Nr 4 juni Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap. Tema: Globalisering

Transkript

1 Nr 4 juni 2008 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Tema: Globalisering

2 NYE AIR OPTIX TM NIGHT & DAY 97% opplever nye AIR OPTIX NIGHT & DAY som behagelige allerede ved tilpasningen *. NYE AIR OPTIX NIGHT & DAY 97% * GAMLE AIR OPTIX NIGHT & DAY FORBEDRING 61% 0% 20% 40% 60% 80% 100% * % av linsebrukere som gir 8 10 poeng på en skala til ti. CIBA Vision Data on file 2007 Kontinuerlige investeringer og innovasjoner i produksjonsprosessen har resultert i nye forbedrede AIR OPTIX NIGHT & DAY. Resultatet er en betydlig bedre initial komfort og en høy og jevn reproduserbarhet fra linse til linse. En studie viser at 97% av testpersonene opplever at AIR OPTIX NIGHT & DAY er behagelig allerede ved tilpassing av linsen. Tilpass den på dine mest krevende kunder. CV/HW/AIRN/PA/NO/ CIBA Vision Nordic AB, Postboks 24-NO-3602 Kongsberg, Tlf: , Fax: ,

3 Innhold juni 2008 Nyheter Det kinesiske markedet øker!... 8 Greske optiker vant fram til slutt... 8 Det tyske optikermarkedet Slutt å samle inn gamle briller! Honorarer ute og hjemme Viktig seier for østerrikske optikere Offentlig støtte til optometri VD kaster loss Nytt tidsskrift i Spania Infantil esotropi knyttet til sen utvikling Workshop om unødvendig blindhet Fagforening nesten klar Norske og svenske optikere presenterte på ARVO Dialog om gjensidig godkjenning UV-beskyttelse i sommermånedene Kontaktlinser kan være dyrere på nettet kjøper briller i utlandet Optiker du er arrestert! Kartlegging av lasikklager Fagkonferanse WCO Optometri på tvers av landegrenser SAFH-direktør på optometrisk verdenskongress Optometrisk globalisering var tema på verdenskonferansen i London i april. Gro Vikesdal og Magne Helland var der og refererte og intervjuet. Se sidene 24, 26, 28 og 54. Foto: Matthew Gluszek 24 Profil: Rune Brautaset Brenner for utdanningen Artikler Brilleturistene kommer dagers arbeidsuke, 2 ukers ferie To typer optikere i Malaysia Optometri i Europa? Europa kan ikke greie seg uten! Kontaktlinsetilpasninger verden over Holder en norsk optiker europeisk standard? Vision 2020 the Right to Sight i nordisk regi Vision 2020 the Right to Sight handlingsplan Intervju: Brien A. Holden - Svaksynte fordi de mangler briller ECOOs holdning til kontaktlinser ECOO statistikk: Optikere ute og hjemme Med Oculomotorius til Dalen i Telemark nordmenn kjøper briller i utlandet. Journalist Dag Øyvind Olsen har tatt synsundersøkelse og kjøpt briller hos en optiker i Malaysia. Side 34. Foto: Carina Hall 34 Leserinnlegg Kosttilskudd og syn, hva, for hvem, og hvor mye? Faste spalter Leder: Vår store, lille verden... 4 Leder: Så har optikere opplevd det igjen... 6 Aktivitetskalender... 5 Nytt fra NOF Litt om mangt Bransjenytt Forsidebilde: Inger Lewandowski President ECOO Feike Grit har skrevet en interessant artikkel om optometrien i Europa, utfordringene og hvilken vei den går. Bildet er fra Guildhall, London. Side 36 Foto: Magne Helland 36 Optikeren 4/2008 3

4 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Redaktør: Inger Lewandowski Vitenskapelig redaktør: Anneli Demberg Redaksjon og annonseakkvisitør: Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: E-post: Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas, Inger Lewandowski og Gro Horgen Vikesdal Grafisk Formgivning: Pagina AS Trykk: 07 Gruppen AS Opplag: 2150 ISSN Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 4/ / / Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på Vår store, lille verden Da jeg var barn var kjøttkaker det beste jeg visste. Barn i dag elsker kebab og pizza. Da jeg var barn dro jeg på ferie til tante Lena i Sande. Barn i dag reiser til Grand Canaria og Thailand. Da jeg var 19 år reiste jeg til Kenya, og det var ikke bare en sensasjon i bygda hvor jeg vokste opp, men faktisk også litt oppsiktvekkende for afrikanerne når de fikk besøk av hvite på markedsplassene sine langt ute i bushen. Nå er en reise til Afrika ikke noe spesielt lenger for oss europeere. Det er heller ikke lenger noe spesielt for afrikanerne med hvite på besøk. De er blitt vel vant med turister på kryss og tvers av landet sitt. Slik har verden blitt mindre og mindre og mer og mer tilgjengelig. Vi handler på Spar om vi bor i Norge eller i Tyskland, og vi kjøper de samme varene ofte made in China. I Norge bor det ikke lenger bare nordmenn med røtter i Norge, nå har vi nordmenn med røtter fra hele verden. Og kanskje det meste utrolige av alt vi ser på de samme såpeoperaene om vi bor i Norge, Afrika eller Australia, og vi har de samme idealene! Kjendiser og moter er mer eller mindre det samme. Det gjelder også brillemote. Jeg har vært blant dem som har gledet meg over at mine gamle briller kunne komme til nytte for noen som trengte dem, selv om jeg må innrømme at de nok kunne være litt gammeldagse. Man gir jo ikke bort de nest nyeste brillene. De havner som reservebrille i bilen eller på hytta. Det er de enda eldre som gis bort. Sannsynligvis er jeg ikke den eneste som tenker slik. Nå får vi altså beskjed fra Vision 2020 at det er bedre å gi 10 kroner til nye briller enn å samle inn disse gamle. Faktisk er det billigere, og det handler om å ha respekt for mottakeren. For det er ikke bare rike mennesker som ønsker å se godt og å se godt ut det gjør også fattige, får vi vite! Naturligvis! Vi burde vel ha forstått det! Globaliseringen har ført til lettere tilgang på varer og tjenester og et derav følgende behov for reguleringer, standardiseringer og felles retningslinjer. Det europeiske optikerorganisasjonen, ECOO, er sterkt engasjert i dette arbeidet. President i ECOO, Feike Grit, har skrevet en artikkel for Optikeren om nettopp dette. Her ser vi at optikerutdanningene nå tar kvantesprang for å komme opp på bachelor- og masternivå, en utvikling som vi for bare få år siden ville trodd lå evig langt fram i tid. Feike Grit utfordrer i sin artikkel Norge til å bidra mer i internasjonalt organisasjonsarbeid. Det er viktig for felles framtid og intet urimelig krav. Slik vi selv har fått (og får) hjelp fra hovedsakelig UK til å forme vår egen utdanning, slik bør vi også bidra med hjelp til andre land. I dette nummer av Optikeren kan vi også lese at det er mange, svært mange, som kjøper sine briller i utlandet. Vi vet ikke om det er vanlig at de også tar synsundersøkelse der, men etter en liten rundspørring blant venner og kjente kan mye tyder på at i alle fall en del tar med seg brilleseddel fra norsk optiker. Og det er antagelig lurt, kvaliteten kan variere mye der ute avhengig av hvor man befinner seg. Brillekjøp i utlandet er en utfordring for norske optikere og enda et argument for å ta riktig betaling for synsundersøkelsen og ikke skyve deler av kostnaden over på produktene. Optikeren har denne gangen globalisering som tema, og vi håper at alle finner noe av nytte, glede eller til å undre seg over. God sommer! Inger Lewandowski Redaktør MILJØMERKET 241 Trykkeri 379

