Aktualitetsmagasin for domstolene nr PORTRETTET Arnfinn Agnalt S Meddommerundersøkelse Side 4

Transkript

1 Aktualitetsmagasin for domstolene nr PORTRETTET Arnfinn Agnalt S Meddommerundersøkelse Side 4 1

2 LEDER Vi lever i en tid når de fleste offentlige dokument er tilgjengelige på nett. Vi kan sjekke naboens søknad om å bygge ut garasjen eller et hvilket som helst høringssvar fra en eller annen organisasjon til et eller annet forslag til forskriftsendring. Selv om de fleste av oss ikke en gang kommer til å lese én prosent av det som blir lagt ut så er åpenheten et gode og bra for tilliten. De fleste dommer er ikke tilgjengelige på nett. Høyesterett er ett unntak med avgjørelser tilbake til 2009 på Andre leverandører, som Lovdata og Gyldendal rettsdata, legger ut avgjørelser på åpne nettsider for en tid. Domstolene selv legger ut de fleste avgjørelser på lukkede pressesider, men hvermannsen har ikke tilgang til disse. Dessuten er de kun tilgjengelige i tre måneder i tråd med forskriftskravet for uanonymiserte dommer. Hvordan bør domstolenes avgjørelser være tilgjengelige i en digital tid? Vil dommene kunne være interessante, ikke bare for parter og nysjerrige, men også for de som ønsker å utvikle nye løsninger basert på store datamengder? Spørsmålet er om ikke de aller fleste avgjørelser burde være tilgjengelige for allmennheten på nett i en eller annen form? I så fall må de, både ut fra dagens regelverk og gjeldende politikk, anonymiseres i alle straffesaker der siktelsen ikke er allment kjent. I sivile saker kan rettsavgjørelser publiseres, hvis ikke innholdet er av særlig sensitiv karakter. Anonymisering har tradisjonelt vært ressurs krevende da det har vært et manuelt arbeid. Det er ikke vanskelig å se for seg at man her kan ta robotteknologi i bruk. Fra starten vil det også kreve manuelt arbeid, men etter hvert bør robotene ha lært seg hvordan en god anonymisering kan gjennomføres. Brukerundersøkelser peker på at mediene opplever at domstolene er blitt mer åpne de siste 15 årene. Å få publisert de aller fleste rettsavgjørelser på åpne nettsider, slik at hvem som helst kan lese dem, vil være et nytt stort skritt for åpenhet. Finnes det sterke motforestillinger mot en slik utvikling? Er det et politisk ønske å bidra til en slik økt åpenhet? Kom gjerne med dine synspunkter til oss på redaksjonen@domstol.no Er du en av dem som får Rett på sak adressert direkte vil du fra nå av ikke få det innpakket i plast. Som kjent finnes det nok plast i verden og den havner ikke alltid der den skal. Iwar Arnstad 15. årgang Gis ut fire ganger i året av Domstoladmini strasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsretter, tingretter, jordskifteretter og Domstol administrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer. Rett på Sak er et bransjemagasin for domstolene som skal: Sette dagsorden i domstolfaglige spørsmål Bidra til faglig utvikling for alle ansatte i domstolene Være identitetsbyggende for de som arbeider i og med domstolene Hør også på podkasten Rett på sak: Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag. STATISTIKK I 2017 sank antallet saker til domstolene markant. For meddomsrettssaker i tingrettene var nedgangen på ti prosent. Det gir også utslag i utgiftene til blant annet meddommere og tolker, men utgiftene til bistandsadvokater, forsvarere og sakkyndige økte noe likevel. Kilde: Domstol.no/statistikk Kontaktinformasjon: E post: redaksjonen@domstol.no Telefon: Ansvarlig redaktør: Iwar Arnstad iwar.arnstad@domstol.no Straffesaksutgifter i domstolene (beløp i tusen kr.) Fakturerte salær er uten mva fra År År År År År År År 2015 År 2016 År 2017 Forsvarere Meddommere og vitner Tolking og oversetting Bistandsadvokater Redaksjonsmedlemmer: Rune Eian rune.eian@domstol.no Tage Borøchstein tage.borochstein@domstol.no Åste R. Ruud aaste.ruud@domstol.no Layout: concordedesign.no Trykk: Skipnes Manusstopp neste nummer: Forsidebilde og portrett: Rune Eian, DA 2

3 INNHOLD DOMMERSEMINAR APRIL 2018 ALLE DOMSTOLER BØR VÆRE DIGITALE DOMMERPODDEN POLITIARBEID PÅ STEDET 4 7 MEDDOMMERUNDERSØKELSE Dømmes vi av likemenn? 8 9 DOMMERSEMINAR APRIL 2018 Feil spørsmål kan føre til at uskyldige blir dømt og at skyldige går fri 10 KLART SPRÅK Språkrådets sider oppdatert med klart språk fra domstolene 11 Vil forandre på reglene for dommerutnevning Alle domstoler bør være digitale 14 NY SORENSKRIVER I OSLO TINGRETT Yngve Svendsen ny soren skriver i landets største domstol 15 Dommerpodden som en god kollega! 16 AKTIV BRUK AV PLANMØTE Høyesterettsdommer Espen Bergh leder arbeidsgruppe 17 TYRKIA Domstolene er blitt et verktøy for regimet 18 Gjenbruk av opptak i retten PORTRETTET Arnfinn Agnalt 22 Politiarbeid på stedet 23 Derfor er menn mer kriminelle PÅ DEN SIKRE SIDEN Sikkerhetsøvelse for Drammen tingrett og Kriminalomsorgens transporttjeneste SYRIA Har innført egen folkedomstol 28 KRONIKK Tolker i retten 29 KRONIKK Inspirert, men frustrert 30 INNLEGG Norsk eller engelsk i domstolene 31 Bli glad i domstolene Tor Langbach med ny bok MED LOV SKAL LANDET Den militære jurisdiksjon 34 Bedre Lovisa-støtte i foreldretvister 35 Nytt om navn 36 Til ettertanke BEDRE LOVISA-STØTTE I FORELDRETVISTER 3

