Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE Utvalg: kommunestyret Møtested: Kommunehuset Møtedato: TORSDAG kl. 17:00 ORIENTERINGER: KL : Informasjon om prosjekt Xploria i Kongsberg Siste nytt ved ordfører. Siste nytt ved rådmann, inkl. økonomisk status. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 40/12 Meldinger PS 41/12 Økonomiplanprosess mål og rammer Jon Olav Berget PS 42/12 Boligbehov til yngre funksjonshemmede Tom Roger Svendsrud PS 43/12 Søknad om tilskudd til kjøp av tomt for Eilev Bekjorden parkeringsplass og menighetshus ved Flesberg stavkirke PS 44/12 IK bygg 2012 Signe Ulland Fløtterud PS 45/12 Organisering av stortings- og Bjørg Homelien kommunestyre/fylkestingsvalg PS 46/12 Valg av valgstyre Bjørg Homelien PS 47/12 Gnr 149/7, 8 og 9 - Søknad om konsesjon. Knut Klev PS 48/12 Gnr 2 Bnr 1 - Søknad om konsesjon. Knut klev

2 FLESBERG KOMMUNE Meldinger Lampeland Arkiv 033 Saksmappe 2012/65 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak kommunestyret /12 Rådmannens anbefaling: Vedlegg: a) Saksopplysninger: a) Hovedutskrift fra kommunestyremøte Vurdering:

3 FLESBERG KOMMUNE Økonomiplanprosess mål og rammer Lampeland Arkiv 145 Saksmappe 2012/326 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /12 kommunestyret /12 Rådmannens anbefaling: 1. Mål og tiltak slik de fremgår i vedlegg Omstilling , samt i saksutredningen, vedtas som styrende for innhold i økonomiplanprosessen for perioden For å opprettholde tjenestenivå, nå målsettinger i kommuneplanen, samt møte fremtidige investeringsbehov innføres eiendomsskatt på alle eiendommer i kommunen fra Rådmannen bes fremme en sak som beskriver prosess, organisering og et foreløpig anslag på kostnader knyttet til innføringen. Saken skal også inneholde et forslag på disponering av inntektene av eiendomsskatt prosentvis fordelt på drift og investeringer. Behandling i formannskapet : Uttalelse fra råd for eldre og funksjonshemmede vedr. saken ble delt ut på gruppemøte og forelå til møtet. Repr. Eilev Bekjorden, FrP la fram følgende endringsforslag til vedlegget Omstilling , forslag til alternativ pkt. 2: 2. Inntektsgrunnlaget Salg av konsesjonskraft: Fremme prinsippsak om kommunens konsesjonskraft der vurdering av salg av all konsesjonskraft inngår. Avhengig av utfall innhente tilbud. Ved votering falt repr. Bekjordens endringsforslag med 3 mot 2 stemmer. Repr. Eilev Bekjorden, FrP la fram følgende alternative forslag til rådmannens anbefaling: 1. Mål og tiltak slik de fremgår i vedlegg Omstilling , vedtas som styrende for innhold i økonomiprosessen for perioden Med følgende endring i vedlegget Omstilling Alternativt pkt Inntektsgrunnlaget Salg av konsesjonskraft: Fremme prinsippsak om kommunens konsesjonskraft der vurdering av salg av all konsesjonskraft inngår. Avhengig av utfall innhente tilbud. 2. Det innføres ikke eiendomsskatt i Flesberg kommune. Ved alternativ votering mellom rådmannens anbefaling og repr. Bekjordens alternative forslag, foreslår formannskapet med 3 mot 2 stemmer at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

4 Anbefaling i formannskapet : 1. Mål og tiltak slik de fremgår i vedlegg Omstilling , samt i saksutredningen, vedtas som styrende for innhold i økonomiplanprosessen for perioden For å opprettholde tjenestenivå, nå målsettinger i kommuneplanen, samt møte fremtidige investeringsbehov innføres eiendomsskatt på alle eiendommer i kommunen fra Rådmannen bes fremme en sak som beskriver prosess, organisering og et foreløpig anslag på kostnader knyttet til innføringen. Saken skal også inneholde et forslag på disponering av inntektene av eiendomsskatt prosentvis fordelt på drift og investeringer. Vedlegg: Omstilling Innspill fra Fremskrittspartiets kommunestyregruppe Uttalelse fra Flesberg Høyre Innspill fra Flesberg Senterparti Felles innspill fra Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet Innspill fra Arbeiderpartiet Uttalelse fra Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet og Delta Saksopplysninger: Under behandlingen av årsbudsjett og økonomiplan fattet kommunestyret følgende vedtak under pkt. 9 i budsjettvedtaket: Prosess 2012: Kommunestyret ber rådmannen ta initiativ til en budsjettsamling i februar Formålet med samlingen er å iverksette prosesser på utgifts- og inntektssiden med sikte på at kommune f.o.m 2013 har et netto driftsresultat på 3 %. På inntektssiden innebærer dette at rådmannen starter arbeidet med å utrede eiendomsskatt (nivå og disponering) og inntekter fra salg av kommunal eiendom. På utgiftssiden innebærer dette at rådmannen starter arbeidet med å vurdere strukturelle endringer i kommunens organisering og oppgavefordeling med tilhørende forslag til effektivisering. På investeringssiden utarbeide skisse til forventet investeringsbehov. Målet med denne prosessen er å etablere et realistisk beslutningsgrunnlag for budsjett 2013 og økonomiplan Bakgrunnen for vedtaket var, og er, en presset kommuneøkonomi med stramme rammer for drift, og liten grad av handlefrihet til å gjennomføre fremtidige investeringer. Vedtaket er fulgt opp med en budsjettsamling mars for kommunestyre, administrativ ledelse og tillitsvalgte. Med utgansgpunkt i arbeidet under samlingen ble det sammenfattet et dokument (vedlegg) der hovedmål for prosessen ble beskrevet. Dokumentet er delt inn i 5 områder: Effektivisering, inntektsgrunnlag, arbeidsgiverpolitikk, investeringsbehov og tjenestenivå. Under disse områdene er det spesifisert tiltak. Dette er ment å være innsatsområder og rammer for videre prosess i økonomiplanperioden. Dokumentet ble gjennomgått og utlevert på partienes gruppemøter , og tilsvarende ble gjort på et tillitsvalgtmøte Både partier og tillitsvalgte ble bedt om å gi innspill til dokumentet. Disse ble mottatt i mai måned og følger vedlagt saken. Saken fremmes da det er viktig for høstens arbeid med økonomiplanen å få stadfestet hvilke rammer og innsatsområder som skal innarbeides og jobbes videre med. Side 4 av 51