5 essilor informerer jan08.qxd:essilor informerer2.qxd : Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer juni AOA annual meeting, Seattle juli Vision 2008, Montréal, Canada august ProVista-seminar, Tyholmen Kontakt: mail@provista.no 28. august Fagdag, Optikk Norge august Messe, Optikk Norge september C-Optikk: Stormøte og messer september Intern. Congress of Eye Research, Beijing, China september VDC 50-årsjubileum og kongress oktober EFCLIN Congress and Exhibition 2008, Glasgow Skottland Essilor informerer: Den raskeste brilleglassleverandøren på norsk jord Selv den beste service kan bli bedre, heter det. Men kan den raskeste bli enda raskere? I dag leverer vi de fleste av dine bestillinger på 24 timer, men av og til trenger vi noe lenger tid. Derfor har vi satt oss som mål å ha en 48-hour-noexcuse-dead-line, som det heter på godt norsk. Det betyr at du får levert fra oss alle produkter produsert i Norge inne 48 timer etter at bestillingen er sendt. Det lover vi. På ære og samvittighet. Din nærmeste produsent av brilleglass på Kongsberg 12. oktober PAC-konferanse i Birmingham Arr.: Specsavers oktober Academy 2009, Anaheim, California, oktober 2. november SILMO, Paris, januar Eyecare 3000, Glasgow januar Stockholmsmässan Arrangør: SOLF Kontakt: eva.peterson@branschkansliet.se april Optrafair, Birmingham april NOFs landsmøte og fagkonferanse, Kongsberg mai ARVO Viktige nyheter: Varilux Physio f-360º Ny individuell progressiv lanseres i fullt program. For optimal utnyttelse kan Varilux Physio f-360º bestilles med individuell topppunktsavstand, pantoskopisk vinkel, wrap vinkel, avstands-pd. Kontakt Kundeservice Essilor Definity, short og regular Essilor Definity To nye spennende progressive glass short og regular som fordeler addisjonen på både forside og bakside. Bredere felter på nær- og mellomavstand når addisjonen glattes ut på to sider. Definity short i smale briller og Definity regular til briller i normal størrelse -godt egnet i golfbriller. Essilor Norge AS, Kongensgt. 2, 3601 Kongsberg, Tlf ,

