter, og danner markante relieffer i den ytre skjærgården. Veten - Hidsneset. Markant relieff fra fjell til hav på nordsiden av Gursken. Saursegga - Gjøna - Gjøneset. Dette fjellpartiet som ender i en bratt klippevegg ut mot havet danner et markant og identitetsskapende relieff på søndre del av Gursken. Fosnavåg. Intimt og samtidig vitalt tettsted i ytre Sunnmøre. En god del bebyggelse med særpreg og tradisjonskarakter. Leikong. Vakkert beliggende bygd med panoramautsikt innover mot Eiksund og Vartdalsfjorden. Mange holmer og skjær beriker inntrykket. Fjordlandskapet innerst mot Leikong er en del av det større kulturlandskapet som er angitt i Naturbase, og man kunne for så vidt utvidet området i tråd med dette. Men det er i denne sammenheng valgt å fokusere på det nære området i og rundt Leikong. Sørbrandal. En harmonisk liten grend på den bebodde fastlandsstripen sør for Gursken. Sandshamn. Inngår i det tidligere omtalte kystlandskapet rundt ytterøyene, men særmerker seg ved sin interessante kulturhistoriske dybde knyttet til dets bebygde omgivelser. Dragseidet. Et vakkert utsiktsparti fra Gursken mot den ytre skjærgården og øyene på denne delen av Sunnmøre. Kraftledningens influensområde utgjør bare en mindre del av det større influensområdet som omgir vindparken. Det har derfor ikke vært nødvendig å behandle status og verdier for kraftledningens influensområde særskilt. I helt lokal målestokk utgjør imidlertid Skogevatnet et vakkert innslag i dalbotnen der kraftledningen føres til fjells nær Seljeset. 3.6 Konsekvenser - vindkraftverket alternativet 0-alternativet innbærer at planområdet for vindparken ikke endres. Området vil derfor endre seg lite fra slik det fremstår i dag Anleggsfasen Konsekvensene for landskap i anleggsfasen vil være av kortvarig karakter og bestå i ulike grader av terrengskader forårsaket av transport og maskiner som benyttes under bygging av veier, fundamenter o.l. Dette kan se dramatisk og uryddig ut mens det pågår. Det er ikke noe stort poeng å skjelne mellom konsekvensene for de ulike elementene i anlegget under anleggsfasen (vindmøller, adkomstvei/internveier, kraftledning og transformatorstasjon/servicebygg). Konsekvensene i anleggsfasen er for landskap vurdert som ubetydelige ettersom det ikke oppstår noen varige effekter. I de påfølgende avsnittene er det de mer varige konsekvensene i driftsfasen som blir vurdert Driftsfasen Synlighetsanalysene i vedlegg 3.2 utfyller den beskrivelsen/vurderingen som er foretatt her. Der viser kartet i detalj influensområder, graden av visuell dominans som følge av avstand fra møllene, og hvor møllene ikke vil være synlige på grunn av terrenghindre. Se også billedutbrettene med fotomontasjer bak i vedlegg 3.4. Vindparkens visuelle influenssone dekker mesteparten av Sande kommune, de søndre delene av Herøy kommune, sørvesthjørnet av Ulstein kommune, og de aller nordligste områdene i Vanylven og Volda kommuner. På grunn av topografien vil vindparken først og fremst prege bebygde områder på sør- og vestsiden, der man fra mange steder vi se så å si hele anlegget. Mot nord og øst vil fjellområdene nord på Gursken bidra til å skjerme mot innsyn fra de nære områdene, og begrense antallet synlige møller fra de stedene der det er innsyn mot vindparkområdet. Men det er store lokale variasjoner. For eksempel er både kommunesenteret Larsnes i Sande kommune på sørsiden av vindparken, og mesteparten av Sandshamn på

12 Haugshornet Vindkraftverk 12 Figur 3.1 Dataperspektiv fra Leikong. De vestligste møllene rundt Røddalshorn er synlige fra dette området (visualisering Inter Pares). Figur 3.2 Dataperspektiv fra Rovde. Toppen av én mølle skimtes over skaret midt i bildet (visualisering Inter Pares). Sandsøya vest for vindparken skjermet mot innsyn, mens man fra Leikong på nordøstsiden enkelte steder vil se de vestligste møllene i Haugshornet vindpark. Også fra Eggesbønes på Herøy nord for vindparken vil man se litt av vindparken, mens bebyggelsen langs fjorden ved Moltustranda på sørsiden av Herøyfjorden er skjermet mot innsyn. Andre steder som har mer eller mindre åpent innsyn til vindparken, men på lang avstand, er Eiksund øst for vindparken, og Sørbrandal og Åram på sørsiden av vindparken. Fra bebyggelsen på sørsiden av Rovdefjorden (Koparnes, Syvdsnes, Rovde og Sundes) ser man lite av anlegget, og mange steder ingenting. Noen av fjellområdene og toppene sør på Gursken er populære turmål og friluftsområder. Fra et sted som Sollia (660 moh.) vil møllene prege hele utsikten sørover, og fra Storetua midt på fjellryggen mellom Røddalshorn og Haugshornet vil man oppleve å stå midt inne i vindparken. Friluftsinteressene er ellers behandlet i egen rapport. I et regionalt perspektiv er det negativt at vindparken endrer landskapskarakteren i dette vakre og kontrastrike landskapet på søndre Sunnmøre, der landskapssilhuettene fra før er lite påvirkede av større tekniske inngrep. Fjellryggen nord for Gursken utgjør en markant landskapsform og et blikkfang, særlig sett fra sørsiden. Men det

13 Konsekvensutredning 13 Figur 3.3 Vestre del av Haugshornet vindpark sett fra Storetua (foto Odd Kåre Wik, visualisering Inter Pares). Figur 3.4 Deler av Haugshornet vindpark sett fra Øvre Knotten (foto/visualisering Inter Pares). er et formildende trekk at man har spart det ytterste partiet ved Saursegga. Den visuelle konflikten har en avtakende gradient utenfra og innover mot midtpartiet, men øker igjen litt østover mot Røddalshorn. Derfor er også de ytterste møllene mot Haugshornet og Hanen de mest konfliktfylte i dette prosjektet, samt møllene fra toppen av Røddalshorn og østover. Møllene i Haughornet vindpark står i et løst rekkemønster som følger hovedryggen mellom Sauregga og Røddalshorn nord for Gurskebotn. Denne fjellryggen er mange steder forholdsvis smal, men likevel på en del partier bred nok til at møllene sprer seg i grupper på hver sin side av hovedryggen. På grunn av lokale høydeforskjeller og spredningen rundt midtryggen, fremtrer ikke vindparken som en tydelig rekke selv om den fra mange steder har et tilløp til det. Møllenes plassering på fjellryggen gir et ganske markant visuelt inntrykk på omgivelsene, både fordi den er så nær bebyggelsen, og fordi den løftede plasseringen på toppen av landskapssilhuetten forsterker det dominerende preget. Det er særlig den vestligste gruppen som står slik plassert at den virker sterkt inn på sine nære bebygde omgivelser. Møllene innover mot Røddalshorn er ikke like dominerende, fordi de har større avstand til bebyggelse.

14 Haugshornet Vindkraftverk 14 Figur 3.5 Haugshornet vindpark sett fra Gurskebotn. (foto/visualisering Inter Pares). Figur 3.6 Haugshornet vindpark sett fra Hauge (foto/visualisering Inter Pares). Størst visuell påvirkning får bebyggelsen rundt fjordarmen Gursken. Sett fra boligfeltene rundt Øvre og Nedre Knotten blir møllene et svært markant blikkfang fordi de dekker mesteparten av horisonten på den andre siden av fjorden, og fordi dette også er bebyggelsens naturlige utsiktsretning. Fra Haugsbygda på andre siden av fjorden rykker man enda tetterre inn på møllene, men her vil en del av møllene være dekket bak terrenget samtidig som den naturlige utsiktsretningen for de fleste her vender vekk fra møllene. Det er likevel ikke til å stikke under en stol at enkelte møller rett ovenfor denne bebyggelsen vil virke temmelig dominerende. Fra Gurskebotn har man et litt annet perspektiv, der møllene dels kler den indre delen av nordsideryggen i utsynet ut fjorden, dels står noen møller nokså nær deler av bebyggelsen på ryggen rett over. Det vil bli store lokale forskjeller i inntrykket på strekningen fra Gurskebotn og utover langs Haugsbygda. Fra Gjerdsvika nord for vindparken står møllene i vestenden av vindparken, rundt Haugshornet og Hanen, som et godt synlig blikkfang ganske tett på bebyggelsen, særlig på nordsiden av vika. Av steder med større avstand til vindparken vil bygdelagene sør og vest for Hallefjorden bli mest berørt (Sørbranda, Åram og Voksa). Fra Sandsøya vil den ytre delen av fjellryggen vest for Haugshornet (Saursegga) mange ste-

15 Konsekvensutredning 15 Figur 3.7 Haugshornet vindpark sett fra Gjerdsvika (foto/visualisering Inter Pares). Figur 3.8 Haugshornet vindpark sett fra Åram (foto/visualisering Inter Pares). der skjerme mot innsyn. Fra selve Sandshamn vil man se lite eller ingenting av vindparken. Fra nord og østsiden vil man bare se mindre utsnitt av vindparken, og avstandene er store. Selv om noen møller er godt synlige fra steder som Eggesbønes og Eiksund, vurderes den visuelle påvirkningen alt i alt som liten Veier og mølletomter Det er gjennomgående sparsomt med vegetasjon i de områdene der det er planlagt veier, både for adkomsten og internt i vindparken. Det gjør at veiinngrepene blir godt synlige mange steder i vindparkens nærområde. Derimot er det lite innsyn til området fra bygda og fjordbotnen. Adkomstveien til vindparken opp Røddalen går i et skar, og vil være lite synlig bortsett fra ved Leikongeidet. På grunn av stigningskravet på adkomstveien vil det bli høye fjellskjæringer på deler av strekningen. Mest eksponert blir skjæringen der adkomstveien grener av fra riksveien. Internveinettet oppe på fjellplatået vil stort sett kunne anlegges med relativt små inngrep, men veien går i et åpent terreng der alle veistrekningene vil bli godt synlige fra utsiktspartier i området, slik som fra Storetua. På grenen mot Røddalshorn gjør stigningsforholdene at det blir temmelig store og eksponerte veiinngrep i stigningen fra

16 Haugshornet Vindkraftverk 16 Figur 3.9 Haugshornet vindpark sett fra sørøstre del av Sandsøya (foto/visualisering Inter Pares). Figur 3.10 Haugshornet vindpark sett fra Eggebønes (foto/visualisering Inter Pares). Rindehaugen opp mot Grøthornet. Det aktuelle området er vist på neste side. Også på enkelte andre delstrekninger kan det bli en del inngrep, men i mindre omfang enn de forannevnte. Mølletomtene bør i det store og hele kunne anlegges uten store skjæringsog fyllingsinngrep. Alt i alt vurderes inngrepene i form av veier og mølletomter som moderate. Den største negative ulempen er at dette innebærer tekniske inngrep i et åpent og sårbart landskap der det ikke er noen inngrep fra før Konklusjon - vindkraftanlegget Haugshornet vindpark vil bli anlagt på en fjellrygg som utgjør et sentralt og markant blikkfang i det kuperte landskapet på søndre Sunnmøre. Dette området har fra før få større tekniske inngrep. Slik sett betyr inngrepet at et sentralt parti av natur- og kulturlandskapet i ytre Sunnmøre endrer karakter. Det er et litt formildende trekk at vindparken ikke er trukket ut på de ytterste ryggene mot skjærgården. Men fortsatt ligger de største konfliktene i parkens ytterender både mot vest og øst (henholdsvis Hanen/Haugshornet og Røddalshorn). Enkelte steder på søndre Gurskøy vil bli sterkt visuelt berørt av vindparken. Det gjelder særlig bebyggelsen på begge sider av fjordarmen Gursken i

17 Konsekvensutredning 17 Figur 3.11 Haugshornet vindpark sett fra Eiksund (foto/visualisering Inter Pares). sør, og bebyggelsen i Gjerdsvika nord for vindparken. Vindparken er plassert på en smal fjellrygg der det er lite slingringsmonn i forskyvninger sideveis for å kunne dempe visuelle nærvirkninger. Fra andre steder relativt nær vindparken, slik som fra Leikong, ser man bare en mindre del av vindparken. Andre steder med konsentrert bebyggelse er ikke berørt i det hele tatt, slik som kommunesenteret Larsnes, tettstedet Sandshamn og strandflatebebyggelsen i Moltustranda. Fra områder lengre unna er det særlig steder på sørvestsiden av vindparken der den vil bli et godt synlig og markant blikkfang. Det gjelder særlig strekningen Sørbrandal - Åram - Voksa. På Sandsøya er mange steder skjermet mot innsyn av Saursegga. Kvaløya ligger så langt unna vindparken at den visuelle påvirkningen vurderes som liten. Fra bebygde områder på nord- og østsiden ser man stort sett bare begrensede deler av vindparken. Fra Eggesbønes ser man enkelte av møllene i den vestre delen av vindparken, og fra Eiksund ser man de østligste møllene rundt Røddalshorn. Kombinasjonen av stor avstand og begrenset antall synlige møller gjør at den visuelle påvirkningen herfra vurderes som liten. Fra områdene sør og sørøst for vindparken, slik som Rovde, ser man ing-

18 Haugshornet Vindkraftverk 18 enting eller i høyden et lite glimt av en til to enkeltmøller. Anlegget kan stort sett bygges med små landskapsinngrep, men landskapet er samtidig åpent og sårbart, og lite påvirket av tekniske inngrep fra før. Enkelte deler av veinettet, både langs adkomstveien og internveinettet, medfører er god del inngrep i sideterreng. I det åpne landskapet blir disse inngrepene godt synlige. I det store og hele er det imidlertid først og fremst fra områdene inne i selve vindparken man ser dem. Alt i alt vurderes de negative konsekvensene ved bygging av Haugshornet vindpark som store, både på grunn av landskapsendringen i overordnet skala og fordi de visuelle nærvirkningene er betydelige. 3.7 Konsekvenser - kraftledning Kraftledningsalternativene Det foreligger to alternativer for kraftledningstraseen. I traséalternativ 1 føres kraftledningen fra Seljeset opp forbi Brekke, der den vinkler nordvestover i fjellsiden nord for Sæsvatnet og videre opp på selve fjellplatået ved Nørbergsheida. Traséalternativ 2 har samme trasé som alternativ 1 fram til et parti ved Høgestøylen. Herfra vinkler traséen over Helleberget og opp på fjellplatået ved Svinevatnet. Felles for begge traséalternativene Den første felles oppstigningen fra Seljeset og opp mot Brekke vil være godt synlig fra området rundt Skogevatnet, men inngrepene er ellers moderate og ikke eksponerte mot annet enn de nære omgivelsene. Traséalternativ 1 Fra Brekke til Sæssvatnet går traseen i nordhellingen på fjellsiden, og har god bakgrunnsdekning. Kraftledningen er i det store og hele lite synlig fra bygda, men fra de høyereliggende områdene sør for Gursken, slik som Øvre Knotten og Drageskaret, kan deler av traséen i lia komme til å skimtes. Avstanden er stor. Traseen klatrer fra Sæssvatnet videre gradvis til fjells opp mot fjellplatået ved Nørbergsheida, der det blir tilknytning til transformatorstasjonen i vindparken. Denne delen av traseen er for det meste skjermet av Sæsshorn og Årekinna mot innsyn fra sørsiden av Gursken. Traseen ligger i det store og hele visuelt sett godt forankret i fjellsiden, og uten innsyn bortsett fra i selve dalføret. På det siste partiet fra Hornelva og vestover klatrer imidlertid ledningen opp på selve det åpne platået, og blir mer eksponert mot omgivelsene. Traséalternativ 2 Ved Høgestøylen vinkler traseen litt mer ut på et lokalt platå før den vinkler tilbake mot Helleberget. Traséen får i dette alternativet en mer markant og direkte oppstigning fra Helleberget til Svinevassmyrane. Som i traséalternativ 1 vil midtre deler av traseen kunne skimtes. Men alt i alt er traseen lite eksponert mot annet enn de nære omgivelsene. Den øvre delen av traseen opp mot Svinevatnet er for det meste skjult bak Sæsshorn og Årekinna sett fra sørsiden av Gursken. Fordelen med dette alternativet er at kraftledningen ikke trekkes så langt inn på det sentrale fjellplatået, selv om også endepunktet for ledningen og transformatorplasseringen på Svinemyrane er lokalt eksponert. Ulempen er at det er flere vinkelknekk på traséen, noe som medfører økt behov for vinkelmaster samtidig som traseen kan komme til å fremstå som mer uryddig Transformatorstasjon Transformatorstasjon er plassert i enden for hver av de to traséalternativene. I begge tilfelle blir den liggende i et åpent landskap og godt eksponert mot sine nære omgivelser. I traséalternativ 1 blir transformatorstasjonen liggende i et knutepunktområde på den langsgående fjellryggen fra Røddalshornet til Saursegga. I alternativ 2 blir den beliggende i nærområdet til Svinevatnet. I begge tilfelle blir områdene sterkt preget av også de andre anleggsinngrepene, slik som veier og vindmøller. Så transformatorstasjonen blir her bare en brikke i den større sammenhengen Konklusjon - kraftledning og transformatorstasjon Sett i forhold til selve vindparken utgjør kraftledning og transformatorstasjon relativt beskjedne inngrep. Bortsett fra et lokalt parti av kraftledningstraséen ved Seljeset og Skogevatnet vil hverken kraftledning eller transformatorstasjon være særlig synlig fra bygda. Det er likevel en del konflikt knyttet til plasseringen av transformatorstasjon og den delen av ledningstraseen som er plassert oppe på selve det åpne fjellplatået. Alt i alt vurderes derfor konsekvensene av kraftledningstrasé og transformatorstasjon som middels til små negative. Det gjelder begge alternativer, der hvert av dem har sine fordeler og ulemper. Alt i alt er likevel alternativ 2 med den korteste ledningstraseen og tilhørende transformatorstasjon å foretrekke.

19 Konsekvensutredning Avbøtende tiltak Vindparken med veier Det er de ytre delen av vindparken som er mest konfliktfylte, særlig i vest. Dersom man reduserer vindparkens størrelse og sløyfer møllene på det sørlige platået mot Gursken fra Hanen og innover (møllerekken fra mølle 9 til 16), vil konfliktene i forhold til både landskapssilhuett, og mot bebyggelsen både rundt Gursken og i Gjerdsvika, bli dempet. Dersom man reduserer vindparkens størrelse ved å fjerne vindmøllene rundt Røddalshorn (møllegruppen fra mølle 2 til mølle 4), vil den visuelle påvirkningen på steder som Leikong og Eiksund bli kraftig redusert. Det understrekes likevel at gevinsten ved å redusere parkens utstrekning er mindre her enn i vestre del av vindparken Kraftledning og transformatorstasjon Det vil være gunstig om man korter ned ledningstraseen slik at den ikke ender oppe på snaufjellplatået. I traséalternativ 2 er det ikke realistisk. I traséalternativ 1 vil et landskapsmessig bedre alternativ være å plassere endepunktet med transformatorstasjon på et platå lenger ned i lia vest for Sæssvatnet. Det vil riktignok medføre behov for vei ned dit fra fjellplatået, men et slikt veiinngrep vurderes likevel som mindre i omfang enn det som følger av de foreslåtte plasseringene av ledningstrasé og transformatorstasjon i dette alternativet. Avrenningsproblematikken til drikkevannskilden Sæssvatnet bør kunne håndteres. Dersom man aksepterer en brattere stigning på adkomstveien, vil man muligens kunne redusere omfanget på skjæringsinngrepene noe. Inngrepene i veienes sideterreng kan ellers stort sett bare avbøtes med god landskapspleie.

20 Haugshornet Vindkraftverk 20 Litteratur Damborg, Steffen (udat.): Public Attitudes Towards Wind Power. Survey of public attitudes compiled by Dansk Vindmølleforening. Elgersma, Anne og Asheim, Vidar: Landskapsregioner i Norge - landskapsbeskrivelser. NIJOS Rapport 2/98 Hydro Energi: Haugshornet vindpark. Melding (udat.) Hydro Energi: Haugshornet vindpark. Presentasjon Miljø & Energiministeriet, 1996: Opstilling af vindmøller i det åbne land - en undersøgelse af de visuelle forhold. NIJOS 1996: Landskapsregioner i Norge med underinndeling. Kart i målestokk 1: NVE Rapport 19:1998. Vindkraft - en generell innføring NVE Bakgrunn for KU-program for Haugshornet Vindpark ( ). NVE Norsk Hydro Energi AS: Haugshornet Vindpark i Sande kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. Scottish Renewables Forum & the British Wind Energy Association: Tourist attitudes towards Wind Farms. MORI Scotland Statens vegvesen Håndbok-140 Konsekvensanalyser. Del IIa. Metodikk for beregning av Ikke-prissatte konsekvenser. Veiledning Turner, T. H. D. (1983): Landscape planning: a linguistic and historical analysis of the term s use. Landscape Planning. Vol. 9, p Melding om planlegging av Langevåg vindpark. Statkraft (udat.) Andre kilder Kontaktpersoner Sande kommune Aslak Storegjerde (plansjef) Kristin Wadsten (landbrukssjef) Andre Odd Kåre Wik (lokal beboer og friluftsentusiast) Ingunn Biørnstad (SWECO Grøner, fagutreder friluftsliv) Mona Mortensen (SWECO Grøner, fagutreder kulturminner og kulturmiljø) Vedlegg Vedlegg 3.1 Haugshornet vindpark. Verdifulle landskapsområder Vedlegg 3.2 Haugshornet vindpark. Visibilitet med møllehøyde 125 meter Vedlegg 3.3 Haugshornet vindpark. Fotostandpunkt Vedlegg 3.4 Visualiseringer av Haugshornet vindpark fra: Hauge (Haugsbygda) Sandsøya Eggesbønes Eiksund Storetua Øvre Knotten Gurskebotn Gjerdsvika Åram

21 Konsekvensutredning KULTURMINNER OG KUL- TURMILJØ Forord I forbindelse med planlegging av Haugshornet vindpark med tilhørende nettilknytning, har Mona Mortensen i SWECO Grøner AS, avdeling for miljørådgivning og konsekvensutredning, utredet konsekvensene for kulturminner og kulturmiljø i tiltakets undersøkelsesområde. Oppdraget er gjennomført for Hydro Energi AS. Bergen Museum, arkivavdelingen skal ha takk for tilgang til deres topografiske arkiv. Takk også til Møre og Romsdal fylkeskommune, og ikke minst Aslak Storegjerde i Sande kommune for godt samarbeid. 4.1 Sammendrag På bakgrunn av framlagt melding om planlegging av Haugshornet vindpark er det utarbeidet en fagutredningsrapport for kulturminner og kulturmiljø. Arbeidet er utført på oppdrag av Hydro. Rapporten er delvis samordnet med undersøkelser etter Lov om kulturminner 9. Metode Utredningen tar utgangspunkt i Riksantikvarens veileder for konsekvensutredninger (Riksantikvaren 2003). Det er anvendt en 3-delt skala for verdisetting, hvor Riksantikvarens kriterier (Riksantikvaren 2001) blir vektlagt. Også sårbarhet er vurdert. Vurderingen av virkningen av tiltaket redegjør for hvordan det konkrete tiltaket vil påvirke kulturminnet eller kulturmiljøet, i henhold til Riksantikvarens veileder (Riksantikvaren 2003). De endelige konsekvensene bestemmes ut fra kulturminnenes eller kulturmiljøets verdi og tiltakets omfang (effekt) i henhold til Riksantikvarens veileder (Riksantikvaren 2003). Det skilles klart mellom direkte og indirekte konsekvenser. Direkte konsekvenser er når tiltaket eller deler av tiltaket vil medføre direkte konsekvenser for kulturminner eller kulturmiljø. Indirekte konsekvenser vil være når tiltaket visuelt påvirker kulturminner eller kulturmiljø. Undersøkelsesområdet Planområdet for vindparken ligger på Gurskøy i Sande kommune, Møre og Romsdal. Undersøkelsesområdet omfatter selve planområdet med riggområde like øst for planområdet samt et influensområde som er satt til en 10 km sone omkring. Både direkte (fysiske) og indirekte (visuelle) konsekvenser er vurdert. For nettilknytningen er et belte på 100 meter på hver side av traseen vurdert i tillegg til selve traseen. Dagens situasjon - verdivurdering Sande kommune er en øykommune som ligger lengst sørvest på Sunnmøre, like nord for Stadlandet. Planområdet ligger nord for bebyggelsen langs Gursken, i et fjellområde som rager opptil 594 moh. Øyene sørvest på Sunnmøre er relativt rike på automatisk fredete kulturminner fra steinalder, bronsealder og jernalder. Til sammen indikerer funnene bosetning tilbake til eldre steinalder og en samfunnsutvikling som følger den vi kjenner i områdene nord og sør for Sande. Det innebærer en gradvis tilpasning til jordbruk i løpet av yngre steinalder. I løpet av bronsealderen vokser det fram et lagdelt samfunn med lokale stormenn/familier, en samfunnsorganisasjon som fortsetter gjennom hele jernalderen. Trolig er det fiske og områdets sentrale plass i leia nord - sør som gav grunnlag for disse rikdommene, slik vi også kjenner det fra historisk tid. De samme ressursene gav grunnlag for opprettelsen av en rekke handelssteder/fiskevær i historisk tid. Sandshamn og Herøy har vært sentrale fiskevær, i likhet med flere andre. Helt tilbake til middelalderen har det vært flere kirkesteder i Sande og omegn, blant annet skal det ha vært et kapell på Myklebust. Dagens bosetningsmønster har ikke endret seg mye siden historisk tid; sjøhusene ligger ofte i klynger ved sjøkanten på lune plasser, gardstunene ligger trukket unna sjøkanten, omgitt av kulturmark. Følgende kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap er verdivurdert:

22 Haugshornet Vindkraftverk 22 Tabell 4.1 Lokaliteter med kulturhistorisk verdi innenfor undersøkelsesområdet Nr. Kulturminne/kulturmiljø Type Verdi Kulturmiljø knyttet til kommunikasjon Varderekke på Storetua, 1 og fritid. Varderekke satt opp på Liten Gurskøy, Sande k. begynnelsen av 1900-tallet Holte-Brekke, Gurskøy, Sande k. Roskard, Gurskøy, Sande og Herøy k. Haugsbygda Vik, Gurskøy, Sande. Løsetstranda, Gurskøy, Herøy k. Leikanger kirkested, Gurskøy, Herøy k. Sandshamn, Sandsøya, Sande k. Rovde kirkested, Vanylven k. Kjeldsund, Gurskøy, Herøy kommune Herøy prestegard, Herøy kommune Kulturlandskap med småbruk og kulturmark. Kulturmark med steingarder, rydningsrøyser og hustufter. Automatisk fredet kulturminne knyttet til tro og religion. To lokaliteter med helleristninger som dateres til jernalder. Kulturlandskap knyttet til kystbasert jordbruk med eldre bebyggelse, kirkested og automatisk fredete kulturminner. Flere gravhauger, sjøhusbebyggelse, gårdstun og kirken ligger i et karakteristisk kulturlandskap. Kulturmiljø med automatisk fredete kulturminner knyttet til tro og religion. Stort gravfelt fra bronse- og jernalder. Kulturmiljø knyttet til tro og religion. Kirken er listeført av Riksantikvaren. Kulturmiljø knyttet til fiske og handel Vel bevart bygningsmiljø. Kulturmiljø knyttet til tro og religion. Kirken er listeført av Riksantikvaren. Kulturmiljø knyttet til fiske og handel Fiskevær og handelssted med delvis bevart bygningsmasse. Kulturmiljø knyttet bosetning. Steinbryggen og hovedbygningen er vedtaksfredet. Liten Stor Middels Stor Middels/stor Stor/middels Middels/stor Middels/stor Stor Konsekvenser Ingen kjente automatisk fredete kulturminner blir direkte berørt av vindparken. Undersøkelsesplikten iht. 9 i Lov om kulturminner er oppfylt. Det ble ikke avdekket automatisk fredete kulturminner som blir direkte berørt av de foreliggende planene. Av nyere tids kulturminner vil varderekken på Storetua (1) bli direkte berørt av turbiner og internveger. Det er møllepunktene 3 og 5 samt internvegene mellom disse to og internvegen mellom møllepunkt 17 og 5 som kan bli direkte berørt. Dersom tiltakshaver unngår fysisk konflikt settes konsekvensgraden til middels negativ. Dersom tiltakshaver unngår å legge møllene på Storetuva settes konsekvensgraden til liten negativ. Varderekken er kartfestet i forbindelse med Møre og Romsdal fylkeskommunes 9 undersøkelser (Stormberger 2005). Tiltakshaver bør benytte disse kartfestingene i det videre planleggingsarbeidet. Det er også mulig at adkomstvegen fra Leikangeidet inn i Røddalen vil berøre en steingard som ligger rett vest for lysløypen. Tiltaket vil hovedsakelig medføre indirekte konsekvenser. Varderekken på Storetua vil bli indirekte berørt ved at kulturmiljøet brytes opp. Utenfor planområdet vil flesteparten av kulturmiljøene bli berørt, men i varierende grad. For de andre kulturhistoriske lokalitetene er konsekvensgraden vurdert

23 Konsekvensutredning 23 som relativt lav. For kulturmiljøet mellom Holtane og Brekke (2) er konsekvensgraden satt til middels negativ/liten negativ. For helleristningslokalitetene på Roskard (3), Leikanger kirkested (6), Rovde kirkested (8), Kjeldsund fiskevær og handelssted (9) er konsekvensgraden satt til liten negativ. Konsekvensgraden for kulturlandskapet Haugsbygda-Vik er vurdert til middels negativ. For Herøy prestegard (10), Løsetstranda (5) og Sandshamn (7) er konsekvensgraden vurdert å være ubetydelig/liten negativ og ubetydelig. Nettilknytningen vil ikke berøre kjente kulturminner eller kulturmiljø, verken direkte eller indirekte. En total vurdering av tiltakets konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø gir konsekvensgrad middels negativ/liten negativ. Avbøtende tiltak Turbinpunkter, kabler, vegtraseer og andre fysiske inngrep bør legges slik at de ikke kommer i direkte konflikt med kjente kulturminner. Tiltakshaver bør således unngå at rekken med varder på Storetuva (1) blir delt og oppstykket ved å flytte turbinene på Storetua vekk fra varderekken. Også for steingarden ved lysløypen på Leikangeidet bør det være mulig å unngå direkte konflikt ved å legge vegen utenom. For ytterligere å redusere konfliktgraden for Roskardrissningene (3) kan møllene på Røddalshornet flyttes lengre nord/nordvest. Dette vil øke avstanden mellom lokaliteten og vindmøllene og hindre direkte innsyn. For å redusere konsekvensgraden for kulturlandskapet i Haugsbygda - Vik på Gurskøy (4) kan møllene justeres mot nord. 4.2 Innledning Bakgrunn og formål Fagutredningsrapporten skal redegjøre for konsekvensene for kulturminner og kulturmiljø i forbindelse med planene om Haugshornet vindpark med nettilknytning og bidra til en best mulig lokalisering av fysiske inngrep i terrenget i forhold til kulturminner og kulturmiljø. Formålet med konsekvensutredningen er å synliggjøre hvordan og i hvilket omfang tiltaket kan komme i konflikt med kulturminner og kulturmiljø. Utredningens omfang er avgrenset i konsekvensutredningsprogrammet fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Utredningen er gjennomført etter gjeldende retningslinjer i Miljøverndepartementet og Riksantikvaren sine veiledere og rundskriv (Miljøverndepartementet 1998, 2000, Riksantikvaren 2001 og 2003). Både direkte og indirekte konsekvenser i anleggs- og driftsfase av tiltaket beskrives og vurderes. I denne saken er undersøkelser etter Lov om kulturminner 9 delvis samordnet med konsekvensutredningen. I løpet av høsten 2005 foretok Møre og Romsdal fylkeskommune 9 undersøkelser. Det ble ikke avdekket nye automatisk fredete kulturminner i planområdet. Undersøkelsene omfattet også nyere tids kulturminner. Det ble registrert tre tufter og to demninger innen og like utenfor planområdet. Resultatene fra undersøkelsen har ikke vært tilgjengelig for fagutreder før i begynnelsen av desember Innhold og avgrensning Utredningsprogrammet, som er fastsatt av NVE i konsekvensutredningsprogram av , stiller følgende utredningskrav: Kulturminner og kulturmiljø Kjente automatisk fredede og nyere tids kulturminner innenfor planområdet (herunder også veg- og kraftledningstraséene) skal beskrives og vises på kart. Potensialet for funn av ukjente automatisk fredede kulturminner skal angis. Viktigheten av kulturminnene skal vurderes. Direkte og indirekte konsekvenser av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø skal beskrives og vurderes. Det skal kort redegjøres for hvordan eventuelle konflikter med forekomster av kulturminner kan unngås ved plantilpasninger. Fremgangsmåte: Eksisterende dokumentasjon skal gjennomgås, eventuelt suppleres med befaringer med visuell undersøkelse og kontakt med lokalkjente. I vurderingen er det lagt vekt på å kartfeste, beskrive og vurdere kjente automatisk fredete kulturminner (førreformatoriske, også kalt fornminner) og nyere tids kulturminner (etterreformatoriske), redegjøre for områder med potensial for funn av fornminner, samt å definere de berørte arealers kulturhistoriske verdi. Enkeltobjektene danner grunnlag for å definere kulturmiljøer. Kulturlandskap er beskrevet der det har vært relevant. Verdisetting og omfangsvurdering i konsekvensanalysen er utført på bakgrunn av befaringer i/ved planområdet og kontakt med ansvarlig saksbehandler ved kulturavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune. Videre lokale informanter, arkeologiske og historiske kilder, kart- og fotomateriale,

24 Haugshornet Vindkraftverk 24 samt øvrig tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Konsekvensutredningen skal synliggjøre graden av konflikt ved gjennomføringen av tiltaket for det enkelte kulturminnet og kulturmiljøet innen tiltakets influensområde. Det er på denne bakgrunn fremmet forslag til avbøtende tiltak. Ettersom undersøkelsesplikten iht. 9 i Lov om kulturminner oppfylt er det ikke behov for videre undersøkelser Hva er kulturminner og kulturmiljø? Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr 50, sist endret (Kml) definerer begrepene kulturminne og kulturmiljø på følgende måte: Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Begrepet kulturlandskap er ikke definert i Kml. En vanlig definisjon av begrepet er Menneskeformede landskap som inneholder biologiske og kulturhistoriske element (som regel jordbrukslandskapet). Når kulturminner og kulturmiljø skal vurderes er det sammenhengen mellom landskapet og menneskegjorte elementer som er interessant. Kulturlandskapslokaliteter med kun botaniske verdier er ikke vurdert i fagrapport kulturminner og kulturmiljø, da det vurderes som mer relevant å behandle i andre fagrapporter. For vurderinger av disse vises det i stedet til fagrapportene landskap og botanisk mangfold. Automatisk fredete kulturminner I utredningen skilles det mellom nyere tids kulturminner og automatisk fredete kulturminner. Kml 2 spesifiserer automatisk fredete kulturminner som alle kulturminner fra forhistorisk tid og inntil år 1537 (også kalt fornminner), stående bygninger og anlegg eldre enn 1650 og samiske kulturminner eldre enn 100 år. I tillegg til selve kulturminnet/-miljøet gjelder den automatiske fredningen også en minimumssone på 5 meter omkring. I henhold til Kml 3 er det forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner. Ved planlegging av større tiltak plikter tiltakshaver å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner. Det er de regionale kulturmyndighetene som foretar disse undersøkelsene med hjemmel i Kml 9. Dersom det er umulig å unngå konflikt i forhold til automatisk fredete kulturminner må det søkes dispensasjon fra fredningen. Riksantikvaren er frigivende myndighet. I fagrapporten vurderes automatisk fredete kulturminner å ha stor kulturhistorisk verdi. Nyere tids kulturminner Kulturminner yngre enn 1536 og stående bygninger yngre enn 1650 defineres som nyere tids kulturminner. I motsetning til fornminnene er nyere tids kulturminner ikke automatisk fredet, men kan vedtaksfredes etter Kml 15. Hele kulturmiljøer kan også fredes, etter Kml 20. Nyere tids kulturminner kan gis et formelt vern etter Plan- og bygningsloven, blant annet gjennom regulering til spesialområde vern (Pbl 25.6). For nyere tids kulturminner som ikke er vedtaksfredet, må minnets kulturhistoriske verdi vurderes i hvert enkelt tilfelle i forbindelse med tiltak som krever konsekvensutredninger (KU). I fagrapporten benyttes en verdisetting som varierer fra liten til stor, vurdert ut i fra et sett verdier som er nærmere beskrevet i kapittel 4.4. Tabell 4.2 Vernestatus Periode Underperiode Dateringer Steinalder Eldre (mesolittisk tid) Yngre (neolittisk tid) (Tidlig metalltid) Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Tidsrammer brukt i utredningen knyttet til vernestatus Jernalder Middelalder Nyere tid Eldre Yngre f. Kr f.kr f.kr. Kr. f f.kr. Kr. f. Kr. f. 550 e. Kr. 550 e. Kr e. Kr e. Kr e. Kr e. Kr e. Kr.