5 Nedenfor følger en grov oppstilling av innsatsområdene, samt kommentarer og henvisninger til innspillene som er mottatt. Kommentarer er gitt på de tiltakene som har konkrete forslag til endringer, eller der det har kommet forslag om nye tiltak. Område: Kommentarer: 1. Gode og effektive tjenester til brukerne Felles innspill fra Høyre, Ap og Sp der man ønsker å ha med vurdering av felles kirkekontor i Numedal, samt innspill fra NSF, Fagforbundet og Delta om et nytt punkt: Tiltak for å måle godheten/kvaliteten på tjenestene. Rådmannens vurdering: Innspillene tas inn i prosessen videre. 2. Inntektsgrunnlaget Det vises her til vedlegg der partiene tydeliggjør sine synspunkter. Rådmannens vurdering: Dette er det enkeltområdet som har størst konsekvens m.h.t. økonomisk handlefrihet. Det er naturlig nok også det området som blir mest omdiskutert politisk. Her vil man måtte gjøre et valg, og rådmannen vil i saken redegjøre nærmere for prosess videre. 3. Arbeidsgiverpolitikken FrP påpeker viktigheten av å få ned sykefraværet på de områdene der dette er høyt. NSF, Delta og Fagforbundet påpeker behov for økt grunnbemanning i ute- og innetjenesten, samt synlig og tydelig ledelse. I tillegg fokus på oppfølging i h.h.t. IA-avtalen. Rådmannens vurdering: Utover ønsket om økt grunnbemanning, så er innspillene ivaretatt i dokumentet. 4. Investeringsbehov og eiendommer Innspill fra Høyre, Ap og Sp på behov innenfor barnehageområdet, samt konkrete innspill i forhold til salg av eiendommer. Rådmannens vurdering: Ivaretatt i dokumentet, og arbeid med oversikter er igangsatt. 5. Tjenestenivå Innspill fra NSF, Delta og Fagforbundet med forslag om to nye tiltak: c) Utarbeide standarder for alle kommunens tjenester... og d) Sykepleier på vakt døgnet rundt (se vedlegg). Rådmannens vurdering: Nytt tiltak c) tas med i prosessen/dokumentet. Nytt tiltak d) vurderes ut fra den økonomiske handlefriheten i økonomiplanperioden. En grov vurdering av innspillene er at det ikke er stor grad av uenighet på innsatsområder og tiltak hvis man ser bort fra tiltaket eiendomsskatt. Noen nye tiltak foreslås tatt inn i videre prosess, og noen tiltak ønskes vektlagt sterkere. FrP henviser i sitt innspill til at dokumentet ikke synliggjør hvordan et innsparingsmål på 5,5 mill. kroner skal oppnås, samt etterlysning av tidligere forslag på økt effektivisering av kommunens drift og mer interkommunalt samarbeid. M.h.t. innsparingsmålet på 5,5 mill. kroner, så greide man ikke under budsjettsamlingen å konkretisere tiltak som nærmer seg dette målet. Men, rådmannen vurderer at man klarte å etablere en god plattform for hvordan man skal jobbe videre med effektivisering, kvalitet og evne til å møte fremtidige investeringsbehov. Side 5 av 51

6 Etter rådmannens vurdering bør kommunestyret i saken avklare følgende: 1) Stadfeste områder og tiltak som skal synliggjøres i økonomiplanen (område 1, 3, 4 og 5), og 2) fatte prinsippvedtak knyttet til eiendomsskatt (område 2). Førstnevnte har innvirkning på hvilke utredninger som skal fremgå når økonomiplanen vedtas i desember, og hvilke utredninger/prosesser man skal prioritere å jobbe med i 2013 og Eventuell innføring av eiendomsskatt er en omfattende og tidkrevende prosess som krever grundig utredning. Det er derfor viktig å starte prosessen tidligst mulig dersom man skal kunne innføre dette i eks Videre er det viktig m.h.t. å kunne avklare de økonomiske rammene i økonomiplanperioden både i forhold til drift og investeringer før man kommer til selve budsjettvedtaket. Sagt på en annen måte, så vil man uten et prinsippvedtak om innføring av eiendomsskatt, måtte legge opp til et økonomiplanforslag med store innsparingskrav for å kunne oppnå et netto driftsresultat på 3%. Eiendomsskatt: Som tidligere nevnt er innføring av eiendomskatt en av de mer vanskelige politiske debattene en kommune tar. Under budsjettsamlingen i mars fikk deltakerne presentert erfaringene fra innføringen i Rollag kommune både m.h.t. innhold og prosess. En velger likevel å bruke litt plass på å omtale temaet nærmere. Kommunen har i dag eiendomsskatt på verker og bruk, men ikke på næringseiendom og andre eiendommer. Ved innføring av eiendomsskatt på alle eiendommer vil det være en betydelig jobb å taksere alle eiendommene. Finansdepartementet har hatt ute til høring (høringsfrist juni 2012) et forslag om et nytt frivillig takseringsalternativ ved utskriving av kommunal eiendomsskatt. Forslaget åpner for at kommunene innenfor visse rammer kan benytte formuesgrunnlaget (sjablongfastsatt markedsverdi) for boligeiendom som utgangspunkt for utskriving av eiendomsskatt på denne eiendomstypen. Forslaget forventes å bli presentert for Stortinget i 2012, og foreslått virkningstidspunkt er eiendomsskatteåret Forslaget innebærer en mer effektiv utnyttelse av tilgjengelig offentlig informasjon, og bidrar til å redusere kostnadene til taksering av bolig. Departementet legger opp til at kommunene elektronisk kan hente ut relevante eiendomsdata fra en internettbasert portal hos Skatteetaten. Gitt at dette forslaget vedtas, så gjenstår det fortsatt et betydelig arbeid med taksering av resterende eiendommer, samt øvrig arbeid med innføring av eiendomsskatt. Ved et prinsippvedtak om innføring av eiendomsskatt for alle eiendommer i kommunen vil neste steg være å utarbeide en egen sak med en plan for gjennomføring. Denne bør bl.a. inneholde kommunens egen handlingsregel m.h.t. hvordan inntektene fra eiendomsskatten skal brukes. Hvor mye skal øremerkes til investeringer og hvor mye kan gå til drift? Det må også konkretiseres behovet for ekstern bistand til eventuell prosjektledelse, men ikke minst i forhold til en analyse av kommunens GAB-register m.v. Dette for bl.a. å få en mer presis angivelse av inntektspotensialet. Videre må det vedtas organisering av taksering og forvaltning, samt vedtekter. For å gi et bilde av noe av det som det må tas stilling til så vises det til følgende: 1.1 Rollene Eiendomsskatteloven avklarer rollene til aktørene: Kommunestyret: Kommunestyret bestemmer om det skal innføres eiendomsskatt, om det skal innføres for verk og bruk, for områder helt eller delvis utbygd på byvis eller for hele kommunen. Kommunestyret trekker opp hovedrammene for takseringsarbeidet gjennom vedtekter. Kommunestyret bestemmer gjennom vedtektene om kommunen skal ha skattetakstnemnd som besiktiger selv, eller om en skal ha sakkyndige nemnd som engasjerer besiktigelsesmedarbeidere. Kommunenes Sentralforbund Side 6 av 51