6 Leder Så har optikere opplevd det igjen! Helse-Norge har mange eksempler på at tverrfaglig samhandling er vanskelig. Kunnskap er makt og den kan forvaltes på mange måter. Mange helseprofesjoner har lang tradisjon i å skjerme sin særpregede kunnskap og praksis mot konkurrenter og inntrengere. Nye aktører blir fort stemplet som ukyndige med uforsvarlig virksomhet. Pasienter frontes som bevis på andre faggruppers manglende kompetanse. Optikere har sikkert ingen bedre historie å vise til enn andre. Særinteresser skader pasientene Det er mange yrkesgrupper som har aksjer i arbeidet med å ivareta synshelse og habilitering/rehabilitering av Norges 4,6 mill. innbyggere. Om lag leger, hvorav 330 øyeleger (1/ innbyggere), 1700 optikere (1/2760 innbyggere), 31 ortoptister, 130 syns- og mobilitetspedagoger, 2000 helsesøstre og et ukjent antall øyesykepleiere, operasjonssykepleiere, hjelpepleiere og legesekretærer. Man skal være svært blåøyd om man tror disse automatisk blir enige om en hensiktsmessig arbeidsfordeling. Særinteressene river i oss til skade for våre pasienter. Selv om alt helsepersonell reguleres av den samme Helsepersonelloven fortolkes den ofte til beste for egen profesjon. Utdanningstilbudet i ortoptikk Dagens optikerutdannelse har en relativ kort historie. Det er et selvstendig fag i grensesnittet mellom helse, teknikk, mote og handel. Selv om optikere har klare samarbeidsgrupper har de knapt noen partnere. Det viste seg nok en gang siste året da Avdeling for optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud tilbød et 30 poengs fordypningsstudium i ped.optometri og ortoptikk. I forkant hadde Norges Optikerforbund i en periode etterspurt tilbud om videreutdanning. De ønsket at optikere i sitt nærmiljø kunne tilby utvidet utredning og behandling til en sammensatt og ofte lavt prioritert pasientgruppe. Disse, ofte barn, har optikere til nå måtte henvise via fastlegen til privatpraktiserende øyelege og ortoptist. Mange må reise langt etter å ha ventet i måneder for å få time. Om de så henvises til en øyeavdeling for strabismeoperasjon må de vente ytterligere 3-9 mnd (Fritt Sykehusvalg mai 2008). I forkant av utdanningstilbudet ble blant andre Norsk Oftalmologisk Forening og Norsk Ortoptistforening invitert til dialog og som høringsorgan. Samarbeidsutvalget mellom foreningene til øyeleger, ortoptister og optikere har blitt orientert. Etter nødvendige justeringer og sakkyndig vurdering ble utdanningen akkreditert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) og godkjent av Kunnskapsdepartementet. Som en avsluttende del av utdannelsen skal alle optikere ha en ukes observasjonspraksis på en øyeavdeling. For optikere som har sitt daglige arbeid ved øyeavdelingene anbefaltes en seks måneders utvidet praksisperiode for å styrke den enkeltes kompetanse og avdelingenes kapasitet. Profesjonsspøkelset hindrer praksis Høgskolen mener at alle kandidatene bør se noen strabismeoperasjoner, samt lytte og se på øyeleger, ortoptister og sykshusoptikere i deres arbeid med pasientgruppen. Sykehusoptikerne bør fordype seg i eget primærfagfelt og tilstøtende fagområder gjennom sitt daglige arbeid. Men både høgskolen og Norges Optikerforbund hadde glemt profesjonsspøkelset. Med lua i hånda opplevde høgskolen og flere studenter at dørene til øyeavdelingene og fagpersonene var pinlig lukket. For hvordan skulle det gå om optikere økte sin kunnskap og praksis innen dette arbeidsområdet? Konflikt sentralt - samarbeid lokalt Hva er det som er så galt med oss optikere? Ved gjentatte anledninger blir våre motiver og handlinger trukket i tvil. Det som tidligere var et samarbeidsutvalg med Norsk Oftalmologisk Forening og Norges Optikerforbund har endret karakter til et konfliktorgan med øyelegene og ortoptistene på den ene siden og optikerne på den andre. Når helsepolitiske myndigheter har hatt viktige optikerrelaterte føringsdokumenter ute til høring kan det virke som om svar fra leger, øyeleger og ortoptister er forutsigbart skeptisk eller negativ. Det kan gjelde forhold relatert til grunn- og videreutdanning, lovregulering, arbeidsområder, bruk av diagnostika eller det som nå er aktuelt; praksisplasser og henvisningsretten. Underlig nok hører vi ofte at øyeleger, ortoptister og optikere har et ukomplisert og godt samarbeid på det lokale plan. Det er ytterst få saker fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) eller klagesaker relatert til optikerens helserelaterte praksis. Hvorfor er det slik at de vi samarbeider så godt med, blir helt stille når deres foreninger uttaler seg så negativt? Er våre foreningers ledelse kun opptatt av revirmarkeringer og ikke hensiktsmessige lokale samhandlingsmønstre? La trollet sprekke nå! Tiden burde snart være inne for å la sola skinne både vel og lenge på profesjonstrollet slik at det sprekker med et tydelig og forståelig brak. Øyeleger, ortoptister og optikere leser den samme faglitteratur, deltar på de samme konferanser og har svært lik oppfatning av undersøkelsesprosedyrer og behandling. Med offentlig godkjent dokumenterbar kompetanse er det nesten pinlig å registrere så tydelige proteksjonistiske holdninger. Det gamle slagordet om å sette pasientene i fokus i stedet for å skyve dem foran seg som en beskyttende mur har fortsatt aktualitet. God sommer! Tone Garaas Generalsekretær 6 Optikeren 4/2008

7 Det nye individuelle brilleglasset: Varilux Physio f-360 Se bedre, se enklere Designet etter den eksklusive W.A.V.E. Technology TM (Wavefront Advanced Vision Enhancement), gir Varilux Physio f-360 TM økt synskarphet. Basert på individuelle bruker-parametre tilbyr glasset ikke bare bedre, men også enklere syn uansett synsvinkel. ØKER SYNSFUNKSJON MED INNTIL +30%*. > AVSTAND: +30% bedre kontrast > MELLOMSONE: +30% bredere synsfelt > NÆR: +30% enklere syn takket være måling av synsmønster på nært. et essilor glass * Sammenlignet med tidligere generasjoner progressive.

8 Nyheter Det kinesiske markedet øker! Et velrenommert firma som driver med markedsanalyser spesielt i Asia, spår at optiske artikler kommer til å få en opptur i Kina. En av grunnene er at synshjelpemidler stadig ses på mer som et motekjøp og ikke bare som en nødvendighet. Tekst: Inger Lewandowski Greske optikere vant fram I midten av mai i år ble endelig loven som forbød greske optikere å ta synsundersøkelser, opphevet. Gfk Asia har foreløpig studert kontaktlinsesalget i landets tre metropoler, Beijing, Shanghai og Guangzhou, men vil senere i år utvide studien til også å gjelde resten av det kinesiske optikermarkedet. Omsetning I 2007 anslår GfK at det totale kinesiske forbrukermarkedet for kontaktlinser har vært på litt mer enn en kvart milliard US dollar (1,3 milliarder kr). Vi anslår at det er forordnet briller i en størrelsesorden av 1,66 milliarder dollar (8,3 milliarder kr), sier direktør Stanley Kee i GfK Asia. Vi anslår at omtrent 75 millioner par briller ble solgt gjennom kinesiske optikerforretninger i Kontaktlinser utgjør 14.4% av totalen. Samlet omsetning er på 1,94 milliarder US dollar (9,7 milliarder kr). - Kombinert med sterk økonomisk vekst og at stadig flere kinesiske borgere anser optiske artikler ikke bare som en nødvendighet, men også som moteprodukt, gjør at synshjelpemidler vil øke omsetningen, spår Kee. Produsenter Fem store merker har 90% av kontaktlinsemarkedet i Kina: de to store kinesiske kontaktlinseprodusentene Hydron og Weicon har 25% av innlandsmarkedet (i dollar), Johnson & Johnson har en markedsandel på 34%, Bausch & Lomb har 26% og Ciba Vision 5%. Sistnevnte forventer en fortsatt økning i I November 2007 var Johnson & Johnsons 1-Day Acuvue den mestselgende kontaktlinsen i de tre største byene. - Jeg tror ikke at kontaktlinsene vil konkurrere med briller eller solbriller. De vil eksistere ved siden av hverandre, sier Stanley Kee. Optiske forretninger I de tre største byene Shanghai, Beijing og Guangzhoe finnes det over 3400 forretninger som selger kontaktlinser. Totalt er 55% av forretningene kjedeforretninger, og disse selger 72% av kontaktlinsene. 63% av forretningene er på gatenivå og vanlig størrelse er på kvadratmeter. Kilde: Optometry Today Tekst: Inger Lewandowski I en gledesstrålende mail fra presidenten i det greske optikerforbundet fortelles det om en årelang kamp som nå endelig er blitt kronet med hell. Loven som forbød optikere å ta synsprøve er endelig opphevet. Hermed er Hellas det siste landet i Europa som tillater optikere å utføre optometri. Nå skal departementet utarbeide nye retningslinjer for den nye profesjonen som skal bestå av både verkstedoptikk og optometri, og organisasjonen skal bistå i dette arbeidet. Så kan man spørre seg hvorfor det har gått så lang tid før denne forbudsloven ble opphevet. Også vi i Norge hadde en tilsvarende lov, den såkalte kvaksalverloven med tillegg fra 1936 og 1937, som forbød alle andre enn leger å bruke objektive undersøkelsesmåter og blant annet refraktometer eller lignende apparater eller instrumenter. Som vi kunne lese i intervjuet med Arild Krogh i Optikeren nr. 3, ble dette forbudet trosset av norske optikere og etterhvert ble forbudet og loven opphevet. Også i Hellas kan det synes som om forbudet har blitt trosset i noen grad. I en spørreundersøkelse som nylig ble gjennomført av den europeiske optikerorgansasjonen, svarte Hellas at flesteparten av alle synsundersøkelser blir utført av øyeleger. I samme undersøkelse kan vi også lese hvor grekernes problemer antagelig har sin rot. Hellas har 2,75 øyeleger per innbyggere, et tall som ligger skyhøyt over de andre landene i Europa. Portugal på andre plass har ca 1,3 mens Norge ligger langt nede på lista med 0,75 øyeleger per innbyggere. Vi gratulerer Hellas! 8 Optikeren 4/2008