25 Konsekvensutredning Områdebeskrivelse Beliggenhet og fakta om området Øykommunen Sande ligger lengst sørvest i Møre og Romsdal, like nord for Stadlandet og tilhører landskapsregionen kystbygdene på Vestlandet, region 20 (NIJOS 1998). Klimaet er sterkt oseanisk med milde vintre og mye nedbør. De såkalte hattfjellsøyene, som preger Sunnmørskysten er også karakteristiske for øylandskapet i Sande kommune, om enn ikke i så utpreget grad som lengre nord på Sunnmøre. Rundt disse bratte øyfjellene ligger det en brem med morene og strandavsetninger. Disse avsetningene har dannet grunnlag for jordbruksvirksomhet helt tilbake til steinalderen. I tillegg har fiske og fiskeforedling alltid vært viktige næringsveger. Største øyen er Gurskøya, som administrativt er delt i to, hvorav sørlige halvpart hører til Sande kommune og nordlige halvpart hører til Herøy kommune. Kommunen har 3200 innbyggere, hvorav 700 bor i kommunesenteret Larsnes, lengst sør på Gurskøya. Sande kommune ligger ca 1 times kjøretur fra Ålesund i nord og Måløy i sør. 4.4 Metode og datagrunnlag Metode konsekvensutredning. Formålet med konsekvensutredningen er å klargjøre virkningene Haugshornet vindpark vil ha på kulturminner og kulturmiljø. Fagrapporten bygger på Riksantikvarens veileder for kulturminner og kulturmiljø i konsekvensvurderinger (Riksantikvaren 2003). Veilederen beskriver en trinnvis metode bestående av følgende trinn: 1. Områdebeskrivelse med verdi- og sårbarhetsvurdering 2. Vurdering av konsekvenser 3. Vurdering av avbøtende tiltak og miljøoppfølging Områdebeskrivelse med verdi- og sårbarhetsvurdering Områdebeskrivelsen er en faktaorientert omtale av områdets kulturminner og -miljø. For temaet legges det vekt på en kort kulturhistorisk beskrivelse av området. Verdifulle kulturminner og kulturmiljø som ligger innenfor tiltakets planområde, samt i tiltakets visuelle influensområde vil også beskrives, for å vise nærområdets kulturhistoriske særpreg. Kulturmiljøenes sårbarhet vurderes på generelt grunnlag. Avgrensing og verdivurdering av kulturminner og kulturmiljø Et kulturminnes verneverdi er en samlet vurdering av en rekke forskjellige aspekter (delverdier). Denne vurderingen utgjør begrunnelsen for verdisettingen på det enkelte kulturminnet/- miljøet. Tre hovedverdier legges til grunn: opplevelses-, kunnskaps- og bruksverdi. For ytterligere å grunngi kulturminnets verdier, brukes delverdier eller - kriteria (Riksantikvaren 2001, 2003). I tiltak som medfører visuelle konsekvenser, slik som vindparker, vil opplevelsesverdi knyttet til autentisitet være en særlig viktig verdi. Med autentisitet menes at kulturminner/-miljøet er ekte eller opprinnelig med hensyn til blant annet form, funksjon eller tidsperiode. Basert på verdioppsettet anvendes det i konsekvensvurderingen en tredelt skala for verdisetting (stor, middels liten). Rangeringen av kulturminner/ kulturmiljø innen disse tre er ikke absolutt. Skalaen er glidende, slik at verdien kan være liten/middels, middels/stor, med vekt på det som står først. I konsekvensvurderingen vil høyeste karakter ikke nødvendigvis bare gis til kulturminner og miljøer av nasjo- Tabell 4.3 Hoved- og delverdier brukt ved verdivurdering av kulturminner og kulturmiljø (basert på RA 2001, 2003) Opplevelsesverdi Identitetsverdi Symbolverdi Estetisk verdi (Arkitektonisk/ kunstnerisk verdi) Autentisitet Miljø/sammenheng Kunnskapsverdi Representativitet Historisk kildeverdi Alder Variasjon/mangfold Autentisitet Typisk-sjeldenhet Tidsdybde Bruksverdi Miljøverdi Bruksressurser Økologisk verdi Næringsverdi Pedagogisk verdi

26 Haugshornet Vindkraftverk 26 nal verdi. Lokale og regionale minner kan gis stor verdi ut fra bl.a. lokalbefolkningens opplevelse og tilknytning til dem. Verdivurderingene i fagrapporten er skjønnsmessige vurderinger utført av fagutreder, basert på undersøkelser i arkiv og litteratur, befaringer og informasjon fra lokalbefolkning og regionale vernemyndigheter. I verdivurderingen av kulturminner og kulturmiljø er det tatt hensyn til Møre og Romsdal fylkeskommunes planer, vernekriterier og satsingsområder, samt Sande kommunes kulturminnekart med avmerkede kulturminner og kulturlandskap. Vurdering av sårbarhet Sårbarhet er et moment som vil bli vurdert i sammenheng med kulturminnets og kulturmiljøets verdi og tiltakets konsekvens. Begrepet er et mål på kulturminnet/-miljøets evne til å holde på grunnleggende og verdifulle egenskaper mot påvirkning og er et uttrykk for forholdet mellom det som påvirker miljøet og kulturmiljøet selv (Riksantikvaren 2003:48). For å vurdere sårbarhet tas det utgangspunkt i kulturmiljøbeskrivelsen og verdivurderingen av disse. For vindpark er dette en problemstilling som særlig er knyttet til det visuelle, men kan også gjelde direkte og fysisk. Konsekvenser Konsekvensvurderingen har en kvantitativ og kvalitativ side. Den kvantitative vurderingen vil påvise hvilke inngrep og påvirkninger kulturminner og -miljø blir utsatt for. I den kvalitative konsekvensvurderingen er formålet å vise hvordan verdiene blir endret i positiv eller negativ retning og bygger på verdivurderingen og sårbarhetsvurderingen (Riksantikvaren 2003:52). Vurdering av tiltakets virkning (kvantitative konsekvenser) For å vurdere tiltakets virkning, må en vurdere hvordan tiltaket vil virke inn på kulturminner og - miljø. Virkningen er vurdert ut fra synlighetssoner (se beskrivelse lengre bak), synlighetskart og fotovisualiseringer/dataperspektiver. Vindpark med turbinfundamenter, veger, kabler, transformatorstasjoner og anleggsrigger kan virke direkte og/eller indirekte inn på kulturminner og kulturmiljøer. Direkte innvirkning kan skje i form av direkte fysisk innvirkning i form av skade, fjerning, ødeleggelse og tildekking av kulturminner. Kulturmiljøer kan skades både direkte og indirekte ved at miljøet stykkes opp. Slike konsekvenser kan eventuelt oppstå i anleggsfasen. Indirekte innvirkning kan skje dersom vindparken medfører at kulturminner og kulturmiljø blir liggende i et landskap som er vesentlig endret i forhold til det som eksisterte da kulturminnet eller miljøet ble anlagt/var i bruk. Opplevelses- og autentisitetsverdien er dermed viktige parametere i vurderingen. Avstand mellom tiltak og kulturminne/kulturmiljø samt topografi vil være med å avgjøre graden av effekt. Opplevelses- og det estetiske aspektet kan ytterligere forstyrres av refleks, støy og skyggevirkninger fra ledninger og master. Slike indirekte konsekvensene er særlig knyttet til driftsfasen. Vurdering av konsekvens (kvalitativ konsekvensvurdering) Den endelige vurderingen av tiltakets konsekvens består av en samlet vurdering der kulturmiljøets kulturhistoriske verdi og sårbarhet sammenstilles med tiltakets virkning (Riksantikvaren 2003:52). Av dette rangeres konsekvensen for hvert enkelt kulturminne eller - miljø (Riksantikvaren 2003:54). Det anvendes en 9-delt skala som går fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ. Metoden medfører at tiltakets konsekvens ofte blir vurdert som negativ. Dette beror på at moderne store tekniske inngrep som en vindpark utgjør, nødvendigvis vil bli et dominerende innslag i landskapet og dermed endre kulturminnenes og kulturmiljøenes opplevelsesverdi. Hvorvidt folk vil oppfatte vindmøllene som et positivt eller negativt inngrep i kulturlandskapet avhenger derimot av personlige preferanser. Avbøtende tiltak og miljøoppfølging Verdi og konsekvensvurderingene vil danne grunnlag for å foreslå avbøtende tiltak. Både mer generelle tiltak og helt konkrete tiltak, for eksempel hvilke turbiner eller veger som kan flyttes for å bøte på konsekvensgraden for enkelte kulturminne eller - miljø foreslås Datagrunnlag Datagrunnlaget for denne utredningen: Befaring i felt, foretatt 2. juni 2005 Muntlige opplysninger Skriftlige kilder: - Bygdebøker og annen lokalog regional historie - Topografisk arkiv, Bergen museum - Askeladden, Riksantikvarens digitale register over fredete kulturminner - Fornminneregisteret, digitalt register over faste og løse fornminner - Synlighetskart, datert september Kulturminnekart, Sande kommune Fotovisualiseringer og dataperspektiver, utarbeidet av Inter Pares - Kart over turbiner, kraftlinje med to alternative trafostasjoner og riggområde, datert

27 Konsekvensutredning 27 Rapport fra fylkeskommunens arkeologiske registreringer Avgrensing av utredningsområdet vindpark og kraftledninger Utredningsområde for vindkraftverket I planområdet omfatter utbyggingsplanene turbiner med oppstillingsplasser, tilførselsveger, kabelanlegg, trafoanlegg og servicehus. Innen dette områdene vil kulturminner og kulturmiljø punktvis kunne bli direkte fysisk påvirket av tiltaket. I tillegg kan tiltaket få indirekte (visuelle) konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø som ligger i nærheten av de planlagte vindmøllene. Denne sonen omtaltes som tiltakets influensområde. Influensområdet betegner det området som tiltaket kan virke inn på og vil alltid være større enn selve planområdet. For vindparker er det relevant å bruke synlighetssoner - bestemt ut fra vindmøllenes visuelle dominans - som avgrensingsfaktor. Synlighetssoner slik de er definert i fagrapport landskap danner grunnlaget for vurderingene av virkning for kulturminner og kulturmiljø (Inter Pares 2005). Grad av omfang/effekt slik det er skjematisert ovenfor kan bare brukes veiledende. Dominansgraden kan forsterkes av faktorer som at det totale antall møller er stort, at et stort antall møller er synlig i innsynsretningen, om det er naturlig innsynsretning mot vindmølleparken fra kulturmiljø og at møllene er plassert på topper og platåer slik at det oppstår en silhuettvirkning. Hvor mye, og hvilken del av møllene som er synlig kan også være med å forsterke omfanget. Ofte vil synsinntrykket av hele vindmøllen være å foretrekke framfor kun et synlig vingesveip. Hele vindmøllen vil framstå som en forståelig helhet i landskapet, et synlig ving- Tabell 4.4 Forholdet mellom synlighetssoner og virkning på kulturminner og kulturmiljø Avstandsberegningene bygger på turbinhøydene som er oppgitt i meldingen (minimum 70 m, maksimum 100 m for hhv tårnhøyde og diameter på rotor) og er beregnet ifht 3 MW vindmøller. SYNLIGHETSSONE BESKRIVELSE 3MW OMFANG/EFFEKT Visuelt territorium Grensen for denne sonene kan settes til tre ganger høyden på vindmøllen, regnet fra bakken til vingespiss på toppen. Innenfor denne sonen må en løfte blikket 380 m Stort negativt for å se hele vindmøllen og her okkuperer vindmøllen omgivelsene totalt. Grensen for denne sonene kan settes til ganger høyden på vindmøllen, regnet fra møllene hele synsfeltet og omgivelsene greier i liten grad å sette sitt preg på inntrykksbildet Visuell bakken til vingespiss på toppen. dominanssone Innenfor denne sonen fyller 1500 m Middels negativt Visuell influensgrense Opptil ca 3 km vil møllene fremdeles prege omgivelsene en god del. På avstander mellom 3 og 6 km vil det være vanskelig å bedømme størrelse og avstand og på avstander over 6 km vil møllene normalt være forholdsvis lite framtredende. Grensen er satt til 10 km Lite negativt /intet

28 Haugshornet Vindkraftverk 28 esveip vil derimot utgjøre en stadig gjentagende bevegelse som tiltrekker seg synets oppmerksomhet på samme måte som et skjermsparerbilde i bevegelse på en dataskjerm. Men dominansgraden kan også reduseres, ettersom landskapets relieff, topografi og vegetasjon kan stenge/dempe innsynet. Utredningsområde for nettilknytningen Nettilknytningen kan medføre direkte inngrep i kulturminner og kulturmiljø dersom det skjer fysiske inngrep i et kulturminne eller kulturmiljø. I forbindelse med nettilknytningen til Haugshornet vindpark kan dette skje ved at stolpemaster plasseres i et kulturminne eller et kulturmiljø. Kraftlinjene kan i tillegg endre opplevelsesverdien av kulturmiljø. Derfor må også de visuelle konsekvensene vurderes. Influensområdet for kraftlinjetraséene vil avhenge av synligheten til kraftlinjene fra eventuelle kulturminner og kulturmiljø langs og i nærheten av traséen. Avhengig av terrengforhold vil en avstand på inntil 3 x høyden til objektet betegnes som nærføringssone, mens en avstand inntil 9 x høyden på objektet betegnes som nærvirkningssonen. På avstand opp til opp til 4 km vil konflikten vanligvis ansees som minimal, men kan ha en fjernvirkningseffekt. Gitt en mastehøyde på 12 m for den planlagte 66 kv linjen gir dette følgene avstandssoner: Nærføringssone: Nærvirkningssone: Fjernvirkningseffekt: maks 36 m maks 108 m maks 4 km Disse verdiene må ikke oppfattes som absolutte størrelser, men avhenger av faktorer som eksponering, siluettvirkninger mot omgivelsene og lysforhold og kontrast mot omgivelsene. Forbehold og presiseringer Stedsnavn i fagrapporten er hentet fra kart som følger meldingen. Stedsnavn som ikke finnes på dette kartet er hentet fra Økonomisk kartverk. For Haugshornet vindpark tilsier lokal topografi at vindmøllene vil være mest synlig fra vest. Sett fra nord, sør og øst vil lokal topografi begrense synligheten fra de fleste tilgjengelige steder. Utenom selve planområdet er større objekter og miljøer innen en 10 km sonen beskrevet og vurdert. Kulturminner og objekter utenfor denne sonen, som for eksempel Haugsholmen fyr, er ikke vurdert. 4.5 Statusbeskrivelse og verdivurderinger Generell kulturhistorie Forhistorisk tid Sande kommune er sentralt plassert i leia nord-sør. Fiskerier og ferdsel har bestemt bosetningsmønsteret her ute mot havet gjennom hele historien. Sunnmøre har hatt sterke kulturelle forbindelser både med Trøndelag og nordligere landsdeler og med vestlandet sør for Stadt (Ågotnes 1982:48). Disse forholdene avspeiler seg i områdets forhistorie med et relativt omfattende funnmateriale som ligger spredt over hele Sande, men flest er registrert på østsiden av Sandsøy, Kvamsøy og i Gjerdsvika og Gursken på Gurskøy. Det er i disse strøkene at det ligger flest bosetningsspor fra alle perioder i forhistorien, og det er nok disse strøkene som har vært best egnet for bosetning for dem som levde av det sjøen og jorden kunne gi (Ågotnes 1982:99). De eldste sikre funn i området er fra seineste del av eldre steinalder, med boplassfunn av sørnorsk type på Kvamsøy og Sandsøy (Ågotnes 1982:33-34). I yngre steinalder ser det ut til at februk blir en del av ressursgrunnlaget. Gjenstandsmaterialet viser tydelig hvordan Sunnmøre ligger som et blandingsområde farget av kulturimpulser fra sør og nord. Funn av keramikkskår, råstoffbruk og teknologi viser til områdene sør for Stadt. Samtidig er det mange boplasser med skifergjenstander (kniver og spydspisser), et råstoff- og en teknologitradisjon som ellers er vanlig lengre nord. Sande er således sørligste sted der skifersaker er vanlig (Ågotnes 1982:38). De mest kjente boplassene fra denne perioden er Korsen på Voksa og Simonnes på Kvamsøy. En bønneformet ravperle og bearbeidede steinfigurer funnet på boplasser i Sande fra midtre del av yngre steinalder, viser at befolkningen hadde overskudd utover slitet i hverdagen til å lage og bytte til seg pynt og luksusgjenstander. Ved slutten av yngre steinalder tar folk jorden i bruk også til dyrking. Boplasser fra denne perioden ligger både i nærheten av gamle boplasser og på nye steder og tyder på at næringsgrunnlaget endret seg. Fiskarbondetilpasningen, der åkerbruk, februk og fiske til sammen har utgjort ressursgrunnlaget, er dermed på plass. Denne driftsformen foregikk så godt som uendret fram til 1900-tallet. De fleste boplasser fra steinalderen ligger på åpne plasser, uten spor etter huskonstruksjoner. I Gjerdsvika er det imidlertid undersøkt tre hustufter fra yngre steinalder/tidlig bronsealder. Den fascinerende Dollsteinshola vest på Sandsøy har også spor etter bruk tilbake til seineste del av yngre steinalder.

29 Konsekvensutredning 29 Bronsealderen har fått sitt navn etter bronsemetallet, som kom inn som råstoff omkring 1800 fkr. Imidlertid er det få bronsefunn langs vestlandskysten og flertallet av boplassene på denne tiden er av samme karakter som boplassene i yngre steinalder. Bronsegjenstandene fungerte trolig som prestisjegjenstander, forbeholdt et fåtall mennesker, vi må tro tilhørende et ledersjikt. De to bronsegjenstandene som er funnet i Sande viser derfor at det fantes familier eller grupper som hadde økonomisk overskudd til å skaffe seg denne typen prestisjegjenstander. Også i bronsealderen avspeiler gjenstandsmaterialet et kontaktnett rettet både sørover og nordover - asbestblandet keramikk er en tradisjon nordfra, bruken av bronse en tradisjon sørfra (Ågotnes 1982:69). Som ellers langs vestlandskysten er det få funn fra jernalderens tidligste periode. Funnrikdommen tar seg opp igjen i yngre romertid. Konturene av et lagdelt samfunn som sees i bronsealderen blir enda tydeligere i eldre jernalder. I Sande er det ikke funnet graver like funnrike som de aller rikeste samtidige gravfunnene på Sunnmøre. Disse rikeste gravene i Ellefsrøysa på Godøya, i Haramsøygraven og på Skeide i Ulstein er alle store røyser med gullgjenstander begravet med den døde. Disse gravene er tolket å være minner etter lokale høvdinger. Holerøysa på Gjerde inneholdt ikke tilsvarende rike funn, men røysen var så stor at graven er sammenlignet med de andre rike yngre romertidsrøysene på Sunnmøre. Grunnlaget for disse høvdingedømmene på Sunnmøre må trolig søkes i strategisk beliggenhet ifht kontroll av leia og salg/bytte av overskuddsvarer (fiske og jordbruk) (Ågotnes 1982:73). Det er derfor ikke overraskende at et av svært få norske forhistoriske båtfunn er gjort like nord for Gurskøy. Kvalsundbåten, som kan dateres til ca 700 e.kr. har vært en viktig brikke i den typologiske utviklingen av forhistoriske båter (Christensen 1984:130). I tillegg til Holerøysa er det en rekke andre samtidige graver i området, blant annet på Kvamsøya, på Sandsøya, i Gjerdsvika og på Løsetstrand. Samfunnsstrukturen som var etablert gjennom eldre jernalder ser ut til å fortsette utover i yngre jernalder. Det er blant annet funnet flere gravfelt i Gjerdsvika (i Holerøysa og på et gravfelt med en merovingertidsbåtgrav). I tillegg må nevnes et særdeles godt bevart gravfunn på Vellene, der en kvinnegrav med bevart skjelett og rikt gravutstyr ble undersøkt. Middelalder og nyere tid Ved overgangen til kristendommen opphører den hedenske gravskikken med å legge ned gravgaver. Funnmaterialet reduseres dermed betraktelig. Nå er det først og fremst skriftlige kilder som kan fortelle om leveforhold. Bosetningen var organisert i klyngetun med felles båthusrekker ved sjøkanten. Gjennom middelalderen ble store deler av jordegodset samlet på færre hender, med kongen og kirken som hovedeiere. Etter Svartedauden ble mange gårder fraflyttet og liggende øde. Næringsgrunnlaget var jordbruk, fiske og salg av overskuddet. Omsetning av fiskevarer rettet seg mot England, Nordlandshandelen og handel med Bergen og kaupangen (handelsstedet) Borgund ved Ålesund. Fra sagaene vet vi at folk som fòr nord-sør langs leia ofte stanset i Herøyene eller også Sande. Der lå de og ventet på godvær eller bør. I Kongesagaene er nevnt en havn Angr, som muligens kan være Gjerdsvika. (Bjørlykke og Liset 1935:93.) Kirker og kapell ble reist, ofte som private kapell for velstående familier. Det skal blant annet ha vært et kapell på Myklebust, iflg. tradisjonen. Etter 1500 fikk Bergen enerett på all handel langs kysten. Dette medførte at det kun var borgere av Bergen som kunne drive handel. Byborgerne opprettet handelssteder som ofte ble drevet av lokale folk. I og ved Sande ble det opprettet en rekke handelssteder/fiskevær, noen med røtter helt tilbake til 1600-tallet. Noen av disse handelsstedene/fiskeværene har bevart gammel bygningsmasse, blant annet Sandshamn, Haugsholmen, Storholmen, Kjeldsund og Herøya. Av disse er Haugsholmen fredet med vedtak, men flere av de andre er nevnt som kulturmiljø i fylkets plan for kulturminnevern. Skogen ble en verdifull ressurs fra midten av 1500-tallet og medvirket sterkt til at skipsfart og handel tok seg opp. I fiskarbondetilpasningen utgjorde utmarken en viktig ressurs med torv, slått og beite. De fleste gårdene langs Gursken hadde torvhus, der torven ble lagret før den ble fraktet til gards. Støling har foregått, men vært lite utbredt i disse kystområdene. På tallet skal noen sel ved Sædalsvatnet ha vært i bruk, men stølene ble lagt ned omkring midten av 1800-tallet (Myklebust 1994:147). I dag framstår området som et landskap der bosetningen stort sett fortsatt ligger som den gjorde i historisk tid. I sjøkanten ligger sjøhus av eldre og nyere type, trukket et stykke vekk fra sjøkanten ligger gardstunene med boliger og driftsbygninger, omkranset av kulturmark. Bygdelagene som er kjent fra eldre tid er fortsatt bosatt; for eksempel Gjerdsvika, Haugsbygda, Myklebust, Sandshamn og Larsnes. Av fyrlykter er Haugsholmen fyr fra 1836 bevart.

30 Haugshornet Vindkraftverk 30 Kulturlandskapet Følgende kulturmiljø og kulturlandskap er definert i kommunale, regionale og nasjonale oversikter: I Naturbase ( Nordligste delen av Kvamsøya - Riste - sørvestdelen av Sandsøya, samt et større område som omfatter og fjord og land gjennom Gjerdsundet og Varrdalsfjorden. På kulturminnekart fra Sande kommune: områdene Riste, Skare-Dolsteinen, Hornet. I Møre og Romsdal sin plan for kulturminnevernet er Sandshamn, Simones/Bringshaug på Kvamsøya, Haugsholmen, Røskar og Dollsteinshola som kulturmiljø med kulturhistorisk verdi (Møre og Romsdal fylkeskommune 2002:19ff) Kulturhistoriske verdier Sårbarheten i undersøkelsesområdet Naturlandskapet i undersøkelsesområdet til Haugshornet vindpark preges av høye fjell, fjorder og en havstrekning med øyer og holmer. I dette storslåtte naturlandskapet vil trolig de enkelte kulturmiljøene være rimelig robuste mot den visuelle effekten av tiltaket. Dette vil særlig gjelde kulturmiljøer nord, øst og sørøst for planområdet, der fjellformasjoner dels vil stenge for innsyn, dels nedtone vindmøllene som nye tekniske elementer i landskapet. Kulturmiljø som ligger vest for planområdet vil for manges vedkommende være mer sårbare for tiltaket ettersom det åpne landskapet vil gi godt innsyn til møllene. Figur 4.1 Ruiner (etter torvhus?) langs Brekkelva. (Foto: Ingunn Biørnstad) blautdiker og legging av steintrinn på vanskelige steder). I gammel tid hadde de fleste gårdene egne torvhus i fjellet (Myklebust 1994). Ved Eggskora skal det være risset inn med skrift i en olivinstein midt i vegen, se for øvrig kapittel Automatisk fredete kulturminner Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner innen planområdet. Det er imidlertid funnet en steinalderøks ved Sædalsvatnet, like utenfor planområdet. Øksen kan være nedlagt som et offerfunn og indikerer at utmarksområdet, som planområdet er en del av, ble brukt i forhistorisk tid. 9 undersøkelsen, som Møre og Romsdal fylkeskommune gjennomførte, avdekket imidlertid ikke ytterlige automatisk fredete kulturminner (se også kapittel 4.5.3). Nyere tids kulturminner Følgende nyere tids kulturminner/-miljø er kjent innen planområdet: 1. Varderekke på Stortua Nyere tids kulturmiljø knyttet til kommunikasjon og fritid På Stortua står en rekke røyser som utgjør en varderekke. Røysene ble bygget i løpet av de første tiårene av 1900-tallet av én mann; Johan Jacobsen Myklebust (Bøe, 1990-tallet). Kvaliteter: Opplevelsesverdi (identitetsverdi), Kunnskapsverdi (sjeldenhet) Verdi: Liten Kulturlandsskap Det er ikke grunnlag for å definere kulturlandskap innenfor planområdet. Vindkraftparkens influenssone I Sædalen, like utenfor planområdet, er det kjent helårsbosetning i to perio- Vindparkens planområde Planområdet har i historisk tid vært utmarksområde brukt til beiting. Det er kjent at folk som hadde dyr på beite her ryddet seg vegfar (blant annet rydding av mjølkevegene, drenering av Figur 4.2 Varderekka på Storetuva, sett mot vest. (Foto: Odd Kåre Viik)

31 Konsekvensutredning 31 Figur 4.3 Kulturmark med steingard på Myklebust. Slike spor etter tradisjonell gårdsdrift finnes også i landskapet Holte- Brekke. (Foto: Mona Mortensen) Figur 4.3 Kulturmark med steingard på Myklebust. Slike spor etter tradisjonell gårdsdrift finnes også i landskapet Holte- Brekke. (Foto: Mona Mortensen) der mellom 1600-tallet og 1800-tallet. Da det ikke foreligger SEFRAK-registreringer eller avmerkinger på Sande kommune sin oversikt over kulturminner for dette området, er trolig sporene etter disse bosetningsperiodene minimale, se for øvrig kapittel Følgende områder peker seg ut som kulturmiljø og -landskap innen en 10 km sone rundt planområdet: 2. Holte-Brekke, Gurskøy, Sande kommune Kulturlandskap med småbruk og kulturmark. Mellom Holte og Brekke ligger et kulturlandskap med spor etter tidligere bosetning i form av steingarder, rydningsrøyser og tufter etter nedfalne hus. I kulturlandskapet er også noen småbruk med bygninger som hovedsakelig er bygget i løpet av første halvpart av 1900-tallet. Disse elementene ligger i kulturmark som fortsatt ser ut til å holdes i hevd. Kvaliteter: Opplevelsesverdi (identitetsverdi), Kunnskapsverdi (representativitet, typisk) Verdi: Liten/middels 3. Roskard, Gurskøy, Sande og Herøy kommuner Automatisk fredete kulturminner knyttet til tro og religion På Roskard er det registrert to felt med helleristninger som blant annet består av en fotsålefigur og to skip. Skipsristningen er datert til eldre jern-

32 Haugshornet Vindkraftverk Leikanger kirkested, Gurskøy, Herøy kommune Kulturmiljø knyttet til tro og religion Kirken på Leikanger er en tømret åttekantkirke bygget i 1812, med et tilbygg fra Kirken er listeført av Riksantikvaren. Figur 4.5 Sandshamn. (Foto: Mona Mortensen) alder. Disse to lokalitetene er blant de få helleristningene som er kjent på Sunnmøre, og unik fordi den ene er risset i fast berg. Lokaliteten er vurdert å ha nasjonal verdi av Møre og Romsdal fylkeskommune. Kvaliteter: Opplevelsesverdi (symbolsk verdi, autentisitet og estetisk verdi), Kunnskapsverdi (alder, historisk og vitenskapelig kildeverdi), Bruksverdi (pedagogisk verdi) Verdi: Stor 4. Haugsbygda - Vik, Gurskøy, Sande kommune Kulturlandskap knyttet til kystbasert jordbruk med eldre bebyggelse, kirkested og automatisk fredete kulturminner Langs nordsiden av Gursken ligger bebyggelsen i opprinnelige grender som i moderne tid har spredt seg til en sammenhengende bebyggelse langs hele fjordsiden. Ved sjøkanten ligger nye og eldre sjøhus, deriblant et sjøhus på Hauge som er vernet etter Pbl 25.6, spesialområde vern (Møre og Romsdal fylkeskommune 2002). I bratten ovenfor ligger gårdene, med boligmasse av nyere og eldre dato. Vik kirke ble innvidd i Steinalderfunn og gravhauger tyder på at det har vært kontinuerlig bosetning i dette kulturlandskapet siden steinalderen. Kvaliteter: Opplevelsesverdi (miljøverdi, estetisk verdi), Kunnskapsverdi (alder, tidsdybde, variasjon/mangfold og typiskhet) Verdi: Middels 5. Løsetstranda, Gurskøy, Sande kommune Kulturmiljø med automatisk fredete kulturminner knyttet til tro og religion På Løsetstranda ligger et stort gravfelt fra bronsealder og jernalder. Kulturmiljøet er nevnt i Møre og Romsdal sin plan for kulturminnevern (2004) og skal ha internasjonal verdi. Kvaliteter: Opplevelsesverdi (identitetsverdi, symbolsk verdi, autentisitet), Kunnskapsverdi (representativitet, historisk kildeverdi, vitenskapelig kildeverdi, alder, autentisitet), Bruksverdi (pedagogisk verdi) Verdi: Stor Kvaliteter: Opplevelsesverdi (identitetsverdi, symbolsk verdi), Kunnskapsverdi (historisk kildeverdi, vitenskapelig kildeverdi), Bruksverdi (bruksressurs) Verdi: Middels/stor 7. Sandshamn (ligger like utenfor 5 km grensen), Sandsøy, Sande kommune Kulturmiljø knyttet til fiske og handel Et sentralt fiskevær og handelssted helt tilbake til midten av 1600-tallet. En del av det gamle bygningsmiljøet står fremdeles. Denne eldste delen er vernet etter Pbl 25.6, spesialområde vern. Kvaliteter: Opplevelsesverdi (identitetsverdi), Kunnskapsverdi (historisk kildeverdi, vitenskapelig kildeverdi, autentisitet), Bruksverdi (bruksressurs) Verdi: Stor/middels 8. Rovde kirkested, Vanylven kommune (ligger like innenfor 8 km grensen) Kulturmiljø knyttet til tro og religion Kirken på Rovde er en tømret langkirke i gotisk stil, bygget i Kirken er listeført av Riksantikvaren. Kvaliteter: Opplevelsesverdi (identitetsverdi, symbolsk verdi), Kunnskapsverdi (historisk kildeverdi, vitenskapelig kildeverdi), Bruksverdi (bruksressurs) Verdi: Middels/stor

33 Konsekvensutredning Kjeldsund, Gurskøy, Herøy kommune (ligger like innenfor 8 km grensen) Kulturmiljø knyttet til fiske og handel Fiskevær og handelssted med deler av bebyggelsen bevart. Kvaliteter: Opplevelsesverdi (identitetsverdi), Kunnskapsverdi (historisk kildeverdi, autentisitet), Bruksverdi (bruksressurs) Verdi: Middels/stor 10. Herøy prestegard, Herøy kommune (ligger like innenfor 8 km grensen) Kulturmiljø knyttet til fiske og handel, jordbruk og tro og religion Miljøet har bevart flere eldre bygninger, blant annet bolighus og varehus fra 1700-tallet. Her er også ruiner etter en eldre steinkirke. Miljøet er fredet ved vedtak. Kvaliteter: Opplevelsesverdi (identitetsverdi, symbolsk verdi, autentisitet), Kunnskapsverdi (historisk kildeverdi, vitenskapelig kildeverdi, autentisitet), Bruksverdi (bruksressurs) Verdi: Stor Resultater fra 9 undersøkelsene I forbindelse med planene om vindpark på Haugshornet, er undersøkelser etter Lov om kulturminner 9 delvis samordnet med konsekvensutredningen. I løpet av høsten 2005 foretok Møre og Romsdal fylkeskommune slike 9 undersøkelser. Resultatene fra undersøkelsen har ikke vært tilgjengelig for fagutreder før i begynnelsen av desember 2005 og har derfor ikke kunne innarbeides fullstendig i fagrapporten. I det følgende presenteres resultatene kort. Kulturminnene som ble registrert er ikke kartfestet på temakartet som følger fagrapporten, det henvises i stedet til kartfestingene i fylkeskommunens rapport (Stormberger 2005). Til tross for prøvestikk langs Svinevatnet, Store Telavatn og Meldalsvatnet ble det ikke avdekket nye automatisk fredete kulturminner. Det ble heller ikke påvist helleristninger eller andre kulturbetingede spor ved undersøkelser av feltet med olivin som ligger i Røddalen. Rapporten omfatter også nyere tids kulturminner. Det ble registrert to tufter på Selhaugane rett vest for Hanen og en tuft ved Slåttene like ovenfor Haugsbygdene. Videre ble det registrert en demning i sørenden av Svinevatnet og en demning i den vestlige delen av store Telavatnet. Det vises også til en steingard som ligger like sør for lysløypen på Leikangeidet. Denne er også kartfestet i økonomisk kartverk. Forøvrig vises det til fylkeskommunens rapport for kartfesting av prøvestikk og nyere tids kulturminner er (se vedlegg i Stormberger 2005). Fylkeskommunens rapport foreslår også at det i oldtiden kan ha gått et vegfar over fjellet fra Jøsok/Leikong over Roskard og derfra ned til Gursken eller over fjellet og Storetuva til Gjerdsvika (Stormberger 2005:13). Det fastslås videre om vardene på Storetuva at det høyst sannsynlig [ ] allerede fantes varder her før 1900 (Stormberger 2005: 11). Teorien underbygges ikke ytterligere. Kartfestingen av vardene i fylkeskommunen sin rapport benyttes ved konsekvensvurderingene i herværende rapport. 4.6 Konsekvenser Om 0-alternativet 0-alternativet settes til dagens situasjon. For kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskapet innen planområdet medfører 0-alternativet ingen endringer eller påvirkninger. Kulturlandskapet i undersøkelsesområdet vil forbli som det er uten større, moderne tekniske installasjoner og benyttes på samme måte som i dag Potensial for funn av ikke kjente automatisk fredete kulturminner Planområdet ble sett på som interessant av Møre og Romsdal fylkeskommune, men 9 undersøkelser iht. Kulturminneloven avdekket imidlertid ingen automatisk fredete kulturminner Virkning på og konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø vindpark Direkte konsekvenser for kulturminner og -miljø (anleggsfasen) Direkte konsekvenser, dvs. at kulturminner og kulturmiljø blir fysisk berørt av tiltaket, er knyttet til anleggsfasen (fra det øyeblikk tiltaket startes opp). Det vil gjelde arealene som beslaglegges av turbinpunktene, adkomstvegene, internvegene og riggområdet. En vurdering av direkte konsekvenser for automatisk fredete kulturminner, nyere tids kulturminner og kulturmiljø er som følger: Automatisk fredete kulturminner Det var på forhånd ikke kjent automatisk fredete kulturminner innen planområdet. Møre og Romsdal fylkeskommune, kulturminnevernavdelingen, avdekket heller ikke slike kulturminner under sine 9 undersøkelser (se også kapittel 4.5.3). Nyere tids kulturminner 1. Varderekke på Stortua Nyere tids kulturmiljø knyttet til kommunikasjon og fritid Verdi: Liten

34 Haugshornet Vindkraftverk 34 Vurdering av virkning: Det er planlagt flere møller på Storetuva. Det er særlig møllepunktene 3 og 5, internvegen mellom disse to samt internvegen mellom møllepunkt 17 og 5 som blir direkte berørt. Dersom tiltakshaver kun unngår fysisk konflikt settes konsekvensgraden til stor negativ/middels negativ. Dersom tiltakshaver unngår å legge møllene på Storetuva settes konsekvensgraden til liten negativ. Nyere tids kulturminner knyttet til utmarksvirksomhet, registrert av fylkeskommunen (se kapittel 4.5.3) Vurdering av virkning: Det er mulig at adkomstvegen fra Leikangeidet og innover i Røddalen vil krysse en steingard. Konfliktgrad settes til ubetydelig/liten negativ. Indirekte konsekvenser for kulturminner og -miljø (driftsfasen) De indirekte konsekvensene, dvs. at tiltaket visuelt virker inn på kulturminner og kulturmiljø, er knyttet til driftsfasen. Effektene og konsekvensene vurderes ut fra blant annet synlighet og avstand mellom kulturmiljø og tiltak, slik det tidligere er beskrevet i kapittel 4.4. Innen tiltakets influenssone er følgende kulturmiljø vurdert: Tabell 4.5 Kulturmiljø i tiltakets influenssone Kulturmiljø 3 MW vindmøller (1) Varderekke på Storetua Verdi: Liten (2) Holte-Brekke Verdi: Liten (3) Roskard, Gurskøy Verdi: Stor (4) Haugsbygda - Vik, Gurskøy Verdi: Middels Vurdering av virkning: Kulturmiljøet ligger i tiltakets visuelle territorium og blir indirekte berørt av tiltaket ved at kulturmiljøets struktur blir brutt av turbiner plassert mellom vardene. Kulturmiljøet vil være sårbart for denne typen tiltak ved at den opprinnelige horisonten brytes og at opplevelsen av varderekken reduseres. Konsekvensgraden reduseres dersom møllepunktene blir flyttet unna Storetua Konsekvens: Stor negativ/middels negativ Vurdering av virkning: Kulturlandskapet ligger i tiltakets visuelle dominanssone, ca 1500 m fra nærmeste turbin. Lokal vegetasjon vil trolig begrense innsyn til vindmøllene og dermed begrense konfliktgraden. Konsekvens: Middels negativ/liten negativ Vurdering av virkning: Kulturminnene ligger på grensen av tiltakets visuelle dominanssone, ca 1500 m fra nærmeste turbin. I følge synlighetskartet som er utarbeidet vil møllene ikke være synlige fra lokaliteten i Sande kommune. Fra lokaliteten i Herøy kommune er det mulig at en vil kunne se deler av en/flere rotorer. Dette vil kunne redusere kulturminnets opplevelsesverdi og medfører en viss sårbarhet for tiltaket. Imidlertid skal det fra lokalitetene (en av de to) være godt utsyn mot Rovdefjorden i sør. Dersom det er denne utsynsretningen som er viktigst for feltenes opplevelsesverdi vil kulturminnene være relativt robuste mot tiltaket. Konsekvens: Liten negativ Vurdering av virkning: Kulturmiljøet ligger for det meste innen tiltakets visuelle dominanssone, mellom 500 og 1500 m fra møllene. Topografien gjør imidlertid at det er svært varierende innsyn til planområdet. Tiltaket vil være mer synlig fra sjøhusbebyggelsen enn fra boligbebyggelsen ovenfor. Således vil den vernede sjøhusbebyggelsen bli visuelt påvirket. Fra den indre delen av Gurskebotn vil tiltaket også være godt synlig. Således vil en fra Vik kirke ha godt innsyn inn i deler av planområdet. Sårbarheten til sjøhusbebyggelsen og kirken vurderes å være relativt stor ettersom den naturlige utsynsretningen for begge disse vil være ut mot fjorden heller enn opp mot fjellet. Konsekvens: Middels negativ

35 Konsekvensutredning 35 (5) Løsetstranda, Gurskøy Verdi: Stor (6) Leikanger kirkested, Verdi: Stor/middels (7) Sandshamn, Sandsøya Verdi: Stor/middels (8) Rovde kirkested, Vanylven Verdi: Middels/stor (9) Kjeldsund, Gurskøy (ligger Verdi: Stor/middels (10) Herøy prestegard, Herøya Verdi: Stor Vurdering av virkning: Turbinene vil ikke være synlige fra Løsetstranda, pga stor avstand og høye fjellformasjoner mellom kulturmiljøet og tiltaket. Konsekvens: Ubetydelig Vurdering av virkning: Kulturmiljøet ligger i tiltakets visuelle influenssone ca 5 km fra nærmeste mølle. Fra kirken vil noen av turbinene være synlige, mens topografien stenger for innsyn til planområdet lengre inne i vågen. Også her gjelder at den naturlige utsynsretningen snarere er ut mot fjorden enn inn mot planområdet. Dette, sammen med den store avstanden, gjør kulturmiljøet robust mot tiltaket. Konsekvens: Liten negativ Vurdering av virkning: Kulturmiljøet ligger i tiltakets visuelle influenssone, mer enn 5 km fra nærmeste mølle. Synlighetskart viser imidlertid at det ikke vil være direkte innsyn til planområdet. Konsekvens: Ubetydelig Vurdering av virkning: Kulturmiljøet ligger i tiltakets visuelle influenssone, ca 8 km fra nærmeste mølle. Kun deler av turbinrotorene vil være synlige fra Rovde kirkested, med stor avstand mellom tiltak og kulturmiljø. Konsekvens: Liten negativ Vurdering av virkning: Kulturmiljøet ligger i tiltakets visuelle influenssone, ca 8 km fra nærmeste mølle. Turbinene vil trolig være lite synlige fra Kjeldsund, pga stor avstand og fjellformasjoner mellom kulturmiljøet og tiltaket. Konsekvensgrad er satt til liten negativ. Konsekvens: Liten negativ Vurdering av virkning: Kulturmiljøet ligger i tiltakets visuelle influenssone. Synlighetskartet viser at det ikke vil være direkte innsyn til planområdet. Konsekvens: Ubetydelig Virkning på og konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø nettilknytningen Direkte konsekvenser (anleggsfasen) Det er ikke kjent kulturminner eller kulturmiljø som vil bli berørt av nettilknytningen. Konsekvensgraden settes til ubetydelig. Indirekte konsekvenser (driftsfasen) Ingen kjente kulturmiljø ligger i nettilknytningens visuelle influenssone. Konsekvensgraden settes til ubetydelig Konklusjon Ingen kjente automatisk fredete kulturminner blir direkte berørt av vindparken. Undersøkelsesplikten er oppfylt, etter at Møre og Romsdal fylkeskommune, kulturvernseksjonen, har foretatt 9 undersøkelser. Det ble ikke avdekket nye automatisk fredete kulturminner. Det nyere tids kulturminnet Varderekken på Storetua (1) vil kunne bli direkte berørt av turbiner og internveger. I forbindelse med gjennomføringen av undersøkelsesplikten, iht. 9 i Kml, ble varderekken kartfestet. Tiltakshaver kan, med hjelp av disse, unngå å plassere vindmøller eller internveger tett ved vardene. Konsekvensgraden er satt til middels negativ dersom det blir plassert møller tett ved vardene. Konsekvensgraden vil reduseres til liten negativ dersom møllene legges utenom Storetua. En nyere tids steingard like ved lysløypen på Leikangeidet kan bli direkte berørt av tiltaket.