4 MEDDOMMERUNDERSØKELSE Dømmes vi av likemenn og hvordan opplever meddommerne oppdraget sitt? Den typiske meddommeren er over 50 år, har to norske foreldre, tjenestegjør kun en gang i året og er stolt over sitt oppdrag. Hen kan like gjerne jobbe i privat som i offentlig sektor. Av Iwar Arnstad Domstoladministrasjonen har nå gjennomført tidenes største undersøkelse blant meddommerne. Over meddommere har besvart noen spørsmål om hvem de er, hvordan de ble de valgt og hvordan de opplever de oppdraget sitt. Hvilke er de? Undersøkelsen viser at 60 prosent av meddommerne i Norge er 50 år eller eldre. Kun 2,8 prosent er under 30 år. Det er kanskje ikke så overraskende, men viser at det er for få unge som blir valgt for at utvalget skal være representativt for befolkningen. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjorde innvandrerbefolkningen i ,8 prosent av totalbefolkningen i Norge. I det tallet ligger både direkte innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn. Tilsvarende er 95 prosent av meddommerne født i Norge og kun 5 prosent er født utenfor landet. 7,7 prosent av de svarende har minst en av forelder født utenfor Norge. Det betyr at innvandrerbefolkningen er underrepresentert i meddommerutvalgene. 44,6 prosent er ansatte i offentlig sektor og like mange er ansatt i privat sektor eller er selvstendige næringsdrivende. 53,4 prosent får lønn utbetalt fra arbeidsgiveren. Andelen pensjonister er 13,8 prosent og studentene utgjør 1,8 prosent. Utdanningsnivået er betydelig høyere enn for befolkningen i sin helhet. 75 prosent har universitets- eller høyskoleutdanning. Halvparten av disse har det for mer enn tre år. I følge SSB har 32,9 prosent av befolkningen fullført høyere studier. Det bør være et mål at aldersfordelingen blir bedre og at andelen meddommere med innvandrerbakgrunn øker. Det er ikke FAKTA: Undersøkelsen ble sendt ut til ca epostadresser og antall svar er Alminnelige meddommere tingretten er Meddommere/lagrettemedlemmer lagmannsretten er Antallet meddommere i jordskifterettene er godt å si om en annen fordeling ville påvirke utfallet i rettssaker, men det er uansett viktig at meddommerne er representative for befolkningen slik at prinsippet om at man skal dømmes av «likemenn» blir best mulig ivaretatt. Det sier førstelagmann Magni Elsheim, som også er nestleder i Domstoladministrasjonens (DA) styre. Hvordan ble de valgt? Som kjent er det kommunene som velger medlemmer av meddommerutvalgene. Loven gir ingen føringer på hvordan de skal rekrutteres. 44 prosent oppgir at de selv har søkt på vervet som meddommer, 30 prosent ble forespurt om å stille, mens 23,4 prosent svarer at de ble utnevnt av kommunen uten å være forespurt først. At hver fjerde ikke er spurt før de blir valgt er oppsiktsvekkende mange, men det må tas høyde for at mange av de som er gjenvalgte for en ny periode inngår i gruppen. 76 prosent oppgir at de fikk informasjon fra kommunen om at de var valgt som meddommere. 21,4 prosent fikk informasjonen fra domstolen, gjennom en saksinnkalling. Alder Hovedbeskjeftigelse 100 % 100 % 90 % 90 % 80 % 80 % 70 % 70 % 60 % 60 % 50 % 50 % 40 % 40 % 31,4 % 28,8 % 30 % 25,9 % 30 % 44,6 % 35,2 % 20 % 20 % 11,1 % 10 % 10 % 2,4 % 0,4 % 8,6 % 13,8 % 1,8 % 3,9 % år år år år år 60 år eller eldre Ansatt i off. sektor Ansatt i priv. sektor Selvst. næring Pensjonist Student Annet 4

5 Foto: Bjørn Erik Larsen Magni Elsheim Magni Elsheim synes det er litt overraskende at så mange som 44,5 prosent selv har søkt aktivt om å bli meddommere. Det tyder på at mange ønsker å påta seg det ansvarsfulle og viktige vervet det er å være meddommer. Det synes jeg er veldig flott. Ikke så rutinerte Norge har unikt mange meddommere sammenlignet med andre land i Europa. Det betyr at man ikke er inne like ofte i saker. Så mange som 15 prosent oppgir at de ikke har deltatt i en eneste sak fra januar 2017 til besvarelsen av undersøkelsen i mars prosent har deltatt i én sak i samme periode. Det betyr at 60 prosent ikke har deltatt i to saker i året, hvilket er tenkt for hvor ofte meddommere skal tjenestegjøre. En god del meddommere gir kommentarer om at de ikke blir innkalt eller blir brukt for sjelden. Samtidig betyr det at en stor andel meddommere ikke opparbeider seg noen rutine i oppdraget. Det kan indikere at mange domstoler bestiller for mange meddommere fra kommunene. 6,4 prosent har deltatt i fire eller flere saker. En forklaring til at noen har deltatt i så mange saker kan være at de er fagkyndige meddommere eller at de som står på ulike «jourlister» som en del domstoler har for å raskt kunne få inn meddommere ved sykdom etc. Magni Elsheim mener det kan peke på at domstolene «bestiller» for mange meddommere: Når så mange oppgir at de kun har tjenestegjort en gang eller ikke i det hele tatt, mener jeg at vi i domstolene må se grundig på hvordan vi beregner behovet før neste valg. Dersom meddommerne blir innkalt for sjelden tror jeg det kan bli mindre attraktivt å søke og påta seg vervet. Dessuten blir tiltakene våre knyttet til opplæring av meddommerne mindre effektive, sier hun. Få under 30 Det er også stor utskifting av de som er meddommere fra forrige periode til denne. 41,3 av de som har svart har sin første periode som meddommere, mens 28,5 prosent har vært det i to. 15,7 prosent svarer at de har vært meddommere i fire eller flere perioder. Det varierer hvordan meddommerne er blitt kjent med sin rolle. (Se graf). 30 prosent av meddommerne fikk tilbud om en informasjonssamling i domstolen. Uten å ha tall på hvor mange som har fått det tidligere Cathrine Dillner Hagen Sven Marius Urke år går det å slå fast at det i denne perioden var mange flere som fikk tilbud om en slik samling. Før det nye meddommerutvalget ble tatt i bruk ble det utviklet nye sider for meddommere på no. Blant annet via maler, sosiale medier og en sms-varsling ble meddommerne gjort oppmerksom på sidene. 54 prosent oppgir at de har brukt disse sidene, mens 19 prosent ikke var kjent med de. Meningsfylt oppdrag 84,3 prosent oppgir seg å være helt enige i utsagnet «Det er meningsfylt for meg å være meddommer» Kun to prosent sier at de er helt eller delvis uenig i utsagnet. Meddommerne er også spurt om de har tillit til at det blir avsagt riktige dommer. Her er det kun 1,2 prosent som sier at de er helt, eller delvis uenige. Hvor mange fireårsperioder har du vært meddommer? Hvor mange saker har du deltatt i denne perioden? (fra 1. januar 2017) 100 % 100 % 90 % 90 % 80 % 80 % 70 % 70 % 60 % 60 % 50 % 50 % 41,3 % 40 % 40 % 30 % 28,5 % 30 % 45 % 24,9 % 20 % 15,7 % 20 % 12,5 % 10 % 2,0 % 10 % 15,3 % 8,3 % 6,4 % 1 periode 2 perioder 3 perioder 4 eller flere Vet ikke Ingen 1 sak 2 saker 3 saker 4 eller flere 5