9 THE DIFFERENCE IS REAL Nå godkjent som bandasjelinse. ACUVUE OASYS med HYDRACLEAR Plus som er kjent for sin komfort i krevende miljøer, er nå godkjent for terapeutisk bruk. ACUVUE OASYS har vist seg å være effektiv til redusering av korneal eksponering, smertelindring, barrierebeskyttelse og forebygging av tilbakevendende erosjoner. Alt dette uten at det ble funnet noen sikkerhetsproblemer. 1 Derfor har den nylig blitt godkjent for terapeutisk bruk som bandasjelinse. Approved for therapeutic use! Det som gjør at ACUVUE OASYS gir en slik komfort når du arbeider foran PC-en eller utsettes for luftkondisjonering 2 er fuktigheten, den glatte overflaten, fleksibiliteten og den gode oksygengjennomgangen. Det er også disse egenskapene som gjør ACUVUE OASYS til et utmerket valg for terapeutisk bruk. Den brukes da som bandasjelinse for pasienter i rekonvalesens etter øyeoperasjoner eller øyeinfeksjoner. Uansett om linsen brukes til synskorrigering hos pasienter som sitter mye foran PC 2 eller som bandasjelinse for pasienter i rekonvalesens etter øyeoperasjoner, er ACUVUE OASYS et utmerket linsevalg i krevende miljøer. Nå også i plano! Se selv hvilken forskjell ACUVUE OASYS kan gjøre for deg og din virksomhet. 1 Klinisk studie som er utført ved hjelp av en retrospektiv samling av data. Studierapporter evaluert fra 43 personer som bruker ACUVUE OASYS i terapeutisk sammenheng. JJVC-data i arkiv % utmerket / svært god evaluering av komfort ved bruk av PC 25 timer eller mer i uken. 84 % er svært/delvis enig i at linsene er komfortable selv i oppvarmede eller luftkondisjonerte miljøer. Merke og sponsor er hemmelig for forsøksperson, parallelt studie for daglig bruk med eksisterende brukere av myke kontaktlinser, evaluering etter én uke, JJVC-data i arkiv, ACUVUE OASYS TM, HYDRACLEAR THE DIFFERENCE IS REAL TM varemerker for Johnson & Johnson Vision Care, JJVC 2008.

10 Nyheter Det tyske optikermarkedet I motsetning til i mange andre land i Europa, blant annet Norge, har tyskerne full oversikt over optikermarkedet. Nylig ble tallene for 2007 presentert. Tekst: Inger Lewandowski Omsetning Fra 2003 til 2004 sank den totale omsetningen i markedet med hele 2,5 milliarder euro fra rekordhøye 4,5 milliarder i 2003 til 2 milliarder i De siste årene har omsetningen vært på vei oppover igjen og i 2007 var den på 3,76 milliarder euro. Nedgangen fra 2003 til 2004 hadde sammenheng med en sterk innstramning i sosialytelsene når det gjaldt optikertjenester og hjelpemidler. Til og med år 2003 hadde alle krav på en enklest mulig brille gratis. Innstramningen resulterte i at støtten sank fra en utbetaling på over 800 millioner euro i 2003 til 58 millioner euro i Det selges 10,6 millioner par brillefatninger og 33,5 millioner brilleglass. Totalt finnes det hovedforretninger som har til sammen filialer. Disse beskjeftiger ansatte (inklusiv eier). Det er for tiden ca optikerstudenter. 81% av omsetningen er relatert til briller og service, mens kontaktlinser og kontaktlinsemidler utgjør 8,5% og solbriller 7,4%. De resterende 3,1% er salg av hjelpemidler til hørselsskadde. Utdanning og arbeidsledighet 2007 kommer til å gå inn i historien som det året som hadde lavest arbeidsledighet. Bare optikere var arbeidsledige. Vi norske kan nok likevel synes tallet er skyhøyt, men når vi ser at det faktisk var på over 3000 personer i 2005 forstår vi at dette relativt sett er bra. Det er nå fem universitet som tilbyr fulltids BSc-utdanning i optometri. I tillegg har det tyske optikerforbundet nå startet et deltids kurs sammen med Jena Universitet. Dette leder også fram til en BSc. Optikerkjeder 68% av alle optikerforretningene er organisert i markedsgrupper; den største er Brillen Profi-Contact. Den aller største tyske kjeden er Fielmann, som har 622 optikerutsalg og en omsetning på 677 millioner Euro. På andre plass kommer Apollo Optikk med 602 utsalg med en omsetning på 300 millioner euro. Deretter kommer mindre kjeder (Pro Optikk, binder Optikk, Optikk Matt Regnsbur, Optiker Bode, Aktivoptikk, Krass Optikk og Becker + Flöge) med antall utsalg fra 21 til 74 og en omsetning fra 16,5 millioner til 55 millioner euro. De ti største kjedenes omsetning representerer 39% av total omsetning i bransjen. Slutt å samle inn gamle briller! Det er billigere og bedre å kjøpe nye briller til bruk i u-land enn å samle inn gamle, umoderne og til dels ubrukelige briller i i-landene og sende disse nedover, er budskapet fra Kovin Naidoo. Tekst: Inger Lewandowski I Vision 2020s handlingsplan som er gjengitt i kortform i denne Optikeren, leser vi stadig at det skal distribueres NYE briller til pasienter i u-land. Med tanke på at det her i Norge og sikkert også i mange andre land, stadig er innsamling av brukte briller fra så vel optikerhold som veldedig hold, henvender jeg meg til Kovin Naidoo for å spørre hvorfor brillene skal være nye. Kovin Naidoo er direktør for det internasjonale senteret for øyehelse (ICEE) i Afrika og er sterkt engasjert i Vision For det første er det slik at mange av de gamle, innsamlede brillene som tilpasses pasientene, rett og slett er stygge. Det resulterer i at pasientene ikke ønsker å bruke dem, og legger dem bort når prosjektet er over, svarer Kovin Naidoo. Så er det nok slik at de ansvarlige matcher styrken så godt det lar seg gjøre, men til tross for dette fører det til at det gis briller med feil styrke. Ofte er det heller ikke noe system for å ta seg av og systematisere oppbevaringen av slike briller, noe som fører til at brillene havner i en stor boks, hvor de ganske enkelt prøves ut av pasientene. Men blir ikke nye briller mye dyrere? - Nei, snarere tvert i mot. Kostnadene med å samle inn og administrere prosessen med brukte briller, er mye dyrere enn levering av nye briller. Vi kan få tak i brillefatninger og glass fra Kina og India til veldig rimelige priser. For eksempel i Tanzania har vi kunnet levere nye briller for mindre enn 5 dollar. Lesebriller har vi kunnet få i Afrika for så lite som mellom 1,5 og 2 dollar! forteller Kovin Naidoo. 10 Optikeren 4/2008

