SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK

Transkript

1 Beregnet til Sarepta Energi AS Dokument type Notat vurdering av miljø Dato Mars 2015 SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK VURDERING AV MILJØ VED ENDRING AV PLANOMRÅDET

2 SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK - MILJØVURDERING Revisjon Dato Utført av ISLTRH Kontrollert av AFLTRH Godkjent av Beskrivelse ISLTRH [T] Ref. Doc-ID Foto forside Sørmarkfjellet vindkraftverk sett fra Sve i Svesfjorden. Avstand til nærmeste turbin 4,5 km. Foto: Trond Simensen. Visualisering: Marit Storflor Rambøll Besøksadr.: Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T F

3 SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK - MILJØVURDERING 1 SAMMENDRAG Tabell 1 oppsummerer konsekvensgrader vurdert i forbindelse med konsesjonssøknad av 2006, nye vurderinger av konsekvensgrader i forbindelse med tilleggsutredninger gjennomført i 2009, og miljøvurderinger i forbindelse med omsøkt utvidelse av planområdet i nord-vestlige og sør-vestlige deler av Sørmarkfjellet vindkraftverk. Tabell 1 Sammenligning av vurdert konsekvensgrad i 2006, 2009 og miljøvurderinger gjennomført i Tema Oksbåsheia 2006 Sørmarkfjellet 2009 Kommentarer til gjennomførte utredninger og vurdering i forhold til en utvidelse av planområdet på Sørmarkfjellet Konsekvensgrad Konsekvensgrad Landskap Middels / stor negativ Middels / stor negativ Landskap er vurdert strengere i 2009 enn i Dette er årsaken til at det ikke blir endringer i konfliktnivået selv om det er gjort tilpasninger. 2015: En utvidelse av planområdet på Sørmarkfjellet vil føre til at noen få turbiner vil være synlige fra Drageid leirskole. Lavere tetthet av turbiner medfører at tiltaket oppfattes som mindre visuelt dominerende da antall synlige turbiner blir langt færre i områder med størst visuell påvirkning. Kulturminner Middels negativ Middels / stor negativ Konfliktgraden har økt på grunn av nye registreringer (fangstanlegg) på Sørmarkfjellet. 2015: En utvidelse av planområdet på Sørmarkfjellet vil ikke komme i konflikt med Riksantikvarens vilkår til dispensasjon fra kulturminneloven. Friluftsliv Middels / stor negativ Middels / stor negativ Redusert planområde og tilpasninger opp mot friluftsliv gav ikke redusert konsekvensgrad grunnet fortetningen av turbiner på Sørmarkfjellet. 2015: Ved en utvidelse av planområdet på Sørmarkfjellet vil en del av det statlig sikrede friluftsområdet vest for Sørmarkfjellet komme innenfor vindkraftverkets planområde. Det skal ikke plasseres turbiner på det statlig sikrede friluftsområdet, men framføring av vei synes å være aktuelt. Områdene som benyttes mest av Drageid leirskole blir ikke direkte berørt av plangrenseutvidel-

4 SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK - MILJØVURDERING 2 sen. Naturmiljø Stor negativ Ubetydelig - middels negativ Fjerning av turbinene på Oksbåsheia har stor effekt. Konsekvensgraden for fugl er middels negativ. 2015: En utvidelse av planområdet jf. søknad vil gi lavere turbintetthet på Sørmarkfjellet. Dette medfører lavere risiko for at fugl kolliderer med turbiner. Støy Meget stor negativ (5 helårsboliger og 39 fritidsboliger) Meget stor negativ (3 fritidsboliger) Reindrift Liten negativ Liten negativ Reiseliv Ikke konsekvensvurdert - kun kort beskrevet Nasjonalt nivå: Ubetydelig Støykonflikten er redusert betydelig fra 2006 til : I tilknytning til søknaden om utvidelse av planområdet på Sørmarkfjellet er det gjennomført støyberegninger med utgangspunkt i endingssøknadens eksempelturbin og eksempel på utbyggingsløsning. Resultatet viser at ingen helårsboliger eller fritidsboliger blir berørt av støy over anbefalt støygrense. Regionalt nivå: Liten negativ Lokalt nivå: Liten negativ for fisketurisme Stor negativ for "Naturopplevelsesturisme"