7 Eiendomsskatteforum (KSE) har utarbeidet forslag til standardvedtekter for disse to situasjonene. Kommunestyret kan gi helt eller delvis fritak for eiendommer som faller inn under 7 i eiendomsskatteloven. Kommunestyret skal hvert år ta stilling til fritak etter 7 i forbindelse med budsjettbehandlingen. Kommunestyret skriver ut skatt på grunnlag av takstene som er satt på den enkelte eiendom. Kommunestyret har fokus på skatt, mens sakkyndig nemnd/skattetakstnemnda har fokus på takst. Formannskapet: Formannskapet kan klage på takst. Formannskapet har her en ombudsfunksjon og kan kreve at takster fastsatt av sakkyndig nemnd/skattetakstnemnda blir lagt fram for sakkyndig ankenemnd/overskattetakstnemnd for endelig behandling. 28 i eiendomsskatteloven gir Formannskapet anledning til å frita eiendomsbesittere helt eller delvis for eiendomsskatt. Dette er en paragraf som blir lite brukt i kommunene. Sakkyndig nemnd/skattetakstnemnda: Nemndene skal fastsette takstene på eiendommene. Utgangspunktet skal være å sikre likebehandling og rett takst ut fra eiendommens beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet. Sakkyndig ankenemnd/overskattetakstnemnda Sakkyndig ankenemnd/overskattetakstnemnda skal behandle klager på takst fastsatt av sakkyndig nemnd/skattetakstnemnda. Kommunen kan ta stilling til om en klage skal behandles først hos sakkyndig nemnd/skattetakstnemnda som kan endre feil som er gjort. Dersom sakkyndig nemnd/skattetakstnemnda opprettholder sin beslutning skal saken behandles av sakkyndig ankenemnd/overskattetakstutvalg som gjør endelig beslutning. En overprøving av denne taksten vil skje gjennom rettsapparatet. Administrasjonen: Administrasjonen skal legge til rette for behandlingen i kommunestyret, formannskapet og i nemndene/utvalgene. Dette er et omfattende arbeid som krever både kapasitet og kompetanse. Eiendomsbesitterne: Det er stadig mer vanlig at kommunene gjennomfører taksering som en åpen prosess der eiendomsbesitter får innsyn i takstgrunnlaget for sin eiendom. Innsyn bidrar også til kvalitetssikring av takseringen. 1.2 Rammer for taksering Utgangspunktet for taksering av eiendommene er referert i byskattelovens 5: Ved takseringen ansættes eiendommens takstverdi til det beløp, som eiendommen efter sin beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet antages at kunde avhændes for under sedvanlige omsætningsforhold ved frit salg. Dette betyr at nemndene skal fram til en markedsverdi for eiendommene samtidig som en skal sikre likebehandling av eiendomsbesitterne. 1.3 Rammer for beskatning Kommunestyret bestemmer innenfor lovens rammer hvilken skattesats som skal benyttes ved utskriving av eiendomsskatt. I forbindelse med dette må kommunestyret ta stilling til Om kommunen skal innføre bunnfradrag for selvstendige boenheter i kommunen. Bunnfradraget skal være en fast sum for hver boenhet i den enkelte eiendom. Både fritidsboliger og vanlige boliger skal ha bunnfradrag dersom kommunestyret vedtar å benytte bunnfradrag. Kommunestyret må stille krav til boenheten. Om kommunen skal gi fritak til eiendommer som er nevnt i 7 i eiendomsskatteloven. Dette må kommunen ta stilling til hvert år. Om kommunen skal vedta differensierte skattesatser der en beslutter en skattesats for boliger og fritidseiendommer, og en skattesats for næringseiendommer. Side 7 av 51

8 1.4 Fritak fra eiendomsskatt Alle eiendommer skal betale eiendomsskatt med unntak av eiendommer som skal ha fritak i henhold til 5 i eiendomsskatteloven, og eiendommer som kommunestyret kan gi fritak i henhold til 7 i eiendomsskatteloven. Det skal lages lister over alle enkelteiendommer som får fritak fra eiendomsskatt. 1.5 Valg av sakkyndig nemnd/sakkyndig ankenemnd eller skattetakstnemnd/overskattetakstnemnd Kommunestyret tar stilling til om kommunen skal ha sakkyndig nemnd/sakkyndig ankenemnd eller skattetakstnemnd/sakkyndig ankenemnd som skal ta stilling til takstene for hver enkelt eiendom og være ansvarlig for rett takstnivå og likebehandling av eiendomsbesitterne. Alle eiendommer skal besiktiges. Skattetakstnemnda/ankenemnda besiktiger selv. Sakkyndig nemnd/ankenemnd engasjerer besiktigelsesmedarbeidere som besiktiger og legger fram forslag til takst for nemnda. Dette er som nevnt noen forhold som man må ta stilling til i en egen sak om gjennomføring av prosessen frem mot utskriving av eiendomsskatt på alle eiendommer. Likeledes må en bevilge midler til gjennomføring av prosessen, og i så måte vil det være naturlig å benytte kommunens disposisjonsfond. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at kommunestyret vedtar hovedmål og tiltak for økonomiplanprosessen, slik de fremgår av saken. Dette med de tillegg som er foreslått. Rådmannen vil videre foreslå at kommunestyret vedtar innføring av eiendomsskatt for alle eiendommer, og at det fremmes en egen sak m.h.t. gjennomføring og organisering. Rådmannens vurdering baseres i hovedsak på at man gjennom prosessen våren 2012 ikke klarte å nærme seg et innsparingsmål på 5,5 mill. kroner gjennom konkrete tiltak. Prosessen var imidlertid verdifull i den forstand at man etablerte en felles forståelse av både muligheter og utfordringer for Flesberg kommune. Dette i godt samsvar med ønsket utvikling, slik det er formulert i kommuneplanens samfunnsdel. Mål og tiltak slik de er formulert i vedlagte dokument vil sikre utarbeidelse av oversikter over eiendommer med tanke på frigjøring kapital til fremtidige investeringer, og oversikt over investeringsbehov vil gi et oppdatert bilde av hvor store investeringer man står overfor. Diskusjonen blir da naturlig på valg av virkemidler for å møte utfordringene og få til ønsket utvikling. Rådmannen anser det ikke som realistisk å kunne opprettholde og forbedre tjenestekvalitet, samt møte fremtidige investeringsbehov, uten å utnytte inntektspotensialet gjennom innføring av eiendomsskatt. Side 8 av 51