11 Nyhet: ProAct 5 Skarpere syn for skarpe kurver ProAct Sports Eyewear Sportsbriller med din styrke Beskyttelse mot vind og støvpartikler. Et bredt synsfelt gir god oversikt. Komfortable innfatninger med anti-skli materiale. Kan slipes i styrker opptil +/- 8 dpt. Også progressive. For mer informasjon:

12 Nyheter Honorarer ute og hjemme Honorarer for synsundersøkelser har antagelig blitt diskutert like ivrig i alle land og til alle tider. Forskjellene er store, muligens varierer også innholdet i undersøkelsen mye. Tekst: Inger Lewandowski Nylig kunne vi lese i en nyhetsbulleteng fra Primary Care Optometry News at det er store forskjeller i de optometriske honorarene USA. Et eksempel som blir fremhevet er honoraret for å tilpasse og leverer ut en terapeutisk kontaktlinse, hvor det høyeste innrapporterte honoraret i 2007 var på 180 dollar (900 kr), mens det lavest var på 10 dollar (50 kr), og gjennomsnittet var på 83 dollar (415 kr). Det pekes på at forskjellene var enda større i I Optikeren nummer 3 kunne vi lese at en vanlig (privat) synsundersøkelse i England varierer fra 10 til 50 pund med et gjennomsnitt på 21 pund (210 kr). Vanlig honorar for en synsundersøkelse betalt av det offentlige er på 19,32 pund (193 kr). I Skottland er det offentlige honoraret 36 pund (360 kr) for en basisundersøkelse pluss 21 pund (210 kr) for tilleggsundersøkelser. I Skottland er alle synsundersøkelser gratis for pasientene, mens det offentlige dekker litt over 70% av alle synsundersøkelser i England. Hva koster synsundersøkelser i Norge? Det finnes ingen statistikk på hva en synsundersøkelse koster her hjemme. Ved å se på hva som betales inn når Norges Optikerforbund gjennomfører aksjonen gi en synsprøve kan man kanskje få et lite inntrykk, men det er umulig å si om dette gir et korrekt bilde. I fjorårets innsamling kom det inn bidrag i størrelsesorden 200 til 590 kroner med et gjennomsnitt på 380 kr. Forbrukerrådet hadde nylig en prisundersøkelse om kontaktlinser. Her spurte de også noen av kjedene om prisen på synsundersøkelse. Svarene varierte fra 290 kr (hos Synsam) til 680 kr (hos Krogh Optikk). Vi har bedt Krogh Optikk om å kommentere sin prissetting. - Vi tar 680 kroner for en komplett øyeundersøkelse på 40 min, og har et ganske omfattende oppsett over hva som skal undersøkes. Her vil bruk av funduskameraer, synsfeltsplottere og trykkmåling være en del av standardundersøkelsen. I flere av avdelingene vil også optomapbilder være en del av standardundersøkelsen, men prisen øker da til 890 kroner, forteller Øyvind Krogh i Krogh Optikk, Ski. - Utstyret vi bruker er omfattende og kostbart, samt at vi har bransjens høyeste snitt av optikere med mastergrad. Prisen skal reflektere kostnadene ved undersøkelsen, og således vil vi ikke legge på prisen på produktene for å ta igjen en eventuelt rabattert undersøkelse. Selve linsekontrollen har vi sluttet med for flere år siden, det er øyehelsen vi kontrollerer minutter med å titte på kontaktlinser og ta 300 kroner er etter vår mening ikke holdbart sett opp mot kliniske retningslinjer og vårt ansvar ovenfor kundene, avslutter han. Viktig seier for østerrikske optikere En rettssak i Østerrike har nettopp slått fast at en optikermester med masterutdanning i klinisk optometri har tillatelse til å utøve klinisk optometri. Tekst: Inger Lewandowski En fireårig rettssak mellom en legeforening og en optiker fra Wien ble 30. januar avsluttet i Oberlandesgericht (lagmannsretten) i Wien. Dommen lyder som følger: Som østerriksk optikermester og optometrist med avsluttet masterstudium i klinisk optometri kan man i forbindelse med brilleglassbestemmelse og/eller kontaktlinsetilpassing utøve klinisk optometri. Dommen innbefatter også tillatelse til å kontrollere det visuelle systemets funksjon, synsfeltmålinger, screening av øyebunn (for eksempel fundusfotografi, oftalmoskopi, øyetrykkmåling etc), og å måle og kontrollere barns øyne. I dommen defineres hva som menes med kontroll av det visuelle systemets funksjon og hvilke undersøkelser som hører inn under dette. Også begrepet klinisk optometri blir definert, og det vises til samarbeidet mellom et østerriksk universitet og Pennsylvania College of Optometry om en mastergrad i klinisk optometri. Det var nettopp denne masterutdanningen den påklagede optikeren fra Wien hadde gjennomgått. Kilde: Nyhetsbrev fra Optikum, Unabhängiges Augenoptik-Panorama 12 Optikeren 4/2008

