Tegningen lever! i barnehagen. Førsteamanuensis i kunst og håndverk Nina Scott Frisch DMMH Dialogkonferansen 2013 Trondheim 30. og 31.

Transkript

1 Tegningen lever i barnehagen Førsteamanuensis i kunst og håndverk Nina Scott Frisch DMMH Dialogkonferansen 2013 Trondheim 30. og 31. oktober 2013

2 Hva gjør oss til mennesker? Alle arter på jorda, inkludert menneske, er unike. Likevel er vår intelligens og kreativitet langt høyere og mer mangfoldig enn hos noe annet dyr. Menneske har lenge kommunisert med språk, skapt og hatt glede av kunstuttrykk og skapt / funnet opp komplekse verktøy som har gjort det mulig for vår art å overleve og utvikle oss. Noen ganger på bekostning av andre arter på jorda. Vi kan takke vår hjerne og vår evne til å tenke i symboler for vår kreative suksess. Andre arter kan løse problemer og kommunisere, men bare menneske kan bruke symboler for å gjenskape verden i mangfoldige nye virkeligheter på det mentale planet. Symbolsk bevissthet evne til å tenke, bruke og skape med symboler gir oss kapasitet for å gjenskape og utvikle, for åndelighet, for moralsk refleksjon og for empati. (fritt etter American museum of natural history New York)

3 Barnet: det lille - store menneske

4 Loris Malaguzzi ( )

5

6

7

8 Bilder hentet fra Suzanne Axelsson Masterarbeid (2009): interactionimagination.blogspot.no/2013/03/the- relevance- of- loris- malaguzzi- in.html

9 Hva bruker barn tegninger til? Representere, skape symbol - mestre å tegne objekter i verden visuell kontroll - visuell kommunikasjon Forstå verden/definere verden Å tenke med hendene Skape egen identitet redefinere identitet Uttrykke tanker, kunnskap, følelser og meninger Skape noe vakkert, noe de synes er fint Sosial kontakt Lek, undring, forståelse og læring Uttrykke det som ikke kan sies verbalt Omdefinere forhold i verden f.eks sosiale roller Hentet fra (Bearbeidet fra Maja Michelsen: Barns bruk av bilder og tegninger i tekstutforming, 2009, Høgskolen Østfold)

10 Hentet fra nettutstillingen Barns tegninger gjennom 120 år Tegning: fra nyttefag til uttrykksfag (to elleveåringer ca ).

11 Tegningeutvikling: to retninger (hentet fra Haabesland & Vavik 2000 se og Kunst, kultur og kreativitet) Victor Lowenfeld (1947/1975)/Piaget: Rablestadiet: 2 4 år Før-skjemastadiet: 4 7 år Skjemastadiet: 7 9 år Wilson & Wilson (1977): Populærkulturen barns bildekultur og andre barn er hovedreferansen for barns bildeskaping

12 Rablestadiet Tilfeldig rabbel: er tilfeldig rabbel Kontrollert rabbel: barn tegner og ser sammenhengen mellom sine bevegelser og merkene på papiret Navngitt rabbel: Barn forteller hva de tegner - etter, - samtidig, - før de tegner Grunnformer motorikk (i følge Lowenfeld)

13 Svingrabbel, rundrabbel og hodefoting

14 Før-skjemastadiet (hentet fra Haabesland & Vavik 2000) Å begynne å utvikle skjema hvert barn har sitt skjema Et skjema for menneske, hund, hus, tre, osv. Skjemaet favner det som er viktig for barnet det typiske Verdiperspektivet utvikles Lokalfarger brukes Tegneprosessen i seg selv er en innlæringshandling Hodefotingen/menneskeskjema retning er på plass Den narrative tegningen -

15 Skjemastadiet (hentet fra Haabesland & Vavik 2000) Tegningen er et utviklet symbol på gjenstanden Den gjentas Tegningen gjenspeiler hva barnet har forstått Derfor finner vi fenomener som røntgenbilde, basislinje/r, utbretting

16 Lowenfeld: Opprør mot det han kaller innlæringstyranniet. Setter barnet som individ i sentrum og legger mindre vekt på læreren og på samfunnet. Forming for barn er en måte å lære på, og det er ikke noe som skal læres. Voksne må passe seg for å blande seg inn i barnets tegneutvikling. Siden barnets måte å tegne på gjenspeiler en psykologisk utvikling vil dette være skadelig på flere felt. Ikke la barn kopiere andre barn (eller voksne)

17 Rhoda Kellogg Analyzing children s art (1978) fra ulike kategorier rabbel til representasjon

18 Rhoda Kellogg (fortsettelse)

19 27 av studentene tegnet fugler slik: Ca. 2-3 tegnet fugler slik: DMMH Bs tegning av fugler Lowenfeld sine fugler (Lowenfeld & Brittain (1979: 51-52) Våre symbol på fugl