6 MEDDOMMERUNDERSØKELSE De fleste meddommerne ser ikke ut til å ha store problemer med språket i retten. Kun 1,1 prosent er helt eller delvis uenig i utsagnet at «Jeg forsto godt det språket som ble brukt i retten» 15,3 prosent var delvis enige. Undersøkelsen bekrefter at de fleste opplever møtet med fagdommeren som positivt. På en skala fra en til fire får dommerne en score på over 3,5 for både formøte, rettsmøte, domskonferanse og vid signering av dommen. Det er gledelig at så mange som 84,5 % synes det er meningsfullt å være meddommer. Det vitner om at meddommerne forstår at domstolene har et viktig samfunnsoppdrag. Ellers bør vi som dommere reflektere litt over at bare 24 prosent synes det er lett å være uenig med fagdommerne, sier Magni Elsheim. Utrygghet I mange rettssaker kan meddommerne møte opphetet stemning, spesielle miljøer eller grufylte beskrivelser av hvordan noen er blitt behandlet, fysisk eller psykisk. Ti prosent sier seg enig i at de har følt seg utrygg i rollen som meddommer. Av de som følte seg utrygg var det 60 prosent som ikke sa i fra om dette til domstolen. Av de som sa i fra fikk tre av fire den bistand de hadde behov for, mens en av fire altså ikke fikk det. 67 prosent svarer at de er helt eller delvis enige i utsagnet «Jeg synes det er lett å være uenig med fagdommer» Seks prosent svarer at de er helt uenige i utsagnet, mens 16,2 prosent svarer at de er delvis uenige. Ta brukere på pulsen Med ny strategisk plan «Domstolene 2025» har vi bestemt å i større grad ta domstolenes brukere og aktører på pulsen. Det er viktig for å kunne legge til rette på best mulig måte og kunne utvikle god praksis og god løsning i tråd med både brukernes og domstolenes behov. Det sier Domstoladministrasjonens direktør Sven Marius Urke. Meddommerundersøkelsen er en første måte å gjøre dette på. En tilsvarende undersøkelse vil bli gjort overfør meddommere i jordskiftedomstolene tidlig høst I de kommende år vil ulike brukergrupper bli spurt om sine opplevelser og behov samt om hvordan domstolene kan utvikles. Nå vil vi sende hver domstol undersøkelsen for sin egen domstols meddommere slik at de kan sammenligne seg med andre. Vi vil også utarbeide en mer omfattende rapport med resultatene fra denne omfattende undersøkelsen av meddommere. Det er viktig å vite mer om denne gruppen som utgjør flertallet av dommerne i så mange rettssaker. Foruten at det vil lede til utvikling av oss selv kan det også være nyttig informasjon for forskere og samfunnet for øvrig, sier Urke. Magni Elsheim håper domstolene vil ta seg tid til å analysere resultatene for egen domstol og iverksette tiltak dersom det er grunn til det. Det er viktig å huske på at meddommerne fyller en viktig rolle i domstolene våre. Vi må ikke ta dem for gitt, men arbeide aktivt og kontinuerlig med å forbedre arbeidsforholdene deres og rekrutteringen. Nær sykemelding etter rettsak Dette sier en meddommer i den nye meddommerundersøkelsen. Undersøkelsen aktualiserer arbeidet med kvalitetsutvikling av meddommerordningen og bekrefter at arbeidet domstolene har startet, er både viktig og riktig. Av Camilla Barø «Handlingsplan for serviceutvikling i domstolene og DA Sannhetens øyeblikk» fra 2015 avdekket et behov for økt ivaretakelse av meddommere og kvalitetssikring av ordningen. Resultatene bekreftes nå i den nye meddommerundersøkelsen. Gulating lagmannsrett, Bergen tingrett og jordskifteretten på Stord var pilotdomstoler for et forbedringsarbeid som ble igangsatt i forbindelse med det nye meddommervalget 1. januar Aktiv deling av beste praksis fra pilotdomstolene har hatt en svært positiv effekt på landets øvrige domstoler. Dette viser tallene fra både Årsrapporteringen 2017 og Meddommerundersøkelsen Domstoler i hele landet har latt seg inspirere til å forbedre egne interne rutiner for ivaretakelse av meddommere, gi god informasjon og øke kontakten med kommunene. Det er meningsfylt for meg å være meddommer Hvordan fikk du tilbud om å bli kjent med rollen din som meddommer? 100 % 100 % 90 % 84,3 % 90 % 80 % 80 % 70 % 70 % 60 % 60 % 50 % 50 % 40 % 40 % 38,8 % 30 % 30 % 20 % 20 % 10 % 10 % 10 % 1,2 % 0,7 % 3,7 % 7,1 % 29,4 % 22,1 % 15,9 % 11,4 % Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig Ingen mening/har ikke vært i retten enda Invitasjon fra kommunen Invitasjon fra domstolen Informasjon fra kommunen Informasjon fra domstolen Ikke blitt tilbudt informasjon Husker ikke 6