36 Haugshornet Vindkraftverk 36 Flere av de vurderte kulturmiljøene vil bli indirekte berørt. Mest berørt blir varderekken på Storetua, der konsekvensgraden er satt til stor negativ/middels negativ. Også denne konsekvensgraden vil reduseres dersom møllene legges utenom Stortua. Konsekvensgraden for kulturlandskapet Haugsbygda-Vik er vurdert til middels negativ. For kulturmiljøet mellom Holtane og Brekke (2), er konsekvensgraden satt til middels negativ/liten. For kulturmiljøene helleristningslokalitetene på Roskard (3), Leikanger kirkested (6), Rovde kirkested (8), Kjeldsund fiskevær og handelssted (9) er konsekvensgraden satt til liten negativ. For Herøy prestegard (10), Løsetstranda (5) og Sandshamn (7) er konsekvensgraden vurdert å være ubetydelig/liten negativ og ubetydelig. Nettilknytningen vil ikke berøre kjente kulturminner eller kulturmiljø, verken direkte eller indirekte. En total vurdering av tiltakets konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø gir konsekvensgrad middels negativ/liten negativ. 4.7 Avbøtende tiltak Både direkte og indirekte negative konsekvenser er mulig å redusere ved å flytte/justere deler av tiltaket. Tiltakshaver bør vise varsomhet ved all anleggsvirksomhet. Alle kjente kulturminner må behandles med varsomhet under anleggsperioden og ikke overkjøres, dekkes med tippmasser eller på annen måte ødelegges. Dette ikke bare automatisk fredete kulturminner. Selv om nyere tids kulturminner ikke har et formelt og juridisk vern er disse en viktig del av vær kulturminnearv som bør bevares for ettertiden. Dersom tiltakshaver i første omgang unngår å ødelegge disse kulturminnene og videre kan bidra med midler til å tilrettelegge disse, vil tiltaket virke positivt for disse. Tiltakshaver bør bestrebe seg på å avbøte de irreversible direkte konsekvensene ved å tilbakeføre masser og så eller plante i vegskjæringer, fyllinger eller sår. Undersøkelsesplikten med hjemmel i Kml 9 er samkjørt med KU og allerede gjennomført av Møre og Romsdal fylkeskommune Vindparken Avbøtende tiltak (direkte): Det må tas hensyn til varderekken på Storetuva slik at disse ikke blir direkte berørt av møllepunktene eller internveger. Det vises til kartfesting utført av Møre og Romsdal fylkeskommune, (Stormbringer 2005). Under fylkeskommunens undersøkelser ble det også registrert og kartfestet spor i form av vegfar, ruiner etter bygninger og demninger. Slike spor defineres som nyere tids kulturminner og bør tas hensyn til under planleggingen av vindparken, slik at disse ikke blir ødelagt under anleggsfasen. Det vises igjen til kartfesting i forbindelse med fylkeskommunens undersøkelser (Stormbringer 2005). Avbøtende tiltak (visuelt): En bør unngå at rekken med varder på Storetuva (1) blir delt og oppstykket ved å flytte turbinene på Storetua vekk fra varderekken. For ytterligere å redusere konfliktgraden for Roskardrissningene (3) kan møllene på Røddalshornet flyttes lengre nord/nordvest. Dette vil øke avstanden mellom lokaliteten og vindmøllene og hindre direkte innsyn. For å redusere konsekvensgraden for kulturlandskapet i Haugsbygda - Vik på Gurskøy (4) kan møllene justeres mot nord Nettilknytningen De forelagte planene tilsier at avbøtende tiltak ikke er nødvendig i forbindelse med nettilknytningen.

37 Konsekvensutredning 37 Litteratur Askeladden database, 1. november 2005, Riksantikvarens database over fredete kulturminner. Bjørlykke, J. M. og O. Liset, 1935: Soga um Sande og Rovde 1. Bøe, S., 1990-tallet?: Vardane på Stortua. I Segn og Soge, Tidsskrift for Sande Sogelag, nr. 23. Christensen, A. E., 1984: Uten båt - ingen bosetning, i Fra de første fotefar, Sunnmøres forhistorie, redigert av Svein Indrelid og Stein Ugelvik Larsen. Direktoratet for naturforvaltning, 2005: Naturbase, database med kartfesting av verdifulle landskap ( Elgersma, A. og Asheim, V. 1998: Landskapsregioner i Norge - landskapsbeskrivelser. NIJOS rapport 2/1998. Fornminneregisteret (nasjonal database med oversikt over faste fornminner og enkeltgjenstander) november 2004: htm Hydro Energi, 2003: Haugshornet vindpark, melding. Miljøverndepartementet, 1998: T-1177, Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Miljøverndepartementet, 2000: Forskrift T2/2000 Rundskriv om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. verk/rundskriv/ /dokbn.html Miljøstatus (miljødirektoratenes internettside), 1. november 2004: dninger/fredn_sok.asp Myklebust, O., 1994: Sandesoga band I, tredje utgåve av Soga um Rovde og Sande, redigert og oppdatert av O. Myklebust Rabben, B., 1970: Herøyboka, landslag og folkeliv. Riksantikvaren, 2001: Alle tiders kulturminner. Riksantikvaren, 2003: Rettleiar. Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar. Riksantikvarens rapportar nr. 31. NVE, (Selfors, A. og S. Sannem), 1998: Vindkraft - en generell innføring, NVE Rapport NVE, 2004: Hensynet til kulturminner og kulturmiljø ved etablering av energiog vassdragsanlegg. Veileder 2/2004. Sande kommune, 2002: Kulturminnekart Stormbringer, G., 2005: Arkeologiske registreringer Haugshornet vindpark, rapport. Møre og Romsdal fylkeskommune. Ågotnes, A., 1982, Førhistorisk tid i Sande, særtrykk fra Sandesoga i tre bind, utgitt , redaktør Bjarne Rabben. Kilder Topografisk arkiv, Bergen Museum Aslak Storegjerde, konsulent, Sande kommune, tlf Kristin Wadsten, landbrukssjef, Sande kommune, tlf Øyunn Kleiva, rådgiver arkeologi, Møre og Romsdal fylkeskommune, tlf Vedlegg Vedlegg 4.1 Haugshornet vindpark. Kulturminner og kulturmiljøer

38 Haugshornet Vindkraftverk BIOLOGISK MANGFOLD Forord Utbygging av vindparker faller inn under plan- og bygningslovens 33-2b tiltak som etter en konkret vurdering kan kreves konsekvensutredet. Den planlagte vindparken på Haugshornet i Sande vurderes som konsesjonspliktig av utbygger (Norsk Hydro Energi 2003). På oppdrag fra SWECO Grøner AS har Miljøfaglig Utredning AS ved Geir Gaarder og Karl Johan Grimstad utført en konsekvensutredning på tema Biologisk mangfold (herunder vegetasjon, fugl og annet dyreliv) i forbindelse med det planlagte tiltaket. Rapporten skal dekke de krav som fremgår av planog bygningslovens 33-3, og skal sammen med de øvrige fagrapportene tjene som grunnlag for en best mulig utforming og lokalisering av anlegget. Rapporten er utarbeidet på grunnlag av oppdragsspesifikasjoner fra oppdragsgiver. Kontaktpersoner i SWECO Grøner AS har vært Elise Førde og Ingunn Bjørnstad. Prosjektansvarlig for Miljøfaglig Utredning AS har vært Geir Gaarder, mens Karl Johan Grimstad har deltatt under feltarbeid og ved sammenstilling av materialet. Vi vil takke de som har hjulpet til med å fremskaffe nødvendige opplysninger. Ansatte i Sande kommune, hos fylkesmannens miljøvernavdeling og lokale ressurspersoner, spesielt Alv Ottar Folkestad, har bidratt med nyttig informasjon. Kjetil Sandsbråten i SWECO Grøner takkes for hjelp til utarbeidelse av verdikart. 5.1 Sammendrag Utbyggingsplanene Norsk Hydro Energi planlegger en vindpark på strekningen Rødalshornet i øst til Hanen i vest, med inntil 26 vindturbiner i størrelsesområde MV med mulig samlet kapasitet på 70 MW. Transformatorstasjon og servicebygg er foreslått ved Nørebergsheida i den vestlige delen av vindparken. Tilførselsveg kommer inn fra Leikongeidet opp Røddalen i den østlige delen av parken. Det er planlagt 66 kv overføringslinje mellom vindparken og Tussa Energi sin nye transformatorstasjon ved Skoge i Gursken. Denne foreligger i toalternativ med start ved henholdsvis Nørdebergsheida (alt 1) og Svinevatnet (alt 2) Metode og datagrunnlag Meldinga for tiltaket danner grunnlaget for hva som skal utredes under de forskjellige temaene. Statens Vegvesens håndbok nr 140 er benyttet som metodisk basis for konsekvensutredningen. Det er utført innsamling av eksisterende data, feltbefaringer, verdsetting av lokaliteter, omfangsvurdering og konsekvensutredning. Geografisk er arbeidet avgrenset av et definert planområde med et influensområde som kan bli indirekte berørt, og disse til sammen utgjør utredningsområdet. Det viktigste metodegrunnlaget for verdsetting av lokaliteter er gitt i håndbøkene om kartlegging av naturtyper og vilt fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal med spesielle naturverdi. Verdiskalaen som er brukt går frå ingen relevans, via liten, middels og stor verdi for temaet. Omfanget av tiltaket for flora og fauna, dvs. graden av påvirkning, er vurdert etter en femdelt skala - fra stort og middels negativt omfang, lite/ikke noe omfang, til middels og stort positivt omfang. Til sist er konsekvensene utredet etter en nidelt skala, ut fra en sammenstilling av verdier og vurdering av omfang Registreringer Utredningsområdet omfatter fjellområdet Haugshornet, Nørdbergsheida, Storetua og Rødalshornet, samt lisider ned mot Skoge og Seljeset, alle på Sande kommune sin del av Gurskøya. Berggrunnen er ensartet og næringsfattig. Fattig, kupert kystfjellhei med mindre fuktsig og myrområder i mellom dekker det meste av utredningsområdet. I tillegg finnes flere mindre tjern og vann. Karplantefloraen er artsfattig og preget av sterk vindpåvirkning, Den består overveiende av arter som røsslyng og krekling med et mindre innslag av alpine arter som greplyng, dvergbjørk og museøre. I myr og fuktsig er det sparsomme innslag av mer kravfulle arter som svarttopp, dvergjamne og loppestarr. I sørvendte lisider fins hvitveis og kusymre og andre arter med et visst oseanisk eller varmekjært preg. På tross av overveiende fattig berggrunn, gir et par områder grunnlag for en mer avvikende flora. Sørøst for Svinevatnet er det innslag av serpentin, der det bl.a. vokser grønnburkne og blankburkne. Muligens forekommer også rødlistearten brunburkne på slik berggrunn i området. Hekkefuglfaunaen er gjennomgående fattig med dominans av et fåtall vanlige arter knyttet til hei, kratt og småskog. Ved befaring ble flere varslende

39 Konsekvensutredning 39 Tabell 5.1 Forekomst av rødlistearter i utredningsområdet for planlagt vindkraftverk på Haugshornet Sande kommune. Fordelt på rødlistekategori Organismegruppe Antall arter E V R DC DM Antall funn Karplanter 1 1 1? Fugl Pattedyr Sum E=direkte truet; V=sårbar; R=sjelden; DC=hensynskrevende; DM=bør overvåkes heilo observert og et rede ble funnet. Denne arten synes å være konsentrert i den vestlige delen av utredningsområdet ved Haugshornet og Nørdbergsheida. I tillegg forekommer enkelte mer kravfulle og interessante fuglearter. Havørn hekker på sørsida av Storevatnet like utenfor planområdet. Kongeørn hekker ved Skogevatnet og benytter området til jakt. Hønsehauk hekker nær Aregjell, og hubro forekommer både i sørvest og nordvest. Bergsiden sør for Almestadmyrene benyttes som nattkvarter for et stort antall havørn. Fuglene trekker inn fra øyregionen ved Ulstein og Herøy gjennom utredningsområdet. Smålom og sangsvane hekker i fjellområdene nord og øst for utredningsområdet. En naturlig trekkrute for smålomen til og fra fiskeplassene ved Sandsøya går over området. Enkelte arter, deriblant grågås og fjellvåk, kan fly over Gurskøya i relativt betydelige antall under vår- og høsttrekket, noe som også er aktuelt over vindparkområdet. Sande har gode hjortebestander, og flere trekkruter til og fra Herøy går gjennom utredningsområdet Verdivurdering Store deler av utredningsområdet har fått verdi "ingen relevans for temaet". Dette betyr absolutt ikke at disse arealene er uten verdi for flora og fauna, men at det ikke er påvist spesielle kvaliteter som kan stedfestes til et avgrenset område. Lokalitetene med spesielle kvaliteter er vist i tabell 5.2 nedenfor og på kartet i vedlegg 5.1. Tabell 5.2 Oversikt over lokaliteter av spesiell betydning for flora og fauna i utredningsområdet. Nr Lokalitet Verdi Naturtype 1 Nupen Stor Viltlokalitet - hekkeplass for hubro 2 Keipen Stor Viltlokalitet - overnattingsplass for havørn 3 Skogevatnet SØ Stor Viltlokalitet - hekkeplass for kongeørn 4 Aregjell Stor Viltlokalitet - hekkeplass for hønsehauk 5 Aurvoll til Ytre Hauge Middels Viltlokalitet - leveområde for hjort 6 Storevatnet sør Stor Viltlokalitet - hekkeplass for havørn 7 Holmevatnet Stor Viltlokalitet - hekkeplass for smålom 8 Gursken-Hanen Liten Viltlokalitet - trekkvei for hjort 9 Gursken-Gjerde Liten Viltlokalitet - trekkvei for hjort 10 Brekke-Storevatnet Liten Viltlokalitet - trekkvei for hjort 11 Brekke-Raudsandvatnet Liten Viltlokalitet - trekkvei for hjort 12 Leikongeidet sør-sædalen Liten Viltlokalitet - trekkvei for hjort 13 Leikongeidet nord-raudsandvatnet Liten Viltlokalitet - trekkvei for hjort 14 Svinevatnet Middels Naturtypelokalitet - tungmetallrik mark 15 Sæshorn Liten Naturtypelokalitet - terrengdekkende myr 16 Aurvoll Middels Naturtypelokalitet - rik edellauvskog 17 Raudsandvatnet sør Liten Viltlokalitet - trekkvei for hjort 18 Røddalshornet Liten Inngrepsfritt naturområde 1-3 km fra inngrep

40 Haugshornet Vindkraftverk Omfangs- og konsekvensvurdering De største konsekvensene for vegetasjon oppstår ved arealtap og inngrep der vindmøllene plasseres og tilførselsveger anlegges For fuglefaunaen vil både vindmøller og overføringslinje representere en kollisjonsrisiko. Dette kan ha bestandseffekt på spesielt utsatte og lavt reproduserende arter som havørn, kongeørn og hubro. Vindmøllene og tilhørende aktiviteter vil også representere en viss forstyrrelseseffekt på hjort og bl.a. hekkende heilo. Generelt vil færre store vindmøller være mindre konfliktfylt enn mange små møller. Det er ikke vist noen sammenheng mellom kollisjonsrisiko for fugl og størrelsen på vindmøllene. Samtidig er konfliktene størst knyttet til de vestre delene av parkområdet, som er det viktigste trekkområdet for både fugl og hjort. Også for flora og berggrunn er få store vindmøller det gunstigste alternativet pga færre inngrep og kortere internt vegnett. Det må det forventes et visst tap av spesielt rovfugl og skogsfugl ved kollisjoner med vindmøllene og den nye kraftlinja Rangering Tabell 5.3 er en oppsummering av effekt og konsekvens av vindkraftverk. Alternativ 2 er bedre enn alternativ 1, siden den medfører ei kortere kraftlinje oppe på snaufjellet, der de vestlige delene av utredningsområdet ikke blir berørt. Den gir likevel ikke gradsforskjeller i konfliktene Avbøtende tiltak De to viktigste konfliktdempende tiltakene vil være å redusere antall vindmøller vest for Nørdbergsheida vesentlig, samt flytte transformatorstasjonen østover til Rødalshornet/Rødalen, slik at den nye kraftlinjetraséen blir vesentlig kortere og får en mindre konfliktfylte linjeføring. Dette bør redusere faren for kollisjoner mellom vindmøller/kraftlinjer og rovfugl vesentlig, samt at det vil føre til mindre forstyrrelser av dyre- og fuglelivet. Samlet ansees disse tiltakene å medføre en konfliktreduksjon ned til middels store negative konsekvenser (--). For øvrig vil også tiltak som kabling, linjemerking og fjerning av toppline gjennom en viktig viltlokalitet kunne redusere kollisjonsfaren for fugl. Tilsåing med fremmed frø bør ikke foregå. I stedet bør en enten satse på naturlig regenering eller tilsåing med stedegent frø fra lynghei og naturenger Oppfølgende undersøkelser Det bør gjennomføres systematiske registreringer av kollisjonsdrepte fugler både mot vindmøller og kraftlinjer, samt om fugl blir offer for strømgjennomgang. Registreringene må skje parallelt med valg av avbøtende tiltak, slik at konfliktpunkter oppdages og det kan settes inn tiltak raskt. 5.2 Innledning Formål Utredningen skal gi offentlige myndigheter mulighet til å vurdere effekter og konsekvenser som den planlagte byggingen av et vindkraftverk på Haugshornet Sande kommune får på biologisk mangfold (d.v.s. flora og fauna inkludert fugl). Sammen med andre temautredninger skal utredningen bidra til en best mulig utforming av vindparken, inkludert plassering av vindmøller og transformatorstasjon, samt traseer for tilførselsveger, anleggsveger og overføringslinje Formelle krav Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til spesifikasjoner mottatt fra oppdragsgiver. Sentrale bakgrunnsdokument har vært forhåndsmeldingen til tiltakshaver (Norsk Hydro Energi 2003) og konsekvensutredningsprogrammet (NVE 2004) Politiske signaler Det eksisterer ulike politiske signaler som er relevante for prosjektet. Av spesiell interesse for tema flora og Tabell 5.3 Sammenstilling av effekt- og konsekvensvurderinger innenfor prosjektet fordelt på inngrepstype og alternativ. Tiltak Alternativ Konsekvens/ betydning Anleggsperiode 0-alternativet Ubetydelig/ingen konsekvens (0) Utbygging Liten negativ konsekvens (-) Driftsfase 0-alternativet Ubetydelig/ ingen konsekvens (0) Utbygging alternativ 1 Middels til stor negativ konsekvens (--/---) Utbygging alternativ 2 Middels til stor negativ konsekvens (--/---)

41 Konsekvensutredning 41 Figur 5.1 Utsikt over fjellpartiet i og på sørsiden av planlagt vindpark, tatt fra Røddalshornet mot sørvest. Egga med en liten putt ligger i forgrunnen. Som det bør komme fram av motivet så er det fattig, værutsatt kystfjellhei som dominerer i landskapet. Foto: Geir Gaarder fauna er Stortingsmelding nr. 42 om biologisk mangfold (Miljøverndepartementet 2001), der sektoransvaret til de ulike departementene er framhevet bl.a. ved at: "Departementene skal ha oversikt over miljøvirkningene av virksomhetene på sitt ansvarsområde, og de skal kartlegge og overvåke biologisk mangfold etter "Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold", som det er redegjort nærmere for i kap " "Departementene er i utgangspunktet administrativt og økonomisk ansvarlige for tiltak innen eget ansvarsområde. Dette ansvaret skal nedfelles i all myndighetsutøvelse og omfatte tiltak for bærekraftig bruk og vern, forebygging, restaurering og demping av skadevirkninger på biologisk mangfold i forbindelse med utøvelse av virksomheter under departementenes ansvarsområder. Målet er at hvert departement ivaretar dette." 5.3 Områdebeskrivelse Beliggenhet Utbyggingsområdet ligger på Sunnmøre. Det er her lokalisert til Gurskøya, den største øya i Møre og Romsdal. Vindparken er plassert på den sørøstre delen av øya, som ligger innenfor Sande kommune. Her er det et øst-vest-gående fjellparti avgrenset av Sædalen i nord, dalføret opp til Leikongeidet i øst og Gursken i sør. Terrenget innenfor vindparkområdet er noe kupert og ligger fra 400 til 600 moh. Et par mindre tjern ligger oppe på fjellheia. Ellers er det mest kystfjellhei og litt myr. Vegnett og nett-tilknytting er tenkt ført østover, til Leikongeidet og Skoge, og kommer ned i lisider med litt skog og kulturlandskap, ned mot 100 moh. 5.4 Metoder og datagrunnlag Utredningsprogram I det fastsatte utredningsprogrammet (NVE 2004) gis følgende krav til utredningsprogrammet for temaene Fugl, Annen fauna og Flora: Flora Vegetasjonstyper og botaniske verneverdier i planområdet skal beskrives. Det skal gjøres en vurdering av hvordan eventuelle truede eller sårbare forekomster vil kunne påvirkes av tiltaket (nedbygging, økt ferdsel, drenering med mer) og hvordan negative virkninger kan unngås. Framgangsmåte: Eksisterende dokumentasjon skal gjennomgås og eventuelt suppleres med feltbefaring. Det skal vurderes plantilpasninger for å redusere eventuelle negative virkninger.

42 Haugshornet Vindkraftverk 42 Fugl Det skal gis en kort beskrivelse av fuglefaunaen i området. Det skal gis en oversikt over truede eller sårbare arter innenfor planområdet (herunder også vei- og kraftledningstraseene), samt deres biotoper og kjente trekkveier. Det skal gjøres en vurdering av hvordan tiltaket (herunder vei og kraftledning) kan påvirke truede eller sårbare arter gjennom forstyrrelser (støy, bevegelse, økt ferdsel med mer), kollisjoner og forringet leveområde (nedbygging). Vurderingene skal gjøres både for anleggs- og driftsfasen. Eventuelle avbøtende tiltak som kan redusere eventuelle konflikter mellom tiltaket og fugl skal vurderes. Framgangsmåte: Utredningene skal gjøres ved bruk av eksisterende informasjon, eventuelt feltbefaring og kontakt med regionale og lokale myndigheter og organisasjoner. Annen fauna Det skal gis en kort beskrivelse av dyrelivet i området. Det skal gis en oversikt over truede eller sårbare arter som kan tenkes å bli påvirket av tiltaket. Det skal gjøres en vurdering av hvordan tiltaket kan virke inn på dyrelivet i området (redusert beiteareal, barrierevirkning i forhold til trekkveier, skremsel/forstyrrelse, økt ferdsel med mer). Disse vurderingene skal gjøres både for anleggs- og driftsfasen. Avbøtende tiltak som kan redusere eventuelle konflikter mellom tiltaket og berørt fauna skal beskrives. Framgangsmåte: Vurderingene skal bygge på eksisterende dokumentasjon, og eventuelt feltbefaring og kontakt med lokalbefolkning, lokale og regionale myndigheter og organisasjoner Vurdering av verdier og konsekvenser Denne konsekvensutredningen er basert på en standardisert og systematisk trestegs prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve. Trinn 1 - Verdi Det første steget i konsekvensvurderingene er å beskrive og vurdere områdets karaktertrekk og verdier innenfor temaene Vegetasjon og berggrunn, Fugl og Annet dyreliv. Verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten verdi til stor verdi (se eksempel under). Verdivurderin g Liten Middels Stor Verdsetting av naturmiljø er basert på metode fra Direktoratet for naturforvaltning. I denne utredningen er verdsettingen basert på seks kilder for klassifisering av naturen: Naturtyper (DN håndbok ) Vilt (DN håndbok revidert i 2000) Rødlistearter (DN rapport ) Truete vegetasjonstyper (Fremstad & Moen 2001) Ferskvann (DN håndbok ligger på Internett) Vernestatus etter naturvernloven Den kilden som gir grunnlag for høyeste verdi blir avgjørende for en lokalitets samlede verdi. For diskusjon av metoder for verdsetting av vilt og natur viser vi til Direktoratet for naturforvaltning (1996, 1999b). Kriterier for verdsetting er oppsummert i tabell 5.4. I mange tilfeller er grad av tilbakegang og trusler et viktig kriterium, noe som gir nær kobling mellom verdi og sårbarhet for naturmiljøet. Som et viktig hjelpemiddel for identifikasjon, avgrensing og verdsetting av naturmiljø er det brukt signalarter. Dette er arter som er spesielt knyttet til eller kjennetegner spesielle naturtyper, og de gir ofte gode indikasjoner på områdenes verdi.

43 Konsekvensutredning 43 Tabell 5.4 Verdikriterium for enhetlige områder med verdi liten, middels eller stor i utredningsområdet for vindpark på Haugshornet Sande kommune. Kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdi DN-håndbok (naturtypekartlegging) Naturtyper som får verdi svært viktig Naturtyper som får verdi viktig Naturtyper som får verdi lokalt viktig DN-håndbok (viltkartlegging) Svært viktige viltområder Viktige viltområder Registrerte, lokalt viktige viltområder DN-rapport (nasjonal rødliste) Arter i kategoriene direkte truet, sårbar eller sjelden Arter i kategoriene hensynskrevende eller bør overvåkes Truete vegetasjonstyper Typer i kategoriene akutt truet og sterkt truet Typer i kategorien noe truet Typer i kategorien hensynskrevende Lovstatus Områder vernet eller foreslått vernet Områder vurdert i verneplansammenheng, men forkastet Lokale verneområder (Pbl) Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder Inngrepsfrie naturområder over 5 km fra nærmeste tyngre inngrep Inngrepsfrie naturområder 3-5 km fra nærmeste tyngre inngrep Inngrepsfrie naturområder 1-3 km fra nærmeste tyngre inngrep Trinn 2 - Omfang Trinn 2 består i å beskrive og vurdere konsekvensenes omfang. Konsekvensene blir bl.a. vurdert ut fra omfang i tid og rom og sannsynligheten for at de skal oppstå. Konsekvensene blir vurdert både for den kortsiktige anleggsfasen og den langsiktige driftsfasen. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang (se eksempel under). Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos

44 Haugshornet Vindkraftverk 44 Trinn 3 - Samlet vurdering Det tredje og siste trinnet i konsekvensvurderingene består i å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene for å få den samlede konsekvensvurderingen. Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens (se under). De ulike konsekvenskategoriene er illustrert ved å benytte symbolene + og -. Symbol Beskrivelse ++++ Svært stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 UBETYDELIG/INGEN KONSEKVENS - Liten negativ konsekvens - - Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Svært stor negativ konsekvens Oppsummering Kapitlet med selve konsekvensvurderingen avsluttes med et oppsummeringsskjema for det aktuelle fagområdet. Dette skjemaet oppsummerer verdivurderingene, vurderingene av konsekvensomfang og en samlet konsekvensvurdering for hvert alternativ. Her inngår også en kort vurdering av hvor gode grunnlagsdataene er (kvalitet og kvantitet), noe som da gir en indikasjon på hvor sikre konsekvensvurderingene er. Klasse Beskrivelse 1 Svært godt datagrunnlag 2 Godt datagrunnlag 3 Middels godt datagrunnlag 4 Mindre tilfredsstillende datagrunnlag Datagrunnlag Eksisterende informasjon Det foreligger lite skriftlig informasjon om de aktuelle temaene fra området. Det er gjennomført viltkartlegging i kommunen og kartleggingen av biologisk mangfold er i sluttfasen (Grimstad & Vidnes u.a.). Fylkesmannens viltbase har vært à jour med innkomne opplysninger fram til 2000 (Ulf Lucasen pers. medd.). De nasjonale databasene til botanisk museum i Oslo over lav og sopp inneholder heller ikke interessante opplysninger fra området. Ansatte i Sande kommune, ved fylkesmannens miljøvernavdeling i Møre og Romsdal og lokale ressurspersoner har bidratt med informasjon om viltforekomster i planområdet, spesielt Alv Ottar Folkestad. Feltarbeid Haugshornet ble befart i månedsskiftet mai/juni, med besøk også seinere på sommeren. Formålet med befaringene var både å få en generell oversikt over naturverdiene i influensområdet, samtidig som spesielt viktige områder for biologisk mangfold ble kartlagt Avgrensning av utredningsområdet Planområde Planområdet består av alt areal som blir direkte påvirket av den planlagte utbyggingen og tilhørende virksomhet, som møllefundamenter, trafostasjon, tilkomstveger og internveger i parken, midlertidige anleggsveger, riggområder og nytt linjenett. Influensområde Influensområdet er i hovedsak avgrenset til å omfatte planområdet for vindmølleparken med alternative adkomstveger, alternative korridorer for overføringslinje og områder som vil bli direkte berørt av anleggsarbeidet. Influensområdet for deltema fugl og hjortevilt er i tillegg utvidet med en sone på et par kilometer. Utvidelsen for fugl og hjortevilt er begrunnet med at rovfugler er ekstra utsatt for kollisjoner både med kraftlinjer og vindmøller (se kapittel 5.6) - og disse kan hekke utenfor selve planområdet samtidig som de benytter området til næringssøk. For hjortevilt er det viktig og se f.eks. større trekkmønstre i en sammenheng, og disse kan omfatte store arealer. For deltema Flora er influensområdet mer avgrenset til ei smal sone rundt de planlagte utbyggingsområdene. Til sammen utgjør disse arealene utredningsområdet. 5.5 Statusbeskrivelse og verdivurderinger for vindparken Naturgrunnlag, flora og fauna Arealbruk Det meste av planområdet og korridorene for høyspentlinjene består av åpen kystfjellhei, mindre myrer og enkelte tjern. Nedre deler av heiene er i gjengroing med skog og har tydelig

45 Konsekvensutredning 45 Figur 5.2 Sentrale deler av parkområdet. Bildet er tatt fra Røddalshornet mot Storetua med Svinevatnet i forgrunnen. Foto: Geir Gaarder vært sterkere utnyttet tidligere, til beite m.m. (utmarksbeite med husdyr har stort sett opphørt nå). Enkelte steder er det plantet inn fremmede treslag, og både bergfuru og sitkagran er i ferd med å spre seg, også over skoggrensa. Ned i mot bebyggelsen på Aurvoll og Seljeset er det noe skog, men denne er ung og trolig har det vært mer eller mindre snautt her tidligere. Bare inntil bebyggelsen står enkelte store trær (som alm og ask på Aurvoll), som må opprinnelig ha vært plantet. Det er engsamfunn rundt gardsbrukene, men disse er stort sett intensivt utnyttede og oppgjødslede enger uten særlig biologisk verdi, med unntak av noen rikere fragmenter på Aurvoll. Berggrunn Det er ulike typer grunnfjellsbergarter i undersøkelsesområdet, mer eller mindre omdannet (Lutro 1998). For det meste er det ulike typer gneis, som normalt gir opphav til overveiende fattig vegetasjon. I tillegg er det et par mindre felt med anorthositt, bl.a. sør for Sæsvatnet og ovenfor Hauge. Et bredt bånd med amfibolitt ligger nær sjøen fra bygda Gursken og østover forbi Sætre og på nordsiden av Skogevatnet, en bergart som er noe mer gunstig for vegetasjonen. På geologisk kart er det vist en forekomst av olivinstein/serpentinitt nordøst for Skogevatnet, men slike finnes også hist og her rundt Aurvoll, opp mot Rødalshornet og med et litt større felt ved Svinevatnet. Denne berggrunnen har en artsfattig, men svært særpreget flora. Nær Sætre og nordøst for Skogevatnet går det smale bånd med marmor, som gir grunnlag for en kalkkrevende og verdifull flora. Naturforhold Området har en årsnedbør på rundt 1500 mm, og det er over 220 dager med minst 0,1 mm nedbør i året (Førland & Det norske meteorologiske institutt 1993a og b). Middeltemperaturen ligger i januar på 0-+2oC, mens den i juli er på oc (Aune & Det norske meteorologiske institutt 1993). Lavlandet ligger i boreonemoral vegetasjonssone, mens det er relativt brå overganger mot alpine soner opp mot snaufjellet. Samtidig ligger området i sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon, på grensa mellom vintermild og humid underseksjon (Moen 1998). Karplanteflora Det meste av vegetasjonen er karrig og fattig, der friske og fuktige kystlyngheier dominerer, i mosaikk med mindre myrer og fuktsig. I høyereliggende områder er det snakk om lavvokst og vindslitt kystfjellhei, mens det nedover i lisidene gradvis går over i mer storvokst røsslyng og einer i lavlandsutforminger av kystlyngheiene. Myrene er også for det meste fattige fastmattemyrer, samt mindre innslag av nedbørsmyr (dels som terrengdekkende myr). Fjellheiene er overveiende av friske til fuktige utforminger, mens tørre utforminger med innslag av typiske arter som greplyng, fjelljamne og mjølbær er mer sparsomme. Friskere lesidepreget vegetasjon er mye mer utbredt, med arter som røsslyng, blåbær, blokkebær, tyttebær o.l., men det er også fuktigere hei der myrplanter som torvull, duskull og bjønnskjegg er vanlige. Flere mindre myrsig og små fastmarksflekker vitner om lokalt svake intermediære miljøer. Typiske funn på slike steder er arter som loppestarr, engstarr og svarttopp (i myr), samt kusymre og hvitveis (på fastmark).