13 Spectacle lenses

14 Nyheter Offentlig støtte til optometri Blant 24 europeiske land, er det kun ett (Kypros) hvor det ikke ytes noen offentlig støtte til optometri til noen deler av befolkningen. I de andre landene ligger ytelsene på forskjellig nivå. Tekst: Inger Lewandowski VD kaster loss VD (direktør) i det svenske optikerforbundet, Sigbjörn Olofsson slutter etter ni år i bransjen. Tekst: Inger Lewandowski Full dekning av alle synsundersøkelser Av de 24 landene som har svart på undersøkelsen, svarer seks land at det offentlige betaler alle synsundersøkelser til barn, unge, voksne, eldre og synshemmede. Disse landene er Italia, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia og Tyrkia. Av disse oppgir Italia, Portugal og Slovakia at øyeleger tar halvparten eller mer av alle synsundersøkelser, mens Polen, Slovenia og Tyrkia oppgir at øyeleger tar flesteparten av alle synsundersøkelser. Synsundersøkelser til barn Hele 15 land (63%) oppgir at det offentlige betaler for alle synsundersøkelser til barn under 16 år, mens 8 land, deriblant Norge, oppgir at det betales for noen. De landene som betaler for alle er: Belgia, Hellas, Portugal, Storbritannia, Spania, Tsjekkia, Slovenia, Ungarn, Frankrike, Polen, Slovakia, Tyskland, Østerrike og Tyrkia. De landene hvor det betales for noen er: Bulgaria, Irland, Norge, Sveits, Finland, Nederland og Sverige. Kypriotiske myndigheter er de eneste som ikke betaler for synsundersøkelser til noen barn. Synsundersøkelser til eldre og synshemmede I 13 land betaler det offentlige for alle synsundersøkelser til eldre, mens ti land (deriblant Norge) betaler noen synsundersøkelser for eldregruppen. Omtrent halvparten av landene oppgir at det offentlige betaler alle synsundersøkelser til synshemmede, den andre halvparten oppgir noen. Norge sammenlignet med UK I Skottland betales 100% av alle synsundersøkelser som tas, av det offentlige. Ser man på UK (England, Skottland, Wales og Nord-Irland) under ett betaler det offentlige 71% av alle synsundersøkelser som tas. Så vidt meg bekjent finnes det ingen tilsvarende statistikk i Norge. De synsundersøkelsene som foretas av synshemmede gjennom NAV hjelpemiddelsentralene, dekkes fullt ut. Dessverre finnes det ingen takster som dekker honorar for synsundersøkelser og funksjonsutredninger som gjøres av private optikere som har avtale med hjelpemiddelsentralen. Det finnes heller ingen takst som dekker honorar for synsundersøkelse av barn som kommer til optiker for å få ny brille, etter første gangs besøk hos øyelege. Hos øyelegen blir alt dekket, mens det hos optiker kun dekkes briller. Norges Optikerforbund har i flere tilfeller støttet pasienter i klager på avslag fra trygdekontorene, klager som ofte har vunnet fram på fylkestrygdekontoret eller i trygderetten. Betaling av synshjelpemidler Belgia, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia og Tyrkia oppgir at det offentlige dekker alle synshjelpemidler til alle deler av befolkningen (barn, unge, voksne, eldre og synshemmede). Østerrike og Tyskland dekker synshjelpemidler for alle barn. Østerrike, Belgia, Danmark og UK dekker synshjelpemidler for alle synshemmede. I samtlige andre land dekker det offentlige synshjelpemidler for noen personer. Kilde: ECOO Blue Book, mai Det jeg er mest fornøyd med å ha oppnådd i disse årene, er at vi har lyktes med å flytte yrket mot helsefagene, sier Sigbjörn Olofsson til det svenske tidsskriftet OPTIK. I løpet av de ni årene som han har sittet ved roret har den svenske optikerbransjen blitt totalt omstrukturert og de siste tre årene har han også sittet som VD i Optikbranchen, som er en paraplyorganisasjon hvor alle bransjens organisasjoner (unntatt kontaktlinseforeningen) er samlet. Fra 1999 da Olofsson ble ansatt og til i dag har antallet medlemsbedrifter i den svenske optikerforeningen økt fra 700 til 760, og antallet enkeltmedlemmer har økt fra 1135 til En forbedring og utvidelse av optikerutdanningen har vært en av de viktigste sakene som han har jobbet med. Nå utdannes det optikere både i Stockholm og i Kalmar, og både kjeder og leverandører er engasjert i å finansiere doktorander. Andre viktige saker har vært beskyttelsen av yrkestittelen optiker og innføringen av en kvalitetsnorm basert på Socialstyrelsens anbefalinger. Nytt tidsskrift i Spania Det spanske optikerforbundet har nå etablert et nytt, vitenskapelig, fagfellevurdert tidsskrift, Journal of Optometry (JO). Tidsskriftet som er interessant for optikere, oftalmologer og andre faggrupper innen syn, ønsker å få tilsendt originale manuskript innen klinisk og eksperimentell forskning i området synsvitenskap. Journalen vil bli publisert hver tredje måned og vil kunne leses gratis på Internet på 14 Optikeren 4/2008

15 LACREON -teknologi for fuktighet som aldri tar slutt Forandringer i linsens egenskaper under bruk er en viktig årsak til at linsene føles ubehagelige mot slutten av dagen. Med LACREON -teknologien blir et fuktighetsbevarende middel innkapslet i Etafilcon A-materialet, og det bevares i linsestrukturen 1. % Kumulativ fuktemiddel bevart i linsen (ug/linse) 100 Fuktemiddelet simulerer mukuslagets Tid (timer) Ikke noe tap av fuktemiddel under bruk naturlige fukteegenskaper. Det frigis ikke ved bruk, men bidrar til å bevare tårefilmens stabilitet og linsens hydrofile egenskaper, og gir dermed betraktelig bedre komfort mot slutten av dagen. Komfort som varer fra morgen til sen kveld 1. Sheraton H et al. Chemical Characterisation of 1 ACUVUE MOIST and 1 ACUVUE Contact Lenses. ACUVUE, 1 ACUVUE MOIST og LACREON er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. JJVC 2008.