7 Domstolene arbeider godt Domstolene har i de siste par årene arbeidet meget godt med økt ivaretakelse av meddommere, sier avdelingsdirektør Kersti Fjørstad. Årsrapporteringen forteller oss at 35 prosent av domstolene arrangerte meddommersamlinger. Tidligere har kun en håndfull domstoler gjennomført slike samlinger. 90 prosent av domstolene har nå interne rutiner og gir informasjon til meddommerne. Rapporteringen for 2017 viser også at 27 alminnelige domstoler hadde møter med kommunene i forbindelse med nytt meddommervalg. Til sammenligning gjennomførte kun ett par domstoler slike møter ved forrige meddommervalg. Meddommere kan til tider føle seg alene og utrygge. Foto: Cathrine Dillner Hagen Fortsatt et stort forbedringspotensial Selv om tiltaksarbeidet er godt i gang i de fleste domstoler, viser Meddommerundersøkelsen 2018 at det fortsatt gjenstår mange områder å ta tak i. Rapporten «God ivaretakelse av meddommere» fra piloten tar for eksempel opp temaet rutiner for meddommere i særlig belastede saker. Her viser også Meddommerundersøkelsen 2018 at enkelte meddommere har behov for større oppfølging, særlig etter saker som involverer grov vold, voldtekt, mishandling av barn og drap. En meddommer forteller om sin opplevelse av å ikke kunne ha en samtale i etterkant av en belastende sak. Jeg var veldig nære på sykemelding etter en rettssak. Det å være fullstendig tom i hodet etter en slik sak er veldig ensomt og vanskelig når man ikke kan snakket om selve saken med sine nærmeste etterpå. En annen meddommer forteller. -Jeg vil muligens søke fritak hvis jeg blir trukket ut til en ny drapssak, med mindre domstolenes støtteapparat har bedret seg? Veien videre for domstolene og DA Domstolene vil få tilsendt egne resultat fra Meddommerundersøkelsen 2018 for videre oppfølging og kvalitetssikring av ordningen. I rapporten «God ivaretakelse av meddommere» vil domstolene finne beskrivelse av tiltak som er gjort i piloten. I tillegg er det beskrevet hvilke tiltak som anbefales å se nærmere på. Dette er tiltak som piloten ikke hadde kapasitet til å gå nærmere inn på i første omgang. Maler, rutiner og informasjonsmateriell fra pilotene finner Rapporten «God ivaretakelse av meddommere» gir en god beskrivelse av tiltak som kan forbedre meddommerordningen. domstolene i Erfaringsbanken/Meddommere på Intranettet. DA oppfordrer domstolene til å bruke resultatene fra undersøkelsen aktivt i eget forbedringsarbeid, samt fortsette det gode arbeidet med å skape god kontakt og samhandling med kommuner, gi god informasjon, vise til de nye nettsidene og filmen, samt videreutvikle egne rutiner for ivaretakelse av meddommere. DA fortsetter oppfølgingsarbeidet på meddommerordningen på et overordnet nivå, men vil også gjerne ha kontakt med domstoler som finner gode løsninger på lokalt plan! Har du i din rolle som meddommer følt deg utrygg? Hvilken utdannelse har du? 100 % 100 % 90 % 90 % 80 % 80 % 69,9 % 70 % 70 % 60 % 60 % 50 % 50 % 46,8 % 40 % 40 % 30 % 30 % 20 % 20 % 10,3 % 7,6 % 9,2 % 10 % 2,9 % 10 % 2,4 % 22,8 % 28 % Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig Ingen Grunnskole Vidergående mening skole Universitet/ høgskole, 3 år eller mindre Universitet/ høgskole, mer enn 3 år 7

8 DOMMERSEMINAR APRIL 2018 Feil spørsmål kan føre til at uskyldige blir dømt og at skyldige går fri Vi som dommere må tenke igjennom hvordan vi, politi og advokater stiller spørsmål. Dette seminaret har hjulpet oss til å tenke over slike problemstillinger, forteller lagdommer Carl August Heilmann, i Borgarting lagmannsrett. Av Rune Eian At det stilles riktige spørsmål kan være avgjørende. I Kevin-saken i Sverige, ble Robin og Christian Karlsson frikjent i 2018 for drapet på en 4 år gammel gutt. Brødrene Karlson var selv 5 og 7 år da de ble avhørt av politiet. De tilstod et drap de ikke hadde begått. Sture Bergwall eller Thomas Quick, som han er mest kjent som, ble også dømt etter å ha tilstått drap på flere personer. I ettertid viser det seg at dette ikke stemmer. Felles for begge sakene er at spørsmålene som politiet har stilt, har vært med på å lede personer til å gi svar som ikke er riktige. Svar som kan villede hele rettssystemet. Politioverbetjent Asbjørn Rachlew fra Oslo politidistrikt fikk Politiforums Ærespris i Den fikk han for å kritisere politiets systemfeil i flere saker. Han har bidratt til å endre på politiets avhørsmetoder på grunn Dommere kommer inn i rettsalen med svarte kapper. Dere sitter høyere enn de som skal forklare seg. Asbjørn Rachlew av den kritikken. Rachlew var en av flere som holdt foredrag under dommerseminarene i Trondheim mot slutten av april. «Bekreftelsesfeller» er en vanlig feil som alle mennesker gjør. Mennesket har en ubevisst tendens til å søke informasjon som bekrefter vårt etablerte syn. Får vi motstridende informasjon som er i strid med det vi tror er riktig, er det vanskeligere å akseptere den. Det ser vi også i politietterforskning. Carl August Heilmann holdt gruppeoppgaver med dommerne på seminaret. Der reflekterte de ytterligere over hva Rachlew hadde fortalt. Foto DA Der tillegges gjerne de første bevisene mest vekt. Kunnskap om bekreftelsesfellenes skumle egenskaper har ledet ut i nye metoder og direktiver som pålegger oss å skrive opp konkurrerende hypoteser om hva vi tror som har skjedd i en bestemt sak. Så må etterforskeren avgjøre hvilken teori som best forklarer bevisene i saken, fortalte Rachlew. Still åpne spørsmål Rachlew tok også for seg at nervøse vitner gjerne husker dårligere. Dommere kommer inn i rettsalen med svarte kapper. Dere sitter høyere enn de som skal forklare seg. Dommere kan fort oppfattes som ganske autoritære. For et vitne som kanskje er stresset allerede, blir det en økt avstand mellom dere og personen hvis dere er gjemt bak en PC-skjerm. Derfor kan det være lurt å sitte eller stå i vitnes plass. Hva ser jeg herfra? Hva kan være forstyrrende elementer som kan gjøre situasjonen vanskeligere? Dommerne som er på kurset nikker enig. Det blir fort bemerket at dette er en utfordring i forhold til nye PC-skjermer som ikke alltid kan reguleres. Rachlew forklarte videre at hvis man forklarer avhørets gang og hvilke rettigheter vitner eller siktede har så skaper det forutsigbarhet. På samme måte bidrar det til trygghet at man blir forklart om hvordan det tekniske utstyret fungerer og når det er pause. Nervøsiteten reduseres og folk svarer bedre. Det samme er det med å bruke enkle og åpne spørsmål der den som forklarer seg, får fritt fortelle hva som har skjedd. Hvis man prøver å lede den som forklarer seg i en rettning kan det gi store utslag på svarene. Psykologen Elizabeth Loftus gjorde et eksperiment der hun spurte elevene sine 8