46 Haugshornet Vindkraftverk 46 Inntil Svinevatnet er det en olivin-/serpentinknaus med sterkt avvikende flora. Her opptrer mineralkrevende arter typiske for slike knauser, som grønnburkne, blankburkne og aurskrinneblom. Klimatisk sett preges området av den kystnære beliggenheten med dominans av oseaniske og suboseaniske arter. Et interessant trekk på noen av øyene i regionen er innslaget av alpine arter, som museøre, gulsildre, rødsildre, fjelltistel og fjellsmelle, Museøre ble registrert ved Haugshornet og Hanen, gulsildre og fjellsmelle ved planlagt linjetrase ved Brekke, mens fjelltistel og svarttopp opptrer flere steder. Nord for Svinevatnet ble også bjønnbrodd funnet et sted. Kildesamfunn ble observert fragmentarisk, og da vesentlig som fattigkilder. Ett eksempel på dette ble funnet nord for Svinevatnet og inneholdt en kombinasjon av kystarter og fjellarter som stjernesildre og grøftesoleie. Kryptogamer Undersøkelsestidspunktet var lite egnet for å fange opp marklevende sopp, men potensialet for interessante arter både blant vedlevende og markboende arter vurderes som dårlig (som følge av fravær av gammelskog, naturbeitemarker o.l.). Lavfloraen virket også overveiende triviell, selv om det ikke kan utelukkes at interessante arter forekommer. F.eks. er rødlistearter skjørbeger Cladonia fragilissima (R) funnet i Drageskaret bare et par kilometer sør for utredningsområdet, i et miljø som også kan opptre innenfor vårt område. I tillegg er det tilknyttet kartlegging av biologisk mangfold i Sande funnet et parti med rik edellauvskog ved Aurvoll, med funn av flere kravfulle lav og moser tilknyttet lungenever-samfunnet. Nordvendte kystfjell har potensial for kravfulle og rødlistede moser, særlig innenfor ei gruppe med svært fuktighetskrevende nordlig, oseanisk levermoser. Det er et visst potensial for denne typen miljøer i fjellsidene på sørsiden av Raudsandvatnet, Storevatnet og videre vestover forbi Gjerdesvika. En sjekk av et av de potensielt best egnede lokalitetene like nord for Gjerdesvika har tidligere gitt negativt resultat (Løe 1999). Det meste av planområdet ligger utenfor potensielt gode lokaliteter, og vi fant under vårt feltarbeid bare helt lokalt svake signalarter som heimose Anastrepta orchadensis og rødmuslingmose Mylia taylorii i små kløfter lengst nordvest (nord for Haugshornet). Fugleliv I lyngheiområdene er heipiplerke den klart dominerende fuglearten, men også løvsanger, tornsanger, gjerdesmett, grønnfink, rødvingetrost og svarttrost er vanlige arter. På myrområdene er også heipiplerke den mest tallrike arten. I kupert, berglendt terreng er ringtrost en karakterart. Orrfugl er en vanlig art på Sande, men det er ikke kjent spillplasser i utredningsområdet. Lirype forekommer også. Det er kjent en hekkeplass for kongeørn ved Skogevatnet sør for planområdet. Havørn hekker på nordsiden av Nørdbergsheida ned mot Storvatnet/Sædalsvatnet og ute på Nupen. I tillegg er det en viktig overnattingsplass for havørn under Keipen sørvest for Skogevatnet. Her overnatter det regelmessig en betydelig andel av havørnene i regionen, spesielt ungfugl. Området blir i første rekke benyttet vinterstid. Fuglene kommer i stor grad fra nord og nordøst, og kommer spesielt over den ytre, vestre delen av parkområdet i noe variable høyder og traséer. Hønsehauk hekker på Aregjell ca 1 km unna overføringslinjen fra vindparken. Hubro blir tidvis hørt i berghamrene både på sørvest- og nordvestsiden av vindparkområdet. Det er mulig enkelte par hekker, men det er i nyere tid ikke påvist mytefjær, gulpeboller eller hørt tiggende unger, noe som ville stedfestet hekking. Det kan derfor også bare dreie seg om omstreifende individ, men det viser uansett at arten har tilhold i influensområdet til vindparken. I tilknytning til granplantninger og lauvskog ved Brekke og Holte finner vi typiske skogtilknyttede arter som rødstrupe, gransanger, gråtrost, rødvingetrost, grønnsisik, jernspurv og munk. Under eget feltarbeid observerte vi også en fiskeørn på trekk mot nord over planområdet, utvilsomt en streiffugl, da arten bare opptrer sporadisk i Møre og Romsdal. Noe fugl trekker over influensområdet under trekket vår og høst, spesielt over ytre, vestre deler av parkområdet. Spurvefugl og rovfugl trekker på bred front over Gurskøya, og f.eks. fjellvåk er registrert i relativt betydelige antall under vårtrekket. En må regne med at dette også berører utredningsområdet for vindparken. En del grågås trekker rett over selve området, samt smålom som gjerne krysser land til og fra fiskeplasser på sjøen og opp til Holmevatnet i Herøy kommune. Tidligere hekket smålom på flere vatn på Gurskøya, også innenfor utredningsområdet (som Sæsvatnet), men økende trafikk av turgåere er trolig årsaken til at det nå bare er det mer isolerte Holmevatnet som ser ut til å være en regelmessig hekkelokalitet. Sangsvane har på slutten av 90-tallet etablert seg på Sunnmøre som hekkefugl, og hekker lenger øst i fjellområdet.

47 Konsekvensutredning 47 Annen fauna Sande har en god stamme med hjort. Planlagt linjetrase fra vindparken ved Brekke, Seljeset berører et skogområde avgrenset som viktig viltområde i pågående viltkartlegging og peker seg ut som spesielt viktig beite- og kalvingsområde. Her finnes også hare, trolig etter utsetting på Hareidlandet på 70-tallet. I tillegg er det flere viktige trekkruter for hjort gjennom utredningsområdet. Av amfibier og krypdyr ble vanlig frosk og huggorm registrert under feltarbeidet, like ved planlagt linjetrase ved Sæsvatnet. I en liten myrpytt påviste vi larver av vanlig øyenstikker Aeshna juncea, samt at gamle klekkehylstre av nattpåfugløye ble funnet i lyngheia. Potensialet for kravfulle og spesielt interessante virvelløse dyr vurderes som noe svakt Forekomst av rødlistearter Kryptogamer Kryptogamene omfatter sopp, lav og moser. Under feltarbeidet ble det ikke registrert spesielle rødlistede arter av kryptogamer. Karplanter Av karplanter skal det være et eldre funn av brunburkne (R) ved Brekke, men det har ikke lykkes oss å få verifisert dette. Arten vokser på serpentin/olivin, som finnes spredt som stein og blokker i området her. Den kan derfor utmerket godt vokse her. Fugl Av rødlistede fugler er kongeørn (R), hønsehauk (V) og havørn (DC), hubro (V), smålom (DC) og sangsvane (R) påvist hekkende i eller nær innfluensområdet, men ingen kjente reirplasser er lokalisert innenfor selve planområdet. For hønsehauk ligger reirplassen i nær tilknytning til planlagt trasé for overføringslinja. Ett havørnreir ligger like utenfor planområdet i hamrene i Nørdbergsheida ned mot Sædalsvatnet. Kongeørn hekker på sørsiden av Skogevatnet og benytter planområdet som jaktområde. Hubro (V) hekker med sikkerhet på Nupen ca. 2 km sørvest for Hanen og kan kanskje også hekke mellom Gursken og Gjerdesvika. Pattedyr Piggsvin (DM) er hovedsakelig knyttet til bebyggelsen og er vanlig på Gurskøya. Tabell 5.5 Kjente faste forekomster av rødlistearter i og ved utredningsområdet for vindkraftverk på Haugshornet i Sande kommune. Norsk navn Latinsk navn Status Funn i området Karplanter Brunburkne Asplenium adulterinum R Brekke? Fugl Smålom Gavia stellata DC En hekkeplass er kjent Sangsvane Cygnus cygnus R Hekker nord for området Hubro Bubo bubo V En hekkeplass er kjent Hønsehauk Accipiter gentiles V En hekkeplass er kjent Kongeørn Aquila chrysaetos R En hekkeplass er kjent, viktig jaktområde Havørn Haliaeetus albicilla DC To hekkeplasser er kjent, trekk til overnattingsplass Pattedyr Piggsvin Erinaceus europaeus DM Vanlig i tilknytning til bebyggelse.

48 Haugshornet Vindkraftverk 48 Figur 5.3 Utsnitt av Direktoratet for naturforvaltning (2005) sin Naturbase med oversikt over vernede og foreslått vernede områder på og rundt Gurskøya pr Området med dyrelivsfredning inn mot Ulstein i nordøst er vist med svakt gul skravur. Ei bjørk er fredet som naturminne på Lillebø ved Sande. I tillegg til dette pågår for tiden arbeidet med verneplan for sjøfugl i fylket, basert på Folkestad & Loen (1998) sitt arbeid, der bl.a. et hekkeområde ytterst på Nupen er av interesse Verneområder Det finnes ingen verneområder innenfor utredningsområdet. Bare ett verneområde er kjent fra Gurskøya med tilhørende gruntvannsområder inntil, og det er et område med dyrelivsfredning i nordøst, mot Ulstein, se figur Inngrepsfrie naturområder På sentrale deler av Gurskøya ligger et litt større område som er 1-3 km fra tekniske inngrep. Deler av utredningsområdet kommer innenfor dette arealet (særlig rundt Røddalshornet) Verdivurdering For deler av arealet innenfor utredningsområdet har vurderingene mot verdikilder og verdikriterier (jfr. kap. 5.4) ikke gitt utslag. Dette betyr ikke at disse arealene er uten verdi for flora og fauna, men det har ikke blitt funnet spesielle verdier her. For lokalitetene er det verdikildene enten knyttet til naturtype eller vilt som vanligvis har slått ut. Rødlistearter har fungert som ei viktig støttekilde ved verdivurderingen, mens truete vegetasjonstyper (jf Fremstad & Moen 2001) i liten grad har vært noen relevant problemstilling her (siden de lavereliggende kystlyngheiene har kommet langt i gjengroingen). Lokalitetene blir for øvrig nærmere beskrevet i rapporten for den pågående kartleggingen av biologisk mangfold i Sande kommune (Grimstad & Vidnes u.a.).

49 Konsekvensutredning 49 Figur 5.4 Utsnitt av Direktoratet for naturforvaltning (2003) sitt INON-kart (versjon 01.03) som gir en oversikt over inngrepsfrie området på Gurskøya. Det området som går tapt som følge av eventuell vindmøllepark på Haugshornet er vist med rød skravur.

50 Haugshornet Vindkraftverk 50 Tabell 5.6 Oversikt over lokaliteter av spesiell betydning for flora og fauna i utredningsområdet. Nr Lokalitet Verdi Begrunnelse for verdi Naturtype 1 Nupen Stor Fast hekkeplass for hubro og havørn Viltlokalitet 2 Keipen Stor Regionalt viktig overnattingsplass for havørn, med jevnlig eks. Totalt benytter rundt 50 fugler lokaliteten Viltlokalitet 3 Skogevatnet SØ Stor Fast hekkeplass for kongeørn Viltlokalitet 4 Aregjell Stor Fast hekkeplass for hønsehauk Viltlokalitet 5 Aurvoll til Ytre Hauge Middels Viktig leveområde for hjort Viltlokalitet 6 Storevatnet sør Stor Fast hekkeplass for havørn Viltlokalitet 7 Holmevatnet Stor Fast hekkeplass for smålom Viltlokalitet 8 Gursken-Hanen Liten Benyttet trekkvei for hjort Viltlokalitet 9 Gursken-Gjerde Liten Benyttet trekkvei for hjort Viltlokalitet 10 Brekke-Storevatnet Liten Benyttet trekkvei for hjort Viltlokalitet 11 Brekke-Raudsandvatnet Liten Benyttet trekkvei for hjort Viltlokalitet 12 Leikongeidet sør-sædalen Liten Benyttet trekkvei for hjort Viltlokalitet 13 Leikongeidet nord-raudsandvatnet Liten Benyttet trekkvei for hjort Viltlokalitet 14 Svinevatnet Middels Liten olivinforekomst med typiske, spesialiserte arter som grønnburkne, blankburkne. Naturtypelokalitet 15 Sæshorn Liten Lita delvis terrengdekkende, men noe grunn myr, med trivielle arter som røsslyng, torvull, duskull, bjønnskjegg, heisiv og klokkelyng. Naturtypelokalitet 16 Aurvoll Middels Rik edellauvskog med rik flora av kravfulle lav og moser knyttet til lungenever-samfunnet Naturtypelokalitet 17 Raudsandvatnet sør Liten Benyttet trekkvei for hjort Viltlokalitet 18 Røddalshornet Liten Del av et større område som ligger mellom 1 og 3 km fra nærmeste tekniske inngrep Inngrepsfritt naturområde

51 Konsekvensutredning Konsekvensvurdering Sårbarhet for vindmøller og kraftlinjer Generelt De viktigste faktorene som må vurderes med hensyn til sårbarhet er virkningene vindmøllene og tilhørende overføringslinjer for kraft har på fugl. Forstyrrelseseffekten på hjortevilt har vist seg å være liten bortsett fra i anleggsfasen (Smith 1999). Videre er det viktig å vurdere arealtap og/eller habitatforringelse både mht flora og fauna. Vindmøller og flora Det er gjort få spesielle undersøkelser på floraens sårbarhet for vindmøller. Dette er som forventet, da virkninger av vindmøller ikke skiller seg ut fra andre typer inngrep. En vurdering fra ei faggruppe (Direktoratet for naturforvaltning 2000) konkluderer med at det er de reint fysiske inngrepene i marka som gir de viktigste effektene på floraen og naturtypene. Den samme faggruppa nevner syv faktorer som kan gi negative effekter, rangert etter økende alvorlighetsgrad: 1. Arealbeslag/arealinngrep (direkte nedbygde arealer, erosjonseffekter) 2. Fragmentering (spesielt veganleggene gir fragmentering) 3. Hydrologiske effekter (drenering, oppdemning) 4. Endringer i utmarksbruk (beitemønster hos tamme og ville dyr kan endres, økt tilgjengelighet for oppdyrking) 5. Forstyrrelse og ferdsel (erosjon, terrengslitasje, endret arealbruk av dyr) 6. Økt forurensning (støv, avrenning) 7. Endringer i mikroklima (som følge av masseforflytninger i åpent landskap) Kraftlinjer og flora Kraftlinjer skiller seg i første rekke negativt ut fra andre tekniske inngrep ved å være en dødsfaktor for fugl. For andre organismegrupper og for naturtyper, innebærer kraftlinjene relativt avgrensede naturinngrep, sammenlignet med mange andre tiltak, som veger, steinbrudd, industri- og boligbygging. F.eks. i oversikter over trusler mot rødlistearter og naturtyper blir derfor kraftlinjer vanligvis ikke trukket fram som noen viktig faktor. I den nyeste norske rødlista (Direktoratet for naturforvaltning 1999a) er kraftlinjer bare nevnt som en av mange faktorer under samleenheten "tekniske inngrep". I den svenske rødlista (Gärdenfors 2000) er ikke kraftlinjer nevnt i det hele. Selv om de ikke er noe vesentlig problem, utgjør de likevel et av flere negative naturinngrep, og kan lokalt være med å desimere eller utrydde truete arter og naturtyper. De direkte arealbeslagene er små og vil i åpne landskap, så sant en ikke er uheldig, normalt ikke har særlig negativ innvirkning. I skog krever derimot kraftlinjene normalt hogst i traséen og her kan linja bli et inngrep med samme effekter som vanlig skogsdrift (om enn representere relativt smale - ofte rundt 40 meter - hogststriper). Siden svært mange truete arter og naturtyper i skog vil ha et sluttet eller halvåpent skogslandskap med god forekomst av gamle og døde trær, kan dette gi negative effekter. Indirekte effekter kan ofte være minst like alvorlige som de direkte. I skog fører de åpne kraftgatene til endret mikroklima også i ei bred kantsone innover i skogen. Dette er negativt for det store antall skoglevende arter som krever høy og ofte stabil luftfuktighet (Primack 1993). På samme måte som vindmøllene kan også kraftlinjene gi endret bruk av landskapet, både av folk og dyr, med de effektene dette i neste omgang har på det biologiske mangfoldet. Ikke minst vil bygging av anleggsveger i tidligere lite påvirkede landskap - som gir lettere tilgjengelighet for annen bruk - kunne være negativt. Fragmentering og barriereeffekter kan også være alvorlige. På samme måte som vindmøllene kan kraftlinjer, sammen med ulike andre faktorer, være med på å øke fragmenteringen av landskapet, noe som i neste omgang øker faren for at lokale bestander og arter dør ut. Vindmøller og fugl Foreløpig må vi støtte oss til utenlandske - og da vesentlig danske, nederlandske, britiske og amerikanske undersøkelser om vindmøllers virkning på fugl. Systematiske undersøkelser er i liten grad gjort i de få og små norske vindparkene som er bygd. Det er særlig tre forhold som er viktig mht vindmøllers virkning på fugl: Kollisjonsrisiko Forstyrrelseseffekt Arealtap/habitatforringelse Danske undersøkelser konkluderer med at kollisjonsrisikoen er liten (Clausager 2000), og tapet ligger på 6-7 fugler pr. mølle pr. år (Folkestad 1999). Dette er imidlertid basert på vindmøller som er plassert i naturtyper som er lite sammenlignbare med aktuelle norske utbyggingsområder (kulturlandskap, strandengområder mv.). Undersøkelser i Altamont Pass, California viser et tap på 2,3-5,8 rovfugler/100 vindmøller/år, og det er vesentlig kongeørn som dør etter kollisjoner med møllene (Hunt m.fl. 1999, Thelander & Rugge 2000).

52 Haugshornet Vindkraftverk 52 Flere forfattere konkluderer med at disse undersøkelsene har størst overføringsverdi til norske forhold (Folkestad 1999, Reitan & Follestad 2001), og at det her i landet er viktig å fokusere på seilflygere (dvs i hovedsak store rovfugler) i forbindelse med vindmøller og kollisjonsfare. Det er ikke påvist noen sammenheng mellom størrelsen på vindmøllene og kollisjonsrisiko. Forstyrrelseseffekten har vist seg å variere mye mellom ulike fuglearter. Ved én enkelt dansk vindmølle viste vipebestanden unnvikelsesatferd (Pedersen & Poulsen 1991), med en betydelig nedgang i hekkebestanden over tid (Clausager & Nøhr 1995). I Nederland (Winkelman 1990) og på Gotland (Percival 1998) kunne det ikke påvises slik effekt på hekkende viper. Unnvikelsesatferd er også vist for trekkende og rastende fugler (Reitan & Follestad 2001). Etter bygging av to små (250 kw og 350 kw) og en mellomstor mølle (3 mw) ved Burgar Hill på Orknøyene var det indikasjoner på tilbakegang i hekkebestanden av våtmarksfugl - bl.a. smålom, myrsnipe og heilo (Meek m.fl. 1993). Småfugl synes å være mindre sårbare for denne typen forstyrrelse. Heller ikke på dette området finnes norske undersøkelser, men hos havørn er det vist at både tetthet og hekkesuksess avtar med nærhet til menneskelige inngrep - bl.a. på Smøla (Folkestad 1999, Follestad m.fl. 1999). Arealtapet for fugl i en vindmøllepark er forholdsvis lite. Like viktig som selve møllene er tilførselsveger og veger mellom møllene. Også effekten av arealtap og forringelse av habitat varierer mye fra art til art. De mest sårbare gruppene er arter som har høye krav til ro på hekkeplassen, slik som bl.a. havørn og trane. Den konkrete plasseringen av møllene vil imidlertid også kunne medføre tap av hekkeplasser for våtmarksfugler. Hovedkonklusjonene til Folkestad (1999) - som er den grundigste gjennomgangen av vindmøllers effekt på fugl rettet inn mot norske forhold - er følgende: Få utenlandske studier er sammenlignbare med norske forhold, og vi må forvente mer markerte, negative virkninger på fugl i våre områder. Hovedvekten bør legges på rødlistearter og lavreproduktive arter som har høy kollisjonsrisiko (spesielt seilflygere). Støyeffekter bør prioriteres lavt sammenlignet med kollisjonsfare og direkte arealtap. Kraftlinjer og fugl Kunnskapen om kraftlinjers virkninger på fugl er godt undersøkt og dokumentert også under norske forhold. Fugl blir skadd eller drept enten ved strømgjennomgang eller ved kollisjon. At ledningstrekk er viktigste rapporterte dødsfaktor for bl.a. hubro skyldes i liten grad kollisjoner, men primært strømgjennomgang ved postering på høyspentmastene (Bevanger & Overskaug 1998). Det er nesten utelukkende kraftledninger med spenninger på under 132 kv som tar livet av fugl på den måten. På større ledninger er avstanden mellom strømførende liner eller faseleder og jordline så stor at problemet nærmest elimineres (Bevanger 1994). Jordete traverser av stål øker faren for strømgjennomgang, da selv små fugler her kan sitte på traversene og komme i kontakt med en av de strømførende linene. Transformatorstolpene er et annet utsatt sted. På disse finnes bl.a. tre nedadgående uisolerte ledninger med kort innbyrdes avstand (Bevanger & Thingstad 1988). All fugl i flukt er utsatt for linjekollisjoner. Av totalt 245 arter som på verdensbasis er registrert som ledningsoffer, dominerer ender (24 %) og vadefugl (40 %) statistikken i antall (Bevanger 1998). Generelt er uerfarne ungfugler mest utsatt, men for arter som er tilpasset høy avgang hos ungfugl kan ekstra dødelighet hos voksne ha større bestandsmessige konsekvenser. Ikke minst gjelder dette mange truete arter, som omfatter mange store arter med naturlig lav reproduksjonsrate. For fugler flest er kollisjonsrisikoen liten i god sikt, men tåke, regn og mørke øker faren vesentlig. Dette er påvist for bl.a. hønsefugl og ender. Store fugler som manøvrerer tungt, for eksempel svaner og traner, kolliderer derimot ofte ved høylys dag (Anderson 1978, Ålbu 1983). Andre fuglegrupper som pga. vingeformen manøvrerer dårlig (særlig hønsefugl, ender og lom) har vist seg å være særlig utsatt for kollisjoner (Bevanger 1998). I tillegg er arter som tilbringer mye tid i flukt, som bl.a. rovfugl og måker kollisjonsutsatte (Andersen-Harild & Bloch 1973) Generelle konsekvenser i anleggsfasen Flora/berggrunn Midlertidige eller varige masseforflytninger (riggområder, anleggsveger) vil føre til skade på naturmiljøet og vegetasjonen. I myr og fattige, grunnlendte lyngheilandskap som innen planområdet, vil effektene av slike tiltak normalt medføre svært langvarige og i praksis irreversible endringer av naturmiljøet. Tilbakeføring av stedegne masser kan

53 Konsekvensutredning 53 i noen tilfeller redusere de negative effektene noe, mens forsøk på tilsåing normalt vil representere en forsterking av de negative effektene (dersom det ikke hentes inn stedegne frø fra lynghei og naturenger). I tillegg kommer mulige indirekte effekter av drenering og oppdemning, kanskje også forurensning. Fauna Aktiviteten i anleggsperioden vil føre til habitatinngrep og forstyrrelser av dyreog fuglelivet. Under den mest intensive anleggsperioden kan hjorten trekke bort fra anleggsområdet. Vedvarende trafikk kan føre til at de mest sky fugleartene oppgir hekkinga (for eksempel havørn), og kan hindre nødvendig ro også for rastende og overvintrende fugl Generelle konsekvenser i driftsfasen Flora/berggrunn Konsekvensene i driftsfasen for vegetasjon og berggrunn vil normalt være forholdsvis små sammenlignet med de negative virkningene selve byggingen av anleggene har. Hvordan kantsoner og andre deler av naturmiljøet i området blir skjøttet er likevel av betydning, Plantes det trær tilknyttet etablerte anlegg eller settes det ikke inn aktive tiltak for å systematisk fjerne trær og busker som naturlig vil skyte opp i stor utstrekning rundt veger, vindmøller og andre bygg der mineralrik jord har blitt blottlagt, så kan dette føre til en vesentlig akselrasjon av gjengroingen av landskapet i lavereliggende deler. På sikt kan dette endre landskapskarakteren vesentlig og ha klare negative effekter på naturverdiene. Fugl Kollisjonsrisiko for fugl både i forhold til vindmøller og kraftlinjer er gjennomgått i kapittel Vindmøllenes lokale plassering vil trolig ha lite å si for kollisjonsrisikoen da det ikke er kjent tydelige trekk-korridorer for fugl i området. Det er likevel en klar konsentrasjon av trekk av fugl og dels også hjort i vestre, ytre del av parkområdet, mens de østre delene virker mindre viktige. Selv om kollisjonsfaren med vindmøller generelt er forholdsvis lav, kan det ikke utelukkes at den for lavreproduktive arter som bl.a. havørn, kongeørn og hubro kan ha bestandsmessig påvirkning lokalt (Folkestad 1999). Når det gjelder kraftlinjetraseen er det viktig at denne blir lagt ned i forsenkninger i terrenget. Dette vil redusere kollisjonsfaren for de fleste fuglearter, spesielt hønsefugl (Bevanger 1990). I forbindelse med vindparken på Haugshornet er det spesielt rødlisteartene havørn, kongeørn, hubro og hønsehauk det er naturlig å fokusere på. Havørn hekker ved Nørdbergsheida ned mot Sædalsvatnet og det må forventes at disse fuglene vil fly en del gjennom vindparken. I tillegg kommer alle havørnene som trekker igjennom planområdet til overnattingssted under Keipen sør for Almestad. Seilflygere har vist seg særlig utsatt for kollisjoner med vindmøller, og et visst tap av havørn kan forventes, støyeffekten fra vindmøllene vil trolig ikke være vesentlig for arten, men den nære beliggenheten til havørnreiret kan muligens være negativt. Havørn er også utsatt for kollisjoner med kraftlinjer, men i liten grad strømgjennomgang da den ikke benytter seg av posteringsjakt. De mange yngre fuglene av havørn som trekker gjennom området vil generelt være mer utsatt for kollisjoner med kraftlinjer enn eldre mer erfarne fugler (jfr. Bevanger 1998). Dette vil trolig også gjelde for kollisjonsfaren med vindmøller. De voksne, stasjonære fuglene vil sannsynligvis lære seg å unngå disse installasjonene etter ei tid. Kongeørn hekker ved Skogevatnet, og området ved Haugshornet er et viktig jaktområde for arten. Den oppholder seg mye på vingene og benytter seg av forfølgelsesjakt, noe som vil gjøre den utsatt for kollisjoner både med vindmøller og kraftlinjer i området. Arten benytter hyppig kraftmaster som jaktposter og er derfor særlig utsatt for strømgjennomgang. Hubro er i likhet med kongeørn spesielt utsatt for strømgjennomgang ved at den benytter høyspentmaster som sitteplasser under posteringsjakt. Strømgjennomgang er hyppigst rapporterte dødsårsak for hubro i landet (Bevanger & Overskaug 1998). Se for øvrig under kongeørn om risikovurdering. Hubro er også utsatt for kollisjoner med kraftlinjer (Bevanger & Thingstad 1988) og trolig også vindmøller, da den jakter mye i skumring og grålysning. Hønsehauk hekker på Aregjell og er på grunn av sin jaktteknikk (forfølgelsesjakt i skog) utsatt for kollisjoner med linjestrekk. En betydelig andel innrapporterte, døde hønsehauker i Norge er ledningsdrept (23 %; Bevanger & Overskaug 1998), mest sannsynlig pga. kollisjoner. Fordi rovfugler som lever i skog normalt foretrekker å postere i trær framfor kraftmaster, er de generelt lite utsatt for å bli drept av strømgjennomgang (Lehman et al. 1999). Dette gjelder trolig også hønsehauken.

54 Haugshornet Vindkraftverk 54 Utover disse rovfuglartene er både lomer, andefugler, skogsfugl (i praksis orrfugl) og måker spesielt utsatt for kollisjoner med kraftledninger (Bevanger 1993, 1994); dels pga sitt levesett (måker oppholder seg mye på vingene), dels pga dårlig manøvringsevne (skogsfugl) og dels fordi de flyr mye i skumring og tusmørke (spesielt andefugler). Grågås trekker i noen grad over planområdet på vår- og høsttrekk og vil være utsatt for kollisjoner med vindmøllene. Det samme kan gjelde flere andre arter, deriblant fjellvåk. Annet dyreliv Vindparkens påvirkning på annet dyreliv under driftsfasen vil på grunnlag av eksisterende informasjon om disse gruppene være liten. Når det gjelder hjort vil den normalt kunne tilpasse seg faste instalasjoner, men på grunn av støyen og bevegelige mølleblad kan en ikke se bort fra negativ effekt for trekkrutene som går igjennom planområdet. Ved passering av elver/bekker er det viktig at kulverter under veger utformes slik at fisk fortsatt kan vandre fritt. Det er ikke gjort noen spesielle undersøkelser av insektfaunaen i området, men det kan ikke utelukkes at lokalisering av vindmøller kan komme i konflikt med insektforekomster knyttet til små våtmarksmiljøer (myrpytter o.l.) Konsekvenser av vindparken Konsekvensenes omfang av vindkraftverket vurderes etter en beskrivelse av hvordan vindpark med adkomstvei, overføringslinje og transformatorstasjon/servicebygg berører influensområdet; spesielt lokaliteter med spesielle naturverdier (se kapittel 5.5.5). Omfanget graderes etter en 5-delt skala fra stort negativt til stort positivt omfang (Statens vegvesen 1995). Konsekvensenes betydning av vindkraftverket vurderes med grunnlag i de verdiog omfangsvurderingene som er gjort tidligere. Konsekvensene graderes etter en 9-delt skala fra meget stor positiv til meget stor negativ konsekvens (Statens vegvesen 1995). 0-alternativet Opprettholdelse av dagens situasjon i planområdet vil pr definisjon ikke gi noen negative eller positive effekter på berggrunn, flora og fauna i området. Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos KONSEKVENSGRAD: Ubetydelig/ingen konsekvens (O). Anleggsfasen Forstyrrelsen fra anleggsarbeidene vil være mer massiv for dyre- og fuglelivet ved bygging av mange små møller i forhold til få store. Ved etablering av parken vil trolig havørnreiret på nordsiden av Nørdbergsheida bli forstyrret, samt hekkeplasser for heilo og orrfugl. Det må i tillegg påregnes noe forstyrrelser av trekkende hjort gjennom området. Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos < KONSEKVENSGRAD: Liten negativ konsekvens (-). < Utbyggingsalternativ 1 Omfangsbeskrivelse - Mølleparken møller (2-3.5 MW) med navhøyde m og rotordiameter m, plasseres på høydedragene med en varierende innbyrdes avstand. Det etableres et internt vegnett og bygges en transformatorstasjon ved Nørdebergsheida med tilhørende servicebygg sentralt i parkområdet. Konfliktene vil gjennomgående være knyttet til vindmøllene og delvis vegnettet, i liten grad transformatorstasjon og servicebygg. Flere små møller vil gi større negativt omfang enn få store møller for alle deltemaer, da det må gjennomføres terrenginngrep og bygging på flere lokaliteter i planområdet. Arealtapet blir større som en konsekvens av flere møller og lengre internvegnett. Dette vil også være

55 Konsekvensutredning 55 med på å øke forstyrrelsen av dyre- og fuglelivet. Når det gjelder areal med inngrepsfri natur, så vil dette bli noe redusert, men i liten grad betinget av størrelsen på vindmøllene. Da det som tidligere nevnt ikke er vist at tapet av fugler er større med store vindmøller enn små (Folkestad 1999), vil bygging av flere små vindmøller gi større kollisjonsrisiko enn bygging av få store. For detaljer omkring aktuelle arter og vurdering av omfang mv.; se kapittel De største negative konsekvensene vurderes å være i forhold til havørn, som er rødlistet som hensynskrevende og en norsk ansvarsart. Siden mølleparken plasseres sentralt i trekkruta for vesentlige deler av den regionale bestanden (anslagsvis ca 50 individ), og dette er hovedsaklig ungørn som trolig er spesielt utsatt for ulykker, så er sannsynligheten høy for at fugler vil bli drept, med redusert bestand (d.v.s. redusert rekruttering til hekkebestanden) som konsekvens. De vestre delene av parken vurderes som mer konfliktfylte enn de østre delene. Det er også fare for at hekkende kongeørn kan forulykke og ulike andre arter på døgn- eller sesongtrekk gjennom området (som lom, fjellvåk, svaner og gjess). Når det gjelder hjortevilt, så antas dyrene å gradvis tilpasse seg anleggene, slik at konsekvensene over tid vil være små. Omfangsbeskrivelse - Kraftlinje Det skal bygges ny kraftlinje fra transformatorstasjonen ved Nørdebergsheida i vindparken og ned til transformatorstasjon for det regionale kraftnettet ved Skoge. Kraftlinja vil oppe på fjellet utgjøre en kollisjonsrisiko for ulike fuglearter, inkludert ørn og orrfugl. I skogsområdene forbi Brekke og Aurvoll ned mot Skoge, vil det vært stor risiko for at hønsehaukparet som hekker i området blir rammet og at fugler (voksne eller ungfugler) forulykker. Omfangsbeskrivelse - Adkomstveg Adkomstvegen er planlagt fra fylkesvegen ved Leikongeidet og ca 1 km vestover til et tilkoblingspunkt mot internvegnettet i vindparken. vil adkomstvegen vil måtte bygges i en høy standard med strenge krav til kurvatur, fundamentering og bredde for å kunne transportere de store modulene inn i mølleparken i anleggsfasen. Veger inn til og mellom møllene vil endre bruken, og gjøre området lettere tilgjengelig. Dette kan få negative konsekvenser som følge av økt ferdsel i hekketida for rovfugl og orrfugl i området. Vegen vil være med og redusere arealet til det inngrepsfrie naturområdet. Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos < KONSEKVENSGRAD: Liten negativ konsekvens (-).

56 Haugshornet Vindkraftverk 56 Konsekvensbeskrivelse Hovedkonflikten er knyttet til faren for kollisjoner mellom vindmøller og unge havørner på døgntrekk til overnattingsplass. I tillegg kommer mulig kollisjoner mellom vindmøller eller kraftlinjer for hekkende kongeørn og hønsehauk, økende forstyrrelser av fugl og hjortevilt, samt reduksjon av et inngrepsfritt naturområde. Samlet gir dette middels til store negative konsekvenser for tema biologisk mangfold. Utbyggingsalternativ 2 Omfangsbeskrivelse - Mølleparken møller (2-3.5 MW) med navhøyde m og rotordiameter m, plasseres på høydedragene med en varierende innbyrdes avstand. Det etableres et internt vegnett og bygges en transformatorstasjon med tilhørende servicebygg ved Svinevatnet i østre del av parkområdet. Med unntak av transformatorstasjon med tilhørende servicebygg er planene lik alternativ 1. Dette innebærer i praksis at også konfliktene er identiske med alternativ 1, se dette. Omfangsbeskrivelse - Kraftlinje Det skal bygges ny kraftlinje fra transformatorstasjonen ved Svinevatnet i vindparken og ned til transformatorstasjon for det regionale kraftnettet ved Skoge. Kraftlinja vil oppe på fjellet ha en begrenset kollisjonsrisiko for ulike fuglearter, inkludert ørn og orrfugl. I skogsområdene forbi Brekke og Aurvoll ned mot Skoge, vil det vært stor risiko for at hønsehaukparet som hekker i området blir rammet og at fugler (voksne eller ungfugler) forulykker. Figur 5.5 Utsnitt av landskapet i søndre del av utredningsområdet, tatt mot vest med deler av den noe svakt utviklede terrengdekkende myra ved Sæshornet (lokalitet 15) i forgrunnen. Foto: Geir Gaarder Omfangsbeskrivelse - Adkomstveg Planene, og dermed også konflikten, for adkomstvegen er identisk med alternativ 1, se denne. Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos < KONSEKVENSGRAD: Liten negativ konsekvens (-). Konsekvensbeskrivelse Hovedkonflikten er knyttet til faren for kollisjoner mellom vindmøller og unge havørner på døgntrekk til overnattingsplass. I tillegg kommer mulig kollisjoner mellom vindmøller eller kraftlinjer for hekkende kongeørn og hønsehauk, økende forstyrrelser av fugl og hjortevilt, samt reduksjon av et inngrepsfritt naturområde. Samlet gir dette middels til store negative konsekvenser for tema biologisk mangfold.