20

21 Kritikk mot utviklingspedagogikken Å tro at barnet kan utvikle seg selv i samsvar med sin natur er å overlate de til en kynisk påvirkningskultur. Det er ikke på kunstskolene en vet mest om bilder, det er på handelshøyskolen de vet noe om det Samfunnskritikk, beskytte barn mot massemedia. Kunnskap om bilder, motvekt til reklamepåvirkning. (Gert Z. Nordström)

22 Det sosiokulturelle læringssynet Legger vekt på kulturens betydning for barnets utvikling. Barnet utvikles inn i en bildekultur. Barnet kan ikke isoleres fra sine omgivelser og sin samtid (Snøhvit og de syv dvergene 1937). Å lage bilder er visuell kommunikasjon det er en dynamisk prosess et samspill med andre og med verden rundt en som all kommunikasjon.

23 Kristian Pedersen og Rolf Køhler Bilder kommer av mennesker, av bilder, av historisk utvikling, av samfunn, av billedkultur og av menneskets visjoner om fremtiden. Mener at Lowenfeld var riktig i sin tid, men tidene endrer seg. Boka: Børns billedproduksjon i en billedkultur,1978.

24 Ikke skadelig å tegne etter Var det ikke noe med at kunstnerlærlinger i gamle dager kopierte mesterne, innen de bega seg ut på dypt vann i forsøket på å finne ut av, hva de var, og hva de ville med sin produksjon? Hvorfor er noe så fornuftig gått av moten? R. Køhler/ K. Pedersen Medieverdenen virker direkte inn på barns billedspråk. Det var forskjell på å tegne en ku du hadde sett på nært hold, og på en ku du bare hadde sett på melkekartongen.

25 De tvilte på om iakttakelse av naturen alene kunne tilfredsstille barnets behov for å lære seg forskjellige måter å tegne på. Viktig at tilbudet av forbilder burde være atskillig mer variert enn bare massemediebilder- kunstbilder viktig (hentet fra DMMH - PP) Utvikling av skjema for drage : Tegningene viser en blanding av inntrykk fra dinosaurus-bøker, seriehefter og dataspill. Samtidig er det barnets egen fantasi og fortellerevne som styrer bildene 5 år 6-år 8 år

26 Kunst og kulturhistorikeren professor E. H. Gombrich Engelsk (Østerriksk) kunsthistoriker. Art and Illusion, Kunstnere arbeider først og fremst med andre bilder som grunnlag. Kunstnere bruker ulike skjema (ikke biologiske) når de skaper bilder. Disse skjema kan spores tilbake til tidligere grafiske kilder, og skjemaene er kulturelle. Alle bilder står i et større avhengighetsforhold til andre bilder, enn til naturen. Bilder skapes av andre bilder og i prinsippet så jobber også barn på denne måten

27 Albrecht Dürer 1515

28 Konrad Gessner 1551

29 Buffon 1754

30 Ukjent, India 1790

31

32 32

33 33

34 34

35 35

36 Brent og Marjorie Wilson støtter seg på Gombrich. Tegningen kan spores tilbake til en tidligere grafisk kilde. Figurer som har vært i seriehefter kan overleve i barns tegninger gjennom generasjoner Foreldre, søsken, fotografier, mediebilder Kunstbilder har liten eller ingen innflytelse Størst innflytelse har andre barn og eldre barns tegninger (4-6 år eldre.)

37 Wilson & Wilson 1977: Hvor får barn inspirasjon fra? Hvordan lærer barn å tegne? Multimodale tekster i dagliglivet Barnekultur Pedagogisk Underholdende Markedskommunikativ Barn lærer å tegne av andre barn og av bilder i deres kultur de approprierer (Bearbeidet fra Maja Michelsen: Barns bruk av bilder og tegninger i tekstutforming, 2009, Høgskolen i Østfold)

38 Hva forutsetter begrepet: appropriert tegning? At vi ser på tegning som en del av vårt visuelle språk og godtar tegningen som sosial og dermed felles. At barn jobber med å tilegne seg dette sosiale visuelle språket, disse symbolene og gjør disse felles tegnene eller symbolene til sine egne (til sin proprietet). De approprierer.

39 Hentet fra Kissel, B. T. (2009) - barn i barnehagen, 4 år

40 Diskusjonen (Kissel, 2009)

41 Å tegne intelligens: Hvis voksne ikke er intelligente, tenker de ikke og beskytter ikke barn. Hvis en person er intelligent og kan mye, lærer han det bort til et barn så når barnet blir voksen, og han får et barn, så lærer han det bort, og sånn fortsetter det. Hentet fra Reggio Children

42 Samarbeidende tegning

43 Appropriert tegning 43

44 Fange formen med streken (Charlotte Tvedte) Observasjonstegning - visuelt kontrollert tegning former- med- streken/ 44

45 Øysteins tegneblyant Doodle norway/ definitions/

46 tag=loris- malaguzzi