9 Foto DA Asbjørn Rachlew: Politioverbetjenten holdt et engasjernede foredrag der han gikk igjennom hvor skummelt det kan være med ledende spørsmål. hva de husket av en video. Videoen viste en trafikkulykke som involverte to biler. Kun ved å forandre spørsmålet til hvor fort kjørte den ene bilen da den..smalt inn i.bumpet borti, fikk hun ulike svar på hvor fort vitnene trodde bilene kjørte. Noen mente også at de hadde sett en del av glasset bli knust på den ene bilen på grunn av ordlyden. Selv om ingenting ble knust. Politioverbetjenten fortalte videre at det kan være nødvendig å stille ja/nei spørsmål noen ganger. Som hvis man har prøvd å stille åpne spørsmål, men at den som forklarer seg er motvillig til å svare. Det er viktig å videreføre. Vi må sørge for at spørsmålene folk blir stilt i rettsalene er gode og stilles på en ivaretakende måte. Carl August Heilmann Men dette bør kun skje etter at man først har prøvd å la personen forklare seg åpent, påpeker han. Har hørt hvordan spørsmål kan påvirke Carl August Heilmann gjennomførte praktiske øvelser med mindre grupper av dommere etter Rachlews foredrag. Hva synes du dommere kan lære av det Rachlew fortalte? Vi har hørt hvordan spørsmål stilles påvirker hvilke svar vi som dommere, politi eller advokater kan få. Rachlews seminar hjelper til å tenke over dette. Det er nyttig og viktig, svarer Heilmann. Årlige undersøkelser viser at domstolene har høy tillitt i Norge. Det betyr at innbyggerne har respekt for avgjørelsene våre. Dette har sammenheng med at folk føler at de får forklare seg og blir behandlet med respekt. Det er viktig å videreføre. Vi må sørge for at spørsmålene folk blir stilt i rettsalene er gode og stilles på en ivaretakende måte. Slik får vi et bedre grunnlag for riktigere avgjørelser av skyldspørsmålet og FAKTA: Hva er åpne og ledende/lukkede spørsmål? Eksempler på åpne spørsmål: Fortell alt du opplevde den kvelden, så detaljert som mulig? Beskriv så nøyaktig og detaljert som mulig hva du så gjorde? Eksempler på ledende/lukkede spørsmål Lignet gjerningsmannen på tiltalte? Var gjerningsmannen høy eller lav? behandlingen blir mer effektiv. I tillegg skal folk føle at de blir godt behandlet. At vi er klar over hvilke feil politiet, aktor, forsvarer eller dommere kan gjøre ved spørsmålsstilling, er det derfor viktig å være oppmerksom på, legger han til. 9

10 KLART SPRÅK Språkrådets sider oppdatert med klart språk fra domstolene Nå finner du og andre eksempler på Lovisamaler på Språkrådets sider klartspråk.no. Under «Lær av andre» har også flere andre etater og organisasjoner lagt ut skrivetips, språkprofiler og retningslinjer. Av Åste R. Ruud Malene er et utvalg av brev og retningslinjer som ble gjennomgått og språkvasket i skriveverksteder der Eidsivating lagmannsrett og Hedmarken tingrett deltok høsten Dette er interessant og veldig nyttig. Alle typer tips om hvordan andre jobber med klart språk er til inspirasjon, samtidig kan vi jo få noen gode ideer. Det er flott at Språkrådet legger opp til at vi deler det arbeidet vi holder på med. Dette sier Iwar Arnstad, konstituert avdelingsdirektør i Domstoladministrasjonen. Det er viktig og nødvendig at vi jobber videre med et klarere språk i brev og annen korrespondanse som går ut fra domstolene. Saksbehandlingssystemet Lovisa er hjertet i organisasjonen vår. Det skulle bare mangle at vi ikke jobber med det språklige. Det er spesielt noen av de eldste malene som har et noe tungt språk, men også i de nyere malene må vi passe oss så tekstene ikke blir for juridiske. Det trenger de ikke være for å være presis. FAKTA: > Prosjekthjelp > Lær av andre Domstoladministrasjonen: Brev Domstoladministrasjonen: Skriveråd for dommer > Juridisk språk: Språk i dommer Anbefalinger fra Domstoladministrasjonen 20 brev og veiledninger klarere i språket I skriveverkstedene vi gjennomførte i 2017 jobbet de med språkvask av tjue brev og veiledninger. Dette kan virke som et lite antall, men blant annet er nå alle veiledningene domstolene legger ved dommer, brev og innkallinger språkvasket. De tjue malene var nøye valgt ut, og en av veiledningene blir hvert fjerde år sendt til tusenvis av personer. Brukerundersøkelse av meddommere 85 prosent av meddommerne i en nylig gjennomført brukerundersøkelse (se artikkel side 4) svarer at de er helt enig i påstanden om at språket var klart og forståelig i rettledningen som fulgte med innkallingen. Dette er et svær et høyt tall, og vi er veldig fornøyd med det, sier Arnstad. Allikevel er det 15 prosent, rundt 1800 personer, som ikke opplever dette. Vi har alltid noe å gå på når det gjelder klarer språk. Nå gjelder det at vi viderefører arbeidet med klart språk. Det er ikke nødvendigvis det store antallet maler, men at vi tar de viktigste. Skriveverkstedene som Oslo tingrett, Hedmarken tingrett og Eidsivating lagmannsrett deltok i, viser at domstolene ønsker å ta del i arbeidet og at de mener språkarbeid er viktig, avslutter Iwar Arnstad. Iwar Arnstad 10