57 5.7 Rangering Konsekvensutredning 57

58 Haugshornet Vindkraftverk 58

59 Konsekvensutredning Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Avbøtende tiltak Vindparken Flora Inngrepsområder ved vindmøllene, langs veger og ved transformatorstasjon og servicebygg bør ikke sås til med vanlige grasblandinger, men enten få revegetere seg naturlig eller tilsås med stedegne frø fra lyngheiene. Fauna Et viktig konfliktdempende tiltaket som vil være effektivt i forhold til kollisjonsrisiko for fugl er å velge et alternativ med få store møller framfor et alternativ med mange små. I og med at møllestørrelsen ikke synes å ha innvirkning på tapstallene av fugl, vil færre møller føre til mindre tap. Siden ytre deler av parkområdet virker mer viktig for trekkende fugl, ikke minst havørn på døgntrekk til overnattingsplass, samt også trolig er av størst betydning for trekkende hjort, anbefales det å redusere og helst også fjerne vindmøller fra denne delen av parken. I praksis gjelder dette vindmøller plassert vest for Nørdbergsheida. Dette vil også øke sjansen for at hekkeplassen for havørn nord for Nørdbergsheida blir opprettholdt. Samtidig bør transformatorstasjonen plasseres lengre øst i parkområdet, helst nær Rødalshornet og Rødalen, slik at lengden med nye kraftlinjer reduseres vesentlig og en i større grad unngår hogst og ny kraftlinje gjennom en av de viktigste viltlokalitetene i kommune (lok. 5). Vegnettet bør stenges for allmenn ferdsel med motorkjøretøy i hekke- og spilltida for de mest sårbare fugleartene, dvs. fra begynnelsen av april til først i slutten av juni. Dette vil være konfliktdempende på økte forstyrrelser som resultat av utbyggingen. Overføringslinje Flora/berggrunn Der kraftlinjetraséen går gjennom avgrenset viltlokalitet ved Brekke bør rydding av denne avgrenses så mye som tilrådelig, for å redusere de negative effektene på skogsmiljøet. Permanent fjerning av tilplantet gran både i og inntil traséen er derimot positivt. Fauna For fuglefaunen er det tiltak langs overføringslinja for å redusere risikoen for kollisjoner og strømgjennomgang som er mest aktuelt. Generelt bør følgende tiltak vurderes: Legge jordkabel gjennom viltlokaliteten Merke topplina og faseledere gjennom viltlokaliteten Fjerne topplina gjennom viltlokaliteten Det beste vil likevel være en generell omlegging av linja som følge av forslag til endring av plassering for transformatorstasjon Oppfølgende undersøkelser Flora/berggrunn Virkningene av vindmølleparken på gjengroingen av kystlyngheia studeres, særlig om dette påvirker oppslaget av trær, både naturlige og innførte arter. Fauna Det bør gjennomføres systematiske registreringer av kollisjonsdrepte fugler både mot vindmøller og kraftlinjer, samt om fugl blir offer for strømgjennomgang. Viktigst er det å kartlegge de ulike strekningene av overføringslinja mht kollisjonsdrepte fugl, slik at avbøtende tiltak som nevnt i kapittel kan settes inn på de mest kollisjonsutsatte partiene. Hvis det blir en vesentlig reduksjon i antall vindmøller vest for Nordbergsheida og transformatorstasjonen flyttes nær Rødalshornet/Rødalen, slik at lengde og plassering av ny kraftlinje bedres vesentlig i forhold til det viktige viltområdet, vil samlet konsekvensgrad for biologisk mangfold gå ned fra store til middels store negative konsekvenser, til middels store negative konsekvenser. Litteratur Andersen-Harild, P. & Bloch, D En foreløpig undersøgelse over fugle dræbt mod el-ledninger. Dansk Orn. Foren. Tidsskr. 67: Anderson, W. L Waterfowl collisions with power lines at a coal-fired power plant. Wildl. Soc. Bull. 6: Aune, B.. & Det norske meteorlogiske institutt Månedstemperatur 1:7 mill. Nasjonalatlas for Norge, kartblad Statens kartverk. Bevanger, K Avian interactions with utility structures - a biological approach. University of Trondheim. Dr.scient.thesis. Bevanger, K Biologiske aspekter ved konflikter mellom energiforsyning og fugl. Vår Fuglefauna 17: Bevanger, K Biological and conservation aspects of bird mortality caused by electricity power lines: a review. Biological Conservation 86:

60 Haugshornet Vindkraftverk 60 Bevanger, K. & Overskaug, K Utility structures as a mortality factor for Raptors and Owls in Norway. S i: Chancellor, R. D., Meyburg, B.-U. & Ferrero, J. J. (red.) Holarctic birds of prey. Bevanger, K. & Thingstad, P. G Forholdet fugl-konstruksjoner for overføring av elektrisk energi. En oversikt over kunnskapsnivået. Økoforsk Utredn : Clausager, I. & Nøhr, H Vindmøllers indvirkning på fugle. Status over viden og perspektiver. Faglig rapport fra DMU, nr Danmarks Miljøundersøgelser. 51 s. Clausager, I Vindkraftproduktion og konsekvenser for det biologiske mangfold. Erfaringer fra Danmark. S i: Direktoratet for naturforvaltning. FoU-seminar. Konsekvenser av vindkraft for det biologiske mangfoldet. DN-notat Direktoratet for naturforvaltning Naturvernområder i Norge DN-rapport Direktoratet for naturforvaltning (DN), Trondheim. Direktoratet for naturforvaltning 1999a. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok : Direktoratet for naturforvaltning 1999b. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge DN-rapport Direktoratet for naturforvaltning FoU-seminar. Konsekvenser av vindkraft for det biologiske mangfoldet. DN-notat s. Direktoratet for naturforvaltning Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON). Versjon Direktoratet for naturforvaltning Naturbasen. Utskrift pr _viewer.htm Folkestad, A. O Vindmøllers innvirkning på fuglar. 17 s. i: NVE. Seminar Miljøkonsekvenser av vindkraft. Folkets Hus, Oslo - 8. november Seminarhefte, Norges vassdrags- og energidirektorat, Oslo. Folkestad, A.O. & Loen, J Hekkande sjøfugl i Møre og Romsdal - ein statusrapport. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelinga. Rapport nr. 1998: s. Follestad, A., Reitan, O., Pedersen, H. C., Brøseth, H. & Bevanger, K Vindkraftverk på Smøla: Mulige konsekvenser for rødlistede fuglearter. NINA Oppdragsmelding 623: Fremstad, E Vegetasjontyper i Norge. NINA Temahefte s. Fremstad, E., Aarrrestad, P.A. & Skogen, A Kystlynghei på Vestlandet og i Trøndelag. Naturtype og vegetasjon i fare. NINA Utredning 029. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Utskrift fra Naturbasen. Miljøvernavdelinga. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Utskrift fra Viltbasen. Miljøvernavdelinga. Førland, E. & Det norske meteorlogiske institutt 1993a. Årsnedbør 1:2 mill. Nasjonalatlas for Norge, kartblad Statens kartverk. Førland, E. & Det norske meteorlogiske institutt 1993b. Nedbørhyppighet 1:7 mill. Nasjonalatlas for Norge, kartblad Statens kartverk. Grimstad, K.J. & Vidnes, M. under arbeid. Biologisk mangfald i Sande kommune. Kartlegging av viktige naturtyper og viktige viltområde. Rapport. Hunt, W. G., Jackman, R. E., Hunt, T. L., Driscoll, D. E. & Culp, L A population study of golden eagles in the Altamont Pass Wind Resource Area: population trend analysis Report, Predatory Bird Research Group, Univ. of California, Santa Cruz. 43 s. Lid, J. & Lid, D.T Norsk flora. 6. Utgåve ved Reidar Elven. Det norske samlaget s. Lutro, O Ulsteinvik berggrunnskart. M 1: NGU Løe, G.W Population studies of three rare hepatic species in the genus Herbertus S.F. Gray. Thesis in botany, plant ecological studies in biodiversity for the degree Candidatus Scientiarum. NTNU. Meek, E. R., Ribbans, J. B., Christer, W. G., Davey, P. R. & Higginsomn, I The effects of aero-generators on moorland bird populations in the Orcney Islands, Scotland. Bird Study 40:

61 Konsekvensutredning 61 Miljøverndepartementet St.meld. nr. 42 ( ). Biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning. 220 s. Moen, A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Norges vassdrags- og energidirektorat Statkraft SF - Melding om vindpark på Bud - Hustad. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. 7s. Norsk Hydro Energi Haugshornet vindpark. Melding. 16 s. NVE Norsk Hydro Energi: Haugshornet vindpark i Sande kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. Brev, 6 s. Pedersen, M. B. & Poulsen, E En 90 m/2mw vindmølles indvirkning på fuglelivet. Danske vildtundersøgelser 47. Danmarksmiljøundersøgelser. 44 s. Percival, S. M Birds and Wind Turbines: Managing Potential Planning Issues. S I: Proceedings of the 20th British Wind Energy Association Conference. Primack, R.B Essentials of Conservation Biology. Sinauer Associates, Inc. U.S.A. Ragnhildstveit, J. & Helliksen, D Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Bergen. M 1: NGU. Reitan, O. & Follestad, A Vindkraft i Norge og fugleliv. Vår Fuglefauna 24: 4-9. Statens vegvesen Konsekvensanalyser Del I-IV. Håndbok 140. Statkraft SF Spesifikasjon - Konsekvensutredninger vindkraftverk i Austevoll og Fræna kommuner. 13s. Statkraft SF Melding om planlegging av vindkraftverk på Bud - Hustad i Fræna kommune. 21s + kartvedlegg. Smith, M Effekt av etablering av vindkraftverk på hjorteviltpopulasjoner. 6 s. i: NVE. Seminar Miljøkonsekvenser av vindkraft. Folkets Hus, Oslo - 8. november Seminarhefte, Norges vassdrags- og energidirektorat, Oslo. Thelander, C. G. & Rugge, L Avian risk behavior and fatalities at the Altamont Wind Resource Area. March 1998 to February Report to National Renewable Energy Laboratory, Golden, Colorado. Predatory Bird Research Group, Univ. of California, Santa Cruz. NREL/SR Winkelman, J. E De invloed van de Sep-proefeindcentrale te Oosterbierum (Fr.) op Vogels. Verstoring. RINreport 92/5. DLO-Instituut voor Bosen Natuuronderzoek, Arnhem. 106 s. Ålbu, Ø Kraftlinjer og fugl. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Zool. Ser : Kontaktpersoner Alv Ottar Folkestad Norsk Ornitologisk Forening 6065 Ulsteinvik Ulf Lucasen Møre og Romsdal fylke, viltkonsulent 6400 Molde Vedlegg Vedlegg 5.1 Haugshornet vindpark. Biologisk mangfold.

62 Haugshornet Vindkraftverk 62 6 STØY OG SKYGGEKAST 6.1 Innledning Konsekvensutredningen skal dekke de krav som er satt i konsekvensutredningsprogrammet gitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Formålet med utredningen er å best mulig synliggjøre de konsekvenser en utbygging av Haugshornet vindpark vil få, slik at de fysiske inngrepene vil få en best mulig lokalisering i terrenget. Denne fagrapporten skal belyse virkningene av støy, skyggekast og refleksblink ut i fra de gjeldende tekniske planene for Haugshornet vindpark. Det er lagt vekt på å synliggjøre konsekvensene for representativ bebyggelse innenfor influensområdet. 6.2 Kunnskapsgrunnlag Støy fra vindturbiner I forbindelse med vindkraftanlegg er det to typer støy som genereres: Mekanisk og aerodynamisk støy. Den mekaniske støyen kommer fra generator og gir som er plassert i maskinhuset på turbinen. Denne støyen vil være en lav motordur som i noen tilfeller kan ha hørbare enkelttoner. Den aerodynamiske støyen er en svisjende lyd som oppstår når vingene beveger seg gjennom lufta. Når vingene passerer tårnet genereres det en pulserende type støy som kan virke mer sjenerende enn stasjonær støy. I en vindpark vil derimot ikke alle rotorer rotere i takt, og denne pulserende støyen vil jevnes ut og det totale støybildet fra vindparken vil oppleves som relativt konstant. Figur 6.1: Innvirking av vind på lydutbredelse. Den aerodynamiske støyen er som regel sterkere enn den mekaniske, og opplevelsen av støyen vil variere med vindhastigheten. Lydnivået fra vindturbinene og fra omgivelsene rundt vil øke med vindhastigheten. Støy fra vindturbiner oppgis vanligvis som lydeffektnivå ved vindstyrke 8 m/s målt i 10 meters høyde og uttrykkes i dba Virkning av vind på lydutbredelse Vind har vesentlig betydning for lydutbredelsen fra kilder i et vindfelt. Siden vindhastigheten øker med høyden, vil lydbølgene avbøyes oppover slik at det dannes en skyggesone foran møllen. Bak møllen vil lyden bøyes ned mot bakken og lydnivået blir høyere, se Figur 6.1. Teoretiske betraktninger viser at det kan være store variasjoner i skyggevirkningen foran vindturbinen pga. ulik vindhastighet i ulike høyder og vertikale temperaturvariasjoner i luften. Reduksjonen om natten er derfor ofte vesentlig lavere enn om dagen. En ser også at reduksjonen øker med avstanden. Usikkerheten og variasjonen rundt vindens innvirkning på lydutbredelsen er med andre ord betydelig. Dette betyr at beregningsresultatene inne i vindparken blir høyere enn det som kan forventes. På større avstander (over ca 500 m) er feilen mindre, men det beregnes også der for høye verdier. TA-1700 beskriver en metode for å ta hensyn til vindavbøyning dersom det er en "markert fremherskende vindretning". Motvindsonen gis 5 dba lavere støybelastning i en sektor på Vindfordeling På grunn av vindens avbøyende effekt vil lydutbredelsen fra vindmøllene påvirkes av vindretning. Vindstatistikk for det aktuelle området (gjennomsnitt for året) er vist i figur 6.1 og tabell 6.1. Statistikken baserer seg på målinger på Haugshornet. Beregningene i de etterfølgende kapitler er utført ved støykritisk vindstyrke, dvs når vindmøllene er mest hørbare. Totalt sett forekommer slik vindstyrke ca. 34% av tiden. Møllene er totalt i drift ca. 78% av året. Den dominerende vindretningen på planområdet er fra sør med 45% av

63 Konsekvensutredning 63 tiden mens nordlige vindretninger forekommer 27% av tiden. Østlige og vestlige vindretninger forekommer i mye mindre grad Bakgrunnstøy Lyd som ikke kommer fra vindparken betegnes her som bakgrunnsstøy. Bakgrunnsstøy forårsakes blant annet av menneskers aktivitet, vær og vind. Både lyd fra vindmøller og den delen av bakgrunnsstøyen som forårsakes av vinden, øker med vindstyrken. Undersøkelser fra Nederland og England viser at spesielt over 8-10 m/s vindstyrke (målt 10 m over bakken), øker bakgrunnsstøynivået mer enn møllenes lydnivå. Derfor vil bakgrunnsstøyen ha en tendens til å maskere lyden fra møllene bedre ved mye enn ved lite vind. Det er derfor vanlig å vurdere støyen fra vindmøller ved 8 m/s vindstyrke som er den vindhastigheten der støyen er mest hørbar ( kritisk vindstyrke ). Et eksempel på denne effekten er vist i figur 6.3. Figur 6.2: Vindrose basert på målinger på Haugshornet i 10 m høyde i perioden Det kan nevnes at vindturbiner normalt produserer elektrisitet ved vindhastigheter mellom 4 og 25 m/s. Ved hastigheter under / over dette stoppes turbinene og det genereres dermed ikke noe støy. Tabell 6.1: Vindfordeling basert på målinger på Haugshornet. Støykritisk vindhastighets-området 4-8 m/s er markert i rødt. vindhastighet N NNE ENE E ESE SSE S SSW WSW W WNW NNW sum 0-4 m/s 3 % 2 % 1 % 1 % 1 % 3 % 2 % 2 % 2 % 1 % 1 % 2 % 22 % 4-8 m/s 5 % 4 % 1 % 1 % 2 % 4 % 6 % 4 % 3 % 1 % 1 % 2 % 34 % 8 12 m/s 3% 2 % 1 % 0 % 1 % 3 % 6 % 4 % 2 % 1 % 1 % 1 % 24 % m/s 1 % 0 % 0 % 0 % 0 % 1 % 4 % 2 % 1 % 0 % 0 % 1 % 12 % m/s 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 2 % 2 % 1 % 0 % 0 % 0 % 7 % m/s 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 1 % Sum 13 % 9 % 4 % 2 % 5 % 11 % 19 % 15 % 11 % 4 % 3 % 5 % 100 %

64 Haugshornet Vindkraftverk 64 Figur 6.3: Eksempel på lydnivå i cirka 500 meter avstand fra en vindturbin. Naturlig vindsus øker i takt med vindstyrken og vil skjule ("maskere") lyd fra møllen ved vind over ca 10m/s. På større avstander fra møllen er effekten større, slik at lyden fra vindmøllen kan maskeres helt Estimering av kildestyrke Vindmøllefabrikat er ikke avklart, og det er derfor besluttet å benytte lyddata for en Vestas V90-3 MW effekt. Lydeffekt angir en lydkildes styrke. For en gitt vindstyrke, er lydeffekten til en vindmølle konstant, i motsetning til resulterende lydtrykknivå som blant annet er avhengig av avstand til kilden. Som de fleste moderne vindturbiner inneholder det totale lydbilde fra den utvalgte mølletypen ingen rentoner. kan maskeringen fra vindsuset forsvinne helt fordi bebyggelsen er skjermet for vind (figur 6.4). I slike tilfeller vil vindmøllestøyen høres bedre enn i normale situasjoner (vindmøllene og bebyggelsen ligger i åpent og lite kupert terreng) der vinden maskerer støy ved høyere vindhastigheter enn 8 m/s. I situasjoner der vindskygge kan forekomme, bør det regnes med en margin på 5 dba for å fange opp ulemper for bebyggelse som ligger i vindskyggen. mennesker. Sjenanse, akutt ubehag og fysiologiske effekter på hørsel. Den sjenanse som støy gir er avhengig av en rekke faktorer knyttet til støyens styrke og karakter og til personen som blir utsatt for støyen. Støy som har en impulsiv karakter, eller som inneholder rentoner (som høres som plystre- eller pipelyser i lydbilde) oppleves ofte som mer sjenerende. Undersøkelser viser at det er en viss forskjell på den subjektive opplevelsen av støybildet fra forskjellige typer vindmøller Vindskyggeeffekt Hvis en vindmølle står høyt i terrenget i forhold til nærliggende bebyggelse, Effekter av støy på mennesker Støy kan gi forskjellige virkninger på Hvilket lydnivå som fører til søvnforstyrrelse varierer sterkt fra person til person (bl.a. Figur 6.4: Illustrasjon av hus som ligger i vindskyggen som vil føre til at vindmøllestøyen høres bedre inn i normale situasjoner

65 Konsekvensutredning 65 avhengig av alder). Det anbefales grenseverdier varierende fra 40 dba (ca. 10% av mennesker får mindre soveforstyrrelser, <5% våkner) til 50 dba (ca. 10% våkner). En vanlig husfasade gir en lydreduksjon i A-veid lydnivå på ca. 25 dba (ca. 10 dba med åpent vindu). Når laveste anbefalte grense for søvnforstyrrelse legges til grunn, vil det ikke oppstå vesentlige ulemper før lydnivået foran fasade overstiger LA,max = (40+10)=50 dba. Også SFT anbefaler denne grensen til maksimalnivået i nattperiode Støyens virkning på dyreliv Innvirkning av støy fra vindmøller på dyr er relativ lite studert. Det finnes likevel diverse studier om innvirkning av andre støytyper på ulike dyrearter. Disse viser at dyr blir mest forstyrret av lyd som er høy, uforutsigbar og impulsiv (f.eks. lydmursmell, skudd, lave passasjer av fly og annen trafikk). Det vises også at ulike dyrearter viser en forskjellig reaksjon på støy: Beitedyr påvirkes relativt lite, mens visse fuglearter (f.eks. gås) er mer følsomme. Dyr i kystområder er vant til relativt høye bakgrunnsstøynivåer fra sjøen (bølger) og vind. Det er derfor lite sannsynlig at de forstyrres av annen støy, så lenge lydnivået ikke vesentlig overstiger bakgrunnsstøyen (mer enn 5-10 dba), og så lenge støyen ikke har impulskarakter Skyggekast Skyggen av en stillestående vindmølle er i seg selv uproblematisk, men den roterende skyggen bak vingene som dannes når møllen er i drift, kan skape grunnlag for konflikter. Slike skygger kan spesielt være uønskede når de faller på lysåpninger som vinduer. Sett innenfra vil den roterende skyggen kutte sollyset og skape en blinkende effekt, gjerne kalt stroboskopeffekten, med en frekvens lik tre ganger vindmøllens rotasjonsfrekvens Konsekvenser av stroboskopeffekten Kunnskapsgrunnlaget vedrørende effektene av skyggekast er fremdeles forholdsvis begrenset, men i Tyskland er det gjennomført pilotstudier i form av spørreundersøkelser, felt- og laboratoriestudier. Der relateres skyggekasting som konfliktpotensial primært til stress som oppstår som følge av stroboskopeffekten. Laboratorieforsøk med simulert skyggekasting har påvist stressymptomer hos flere forsøksgrupper. (J. Pohl, F. Faul og R. Mausfeld, 2000). Yngre personer ser ut til å venne seg til effekten, mens eldre i større grad forblir stressede. Graden av stress er moderat, men av hensyn til eventuelle langtidseffekter anbefales det at omfanget av skyggekast begrenses der den rammer vinduer i bygninger hvor folk oppholder seg. Forskningsprosjektene det her refereres til er til dels initiert for å legitimere eksisterende retningslinjer i tyske delstater. Retningslinjene, som i stor grad bygger på en domsavsigelse fra 1998, setter grenseverdier på 8 timer reell - og 30 timer maks teoretisk- skyggebelastning per år, samtidig som sammenhengende skyggekast ikke skal overstige 30 minutter. Der disse grenseverdiene overskrides kreves avbøtende tiltak, normalt ved at turbinen stanses i det aktuelle tidsrommet. En roterende skygge vil også være uheldig når den faller på områder som benyttes til stedbundne rekreasjonsformål, som for eksempel en terrasse, men konfliktnivået vil da normalt være vesentlig mer beskjedent Omfang av skyggekasting fra vindmøller Hvor og når skyggekast kan oppstå avhenger blant annet av geografisk lokalisering og lokal topografi. Med lav sol kan skyggen kastes over store avstander. Effekten av skyggene avtar imidlertid med avstanden fra møllen. Dette skyldes blant annet at skyggen blir mer diffus ettersom vingebladene dekker en mindre del av solskiven og at skyggefeltet bak møllen passerer skyggemottakeren med en hastighet som vokser proporsjonalt med avstanden til møllen. Med utgangspunkt i informasjon om vindmøllens utforming og plassering, geografisk og i forhold til et gitt område, kan tiden hvor skyggen teoretisk kan ramme området beregnes, (maksimal teoretisk skyggekast). Resultatet av slike beregninger kan presenteres på mange måter, men den vanligste er å vise antall mulige skyggetimer per år enten vist på kart eller oppgitt for en spesifikk skyggemottaker. Reelt omfang av skyggekast vil imidlertid være vesentlig mindre enn denne maksimalverdien - primært som følge av vær og vindforhold. Dersom møllen står stille vil den blinkende effekten ikke forekomme, og hvis solen er dekket av skyer vil skyggen helt eller delvis elimineres. Videre er omfanget av den roterende skyggen avhengig av turbinens orientering i forhold til innfallende sol. Omfanget blir størst når vindretningen er parallell med solens innfallsvinkel.

66 Haugshornet Vindkraftverk Refleksblink fra vindmøller Refleksblink forekommer når solen reflekteres i blanke flater på vingene. Rotorens bevegelse gjør at refleksjonen oppfattes som blink. Refleksblink påvirkes - i likhet med skyggekast - av solens innfallsvinkel, men hvor refleksblinkene rammer vil dessuten styres av vindmøllens orientering samt vingenes utforming og pitch (vridning). Refleksblink blir dermed vesentlig mer komplekst å beregne eller forutsi enn skyggekast. Det er gjort forsøk på å utvikle beregningsmodeller for når og hvor refleksblink oppstår, men det er da gjort grove tilnærmelser blant annet i forhold til vingegeometrien som forutsetter flate overflater. (W. Fronz, D. Piorr og R. Kindel, 2002) Konsekvenser av refleksblink fra vindmøller Det er kjent at refleksblink kan bidra til at vindmøller tiltrekker seg oppmerksomhet på større avstand enn det som ellers ville vært naturlig. Men for anlegg hvor det er tatt tilbørlig hensyn gjennom fargevalg og overflatebehandling er erfaringene fra Tyskland at refleksblink i svært liten grad har medført klager, (Landesumweltamt Nordrhein-Westfalen 2002 A), og effekten vurderes derfor som lite konfliktfylt. 6.3 Lovverk og retningslinjer Støy Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen, T-1442, ) er lagt til grunn i beregninger og vurderinger av støynivå. Retningslinjen er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og enheter. Den er koordinert med regelverket om lydforhold i bygninger som er gitt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Kartlegging av støy etter disse retningslinjer er samordnet med kartleggingsbestemmelsene i kapittel 5: Grenseverdier for støy i forurensningsforskriften. Denne retningslinjen erstatter også SFTs tidligere publikasjon: Anbefalte støygrenser for vindmøller i SFT, faktaark Støy fra vindmøller (TA /2000). Miljøverndepartementets retningslinje innfører støysoner som en ny metode for å beskrive støybelastningen i utsatte områder. Når nye støykilder etableres, er det tiltakshavers ansvar å utarbeide støysonekart. Formålet med retningslinjen er å forebygge støyplager, samt ivareta stille og lite støypåvirkede natur- og friluftsområder, gjennom å: anbefale etablering av støysoner, som skal sikre at støyutsatte områder rundt eksisterende støykilder synliggjøres, gi klare anbefalinger om hvor støyfølsom arealbruk ikke bør etableres, og hvor etablering bare kan skje med særlige avbøtende tiltak gi klare anbefalinger for støygrenser ved etablering av nye støykilder, slik at disse lokaliseres og utformes med tanke på å hindre nye støyplager. (Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) Retningslinjen legger opp til at det skal beregnes to støysoner rundt tiltaket: en rød og en gul sone. En vindpark har en jevn, vedvarende aktivitet, og her blir ekvivalentstøynivået (Lden, årlig middelverdi) lagt til grunn. For vindkraft er det satt følgende grenser: Rød sone: Lden e 55 dba nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås Gul sone: Lden e 45 dba er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) anbefaler støygrenser for støynivå ved bebyggelse på Lden = 45 dba, dvs utenfor gul sone for boliger som ligger i vindskyggen. Bebyggelse som ligger mindre enn 30 % av et normalår i vindskyggen anbefales Lden = 50 dba som øvre grense. Lden er A-veiet ekvivalent støynivå for dag - kveld - natt (day - evening - night) med 5 dba / 10 dba ekstra tillegg på kveld / natt. Tidspunktet for de ulike periodene er dag 07-19, kveld og natt A-veiet betyr i denne sammenhengen at det er tatt hensyn til i hvilken grad det menneskelige øret er i stand til å høre ulike lydfrekvenser. Lden skal regnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over året. I følge retningslinjene skal beregningene utføres med en forutsetning om at turbinene er i drift ca 7000 timer dvs. 290 dager i løpet av et år. Etter EU direktivets bestemmelser skal Lden beregnes for en mottakerhøyde på fire meter over bakken Skyggekast og refleksblink Det finnes i Norge ingen fastsatte grenser for hva som er akseptabelt omfang av skyggekast. Det er svært sparsomt med referanser internasjonalt også. Vindmølleindustrien (dansk bransjeforening) referer et eksempel fra Tyskland der det ble avsagt en dom der retten tillot 30 timers skygge-

67 Konsekvensutredning 67 kasting pr. år på en naboeiendom i den dagaktive tiden av døgnet. Det mest håndfaste forslag til kriterium er angitt av Miljø- og Energiministeriet i Danmark (2001), som anbefaler at vindparker utformes slik at naboer ikke påføres samlet mer enn 10 timer skyggekast pr. år beregnet som reell skyggetid. Det er der ikke tatt stilling til når på dagen / hvilken årstid der skyggekast inntrer. 6.4 Utredningskrav Konsekvensutredningsprogrammet ble satt av NVE. I programmet beskrives de ulike fagtema med utredningskrav. For temaene støy, skyggekast og refleksblink heter det: Støy Det skal lages et støysonekart for vindparken. Det skal gjøres en vurdering av hvordan støy kan påvirke bebyggelse og friluftsliv. Antatt støynivå ved nærmeste bebyggelse skal angis. Det skal kort vurderes om støynivået kan forandre seg over tid. Støyvurderingene skal også omfatte transformatorstasjonen. Eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes ved overskridelse av SFTs retningslinjer for støy. Ved hjelp av kartopplysninger og dataprogrammer skal støyutbredelse fra vindparken beregnes Skyggekast og refleksblink Det skal gjøres en vurdering av om eventuelle skyggekast og refleksblink kan påvirke bebyggelse og friluftsliv. Hvis nærliggende bebyggelse blir berørt, skal omfanget kort vurderes i forhold til variasjon gjennom året og døgnet. 6.5 Metoder Formålet med en konsekvensutredning er å synliggjøre de virkninger en utbygging kan få, slik at en utbygging best mulig kan tilpasses miljø, naturressurser og samfunnsinteresser i området. Konsekvensutredningen skal legges til grunn når det tas stilling til om og eventuelt på hvilke vilkår et tiltak kan gjennomføres. Kravene til slike utredninger spesifiseres i plan og bygningslovens forskrift Forskrift om konsekvensutredninger (1. april 2005). Krav til metoder er satt i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging sammen med SFTs veileder for nevnte retningslinje Støyberegning For beregning av støy fra vindparken har modulen DECIBEL i dataprogrammet WindPRO versjon 2.4 blitt benyttet. WindPRO er laget av Energi- og Miljødata, Danmark ( DECIBEL er den modulen i WindPRO som beregner støytrykknivåer i utvalgte punkter og evaluerer om støykravene ved naboer og støysensitive områder blir overholdt. Modulen gir også distansen mellom bebyggelse og nærmeste vindturbin. Både støyemisjon (støygrense i dba) og minsteavstand kan settes av brukeren av programmet. DECIBEL kan også beregne kart isostøylinjer som viser hvordan lydtrykknivået varierer i terrenget. I modellen kan det legges inn dempningsfaktorer for utbredelse av støy som tar hensyn til meteorologiske forhold Beregningsmetode for støy Beregning av støyvirkning generert av en eller flere vindturbiner ved en spesifikk lokalisering (f.eks en nabo) krever følgende informasjon: Plassering av vindmøllene (x, y, z koordinater). Vindturbinenes høyde og lyeffekteffektnivået (LWA,ref) ved en gitt vindhastighet, og eventuelt for flere frekvenser. Om det er rentonestøy fra vindturbinen. Koordinatene til de støysensitive stedene/områdene. Maksimal akseptert støynivå ved de støysensitive stedene/områdene. Det fines syv ulike beregningsmetoder i WindPRO. Beregningene for denne rapporten er gjennomført ved å bruke den internasjonale regelen (DIN) ISO som anbefalt i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen). Beregningsmodellen i WindPRO beregner en geometrisk utbredelse av støy fra støykilden med dempning fra terreng og eventuelt lufta dersom det er ønskelig. Demping på grunn av myk bakkeforhold er ikke implementert. Støynivåene som blir beregnet for området er da momentanverdier som er avhengige av de data er satt inn i modellen. Dette støynivået kalles her for L.

68 Haugshornet Vindkraftverk 68 For å konvertere støynivået L til vektet verdi over et døgn (Lden,24) brukes SFTs regnark lden_lekv_driftstid.xls som vekter ulike dagstider etter følgende ligning: L den,24 = log 12 timer 10 L L+ 5 dba L + 10 dba timer timer De krav som er satt i retningslinjene går derimot ut fra en beregnet årlig middelverdi for Lden. Med en forventet driftstid på vindturbiner er 7000 timer per år kan årsmidlet Lden beregnes: L 7000 timer log = 8760 timer L den = Lden, den, db Ved hjelp a disse ligningene kan det bestemmes hvilket momentanstøynivå som tilsvarer de fastsatte grensene for støysonekartet. Tabell 6.2: Sammenheng mellom momentanstøynivået beregnet av WindPro (L) og vektet og årsmidlet støynivå (Lden) brukt for støysonekart. Momentanstøynivå, L, dba Vektet døgnekvivalent støynivå, L den,24 dba Støydata for utvalgt vindturbin Den støykurven som er lagt til grunn i beregningene er for Vestas V90-3,0 MW, 50 Hz, 109,4 dba med en navhøyde på 80 m som er oppsumert i tabell 3. Lydeffektnivået ved 8 m/s er oppgitt med 109,3 dba. Flere detaljer finnes i vedlegg A. 1 24timer Årsmidlet støynivå, L den, dba Grense gul sone Grense bebyggelse utenfor vindskygge Grense rød sone Kartopplysninger Digitale kartopplysninger fra Statens Kartverk (N50 og N20) or rasterkart 1: Programmet konstruerer en terrengmodell ut fra de data som legges inn i programmet. I disse beregningene er det lagt inn høydedata og ruhetsdata. Topografien blir dermed også tatt hensyn til ved støy og skyggekastberegningene Skyggekastberegning I denne utredningen er skyggebelastningen fra vindmøllene beregnet ved hjelp av programvaren WindPro versjon 2.4. Programvaren er benyttet til å beregne omfanget av skyggekast i form av varighet med en worst case versjon og en versjon med forventet reelt omfang. Datagrunnlaget for beregningene omfatter parametere som turbinhøyde, rotordiameter og lokalisering. Høyde over havet er estimert ut fra en terrengmodell basert på digitale kart med ekvidistanse på 2 meter, mens omkringliggende terreng er bygget opp basert på 5 meters koter. Skyggekastingen er beregnet dag for dag over ett år i steg på 2 minutter. For skyggekartene beregnes skyggen i ruter på 20 ganger 20 meter. Solbanen gjennom året beregnes automatisk av programmet basert på vindparkens geografiske beliggenhet (figur 6.5). Tabell 6.3: Støykurve for Vestas V MW, 50 Hz, dba med 80 m navhøyde Vindhastighet i 10 m m/s Vindhastighet i navhøyde (80 m) 5,6 7,0 8,4 9,8 11,2 12,6 14,0 15,3 16,7 18,1 m/s Lydeffektnivå i 10 m (LwA) 97,0 102,0 105,8 108,2 109,3 109,4 106, ,7 105,7 dba

69 Konsekvensutredning 69 Figur 6.5: Beregningsmodell for skyggevirkning/skyggekast Skyggen neglisjeres når solen står mindre enn 3 over horisonten eller når rotorbladene dekker mindre enn 20% av solaskiven. Dette fordi solen da står så lavt og avstanden er så stor at atmosfæriske så vel som geometriske forhold da tilsier at skyggeeffekten vil være meget svak og diffus, og dermed neglisjerbar Beregning av worst case I worst case scenariet er turbinene alltid er i drift og orientert mot solen slik at skyggeprojeksjonen blir størst mulig. Videre forutsettes det at himmelen alltid er klar. Resultater fra beregningene er vist i form av et kart som viser hvordan maksimal mulig antall timer med skyggekast varierer området Estimat av reell skyggekast I estimatet for reell skyggekasting innføres modererende faktorer som andel faktiske soltimer og statistikk for vindhastighet og -retning. Sannsynligheten av klarvær per måned er beregnet fra skydekkeobservasjoner fra Svinøy i perioden Tidsserien som viser hvor stor andel av himmelen er dekket med skyer med en oppløsning på 6 timer er generert via tjenesten eklima fra Meteorologisk Institutt. Tabell 4 viser sannsynligheten for at himmelen er dekket med mindre enn halvparten av himmelen er synlig. Tabell 6.4: Sannsynlighet for klarvær i planområdet basert på observasjoner fra Svinøy i perioden Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Total Sannsynlighet for klarvær 20% 20% 18% 26% 33% 17% 16% 21% 24% 17% 23% 22% 21% Basert på vindstatistikken presentert i tabell? er det estimert antall driftstimer som funksjon av vindretning ut ifra at vindturbinene vil kun være i drift ved vindhastigheter mellom 4 og 25 m/s (tabell 6.5). Tabell 6.5: Estimert antall driftstimer for forskjellige vindretninger basert på vindmålinger på Haugshornet i perioden Vindretning N NNE ENE E ESE SSE S SSW WSW W WNW NNW Total Antall driftstimer per år

70 Haugshornet Vindkraftverk Feilkilder WindPROs skyggekastberegninger tar ikke hensyn til barrierer som eventuelle høydedrag mellom vindmøllen og skyggemottaker. Dette innebærer at skygge kan være beregnet for områder hvor møllen faktisk ikke er synlig. Bebyggelse som ligger tett inntil høydedrag eller bak andre bygninger vil dermed bli mindre belastet enn beregningen her tilsier. Relativt flatt landskap og høye turbiner bidrar imidlertid til å begrense konsekvensene av denne feilkilden. Tilnærmelsen gjort ved å avgrense skyggekast til tiden solen står mer enn 3 over horisonten bygger på erfaringer som ikke nødvendigvis er direkte overførbare til norske forhold. Ulik grad av partikler i atmosfæren kan for eksempel påvirke den reelle effekten av en lav sol. Det er her likevel valgt å benytte grenseverdien på 3 i mangel av alternative norske erfaringsdata. Det er også usikkerhet knyttet til de meteorologiske dataene. For vinddataene skyldes dette blant annet at terrenget i planområdet er forholdsvis komplekst slik at vinddata basert på målestasjonen brukt i den utredningen ikke nødvendig gjelder i samme grad for alle mølleplasseringer. For soltimene er det primært usikkerhet knyttet til avstand mellom målestasjon og planområdet. Verdier fra skyggekartet gjelder skygge fra alle himmelretninger. Det er ikke gitt at en bygning i området har vinduer som gjør den eksponert for all skyggen Som følge av disse feilkildene må det understrekes at beregningsresultatene har en betydelig feilmargin i forhold til enkeltbygninger. I hovedsak kan det forventes at verdiene for maksimal teoretisk skyggekast er overestimert. Figur 6.6: Utvalgte skyggekastmottakere er vist som gule halvmåner på fasader som peker mot sør. Det bør derfor gjennomføres grundigere bygningsspesifikke analyser før eksempelvis kostnader ved avbøtende tiltak vurderes. Slike analyser vurderes imidlertid ikke som hensiktsmessig før plasseringen av turbinene skal endelig fastlegges Valg av skyggemottakere De områdene som potentiell er mest utsatt for skyggekast ble identifisert ved hjelp av et worst case skyggebelastningskart. De mest eksponerte boliger i disse områdene ble valgt som skyggekastmottaker for en mer detaljert analyse. Skyggekastmottakere er blitt plassert i fasaden som vender mot nærmeste vindturbin. Det er ikke tatt hensyn til om denne fasaden inneholder de mest viktige vinduene (les stue, kontor og andre) eller ikke. Dette vil føre til en systematisk overestimering av skyggevirkningen. Skyggemottakerne har blitt definert som vinduer på 1,5 x 1,5 m (dvs 2,25 m2) lysareal og montert 2 meter opp på veggen. På kartet er hvert vindu og bolig representert som gule halvmåner (skyggekastmottakere, se figur 6.6). Retningen/fasaden som vinduet er plassert i er vinkelen som halvmånen har. Det vil si fasaden til boligene vist i figur? henvender seg rett mot sør Refleksblink Refleksblink oppstår nå sollys blir reflektert av roterende vindturbinblader som kan føre til forstyrrende lyseffekter i influensområdet av en vindpark. Denne effekten har blitt veldig sjelden etter at overflaten av moderne vindturbiner blir anti-refleks behandlet med et materiallag med lav glanstall. Dette fører til at mesteparten av sollyset vil bli reflektert på en diffus måte dvs i mange forskjellige retninger samtidig istedenfor en hovedretninger. Som en konsekvens av dette er det ikke foretatt nærmere beregninger av refleksblink fra vindturbinene.

