Sak 5 MELDING FRA FYLKESSTYRET

Transkript

1 Sak 5 MELDING FRA FYLKESSTYRET

2 Innhold 1 INNLEDNING OPPFØLGING AV DE VEDTATTE RETNINGSLINJENE PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER «UTDANNINGS-HEDMARK SLIK VI SER DET»... 5 A Barnehage... 5 B Barnetrinnet... 8 C - Videregående opplæring D Voksenopplæring E - Faglig og administrativt støttesystem (FAS) F Høgskoleområdet TARIFFARBEID I PERIODEN KURSAKTIVITET VERVING ARBEIDET I PERSONALNEMNDA LEDERRÅD PENSJONISTENE HØRINGER SAMARBEID MED ANDRE AKTØRER FAKTADEL OM FYLKESLAGETS ARBEID

3 1 INNLEDNING Utdanningsforbundet Hedmark er et fylkeslag av Utdanningsforbundet, etablert etter en fusjon mellom Norsk Lærerlag og Lærerforbundet. Organisasjonen har medlemmer på alle nivåer i utdanningssystemet, fra barnehage til høgskoler og universitet. Fylkesstyret vil i det følgende legge fram rapport om sitt arbeide i perioden Fylkesårsmøtet i 2012 vedtok retningslinjer for fylkesstyret. Fylkesstyret skal følge Utdanningsforbundets gjeldende vedtekter og retningslinjer samt forholde seg til landsmøtevedtak og sentralstyrets vedtatte prioriterte satsningsområder i tillegg til de retningslinjene som fylkesårsmøtet vedtok. 2 OPPFØLGING AV DE VEDTATTE RETNINGSLINJENE 1 Fylkesstyret skal arbeide for å styrke medbestemmelsesretten ved at alle arbeidsplasser skal ha tillitsvalgtordning Fylkesstyrets mål i hele perioden har vært å få til er velfungerende tillitsvalgtapparat på alle arbeidsplasser. På de fleste arbeidsplasser er dette på plass, men vi har en særlig utfordring mht små arbeidsplasser særlig innenfor barnehageområdet. En av grunnene til dette er at enkelte arbeidsgivere motsetter seg at det skal være en tillitsvalgt, en annen er at ingen av medlemmene er villige til å påta seg jobben. Etter at arbeidstidsavtalen for barnehage SFS 2201 ble reforhandlet i 2014 mente fylkesstyret at det var en forutsetning for å få gode arbeidstidsordninger i den enkelte barnehage at det var en tillitsvalgt som kunne forhandle med arbeidsgiver om temaet. Vi har brukt mye tid på medlemsmøter og skolering av tillitsvalgte for å få på plass tillitsvalgte for å ivareta medbestemmelsesretten særlig i barnehager og skoler uten tariffavtaler. Det har også foregått et stort arbeid med å få opprettet tariffavtaler i alle private virksomheter uten at vi har lyktes helt med dette. 2 Fylkesstyret skal intensivere arbeidet med skolering av tillitsvalgte etter hovedavtalene Fylkesstyret ved kursutvalget hatt en omfattende kursvirksomhet gjennom hele perioden. Vi har årlig avholdt kurs for nye tillitsvalgte, på KS-området og annet hvert år på PBL. Her har vi brukt de sentralt utarbeidede grunnskoleringsmodulene. I tillegg har vi kurset i temaer som de tillitsvalgte har hatt behov for, temaer som tilsetting og lokale lønnsforhandlinger. Hver høst og vår har vi innkalt til storkurs: alle tillitsvalgte på alle nivåer i organisasjonen. Temaene har variert etter ønsker og behov, og deltakerne har vært delt i grupper etter erfaring og/eller medlemsgruppetilhørighet. Store deler av kursene har foregått i plenum med ett felles tema. 3

4 De hovedtillitsvalgte har vært målgruppe på flere kurs, enten alene som gruppe eller sammen med lokallagslederne. Målet har hele tiden vært å ruste våre tillitsvalgte - og de hovedtillitsvalgte spesielt til å møte arbeidsgiver i medbestemmelsesmøter i en hverdag der stadig flere avgjørelser blir tatt på lokalt nivå. Det er ved flere anledninger tatt initiativ til fellesskolering i Hovedavtalen (HA) på fylkesnivå i samarbeid med KS. I følge HA skal slik skolering foregå årlig i denne treårsperioden har det blitt arrangert ett slikt kurs. 2 Fylkesstyret skal bidra til å sikre tid til å drive godt tillitsvalgtarbeid lokalt Flere tillitsvalgte i skolen opplever at ressursen til å drive godt arbeid kuttes av arbeidsgiver. I en tid med innsparinger er denne ressursen enkel å angripe. Dette skjer samtidig som at flere og flere viktige avgjørelser tas på arbeidsplassnivå og behovet for å ha et godt skolert tillitsvalgtapparat er viktigere enn noensinne. Vi har kurset lokallagene i å drive et lokallag godt, herunder grundig skolering i økonomihåndtering. Våre ansatte Berit Dybdahl og Marit Gylstrøm - har bidratt med sin kompetanse på ulike kurs. Vi hadde et mål om å gjennomføre årlige evalueringer av ledelses- og tillitsvalgtarbeidet på fylkeskommunalt nivå dette har vi dessverre ikke fått gjennomført. 3 Fylkesstyret skal ruste lokallagene i å ivareta medlemmer på alle tariffområder Fylkesstyret har i perioden bistått lokallagene i gjennomføringen av lokale lønnsforhandlinger i små tariffområder. I noen tilfeller har fylkesnivået stått for forhandlingene på vegne av lokallaget. Vi har arrangert kurs for «smågrupper» - voksenopplæring, rådgivere i grunnskolen og videregående opplæring og FAS-medlemmer. Det er også opprettet lederråd i perioden. Dette har bestått av en lederrepresentant fra hvert lokallag. I de lokallag som ikke har lederrepresentant i sin styrer er det lokallagsleder som har ansvar for å ivareta lederne i sin kommune. Disse lokallagslederne har vært innkalt til lederråd. Det har vist seg at denne gruppa har vært vanskelig å samle og det har derfor vært svært få møter i rådet. Vi anbefaler at det nye fylkesstyret tar spesielt tak i dette i neste periode. Fylkesstyret har vedtatt å arrangere Ungseminar annen hvert år. Ung i Utdanningsforbundet er medlemmer og tillitsvalgte under 35 år. Disse seminarene har vært svært vellykkede og er et viktig tiltak for å få yngre medlemmer til å engasjere seg og ta på seg verv i organisasjonen. Fylkesstyret har oppnevnt et pensjoniststyre som et rådgivende organ og disse har vært svært aktive i perioden. Det vises til egen melding fra styret. 4 Fylkesstyret skal arbeide for at flest mulig avtaler og føringer fastsettes på sentralt nivå Fylkesstyret har via sine kontaktpersoner for de ulike medlemsgruppene drevet påvirkningsarbeid på sentralleddet. Det har vært jevnlige møter i de sentrale kontaktfora og 4