11 Vil forandre på reglene for dommerutnevning Reglene for utnevning av dommere bør forandres slik at ingen kan utnevne andre enn de som Innstillingsrådet for dommere eller tilsvarende organ ønsker utnevnt. Sammensetningen av det organ som foretar dommerutnevnelser bør også bli regulert i Grunnloven. Det sa høyesterettsdommer og medlem av Dommerforeningens styre, Henrik Bull på et seminar om Domstolkommisjonens arbeid. Av Iwar Arnstad Utvalgte temaer fra Domstolkommisjonens arbeid var tema når Den norske dommerforening arrangerte seminar i juni. Yngve Svendsen, som leder Domstolkommisjonen, beskrev hvilke områder og problemstillinger kommisjonen vil vurdere: Domstolenes relasjon til andre statsmakter og til DA. Utnevningen av dommere. Lønnsfastsettelse. Uavhengighet og styring i den enkelte domstol. Medlemmer av Dommerforeningens styre konkretiserte noen av problemstillingene som kommisjonen skal behandle. Innstillingsrådet Henrik Bull pekte på at i Norge i dag kan regjeringen teoretisk velge andre enn de Innstillingsrådet har innstilt. Praksis har alltid vært å utnevne de Innstillingsrådet har innstilt, men det er i gode tider at man skal forberede seg på de dårlige. Bull mente at en måte å løse dette ville være at et uavhengig domstolråd velger hvem som bør utnevnes uten at noen kan forandre på deres utvelgelse. Det vil også være behov for å forandre grunnloven slik at den reglerer sammensetningen av de som utnevner dommere. Lønnsfastsettelse Tor Christian Carlsen tok opp lønnsfastsettelse for dommere. Dommerlønningen burde følge lederlønningene i staten, hvilket de ikke har gjort de siste ti årene. Lønn fastsettes direkte av Stortinget, av et domstolråd eller andre systemer. Forholdet mellom domstolene, DA og andre statsmakter ble tatt opp av Kirsten Bleskestad. Det er i gode tider at man skal forberede seg på de dårlige. Henrik Bull Dommernes uavhengighet er sentral. Hvordan skal man styre noe som er uavhengig? DA er en del av den utøvende makt. Det er gjerne et motsetningsforhold mellom de som styrer og de som blir styrt. Hvis vi blir styrt så påvirker det oss dommere i hverdagen. Til slutt kan det påvirke den dømmende virksomhet. Hold uavhengighetsdiskusjonen levende, oppfordret hun til. DAs styreleder Bård Tønder repliserte at DA ikke er en del av den utøvende makt og at oppnevnelsen av DA nettopp var et vern mot at domstolene skulle styres av den utøvende makt i departementene. DA er en felles funksjon for domstolene. Dagfinn Grønvik pekte på forholdet mellom domstolleder og den enkelte dommer. Han mente at domstolledere også bør dømme for å kjenne virksomheten. Carl I Hagen, medlem i Domstolkommisjonen, ba dommerne tenke over om man ikke brukte uavhengighetskortet når det egentlig var snakk om fagforeningsspørsmål og om egeninteresse. Ikke under press Regjeringsadvokat Francis Sejerstad spurte om det virkelig er slik at domstolene i Norge er under press? Han mente at det ikke var slik, men at domstolenes uavhengighet i Norge er veldig sterk. Domstolenes uavhengighet er ikke under press fra de andre statsmaktene i dag. Hvis vi er enig om det kan vi likevel diskutere hvordan vi skal styrke den formelle uavhengigheten. Nils Asbjørn Engstad, medlem i Domstol kommisjonen, var enig i at domstolene i Norge ikke er under press, men poengterte at det eneste forsvaret vi har for at det er at vi har en sterk rettsstatskultur. Han mente derfor at det likevel er behov for å styrke den formelle uavhengigheten. På seminaret redegjorde også leder av det nederlandske domstolrådet, Frits Bakker, om hvordan domstolenes uavhengighet er sikret i Nederland. I etterkant av seminaret holdt Dommerforeningen møte og valgte Wiggo Storhaug Larssen til ny leder etter Ingjerd Thune. Yngve Svendsen presenterte Domstolkommisjonens arbeid. Ingjerd Thune har nå gått av som leder for Dommerforeningen. 11