71 Konsekvensutredning Resultater fra beregninger Støy Grensen for akseptabelt støynivå er satt til årsmidlet Lden støynivå på 45 dba. Denne grensen markerer overgangen til gul sone. Grensen mellom gul og rød sone er 55 dba. Alle beregninger er gjort med vindhastighet på 8 m/s i høyde 10 m over bakken. Denne hastigheten er valgt da det er ved 8 m/s det blir generert mest støy. Ved høyere hastigheter vil naturlig støy fra omgivelsene begynne å kamuflere støy fra vindparken. Resultatene vist i figur 6.7 viser at er det totalt 98 bebodde bygg som ligger innenfor den satte grensen på Lden = 45 dba for årsmidlet støynivå. Av disse er det 87 helårsboliger og 10 fritidsboliger og en kirke. De fritidsboligene som ligger innenfor støygrensen ligger i Sædalen nord for planområdet. De helårsboligene som ligger innenfor støygrensen ligger i Sandanger, Hauge, Litlebøen og Gursken. Det har ikke blitt lagt inn noen dempning i støymodellen slik at resultatene kan betraktes som worst case. Dempning fra vegetasjonen kan føre til at de reelle støygrenser flyttes lenger inn i planområdet. Dette gjelder hovedsakelig området sør for planområdet der det eksisterer gran, furu og buskvegetasjon som vil dempe noe av støyen. Nordsiden av planområdet mot de berørte fritidsboligene og Gjerdesvika består hovedsakelig av bart fjell som ikke vil kunne føre til ytterlig dempning Vindskygge Som vist i figur 2 og tabell 1 er den fremherskende vindretningen i planområdet fra sør/sør vest. Dette fører til at bebyggelse nord for planområde vil ofte ligge i vindskyggen, noe som fører Figur 6.7: Støysonekart som viser beregnet støybelasting ved 8 m/s i influensområdet som årsmidlet Lden oppgitt i dba.

72 Haugshornet Vindkraftverk 72 til at støyen fra vindturbinene vil i lite grad kunne maskeres av omgivelsesstøy. Derfor settes støygrensen i dette området (Sædalen og Gjerdesvika) til Lden = 45 dba. Derimot vil bebyggelse sør for planområdet forholdsvis sjeldent ligge i vindskyggen. Her kan det vurderes å sette støygrensen til 50 dba. Bebyggelsen i Gursken, Litlebøen og Hauge vil ofte ligge i motvindsonen som fører til redusert støybelastning siden lydutbredelsen på bakken er bremset ved hjelp av motvind som illustrert i figur 1. Denne effekten vil føre til at antallet boliger berørt av støy over grenseverdien vil reduseres kraftig som illustrert i figur Transformatorstasjonen Transformatorstasjonene er plassert sentralt i vindmølleparken og det er opplyst fra tiltakshaver at det vil bli satt krav om at denne ikke skal overskride et lydeffektnivå (Lwa,ref) på 60 dba Skyggekast Resultater fra skyggekastberegninger viser området der vindturbinene vil kunne stå i linje med solen og skyggemottakeren. Figur 9 viser hvordan omfanget av skyggevirkning varierer over området. Som vist i avsnitt vil ikke rotoren kunne kaste skygge på skyggemottakeren hvis avstanden er for stor til å blokkere store deler av solen. Tabell 6.6 viser det årlige omfanget av potensiell skygge innvirkning på de utvalgte skyggemottakere basert på både worst case antagelser og reelle betingelser. Figur 6.8: Støysonekart som viser hvordan fremherskende vind fra sør reduserer støynivået sør for planområdet reduserer antall berørte boliger. Grenseverdi Lden = 50 dba for området sør for parken.

73 Konsekvensutredning 73 Figur 6.9: Kart som viser estimert reel skyggekast som tar hensyn til antall soltimer, vindretning og antall driftstimer per år. Figur 6.10: Plassering av skyggekastmottakere utvalgt for detaljert analyse. Skyggemottakere som er nær eller over grensen på 10 timer per år reel skyggekast er markert i rødt.

74 Haugshornet Vindkraftverk 74 Tabell 6.6: Skyggeinnvirkninger for utvalgte skyggemottakere for worst case og reell skyggekast. Reel skyggekast er estimert basert på 2 forskjellige antagelser. 1. Rotorbladene må dekke minst 20% av sola. 2. Avstand mellom vindturbin og mottaker inntill 2000 m. Skyggemottaker nr. Worst case skyggekast maks Timer pr år dager pr år minutter pr døgn Estimert reell skyggekast timer pr år timer pr år (2000 m (20% dekning) avstand) 1 05: :18 00:37 01: : :22 00:48 01: : :22 00:54 02: : :20 00:43 02: : :22 00:47 03: : :14 04:15 07: : :16 06:43 10: : :10 08:49 12: : :20 01:09 04: : :28 02:21 05: : :00 00:00 03: : :36 01:32 04: : :40 02:26 05:15 Det viser seg at de fleste skyggekastmottakerne ikke vil oppleve lange perioder med skyggekast på grunn av den store avstanden til nærmeste vindturbin. Det er kun ved skyggemottaker nr. 7 og 8 der grenseverdien på 10 timer per år kan overstiges. Disse mottakerne representerer to fritidsboliger ved Storedalsvatnet nord for planområdet (tabell?). Disse vil kunne påvirkes i perioden mars til april og august til oktober fra kl. 10 til 15 som vist i figur 11. Tabell 6.7: Liste over boliger som kan være utsatt for skyggekast utover grenseverdiene (EU89 UTM sone 32) Beskrivelse Skyggemott. nr snr. nr. koord. koord. Gård Bruks Øst Nord Bruksformål Hytte Sædalen 2 7 Fritid Hytte Sædalen 3 8 Fritid Figur 6.11: Intervaller med potensiell skyggevirkning på utvalgte skyggemottakere

75 Konsekvensutredning Avbøtende tiltak Støy Støyberegninger har vist at et fåtall fritidsboliger i Sædalen og helårsboliger i Haugsbygda vil kunne utsettes for støypåvirkning over grenseverdiene. For å redusere støypåvirkninger kan følgende avbøtende tiltak iverksettes. Rotorhastigheten til nærliggende vindturbiner kan reduseres. Dette vil for eksempel redusere støynivået fra til dba eller dba (se vedlegg B med støydata for støybegrenset Vestas V90 vindmølle) ved 95% maksimal effekt men vil medføre produksjonstap. Ved å velge vindturbiner med mindre rotorer eller blader som forårsaker mindre støy kan størrelsen på støyinfluensområdet reduseres. Ved valg av mølletype bør det legges vekt på lav støyemisjon og minimalt innhold av rentoner. Vindturbinene kan trekkes inn mot parkområdet slik at avstanden mellom vindturbinene og bebyggelsen øker. Dette vil ofte medføre noe produksjonstap pga mindre optimal plassering i forhold til vinden og eventuell mindre avstand til andre vindturbiner Skyggekast Skyggeberegninger har vist at det er et fåtall fritidsboliger i Sædalen som vil kunne utsettes for skyggeinnvirkning over grenseverdiene. For å redusere skyggevirkninger kan følgende avbøtende tiltak iverksettes. Kontrollmekanisme som stanser vindturbiner når en på forhånd definert periodelengde med skyggeforhold er i ferd med å overskrides. Dette kan oppnås ved å utryste skyggemottakerne med sensorer som sender måledata til kontrollstasjonen for vindparken. Avstanden mellom skyggemottaker og vindturbiner økes ved å trekke vindturbinene (spesielt vindturbiner nr. 8, 18 og 20 i Figur 6 og 8) lenger inn på planområdet. Dette kan føre til at vindturbinene skjules bak fjellet og influensområdet reduseres ytterlige.

76 Haugshornet Vindkraftverk 76 Vedlegg A: Støydata for vindturbinen brukt i beregningene

77 Vedlegg B: Støydata for vindturbin med støybegrensning Konsekvensutredning 77

78 Haugshornet Vindkraftverk LANDBRUK OG ANNEN AREALBRUK 7.1 Sammendrag Vindparken Det vil bli anlagt 18,5 km vei mellom møllene i området, inklusiv adkomstvei. Bredden på disse veiene vil være ca. 5 m, og inkludert vegskulder og -grøft, vil de legge beslag på ca. 10 m2 pr. løpemeter. Totalt utgjør dette ca m2. Hvert av mølle fundamentene og kranoppstillingsplassene vil legge beslag på ca. 20 x 40 m2. Tabell 7.1 Totalt arealbeslag Type inngrep Arealbeslag Møllefundamenter og kranoppstillingsplasser m 2 (20,8 dekar) Internveier, 5 m bredde + 2x2,5 m grøft (16,5 km) m 2 (165 dekar) Adkomstveier 5 m bredde + 2x2,5 m grøft (2 km) m 2 (20 dekar) Servicebygg og trafostasjon m 2 (2 dekar) Totalt m 2 (207,8 dekar) Landbruk Dyrka mark blir ikke berørt. Det samme gjelder for skog. Noe beiteareal vil gå tapt, men beiteinteressene i området er små. Konsekvensene av vindparken for landbruksinteresser vurderes som ubetydelige. Drikkevann 15 møller berører nedbørfeltene til de to drikkevannskildene Sæssvatnet og Sædalsvatnet. I tillegg ligger transformatorstasjon alternativ 1 i utkanten av nedbørfeltet til Sædalsvatnet. Spesiell aktsomhet og sikring i forhold til forurensinger er derfor påkrevd. Transformatorstasjon alternativ 2 berører ikke nedbørfelt for drikkevann. Utbyggingen av vindmølleparken representerer en viss risiko for forurensing av vannfor syningskilder og det vil kreves spesielle sikringstiltak for å gjennomføre utbyggingen. Det må stilles svært strenge krav til sikkerhetstiltak og kontroll under og etter utbyggingen om den skal kunne gjennomføres uten at det oppstår konsekvenser for drikkevann. Ulykker som velt av tankbil el. på et uheldig sted vil kunne få betydelige konsekvenser, men sannsynligheten for at et slikt uhell skal skje er likevel svært liten. Annet Riggområde og skytebane er begge planlagt på Leikongseidet. Riggområdet vil ikke komme i konflikt med skytebanen dersom vindparken bygges først. Dersom skytebanen etableres først, vil en mer detaljert lokalisering avgjøre konfliktnivået. God planlegging bør kunne eliminere konflikt Kraftledning Klausulert areal er beregnet til m2 (80 dekar) for alternativ 1. For alternativ 2 er det beregnet til m2 (48 dekar). Landbruk Noe løvskog må fjernes i lia like ovenfor transformatorstasjonen. Ledningen går ikke over dyrka mark. Konsekvensene av kraftledningen vurderes som ubetydelige for landbruks interesser. Drikkevann Kraftledningsalternativ 1 vil berøre nedbørfeltet til drikkevannskilden Sæssvatnet. Oppføring av master og fundamenteringen av disse vil kunne medføre forurensinger i vannkilden. Alternativ 2 vil ikke berøre nedbørfelt for drikkevann og vurderes som den beste traséen i forhold til drikkevannsinteresser. I dette alternativet vil også transformatorstasjonen ligge utenfor nedbørfelt for drikkevann. 7.2 Innledning Hydro Energi planlegger en vindpark på Hanen, Haugshornet, Nørdbergsheida, Storetua og Røddalshornet i Sande kommune, Møre og Romsdal. Dette notatet skal dekke kravene som er satt til konsekvensutredning av landbruk og andre arealbruksinteresser i fastsatt KU-program for utbyggingsplanene (NVE ). Utdrag fra KU-program for tema Annen arealbruk Totalt direkte berørt areal skal beskrives (vindmøllefundamenter, veier og oppstillingsplasser, bygninger, kraftledningstraséer med byggeforbudsbelte). Tiltakets eventuelle påvirkning på landbruksinteresser skal beskrives kort.

79 Konsekvensutredning 79 Tiltakets mulige påvirkning på andre arealbruksinteresser tilknyttet planområdet, herunder eventuelle konflikter med områder båndlagt til drikkevannsformål, skal beskrives. Eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes. Fremgangsmåte: Aktuelle myndigheter bør kontaktes for innsamling av eksisterende dokumentasjon om dagens arealbruk og planlagt arealbruk. 7.3 Metode og datagrunnlag Status- og verdivurdering er gjort på grunnlag av befaring, bilder, økonomisk kartverk (ØK) og informasjon fra Sande kommune ved kommuneplanlegger Aslak Storegjerde og landbrukssjef Kristin Wadsten. Influensområdet for temaet omfatter planområdet for vindparken, korridor for adkomstvei og kraftledningstraséer ut av området og frem til Gursken transformatorstasjon. 7.4 Statusbeskrivelse Planområdet ligger på Ytre Sunnmøre, helt sør i Møre og Romsdal fylke i Sande kommune. Utallige små og store øyer preger området. Kommunen omfatter Kvamsøya, Sandsøya, Voksa og deler av Gurskøya i tillegg til en rekke mindre øyer, holmer og skjær. Gurskøya, hvor møllene er planlagt, er den største øya. Pr var det innbyggere i kommunen. Siden 1990 har innbyggertallet sunket med i snitt 12 personer pr. år (SSB.no/kommuner). Befolkningskonsentrasjonen er størst omkring Gurskevågen. Kommunesenteret ligger på Larsnes på Gurskøya. Riksvei 61 krysser øya. Nærmeste større tettsted med flyplass er Ørsta, 44 km fra Larsnes. Forbindelsen er avhengig av ferge ved Eiksund/Rjåneset Planstatus for berørte områder Utbyggingsområdet ligger i områder som er definert som LNF-område (landbruk, natur og friluftsliv) med byggeforbud (Kommuneplan for Sande kommune , arealdelen). Ved Aurvoll/Seljeset, nord for Skogevatnet er det satt av et område til spreidd bygging av fritidshus. Området Løkemyra på Leikongeidet er satt av til skytebane. Sæsvatnet og Sædalsvatnet er drikkevannskilder. Kun førstnevnte er avmerket på kommuneplanens arealdel. Det foreligger planer om permanent utbygging av Sædalsvatnet til drikkevann (pers. med. A. Storegjerde) Landbruk Fra naturens side er det gode vilkår for jordbruk i Sande med tidlig vår, rikelig med nedbør og få svært kalde vintrer. Mye av arealene er imidlertid tungdrevne. fra tidligere tider har kombinasjonen jordbruk/fiske vært vanlig. Det gjør at det er mange små landbruks eiendommer i kommunene. Mange eiendommer er ikke lenger i selvstendig drift og jordleie er svært vanlig. Hovedtyngden av bruk i drift finnes på Kvamsøy, Sandsøy og Voksa (ref. K. Wadsten, Sande kommune). Landbruket utgjorde bare 3,5 % av sysselsettingen i 2003 (Strategisk næringsplan for Sande kommune ). Samme år var det 50 driftsenheter og dekar jord bruksareal i drift, hvorav halvparten er leiejord. Det produseres melk og kjøtt (storfe og sau) i tillegg til grovfôr. På temakart 01 Landbruksarealvurdering, er fjellområdene nord for Brekke og vestover til fjellet Gjøna definert som utmarks- og fjellområde m.m. med avgrensa landbruks interesse (ref. temakart tilhørende Kommuneplan , Arealdelen). På samme kart er områdene i lia nord for Skogevatnet, opp mot Brekke og Holte, definert som landbruksareal som i planperioden kan omdisponerast utan større innvendingar frå landbruksmynda. I disse områdene finnes det mindre jordbruksområder. Sau (vanlig og villsau) beiter i fjellområdene på Gurskøya. Beitet er karakterisert som dårlig (pers. med. A. Storegjerde, Sande kommune). Det er ikke jordbruk eller skogbruk i berørte områder Drikkevann Sande kommune har fire vannverk: Gursken, Gjerdsvika, Bergsnev og Morkavatn. Nedbørfeltene til Gursken og Gjerdsvika vannverk blir berørt av planene om vindpark. Sædalsvatn har vært drikkevannskilde for Gjerdsvika i år. Gjerdsvika vannverk er så langt ikke godkjent som drikkevannskilde. Dette vil det nå bli gjort noe med (ref. møte med Sande kommune ). Feltet dekker 12,85 km2. Sæssvatnet er godkjent som drikkevann (2003) og er klausulert. Feltet dekker 1,21 km2. Begge nedbørfeltene er vist i figur 7.3 og i vedlegg 7.1.

80 Haugshornet Vindkraftverk 80 Figur 7.1 Sæssvatnet med Nørdbergsheida i bakgrunnen (foto: I. Biørnstad). Figur 7.2 Sædalsvatnet med Røddalshornet, Storetua og brattkanten ved Klovane, nord Annen arealbruk Det er planlagt en skytebane på Leikongseidet (ref. kommuneplanen).

81 Konsekvensutredning Konsekvenser av vindparken alternativet 0-alternativet innebærer at dagens vindmøllepark ikke utvides. Det er da sannsynlig at området vil fremstå som i dag i overskuelig fremtid Berørt areal Det vil bli anlagt 18,5 km vei mellom møllene i området, inklusiv adkomstvei. Bredden på disse veiene vil være ca. 5 m, og inkludert vegskulder og - grøft, vil de legge beslag på ca. 10 m2 pr. løpemeter. Totalt utgjør dette ca m2. Hvert av mølle fundamentene og kranoppstillingsplassene vil legge beslag på ca. 20 x 40 m2. Tabell 7.2 viser beregnet berørt areal. I vedlegg 7.1 finnes kart over planområdet Konsekvenser for landbruksinteresser Dyrka mark blir ikke berørt. Det samme gjelder for skog. Noe beiteareal vil gå tapt, men beiteinteressene i området er små. Konsekvensene av vindparken for landbruksinteresser vurderes som ubetydelige. Tabell 7.2 Totalt arealbeslag Type inngrep Konsekvenser for andre arealbruksinteresser Skytebane Riggområde og skytebane er begge planlagt på Leikongseidet. Riggområdet vil ikke komme i konflikt med skytebanen dersom vindparken bygges først. Dersom skytebanen etableres først, vil en mer detaljert lokalisering avgjøre konfliktnivået. God planlegging bør kunne eliminere konflikt. Avbøtende tiltak Ved lokalisering av riggområdet må utbygger ta hensyn til en mulig skytebane på Leikongseidet. Drikkevann 15 møller berører nedbørfeltene til de to drikkevannskildene (se figur 7.3). I tillegg ligger transformatorstasjon alternativ 1 i utkanten av nedbørfeltet til Sædalsvatnet. Spesiell aktsomhet og sikring i forhold til forurensinger er derfor påkrevd. Transformatorstasjon alternativ 2 berører ikke nedbørfelt for drikkevann. Det er i anleggsperioden det vil være størst fare for forurensning av omgivelsene. I denne fasen vil forurensning kunne genereres fra: Anlegg av internveier og adkomstveier Anleggsplassen for de enkelte vindmøller Arealbeslag Møllefundamenter og kranoppstillingsplasser m 2 (20,8 dekar) Internveier, 5 m bredde + 2x2,5 m grøft (16,5 km) m 2 (165 dekar) Adkomstveier 5 m bredde + 2x2,5 m grøft (2 km) m 2 (20 dekar) Servicebygg og trafostasjon m 2 (2 dekar) Totalt m 2 (207,8 dekar) Sentralområdet med servicebygg, transformatorstasjon, sentrale avfallsmottak etc. Kraftlinjetraséer og tilhørende anleggsveier. Forurensninger i anleggsperioden vil være som ved de fleste andre anleggsarbeider med fremføring av veier og etablering av bygninger. Det vil i første rekke være nærliggende vassdrag, eventuelt grunnvann og jordsmonnet ved anleggsstedet som kan bli påvirket. I dette tilfellet vil vannverkene være spesielt utsatt. Den aktuelle vindparken vil dekke et større område hvor det er lite løsmasser og snau vegetasjon. Forurensninger vil derfor kunne spres forholdsvis raskt om de kommer ut i terrenget. De mest sannsynlige forurensningskildene vil være: Erodert materiale som jordmasser, humusstoffer og finfraksjoner av betong og knust fjell. Dette vil i første rekke ha innvirkning på vassdrag ved at turbiditeten øker og ph kan endres. Høy turbiditet i vassdrag vil kunne gjøre det uegnet som drikkevannskilde. Partikkeltilførselen vil også kunne gå utover gyteplasser for fisk, og fiskenes gjeller kan ta skade av store konsentrasjoner av finkornet, knust materiale. Spill av drivstoff, hydrauliske oljer, maling og andre flytende kjemikalier. Slike stoffer kan forurense både grunn og vassdrag, og vil som regel ha akutte giftvirkninger på planter og dyr. Også forurensninger som trenger ned i berggrunnen vil kunne komme ut igjen i elver og forurense disse.

82 Haugshornet Vindkraftverk 82 Figur 7.3 Nedbørfeltene til Sædalsvatnet og Sæssvatnet (blå stiplet linje). Planlagte møller er vist som grønne prikker. Et større kart med tegnforklaring finnes i vedlegg 7.1. Rester av sprengstoff og injeksjonskjemikalier. Dette kan føre til økt tilførsel av nitrogenforbindelser, men også gi toksiske effekter på planter og dyr. Sanitæravløp fra brakkerigger Sanitæravløp vil kunne bli et problem hvis det oppstår svikt i rør- eller oppsamlingssystemer. Lekkasje av kloakk vil, i tillegg til hygieniske problemer, gi økt næringstilførsel til vassdrag med eutrofiering og begroingsproblemer som mulig resultat for små vassdrag med liten vannføring. En omfattende utbygging i nedbørfelt for drikkevannforsyninger vil sannsynligvis ikke kunne gjennomføres uten å komme i konflikt med klausuleringsbestemmelsene for vannverkene. Det vil i så fall være nødvendig med dispensasjoner fra disse bestemmelsene, og gjennomføring av ekstraordinære sikringstiltak i forbindelse med utbyggingen. I utgangspunktet bør flest mulig av vindmøllene plasseres utenfor nedbørfeltene til drikkevannskildene. Man bør også søke å plassere møllene slik at uhellsutslipp fra dem i anleggs- eller driftsfase ikke lett når bratte åssider med rask spredningen til vannkildene. For å hindre at forurensning oppstår, må miljøhensyn legges inn i planleggingen av utbyggingen, og det må utarbeides en egen miljøoppfølgingsplan (MOP). I programmet skal forurensningshindrende tiltak beskrives, og det skal stilles konkrete krav til entreprenører og leverandører. I dette programmet skal en også innarbeide den kontroll og kvalitetssikring som skal følge de ferdig bygde anleggene. Det må legges vekt på tiltak som hindrer spredning av støv fra anleggsom-

83 Konsekvensutredning 83 rådene. Alt avrenningsvann fra anleggsområdet bør samles i dammer for sedimentering av partikulært materiale før utslipp til vassdrag. Det østligste forslaget til plassering av transformatorstasjon og servicebygg (alt. 1) ligger på grensen av nedbørfeltet til Sædalsvatnet. Sanitæravløpsvann må håndteres etter tillatelse fra kommunen. Det synes nokså klart at en løsning basert på tett tank vil måtte velges både ut fra avstand og grunnforhold. Det må utarbeides faste rutiner for transport, lagring og tanking av drivstoff og motoroljer. Tanking, oljeskift og maskinservice må foregå på sted hvor søl og lekkasjer samles opp og ikke kan forurense terreng, grunnvann eller overflateresipient. Alle slike aktiviteter må foregå på en del av området som ikke medfører drenering via regnbekker. Man må også hindre at grunnvann kan bli forurenset. Transformatorstasjon, drivstofflagre, oppsamlingsplasser for farlig avfall og helst også servicebygg bør legges til den delen av området som ligger utenfor nedbørfeltene for drikkevann. For transformatorstasjonen anlegges en tett oppsamlingsgrav for olje under stasjonen, og tilsvarende arrangementer gjøres for eventuelle andre lagre av olje, kjemikalier og farlig avfall, selv om disse ligger utenfor nedbørfeltene til drikkevanns kildene. Konklusjon: Utbyggingen av en vindmøllepark på Haugshornet representerer en viss risiko for forurensing av vannforsyningskilder og det vil kreves spesielle sikringstiltak for å gjennomføre utbyggingen. Det må stilles svært strenge krav til sikkerhetstiltak og kontroll under og etter utbyggingen om den skal kunne gjennomføres uten at det oppstår konsekvenser for drikkevann. Ulykker som velt av tankbil el. på et uheldig sted vil kunne få betydelige konsekvenser, men sannsynligheten for at et slikt uhell skal skje er likevel svært liten. Transformatorstasjon alt. 1 berører nedbørfelt for drikkevann. Det gjør ikke alt. 2. Avbøtende tiltak Flere av møllene ligger på grensen eller innenfor nedbørfelt for drikkevann. Møllene bør trekkes unna disse feltene. Det bør tas hensyn til dreneringsog avrenningsforhold ved plasseringen av veiene. Se også diskusjon av mulige tiltak i kapittel Uhells mulige påvirkning av drikkevannskilder Det er gjennomført en generell vurdering av hvordan uhell eller uforutsette hendelser i anleggs- og driftsfasen for Utstyrstype- anleggsfase Aktivitet Anleggsmaskineri Tankanlegg og tankbil for drivstoff og oljer Tank for forsyning av drivstoff til anleggsmask. Masseforflytning Strøm/trykk Frakt, lagring Fylling, tapping en vindpark eventuelt kan påvirke nedbørfelt/drikkevannskilder. Vurderte forurensninger er spill av drivstoff og oljer. Oversikt over utstyr og mengder er skaffet til veie gjennom erfaring med eksisterende anlegg, kontakt med ulike leverandører av vindmøller, utstyr og tjenester. Tabell 7.3 viser maksimale mengder oljer og drivstoff i knyttet til utstyr i planområdet for vindparken i anleggsog driftsfasen. For å estimere totale mengder kan angitte mengder multipliseres med antall utstyrsenheter. Merk at dette er en konservativ tilnærming da alt utstyr ikke vil befinne på området samtidig, spesielt i anleggsfasen. Tallene gjelder per mølle. Selv om en lekkasje skulle inntreffe, så er det meget lite sannsynlig at de angitte mengdene vil slippes ut til omgivelsene. Dette fordi det meste av utstyr er sikret med systemer som vil fange opp eventuelle søl, samt at det ikke vil oppstå utslipp fra flere enheter samtidig. Vanlige avbøtende tiltak er: Tabell 7.3 Potensielt forurensende utstyr og oljemengder i anleggs- og driftsfasen Brakkerigg/ oppstillingsplasser Mengde (liter/stk) Diesel Hydr. olje Smøreolje Frakt, fylling Lagring av mindre enheter med olje og kjemikalier Ukjent lavt tall Ukjent lavt tall Ukjent lavt tall Utstyrstype- driftsfase* Aktivitet Diesel Hydr. olje Smøreolje Vindmøller Produksjon Trafo per mølle Produksjon Trafostasjon 22/132 kv Produksjon Servicebygg Lagring av oljer Servicekjøretøy Transport til møller * De store variasjonene i tallene beror spesielt på store variasjoner mellom utstyrsleverandører og mølletyper.

84 Haugshornet Vindkraftverk 84 Lagringstank(er) for drivstoff i anleggsfasen vil normalt plasseres i lukket kar som er skjermet for nedbør. Karet vil kunne samle opp hele tankvolumet. Tønner, kanner og andre mindre lagringsenheter for drivstoff og oljer i anleggs- og driftsfase vil lokaliseres på fast, tett og nedbørsskjermet dekke med avrenning til lukket oppsamlingstank. Komponenter med olje i vindmøller vil ha kar/kasser under komponentene som eventuelt samler opp eventuelle lekkasjer. Elektroniske overvåkningssystemer vil registrere eventuelt tap av olje i komponenter gjennom overvåkede driftsparametre. Registreringer vil føre til at driften i mølla stanser (tripping). Mølletrafoer vil stå i et støpt betongbasseng, eller dersom trafo er lokalisert i møllefot, stå i forsenket kasse som kan romme hele oljevolumet. Ved større transformatorer vil normalt en rekke forebyggende tiltak iversettes: All avrenning fra et definert, avgrenset område hvor oljesøl kan forekomme, skal ha en naturlig og Tabell 7.4 Tiltak for å begrense utslipp og spredning av olje kontinuerlig avrenning gjennom oljeavskiller. Ved havari skal den kontinuerlige avrenningen stoppes, og behandling styres, i henhold til beredskapsplan. Man forsøker å ha lagringsplass i oljegruvene som er flere ganger større enn oljemengden som kan tilføres ved et transformatorhavari. Dette for å redusere faren for at slukking av eventuell oljebrann med vann fører til at lagringskapasiteten i oljegruvene sprenges. I tillegg monteres det sugerør, hvor fraskilt vann i lageret kan pumpes opp og brukes om igjen i det videre slukningsarbeidet. Eventuelle lekkasjer forekommer ofte i forbindelse med vedlikehold, ettersom menneskelige feil er vanligste årsak til at uhellshendelser inntreffer. Hvor ofte vedlikehold gjennomføres sier derfor noe om sannsynlighet for at et uhell som medfører lekkasje, inntreffer. Av vedlikeholdsaktivitetene er det i første rekke utskifting av smøre- og hydraulikkoljer, som kan medføre søl. Det går normalt flere år mellom hver gang olje i vindmøller og trafostasjoner skiftes ut. Det har ikke vært registrert søl knyttet Potensielt forurensende aktiviteter og utstyr bør lokaliseres utenfor drikkevannskildens nedbørfelt: 1. Tankanlegg for drivstoff og olje 2. Tanking og oljeskift på mobile maskiner og kjøretøy dersom praktisk mulig 3. Trafostasjon (22/132 kv) Oppstilling av anleggsmaskineri etter endt arbeidsdag/oppdrag dersom praktisk mulig 5. Store deler av veier og møller 2. Utstyr som samler opp eventuelt søl ved kilden bør installeres. 6. Jf. opplisting av avbøtende tiltak tidligere i dette kapitlet. 3. Utstyr for å samle opp søl som eventuelt har kommet ut til grunnen eller til vann, og mannskap for å håndtere dette, bør være lett tilgjengelig. 4. Planlegge for å kunne avskjære deler av nedbørfeltet for å forhindre at eventuell forurensning når viktige resipienter. 5. Sikring av veier mot utforkjøring og krav om lav fart. 6. Sperring av vei til nedbørfeltet med bom for å hindre at uvedkommende foretar handlinger som kan føre til forurensning til vedlikehold av møller og trafoer ved kontakt med 3 av de større eierne av vindmøller i Norge i dag. Basert på en vurdering av hvilke hendelser som kan inntreffe, hvor sannsynlige de er og hvilke konsekvenser de kan gi (mengde utslipp), er de største farene identifisert. Den største faren vurderes å være knyttet til utkjøring av drivstoff fra tankanlegg til anleggs maskiner i felt. Det bør derfor prioriteres å redusere risiko knyttet til denne aktiviteten mest mulig. Andre punkt under 1. i tabell 7.4 kan eliminere risikoen. Avstandene kan imidlertid være så store at det vil være upraktisk å kjøre saktegående gravemaskiner til oppstillings plass. Det anbefales derfor å benytte utstyr for utkjøring av drivstoff som er sikkert mot støt og velt og etablere rutiner som minimerer sannsynlighet for at hendelser kan oppstå. I tillegg til fysiske tiltak er det også nødvendig med tiltak i form at systemer som sikrer god bevissthet ved gjennomføring av aktiviteter og rask og riktig reaksjon ved en hendelse. Dette vil kunne sikres gjennom en miljøoppfølgingsplan (MOP) og beredskapsplan. Beredskapsplaner er lovpålagt. Det er også vanlig praksis med MOP i store vindpark prosjekter. Miljøoppfølgingsprogram (MOP) og kontroll. Miljøhensyn legges inn i planleggingen av utbyggingen gjennom en MOP. Programmet beskriver forurensningshindrende tiltak og stiller konkrete krav til entreprenører og leverandører (fysiske tiltak og rutiner). Kontroll av anleggsvirksomhet utføres som en del av MOP'en.

85 Konsekvensutredning 85 Beredskapsplan Dersom et uhellsutslipp mot formodning skulle inntreffe er det viktig at en beredskapsplan i både anleggs- og driftsfase inkluderer hvilke aktiviteter som da skal iverksettes for å begrense skaden mest mulig. 7.6 Kraftledning Berørt areal Alternativ 1-4 km luftledning: Klausulert areal er beregnet til m2 (80 dekar). Figur 7.4 Kraftledningen føres opp lia fra krysset ved Skogevatnet. Alternativ 2-2,4 km luftledning: Klausulert areal er beregnet til m2 (48 dekar) Konsekvenser for landbruksinteresser Noe løvskog må fjernes i lia like ovenfor transformatorstasjonen. Ledningen går ikke over dyrka mark. Konsekvensene av kraftledningen vurderes som ubetydelige for landbruksinteresser Konsekvenser for andre arealbruksinteresser Drikkevann Kraftledning alternativ 1 vil berøre nedbørfeltet til drikkevannskilden Sæssvatnet. Oppføring av master og fundamenteringen av disse vil kunne medføre forurensinger i vannkilden. Se vurdering under kapittel Alternativ 2 vil ikke berøre nedbørfelt for drikkevann og vurderes som den beste traséen i forhold til drikkevannsinteresser. I dette alternativet vil også transformatorstasjonen ligge utenfor nedbørfelt for drikkevann. Figur 7.5 Ledningen vil passere vestover i lia ovenfor løvskogen. 7.7 Avbøtende tiltak Ved all grave- og anleggsvirksomhet må skader på drenerings- og avrennings systemet unngås (evt. repareres) for å unngå varige skader på omkringliggende arealer. Flere avbøtende tiltak er beskrevet under de ulike temaene foran i notatet.

86 Haugshornet Vindkraftverk 86 Litteratur Hydro Energi Haugshornet vindpark. Melding, juli Vedlegg Vedlegg 7.1 Haugshornet vindpark. Nedslagsfelt for drikkevatn NVE Norsk Hydro Energi - Haugshornet vindpark i Sande kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram ( ). Sande kommune. Kommuneplan , arealdelen. 1: Sande kommune. Kommuneplan Temakart 01 Landbruksarealvurdering. Sande kommune Strategisk Næringsplan kommunedelplan. Andre kilder Kontaktpersoner Sande kommune Kristin Wadsten (Landbrukssjef) Aslak Storegjerde (Planlegger)

87 Konsekvensutredning FRILUFTSLIV FORORD På oppdrag fra Hydro Energi har SWECO Grøner utarbeidet en fagrapport for temaet friluftsliv. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvens utredningen av planene om vindpark på Gurskøy (Haugshornet) i Sande, Møre og Romsdal. Fagansvarlig for temaet er Cand.polit. Ingunn Biørnstad. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Sverre Trollnes 8.1 Sammendrag Metode og datagrunnlag Friluftsliv er opphold i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og natur opplevelser (Stortingsmelding nr. 71, ). Metodikk ifølge DN Håndbok Friluftsliv i konsekvens utredninger etter plan- og bygnings loven, ligger til grunn for vurderingen. Utredningen av friluftsliv bygger på bilder og befaring av tiltaksområdet, tilgjengelig skriftlig informasjon, intervjuer med lokale brukergrupper, informasjon fra kommune, fylkesmann og parallelle fagutredninger av temaene landskap, kulturminner, naturmiljø og støy Influensområde Influensområdet er definert som det området hvor det antas at kulturminner og kulturhistoriske verdier, friluftsliv, bosetning og ferdsel kan påvirkes av tiltaket. Undersøkelsesområdet omfatter planområdet for vindparken og korridorer for adkomstveier og nettilknytning, samt vindparkens støysone og visuelle dominans sone inntil 6 km fra parken. I praksis vil det si hele Gurskøya og inntil 2 km ut i omkringliggende fjorder samt deler av Sandsøya. De planlagte veiene og kraftledningene fremstår som mer lokale inngrep og har en influenssone som strekker seg lite utover planområdene Status- og verdibeskrivelse for berørte områder Gurskøya brukes mest til turer til fots, alt fra noen få timers tur til dagsturer er vanlig. Attraksjonene på øya skiller seg lite ut fra det som finnes i regionen for øvrig. Øya brukes i hovedsak av lokalbefolkningen i kommunen og nabokommunen, Herøy. Det er seks forskjellige idrettslag på Gurskøya som organiserer trimopplegg med turer til ulike fjelltopper og det er lagt ut over 30 trimposter på øya. Sesongen 2002/2003 hadde 503 personer skrevet seg inn i fjellboka på Storetua, mens 547 var registrert i boka på Haugshornet. Ved Skogevatnet er det tilrettelagt for rullestolbrukere. Sjøområdene mellom Gurskøya og Sandsøya brukes en del til båtutfart. Det er jakt på hjort på Gurskøya. Orrfugl har tradisjonelt vært den viktigste jaktbare småviltarten, men hare er satt ut og har utviklet seg til en jaktbar bestand. Lirype og fjellrype jaktes det også på. Nord for planområdet er det 3-5 hytter ved Sædalsvatnet og 4 ved Raudsandvatnet. Ved Skogevatnet, sørøst for planområdet er noen hytter. Ved Sætre - Kjelsvika er det hytter ved fjorden. Stillhet, ro, frihet, flott utsikt er ord som er brukt av informanter for å beskrive noen av de mest verdifulle opplevelses kvalitetene i disse friluftsområdene. Det er mange steder å oppleve dette på Gurskøya i dag og det er vanskelig å skille ut områder som er mer verdifulle enn andre. De fleste fjellområdene på Gurskøya er en god del besøkt i forbindelse med utøvelse av friluftsliv. Det går stier til de fleste toppene og til noen går det også flere. Nedenfor er øya og nærmeste omland delt inn i delområder som er forsøkt verdsatt. Fjellområdet nord for Sædalen (Hidsegga - Storehanen - Sollia - Rjåhornet): I området er det 13 trimposter og det finnes et nettverk av merka og umerka stier. Området brukes mest i sommerhalvåret, men er også godt egnet til skiutfart (spesielt Sollia). Brukerne kommer hovedsakelig fra Herøy og Sande kommuner. Store deler av området er inngrepsfritt. Deler av området er tidligere vurdert av kommunen å være av regional eller nasjonal interesse. Verdi: Middels/stor. Fjellområdet mellom Sædalen og Gursken (Gjøna - Haugshornet - Storetua - Røddalshorn - Gyrinakken): Det finnes 8 trimposter i området, flere stier, men få som er merka. Røddalshorn og lia sør for Storetua er inngrepsfrie områder. Området er tidligere vurdert av kommunen å være av regional eller nasjonal interesse, men bruken av området ser ut til å være mindre enn områdene omtalt over og nedenfor. Det finnes enkelte hytter i Sædalen. Verdi: Middels. Halvøya mellom Gursken og Hallefjorden Larsneshalvøya (Nupen - Knottahornet - Keipen - Laupsnipa): Det finnes 10 trimposter i området, som er et mye brukt utfartsområde for befolkningen på Larsnes. De mest besøkte toppene finnes i dette området. Et nettverk av stier, noen av dem merket, krysser området. Det finnes to små, inngrepsfrie områder. Verdi: Middels/stor.