5 i nettverk med andre fylkeslag. 3 PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER Sentralstyret peker ut satsingsområder i sin strategiske plan som det også forventes at fylkeslagene følger opp. Foruten arbeidstid i barnehage og skole (som er omtalt et annet sted i meldinga), har arbeidet med Lærernes profesjonsetiske plattform vært prioritert i perioden. Fylkeslaget har hatt dette som tema på fleste av våre kurs/samlinger. Vi har gått igjennom plattformen og diskutert hvordan vi skal få denne implementert på alle arbeidsplasser. Dette har i varierende grad vært fulgt opp ute i lokallagene, men fylkesstyremedlemmer har ved flere anledninger deltatt på klubb- og medlemsmøter med profesjonsetikk som tema. Vi inngikk tidlig et samarbeid med høgskolens lærerutdanninger og har bidratt på «profesjonsetiske dager» for de ulike lærerutdanningene. Dette må vi si har vært svært vellykket. Det gjenstår nok en del arbeid før den profesjonsetiske plattformen er implementert, men vi har stadig et blikk på dette og har lagt opp til diskusjoner om ulike dilemmaer medlemmene møter i sin hverdag. 4 «UTDANNINGS-HEDMARK SLIK VI SER DET» Dokumentet «Utdannings-Hedmark slik vi ser det» inneholdt bl.a. fakta og politiske betraktninger om alle utdanningsnivåer. Her ble det også vedtatt retningslinjer for hvert av disse nivåene: barnehage, barnetrinnet i grunnskolen, skolefritidsordningen, ungdomstrinnet i grunnskolen, videregående opplæring, voksenopplæring, faglig-administrativt støttesystem og høgskolen: A Barnehage 1. Utdanningsforbundet Hedmark skal aktivt påvirke kommunene til å satse på økt pedagogtetthet. 2. Utdanningsforbundet skal arbeide for å få rammer, ressurser og profesjonelt handlingsrom til å oppfylle rammeplanens innhold og oppgaver. 3. Utdanningsforbundet Hedmark skal skolere tillitsvalgte i lokallagene og på barnehageområdet i lov- og avtaleverk, samt gi verktøy for godt tillitsvalgtarbeid. 5

6 4. Utdanningsforbundet Hedmark skal bistå lokallagene Å øke andelen tillitsvalgte i barnehagen Å sikregode lønns- og arbeidsvilkår for styrere og lærere i barnehagene Kunnskapsinnhenting og evaluering vedr SFS 220 Arbeid med å øke politikeres bevissthet rundt barnehage og betydning av tidlig innsats. Å rekruttere mannlige lærere i barnehagen Arbeidstid For medlemsgruppe barnehage var første del av perioden i stor grad viet forsøk med ny arbeidstidsavtale på kommunalt avtaleområde. Kjennelsen som kom våren 2011 og skulle tre i kraft fra sommeren Utdanningsforbundet Hedmark satte i gang en pilot i samarbeid med Utdanningsforbundet Oppland og KS Hedmark og Oppland. Dette involverte fire barnehager, to i hvert fylke. I Hedmark var det alle barnehagene i Nord-Odal og Navneberget barnehage fra Stange. Rapporten ligger vedlagt (vedlegg 1). Forsøket skulle vare til og reforhandlingene gikk i brudd. I januar 2014 fikk vi ny kjennelse, som videreførte forsøket fra forrige periode. Barnehagelærerne mistet dermed sjølråderetten over den ubundne tida, og den kalles nå plantid. Det er fortsatt minst fire timer, den skal fastsettes i planer og evalueres med jevne mellomrom. Dette innebærer blant annet at styrer har styringsrett over hva som skal legges inn i timene, når de skal avvikles og hvor. Utdanningsforbundet Hedmark gjennomførte en spørreundersøkelse blant private og kommunale barnehager høsten Målet med undersøkelsen var å finne ut hvor pedagogene hadde sin planleggingstid. Resultatet viste at vi er en yrkesgruppe som i stor grad er fleksible og finner løsninger uansett. Denne rapporten har blitt presentert for kontaktforum sentralt, og også for Utvalg for lønns- og arbeidsvilkår (ULA). Rapporten ligger vedlagt (vedlegg 2). Som en oppfølging av undersøkelsen om hvor man hadde plantid, gjennomførte vi høsten 2014 en undersøkelse om plantiden faktisk ble brukt, eller om den ble «borte». Denne undersøkelsen gikk kun til de kommunale barnehagene. Det var relativt lav svarprosent (27%). Blant de som svarer, tar tre av fire ut plantiden sin slik det var planlagt. Det er mange som jobber mer enn de planlagte fire timene, nær to av tre og dette gjør de uten å bli pålagt dette av styrer eller noen andre. Dersom tiden ikke blir tatt ut, oppgir mange at den blir «borte» dersom de ikke tar den igjen innen en til to uker. Rapporten ligger vedlagt (vedlegg 3). GLØD Kontaktperson barnehage har i hele perioden deltatt i GLØD arbeidet med Fylkesmannen. Det har blant annet blitt arrangert flere utdanningsmesser der vi har deltatt. GLØD har også fått laget en film for å promotere barne- og ungdomsarbeiderutdanningen (BUA) ved de videregående skolene. Dette ble gjort i samarbeid med en ungdomsbedrift ved Hamar Katedralskole. Høgskolen i Hedmark har utarbeidet to filmer som promoterer barnehagelærerutdanningene. Filmene er lagt ut på Facebook, på hjemmesider til de ulike 6

7 aktørene og vinter 2015 skal filmen om «BUA» vises på kino. Det har også blitt utarbeidet en brosjyre for barnehagelærerutdanningen. Det har også blitt utformet et brev til rådgiverne ved ungdomsskolene og de videregående skolene, der vi blant annet viser til filmene og hvordan man kan få informasjon ellers. Private barnehager Privat Barnehagers Landsforbund (PBL) gjorde våren 2014 et vedtak om at de skulle slå sammen sine to enheter, PBL og Private Barnehagers Landsforbund Arbeidsgiverseksjonen (PBL-A) til kun PBL. Tidligere har man som privat barnehage hatt muligheten til å få tilgang på kompetansen i PBL uten å være bundet av tariffavtalen, såkalt B-medlemskap. Det andre alternativet er å gå inn i PBL-A og dermed være bundet av en tariffavtale. Vedtaket på landsmøtet førte til at flere barnehager inngikk tariffavtale med PBL. Pr. 1.april 2015 har vi i Hedmark følgende oversikt over de private barnehagene: PBL: 54 barnehager VIRKE: 2 barnehager FUS: 5 barnehager KA: 1 barnehage Standard: 2 barnehager Uten avtale: 14 barnehager Av de uten avtale er det 7 medlemmer. Utdanningsforbundet Hedmark har gjennom perioden jobbet med å synliggjøre det arbeidet barnehagelærere og styrere gjør. Dette har blitt gjort gjennom leserinnlegg, skolering av de tillitsvalgte og påvirkningsarbeid mot politikere. Arbeidet med å få flere kommuner til å satse på økt pedagogtetthet vil nok komme mer til syne gjennom arbeidet med barnehagepolitisk offensiv enn det har gjort i denne perioden. Gjennom dette arbeidet vil det også bli jobbet mer med å bevisstgjøre politikerne viktigheten av tidlig innsats og påvirke dem til å satse mer på forebyggende arbeid gjennom satsing i barnehagen fremfor «reparering» senere i løpet. Som en del av dette arbeidet ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle jobbe med en miniskoleringsplan for barnehagelærere og styrere i alle tariffområder. Det har blitt gjennomført to halvdagskurs og to heldagskurs. På halvdagskursene delte vi fylket i fem regioner, for at kjøreveien skulle bli relativt lik for alle. På disse kursene har vi gått gjennom Arbeidsmiljøloven, tilsettinger, profesjonsetisk plattform, arbeidstid i barnehagen (SFS2201 og arbeidstid generelt), hovedavtalen, hovedtariffavtalen, barnehagepolitisk offensiv, barnehageloven med merknader og forskrifter, kommune- og fylkestingsvalg og årsmøtesaker. Det har vært varierende oppmøte på disse dagene, og vi har fortsatt en vei å gå når det gjelder å få barnehagefolkene til å prioritere kursing i en hektisk hverdag. 7