9 FLESBERG KOMMUNE Boligbehov til yngre funksjonshemmede Lampeland Arkiv H45 Saksmappe 2012/607 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /12 kommunestyret /12 Rådmannens anbefaling: Rådmannen bes sette i gang et forprosjekt for å utrede muligheten til å bygge flere boliger for funksjonshemmede i nær tilknytning til Flesbergtunet. Behandling i komiteen for livsløp og kultur : Repr. Tom Roger Svendsrud, H, gikk inn for rådmannens anbefaling med følgende tillegg: Rådmannen bes kontakte arkitekt Nils Tveit AS som har prosjektert eks.boliger for de yngre funksjonshemmede (og hele Flesbergtunet), for å innhente fast pris på prosjektering av 2 stk nye boliger samt personalrom, plassert i forbindelse med eks. boliger for yngre funksjonshemmede. Prisen/arbeidet skal omhandle revidering av eks. tegninger etter ønsker fra brukerne, med komplett underlag for anbudsutsendelse, prosjektledelse og komplett byggesaksbehandling inkl. ferdigattest. Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar repr. Tom Roger Svendsruds forslag til vedtak. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur : Rådmannen bes sette i gang et forprosjekt for å utrede muligheten til å bygge flere boliger for funksjonshemmede i nær tilknytning til Flesbergtunet. Rådmannen bes kontakte arkitekt Nils Tveit AS som har prosjektert eks. boliger for de yngre funksjonshemmede (og hele Flesbergtunet), for å innhente fast pris på prosjektering av 2 stk nye boliger samt personalrom, plassert i forbindelse med eks. boliger for yngre funksjonshemmede. Prisen/arbeidet skal omhandle revidering av eks. tegninger etter ønsker fra brukerne, med komplett underlag for anbudsutsendelse, prosjektledelse og komplett byggesaksbehandling inkl. ferdigattest. Vedlegg: Saksopplysninger: I 2003 stod Flesbergtunet ferdig slik som vi kjenner det i dag. Det var bygget 5 boliger for psykisk utviklingshemmede. Antallet var dimensjonert ut fra den kunnskap man hadde på det tidspunkt, og to leiligheter ble belagt ganske umiddelbart. Etter et par år flyttet det inn en

10 beboer til. I 2005 flyttet en ressurskrevende bruker til Flesberg kommune som umiddelbart ble bosatt i en ledig leilighet. To av beboerne er såkalt ressurskrevende brukere, og i begrepet ressurskrevende ligger at disse brukerne har behov for en-til-en oppfølging eller mer gjennom hele døgnet. To av brukerne har i dag behov for tilsyn og tjenester på natt. En av dem har vakt sovende i samme leilighet. Det ligger krav om saksbehandling av alle saker slik at brukerne får vedtak på hvilke tjenester de har krav på i henhold til lovverk. Det er også krav til behandlingsplaner, og krav om dokumentasjon av tiltak og resultat. Det innebærer at personalet må ha plass for å kunne utføre disse oppgavene. Dette kan ikke utføres inne på Flesbergtunet da brukerne trenger kontinuerlig tilsyn. Til nå har personalet brukt en av leilighetene som personalrom for å gjennomføre møter, og til arbeid med dokumentasjon. Vi vet at det bor flere psykisk utviklingshemmede hjemme hos sine foreldre. Noen er ganske unge og har akkurat blitt myndige. Det vi si at foreldrene ikke lenger plikter å føre tilsyn, og gi omsorg og pleie til sine barn. De plikter heller ikke å gi dem husrom. Noen foreldre ønsker at barna skal bo hjemme. Det gir en ny utfordring når foreldrene blir syke eller dør, og pr. i dag har kommunen ikke ledige boenheter i nærheten av de øvrige boligene for denne gruppen. Alternativet blir da å tilby bolig inne på institusjon hvilket ikke er et riktig tilbud for denne gruppen. For å kunne gi de aktuelle brukerne tilpassede og gode tjenester, og for at disse tjenestene skal kunne gis så effektivt som mulig, er det nødvendig å ha boenheter så samlet som mulig. Om foreldrene til hjemmeboende ungdom med funksjonshemming ønsker å kjøpe bolig til sine barn andre steder i kommunen vil kommunen måtte stille opp med tjenester i brukers hjem. Dersom boenhetene blir spredd vil man kunne komme i en situasjon der man for eksempel må ansette flere nattevakter. For å dekke nattevakter gjennom året må man regne med en kostnad på ca. 1,5 millioner kr. For bygging av boenheter for denne gruppen er det mulig for kommunen å søke om investeringstilskudd fra Husbanken. Dette tilskuddet kan bare gis til kommunen. Tilskuddet kan gis til oppføring, kjøp, ombygging, utbedring, leie eller annen fremskaffelse av følgende typer pleie- og omsorgsplasser etter lov om kommunale helseog omsorgstjenester Omsorgsbolig til personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester etter 3-7 Det kan gis tilskudd til fellesareal, herunder areal for dagaktivitetstilbud i tilknytning til eksisterende omsorgsboliger for å oppnå heldøgnstjenester. Det kan i de tilfellene hvor kommunen skal stå som eier, gis tilskudd på: 30 % av godkjente anleggskostnader til omsorgsboliger med fellesareal (jfr. pkt 2 c) begrenset oppad til kroner per bolig 40 % av godkjente anleggskostnader for sykehjem, herunder palliative enheter (jf pkt 2 a), boform med heldøgns omsorg (jfr. pkt 2 b) og døgnomsorgsplasser for øyeblikkelig hjelp (jfr. pkt 2 e) begrenset oppad til kroner pr. plass. Side 10 av 51

11 Vurdering: Det er satt av kr ,- til prosjektering av boliger i Opprinnelig var tanken at man skulle vurdere muligheten av å bygge flere tilrettelagte boliger (omsorgsboliger m.v.) i tilknytning til eksisterende anlegg. Formålet med fremme saken er å definere at dette i første fase gjelder boenhet(er) for yngre funksjonshemmede. Helse- og omsorgsetaten ber om at det settes i gang et utredningsprosjekt for boliger til funksjonshemmede knyttet til eksisterende boligmasse for å kunne utnytte ansatte mest effektivt. Det kan være som et første skritt i en utredning av mulighetene av å bygge flere tilrettelagte boliger. Etaten ber om det settes i gang raskt slik at det kan bli mulig å få prosjektet inn i investeringsbudsjett for Dersom brukere får boliger på forskjellige steder i kommunen kan kostnadene fort bli svært store fordi man ikke kan ha felles bruk av personale, og spesielt personale på natt. Dette blir kostnader som raskt overstiger investeringskostnadene. Side 11 av 51