5 SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK MILJØVURDERING 3 INNHOLD Sammendrag 1 Innhold 3 1. Innledning 4 2. Vurdering av miljø ved utvidelse av planområdet Tidligere gjennomførte utredninger Miljøvurderinger ved utvidet planområde Landskap Friluftsliv Naturmiljø Kulturminner Støy 9 TABELLER Tabell 1 Sammenligning av vurdert konsekvensgrad i 2006, 2009 og miljøvurderinger gjennomført i FIGURER Figur 1 Forslag til utvidet planområde. Nye områder som omsøkes er skravert med rødt Figur 2 Visualisering fra 2006 viser at 1-2 turbiner vil være synlige fra Drageid leirskole... 6 Figur 3 Visualisering fra 2009 viser at ingen turbiner vil være synlige fra Drageid leirskole... 6 Figur 4 Statlig sikret friluftsområdet vest for Sørmarkfjellet Figur 5 Temakart for naturmiljø. Konsesjonsgitte turbiner er vist som grå sirkler... 8 Figur 6 Støysonekart for Sørmarkfjellet vindkraftverk basert på turbinlayout ihht søknad om utvidet planområde VEDLEGG Vedlegg 1 Vedlegg 2 Synlighetskart Skyggekastkart

6 SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK MILJØVURDERING 4 1. INNLEDNING Sarepta Energi AS fikk i 2010 konsesjon til å bygge og drive Sørmarkfjellet vindkraftverk med en installert effekt på 150 MW. Utredningsalternativet som lå til grunn for vedtatt konsesjon var basert på en turbinlayout med 65 vindturbiner, à 2,3 MW. Det konsesjonsgitte planområdet med utredet turbinalternativ vil ikke gi en bærekraftig økonomi i prosjektet. Sarepta Energi AS ønsker derfor å utvide planområdet for Sørmarkfjellet vindkraftverk i Flatanger og Osen kommuner. Utvidelsen innebærer at deler av de områdene på Sørmarkfjellet som ble utelatt i 2009 igjen skal innlemmes i planområdet. Det anses at denne utvidelsen vil være nødvendig for å realisere et økonomisk bærekraftig vindkraftprosjekt på Sørmarkfjellet. Med tillatelse til å inkludere deler av de områdene som ble utelatt i 2009 vurderes en tekniskøkonomisk optimal løsning for Sørmarkfjellet vindkraftverk å være opp mot 130 MW med dagens rammebetingelser og teknologi. Vurderinger av dagens turbinteknologi tilsier at turbinene som skal anvendes vil ha en effekt på minimum 3 MW. Sammen med en lavere installert effekt vil antallet turbiner på Sørmarkfjellet vindkraftverk bli et sted mellom turbiner, sammenlignet med 65 turbiner i utredningsalternativet som lå til grunn for konsesjon. Med andre ord innebærer den utredede løsningen en reduksjon i antall turbiner på rundt 40 %. Kartet i Figur 1 viser konsesjonsgitt planområde avgrenset med grønn linje. Områder som omsøkes ligger sør-vest og nord-vest for det konsesjonsgitte planområdet, og er skravert med rødt. I kartet vises også restriksjonsområder knyttet til fugl, kulturminner og friluftsliv. Figur 1 Forslag til utvidet planområde. Nye områder som omsøkes er skravert med rødt. I dette notatet sammenstilles konsekvensvurderinger fra konsekvensutredningene som ble gjennomført i 2006 og tilleggsutredningene i 2009, i tillegg til at det vurderes hvordan en utvidelse av planområdet på Sørmarkfjellet i nord-vest og sør-vest påvirker sentrale utredningstema.