8 B Barnetrinnet 1 Utdanningsforbundet Hedmark skal aktivt belyse for ulike interessenter/aktører konsekvenser av rammefaktorer som gid for læring 2 Utdanningsforbundet Hedmark skal skolere tillitsvalgte i lov og avtaleverk, samt gi tillitsvalgte kunnskap og argumenter for å drive en god skole 3 Utdanningsforbundet Hedmark skal bistå lokallagene med politisk påvirkningsarbeid for å få redusert assistentbruken i skolen på bekostning av lærertimer å ivareta opplæringslovens bestemmelser om tidlig innsats SFO 1 Utdanningsforbundet Hedmark skal bidra til å øke andelen pedagogisk tilsatte i SFO i Hedmark 2 Utdanningsforbundet Hedmark skal skolere tillitsvalgte på barneskolene til bedre å ivareta de spesielle utfordringene som gjelder SFO 3 Utdanningsforbundet Hedmark skal bistå lokallagene med Å få bedre og tydeligere vedtekter med kvalitetskrav i kommunene Ungdomstrinnet 1 Utdanningsforbundet Hedmark skal aktivt initiere, samt delta i diskusjoner som omhandler eller tar for seg kvalitet i grunnskolen 2 Utdanningsforbundet Hedmark skal skolere lokallag og tillitsvalgte og motivere til gjensidig dialog for å kvalitetssikre opplæringstilbudet for elever på ungdomstrinnet 3 Utdanningsforbundet Hedmark skal bistå lokallagene med Å arbeide for å sikre en forsvarlig ressurs til rådgiving i alle kommuner og i fylkeskommunen Kontaktperson grunnskole 8

9 I perioden har det vært skiftende bemanning på fylkeskontoret. Frode Sørhus har vært kontaktperson for grunnskole størsteparten av perioden, mens Heidi Jørgensen hadde vervet i vårhalvåret Medlemsgruppe grunnskole er den største av medlemsgruppene våre, og vi har hatt flere med bakgrunn i grunnskole i frikjøp i løpet av perioden som dere kan lese av faktadelen til årsmeldinga. Lønns- og arbeidsvilkår Fra vinteren og til streiken var over høsten 2014 hadde fylkesleddet et sterkt fokus på arbeidet med ny arbeidstidsavtale for skoleverket på KS-området. I den forbindelse har vi fått løftet fram og belyst viktige arbeidsvilkår for lærere, rammefaktorer for god undervisning og kvalitet i grunnskolen. Streikearrangementene har vært en viktig arena for dette, og vi fikk god mediadekning i forbindelse med streiken. Vi har nådd fram med budskapet i media, og vi har fått inn leserinnlegg. I tillegg har vi brukt hjemmesiden og facebook aktivt. I arbeidet med ny arbeidstidsavtale (SFS 2213) har vi gjennomført regionale skoleringer. Ved å vise til det fysiske arbeidsmiljøet har vi videreformidlet hvordan ATV-ene kan argumentere for å få til en arbeidstidsavtale på sin arbeidsplass, som de mener vil sikre en god skole samtidig som de fysiske arbeidsforholdene /forutsetningene blir hensyntatt i endelig omforent avtale. Det er drevet utstrakt kursvirksomhet gjennom hele årsmøteperioden for å skolere våre tillitsvalgte i lov og avtaleverk. Gjennom deltakelse i nettverk øst og kontaktforum grunnskole sentralt i Utdanningsforbundet har vi vært med på å diskutere og påvirke Utdanningsforbundets politikk på sentrale områder. Der har vi blant annet frontet medlemmene i Hedmark sitt ønske om økt sentral avlønning og mer tid til kontaktlærere og rådgiverfunksjonen. Vi har også hatt innspill og delt våre erfaringer angående GNIST og piloteringen og samarbeidet der. Dette ble gjort etter oppfordring fra sentralleddet. Vi har i perioden også jobbet med øvingslæreravtalen. Dette er en statlig inngått 3-delt avtale: Øvingslærere i grunnskolelærerutdanningen, yrkesfaglærerutdanningen og i faglærerutdanningen (med unntak av musikk, dans og drama) - Øvingslærere i barnehagelærerutdanningen - Øvingslærere i PPU og i faglærerutdanningen i musikk, dans og drama. Det ble i mai 2013 avholdt møte med berørte lokallag i Hedmark. Det var da 33 partnerskoler i seks kommuner (Hamar, Stange, Ringsaker, Elverum, Gjøvik og Lillehammer). Utgangspunktet for møtet var å vurdere muligheten for- / ønske om eventuelt å ta initiativ til reforhandling av avtalen. På møtet framkom det betenkeligheter med å kreve avtalen reforhandlet. Hovedargumentet mot reforhandling var å få KS inn som motpart med fare for pulverisering av gjeldende avtale, med lokale forhandlinger på kommunenivå som resultat og med ulike løsninger / dårligere avtalevilkår for de ulike kommunene/ skolene. 9

10 Høgskolen i Hedmark tok imidlertid høsten 2013 på egen hånd initiativ til møte med representanter fra aktuelle kommuner, øvingsskoler og Utdanningsforbundet. Det ble nedsatt ei representativ arbeidsgruppe der Aud Irene Kvam og Egil Reinemo representerte henholdsvis Utdanningsforbundet Oppland og Hedmark. Det ble avholdt flere møter utover høsten / vinteren, med hovedfokus på å få til en alternativ og mer fleksibel avtale for partene. Utdanningsforbundets representanter etterspurte på flere av møtene en nærmere avklaring av kriterier for partssamarbeidet, spesielt med tanke på de arbeidsplasstillitsvalgtes medvirkning i utvelgelse av øvingslærere, godtgjøringsordninger og tidsbruk. Ulike modeller ble forsøkt utmeislet, men partene maktet ikke å komme til omforente løsninger. Resultatet ble at Høgskolen til slutt fikk klarsignal til å prøve ut en alternativ modell vi kunne enes om, men gjeldende i avgrenset periode og avgrenset omfang. Eksisterende avtale er derfor prolongert. Evaluering av alternativ modell er per i dag ikke gjennomført av partene samlet. Utdanningsforbundet Hedmark har vært en aktiv deltaker i Gnistsamarbeidet i Hedmark. I skoleåret 12/13 var det Frode som representerte Utdanningsforbundet. Dette var i perioden hvor Gnist var involvert i pilotering av ungdomstrinnssatsingen. To skoler i Hamar, Ringsaker og Lillehammer ble plukket ut og Utdanningsforbundet Hedmark tok initiativ til to samlinger for de involverte arbeidsplasstillitsvalgte og hovedtillitsvalgte hvor erfaringer ble utvekslet og oppsummert. Ikke overraskende ble konklusjonen vår at det var særlig tre ting som måtte på plass: Nok avsatt tid til å arbeide med skoleutviklingen, tidlig involvering av de tillitsvalgte og aktiv deltakelse fra skoleledelsens side. Gnistsamarbeidet fikk i denne perioden også en såkalt «spin off». Partene ble enige om å samarbeide om en årlig fagkonferanse i innlandet som vi kaller Innlandets Utdanningskonferanse. Konferansen har som mål å samle skole- og barnehageeiere samt ledere og lærere innen barnehage og grunnopplæring. Konferansen avholdes den tredje tirsdagen i mars. I 2015 ble den avholdt for tredje gang og vi nådde målet om å samle 200 deltakere. Utdanningsforbundet Hedmark og Oppland har også en annen konferanse som vi samarbeider med KS og Fellesorganisasjonen om. Konferansen avholdes hvert annet år, sist gang høsten Av ulike årsaker ble neste ikke arrangert i 2014, men den er planlagt gjennomført i uke 43 i Målet med konferansen er at de ulike faggruppene som jobber med barnehagebarn og elever skal bli kjent med hverandres kompetanser og få faglig påfyll til sitt daglige samarbeid. Kvalitet i grunnskolen Vi har deltatt i arbeidet, som har foregått på sentralt nivå, med å peke ut kvalitetskjennetegn i barnehager og skoler. Vi har deltatt i høringer og evalueringer knyttet til valgfag i ungdomsskolene og revidering av fagplaner. Det har i perioden blitt gjennomført 2 valgfagundersøkelser. Den første undersøkelsen ble initiert av Nettverk Øst som også utarbeidet spørreskjemaet. Undersøkelsen ble gjennomført våren Det var en grei oppslutning om undersøkelsen som ikke ga noen spesielle funn. 10