88 Haugshornet Vindkraftverk 88 Sandsøy og Sandsfjorden: Området er en del brukt til utfart på sjøen. Det er også en del som går tur til de ulike fjelltoppene på øya. Området brukes mest av lokalbefolkningen. Det finnes ingen inngrepsfrie naturområder. Verdi: Middels Konsekvenser - vindparken Anleggsfasen Mulige virkninger i anleggsfasen knytter seg til bygging av adkomstvei, trans formator stasjon, kraftledning, transport av masser, møllemoduler m.m., samt lokalt deponi av masser. Konsekvensene av anleggs fasen er avgrenset i tid, men ev. skader og endringer som gjøres på naturen i denne fasen, vil være synlige i lang tid. I anleggsfasen kommer de fleste, om ikke alle arealer som omfattes av utbyggingen, til å være lite egnet og mindre tilgjengelig for utøvelse av friluftsliv. Omfanget av negativ påvirkning på friluftslivet samlet sett i anleggsfasen blir derfor stor. Driftsfasen 26 møller mellom Hanen og Røddalshorn vil endre opplevelses verdien sett fra de fleste høyereliggende områder på Gurskøya. Opplevelsen av møllene vil selvsagt være mest påtrengende i selve vindparkområdet. På fire av seks topper med trimposter sentral på øya er det planlagt møller. De planlagte internveiene innebærer etablering av et omfattende nettverk av veier i fjellområdet. Veien vil lette tilgjengeligheten på fjellet og gjøre det mulig å sykle der. Nye veier følger i stor grad eksisterende stier og vil dermed ødelegge deler av stinettet - som erstattes av veier. Området, som i dag er definert som delvis inngrepsfritt vil endres fra et naturområde til industriområde. Områdets verdi for fremtidig bruk forventes å bli vesentlig redusert innen planområdet. Virkningene vurderes som betydelig negative. Områdets verdi for friluftsliv er tidligere vurdert som middels. Konsekvensgrad planområdet: Middels negative konsekvenser Det er imidlertid flere andre like verdifulle friluftsområder som kan benyttes i relativt kort avstand fra utbyggingsområdet. Både Solliaområdet i nord og Larsneshalvøya i sør tilbyr tilsvarende turmuligheter. Siden turer til fjelltopper med vidt utsyn er det typiske, vil vindparken kunne sees fra flere steder innen disse områdene og gi endret opplevelsesverdi, men avstanden er større og møllene vil ikke være like dominerende. Virkningen av vindparken for fjellområdene nord for Sædalen og for Larsneshalvøya, hvor møllene er synlige, vurderes som begrenset negative. Områdenes verdi for fremtidig bruk forventes å bli litt redusert. Konsekvensgrad: Små/middels negative konsekvenser Avstanden til Sandsøy er relativt stor (ca. 5 km til nærmeste mølle). Møllene vil være synlige fra de høyeste toppene, men ikke fra turområdet på vestsiden og deler av fjordområdet. Virkningene vurderes som begrenset negative. Konsekvensgrad: Små negative/ubetydelige. Samlet sett vurderes vindparken å gi middels negative konsekvenser for friluftslivet i undersøkelsesområdet Konsekvenser - kraftledningen Anleggsfasen Mulige virkninger i anleggsfasen knytter seg til etablering av master og strekking av luftledninger. Virkningene vil være begrenset i omfang og av kortvarig art. Konsekvensene vurderes som små negative for friluftsliv. Driftsfasen - alternativ 1 Omtrent 2,6 km av den 4 km lange 66 kv - ledningen vil passere gjennom området som av kommunen er definert som friluftsområde av regional eller nasjonal interesse. Transformator stasjonen er plassert ved Nørdbergsheida, sentralt i friluftsområdet. Merka tursti (rundtur) opp til Storetua krysses to steder. Opp til og langs Sæssvatnet (en strekning på ca. 2 km) vil ledningen vil gå parallelt med stien i en avstand på 100 til 500 m. Over mesteparten av strekningen hvor ledningen går parallelt med stien, vil det være god bakgrunns dekning i lia mot Storetua. Ledningen vurderes å påvirke opplevelsesverdien noe. Virkningen vurderes som begrenset negativ. Transformatorstasjonen blir et større og mer synlig inngrep, men den vil en ikke kunne se før en kommer opp på heia. Der vil den imidlertid være en markant inngrep i et inngrepsfritt område. Konsekvensgrad: Middels/små negative konsekvenser Driftsfasen - alternativ 2 En snau kilometer av den 2,4 km lange ledningen vil berøre det definerte friluftsområdet (jf. alt.1). Transformatorstasjonen ligger også i dette området. Ledningen krysser merka turstier mot Storetua og Røddalshorn like ved Svinevatnet. Ledningen vil være lav og ikke spesielt dominerende. Trans for-

89 Konsekvensutredning 89 matorstasjonen blir et relativt markant inngrep, men heller ikke denne plasseringen vil være synlig før en kommer til stedet (eller opp på andre høyder). Ledningen vurderes å påvirke opplevelsesverdien noe. Virkningen vurderes som begrenset negativ. Konsekvensgrad: Små/middels negative konsekvenser Konklusjon Alternativ 2 gir minst negative konsekvenser for friluftsliv Avbøtende tiltak Vindpark For å redusere konfliktene med friluftsliv bør møllene plasseres litt til side for de høyeste fjellkammene/- toppene, som også er attraktive turmål. Informasjon om ising ved inngangen til mølleområdene, når dette kan forekomme og at sannsynligheten for å bli truffet er uhyre liten, kan virke betryggende/ fore byggende. Etablering av vindmøller må ikke bety at området stenges for allmenn ferdsel. Kraftledning Taket på transformatorstasjonen bør dekkes med gress/lyng og veggene kles i kamuflerende materiale. Terrenginngrep må unngås i størst mulig grad. Opprydding må gjøres på en skånsom måte, med tilsåing der det er hensiktsmessig. 8.2 Innledning Konsekvensutredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hydro Energi i forbindelse med planlegging av en vindpark på Hanen, Haugshornet, Nørdbergsheida, Storetua og Røddalshornet i Sande kommune, Møre og Romsdal. Utredningen dekker temaet friluftsliv og ferdsel. Den inneholder en beskrivelse av dagens situasjon og vurdering av mulige konsekvenser av tiltaket samt forslag til avbøtende tiltak. Utredningen er gjennomført i henhold til plan- og bygningslovens krav om konsekvensutredninger Innhold og avgrensning Utredningen tar for seg vindparken med interne veier, atkomstvei, serviceog trans for matorstasjon og nettilknytning og skal dekke de kravene NVE har satt for temaet i konsekvens utrednings programmet for tiltaket. Utdrag fra fastsatt utredningsprogram for Haugshornet vindpark (NVE ): Friluftsliv og ferdsel Viktige friluftsområder som berøres av tiltaket skal beskrives. Dagens bruk av planområdet og tilgrensende områder til friluftsaktiviteter skal beskrives. Det skal gjøres en vurdering av hvordan tiltaket (ved støy, arealbeslag, påvirkning av opplevelsesverdien i området, lettere adkomst og eventuelle restriksjoner på utøvelsen av friluftsliv i eller i nærheten av planområdet) vil påvirke dagens bruk (jakt, fiske, turgåing med mer). Sannsynligheten for ising og behov for sikring av anlegget skal vurderes. Fremgangsmåte: Eksisterende dokumentasjon skal gjennomgås, og eventuelt kompletteres med samtaler/intervjuer med lokale og regionale myndigheter, organisasjoner og lokal befolkning. 8.3 Områdebeskrivelse Sande kommune ligger på Ytre Sunnmøre, helt sørvest i Møre og Romsdal fylke. Kommunen har et landareal på 91 km2 (SSB). Kommunen omfatter flere fjorder og til sammen 45 øyer, holmer og skjær (ref. Turkart for Ytre Søre Sunnmøre). Antall innbyggere pr var Tall fra Statistisk sentralbyrå viser en jevn fraflytting de siste 25 årene. Befolkningskonsentrasjonen er størst omkring Gurskevågen. Kommunesenteret ligger på Larsnes på Gurskøya. Kommunen har fiske, jordbruk og industri som hovednæringer (ref. brosjyre fra Ørsta og Runde reiselivslag). Utbyggingsområdet ligger sentralt på Gurskøya i et kupert fjellområde m o.h. Se bilder, figur 8.2 og figur 8.3. Nordøstlige del av Gurskøya ligger i Herøy kommune.

90 Haugshornet Vindkraftverk 90 Gjøna Hanen Figur 8.1 Lengst mot vest ligger fjellet Gjøna, Haugsbygda foran. Sandsøy ute i havet. Utsikt fra rv. 61 ved Drageskardet. Bildet fortsetter mot øst nedenfor. Hanen Haugshornet Nørdbergsheida Figur 8.2 Utsikt mot Hanen, Haugshornet og Nørdbergsheida.

91 Konsekvensutredning 91 Storetua Røddalshornet Figur 8.3 Utsikt mot Storetua og Røddalshornet fra rv. 61 ved Drageskardet. Gurskevågen sees midt i bildet. 8.4 Metoder og datagrunnlag Friluftsliv er definert som opphold i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelser (Stortingsmelding nr. 71, ). I Stortingsmelding nr. 63 ( ) understrekes naturopplevelsen som et ledende motiv for friluftsutøvelsen. Sentrale mål for friluftslivspolitikken i Norge er ifølge St.meld. nr. 40 ( ) friluftsliv for alle, friluftsliv i dagliglivet og friluftsliv i harmoni med naturen. Det er altså det enkle friluftslivet i nær kontakt med naturen og med små krav til fysisk tilrettelegging og personlig utstyr som er prioritert. Stortingsmeldingen peker på sammenhengen mellom bruk, kvalitet og tilgjengelighet til et område. Til friluftsliv regnes også aktiviteter i nærmiljøet. Mulighet for friluftsliv for alle i hverdagen er en høyt prioritert målsetting (St.meld. nr. 39, ). De færreste har muligheter til å dra langt for å utøve friluftsliv i hverdagen, f.eks. har barn og eldre liten mobilitet. For å oppnå målsettingen om friluftsliv for alle i hverdagen blir nærmiljøet sentralt. Ifølge DN Håndbok Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven er opplevelsen det sentrale for friluftsutøverne. Opplevelsen er en kombinasjon av den aktiviteten utøverne bedriver og de fysiske omgivelsene aktiviteten foregår i. For å forstå hvilken funksjon (og verdi) et friluftsområde har, er det viktig å være oppmerksom på den større rammen opplevelsen foregår innenfor, slik som landskapskvaliteter, kulturminner, plante- og dyreliv m.m. Som friluftslivsaktiviteter regnes (etter DN Håndbok ): Nærmiljøaktiviteter: Lek og opphold i grønne områder i nærmiljøet. Vannaktiviteter: Bading/soling, padleturer/roturer/seiling/andre båtturer. Høstingsaktiviteter: Småviltjakt, storviltjakt, fiske etter laks-, sjøørret eller sjørøye, annet fiske i ferskvann, annet fiske i saltvann, bærog sopplukking. Turer til fots: Kortere spaserturer, dagsturer til fots under tre timer, dagsturer til fots over tre timer, og flerdagers fotturer. Skiturer: Skiturer under og over tre timer, og flerdagers skiturer. Spenningsaktiviteter: Rafting, elvepadling, klatring, dykking o.a. Aktiviteter som ligger i grenselandet mellom friluftsliv og andre fritidsaktiviteter regnes med som friluftsliv dersom de foregår i naturomgivelser, f.eks. sykling, løpe-/joggeturer, treningsturer på ski, ridning og (tur)orientering. Motoriserte aktiviteter defineres ikke som friluftsliv, med unntak for aktiviteter som kan bli utøvd i tilknytning til motoriserte aktiviteter og som foregår i naturomgivelser, som f.eks. bading/fiske i forbindelse med motoriserte båtturer.

92 Haugshornet Vindkraftverk Kriterier for verdi- og konsekvensvurdering Verdivurdering av fri lufts områder er basert på DN-Håndbok Kriterier for vurdering av virkninger av et tiltak for friluftsliv samt klassifisering av konsekvenser er vist i vedlegg 8.1 og 8.2. Verdien av et friluftsområde vurderes i forhold til bruk, opp levelseskvaliteter, egnethet og symbolverdi. Verdivurderingen skal også ta hensyn til områdets betydning lokalt, regionalt og nasjonalt. Nivåene defineres på følgende måte: Lokalt nivå: Kort eller ingen reiseavstand, området kan nås av brukerne i fritiden eller arbeidstiden Regionalt nivå: Reisetiden for eksisterende eller potensielle brukere er ikke lengre enn at den kan aksepteres for minst en hel dags opphold. Nasjonalt nivå: Reisetiden for eksisterende eller potensielle brukere kan være lang. Ut ifra den nasjonale målsettingen om at alle skal ha mulighet til å utøve friluftsliv i hverdagen/nærmiljøet, fører dette opplegget til at et område som har stor betydning for lokale brukere kan være like verdifullt som et område som tiltrekker brukere fra regionalt og nasjonalt nivå Datainnsamling Utredningen bygger på tilgjengelig skriftlig informasjon, møter og telefonintervjuer med lokale brukergrupper, kommune, fylkeskommune og fylkesmann, samt parallelle fagutredninger for temaene landskap, kulturminner, fugl/dyreliv og støy. Det ble gjennomført en befaring av utbyggingsområdet 2. juni Avgrensning av undersøkelsesområde og influensområde Influensområdet er definert som det området hvor det antas at opplevelsesverdier, friluftsliv og ferdsel kan påvirkes av vindparkens synlighet. Influensområdet vil bestemmes av det aktuelle inngrepet, ulike topografiske trekk, visuelle sammen henger og trekk i vegetasjon og landskap. På avstander mindre enn ca. 3 x høyden okkuperer møllene synsinntrykket totalt. Det vil si innenfor en avstand 375 m for 3 MW møllene. På avstander inntil ca. 12 x høyden (1500 m) dominerer møllene synsinntrykket på bekostning av omgivelsene ellers. Ved avstander på 3-6 km vil det være vanskelig å bedømme størrelsen på vindmøllene. På større avstander enn ca. 6 km vil møllene sjelden være særlig fremtredende. Undersøkelsesområdet omfatter planområdet for vindparken og korridorer for adkomstveier og nettilknytning, samt vindparkens støysone og visuelle dominans sone inntil 6 km fra parken. I praksis vil det si hele Gurskøya og inntil 2 km ut i omkringliggende fjorder samt deler av Sandsøya. De planlagte veiene, kraft ledningene og trafo/servicestasjon fremstår som mer lokale inngrep og har en influenssone som strekker seg lite utover planområdene. 8.5 Statusbeskrivelser og verdivurderinger Planer og vernestatus Utbyggingsområdet ligger i områder som er definert som LNF-område (landbruk, natur og friluftsliv) med byggeforbud (Kommuneplan for Sande kommune , arealdelen). Ved Aurvoll/Seljeset, nord for Skogevatnet er det satt av et område til spreidd bygging av fritidshus. Området Løkemyra på Leikongeidet er satt av til skytebane. I Sande kommunes temakart 03 Viktige område for naturvern, friluftsliv og viltinteresser (Kommuneplan ), er området mot grensen til Herøy kommune, fra Hanen i vest til Gyrinakken i øst og Sæssvatnet i sør, definert som friluftsområde av regional eller nasjonal interesse. Fjellområdet øst for Larsnes (Drageskardet - Keipen - Fyre) samt området ved Nupen og ved Skogevatnet, er vurdert å være friluftsområder av lokal interesse. Det er ingen områder som er sikret til friluftsliv på Gurskøya eller i undersøkelses området forøvrig (Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning). Området omkring Storetua er pr. i dag inngrepsfritt (INON) Friluftsliv på Ytre Søre Sunnmøre Følgende beskrivelse av spesielle opplevelser knyttet til natur og friluftslivsområder er hentet fra turkart for Ytre Søre Sunnmøre: Det skiftande og dramatiske landskapet byd på mange opplevingar i friluft. På dei ytste øyane er havgrottene på eller over havnivå noko utanom det vanlege, med Dollsteinshola på Sandsøya i Sande som ei av dei største og merkelegaste i landet, 180 m lang og med ei opning 60 m.o.h. På Sandsøya i Sande og Skorpa i Herøy er villgeitstammer eit levande vitnemål om kystgeita/utegangargeita sin plass i det gamle kulturlandskapet. Lengst mot nordvest ligg Runde, kjend skatteøy og fuglefjellsøy, med 240 fygleartar og

93 Konsekvensutredning 93 ein halv million sjøfugl i freda område. Sightseeingbåter og lette turstiar gjev opplevingar av fugleliv på nært hald. Planter og dyreliv har svært mykje å by på for friluftsfolk, ikkje minst dei store lyngheiane i blomstring på seinsommaren, eller den artsrike og talrike fuglefaunaen. Sports fiskarane kan få oppfylt sin draum både frå svaberg og båt, vår vinter som sommar, og for sportsdykkarane er skjergarden og øy områda eit eldorado med ein like mektig undervassnatur som naturen på land. Figur 8.4 Stien opp mot Storetua, som sees i bakgrunnen (foto: I. Biørnstad) Friluftsliv på Gurskøy og Sandsøy Gurskøya brukes mest til turer til fots, alt fra noen få timers tur til dagsturer er vanlig. Attraksjonene på øya skiller seg lite ut fra det som finnes i regionen for øvrig. Øya brukes i hovedsak av lokalbefolkningen i kommunen og nabokommunen, Herøy. Folkemengden i Sande og Herøy kommuner er ca personer (SSB 2005). Turgåing Terrenget er lett tilgjengelig og relativt lettgått over skoggrensa. Turområdene kan nås fra flere utgangspunkt, fordelt rundt på øya. I alt syv parkeringsplasser er merket av på Gurskøya på turkartet for området (Turkart for Ytre Søre Sunnmøre). Øya kan grovt sett deles inn i 4 turområder i fjellet: Halvøya nordøst for Larsnes, med utgangspunkt i Drageskardet, det sentrale fjellpartiet med Gjøna, Storetua og Røddalshornet, det nordlige fjellområdet hvor Sollia er sentral og det vestlige Hidseggaområdet. Se også temakart i vedlegg 8.3. Turstier med utgangspunkt i Drageskardet, like nord for Larsnes er spesielt mye brukt (pers.med. A. Storgjerde og K. Wadsten, Sande kommune). Derfra kan en gå vestover til Nupen eller østover til Veten og Keipen. På turkart for Ytre Søre Sunnmøre (1:60.000), som omfatter kommunene Hareid, Ulstein, Herøy og Sande er det tegnet inn turstier. Fem turer med enkelte varianter er merket og beskrevet på Gurskøya: Turer til Veten (458 m o.h.) og Keipen (413 m o.h.) helt sør på øya. Det er utsikt til havet, Gursken, Rovdefjorden, ytre og søndre deler av Sande, Vanylven og Sunnmørsalpene. Tur til Storetua (592 m o.h.) og Røddalshornet. Herfra er det utsikt til havet, ytre deler av Sande, Stadlandet og Sunnmørsalpene. I snørike vintre er dette også en fin skitur. Tur til Hidsegga-Veten (556 m o.h.), høyeste topp på Gurskøya. Utsikt over havet, Stadlandet, ytre deler av Ulstein, Herøy og Sande. Tur til Sollia (640 m o.h.) midt på Gurskøya. Raudsandvatnet og Sædalen skiller dette fjellområdet og Storetua/Haugshornet. Utsikt til Ytre Søre Sunnmøre og Sunnmørsalpene, Holmevatnet og øyene mellom Ulstein og Herøy. Tur til Høgsætre og Holmevatnet. Utsikt til øyene i Ulstein og Herøy, fastlandsfjellene i Ørsta/Volda. Det går også stier opp til Hanen, Haugshornet og Nørdbergsheida fra Gjerdsvika og Haugsbygda, men de er ikke merka. Også på nordre del av øya finnes det flere umerka stier. Det er variable snøforhold i området, men i snørike vintre er det utfart fra bl.a. Sætreplassen (Herøy kommune), som er et vanlig utgangspunkt for skiturer og turer til fots.

94 Haugshornet Vindkraftverk 94 Figur 8.5 Sædalen sett mot vest. Sollia til høyre, Storetua til venstre (foto: O.K.Wik). Figur 8.6 Utsikt mot sør fra turstien til Storetua. I bakgrunn sees alpene i Vanylven (foto: Ingunn Biørnstad). Det er satt ut trimposter på nesten alle fjelltopper på Gurskøya, deriblant Røddalshornet, Storetua, Haugshornet, Hanen og Sollia. Det er seks forskjellige idrettslag på Gurskøya som organiserer trimopplegg med turer til ulike fjelltopper (pers.med. A. Storgjerde, Sande kommune og mail fa O.K. Wik ). Det er lagt ut over 30 trimposter på øya. Gursken idrettslag startet med fjelltrim for omtrent 10 år siden og aktiviteten har siden økt i popularitet. Sesongen 2002/2003 hadde 503 personer skrevet seg inn i fjellboka på Storetua, mens 547 var registrert i boka på Haugshornet. Idrettslaget regner med at ca. halvparten av turgåerne registrerer seg i bøkene. De mest besøkte toppene den sesongen var Sandviktua/Storehornet med1465 registreringer og Knottahornet med1420. Begge toppene ligger like ved Larsnes. Herøy kommune arrangerer Herøy 10 på topp for fjerde gang i Tolv fjelltopper i Herøy og Sande er valgt ut. Aktiviteten startet opp i forbindelse med kommuneplanprosessen i Meningen er at det skal være et aktivitetsfremmende tiltak for hele familien (ref. mail fra T. Rafteseth ). I 2004 deltok 464 personer. Deltagelsen har vært jevnt økende siden starten. Det er mest herøyværinger som deltar, men det kommer også noen fra nabokommunene Sand, Ulstein og Hareid. Ved Skogevatnet er det tilrettelagt for rullestolbrukere. For øvrig er det ikke tilrettelagt for spesielt for rullestolbrukere i Sande kommune. På nordsiden av Gurskøya, ved Djupvikatnet i Herøy kommune er det fiskebrygge for rullestolbrukere (ref. turkart for Ytre Søre Sunnmøre). Sandsøy For å komme til Sandsøy fra Larsnes må en ta to ferger. Sjøområdene mellom Gurskøya og Sandsøya brukes en del til båtutfart. På vestsiden av Sandsøy finnes den kjente Dollsteinhola. Det går merka sti dit fra Skare. For øvrig er det umerka stier. Søndag 14. august i år var det arrangert regional "Til topps tur" på Sandsøya og da var om lag 500 personer oppe på den høyeste toppen der (pers.med. A. Storegjerde). Jakt og fiske Det er jakt på hjort på Gurskøya. Orrfugl har tradisjonelt vært den viktigste jaktbare småviltarten, men hare er satt ut og har utviklet seg til en jaktbar bestand. Lirype og fjellrype jaktes det også på (ref. turkart). Jakt i Sande må avtales med de enkelte grunneierne.

95 Konsekvensutredning 95 Den lange kystlinja gir gode forhold for sjøfiske, både fra land og fra båt. Sjøfiske med stang og håndsnøre fra land er ikke regulert. Det er ikke fiske i vann i eller ved planområdet. Bading Det bades i innsjøer og fra land. Det er badeplasser i Gjerdsvika og i Sandvika i Gursken (ref. kommuneplanen). Sopp- og bær Noe sopp og bær plukkes i lier og fjellsider, lite i høyden. Hytter Nord for planområdet er det 3-5 hytter ved Sædalsvatnet og 4 ved Raudsandvatnet. Ved Skogevatnet, sørøst for planområdet er noen hytter. Ved Sætre - Kjelsvika er det hytter ved fjorden (pers.med. A. Storgjerde, Sande kommune) Verdivurdering Stillhet, ro, frihet, flott utsikt er ord som er brukt av informanter for å beskrive noen av de mest verdifulle opplevelses kvalitetene i disse friluftsområdene. Det er mange steder å oppleve dette på Gurskøya i dag og det er vanskelig å skille ut områder som er mer verdifulle enn andre. De fleste fjellområdene på Gurskøya er en god del besøkt i forbindelse med utøvelse av friluftsliv. Det går stier til de fleste toppene og til noen går det også flere. Nedenfor er øya og nærmeste omland delt inn i delområder som er forsøkt verdsatt. Fjellområdet nord for Sædalen (Hidsegga - Storehanen - Sollia - Rjåhornet): I området er det 13 trimposter og det finnes et nettverk av merka og umerka stier. Området brukes mest i sommerhalvåret, men er også godt egnet til skiutfart Figur 8.7 Utsikt fra Storetua mot vest. Legg merke til varderekka (foto: O. K. Wik). (spesielt Sollia). Brukerne kommer hovedsakelig fra Herøy og Sande kommuner. Store deler av området er inngrepsfritt. Deler av området er tidligere vurdert av kommunen å være av regional eller nasjonal interesse. Verdi: Middels/stor. Fjellområdet mellom Sædalen og Gursken (Gjøna - Haugshornet - Storetua - Røddalshorn - Gyrinakken): Det finnes 8 trimposter i området, flere stier, men få som er merka. Røddalshorn og lia sør for Storetua er inngrepsfrie områder. Området er tidligere vurdert av kommunen å være av regional eller nasjonal interesse, men bruken av området ser ut til å være mindre enn områdene omtalt over og nedenfor. Det finnes enkelte hytter i Sædalen. Verdi: Middels. Halvøya mellom Gursken og Hallefjorden Larsneshalvøya (Nupen - Knottahornet - Keipen - Laupsnipa): Det finnes 10 trimposter i området, som er et mye brukt utfartsområde for befolkningen på Larsnes. De mest besøkte toppene finnes i dette området. Et nettverk av stier, noen av dem merket, krysser området. Det finnes to små, inngrepsfrie områder. Verdi: Middels/stor. Sandsøy og Sandsfjorden: Området er en del brukt til utfart på sjøen. Det er også en del som går tur til de ulike fjelltoppene på øya. Området brukes mest av lokalbefolkningen. Det finnes ingen inngrepsfrie naturområder. Verdi: Middels.

96 Haugshornet Vindkraftverk 96 Området, som i dag er definert som delvis inngrepsfritt vil endres fra et naturområde til industriområde. Områdets verdi for fremtidig bruk forventes å bli vesentlig redusert innen planområdet. Virkningene vurderes som betydelig negative. Områdets verdi for friluftsliv er tidligere vurdert som middels. Konsekvensgrad planområdet: Middels negative konsekvenser Figur 8.8 Vindparken sett fra Storetua (visualisering: E. Berg). 8.6 Konsekvenser vindkraftverket alternativet Konsekvensene av tiltaket vurderes i forhold til forventet tilstand i området dersom tiltaket ikke gjennomføres. 0- alternativet settes lik dagens situasjon. 0-alternativet innebærer at det ikke bygges vindmøllepark i området. Det er da sannsynlig at det ikke vil skje noen form for utbygging i området (pers. med. A. Storgjerde, Sande kommune) og området vil endre seg lite over tid Anleggsfasen Mulige virkninger i anleggsfasen knytter seg til bygging av adkomstvei, trans formator stasjon, kraftledning, transport av masser, møllemoduler m.m., samt lokalt deponi av masser. Anleggsfasen er beregnet til ca. 1 år. Konsekvensene av anleggs fasen er derfor avgrenset i tid, men ev. skader og endringer som gjøres på naturen i denne fasen, vil være synlige i lang tid. I anleggsfasen kommer de fleste, om ikke alle arealer som omfattes av utbyggingen, til å være lite egnet og mindre tilgjengelig for utøvelse av friluftsliv. Omfanget av negativ påvirkning på friluftslivet samlet sett i anleggsfasen blir derfor stor Vindpark og internveier - driftsfasen En plassering av 26 møller mellom Hanen og Røddalshorn vil endre opplevelses verdien sett fra de fleste høyereliggende områder på Gurskøya. Opplevelsen av møllene vil selvsagt være mest påtrengende i selve vindparkområdet. På fire av seks topper med trimposter er det planlagt møller (Hanen, Haugshornet, Storetua (to poster) og Røddalshorn). Møllene er planlagt på de høyeste fjellkammene og der går også turstiene. De planlagte internveiene innebærer etablering av et omfattende nettverk av veier i fjellområdet. Veien vil lette tilgjengeligheten på fjellet og gjøre det mulig å sykle der. Opplevelsen av området vil imidlertid bli en helt annen. Det vil ikke lenger være urørt natur og for noen vil det oppleves som negativt. Nye veier følger i stor grad eksisterende stier og vil dermed ødelegge deler av stinettet - som erstattes av veier. Alternative friluftsområder Det er imidlertid flere andre like verdifulle friluftsområder som kan benyttes i relativt kort avstand fra utbyggingsområdet. Både Solliaområdet i nord og Larsneshalvøya i sør tilbyr tilsvarende turmuligheter. Siden turer til fjelltopper med vidt utsyn er det typiske, vil vindparken kunne sees fra flere steder innen disse områdene og gi endret opplevelsesverdi, men avstanden er større og møllene vil ikke være like dominerende. Avstanden til Sollia er ca. 2 km og til Knottahornet ved Larsnes er den i overkant av 3 km. I den nordøstlige delen av Gurskøya vil vindparken ikke være synlig (ref. visibilitetskart for vindparken). Virkningen av vindparken for fjellområdene nord for Sædalen og for Larsneshalvøya, hvor møllene er synlige, vurderes som begrenset negative. Områdenes verdi for fremtidig bruk forventes å bli litt redusert. Konsekvensgrad: Små/middels negative konsekvenser Avstanden til Sandsøy er relativt stor (ca. 5 km til nærmeste mølle). Møllene vil være synlige fra de høyeste toppene, men ikke fra turområdet på vestsiden og deler av fjordområdet. Virkningene vurderes som begrenset negative. Konsekvensgrad: Små negative/ubetydelige.

97 Konsekvensutredning 97 Figur 8.9 Dataperspektiv av vindparken sett fra Sollia (visualisering: E. Berg). Samlet sett vurderes vindparken å gi middels negative konsekvenser for friluftslivet i undersøkelsesområdet Atkomstvei Adkomstveien fra Leikonggjeldet opp Røddalen vil lette adkomsten til fjellområdet. Veien vil krysse den merka turstien til Storetua ved Svinevatnet. For øvrig er det ikke registrert friluftsinteresser i veiens influensområde. Veien kan forventes å bidra til økt bruk av fjellområdene den leder opp til, men virkningen vurderes likevel ikke som uforbeholdent positiv siden opplevelsesverdien i området endres i negativ retning som følge av inngrepet. I følge utbyggingsplanene vil det bli flere til dels høye skjæringer flere steder langs veien. Virkningen vurderes derfor som negativ. Konsekvensgrad: Små/middels negative konsekvenser Støy I selve prosjektområdet vil det bli en del støy. Dette vil gjelde i anleggsfasen og til dels i drifts fasen. I anleggsfasen vil støyen være konsentrert til enkelte områder, mens det i driftsfasen vil være noe støy fra vindmøllene i det meste av prosjekt området. Dette vil Figur 8.10 Vindparken sett fra Storevika på Sandsøya (visualisering: E. Berg). sannsynligvis ha negativ virkning i friluftssammenheng. På tross av at støy fra vindmøller ligger i underkant av lydnivået fra lyder i naturen som vind og rennende vann, oppfatter menneskeøret vindmøllesus som mer forstyrrende fordi støyens karakter er mer rytmisk og mekanisk enn lyder i naturen. I tillegg vil lyd inntrykket forsterkes av synsinntrykket. Hvor godt lyden fra vind møllene høres, er i praksis avhengig av landskapets topografi, vindretning og vindstyrke. Når det er mye vind, vil støyen fra møllene forsvinne i den naturlige støyen fra vinden. Støynivået fra møllene er vurdert ved 8 m/s vindstyrke, som er den vindhastigheten der støyen er mest hørbar. Ved høye vindhastigheter øker bakgrunnsstøynivået mer enn møllenes lydnivå og maskerer dermed støyen fra møllene, og ved lave vindhastigheter vil møllene enten stoppe eller gå saktere, noe som fører til at de gene-

98 Haugshornet Vindkraftverk 98 Navhøyden til vindturbinene på planområdet varierer fra 450 til 660 m over havet med en gjennomsnittlig navhøyde på 550 m. Sannsynligheten for ising i disse høyder er estimert til å være mellom 21 og 34 % med et gjennomsnitt på 27 % i månedene november til april og null i månedene mai til oktober. Figur 8.11 Mulig riggområde og utgangspunkt for atkomstvei opp Leikonggjelet. rerer mindre støy. En antar at i 60-70% av tiden vil støysituasjonen være gunstigere enn det som fremkommer av støyanalysene (ref. SWECO Grøners støykompetanse). De nye støyforskriftene T-1442 anbefaler grenseverdier for støy fra vindmøller til 45 db(a). For mer informasjon vedrørende støyutbredelse i nærområdene for vindparken henvises det til kapittel 6 i dette dokumentet Ising På grunn av de klimatiske forhold på planområdet må det regnes med en del ising på vindturbinene. Ising forekommer hovedsakelig ved høy fuktighet i luften og temperaturer på null grader eller lavere. Ising forårsakes av at underkjølte vanndråper fryser nå de treffer på kalde flater. De deler av vindturbiner som er mest utsatt for ising, er rotorbladene, men det forekommer også ising på andre deler av nacellehuset eller tårnet. Isen vil oftest ha en relativt porøs struktur med lav tetthet og hvitt utseende. Under visse forhold kan det også oppstå gjennomsiktige islag med høy tetthet. Is på rotorbladene vil påvirke luftstrømningen og føre til redusert kraftproduksjon. På grunn av ujevn fordeling av is på bladene vil ising vanligvis føre til større belastninger på akslingen og lageret og eventuelt føre til driftsproblemer. Vindturbiner vil ofte stoppes når dette observeres. Det er knyttet visse faremomenter til ising som hovedsakelig er relatert til at isen faller av rotorbladene. Dette skjer vanligvis når isen begynner å smelte på grunn av høyere temperaturer eller direkte solinnstråling etter en periode med oppbygging av is. Ved stillestående vindturbiner vil isen falle rett ned og lande i nærheten av vindturbinen. I de tilfeller hvor vindturbinene er i drift under smelteperioden, kan is bli slengt fra rotoren og lande opp til flere hundre meter unna vindturbinen. Meteorologiske målinger i planområder har vist en del ising på vindmålere i vintermånedene fra november til april. Sannsynlighet for ising har vist seg å øke med høyden. Dette er i samsvar med beregninger basert på observert skyhøyde og temperatur fra Vigra flyplass. For å unngå uhell på grunn av nedfallende isklumper er det anbefalt å stanse vindturbinene under sterke isingsforhold inntil snøen har smeltet og samtidig varsle om faren for iskast ved hjelp av skilt og muligens optiske eller akustiske signaler. Enkelte turbinleverandører tilbyr oppvarmede rotorblader som kan forhindre oppbygging av is i mange tilfeller, og tillate utvidet drift under isingsforhold uten å øke faren for iskast. Det er svært liten sjanse for å bli truffet av is fra vindmøllene. Den psykologiske effekten - frykten for å bli truffet - vil imidlertid være en faktor som virker inn på friluftslivsutøvelsen. Informasjon ved inngangen til mølleområdene, om ising, sannsynligheten for å bli truffet og når dette kan forekomme, vil derfor være viktig. 8.7 Konsekvenser kraftledning Alternativ 1 Trasé: Brekke - Sæssvatnet - Nørdbergsheida Omtrent 2,6 km av den 4 km lange 66 kv - ledningen vil passere gjennom området som av kommunen er definert som friluftsområde av regional eller nasjonal interesse. Transformator stasjonen er plassert ved Nørdbergsheida, sentralt i friluftsområdet. Merka tursti (rundtur) opp til Storetua krysses to steder. Opp til og langs Sæssvatnet (en strekning på ca. 2 km)

99 Konsekvensutredning 99 vil ledningen vil gå parallelt med stien i en avstand på 100 til 500 m. Ledningen vil være m høy og bygges med tremaster. Over mesteparten av strekningen hvor ledningen går parallelt med stien, vil det være god bakgrunns dekning i lia mot Storetua. Ledningen vurderes å påvirke opplevelsesverdien noe. Virkningen vurderes som begrenset negativ. Transformatorstasjonen blir et større og mer synlig inngrep, men den vil en ikke kunne se før en kommer opp på heia. Der vil den imidlertid være en markant inngrep i et inngrepsfritt område. Konsekvensgrad: Middels/små negative konsekvenser Figur 8.12 Turstien går langs Brekkelva opp mot Sæssvatnet. Ledningen (alternativ 1) er planlagt i lia til høyre (foto: I. Biørnstad) Alternativ 2 Trasé: Brekke - Helleberget - Svinevatnet En snau kilometer av den 2,4 km lange ledningen vil berøre det definerte friluftsområdet (jf. kapitlet over). Transformatorstasjonen ligger også i dette området. Ledningen krysser merka turstier mot Storetua og Røddalshorn like ved Svinevatnet. Ledningen vil være lav og ikke spesielt dominerende. Som nevnt over vil transformatorstasjonen bli et relativt markant inngrep, men heller ikke denne plasseringen vil være synlig før en kommer til stedet (eller på andre høyder). Ledningen vurderes å påvirke opplevelsesverdien noe. Virkningen vurderes som begrenset negativ. Konsekvensgrad: Små/middels negative konsekvenser Konklusjon Kraftledningen i seg selv vil være et forholdsvis moderat inngrep sett i sammenheng med resten av tiltaket. Kraftledningsalternativ 2 er kortest. Det andre alternativet er lengre og vil Figur 8.13 Svinevatnet sett fra Storetua. Transformatorstasjonen er planlagt nede på sletta til venstre i bildet, omtrent midt foran vannet (foto: O.K. Wik). gjøre berørt område større enn ved alternativ 2, hvor vei og kraftledning ligger mer samlet. Plassering av transformatorstasjonen som i alternativ 2, vurderes også som mest gunstig for friluftsinteressene fordi den ligger nokså skjult og befinner seg nærmere utgangspunktet for turene. Kraftledningsalternativ 2 vurderes derfor som minst negativ for friluftsinteressene.