12 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 223 Saksmappe 2012/606 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen Søknad om tilskudd til kjøp av tomt for parkeringsplass og menighetshus ved Flesberg stavkirke MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /12 kommunestyret /12 Rådmannens anbefaling: 1. Søknaden fra Flesberg kirkelige fellesråd om tilskudd på kr ,- til kjøp av tomt for parkeringsplass og menighetshus ved Flesberg stavkirke, innvilges. 2. Tilskuddet innvilges med dekning fra generelt disposisjonsfond, og rådmannen gis fullmakt til å foreta budsjettjustering. Behandling i formannskapet : Vedlegg i saken ble delt ut på møtet. Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i formannskapet : 1. Søknaden fra Flesberg kirkelige fellesråd om tilskudd på kr ,- til kjøp av tomt for parkeringsplass og menighetshus ved Flesberg stavkirke, innvilges. 2. Tilskuddet innvilges med dekning fra generelt disposisjonsfond, og rådmannen gis fullmakt til å foreta budsjettjustering. Vedlegg: Søknad av fra Flesberg kirkelige fellesråd. Saksopplysninger: Flesberg kirkelige fellesråd søker i brev av om et tilskudd på kr ,- til kjøp av tomt for parkeringsplass og menighetshus ved Flesberg stavkirke. Søknaden følger vedlagt saken, og rådmannen har ikke ytterligere saksopplysninger. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken og vil anbefale at søknaden innvilges. Rådmannen slutter seg til de vurderinger kirkevergen gjør i søknaden m.h.t. fellesrådets økonomiske evne til å kunne foreta dette tomtekjøpet.

13 FLESBERG KOMMUNE IK bygg 2012 Lampeland Arkiv 614 Saksmappe 2012/608 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /12 kommunestyret /12 Rådmannens anbefaling: 1. Følgende målsetninger legges til grunn for forvaltning, drift og vedlikeholdsarbeid (FDV) i Flesberg kommune: a) FDV-arbeidet skal ligge på et nivå som ikke medfører verdiforringelse b) FDV-arbeidet skal tilfredsstille lovkravene til HMS. 2. Eier, forvalter, utfører og bruker skal rapportere bygningstilstand i et fellessystem (IK- BYGG). Systemet skal gi grunnlag for en årlig rapportering om bygningstilstand og skaderisiko i kommunale bygg. 3. Forvalter skal innen 1. mars hvert år rapportere bygningstilstand og skaderisiko til AMU. Etter at AMU har behandlet rapporten skal rapporten til behandling i kommunestyret. 4. Det skal til enhver tid foreligge klare retningslinjer for ansvarsfordelingen mellom eier, forvalter, utfører og bruker. Oversikt på ansvarsfordelingen skal ligge som et vedlegg til årlig rapportering. Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs : Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for plan, næring og ressurs : 1. Følgende målsetninger legges til grunn for forvaltning, drift og vedlikeholdsarbeid (FDV) i Flesberg kommune: a) FDV-arbeidet skal ligge på et nivå som ikke medfører verdiforringelse b) FDV-arbeidet skal tilfredsstille lovkravene til HMS. 2. Eier, forvalter, utfører og bruker skal rapportere bygningstilstand i et fellessystem (IK- BYGG). Systemet skal gi grunnlag for en årlig rapportering om bygningstilstand og skaderisiko i kommunale bygg. 3. Forvalter skal innen 1. mars hvert år rapportere bygningstilstand og skaderisiko til AMU. Etter at AMU har behandlet rapporten skal rapporten til behandling i kommunestyret. 4. Det skal til enhver tid foreligge klare retningslinjer for ansvarsfordelingen mellom eier, forvalter, utfører og bruker. Oversikt på ansvarsfordelingen skal ligge som et vedlegg til årlig rapportering.

14 Vedlegg: Saksopplysninger: Ved årsskiftet 2011/2012 ble påstartet et prosjekt i Flesberg kommune om Systematisk sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg. Prosjektet har til hensikt å sikre forankring av FDVarbeidet i hele organisasjonen. Dette skal gjøres ved å gi både eier (kommunestyret), forvalter (driftsavdelingen), utfører (vaktmestere, renholdere og eksterne tjenester) og brukerne god kompetanse på viktige forhold som er knyttet til FDV-arbeidet. I prosjektet jobbes det med å skape forståelse i alle ledd av hvilket ansvar og samhandling som må ligge til grunn for å oppnå målsetningene samt tilfredsstille gjeldene lovkrav. Målet med prosjektet er med andre ord å sikre at Flesberg kommune til enhver tid har godt vedlikeholdte bygninger og at det er lav skaderisiko i disse. Bakgrunnen for prosjektet er at tilsynsmyndighetene har gjort seg noen erfaringer etter mange års tilsyn i norske kommuner. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Statens bygningstekniske etat, Norsk brannvernforening, KLP Skadeforsikring, Helsedirektoratet, Arbeidstilsynet og andre foreninger og tilsynsmyndigheter har i en årrekke gjennomført tilsyn i norske kommuner, eller hatt ulike former for samarbeid med kommunene. Resultatet av tilsynene og samarbeidet viser at det er noen gjentakende negative trekk innenfor FDV i kommunale bygg. - Det er sjelden vedtatt noen målsetninger for FDV-arbeidet - Det avsettes langt mindre penger til vedlikehold, enn de nødvendige kr/m2. - Forvalteren klarer ikke synliggjøre behovene - Eierne er ikke kjent med bygningstilstanden - Generelt liten tilknytning mellom HMS-arbeidet og FDV-arbeidet - Det er uavklarte ansvarsområder mellom eier, forvalter, utfører og bruker. På bakgrunn av ovennevnte så har tilsynsmyndighetene og foreningene satt ned en arbeidsgruppe som har til hensikt å bistå kommunene med å forankre FDV-arbeidet i hele organisasjonen. Prosjektet kalles for systematisk sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg. Bistanden fra arbeidsgruppa er gratis, men innvilges kun utvalgte kommuner etter søknad. Flesberg kommune forespurte om bistand og fikk aksept fra arbeidsgruppa i desember Arbeidsgruppa har hatt 3 samlinger med Flesberg kommune, og det er planlagt en siste samling høsten I arbeidet med å forankre FDV-arbeidet i hele organisasjonen så er tatt i bruk et verktøy som heter IK-BYGG. Dette er en WEB-løsning hvor både eier, forvalter, utfører og bruker besvarer spørsmål om bygningstilstand. Det skal besvares til sammen 250 spørsmål til hvert bygg, innenfor kategoriene ansvar og gjennomføring Bygning Innemiljø Universell utforming Brann og beredskap Ytre miljø Offentlig pålegg Byggearbeider. Hensikten med spørsmålene er å sikre at eier/forvalter/utfører/bruker rapporterer og synliggjør bygningstilstand på et fellesområde. Dette skal bidra til å gi en god indikasjon på tilstand og skaderisiko i bygningene. Vurdering: Situasjonen rundt FDV-arbeidet i Flesberg er intet unntak fra hva tilsynsmyndighetene har erfart andre steder i landet. Ingen konkrete målsetninger, lite penger og uavklarte ansvarsområder er forhold som er lett å kjenne seg igjen i også i Flesberg. Så lenge det ikke er vedtatt konkrete målsetninger for FDV-arbeidet så er det fare for at man bruker argumenter om f.eks dårlig økonomi som forklaring til at ting ikke fungerer eller ikke blir gjort. En slik forklaring blir veldig tynn, fordi økonomien ikke er til hinder for å legge planer. Men Side 14 av 51