11 Under kontaktforum i Hedmark før jul 2013 ble det fremmet ønske om en ny valgfagundersøkelse fra grunnskolegruppa da det hadde kommet til flere valgfag. Denne undersøkelsen ble sendt ut via Survey- Monkey og ble gjennomført i februar Undersøkelsen tok for seg hvilke fag som tilbys, medbestemmelse, kompetanse hos lærerne og litt om den praktiske utførelsen/organiseringen av fagene. Svarprosenten var ikke som forventet, men vi kunne likevel lese følgende utfra besvarelsene som kom inn; Det er faget sal og scene som flest skoler tilbyr sine elever, ingen skoler tilbyr demokrati i praksis eller innsats for andre. Dessverre ser det ut til at utvelgelsen av valgfag skjer uten medvirkning fra tillitsvalgte, men alle skoler har forsvarlige gruppestørrelser i valgfag. Det viser seg også at lærerne som underviser i de ulike valgfagene både har fagkompetanse i faget og pedagogisk utdanning. I Hedmark har man klart å få til praksisorienterte valgfag. Vi ga også skolene mulighet til å gi oss tilbakemeldinger om andre ting vi burde vite rundt innføringen av valgfag. Det kom tilbakemelding om at romsituasjonen ved skolene har gjort det vanskelig å tilby flere elever tilbud i de populære fagene. Det gis også tilbakemelding om at lærerne opplever at lærerplanene i de ulike fagene er for svake. Lærerne mener de gir lite grunnlag for å gi sluttvurdering. Resultatet fra undersøkelsen er lagt fram i sin helhet for fylkesstyret og behandlet der. Det er også redegjort for resultatene til grunnskolegruppa på et storkurs. Utdanningsforbundet er part i Manifest mot mobbing Sammen med regjeringa, KS, Skolenes Landsforbund, Skolelederforbundet, Fagforbundet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Foreldreutvalget for barnehager ble det inngått et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø i manifestperioden. Det overordna målet for manifest mot mobbing er å redusere tallet på barn og unge som blir utsatt for mobbing på ulike arenaer i samfunnet. Vi har hatt fokus på dette temaet på ulike samlinger og kurs, og informasjon er videresendt lokallagene -jf. blant annet fylkesinfo 16/2011, 15/2012 og 10/2013 og 15/2014. Våre tillitsvalgte ute i kommunen er blitt oppfordret til å ta kontakt med kommunens ledelse for signering, for utarbeidelse av handlingsplaner, planlegging av kampanjeuka (uke 36 hvert år) og oppfølging av videre tverrfaglig samarbeid. En undersøkelse vi gjennomførte i 2012 avslørte at relativt få kommuner i Hedmark hadde dette tilstrekkelig på stell. I 2014 var det spesielt fokus på den nye mediehverdagen. Livet på nett er viktig for barn og ungdom, og både barn, unge og voksne er påvirket av den. Digital mobbing er i ferd med å eskalere, og Utdanningsforbundet og manifestpartnere ønsker at flere voksne skal engasjere seg i livet til barn og unge på internett. Nytt fylkesstyre må opprettholde fokus på dette viktige temaet. Vi har jobbet aktivt med lærerprofesjonens etiske plattform. Vi har deltatt på klubb- og medlemsmøter og temaet har vært satt opp regelmessig på fylkeslagets ulike kurs: lokallagskurs, kontaktforum og storkurs. Vi har også hatt et nært samarbeid med Høgskolen i Hedmark, campus Hamar, og presentert den for lærerstudenter i både barnehage- og 11

12 grunnskolelærerutdanningen. Både studenter og høgskolelærere har gitt positive tilbakemeldinger på dette samarbeidet. Det har i perioden vært egne samlinger for hovedtillitsvalgte og kontaktpersoner grunnskole. Samlingene har foregått på fylkeskontoret og har blant annet tatt opp temaer som tariff og ungdomstrinnsmeldingen. Det har vært god deltakelse på disse samlingene. Grunnskolens statistikk på internett (GSI) og kommune-stat-rapportering (kostra) er to statistikkbanker som gir innsyn i strukturkvaliteten til blant annet norske skoler. Vi har jevnlig sett på tall, blant annet gruppestørrelser, rådgiver/sosiallærerressurs, tidsressurspott, assistentbruk og flere andre tall. Der vi har gjort interessante funn har vi videreformidlet dette til de hovedtillitsvalgte slik at de har kunnet ta tak i det i egen kommune. Vi har også våren 2015 sendt ut en elektronisk spørreundersøkelse til alle Hedmarks 119 skoler om hvordan reglene om overtids- og kveldsgodtgjøring håndteres. Undersøkelsen er ikke i skrivende stund oppsummert. C - Videregående opplæring 1 Utdanningsforbundet Hedmark skal arbeide for redusert frafall i videregående opplæring 2 Utdanningsforbundet Hedmark skal øke samarbeidet med fylkeskommunen, både på administrativt og politisk nivå for å sikre bedre rammevilkår og en bedre kvalitet i opplæringen 3 Utdanningsforbundet Hedmark skal skolere arbeidsplasstillitsvalgte og lokallagsledere på en slik måte at vi bidrar til å skape helhet og sammenheng mellom de videregående skolene 4 Utdanningsforbundet Hedmark skal arbeide for å løfte fram problemstillinger i den nye digitale hverdagen, og søke og finne felles retningslinjer for dette i fylkeskommunen Utdanningsforbundet Hedmark har 200 % frikjøp etter Hovedavtalen (HA) til hovedtillitsvalgte fra Hedmark fylkeskommune (HFK). Frikjøpet har vært disponert av Tore Hølmo og Unni Høiberg som ble valgt til hovedtillitsvalgt 1 og hovedtillitsvalgt 2 (HTV-F1 og HTV-F2) på Utdanningsforbundet Hedmarks årsmøte i mai Frikjøpet innebærer at ivaretakelse av de andre UNIO-organisasjonene i fylkeskommunen (Norsk Sykepleierforbund, Akademikerforbundet, Forskerforbundet og Norsk Fysioterapeutforbund). Medbestemmelse Medbestemmelse i HFK ivaretas ved en fellestillitsvalgtordning fellestillitsvalgtutvalget (FTU) som består av representanter for de fire hovedsammenslutningene UNIO, LO, YS og Akademikerne. FTU har hatt månedlige møter, og Tore Hølmo har ivaretatt UNIOforbundene med Unni Høiberg som vara. Møtene har vært ledet av fylkesdirektøren ved 12