100 Haugshornet Vindkraftverk Avbøtende tiltak Vindpark For å redusere konfliktene med friluftsliv bør møllene plasseres litt til side for de høyeste fjellkammene/-toppene, som også er attraktive turmål. Informasjon om ising ved inngangen til mølleområdene, når dette kan forekomme og at sannsynligheten for å bli truffet er uhyre liten, kan virke betryggende/ fore byggende. Etablering av vindmøller må ikke bety at området stenges for allmenn ferdsel Kraftledning og transformatorstasjon Taket på transformatorstasjonen bør dekkes med gress/lyng og veggene kles i kamuflerende materiale. Terrenginngrep må unngås i størst mulig grad. Opprydding må gjøres på en skånsom måte, med tilsåing der det er hensiktsmessig. Litteratur DN Friluftsliv i konsekvensutredninger. Håndbok Direktoratet for naturforvaltning. Hydro Energi Haugshornet vindpark. Melding, juli NVE Norsk Hydro Energi - Haugshornet vindpark i Sande kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram ( ). Sande kommune. Kommuneplan , arealdelen. 1: St.meld. nr. 39 ( ): Friluftsliv. Ein veg til høgare livskvalitet. Miljøverndepartementet. St.meld. nr. 40 ( ): Om friluftsliv. Miljøverndepartementet. St.meld. nr. 63 ( ): Samlet plan for vassdrag. Miljøverndepartementet. St.meld. nr. 71 ( ): Langtidsprogrammet. Spesialanalyse nr. 6; Friluftsliv. Finansdepartementet. Turkart. Ytre Søre Sunnmøre - Sand, Herøy, Ulstein og Hareid. 1: Andre kilder Kontaktpersoner Sande kommune Aslak Storegjerde (kommuneplanlegger) Vedlegg Vedlegg 8.1 Kriterier for verdivurdering av friluftsområder Vedlegg 8.2 Kriterier for vurdering av virkninger og konsekvenser Vedlegg 8.3 Haugshornet vindpark. Friluftsliv Odd Kåre Wik (lokalkjent)

101 Vedlegg 8.1 Kriterier for verdivurdering av friluftsområder Konsekvensutredning 101

102 Haugshornet Vindkraftverk 102 Vedlegg 8.2 Kriterier for vurdering av virkninger og konsekvenser for friluftsliv og reiseliv En vurdering av et tiltaks konsekvenser i forhold til friluftsliv og reiseliv vil i stor grad være skjønnsmessig, og det vil i mange tilfeller være usikkerhet knyttet til hvilken effekt en vindpark vil kunne ha for utøvelse av friluftsliv og eventuelle endringer for reiseliv. For å gjøre denne konsekvensutredningen så beslutningsrelevant som mulig vil vi benytte opplegget for klassifisering av konsekvenser slik det er foreslått i Håndbok (DN). Dersom det skulle være stor usikkerhet forbundet med en vurdering, vil klassifiseringen usikkert bli benyttet. Tabell 8.1 viser kriterier for vurdering av virkninger av et tiltak og tabell 8.2 viser klassifisering av konsekvenser i henhold til DN-Håndbok Tabell 8.1 Kriterier for vurdering av virkninger av et tiltak for friluftsliv og reiseliv Tabell 8.2 Klassifisering av konsekvenser

103 Konsekvensutredning SAMFUNNSMESSIGE KON- SEKVENSER FORORD På oppdrag fra Hydro Energi har SWECO Grøner utarbeidet en fagrapport for temaet Samfunnsmessige virkninger. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvens utredningen av planene om vindpark på Gurskøya (Haugshornet) i Sande, Møre og Romsdal. Fagansvarlig for temaet er Cand.polit. Ingunn Biørnstad. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Sverre Trollnes 9.1 Sammendrag Økonomi, sysselsetting og verdiskapning Status Pr var det innbyggere i kommunen. Siden 1990 har innbyggertallet sunket med i snitt 12 personer pr. år. Arbeidsledigheten har ligget mellom 1,5 og 3 % i perioden jan I 2003 og 2004 steg ledigheten til nesten 8 %, men nå er den sunket igjen og ligger høsten 2005 på rundt 3 %. Det er hovedsakelig permitteringer i skipsindustrien som har gitt de store svingningene i ledighetstallene. Skatteinngangen i 2004 gikk ned med ca. 1,1 mill. i forhold til Skattetallene forteller om et tidvis problematisk arbeidsmarked og en negativ befolkningsutvikling. Kommunen var i 2004 underlagt statlig kontroll og godkjenning av økonomiske disposisjoner. Denne Robek-statusen varer etter planen til Sande kommune har ikke innført eiendomsskatt for verker og bruk. Konsekvenser av vindparken De samfunnsmessige virkningene lokalt vil primært være knyttet til syssel settingseffekt i anleggsfasen. Det kan være aktuelt å kjøpe tjenester lokalt og regionalt innen transport, veiog fundamentbygging og forpleining. Drift av vindparken Lokalt drifts- og vedlikeholdsarbeid forventes å utgjøre 1-2 årsverk. Sosiale, kulturelle og befolkningsmessige konsekvenser av en slik utbygging vurderes som små Forurensning, avfall og avløp Status Området for vindparken er i dag lite forurenset, og har ingen faste punktkilder for forurensning til jord, vann eller luft. Den største potensielle forurensnings påvirkningen på området i dag kommer fra veitrafikken på veiene rundt plan området. Konsekvenser anleggsfasen - vindparken I løpet av anleggsperioden kan det forekomme utvasking av erodert materiale, dreneringseffekter i myrer samt fare for spill av olje- og forbrenningsprodukt fra anleggsvirksomheten. Forurensningsfaren kan i stor grad forebygges ved å stille krav til entreprenør samt oppfølgende kontroller. Hovedtyngden av avfall vil genereres i anleggsfasen. Det finnes godkjent mottak for alle typer avfall i regionen. Konsekvenser driftsfasen - vindparken Det er liten fare for forurensning fra vindparken når denne er satt i drift. I servicebygget vil det bli etablert godkjente interne løsninger for vannforsyning og avløpsvann. Når vindmølleparken er i drift, vil det vesentlige avfallet være forbruksavfall fra servicebygget og spillolje og andre oljeprodukter fra vind mølle driften. Det vil være naturlig å knytte seg til den kommunale renovasjons ordningen for fjerning av forbruksavfall fra servicebygget. Konsekvenser kraftledningen Bygging av kraftledningen kan medføre en viss forurensningsrisiko i anleggsfasen. Erosjon i forbindelse med terrengtransport samt fare for spill av olje og drivstoff fra anleggstrafikken representerer mulige forurensingskilder. Det forutsettes at det etableres sikre oppsamlings ordninger for transformatorolje, smøreolje etc. I driftsfasen er forurensnings faren i så fall neglisjerbar. Avbøtende tiltak For å hindre at forurensning oppstår, anbefales at miljøhensyn legges inn i planleggingen av utbyggingen. Det anbefales utarbeidet en egen miljøoppfølgingsplan (MOP). I planen beskrives forurensningshindrende tiltak, og konkrete krav til entreprenører og leverandører defineres. For å redusere konsekvensene av avfall som genereres i anleggs- og driftsfase anbefales utarbeidet en enkel avfallsplan som legger til rette for forsvarlig og sikker avfallshåndtering. Avfallsplanen legges til grunn ved inngåelse av kontrakt med de ulike entreprenørene. Sanitæravløpsvann må håndteres forsvarlig etter tillatelse fra kommunen. Det bør legges vekt på erosjonsbegrensende tiltak av anleggsområdene der dette er nødvendig.

104 Haugshornet Vindkraftverk Turisme og reiseliv Status Sande og Herøy kommuner består av en rekke større og mindre øyer på ytre Søre Sunnmøre. Hav, fiske og naturopplevelser tilbys i stort monn. Dollsteinhola og fuglefjellet Runde trekkes frem som spesielle attraksjoner. En kan leie seg rorbuer eller et lite hus å bo i. Totalt finnes det ca. 600 gjestesenger i de to kommunene. Mange kommer også til området i egen båt. Fisket lokker til seg mange utenlandske og da ikke minst tyske turister. Reiselivsnæringa i Sande kommune er relativt lite utbygd og så langt ikke organisert i et eget, lokalt interesseforum. Den største reiselivsaktiviteten i kommunen er knyttet til Sandsøya. En bedre samkjøring av markedsføring og booking av hytter og opplevelser lokalt, antas av Sande kommune å gi grunnlag for sterkere og større vekst. I Herøy er reiselivet organisert i en egen gruppe under Herøy Næringsforum. Reiselivs aktiviteten er knyttet spesielt til de nordlige øyene i kommunen, og da i særdeleshet til øya Runde. Vindkraft og turisme - erfaringer fra andre land I utlandet er det gjennomført en rekke undersøkelser av turisters syn på vindkraft i områdene de besøker for å få en naturopplevelse. Disse er ikke direkte overførbare til norske forhold og i enda mindre grad til et konkret anlegg i Norge. Det er allikevel en del generelle forhold som kan trekkes frem som indikerer vindkraftverks konsekvenser for turisme. Blant annet er turister i hovedsak generelt sett positive til satsning på vindkraft i landene/områdene de besøker. Dette forutsetter at vindparkene ikke er synlig fra de attraksjonene de besøker. Motstanden øker med grad av synlighet og hvor ofte man ser slike anlegg. Konsekvenser for turisme av Haugshornet vindpark Vindparken vil bli synlig fra enkelte steder som er viktige for reiselivsnæringen i Sande og Herøy kommuner. Avstandene er imidlertid store, og i tillegg er verdier og aktiviteter knyttet til reiseliv og turisme i hovedsak knyttet til fiske og kystmiljø. Møllenes tilstedeværelse vurderes derfor i liten grad å virke inn på næringen. Konsekvensene for reiseliv og turisme i Sande og Herøy kommuner vurderes som små negative for gjennomsnittsturisten. For den andelen av turister som fra før er negativt innstilt til vindmøller, vil virkningene kunne bli større. Kraftledningen Virkningen av kraftledningen vurderes om ubetydelig for reiseliv. 9.2 Innledning Utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hydro Energi i forbindelse med planlegging av Haugshornet vindpark på Gurskøya i Sande kommune, Møre og Romsdal. Utredningen dekker temaet samfunnsmessige virkninger og inneholder en beskrivelse av dagens situasjon og vurdering av mulige konsekvenser av det planlagte tiltaket samt avbøtende tiltak. Utredningen er gjennomført i henhold til plan- og bygningslovens krav om konsekvensutredninger Innhold og avgrensning Utredningen tar for seg vindparken med interne veier og adkomstveier samt kraft ledning internt og ut til eksisterende nett. NVE har fastsatt konsekvensutredningsprogram for Haugshornet vindpark i brev til Hydro Energi av 2. mars 2004: Samfunnsmessige virkninger Det skal beskrives hvordan tiltaket kan påvirke økonomien i Sande kommune, sysselsetting og verdiskaping lokalt og regionalt. Dette skal beskrives både for anleggsog driftsfasen. Verdi og konsekvens for reiseliv og turisme som følge av etableringen av et vindkraftverk skal kort drøftes. Transportbehovet i anleggs- og driftsfasen skal beskrives. Avfall og avløp produsert i anleggsog driftsfasen, og deponering av dette skal beskrives. Det skal foretas en vurdering av tiltakets mulige forurensning i området. Avbøtende tiltak som kan redusere, eventuelt eliminere negative virkninger skal beskrives. 9.3 Kommunal økonomi, sysselsetting og verdiskapning Planområdet ligger på Ytre Sunnmøre, helt sør i Møre og Romsdal fylke i Sande kommune. Utallige små og store øyer preger området. Kommunen omfatter Kvamsøya, Sandsøya, Voksa og deler av Gurskøya i tillegg til en rekke mindre øyer, holmer og skjær. Gurskøya, hvor møllene er planlagt, er den største øya. Befolkningskonsentrasjonen er størst omkring Gurskevågen. Kommunesenteret ligger på Larsnes på Gurskøya. Riksvei 61 krysser øya. Nærmeste større tettsted med flyplass er Ørsta, 44 km fra Larsnes. Forbindelsen er avhengig av ferge ved Eiksund/Rjåneset.

105 Konsekvensutredning 105 Figur 9.1 Visualisering av vindparken. Utsikt fra Storetua, sentralt i vindparken, mot Haugshornet og Gjøna (foto: O.K. Wik, visualisering Inter Pares). Pr var det innbyggere i kommunen. Siden 1990 har innbyggertallet sunket med i snitt 12 personer pr. år (SSB.no/kommuner). Arbeidsledigheten har ligget mellom 1,5 og 3 % i perioden jan I 2003 og 2004 steg ledigheten helt opp til nesten 8 %, men nå er den sunket igjen og ligger høsten 2005 på rundt 3 %. Det er hovedsakelig permitteringer i skipsindustrien som har gitt de store svingningene i ledighetstallene (Årsmelding 2004, Sande kommune). Tabell 9.1 Sysselsetting i Sande, 2004 Næring* Antall Jordbruk, skogbruk og fiske 139 Utvinning av råolje og naturgass 17 Industri og bergverksdrift 290 Kraft- og vannforsyning 5 Bygge- og anleggsvirksomhet 65 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 127 Transport og kommunikasjon 109 Finansiell tjenesteyting 13 Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 56 Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 378 Uoppgitt 7 Totalt 1206 * Data er hentet fra SSB, Statistikkbanken. Sande kommune har en spesielt høy andel som er sysselsatte innenfor industri, bergverk, bygg og anlegg, sammenlignet med tall for fylket og landet for øvrig. Virksomhetene er typisk knyttet til skip og fiske. Andelen av befolkningen eldre enn 16 år med høyere utdanning var i ,5 % i Vågsøy, mot ca. 18 % i fylket og i landet for øvrig drøye 22 %. Det var noen flere kvinner enn menn med høyere utdanning i kommunen (SSB, 2002). Kommunens skatteinngang er en god måleindikator på tilstanden i Sande. Skatteinngangen i 2004 gikk ned med ca. 1,1 mill. i forhold til 2003, noe som tilsvarer minus 3 % i nominell nedgang. Skattetallene forteller om et tidvis problematisk arbeidsmarked og en negativ befolkningsutvikling (Årsmeldingen 2004). Kommunen var i 2004 underlagt statlig kontroll og godkjenning av økonomiske disposisjoner. Denne Robek-statusen varer til kommunen har nedbetalt det akkumulerte underskuddet, etter planen i Sande kommune har ikke innført eiendomsskatt for verker og bruk.

106 Haugshornet Vindkraftverk 106 Hovedtyngden av avfall vil genereres i anleggsfasen. Avfallet vil hovedsakelig bestå av trevirke, plastemballasje, metaller og noe spesialavfall som drivstoffrester, spillolje, malingsrester etc. Det finnes godkjent mottak for alle typer avfall i regionen. Figur 9.2 Sjark som venter på å levere (foto: Herøynytt). Søre Sunnmøre Reinhaldsverk samler inn husholdningsavfall og håndterer utskilte fraksjoner som papp, papir, kartong og plast. Franzefoss Gjenvinning på Hareid tar seg av det farlige avfallet (ref. P. Almedal, daglig leder Søre Sunnmøre Reinhaldsverk) Konsekvenser av vindparken De samfunnsmessige virkningene lokalt vil primært være knyttet til syssel settingseffekt i anleggsfasen. De totale investeringene er beregnet til ca. 650 MNOK. Hovedleveransen vil være vindturbinene som utgjør ca 65 % av investeringene. Vindturbinene vil leveres ferdige fra produsent. Om lag 20 % av leveransene kan bli norske. Det kan være aktuelt å kjøpe tjenester lokalt og regionalt innen transport, veiog fundamentbygging og forpleining. Lokale operatører vil ha det daglige tilsynet med vindparken og utføre periodisk vedlikehold. Lokalt drifts- og vedlikeholdsarbeid forventes å utgjøre 1-2 årsverk. Sosiale, kulturelle og befolkningsmessige konsekvenser av en slik utbygging vurderes som små. 9.4 Transport Det vises til omtale i søknad og reguleringsplan. Det legges opp til at veien holdes stengt med bom. 9.5 Forurensning, avfall og avløp Metode Influensområdet er avgrenset til vindparken og anleggsområdene langs adkomstveier og kraftledningstraséen. Vurderingene bygger for en stor del på data fra eksisterende vindparker samt informasjon fra stedlige avfallsselskap og kommunen Statusbeskrivelse Området for vindparken er i dag lite forurenset, og har ingen faste punktkilder for forurensning til jord, vann eller luft. Den største potensielle forurensnings påvirkningen på området i dag kommer fra veitrafikken på veiene rundt plan området Konsekvenser av vindparken Anleggsfasen I løpet av anleggsperioden kan det forekomme utvasking av erodert materiale, dreneringseffekter i myrer samt fare for spill av olje- og forbrenningsprodukt fra anleggsvirksomheten. Forurensningsfaren kan i stor grad forebygges ved å stille krav til entreprenør samt oppfølgende kontroller. Driftsfasen Det er liten fare for forurensning fra vindparken når denne er satt i drift. Dersom anlegget er utført slik at det ikke gir varige erosjonsproblemer, vil de viktigste faremomentene være spill av drivstoff og søl av olje og kjemikalier som benyttes i vedlikeholdet av anlegget. I servicebygget vil det bli etablert godkjente interne løsninger for vannforsyning og avløpsvann. Det vises for øvrig til notat om Landbruk og andre arealbruksinteresser, hvor mulighetene for uhell og ev. tiltak ved blir diskutert (Biørnstad 2005). Når vindmølleparken er i drift, vil det vesentlige avfallet være forbruksavfall fra servicebygget og spillolje og andre oljeprodukter fra vindmølledriften. Det vil være naturlig å knytte seg til den kommunale renovasjonsordningen for fjerning av forbruksavfall fra servicebygget Konsekvenser kraftledningen Bygging av kraftledningen kan medføre en viss forurensningsrisiko i anleggsfasen. Erosjon i forbindelse med terrengtransport samt fare for spill av olje og drivstoff fra anleggstra-

107 Konsekvensutredning 107 fikken representerer mulige forurensingskilder. Det forutsettes at det etableres sikre oppsamlings ordninger for transformatorolje, smøreolje etc. I driftsfasen er forurensningsfaren i så fall neglisjerbar Avbøtende tiltak Miljøoppfølgingsplan For å hindre at forurensning oppstår, anbefales at miljøhensyn legges inn i planleggingen av utbyggingen. Det anbefales utarbeidet en egen miljøoppfølgingsplan (MOP). I planen beskrives forurensningshindrende tiltak, og konkrete krav til entreprenører og leverandører defineres. Avfallshåndtering og avløp For å redusere konsekvensene av avfall som genereres i anleggs- og driftsfase anbefales utarbeidet en enkel avfallsplan som legger til rette for forsvarlig og sikker avfallshåndtering. De enkelte avfallstyper sorteres, slik at ressursene utnyttes og behandlingskostnadene reduseres. Avfallsplanen legges til grunn ved inngåelse av kontrakt med de ulike entreprenørene. Sanitæravløpsvann må håndteres forsvarlig etter tillatelse fra kommunen. Erosjonsbegrensning Det bør legges vekt på erosjonsbegrensende tiltak av anleggsområdene der dette er nødvendig. 9.6 Reiseliv og Turisme Figur 9.3 Sandsøy til høyre, Voksa vil venstre, Kvamsøya bak (bildet er hentet fra internettsidene til kong Arthurspelet, Sande Sande tilbyr rent hav, fjellvann med fisk, grønne lier, blanke svaberg og forblåste lyngheier. Bading, brettseiling, dykking, fiske, turgåing og Dollsteinhola trekkes frem som attraksjoner. I tillegg er Sande et fint utgangspunkt for dagsturer til fugleøya Runde, Vestkapp, Geiranger og Ålesund. En kan leie seg rorbuer eller et lite hus å bo i. Mange kommer også til Sande i egen båt (ref. brosjyra Sande kommune - I lite format). Reiselivsnæringa i kommunen er relativt lite utbygd og så langt ikke organisert i et eget, lokalt interesseforum. Det er i dag ca. 300 gjestesenger spredd på flere mindre reiselivsanlegg (ref. A. Storegjerde). Størst aktivitet er det på Sandsøya, hvor det også er pub og marina med mange gjestebrygger. kirke. Det organiseres turer til denne hula. I følge Strategisk Næringsplan for Sande kommune , er Sande en av de kommunene på Sunnmøre som har størst vekstpotensial innen reiselivsnæringen. Det er til tider stor etterspørsel etter opplevelsestilbud knyttet til rorbuer, fiske og vakker skjærgård. En bedre samkjøring av markedsføring og booking av hytter og opplevelser lokalt, antas i næringsplanen å gi grunnlag for sterkere og større vekst Kort om reiseliv og turisme på Gurskøy og omegn Gurskøy er delt på midten mellom Sande og Herøy kommuner. Kong Arthurspelet, som blir avviklet en helg midt i august på Sandshamn, trekker mange tilreisende dit (Strat. Næringsplan 2003). Den store hula, Dollsteinhola ligger også på Sandsøy. Hula er om lag 185 m lang og stedvis svært høy - og kan minne om en Figur 9.4 Småbåthavna på Sandshamn (foto: Vestlandsnytt).

108 Haugshornet Vindkraftverk 108 Figur 9.5 Sommerdag i Fosnavåg havn (foto: Herøynytt). Herøy Herøy ligger nord for Sande kommune og er en av Norges største fiskeri og offshorekommuner. Kommunen med 8400 innbyggere, består av omtrent 200 små og store holmer og øyer, der de største er bosatt og bundet sammen av bruer. Kommunesenteret Fosnavåg har en ny, lun båthavn. Herøy har sterke historiske røtter, og det er i dag mulig å se eksempel på dette gjennom kirkeruiner, gravrøyser og et storslått vikingspill. Båten og fiskeriet er selve livsnerven, og kommunen byr på historier og gjenstander innen dette emnet. Herøy Kystmuseum holder til i de gamle bygningene på Herøy Gard. Her får en et innblikk i båtens utvikling gjennom kopien av Kvalsundbåten og sunnmørsjekta "Anna Olava". Herøy er omkranset av fantastiske havområder som er et eldorado for fiskere og dykkere. Fisket lokker til seg mange utenlandske og da ikke minst tyske turister ( Øya Runde ligger nord i kommunen og er hekkested for mer enn fugl i året. Den blir kalt Skatteøya etter gullfunnene fra det hollandske skipet Akerendam, som forliste i 1725 (ref. Runde er Skandinavias største og sørligste fuglefjell. Fuglefjellet besøkes ved å følge stiene opp til reservatet, eller en kan bli med på lokale båtturer fra Runde havn. Reiselivet er organisert i en egen gruppe under Herøy Næringsforum. Det finnes en rekke overnattingsbedrifter ( A. Kvalsund i Herøy kommune anslår at det er rundt 300 senger i ulike rorbuer og hytter, i tillegg til 30 senger på Hotell Neptun. Herøy hotell har lagt ned driften og et nytt hotell er under planlegging Vindkraft og turisme - noen erfaringer fra andre land Det er gjennomført en rekke undersøkelser av turisters syn på vindkraft i områdene de besøker for å få en naturopplevelse. I land som landskapsmessig tildels ligner Norge (bl.a. Skottland og Sverige), er det gjennomført store spørreundersøkelser i forkant av planlagte utbygginger. Noen eksempler følger nedenfor: Tourist Attitudes towards Wind Farms. Final Report MORI Scotland for Scottish Renewables Forum og the British Wind Energy Association. Investigation into the potential impact of wind farms on tourism in Scotland. Final Report Visit Scotland. Visitor Survey on the Impact of Windfarm Development in Lewis Presentert av reiselivsselskaper i North West Lewis. Western Isles Tourist Board: Wind Farm Research Visitor Activities and Attitudes in Coastal Areas. A Case Study of the Lulea Achipelago, Sweden. WP 2005:1. - ETOUR (European Tourism Research Institute). Turisters attityder til vindkraftverk i fjällen. Hållbar utbyggnad av vindkraft - metodutveckling för fjällområdena. WP 2002:1. - ETOUR (European Tourism Research Institute). Det er ikke kjent at tilsvarende spørreundersøkelser er utført i Norge. Et eksempel på effekter er imidlertid artikkel i Avisa Tidens krav, som skriver at antall passasjerer med ferge til Smøla har økt med ca. 25 % fra 2004 til Deler av økningen kan forklares med arbeider i forbindelse ved vindmølleparken, men ikke alt. Det er også en generell økning i antall turister, spesielt om sommeren. Det er viktig å ta hensyn til at resultater fra utenlandske spørreundersøkelser ikke er direkte overførbare til norske forhold og i enda mindre grad til et konkret anlegg i Norge. Det er allikevel en del generelle forhold som kan trekkes frem som indikerer vindkraftverks konsekvenser for turisme. Turister er i hovedsak generelt sett positive til satsning på vindkraft i

109 Konsekvensutredning 109 landene/områdene de besøker. Dette forutsetter at vindparkene ikke er synlig fra de attraksjonene de besøker. Motstanden øker med grad av synlighet og hvor ofte man ser slike anlegg. Illustrert i tall er 75-90% generelt positive, men andelen synker helt ned mot 10-30% når anleggene blir konkret plassert, møllene er mange og ofte/godt synlige når man ferdes i et område. Negative visuelle effekter er turistenes største bekymring ved vindkraft utbygging (fra urørt landskap til utbygd område). Ved konkrete planlagte utbygginger viser de identifiserte undersøkelsene stor variasjon i resultatene. Hvor omfattende utbyggingsplanene er og hvordan planene presenteres er en sannsynlig forklaring. I de ulike studiene varierer andelen turister som mener at en utbygging er negativt fra 8-90 %. Det laveste tallet er fra undersøkelse utført for vindkraftbransjen og det høyeste for motstandere av utbygging. De mest nøytrale tallene tilsier at % av turistene er negative, avhengig av omfang på utbyggingen. Andelen turister som sier at de sannsynligvis ikke vil besøke et område dersom det bygges ut med vindkraft, varierer fra 2-26 %. MORI's undersøkelse angir 2 % og tilsier videre at 4 % vil få økt interesse for å besøke et område med vindpark(er). De andre undersøkelsene tilsier et netto tap av turister. Figur 9.6 Lykt i Breisundet utenfor Fosnavåg. Runde i bakgrunnen (foto: Herøynytt) % vil være interessert i å benytte et besøkssenter som inkluderer tilrettelagt tur på et vindkraftverk. Det anses imidlertid som sannsynlig at denne andelen vil reduseres dersom vindkraft blir vanligere og dermed mindre eksotisk. For å kunne trekke mer spesifikke konklusjoner for norske forhold generelt og for Haugshornet spesielt, er det nødvendig å gjennomføre en undersøkelse av turister i Norge sine holdninger til utbygging i Norge. En slik undersøkelse bør inkludere både erfaringer fra eksisterende anlegg og holdninger til fremtidige utbygginger Konsekvenser av vindparken Vindparken vil kunne sees i mesteparten av Sande kommune, fra de søndre delene av Herøy kommune, sørvesthjørnet av Ulstein kommune, og fra de aller nordligste områdene i Vanylven og Volda kommuner. På grunn av topografien vil vindparken først og fremst være synlig fra bebygde områder på sør- og vestsiden, der man fra mange steder vil se så å si hele anlegget. I nord og øst vil fjellområdene nord på Gursken bidra til å skjerme mot innsyn fra de nære områdene, og begrense antallet synlige møller fra de stedene der det er innsyn mot vindparkområdet (ref. Berg 2005, Landskapsrapport). I følge landskapsrapporten vil vindparken endre landskapskarakteren i det vakre og kontrastrike landskapet på søndre Sunnmøre, der landskapssilhuettene fra før er lite påvirkede av større tekniske inngrep. Vindparken vil bli synlig fra steder som er viktige for reiselivsnæringen i Sande. Vi tenker da spesielt på skjærgården rundt øyene vest i kommunen. Avstanden til for eksempel Sandsøy (figur 9.7), er imidlertid relativt stor (ca. 5 km til nærmeste mølle). Fjellryggen vest for Haugshornet (Saursegga) vil mange steder skjerme mot innsyn og fra selve Sandshamn vil man se lite eller ingenting av vindparken. På grunn av avstanden og det at verdier og aktiviteter knyttet til reiseliv og turisme i hovedsak er knyttet til fiske og kystmiljø, vurderes møllenes tilstedeværelse i liten grad å virke inn på næringen. Fra nord og østsiden vil man bare se mindre utsnitt av vindparken, og

110 Haugshornet Vindkraftverk 110 Figur 9.7 Vindparken sett fra Sandsøya (foto og visualisering: Inter Pares). Figur 9.8 Vindparken sett fra Eggesbønes (foto og visualisering: Inter Pares). avstandene er store. Selv om noen møller er godt synlige fra steder som Eggesbønes (figur 9.8) og Eiksund, vurderes den visuelle påvirkningen som liten. Virkningene av vindparken vurderes som begrenset negative (ref. metode DNs håndbok 18). Konsekvensene for reiseliv og turisme i Sande og Herøy kommuner vurderes som små negative for gjennomsnittsturisten. For den andelen av turister som fra før er negativt innstilt til vindmøller, vil virkningene kunne bli større Kraftledningen Virkningen av kraftledningen vurderes om ubetydelig for reiseliv Avbøtende tiltak reiseliv Anleggsfasen bør planlegges slik at man unngår konflikter i den travleste turist sesongen.

111 Konsekvensutredning 111 Litteratur Biørnstad, I Haugshornet vindpark - konsekvenser for landbruk og annen arealbruk. - SWECO Grøner notat / DN Friluftsliv i konsekvensutredninger. Håndbok Direktoratet for naturforvaltning. Hydro Energi Haugshornet vindpark. Melding, juli NVE Norsk Hydro Energi - Haugshornet vindpark i Sande kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram ( ). Sande kommune. Kommuneplan , arealdelen. 1: Sande kommune. Årsmelding Sande kommune Strategisk Næringsplan kommunedelplan. Turkart. Ytre Søre Sunnmøre - Sand, Herøy, Ulstein og Hareid. 1: Referanser spørreundersøkelser for reiseliv MORI Tourist Attitudes towards Wind Farms. Final Report Scotland for Scottish Renewables Forum og the British Wind Energy Association. Visit Scotland Investigation into the potential impact of wind farms on tourism in Scotland. Final Report. Visit Scotland Wind Turbines and Rural Tourism. An analysis of data from Visit Scotland. Views of Scotland. Visitor Survey on the Impact of Windfarm Development in Lewis Presentert av reiselivsselskaper in North West Lewis. Western Isles Tourist Board Wind Farm Research. Who surveys the surveyors? Surveys and polls in the formation of Scotland's energy policy The Scottish Wind Assessment Project. ETOUR Visitor Activities and Attitudes in Coastal Areas. A Case Study of the Lulea Achipelago, Sweden. WP 2005:1. European Tourism Research Institute. ETOUR Turisters attityder til vindkraftverk i fjällen. Hållbar utbyggnad av vindkraft - metodutveckling för fjällområdena. WP 2002:1. European Tourism Research Institute. WINDTOUR - Methodological Guidelines for the Environmental and Socio Economic Impact Assessment of Offshore Windfarms in Touristic Areas Alterner, Iberinco, Ecossistema. Enkel spørreundersøkelse i Norge. Reisemål Stryn Nordfjord, samtale med Jens Christian Skrede. Samfunnsrespons på vindkraft (2005). Norsk Vind Energi AS v/thorstein Thorsen. Telefonsamtale med Frøya Turistinformasjon v/toril Aas. Avisa Tidens Krav 17. august Artikkel Kraftig vekst i smøle-trafikken. Av Maria Røbech Lillebo. Andre kilder Kontaktpersoner Sande kommune Aslak Storegjerde, planlegger Herøy kommune Andreas Kvalsund, kulturavd. Peder Almedal, daglig leder Søre Sunnmøre Reinhaldsverk Vedlegg Vedlegg 9.1 Haugshornet vindpark. Reiseliv

112 Haugshornet Vindkraftverk OPPSUMMERING Konsekvensvurderingene fra de ulike fagutredningene for en utbygging av Haugshornet vindpark er sammenstilt i tabell Tabellen angir hvordan konsekvensene kan bli negative, positive eller ubetydelige. Tabell 10.1 Oppsummering av konsekvensene for Haugshornet vindpark Utredningstema Vindpark Kraftledning alt.1 Kraftledning alt. 2 Landskap Store negative konsekvenser Middels/små negative konsekvenser Middels/små negative konsekvenser Kulturminner og kulturmiljøer Middels negative konsekvenser Ingen konsekvenser Ingen konsekvenser Biologisk mangfold Middels/store negative konsekvenser Middels/store negative konsekvenser Middels/store negative konsekvenser Landbruk og annen arealbruk Små/ubetydelige negative konsekvenser Ubetydelige konsekvenser Ubetydelige konsekvenser Støy Middels negative konsekvenser Ingen konsekvenser Ingen konsekvenser Skyggekast Middels/små negative konsekvenser Ingen konsekvenser Ingen konsekvenser Friluftsliv Middels negative konsekvenser Middels/små negative konsekvenser Små/middels negative konsekvenser Samfunnsmessige konsekvenser Små negative konsekvenser Ubetydelige konsekvenser Ubetydelige konsekvenser

113 Konsekvensutredning 113 En vindpark er et stort landskapsinngrep, men om vindmøller er stygge eller vakre finnes det ikke noe entydig svar på. Haugshornet vindpark vil bli anlagt på en sentral og markant fjellrygg i landskapet på Søre Sunnmøre. Bebyggelsen rundt Gursken og i Gjeldsvika vil bli sterkt visuelt berørt av vindparken. Veinettet til og i vindparken vil medføre inngrep i sideterreng som blir godt synlige, men hovedsakelig fra områdene inne i selve parken. Kraftledningen og transformatorstasjonen utgjør relativt beskjedne inngrep sammenlignet med vindparken. Vindparken vil få middels negative konsekvenser for kulturminner og kulturmiljøer. Det er ikke kjent noen automatisk fredete kulturminner i vindparkområdet, men det er et visst potensial (middels) for funn av slike innenfor området. Nyere tids kulturminner kan bli direkte berørt på Storetua. I tillegg vil kulturmiljøet på Storetua bli indirekte berørt ved at det brytes opp. De fleste kulturmiljøene i området rundt parken vil bli negative berørt visuelt, men omfanget av dette vil variere noe, fra middels negativ til ubetydelig konsekvens. Nettilknytningen vil ikke medføre noen konsekvenser for kulturminner eller kulturmiljøer. Floraen innenfor vindparkområdet gjenspeiler den fattige berggrunnen, og den er sterkt preget av vindpåvirkning. Et par områder er derimot noe rikere. Hekkefuglfaunaen er gjennomgående fattig med dominans av et fåtall vanlige arter, men noen mer kravfulle arter, som havørn, kongeørn, hønsehauk og hubro, bruker også områdene til hekking og/eller næringssøk. I tillegg trekker smålom, grågås og fjellvåk over området. Det ble registrert totalt 8 rødlistede arter innenfor utredningsområdet. En utbygging av Haugshornet vindpark medfører små konsekvenser for landbruk og annen arealbruk selv om deler av vindparken ligger innenfor nedslagsfelt for to drikkevannskilder. Ved en worst-case betraktning vil 87 boliger og 10 fritidsboliger oppleve støynivå over grensen på Lden = 45 dba. Ved korrigeringer for fremherskende vindretning reduseres dette til om lag 16 boliger og 10 fritidsboliger. To fritidsboliger i Sædalen vil oppleve mer enn 10 timer reelt skyggekast pr. år. ( andre fritidsboliger og 5 boliger vil også oppleve skyggekast varierende fra 1-7,5 time pr. år. Haugshornet vindpark vil medføre middels store konsekvenser for friluftslivsinteressene i området. Vindparken ligger sentralt i et mye benyttet utfartsområde for dagsturer og vil komme til å endre opplevelsesverdiene knyttet til friluftsliv. Samtidig vil veiene som bygges inn i vindparken lette tilgangen til området. For temaene inkludert i samfunnsmessige konsekvenser vil vindparken få små til ubetydelige konsekvenser.

114 Hydro er et energi- og aluminiumselskap etablert i Med medarbeidere og virksomhet i nær 40 land er vi en ledende produsent av olje og gass til havs, verdens tredje største integrerte leverandør av aluminium og en pioner i fornybar energi og energieffektive løsninger. På terskelen til de neste 100 år bygger vi videre på vår evne til å skape livskraft for kunder, partnere og samfunnet som helhet. Hydro Olje & Energi N-0246 Oslo Norge Tlf: Faks: [email protected] Hydro Media