16 Nyheter Workshop om unødvendig blindhet På en todagers workshop i Oslo i april diskuterte nordiske deltakere hvordan Norden kan bidra i det globale arbeidet med å utrydde all unødvendig blindhet i verden innen år Tekst: Inger Lewandowski og Åshild Martinsen Etter initiativ fra Norges Optikerforbund møttes optikere og representanter fra optikerforbundene i Norge og Danmark for å diskutere den globale satsningen Vision Bjørn Westerfjell, Anne Jervell og Kovin Naidoo innledet med informasjon om Vision Vision 2020 tar sikte på å utrydde all unødvendig blindhet i verden innen år 2020, ikke bare i utviklingslandene, men også i de industrialiserte landene. Også i Norge, Sverige og Danmark finnes det mennesker som blir unødvendig blinde blant annet fordi øyesykdommer oppdages for sent. Her kan nordiske optikere spille en viktig rolle. På workshopen startet man med å lage en systematisk oversikt over folketall, optikere, øyeleger, ortoptister, syns- pedagoger, organisasjoner og prosjekter (nasjonale og internasjonale) i Norge og Danmark. Det ble gjort tilsvarende forsøk for Sverige, men da det ikke var svenske deltakere til stede, ble dette mye gjetting. I dette arbeidet som har støtte fra Verdens Helseorganisasjon, er det viktig å samarbeide på tvers av profesjoner. Når det gjelder det internasjonale arbeidet ble det pekt på at Vision 2020 ikke er en konkurrent til eksisterende hjelpearbeid, men ønsker å være en koordinerende part for å få mer ut av den bistanden som ytes. Workshopens andre dag gikk med til gruppearbeid, hvor den ene gruppa startet jobben med å lage en strategi for det nasjonale arbeidet for Vision 2020, og den andre gruppa gjorde tilsvarende for det internasjonale arbeidet som de nordiske landene kunne bidra med. Til slutt samlet alle seg, la fram sine strategier, diskuterte og satte opp en felles strategi. I Norge er det opprettet en nasjonal Vision 2020-komité. Tilsvarende bør opprettes i de andre nordiske landene. Det ble uttrykt ønske om å lage en felles nordisk paraplyorgansiasjon, Nordisk Vision 2020; en sak som vil bli tatt opp på Nordisk Optikerråds årlige møte. Se artikkelen Vision 2020 The Right to Sight i nordisk regi av Jette R. Möller på side 44. Infantil esotropi knyttet til sen utvikling Barn som skjeler har en senere utvikling, men etter operasjon tar de igjen utviklingen til andre barn. Tekst: Inger Lewandowski Babyer med infantil esotropi har forsinkelser i den motoriske utviklingen, men utviklingen hentes inn igjen etter korreksjonskirurgi, rapporterer en studie i aprilutgaven av Journal of AAPOS (American Association for Pediatric Ophthalmology and Strabismus). Ledet av James R. Drover, PhD, Dallas, har forskere målt utviklingen hos 161 babyer med infantil esotropi eller skjeling. Disse barna trenger operasjon på øyemusklene for å korrigere ut skjevheten. Det har imidlertid vært uklart om kirurgien også påvirker andre forhold i barnets utvikling. For å svare på dette spørsmålet fikk forskerne foreldre til å fylle ut et spørreskjema før og etter operasjonen. Spørreskjemaet skulle måle finmotoriske evner, som det å gripe etter en leke og å håndtere en flaske, men det skulle også måle de grovmotoriske evnene, som å sitte, stå og gå. Til sammenligning ble en gruppe barn med normale øyne studert. Før operasjonen hadde barna med esotropi forsinkelser i både de finmotoriske og de grovmotoriske evnene. Utviklingsforsinkelsene var synlige så tidlig som i fire- eller femmåneders alder og var fortsatt til stede ved timånedersalder. De sensomotoriske forsinkelsene var spesielt store og reflekterte antagelig viktigheten av normalt binokulært syn i de finmotoriske oppgavene. Forsinkelsene i den grovmotoriske utviklingen var ikke like alvorlige, men likevel signifikante. Motsatt hadde barn etter å ha blitt operert for sin skjeling, ingen forsinkelser i utviklingen. Faktisk hadde de et raskere tempo i sensomotorisk utvikling, noe som kan tyde på at korrigeringen av deres binokulære syn hjalp utviklingen deres til å ta igjen utviklingen til normale småbarn. Dr. Drover og hans kolleger tror at den raske utviklingstakten etter operasjon skyldes forbedringene i binokulær funksjon. - Leger er fortsatt uenige om når det er den beste tiden å korrigere strabisme hos barn, fordi det største fokus har vært på når det er til best nytte for deres syn, kommenterer dr. David G. Hunter ved Children s Hospital Boston. Denne studien viser at operasjon for å korrigere strabisme ikke bare hjelper øynene den hjelper hele barnet! Kilde: Pressemelding fra Elsevier Newsroom (newsroom@elsevier.com) 16 Optikeren 4/2008

17 Effektiv rengjøring Sikker desinfeksjon Høy komfort Lengre bæretid Referanse: The Opt i-fr ee Repleni SH Cli lini cal Monogr ap h