13 organisasjon- og personalsjefen. Annen hver måned har det vært utvidet FTU. Da har samtlige hovedtillitsvalgte fra alle fagforeninger vært innkalt, og det har her vært anledning til å drøfte saker som har berørt skole spesielt. Representanter fra «Enhet for videregående opplæring» har møtt i disse møtene. I FTU behandles svært mange saker gjennom året, og nedenfor nevnes kort noen av de viktigste. Økonomiplan og årsbudsjett har vært viktige tema for FTU. Tilbudsstrukturen har i forkant av hvert skoleår blitt presentert der skolene og også Utdanningsforbundet Hedmark er høringsinstans. Fallende elevtall og ny finansieringsmodell som slår negativt ut for vårt fylke, gjør at dette arbeidet vil bli enda viktigere i tida framover. Prøveinntaket til videregående opplæring og justering av tilbudsstrukturen har også vært saker der vi har bidratt aktivt i analysearbeidet. I tillegg har årlig en tilstandsrapport for videregående opplæring samt analyse av Medarbeiderundersøkelsen og Personalmeldingen vært behandlet. Dessuten har vi fulgt arbeidet i fylkeskommunen med å innføre et nytt styringssystem som skal samkjøre alle deler av virksomheten. PULS har blitt valgt i likhet med de andre fylkeskommunene i landet. Vi har også hatt fokus på «Kompetanse for kvalitet», og vi ser med glede at antall lærere som har fått tilbudet, er stadig økende. Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) HTV-F1 har hatt fast plass i HAMU med HTV-F2 som vara. Her har alt arbeidsmiljøarbeid som utføres på de 14 videregående skolene våre, vært behandlet både når det gjelder strategisk og rent konkret arbeid. Både i HAMU og også i FTU har vi hatt et tett og godt samarbeid med Fylkeshovedverneombudet. Samarbeidsutvalget (SAMU) HTV-F1 og HTV-F2 har hatt fast plass i SAMU (tilsvarer det tidligere administrasjonsutvalget.) Her vedtas overordnede styringsdokumenter, og SAMU er tilsettingsorgan for lederstillinger i fylkeskommunen. HTV-F1 har vært delaktig i prosessen fra utlysning via intervju til innstilling i rektorstillinger. Fylket har ansatt fem nye rektorer i perioden Vi er meget godt fornøyd med våre bidrag til at det er ledere med pedagogisk bakgrunn fra skoleledelse som har fått stillingene. Tre av de nye rektorene kommer fra stillinger som ungdomsskolerektorer og to fra rektorjobber i videregående skole. I januar 2015 har vi sammen med de andre hovedsammenslutningene sendt sak til fylkesrådsleder Per Gunnar Sveen om å behandle også politiske saker innmeldt fra begge sider i SAMU, slik at SAMU blir en mer politisk arena enn i dag. Yrkesopplæringsnemnda Utdanningsforbundet Hedmark har i en årrekke hatt observatørstatus med tale- og forslagsrett i Yrkesopplæringsnemnda i fylkeskommunen. Fra og med januar 2012 har vi etter vedtak i fylkestinget fått fast plass med fulle rettigheter i nemnda. HFK er ett av få fylker som har gitt Utdanningsforbundet denne statusen. Bjørn Engevold ble valgt av fylkesrådet for fire år og sitter ut Tore Hølmo er vara. Personalbanken HTV-F1 med HTV-F2 som vara har vært fast medlem i Personalbanken. Banken håndterer overtallighetssaker for hele fylkeskommunen. I denne perioden har vi heldigvis hatt få saker til behandling. Stipulert elevnedgang og effekten av nytt inntektssystem fra staten vil ventelig føre til større utfordringer knyttet til overtallighet i de nærmeste årene. 13

14 Ettersom Utdanningsforbundet er den fagforeningen som har hatt mest frikjøp, har vi blitt valgt av FTU til å delta i ulike styringsgrupper og arbeidsgrupper som arbeidsgiver har oppnevnt. Her er noen eksempler på arbeid Utdanningsforbundet har vært involvert i: Deltakelse i styringsgrupper Hedmark fylkeskommune har fortsatt investeringene i skolenes bygningsmasse. I perioden har fylket ferdigstilt låvebygg på Storsteigen, høyteknologisk driftsbygning på Jønsberg og ny skole i Nord-Østerdal. Storhamar og Ringsaker er i gang med store rehabiliteringsprosjekt/nybygg, mens forprosjektarbeid til renovert ELVIS er i januar 2015 ferdig utarbeidet. Vi har deltatt i prosjektgruppa for «Skolebasert kompetanseutviklingsprosjekt med fokus på læringsledelse». Dette er et samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune, lederrepresentanter fra skolene, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SEPU) ved Høgskolen i Hedmark og Utdanningsforbundet. Fra høsten 2014 er åtte skoler med i prosjektet. Målet er at de seks øvrige skolene våre kommer i gang høsten 2015, mens de åtte får tilbud om å fortsette med nye moduler. Utdanningsforbundet har også hatt plass i ei prosjektgruppe som har utarbeidet en overordnet plan for kompetanseutvikling og etter- og videreutdanning i Hedmark fylkeskommune. Dette dokumentet ble vedtatt politisk i fylkestinget. «Prosjekt utprøving av hospiteringsordning i fag- og yrkesopplæring» (helse- og oppvekstfag i Hedmark) ble sluttført med landskonferanse i Oslo og en rapport høsten Hospiteringen var i hovedsak vellykket og fortsetter ved blant annet Storhamar vgs. Deltakelse i arbeidsgrupper utredningsarbeid Vi har bidratt i arbeidet med å omorganisere Oppfølgingstjenesten (OT). Nå er OT underlagt avdeling for videregående opplæring på fylkeshuset, og det er ansatt tre regionale koordinatorer som har et overordnet ansvar for arbeidet i sin region. Arbeidet med minstestandard for undervisningsvurdering har fortsatt. Vi har lagt vekt på bruken av «Veilederen», og at skolene skal selv velge hvordan undervisningsvurderingen skal gjennomføres. Resultatene er klassens og lærerens eiendom, og det er naturlig at de selv får velge metoder for innhenting av informasjon. Selv om vi ikke har lyktes med å stoppe tvungen bruk av minstestandardskjemaet, har vi fått redusert omfanget fra å gjelde alle til halvparten av klassene ved skolene våre. Andre samarbeidsarenaer Innen organisasjonen har vi i samarbeid med fylkeshovedverneombudet og personalavdelingen på fylket deltatt og forelest på fellesskolering i Hovedavtalen (HA). Årlig deltar vi på Arbeidsmiljøkonferansen for Innlandet. Lokale lønnsforhandlinger Vi har gjennomført årlige lokale lønnsforhandlinger i kapittel. 3 og 5 og for kapittel. 4 i 2012 og Forhandlingene ble gjennomført av et utvalg bestående av HTV-F1 og 2 samt Oddny Andreassen, Eline Høiberget og Bjørn Engevold oppnevnt av fylkesstyret. Vi er fornøyde med at vi har nådd fram i stor grad med arbeidet for en så flat struktur som mulig. Derimot har vi ikke lykkes i å få til et system for automatisk lønnsutvikling ved fullført 14