7 SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK MILJØVURDERING 5 2. VURDERING AV MILJØ VED UTVIDELSE AV PLANOMRÅ- DET 2.1 Tidligere gjennomførte utredninger I 2006 ble det utredet og søkt om konsesjon for vindkraftverk på Oksbåsheia og Sørmarkfjellet. I 2008 ba NVE om at hele Oksbåsheia og de mest eksponerte områdene av Sørmarkfjellet ble tatt ut av søknaden. I tillegg ba NVE om tilleggsutredninger på landskap, fugl og natur- og turistbasert reiseliv for gjenværende områder på Sørmarkfjellet. I 2009 ble det sendt inn tilleggsutredninger og en endringssøknad. I 2010 gav NVE konsesjon til Sørmarkfjellet vindkraftverk basert på endringssøknaden som ble sendt inn året før. Vindkraftverket fikk rettskraftig konsesjon i Miljøvurderinger ved utvidet planområde Det er ikke gjennomført nye konsekvensutredninger i forbindelse med at planområdet nå søkes utvidet. Årsaken til det er at denne utvidelsen i stor grad inkluderer deler av de områdene som ble tatt ut fra Sørmarkfjellet vindkraftverk i Det betyr at de opprinnelige vurderinger som ble gjort i konsekvensutredningene fra 2006 som omhandlet Sørmarkfjellet igjen er å regne som aktuelle. Det er derfor gjennomført en vurdering av konsekvensgrad gitt i 2006 og konsekvensgrad gitt i tilleggsutredningene av Gjennom å sammenligne disse, sett opp mot justeringer i antall turbiner, blir det i dette notatet gjort en vurdering av hvordan de ulike utredningstema påvirkes ved å utvide planområdet slik det nå omsøkes. Det er gjort en vurdering av følgende utredningstema: Landskap Friluftsliv Naturmiljø Kulturminner Støy 2.3 Landskap Energiloven gir ingen føringer for spesifikk plassering av turbiner. Plassering av turbiner skjer fritt så lenge de er innenfor konsesjonsgitt planområde, ikke kommer i konflikt med evt. restriksjonsområder eller at antall turbiner ikke overstiger installert effekt angitt i konsesjon. I enkelte saker kan NVE også gi føringer for maksimal høyde på turbin. I praksis betyr dette at visualiseringer som utarbeides i tilknytning til konsekvensutredninger svært sjelden vil bli det reelle landskapsbildet etter en evt. utbygging. Det ble utarbeidet visualiseringer fra Drageid leirskole i 2006 og i Visualiseringene fra 2006 viser at turbiner ville være synlige fra Drageid leirskole. Ved å trekke ut de mest eksponerte delene av planområdet, viser de reviderte visualiseringene fra 2009 at ingen turbiner ville være synlige fra Drageid. Det er naturlig å anta at ved en delvis tilbakeføring av det eksponerte området i sør-vest, noe som gjør det mulig å plassere turbiner lenger vest, vil medføre at turbiner på Sørmarkfjellet vindkraftverk vil bli synlig fra Drageid leirskole. Figur 2 og Figur 3 viser visualiseringene fra Drageid leirskole fra henholdsvis 2006 og Selv om det ikke med sikkerhet kan sies at en tilbakeføring av eksponerte deler av planområdet vil medføre en oppfatning av landskapsbildet slik det gjengis i visualiseringen fra 2006, kan det med stor sikkerhet sies at turbiner vil bli synlige fra Drageid leirskole dersom de omsøkte områdene inkluderes i planområdet.

8 SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK MILJØVURDERING 6 Figur 2 Visualisering fra 2006 viser at 1-2 turbiner vil være synlige fra Drageid leirskole Figur 3 Visualisering fra 2009 viser at ingen turbiner vil være synlige fra Drageid leirskole Ettersom den nye utbyggingsløsningen for Sørmarkfjellet vindkraftverk i denne søknaden omfatter langt færre turbiner, vil den kunne oppfattes som mindre dominerende og slik sett ha redusert negativ påvirkning på landskapet sammenlignet med konsesjonsgitt løsning. Så til tross for at det også søkes om en utvidelse i den nord-vestlige delen av planområdet, så vil den samlede oppfatningen av vindkraftverket, ikke minst sett fra nordsiden av Jøssundfjorden og i retning sørøst, være lavere grad av dominans. I forbindelse med søknad om utvidelse av planområde er det utarbeidet nytt synlighetskart. Dette ligger som Vedlegg 1 til denne rapporten.