18 Nyheter Fagforening nesten klar På vegne av over 200 interesserte optikere forhandler optikerne Richard Nilsen og Øystein Albrigtsen fram en avtale med en arbeidstakerorganisasjon. Avtalen beregnes å være klar i løpet av sommeren. Tekst: Inger Lewandowski - Kollega Øystein Albrigtsen har jo tenkt ganske lenge på dette, sier Richard Nilsen, og viser til et intervju med Albrigtsen i Optikeren i januar i Senere i fjor (Optikeren nummer 5-07) hadde Øystein Dalens et leserinnlegg, hvor han ga et tilsvar til at enkelte arbeidsgivere nekter sine nyutdannede optikere å dryppe ut pasienter. Her stilte også han spørsmålet om det ikke nå er på tide at optikere organiserer seg i en fagorganisasjon. Det var vel dette som gjorde at jeg fikk ideen om å ta tak i dette og kontaktet Øystein. Overveldende interesse Richard Nilsen forteller at han og Øystein Albrigtsen var enige om de først måtte sjekke ut kollegenes interesse. Vi måtte jo finne ut om det er flere enn oss som synes at dette er viktig. Vi gjorde det ved å danne en egen gruppe på Facebook med navnet Organisering av optikere. Her ba vi interesserte om å melde seg inn. Og de første to dagene fikk vi 60 medlemmer! Per i dag har vi 205 medlemmer, et tall som er over all forventning! I mars i år gjorde Norges Optikerforbund en undersøkelse blant sine medlemmer hvor et av spørsmålene gikk på om man så behovet for en arbeidstakerorganisasjon. 55% av respondentene svarte ja til dette. Egen gruppe for optikere Richard Nilsen og Øystein Albrigtsen startet så jobben med å kontakte forskjellige fagorganisasjoner. Mange forlangte kollektiv innmelding av en gruppe, og det var ikke før de kom til Fagforbundet at de fikk positiv respons på at personer kunne melde seg inn enkeltvis, men samtidig komme i en egen gruppe spesielt for optikere. Fagforbundet er LOs største forbund og organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale, private og offentlige virksomheter. Totalt har forbundet i underkant av medlemmer. - Det er mange andre helsearbeidere som allerede er organisert i Fagforeningen, forteller Richard, blant andre leger, fysioterapeuter, logopeder, ortoptister, radiografer, psykologer og tannleger med flere. Full liste finnes på Klikk på yrkesgruppen til venstre. - Vi har sammenlignet oss litt med farmasøytene, som er i samme arbeidssituasjon som oss. De er også ansvarlige helsearbeidere som jobber i butikk eller kjøpesenter. Der har det blitt forhandlet med hver av kjedene i bransjen. Kanskje kan dette være aktuelt også hos oss, men dette vet vi først når vi har fått en formell avtale på plass, sier han. Når vil dette skje? - Vi kommer til å jobbe med dette utover sommeren, slik at vi kan gå ut med mer informasjon til høsten. For dem som er interessert og ønsker å holde seg oppdatert har vi forløpig bare Facebook, men en webside vil komme. For dem som ikke er brukere av Facebook, kan eventuelle spørsmål rettes til meg eller Øystein på mail: optiker.org@gmail.com. - Vi er overbevist om at dette vil være av det gode for bransjen, avslutter Richard Nilsen. Slik det er nå spriker lønninger og arbeidsavtaler, og jeg vet om flere som har uttrykt sin frustrasjon over arbeidsforhold, men som synes det er vanskelig å ta opp slike ting alene, selv om de vet at noe er galt ofte også i forhold til regelverket. Jeg tror at alle parter vil være tjent med at vi får mer ordnede arbeidsforhold. Øystein Albrigtsen. Foto: Inger Richard Nilsen 18 Optikeren 4/2008

19 Nyheter Norske og svenske optikere presenterte på ARVO Både og ansatte og (tidligere) studenter ved Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS) presenterte denne våren sine forskningsarbeider på ARVO, verdens største forskningsmøte innenfor syn og øye. Tekst: Per Lundmark, Afos Göran Skjöld (Malmö, Sverige) og Morten Belgum Nilsen (Haugesund) stilte med en poster hvor de presenterte et forskningsprosjekt som har blitt utført sammen med Paal Arne Nævdal (Bergen) og Ole Kristian Volden (Mosjøen) i forbindelse med mastergradprogrammet i klinisk optometri ved Pennsylvania College of Optometry (PCO) 1. Flere prosjekter Helle Falkenberg (AFOS) holdt en posterpresentasjon med resultater fra sin forskning innenfor emnet visual motion impairment. Presentasjonen skjedde i samarbeid med University of Plymouth i UK og Glasgow Caledonian University i Skottland. Helle var også medforfatter på en poster som ble presentert av Irene Langeggen (AFOS). I denne ble det vist resultater fra pågående forskning om synsnedsettelse blant beboerer på et aldershjem. Prosjektet har tidligere involvert studenter i den kliniske master ved PCO, og resultater fra dette arbeidet ble delvis presentert på ARVO Imidlertid er det i år første gang at studenter i den kliniske masteren selv presenterer sin forskning på ARVO. Ønsker studentprosjekter Undertegnede (Per Lundmark) som har veiledet det prosjektet som Göran Skjöld og Morten Belgum Nilsen presenterte på årets ARVO, håper at flere studentprosjekter vil følge etter. Etter min mening kan deltakelse på forskningsmøter som ARVO bidra til at optikere får lyst til å kombinere klinisk virksomhet med egen forskning. Vi trenger flinke optikere rundt om i landet som kan bidra med ny kunnskap enten på egen hånd eller i framtidige landsdekkende studier. Nå som AFOS kan tilby metodekurser i forskning og til og med en helt ny mastergrad i synsvitenskap, er alle forutsetningene for dette på plass 2. Forskning syn og øye ARVO som står for Association for Research in Vision and Ophthalmology er med sine deltakere og 5000 presentasjoner fordelt på 5 dager sannsynligvis verdens største forskningsmøte innenfor syn og øye. Møtet avholdes hvert år i slutten av april/begynnelsen av mai i Fort Lauderdale, Florida, USA, og dekker stort sett alle tenkbare områder innenfor tematikken. Formålet med møtet er å oppmuntre og støtte forskning, utdanning, publisering og spredning av syn- og øyerelatert kunnskap [ For den som har besøkt ARVO er det ikke noe tvil om at møtet lever opp til sine målsettinger. Programmet er tettpakket, men meget velorganisert i amerikansk serviceminded ånd. På fem dager har man derfor en god mulighet å skaffe seg en frontlinjeoppdatering innen egne interesseområder behaglig innpakket av varme og sol. 1. Som fra 1. juli forandrer navn til Salus University 2. For videre informasjon om metodekurs og Masterprogram i synsvitenskap, se ma_synsvitenskap/ Göran Skjöld (til venstre) og Morten Belgum Nilsen foran sin posterpresentasjon. Foto: Per Lundmark Optikeren 4/

20 NYHET! Blunk, så forstår du