15 studiepoenggivende videre- og etterutdanning, ei heller ekstra lønn til tillitsvalgte og hovedverneombud. Lønnsutviklingen for lederne våre er god. Kontakt med politikerne HTV-F2 har innimellom møtt i fylkestinget og i komiteen for kompetanse og kultur for å holde kontakt med politikerne og følge debatter i skolesaker. Grunnet kollisjoner med andre oppgaver har deltakelsen dessverre blitt sporadisk og bør opprioriteres i neste periode. I sakene om «Kompetanse for kvalitet» og «Lærer- og elevpriser» har vi gitt innspill til de politikerne som ønsket det. Leserinnlegg har blitt skrevet om «Kompetanse for kvalitet» og under streiken. Andre temaer fra retningslinjene/handlingsplanen Handlingsplanen er i hovedsak oppfylt. Det kan legges til at vi «skal arbeide for redusert frafall i videregående opplæring», og vi har jevnlig behandlet saken i fylkesstyret i tillegg til andre aktuelle saker i fylkeskommunen. «Den nye digitale hverdagen» har også vært tema. Både sentralt og lokalt har det vært fellesskoleringer i SFS 2213 våren I samarbeid med vernetjenesten har det vært avholdt to kurs for tillitsvalgte og hovedverneombudene ved de videregående skolene. Kontaktperson grunnskole og videregående opplæring/fagskole arrangerte våren 2014 kurs for rådgivere i grunnskolen og videregående opplæring om temaene «Overgang grunnskole - vgo, gjennomstrømming og frafall». Nettverk ØST HTV-F1 og 2 deltar i nettverksmøter opp til fire ganger i året. Nettverk ØST består av HTV- F-ere og kontaktpersoner vgo/fagskole fra Oppland, Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Buskerud og Hedmark. Dette er en nyttig arena for erfaringsutveksling og skolering av hverandre. Deltakelse på sentrale kurs Sentralleddet arrangerer kurs for HTV-F et par ganger i året i tillegg til at HTV-F er med i målgruppa på andre sentrale kurs. Kontaktperson videregående opplæring/fagskole møter fire ganger årlig i Kontaktforum. Personalsaksarbeid HTV-F1 og 2 har i perioden håndtert en del personalsaker, og HTV-F1 har vært medlem i fylkeslagets personalnemnd. Vi vil poengtere en positiv utvikling der mange saker har blitt løst på skolenivå før sakene har eskalert til personalsaker som ville blitt løftet opp i systemet. Kontakt med arbeidsplasstillitsvalgte Vi har hatt jevnlig kontakt med våre arbeidsplasstillitsvalgte (AT-V) og arrangert egne kurs for dem ved behov, og en gang årlig har lokallagslederne vært innkalt sammen med AT- Vene. Her har det vært en blanding av politiske saker og saker i forhold til arbeidsgiver. Vi har sett det som særs viktig at AT-Vene har blitt skolert i Utdanningsforbundets politikk da den må «sitte i ryggmargen» i møte med rektor i medbestemmelsesmøter. Samarbeidet med AT-Vene har vært godt, og vi har vektlagt å svare raskt på henvendelser fra dem. De har vært engasjerte, har meldt inn mange saker, har vært aktive i erfaringsutvekslinger og har hatt godt oppmøte. Høsten 2014 ble spesiell siden vi var ute i streik, og fire av de videregående skolene våre var tatt ut, noe som førte til mye ekstra arbeid for lokale tillitsvalgte. De gjorde en glimrende innsats tett knyttet opp mot streikekomiteen på fylkesnivå der HTV-F1 var med. 15

16 D Voksenopplæring 1 Utdanningsforbundet Hedmark skal belyse og være en premissleverandør når det gjelder problemstillinger i voksenopplæringen 2 Utdanningsforbundet Hedmark må påvirke de rette instanser til å sikre våre medlemmer i voksenopplæringen gode og forutsigbare ressurser og arbeidsvilkår 3 Utdanningsforbundet Hedmark må øve politisk press/sørge for at lærere i voksenopplæringen må ha formell pedagogisk kompetanse 4 Utdanningsforbundet Hedmark skal bistå lokallagene med å øve press mot kommunene om å informere om rettighetene, samt gi et tilbud slik at flere voksne får tatt opplæring på grunnskolenivå å skolere tillitsvalgte i de spørsmål som berører voksenopplæringsområdet Det har vært en del arbeid direkte med tillitsvalgte og medlemmer i voksenopplæringsinstitusjoner, da avtalemessige og lovmessige forhold gir andre problemstillinger enn i grunnopplæringa. Vi har arrangert kurs for voksenopplæringen i lønns- og arbeidsforhold. Høsten 2013 gjennomførte vi en undersøkelse av kompetansen til det pedagogiske personalet i voksenopplæringen, og i Hedmark viste den gledelig at lærerne har formell pedagogisk kompetanse selv om det ikke er noe krav om det i loven. E - Faglig og administrativt støttesystem (FAS) 1 Utdanningsforbundet Hedmark må arbeide for å synliggjøre behovet for ressurser og samarbeidsmuligheter for at ulike instanser skal få koordinert sitt arbeid til beste for barn og elever 2 Utdanningsforbundet Hedmark skal bidra til å synliggjøre FAS sin plass i organisasjonen på alle nivåer. Lokal- og fylkeslaget har ansvar for å skape møteplasser 3 Utdanningsforbundet Hedmark skal bistå lokallagene med å sikre alle FAS-medlemmer gode og rettferdige lønnskriterier. I tillegg vil Utdanningsforbundet Hedmark arbeide for å forhandle fram flest mulig sentrale og lokale sikringsbestemmelser for FAS-medlemmer 16

17 at FAS-medlemmer må få muligheten til å organisere seg i klubber med tillitsvalgt, uavhengig av antall Medlemsgruppe FAS har i Hedmark mellom medlemmer. Dette medlemstallet har holdt seg stabilt i hele perioden. Rundt halvparten av medlemmene har bakgrunn i PPT og som rådgivere i kommunal administrasjon. I Hedmark er de aller fleste knyttet opp mot kommunalt avtaleverk. Sissel Andersen var kontaktperson for medlemsgruppen i det første året etter årsmøtet i Dessverre måtte Sissel trekke seg fra fylkesstyret på grunn av ny jobb, og Jarle Bruun Olsen tok deretter over som kontaktperson for medlemsgruppe FAS. Vi har et eget utvalg med seks personer inkl Jarle som sekretær. Her tas det opp aktuelle FAS- saker, samt saker som har interesse fra skole- og barnehagesektoren. I løpet av 2015 vil vi også opprette nettverk for ansatte i PPT i Hedmark. Utdanningsforbundet Hedmark har vært representert på alle sentrale samlinger/kontaktforum som har vært avholdt. Forumet har dyktige kontaktpersoner i sentralstyret og ikke minst i sekretariatet. Det er mye nyttig informasjon som blir formidlet der, og det er alltid interessante foredrag fra eksterne og interne spesialister. Sammen med de andre fylkeslagene på Østlandet arrangerer Utdanningsforbundet Hedmark hvert år kurs for FAS-tillitsvalgte på Lillestrøm. Dette er gode kurs, og antall deltakere stiger for hvert år. Det har også vært arrangert egen dagssamling for medlemmer i FAS Hedmark. Vi har det siste året brukt en god del tid på å sjekke ut alle FAS-medlemmers mailadresse. I tillegg har Utdanningsforbundet Hedmark undersøkt om alle medlemmene har klubbtillitsvalgt og/eller kontaktperson. I vårt fylke er det slik at mange av disse arbeidsplassene med få medlemmer representeres av den lokale HTV. Mange av FAS-medlemmene er i lønnssammenheng plassert i kapittel 5. Utdanningsforbundet Hedmark har sammen med lokallagene jobbet spesielt for å sikre alle FAS-medlemmer gode og rettferdige lønnskriterier. F Høgskoleområdet 1 Utdanningsforbundet Hedmark skal bidra aktivt i samarbeid med høgskolen i forhold til tema og saker som har betydning for våre medlemmer og for utdanningssektoren i Hedmark 2 Utdanningsforbundet Hedmark skal arbeide for å sikre våre medlemmer i UH-sektoren 17