9 SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK MILJØVURDERING Friluftsliv Sørmarkfjellet er et relativt lettgått område når en først kommer opp på heiene. Området brukes av lokalbefolkningen, av Drageid leirskole og også noe av tilreisende. I tilleggsutredningen gjennomført i 2009 ble influensområdet definert som det området der det antas at opplevelsesverdier, friluftsliv og ferdsel kan påvirkes av vindkraftverket, enten gjennom at det er synlig eller gjennom støy fra vindkraftverket. En utvidelse av planområdet vil komme i berøring med det statlig sikrede friluftsområdet vest for Sørmarkfjellet. Dette omfatter likevel deler som er helt i ytterkant av det statlig sikrede friluftsområdet og som også regnes som bratt og lite tilgjengelig. En utvidelse av planområdet vil ikke komme i berøring med de delene av det statlig sikrede friluftsområdet som brukes mest av Drageid leirskole. Figur 4 viser det statlig sikrede friluftsområdet som ligger vest for Sørmarkfjellet. Drageid leirskole ligger sentralt i det sikrede friluftsområdet. I kartet er dette friluftsområdet skravert med blått, mens det rød-skraverte viser hvilke områder Drageid leirskole benytter mest til sine aktiviteter. Rød og stiplet linje viser en tursti som går delvis inn i det konsesjonsgitte planområdet. De svarte prikkene i kartet viser den utbygginsløsningen det er gitt konsesjon på. Drageid leirskole Utvidelse av planområdet berører en del av det statlig sikrede friluftsområdet Figur 4 Statlig sikret friluftsområdet vest for Sørmarkfjellet. Ved en utvidelse av planområdet, slik det nå søkes om, vil en liten del av planområdet komme innenfor det statlig sikrede friluftsområdet. Dette gjengis i kartet i Figur 4 som en svart sirkel. Det vil ikke bli plassert turbiner innenfor denne delen av planområdet, men det kan bli aktuelt at en internvei legges her. Kartet i Figur 4 viser også plassering av turbiner ihht konsesjon gitt i Eksempelløsningen som ligger til grunn for søknaden om utvidet planområde omfatter langt færre turbiner. Dette kan i noen grad gi en bedre friluftslivopplevelse for de som ferdes i planområdet. I tillegg vil de som benytter influensområdet i sin utøvelse av friluftsliv oppleve inngrepet som noe mindre ved at det er færre synlige turbiner på Sørmarkfjellet. Konsekvensgraden for friluftsliv i 2006 og i 2009 ble vurdert likt, middels/stor negativ konsekvens. Grunnen til at den ikke ble endret tross en reduksjon av planområdet, var at nytt omsøkt

10 SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK MILJØVURDERING 8 planområdet i 2009 hadde en fortetning av turbiner på Sørmarkfjellet. Dette veide opp for det reduserte planområdet. Etablering av turbiner i områdene som omsøkes i endringssøknaden vurderes ikke å ha stor betydning for konsekvensene for utøvelsen av friluftsliv. Uavhengig av om planområdet utvides eller ikke, vil en etablering av vindkraft på Sørmarkfjellet virke ødeleggende for områdets preg av uberørthet, noe som ofte har stor betydning for de som i dag benytter området til friluftslivsaktiviteter. 2.5 Naturmiljø I forbindelse med tilleggsutredningene i 2009 ble det gjennomført grundige utredninger av fuglelivet i området. Den nordlige delen av planområdet, området rundt Molinvatnet, trekkes fram som et område av stor verdi for fugl, spesielt storlom. I konsesjon av 2010 er Molinvatnet angitt som restriksjonsområdet da det trolig er hekkeområde for storlom. I Figur 5 vises plasseringen av turbiner ihht det som ble konsesjonsgitt. Tettheten av turbiner, spesielt rundt Molinvatnet (angitt med rød sirkel i kartet), var avgjørende for at konsekvensgraden for fugl fra tilleggsutredningene i 2009 ble vurdert til middels negativ. Molinvatnet Figur 5 Temakart for naturmiljø. Konsesjonsgitte turbiner er vist som grå sirkler Totalt for naturmiljø ble konsekvensgraden i 2009 vurdert til liten/middels negativ, sammenlignet med stor negativ i Den reduserte konsekvensgraden skyldes hovedsakelig at planområdet på Oksbåsheia ble utelatt.