12 Alle domstoler bør være digitale Digitaliseringsprosjektet bør snarest mulig komme til samtlige domstoler, mener Geir Engebretsen som nå går av som sorenskriver for Oslo tingrett. I mer enn 20 år har han vært sentral i utviklingen av norske domstoler. I dette intervjuet summerer han opp hva som er og har vært viktigst for norske domstoler og hva han er mest stolt av. Av Iwar Arnstad Hva mener du har vært de sentrale utviklingstrekkene for norske domstoler de siste 20 årene? Først og fremst opplever jeg en økende kompleksitet i arbeidet vårt. I sakene er det flere parter, tolker og advokater enn tidligere, og vi bruker i snitt flere dager i retten. Brukerne våre har høyere forventninger til domstolene enn tidligere. Rettskildebildet er blitt mer omfattende, og dommene er blitt mer utfordrende å skrive. Den rivende utviklingen innen IKT og digitale arbeidsformer støtter oss i denne komplekse arbeidshverdagen, og kompetansenivået blant domstolenes medarbeidere har aldri vært høyere. I en forlengelse av dette ser jeg en utvikling der domstolenes rolle er blitt stadig viktigere. Det snakkes ofte om en rettsliggjøring av samfunnet, fordi stadig større områder reguleres av lover og direktiver, og fordi interessekamper ofte ender i rettssalen i stedet for i politiske organer. Det er en krevende balansegang for domstolene og demokratiet, som jeg synes vi foreløpig håndterer på en klok måte. Da er det også veldig godt å se at tilliten til domstolene aldri har vært større enn nå. Domstolene skal være samfunnets viktigste konfliktløser, og det må vi jobbe bevisst for å ta vare på og videreutvikle. Da du skulle begynne som sorenskriver i Oslo tingrett sa du til Rett på sak at du ønsket å legge til rette for et miljø der ansatte og brukere foreslår forandringer. Du sa også at du ønsket å stimulere en kultur som preges av en vilje til å hjelpe hverandre. Har du fått til det? For å få til gode prosesser rundt endring og utvikling, er det av uvurderlig verdi at medarbeiderne er engasjerte og bidrar med innspill og forslag. Jeg opplever at vi i dag har et slikt bredt engasjement, med aktive faggrupper på sentrale arbeidsområder og et utstrakt samarbeid mellom avdelinger og seksjoner. Vi har også utviklet både rutinene og kulturen vår i retning av sterkere følelse av felles ansvar for arbeidsoppgavene. Lagarbeid er viktig for å takle svingninger i arbeidsmengde, sykdom og håndteringen av særlig omfattende enkeltsaker, slik at brukerne får rask og god behandling. Jeg er jo stolt over at Oslo tingrett i dag har en sterkere endringskraft og et sterkere utviklingsfokus enn tidligere. Geir Engebretsen I dagens arbeidsmarked ønsker og forventer nok også de fleste å jobbe i et godt og tett samarbeid med andre. Støtter vi opp om denne utviklingen, blir det lettere for domstolene å fortsatt tiltrekke seg nye dyktige medarbeidere. Hva er du mest stolt over? Jeg er jo stolt over at Oslo tingrett i dag har en sterkere endringskraft og et sterkere utviklingsfokus enn tidligere, og at så mange medarbeidere gir bidrag til vår faglige og organisatoriske utvikling. Dette gjorde det for eksempel mulig for Oslo tingrett å håndtere 22. juli-saken med egne krefter på en god måte. Det var en enormt arbeidskrevende oppgave, som utløste bred kreativitet og tro på at vi skulle få det til, og som i ettertid også ga positive ringvirkninger. Noe av dette har blant annet handlet om å forsterke samarbeidet og dialogen med brukerne våre, for eksempel innen politi, påtalemyndighet og Advokatforeningen. En annen ting som jeg har vært veldig opptatt av, er å utvikle lederfunksjonene i organisasjonen. En velfungerende ledergruppe er en viktig faktor for et godt arbeidsmiljø og en utviklingsorientert arbeidsplass. Dette aspektet har kanskje tradisjonelt ikke blitt vektlagt så sterkt i domstolene, men jeg håper og tror at dette er i ferd med å endre seg. Våre ni avdelingsledere i tingretten har i dag en tydelig rolle, både som daglige ledere for alle ansatte og som ansvarlige pådrivere for både faglig og administrativ utvikling av arbeidsplassen vår. I mine år i Oslo tingrett har jeg vært med på å rekruttere over 50 nye tingrettsdommere og flere hundre dommerfullmektiger. En god del av arbeidstiden min har altså gått med til rekruttere nye medarbeidere, og jeg er ikke lite stolt over hvor dyktige folk vi har iblant oss. Det gir høy kvalitet på det vi arbeider med. Jeg opplever Oslo tingrett som en faglig dyktig domstol, som både oppfyller brukernes behov på en god måte og som er en god arbeidsplass for oss som jobber her. Det har også vært gledesfylt å bidra til at rettsmekling i dag er et viktig og positivt tjenestetilbud fra domstolene. Det var ingen selvfølge da vi gjorde de første famlende meklingsforsøk på slutten av nittitallet. Hva er det du ikke har fått til? Det er nok ikke alle som er enige med meg her, men jeg må nok trekke fram tanken om en sammenslåing av Oslo byfogdembete og Oslo tingrett. Jeg arbeidet for en slik løsning, og mener fortsatt at en fullfaglig tingrett også i Oslo kommune ville være en god løsning. Når du begynte understreket du at du skulle delta i den dømmende virksomheten. Kan du forklare hvorfor du har måttet prioritere annerledes? Da jeg startet i Oslo tingrett, hadde jeg 14 års dømmende arbeid bak meg i to nabodomstoler. Jeg tenkte det var mulig å kombinere også sorenskriverjobben i en stor domstol som Oslo tingrett med å gå i retten og behandle enkeltsaker. I praksis ble det vanskelig å sette av tid til dette. Jeg har følt at det har vært viktigst for meg å jobbe 100 prosent for at de andre 220 ansatte i Oslo tingrett skal ha gode arbeidsforhold, støttefunksjoner og kompetanse. Det har i seg selv fylt min arbeidstid og mere til. Føler du at det har gjort deg mindre egnet som domstolleder? Jeg mener det har vært en nødvendig prioritering, selv om jeg gjerne skulle børstet 12

13 støv av dommerkappen av og til. Det er viktig at domstolleder kjenner arbeidsvirkeligheten til både dommerne og saksbehandlerne. I vår store domstol har det skjedd ved at jeg hver arbeidsdag i 13 år har levd tett med alle typer domstolutfordringer, i nær dialog med en stor gruppe faglig dyktige avdelingsledere. Dette har blant annet holdt meg i daglig nærkontakt med dommerarbeidet. Har du under årene forandret syn på hva som er viktig for å lede en stor domstol? Det er få sannheter som varer evig. Jeg tror på at veien blir til mens man går, og at man som leder må være fleksibel og endringsvillig også på egne vegne. Derfor har jeg med glede utviklet mine egne tanker og prioriteringer i disse 13 årene. Blant annet gjorde brukerfokuset mitt et stort hopp i forbindelse med 22. juli-saken. I dag er jeg også mer opptatt av breddeengasjement og involvering enn tidligere. For å få utvikling og endring til å festne seg og bli en realitet, må man jobbe mye mer enn man tror med forankring, informasjon, oppfølgning og gode prosesser internt. Jeg gikk til denne jobben med et ønske om å påvirke og utvikle en stor organisasjon. Det har vært viktig for meg å jobbe tålmodig i denne retningen. Kurskorreksjoner er en naturlig del av det å lede utviklingsarbeid. Samtidig mener jeg vi har holdt en stø kurs mot det som er de varige, overordnede målene, og at det har over tid gitt gode resultater. Hva mener du vil være det viktigste for domstol-norge å ta fatt i årene framover? I hverdagen er det viktigste utviklingstrekket akkurat nå å ta i bruk digitale arbeidsformer i domstolene. Vi er godt i gang, og digitaliseringsprosjektet bør snarest mulig komme til samtlige domstoler. Domstolkommisjonen har fått i oppdrag å utrede mange domstolviktige spørsmål. Deres forslag kommer til å prege domstolutviklingen framover. Ikke minst viktig blir strukturdiskusjonen. Skal vi videreføre dagens ordning med mange små enheter, eller er det færre og større enheter som representerer framtiden? Og hva med tankene om egne barnedomstoler? Her vil vi få interessante diskusjoner framover. Etter å ha jobbet 27 år i tre store tingretter, har jeg tro på at brede fullfaglige miljøer er det som best balanserer samfunns- og brukerbehovene og ønskene i domstolene om gode og kompetente arbeidsmiljøer. Hva skal du gjøre nå som du slutter som sorenskriver? Jeg er åpen for det meste, hvis jeg kan bidra med noe nyttig, for eksempel alle former for meklingsarbeid. Samtidig gleder jeg meg veldig til å være sammen med mine to små barnebarn, det har virkelig vært et eventyr å bli farfar. Jeg føler jeg har tusen ting foran meg, og gleder meg til en ny fase i livet. Bilde: Oslo tingrett Jeg er blitt mer opptatt av breddeengasjement og involvering enn tidligere. For å få utvikling og endring til å festne seg og bli en realitet, må man jobbe mye mer enn man tror med forankring, informasjon, oppfølgning og gode prosesser internt, sier Geir Engebretsen. 13