18 gode og forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår 3 Utdanningsforbundet Hedmark skal være en tydelig aktør for å belyse ulike utfordringer for Høgskolen i Hedmark I perioden har Utdanningsforbundet ca. 90 medlemmer i høgskolen hovedsakelig ved Avd. for folkehelsefag på Elverum og ved Avd. for lærerutdanning og naturvitenskap i Hamar. På hver av stedene har vi hatt arbeidsplasstillitsvalgte, men i slutten av denne perioden har vi ikke klart å rekruttere arbeidsplasstillitsvalgt på Hamar. Steinar Laberg er hovedtillitsvalgt og har derfor gått inn i rollen som plasstillitsvalgt i ansettelsessaker/personalsaker. Hovedtillitsvalgt tar del i månedlige medbestemmelsesmøter på institusjonsnivå sammen med tillitsvalgte fra de øvrige organisasjonene. Utdanningsforbundet har revidert og utformet utkast til nye lønnspolitiske dokumenter for bruk i de lokale lønnsforhandlingene, vi har blitt pekt ut av de øvrige hovedtillitsvalgte til å gå inn i gruppen som har utredet framtidig ledelsesmodell for høgskolen ( ) og vi har likeså representert alle tillitsvalgte i nylig gjennomført ansettelsesprosess av rektor. Hovedtillitsvalgt har tatt regelmessig del i nettverket Kontaktforum UH og har bl.a. bidratt i utformingen av «Utdanningsforbundets politikk for kvalitet i lærerutdanningene». Utdanningsforbundet ved hovedtillitsvalgt har ledet de lokale lønnsforhandlingene i 2012 og 2014 der våre innspill ble tatt til følge i relativt stor utstrekning. Gjennom Utdanningsforbundet i Hedmark har man levert innspill til Unio i 2013 der arbeidstid i UHsektoren har vært tematisert. Som kjent har to nasjonale undersøkelser de siste årene avdekket at den ukentlige snittarbeidstiden i sektoren ligger på 47 arbeidstimer. Primo 2014 har Utdanningsforbundet Hedmark engasjert seg i ressurstildelingen til Høgskolen i Hedmark. Ett møte ble avviklet mellom høgskolens rektor og direktør og Utdanningsforbundet. Utdanningsforbundet ved hovedtillitsvalgt har tatt del i to høringer av betydning for sektoren den ene om «Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill. Nytt finansieringssystem for universiteter pg høgskoler», den andre gjelder «Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger». 18

19 5 TARIFFARBEID I PERIODEN Landsmøtevedtak 2012, sentralstyrevedtak og vedtak i Unios styre vedr lønnspolitikk er lagt til grunn for fylkesstyrets arbeid med tariff i perioden. Vi har fulgt opp arbeidet med å få opp medlemsengasjementet i forbindelse med tariffhøringen i forkant av hovedtariffoppgjøret (HTO) og i etterkant drevet utstrakt informasjonsarbeid om våre krav inn i HTO. Alle lokale forhandlingsdelegasjoner ble tilbudt kurs i lokale forhandlinger, og vi valgte å kurse alle nye i det helt grunnleggende og så samle alle for å lære av hverandres erfaringer. Dette fungerte meget godt. Det ble gjennomført lokale lønnsforhandlinger i alle kapitler i 2012 og i kapittel 3 og 5 i I 2013 var det et sentralt mellomoppgjør. Fylkeslaget fulgte opp med å informere om resultatet på flere kurs for de tillitsvalgte. Pensjon Representanter fra fylkesstyret og de ansatte har deltatt på sentrale kurs om pensjon og videreformidlet kunnskapen til våre tillitsvalgte. Vi har også gitt innspill i sentral høringen om pensjon og pensjonsforhold. Streik i KS-området 2014 Sentralstyret vedtok i forberedelsene til hovedtariffoppgjøret i 2014 å gjøre en endring fra tidligere år. De la fortsatt opp til tradisjonelle høringer på hovedprioriteringer i forkant av oppgjøret, men valgte nå å legge frem sine hovedprioriteringer på hvert enkelt tariffområde i høringsnotatet. Medlemmene som møtte på tariffmøtene, skulle så ta stilling til om de var enige i standpunktene eller ikke. Dersom man ikke var enig, inviterte sentralstyret til å komme med andre alternative løsninger. Utdanningsforbundet Hedmark arrangerte regionvise tariffmøter, og på tre av fire regionsamlinger var det sentralstyremedlemmer som holdt innledningen. Det var varierende frammøte, men tilbakemeldingene var positive på opplegget. Det ble også arrangert en rekke klubbmøter i fylket, og lokallagsstyrene oppsummerte respektive klubbers innspill før oversending fylkeslaget. I tillegg oversendte lokallagsstyrene egne uttalelser slik tariffhøringen la opp til. Vinter 2014 mottok Utdanningsforbundet Hamar brev fra Unio sentralt vedrørende konfliktberedskap i KS-tariffområde. Siden Utdanningsforbundet har flest medlemmer i Unio Hamar, fikk lokallagslederen ansvaret for å etablere lokalt konfliktutvalg. Utover våren

20 hadde konfliktutvalget regelmessige møter, og daværende fylkesleder, Tone S. Gjerstad, og hovedtillitsvalgt I, Tore Hølmo, representerte fylkesnivå. I og med at det ble enighet rundt den lønnsmessige del av hovedtariffoppgjøret, var en Uniostreik ikke lenger aktuelt. Lokalt konfliktutvalg Unio Hamar ble dermed oppløst. Sentralstyret valgte å sende ut framforhandlet skisse SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i grunnskole, videregående skole og voksenopplæringa ut til uravstemning. Skissen var anbefalt av et enstemmig sentralstyre. I og med at uravstemningen kunne resultere med et nei-flertall med påfølgende konflikt, ble lokalt konfliktutvalg Utdanningsforbundet Hamar opprettet. Da en eventuell konflikt også ville berøre videregående skoler, ble fylkeslaget direkte involvert. Konfliktutvalget fikk følgende sammensetning: Leder: Egil Reinemo Nestleder: Anita Karlsen Fylkesleder: Tone Stangnes Gjerstad HTV-F: Tore Hølmo ATV ved de tre ungdomsskolene: Terje Søgård, Nelly Bligout og Siv Mali Høyby ATV vgo: Eline Høiberget og Rudi Syversen, Øvrige medlemmer: Maria Opsahl og Tore Nauste fra lokallagsstyret Trine Borchgrevink, ledermedlem i lokallagsstyret var konsultativt medlem Medlemmer av lokalt konfliktutvalg ble tildelt ansvarsoppgaver i tråd med konflikthåndboka. I tillegg hadde konfliktutvalget medlemmer av fylkesstyret til disposisjon ved eventuell streik. I tillegg tiltrådde ATV vgo Berit Østmoen (Elverum videregående skole) og Ingeborg Brenne Reigstad (Stange videregående skole) og lokallagslederne i hhv Elverum og Stange Lillian Skjærvik og Arne-Jhonny Sivertsen da streikeuttaket/-område ble utvidet. Streikekomiteen ville bli ytterligere utvidet med arbeidsplasstillitsvalgte ved nye uttakssted og berørte lokallagsledere. Resultatet av uravstemningen ble som kjent et klart nei-flertall. 67 % av medlemmene avgav stemme, og 73 % stemte nei til meklingsinstituttets skisse til løsning. Konflikten var dermed et faktum, og lokalt konfliktutvalg ble da formell streikekomite. Medlemmer ved følgende skoler ble i løpet av streiken tatt ut- og underlagt Utdanningsforbundets streikekomite i Hamar kommune / Hedmark fylkeskommune: Ajer ungdomsskole, Børstad ungdomsskole, Ener ungdomsskole, Elverum videregående skole, Hamar katedralskole, Stange videregående skole og Storhamar videregående skole. Spesialpedagogisk avdeling ved Ener ungdomsskole ble unntatt streiken, i samråd med sentral streikekomite. Det ble opprettet arbeidsgrupper for å planlegge og gjennomføre ulike streikearrangement, streikekafe, kulturelle aktiviteter / sosiale tiltak for streikende, fysisk aktivitet av ulike slag, 20