11 SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK MILJØVURDERING 9 For ytterligere å redusere den negative påvirkningen for fugl blir det i tilleggsutredningene av 2009 foreslått som avbøtende tiltak å redusere tettheten av turbiner omkring Molinvatnet. I den nye søknaden om utvidelse av planområdet er tettheten av turbiner i hele planområdet redusert med over 40 %. Spesielt rundt Molinvatnet blir det færre turbiner fordi nye vindmålinger tilsier at deler av områdene er lite egnet for vindkraft, jf. Figur 1. En utvidelse av konsesjonsgitt planområde og færre turbiner vurderes til ikke å påvirke naturmiljø i negativ retning. En lavere tetthet av turbiner gi lavere risiko for at fugl kolliderer med turbiner. 2.6 Kulturminner I 2006 ble vindkraftverket vurdert til å gi middels negativ konsekvens for kulturminner. I tilleggsutredningen av 2009 ble konsekvensgraden vurdert til middels/stor negativ. Den noe mer negative konsekvensgraden skyldes at det i sammenheng med utarbeidelsen av tilleggsutredningene ble avdekket nye fornminner på Sørmarkfjellet. Dette er gamle fangstsystemer som er definert som automatisk fredede kulturminner. Disse kulturminnene er derfor tillagt stor verdi. I Figur 1 er kulturminnene markert med gult. Riksantikvaren gav i 2012 dispensasjon fra kulturminneloven for fangstsystemene på Sørmarkfjellet. I denne dispensasjonen er det satt vilkår om at turbinene skal plasseres så langt unna kulturminnelokalitetene som mulig, og de nærmeste turbinene minst 50 meter fra kulturminnelokalitetens ytre grense. Dette for å verne kulturminnelokaliteten i størst mulig grad. Veianlegg skal også legges minimum 50 meter fra kulturminnefeltene. Inngrep som beskrives i søknad om utvidet planområde vil ikke komme i direkte konflikt med restriksjonsområdene for kulturminner på Sørmarkfjellet. En utvidelse av planområdet i nordvest og sør-vest vurderes derfor ikke å gi vesentlig større negativ innvirkning for tema kulturminner for Sørmarkfjellet vindkraftverk. 2.7 Støy Det er blitt gjennomført beregninger på støy ihht. T-1442, retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging både i konsekvensutredningen i 2006, tilleggsutredningen i 2009 og nå i forbindelse med ny søknad om utvidet planområde. Utbredelsen av støy er avhengig av type turbin, størrelse på turbin, antall turbiner og turbinlayout. I støyretningslinjene er det definert ulike støysoner. Gul støysone (45-55 L den db) er definert som en vurderingssone og betyr at det må iverksettes støyreduserende tiltak på støyfølsom bebyggelse i de tilfeller der disse kommer innenfor gul støysone. Tidligere gjennomførte støyberegninger: 2006: 39 fritidsboliger ville oppleve støy over anbefalte støygrenser (gul støysone) 2009: 3 fritidsboliger ville oppleve støy over anbefalte støygrenser (gul støysone) I støyberegningene som nå er blitt gjennomført i tilknytning til søknaden om utvidelse av planområde, ble det benyttet en eksempelturbin fra Siemens på 3,2 MW. Denne turbinen vurderes å være representativ for dagens vindkraftteknologi. Støyberegningene gjennomført i forbindelse med søknad om utvidet planområde gav følgende resultater: 2015: Ingen fritidsboliger vil oppleve støy over anbefalte støygrenser (gul støysone). Kartet i Figur 6 viser støyutbredelsen fra Sørmarkfjellet vindkraftverk basert på turbintype og turbinlayout i søknad om utvidet planområde. Blå prikker i kartet viser støyfølsom bebyggelse.

12 SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK MILJØVURDERING 10 Ingen boliger, fritidsboliger eller annen bebyggelse som karakteriseres som støyfølsom bebyggelse kommer innenfor gul støysone. Figur 6 Støysonekart for Sørmarkfjellet vindkraftverk basert på turbinlayout ihht søknad om utvidet planområde.

13 SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK MILJØVURDERING 11

14 VEDLEGG 1 12

15 VEDLEGG 2 13