15 det må likevel være en viss forutsigbarhet, og det er her målsetninger er et godt hjelpemiddel. Det er grunn til å merke seg at situasjonen i Flesberg er godt håndterlig. Og hovedårsaken til dette er at det gjøres en god jobb ut i de enkelte ledd. I enkelte andre kommuner oppleves at brukerne tar lite hensyn, og gjør lite for å bidra til enklere FDV-arbeid. Dette er ikke tilfelle i Flesberg, hvor brukerne er svært opptatt av å holde byggene sine i orden og det er gode intensjoner med å tilrettelegge for FDV-arbeidet. Når det gjelder kommunens driftsavdeling, så er det her svært knappe økonomiske ressurser. Basert på NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk er det estimert et normtall på 170 kr. pr. m2 for verdibevarende vedlikehold. Det er gjort en rekke beregninger rundt dette normtallet, og innenfor både privat og offentlig forvaltning opereres gjerne med et behov på kr/m2 til vedlikehold. I Flesberg kommune har det tradisjonelt blitt avsatt ca. 30 kr. pr. m2 til vedlikehold. Denne summen er imidlertid økt de siste årene og var i 2011 på ca. 50 kr. pr. m2, og i 2012 på ca. 65 kr. pr. m2. Kommunen eier 90 bygninger til en verdi av over kroner. Innenfor skole, barnehage, helse og kontorbygg så har vi m2 bygningsmasse. I tilegg til dette arealet kommer en rekke mindre bygninger innenfor kulturbygg, lagerbygg, tekniske bygg, pumpestasjoner og renseanlegg. Driftsavdelingen har følgende bemanning: - 2,8 årsverk: veg, vann, avløp, renovasjon (+ 1 årsverk adm.) - 7 årsverk: renhold - 3 årsverk: FDV av bygg + brann (+ 1 årsverk adm. til renhold, FDV, brann) Med kun 3 medarbeidere til FDV-arbeid, så er det ikke kapasitet til å utføre annet enn nødvendig drift, noe brukerservice og helt enkelt løpende vedlikehold. Driftsavdelingen forsøker å følge anbefalte normer for FDV med fordeling av arbeidstiden på ca. 40% drift, 40% vedlikehold og 20% brukerservice. For en del år tilbake var denne fordelingsnøkkelen ganske annerledes, og det ble brukt uforholdsmessig mye tid til brukerservice, blant annet til låsing/lukking, rydding av inventar og andre direkte gjøremål som brukerne har et opplagt ansvar for selv. Sammenliknet med andre kommuner, så opererer driftsavdelingen med lave budsjetter og lav bemanning. Situasjonen med FDV-arbeidet i Flesberg er imidlertid ikke verre enn i andre kommuner. Tvert i mot er forholdene ganske bra på mange områder i Flesberg. Det er mye som tyder på at driftsavdelingen i Flesberg gjør en god jobb på tross av utfordrende rammer. En annen sak som er verdt å merke seg er at i kommuner med god økonomi, så oppleves akkurat det samme etterslepet på bygninger som hos de fattige kommunene. Det er grunn til å tro at tilsynenes erfaring fra resten av landet også gjelder de rike kommunene. Det vil si at også i de rike kommunene er det manglende målsetninger for hva man vil med eiendomsforvaltningen, og det er for dårlig samhandling og planer for FDV-arbeidet. Dette viser at høye budsjetter i seg selv ikke er saliggjørende. Det hjelper heller ikke å jobbe godt hver for seg hvis det svikter i samhandlingen. Disse erfaringene viser at det er svært viktig at det gjøres vedtak om hva vi vil med eiendomsforvaltningen i Flesberg kommune. Som nevnt i saksopplysningene er Flesberg kommune innvilget deltakelse i prosjektet systematisk sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg (IK-bygg). Uavhengig av vårt nylig oppstartede prosjekt med IK-bygg så hadde i vinter Arbeidstilsynet tilsyn i Flesberg kommune. Tilsynet i Flesberg var del av den nasjonale satsningen Inneklima i offentlige Side 15 av 51

16 bygg hvor arbeidstilsynet samarbeider med helse- og undervisningssektoren. Tilsynet ble utført med 3 besøk hos henholdsvis sentraladministrasjonen, Flesberg skole og Lampeland skole. Temaene var: - HMS-arbeid knyttet til inneklima, blant annet kartlegging, risikovurdering, handlingsplan og oppfølging - FDV-system - System for vedlikeholdsrutiner - Rolleavklaring og medvirkning - Samarbeid med godkjent bedriftshelsetjeneste - Godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager Flesberg kommune fikk noen pålegg etter tilsynet, som er helt i tråd med de trekkene som er nevnt i saksopplysningene. Arbeidstilsynet ga for øvrig både muntlig og skriftlig tilbakemelding om at de har en oppfatning av at Flesberg kommune er inne i en god prosess med implementering av IK-BYGG. For å oppfylle kravene fra arbeidstilsynet samt sikre en god systematisk sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg så må Flesberg kommune være veldig tydelig på hva man ønsker med FDV-arbeidet i kommunen. Et slikt vedtak vil bidra til bedre samhandling i hele organisasjonen, og et mer effektivt FDV-arbeid hvor vi får mest mulig ut av egne ressurser og tildelte midler. Side 16 av 51