21 foto- og mediagruppe og praktisk tilrettelegging / bemanning registreringskontor. Brukshuset Hamar ble brukt som arena for oppstartsmøte i forkant av hvert streikeuttak, og her fikk musikk- og kulturgruppa sitt øvingslokale. I løpet av streiken ble det arrangert fire hovedmøtepunkt: «lokalt streikemøte» på Østre torg, Hamar i fase 1 med ca. 400 deltakere, streikearrangement for hele fylket på Østre torg med snaut 1000 deltakere og appell fra sentralstyremedlem, «lunsj i parken» i etterkant av markering foran fylkeshuset der fylkesråd Åsa Gjestvang deltok og pubkveld på Gregers med framvisning av «Den gode lærer» og påfølgende samtale med filmens regissør, Trine Vollan. Streikemarkeringer på hhv. Midtstranda, Wien-krysset og Stangebrua hadde også god oppslutning blant medlemmene, ca. 100 per aksjon. Da streiken ble avsluttet mandag 1. september, hadde Utdanningsforbundet sendt ut nytt streikevarsel for nærmere 1000 medlemmer ved nye 31 skoler, i tillegg til de om lag 8000 lærerne ved 132 forskjellige skoler over hele landet som ble tatt ut i fase 1, 2 og 3. Dermed ville om lag 9000 lærere blitt berørt fra tirsdag 2. september. Dette ville også medført konsekvenser for ytterligere to videregående skoler i Hedmark. Forberedelser og gjennomføring av streiken medførte mye arbeid for både berørte lokallag og fylkeslaget. Lokal streikekomite fikk disponere fylkeslagets tillitsvalgte og ansatte, i tillegg til kontorlokaler. Dette påvirket øvrig arbeid i fylkeslaget etter sommerferien 2014, og perioden august-september var i stor grad påvirket av gjennomføring og etterarbeid av streiken. Mange var berørt av- og utførte en solid jobb for lokalt konfliktutvalg / streikekomiteen. Det er derfor stor grunn til å takke involverte lokallag; arbeidsplasstillitsvalgte og medlemmer ved uttaksskolene og lokallagsledere for en solid utført jobb. Det største ansvaret og presset ble, naturlig nok, likevel lagt på streikekomiteens medlemmer, og fylkesstyret vil uttrykke en stor takk til samtlige medlemmer av lokalt konfliktutvalg / streikekomite. En spesiell takk til Utdanningsforbundet Hamar og til leder av sentral streikekomite, Kolbjørg Ødegaard, for vel utført ledelse av streiken. Streikeledelsen. PBL/FUS Forhandlingsutvalget for private tariffområder og kursutvalget har fulgt opp medlemmene på dette tariffområdet. Grunnskolering (Modul 2) er gjennomført, og det har vært avholdt egne kurs i etterkant av tariffoppgjørene. 21

22 Staten Vi har tre arbeidsplasser på statlig avtale hvor vi har medlemmer: Høgskolen i Hedmark, Statens hus og Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører på Vea. I tillegg har vi to medlemmer i forsvaret som fylkesleddet i Troms har det administrative ansvaret for. Det har vært avholdt møte med medlemmene på Statens hus i forbindelse med tarifffhøringen. På høgskolen er det hovedtillitsvalgt som tar seg av de lokale lønnsforhandlingene. Hos fylkesmannen og på Vea har fylkesleddet kommet inn og vært bisitter, og delvis ledet de lokale lønnsforhandlingene. VIRKE I VIRKE-området har vi rundt 25 medlemmer i barnehager, barneskoler, museer og i spesialisthelsetjenesten. Det har vært arrangert sentrale kurs for tillitsvalgte i VIRKE, og vi har fått med få tillitsvalgte på dette, stort sett fra barnehagene. Utdanningsforbundet Hedmark har vært med i lokale forhandlinger ved noen av museene i denne perioden, i tillegg til å bistå medlemmer der de er det eneste medlemmet i Utdanningsforbundet. I slike tilfeller har vi tatt kontakt med andre Unio-forbund ved arbeidsplassen og de har forhandlet på vårt medlems vegne. Dette har vi også gjort for blant annet Forskerforbundet der de har vært i mindretall. KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon organiserer stort sett barnehageansatte og menighetspedagoger når det gjelder våre medlemmer. I Hedmark har vi under 10 medlemmer på dette området, fordelt på barnehage og menighetspedagoger. Det har i perioden vært flere forsøk på å innkalle til felles kurs for KA-medlemmer i Hedmark og Oppland, dette fordi det er ett prosti. Det var imidlertid ingen som meldte på kursene, og de ble derfor avlyst. Vi har bistått lokallag med lokale forhandlinger, og ellers deltatt på sentrale kurs for denne gruppen. Spekter Det er i underkant av 20 medlemmer som er organisert i tariffområde Spekter i Hedmark. Disse er ansatt ved Sykehuset Innlandet, ved blant annet BUP, habilitering/rehabilitering og barnehage. Sykehuset Innlandet dekker både Hedmark og Oppland og det har derfor vært en felles foretakstillitsvalgt for Utdanningsforbundets medlemmer i Sykehuset Innlandet. Det har siden 2012 ikke vært noen foretakstillitsvalgt ved sykehuset, og selv om det har blitt arrangert flere møter og sendt ut brev til alle medlemmene har vi ikke lykkes i å få en ny foretakstillitsvalgt denne perioden. På grunn av dette har Utdanningsforbundet Hedmark møtt i lokale forhandlinger på vegne av medlemmene. Så lenge vi ikke har forhandlingsrett etter Hovedavtalen, har vi etter avtale med sykehuset samarbeidet med Ergoterapiforbundet ved sykehuset. De har ført forhandlingene på våre vegne, mens vi har vært med i forberedelsene. Standard tariffavtale Det er ikke mange barnehager igjen som har standard tariffavtale i Hedmark nå. Mange av de private barnehagene gikk over til PBL etter at vilkårene for innmelding ble endret i Det er pr kun to barnehager som har en aktiv standard tariffavtale. De tillitsvalgte med 22