17 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 010 Saksmappe 2012/573 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Ranveig Hvila Organisering av stortings- og kommunestyre/fylkestingsvalg MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /12 kommunestyret /12 Rådmannens anbefaling: 1. Fra og med stortingsvalget i 2013 utgjør Flesberg kommune en stemmekrets. 2. Rådmannen oppnevner en administrativ gruppe som skal vurdere hvilket lokale som skal benyttes som valglokale. Gruppas vurdering legges fram for valgstyret. 3. Rådmannen oppretter et mottaksprosjekt for å forberede bruk av EVA i hht departementets anbefaling. Behandling i formannskapet : Repr. Oddvar Garås, Sp la fram følgende endringsforslag: Rådmannens anbefaling pkt. 1 og 2 strykes. Ved alternativ votering mellom rådmannens anbefaling og repr. Garås sitt endringsforslag, foreslår formannskapet med 3 mot 2 stemmer at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i formannskapet : 1. Fra og med stortingsvalget i 2013 utgjør Flesberg kommune en stemmekrets. 2. Rådmannen oppnevner en administrativ gruppe som skal vurdere hvilket lokale som skal benyttes som valglokale. Gruppas vurdering legges fram for valgstyret. 3. Rådmannen oppretter et mottaksprosjekt for å forberede bruk av EVA i hht departementets anbefaling. Vedlegg: notat organisering av valg notat/uttrekk KRDs forslag til endring valglov/-forskrift, evaluering valg 2011 Saksopplysninger: Ordføreren orienterte kommunestyret i møte 21. juni 2012 om at det ville bli lagt fram sak om valgorganiseringen. Vedlagte notater av ble delt ut i møtet. I hver kommune skal det være et valgstyre som velges av kommunestyret selv jfr egen sak. Når stemmegivningen foregår på flere steder i kommunen, skal et stemmestyre på minst 3 medlemmer administrere stemmegivningen på hvert sted. Kommunestyret (evt. valgstyret)

18 avgjør hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i. Folkeregistermyndigheten skal orienteres om endringer i stemmekretsinndelingen innen 31. mars i valgåret. Fra 1. januar 2012 ble det innført en begrensning i hvilke oppgaver listekandidater kan ha ved gjennomføringen av valg. Listekandidater er ikke lenger valgbare til stemmestyrene og kan ikke tjenestegjøre som stemmemottakere eller valgfunksjonærer. I departementets forslag til endringer i valglov og forskrift foreslås nye regler for forhåndsstemmegivning i egen kommune. Stemmegivningen godkjennes når velgeren legger stemmeseddelen i urna. Det stilles krav om at minst to stemmemottakere skal være tilstede ved mottak av forhåndsstemmer. KRD ønsker at det nye elektroniske valgadministrative datasystemet (EVA) skal tas i bruk i samtlige kommuner og fylkeskommune i Rådmannen har gitt tilbakemelding om at Flesberg kommune ønsker å bruke EVA ved valget i Alle som vil bruke EVA må delta på opplæring. Departementet vil lære opp regionale superbrukere som skal lære opp en til to superbrukere i hver kommune. Departementet anbefaler kommunene å opprette et mottaksprosjekt for å forberede kommunen på å ta i bruk EVA. Prosjektet dimensjoneres etter behov, men bør bestå av minimum tre personer, herunder leder og stedfortreder for leder. Det anbefales at kommunens valgansvarlige er leder dersom det er praktisk mulig. Mottaksprosjektets oppgave er å gjøre kommunen i stand til å implementere og bruke EVA og omfatter følgende oppgaver: være departementets kontaktpunkt for gjennomføring av valget lese og holde seg oppdatert på informasjon fra departementet rapportere til departementet være brukeradministrator i EVA sørge for at egne valgmedarbeidere har skaffet seg innloggingsmuligheter i ID-porten sørge for at rette personer er på sentral opplæring planlegge og gjennomføre lokal opplæring legge inn lokal grunnlagsdata i EVA anskaffe og klargjøre nødvendig lokalt it-utstyr anskaffe og klargjøre tilgang til internett i valglokalene utarbeid og følge opp risikoanalyse og beredskapsplan Krav til tilgjengelighet og universell utforming av offentlige lokaler framgår av diskrimineringsog tilgjengelighetsloven og plan- og bygningsloven. Kommunenes ansvar for å vurdere valglokalenes egnethet foreslås presisert i valgloven. Dagens valgorganisering med 4 stemmekretser gir utfordringer spesielt når det gjelder antall valgfunksjonærer, opplæring og tilgjengelighet/tilrettelegging av valglokaler. Politikere, herunder listekandidater, har vært oppnevnt som medlemmer i stemmestyrene og tjenestegjort som valgfunksjonærer. Vurdering: Etter rådmannens vurdering gjør endringer (og forslag til endringer) i valglov og valgforskrift og innføring av nytt valgsystem at det er behov for å endre hvordan fremtidige valg skal foregå i Flesberg. Begrensningen i bruk av politikere som valgfunksjonærer, økt krav til tilgjengelighet og tilrettelegging av valglokaler, redusert bemanning i fellestjenesten de siste årene og økte krav til effektivitet gjør at rådmannen anbefaler at Flesberg kommune blir en stemmekrets. Noen velgere vil få lengre veg til valglokalet, men rådmannen antar at dette ikke vil ha noe å si for valgdeltakelsen. Rådmannen anbefaler også å oppnevne en administrativ gruppe som skal vurdere hvilket lokale som skal benyttes som valglokale samt å opprette et mottaksprosjekt for EVA. Side 18 av 51

19 FLESBERG KOMMUNE Valg av valgstyre Lampeland Arkiv 033 Saksmappe 2012/533 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Ranveig Hvila MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /12 kommunestyret /12 Rådmannens anbefaling: Behandling i formannskapet : Repr. Bjørg Homelien, H, la fram følgende forslag til valgstyre : Thomas Fosen m/vara Tom Roger Svendsrud Jon Olav Berget m/vara Guro Lie Bjørg Homelien m/vara Wenche Låg Breivik Eilev Bekjorden m/vara Gunnar Grette Oddvar Garås m/vara Britt Ingunn Garaas Ida V. Nesthorne Engerud m/vara Anneline Mjøseng Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar repr. Homeliens forslag. Anbefaling i formannskapet : Thomas Fosen m/vara Tom Roger Svendsrud Jon Olav Berget m/vara Guro Lie Bjørg Homelien m/vara Wenche Låg Breivik Eilev Bekjorden m/vara Gunnar Grette Oddvar Garås m/vara Britt Ingunn Garaas Ida V. Nesthorne Engerud m/vara Anneline Mjøseng Vedlegg: Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 86/02 at formannskapets medlemmer (og varamedlemmer) er valgstyre etter valglovens 4-1: I hver kommune skal det være et valgstyret som velges av kommunestyret selv. Reglene om kjønnskvotering gjelder ved valg av valgstyre. Kravet om kjønnsbalanse er ikke oppfylt.

20 Rådmannen la i forrige valgperiode fram sak om nyvalg for at kommunestyret skulle kunne foreta et valg i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunestyret fattet følgende vedtak i sak 6/11: 1. Dagens valgstyre opprettholdes i denne perioden 2. Ved valg av nytt valgstyre for tilstrebes at reglene om kjønnskvotering oppfylles. Kommunelovens har bestemmelser om valg (avstemninger, forholdsvalg og flertallsvalg). Vurdering: Rådmannen anbefaler at kommunestyre foretar et valg i samsvar med gjeldende regelverk. Side 20 av 51

21 FLESBERG KOMMUNE Gnr 149/7, 8 og 9 - Søknad om konsesjon. Lampeland Arkiv 149/7/0/0 Saksmappe 2012/537 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Jon Kåre Jonsson MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /12 kommunestyret /12 Rådmannens anbefaling: 1. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Renate Stepien konsesjon på erverv av eiendommen Haugen Gnr 179 Bnr 7, 8 og 9 i Flesberg kommune. 2. Som vilkår for konsesjonen setter Flesberg kommune, som krav, at søker tilflytter eiendommen innen 2 år fra kommunestyrets vedtaksdato. Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs : Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for plan, næring og ressurs : 1. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Renate Stepien konsesjon på erverv av eiendommen Haugen Gnr 179 Bnr 7, 8 og 9 i Flesberg kommune. 2. Som vilkår for konsesjonen setter Flesberg kommune, som krav, at søker tilflytter eiendommen innen 2 år fra kommunestyrets vedtaksdato. Vedlegg: Konsesjonssøknad. Saksopplysninger: Renate Stepien søker i brev av på ovennevnte registreringsnummer. Hun skriver følgende: VEDLEGG TIL KONSESJONSSØKNAD gnr 149, br nr 7,8 og 9 Som tidligere nevnt ønsker jeg å benytte Haugen gård til egen bolig samt til mine hester. Ut over det vil jeg sørge for at jordene blir slått og utnytte de muligheter gården og skogen gir av ved og tømmer. Her vil det være naturlig at jeg får hjelp av min far som har flere år som skogsarbeider bak seg, ellers vil jeg søke nødvendig bistand hos Viken Skog. Ellers kan nevnes: Har erfaring med traktorkjøring samt førerkort for bil med henger. Jobbet på Kirkesæters rideskole med ca 40 hester

22 Ferievikar hos stall JIM Frick AB, Østunabergs gård, Sverige Har bodd på gård de siste 8 årene Vært avløser de siste fire årene på Flesberg gård hvor det har vært storfe, sau og travhest. I dag jobber jeg ca 80 % som gruppeansvarlig i hjemmetjenesten samt 20 % hos Villa Sol og Varme A/S på Kongsberg. Noe av det første jeg vil gjøre er å skifte ut masse i gårdens gårdstun til mer bærende masser slik at det gir mulighet til å leie ut redskapshuset for en periode. Dessutten foreta en tynningshogst rundt gården slik at det blir noe mer åpenhet og bedre vekstvilkår for jordene og skogen. Jeg anser meg som vel skikket til å ta vare på gården og dette er noe jeg ser fram til å komme i gang med. Eiendomsmegler 1 har utført følgende takst: Eiendommens arealer: Totalt ca. 582 daa. Fulldyrka jord 26 daa. Produktiv skog 483 daa. Skogen hadde en skjev hogstfordeling i 2006 med en overvekt av hogstklasse IV (58 %). Skogen består i hovedsak av furu (91%). Det har ikke vært levert tømmer siden 1993/94. Jorda brukes til grassproduksjon. Bebyggelse: Våningshus i 1 ½ etg fra 1795/95 renovert 1995/97. BTA grunnflate 274 m². Stabbur, byggeår m². Garasje redskapsbod, byggeår 1998, BTA grunnflate 119 m². Eldre høylåve med fjøs og stall. Byggeår BTA grunnflate115 m². Eiendommen vil ved omsetning være konsesjonspliktig. Eiendommen vil dermed ikke fritt kunne omsettes i markedet - men er avhengig av godkjennelse fra offentlige myndigheter. Det er odel på eiendommen samt bo- og driveplikt Konsesjonsloven ble endret i lov av 19. Juni 2009 nr. 98. I innledningen til loven blir det presisert at formålet ved endringene er å bla å forenkle og gjøre tydeligere reglene om boog driveplikt. Reglene er nå utformet slik at de kan ivareta hensynet til de landbrukspolitiske målene på en bedre måte en tidligere. Dette gjelder særlig hensynet til bosetting. I rundskriv M-2/2009 pkt 7 står det bla. Boplikt oppfylles ved at eieren bor på selve eiendommen (driftsenheten). Det er ikke tilstrekkelig å bo i kommunen, da erververen må ta eiendommen som sin reelle bolig. Imidlertid kan kommunen gi konsesjon med vilkår. Salgssummen er satt til kr ,-, dette er lik takst. Vurdering: Rådmannen setter ingen spørsmålstegn ved søkers evne og vilje ved å tilflytte gården, samt å drifte den på en forsvarlig måte. Rådmannen ønsker heller ikke å overprøve salgssummen, denne er likt takst og er trolig det markedet er villig til å gi for eiendommen i dagens marked. Saken legges med dette frem til politisk behandling. Side 22 av 51

23 FLESBERG KOMMUNE Gnr 2 Bnr 1 - Søknad om konsesjon. Lampeland Arkiv 2/1/0/0 Saksmappe 2012/592 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Jon Kåre Jonsson MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /12 kommunestyret /12 Rådmannens anbefaling: 1. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Ellen Marie og Svenn Anstensrud,1816 Skiptvedt, konsesjon på erverv av eiendommen Gåseberg Gnr 2 Bnr 1 i Flesberg kommune. 2. Som vilkår for konsesjonen setter Flesberg kommune, som krav, at søker tilflytter eiendommen innen 2 år fra kommunestyrets vedtaksdato. Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs : Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for plan, næring og ressurs : 1. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Ellen Marie og Svenn Anstensrud,1816 Skiptvedt, konsesjon på erverv av eiendommen Gåseberg Gnr 2 Bnr 1 i Flesberg kommune. 2. Som vilkår for konsesjonen setter Flesberg kommune, som krav, at søker tilflytter eiendommen innen 2 år fra kommunestyrets vedtaksdato. Vedlegg: Konsesjonssøknad. Saksopplysninger: Søker skriver i brev av følgende: I tilegg til selve konsesjonssøknaden vil vi komme med følgende tilleggsinformasjon: Vi er ektepar på henholdsvis på 50 år (Svenn) og 47 år (Ellen Marie). Vi har tre sønner på 21, 18 og 15 år. Vårt formål med kjøpet er å dyrke jorda selv, drive aktivt skogbruk og utnytte de utmarksresursene som tilhører eiendommen. Vi vil tilflytte eiendommen og ta vare på de gamle husene, men samtidig se på en fornuftig bruk av disse. Jeg Svenn Anstensrud er oppvokst på gård i Våler i Østfold med allsidig drift, som eldste bror har overtatt. Utdannet agronom ved Kalnes Landbruksskole økonomisk tilleggsutdannelse fra BI. Har leid gårdsbruk i Østfold i en periode på 15 år. Drev der som kornprodusent og var bla. såkorndyrker for Felleskjøpet. Siste leie var i Overtok i 1987 en familieeiendom som er en rein skogeiendom uten bygninger på 1050 daa i