14 Derfor ønsket han seg til Oslo tingrett Å lede Oslo tingrett er den mest spennende jobben jeg kan tenkte meg. Det sier Yngve Svendsen som i august vil starte opp som ny sorenskriver i landets største domstol. Av Iwar Arnstad Hvilket inntrykk har du av Oslo tingrett før du kommer dit? Jeg har et meget godt inntrykk. Oslo tingrett fremstår som en effektiv, utviklingsorientert domstol, med svært mange dyktige ansatte, som gjør en flott jobb. Foto DA Du søkte også på stillingen som førstelagmann i Borgarting og ble innstilt først på begge. Hva var det som gjorde at du valgte Oslo tingrett? Det gir meg energi og glede å ha vanskelige oppgaver og krevende mål. Oslo tingrett er den av de to domstolene som det over tid vil være mest krevende å lede og utvikle. I endringsprosessene knyttet til domstolene fremover, vil tingrettene, og særlig Oslo tingrett, ha en spesielt viktig rolle. Hva blir det viktigste for deg å ta fatt på som sorenskriver i Oslo tingrett? Først må jeg bli kjent med medarbeiderne, kulturen, og lære mest mulig om domstolen. Med utgangspunkt i dette, innspill fra medarbeiderne og tanker jeg selv har gjort meg, regner jeg med at det vil være mange oppgaver som jeg må ta fatt på. For eksempel gjelder det spørsmål knyttet til moderat spesialisering, organiseringen av domstolen, antall avdelinger, kompetanse- og kvalitetsarbeid, håndteringen av spesielt omfattende saker og hvordan domstolen skal utnytte sine ressurser best mulig i en krevende økonomisk situasjon. Kan du beskrive deg selv som leder? Jeg har mye energi, er fokusert, fremtidsrettet, utviklingsorientert, resultatorientert, Det gir meg energi og glede å ha vanskelige oppgaver og krevende mål. Yngve Svendsen vil bli kjent med medarbeiderne og kulturen i Oslo tingrett før han begynner å se på organiseringen av domstolen. opptatt av kvalitet og kompetanse. Så er jeg opptatt av mennesker og at folk skal ha det interessant og trivelig på jobb. På hvilken måte tror du de ansatte i tingretten kommer til å merke at de har fått en ny leder? Jeg håper at de vil oppleve meg som en motiverende og utviklingsorientert leder, som er opptatt av god dialog med alle, og som bryr meg om folk. Når starter du opp i ny jobb? Mandag 20. august. Du har mange jern i ilden. Vil din nye jobb påvirke noen av dine andre oppdrag? Som sorenskriver i Oslo tingrett kan jeg ikke ha like mange jern i ilden som jeg har hatt fram til nå. Derfor har jeg allerede fratrådt som leder av Innstillingsrådet for dommere. Det eneste «ekstravervet» jeg har igjen er å lede Domstolkommisjonen. Dette arbeidet avsluttes senest 11. august Hva er det som får deg å flytte fra Kristiansand til Oslo? Det er flere ting. For det første er det å lede Oslo tingrett den mest spennende jobben jeg kan tenke meg. Dernest har alle våre fem barn bosatt seg i Oslo, og etter hvert har vi også fått fire barnebarn. Som følge av dette bestemte min kone oss for at vi skulle flytte til Oslo, og det er jeg enig med henne i. 14

15 Vi håper «Dommerpoden» kan være som en god kollega Det sier dommerne Ola Berg Lande og Ragnar Lindefjeld. De har laget en podkast for å styrke kompetansen for dommere og andre som kan være interesserte i hva dommerne gjør. Av Rune Eian Vi håper «Dommerpoden» kan være som en god kollega som svarer på de spørsmålene du hadde. Eller som et supplement til lovdata. Episodene vi har laget så langt vil ta for seg konkrete problemstillinger man må forholde seg til som dommer. Og noen mer generelle tema som rettssikkerhet, forklarer Lande og Lindefjeld. Begge er dommere i Oslo tingrett. Foto DA Hva handler podkastene om? De fleste episodene vil handle om dommerhåndverket. Og store og små utfordringer vi møter i retten. Et eksempel på det er episoden om prosessledelse i straffesaker og forliksinitiativ i sivile saker. Innimellom vil vi likevel løfte blikket litt og lage episoder om litt større temaer. Vi har for eksempel laget en episode om dommeren i den offentlige samtalen. Her diskuterer vi ytringsfrihet for dommere. Selv om dommere naturligvis har ytringsfrihet, brukes den lite i samfunnsdebatten. Hvorfor er det slik? Bør de bruke den mer? Vi har med oss to gjester for å diskutere dette. Anine Kierulf som er fagdirektør for Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Kjetil Kolsrud som driver nettstedet Rett24. I en annen episode snakker vi om rettsliggjøring med regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. Rettsliggøring betyr at stadig flere områder i samfunnet underlegges lover som håndheves av domstolene. Vi diskuterer hvorfor det er blitt sånn? Hvilken betydning det har for domstolene i hverdagen og på et mer overordnet plan? Hvem håper dere å nå med podkasten? Podkasten er primært rettet mot dommere. Men også advokater og samfunnsengasjerte folk som vil vite mer om hva dommere gjør, vil kanskje finne den interessant, sier de to. Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted snakker med Ragnar Lindefjeld i en av podkastene. Her er det mye å glede seg til. Ola Berg Lunde smiler fornøyd over resultatet. Foto DA FAKTA: Her finner du «Dommerpodden» og videointervju Se gjerne Domstolsadministrasjonens Facebookside eller Twitterprofil for et lengre videointervju med de to programlederne i «Dommerpoden». «Dommerpoden» finner du på Sound Cloud, itunes og flere andre podkast-sider. Ved siden av «Dommerpoden» lages også «Rett på sak» fra domstolene i Norge. Her ligger det podkaster om Eirik Jensen og Gjermund Cappelen-saken, diskusjoner rundt hva som er straffbart i #Metoo-kampanjen og mye mer. 15

16 Å sikre god saksstyring gjennom aktiv bruk av planmøte er noe alle dommere bør gjøre Det mener høyesterettsdommer Espen Bergh. Han leder en arbeidsgruppe som ser på hvordan behandlingen av sivile saker kan bli mer ensartet og effektiv igjennom felles retningslinjer. Av Rune Eian I dag er det noen dommere som nesten ikke bruker planmøte. Andre gjør det i hver sak. Det kan være at noen dommere tenker at dette ikke er nødvendig siden man har behandlet lignende saker før eller har dårlig tid. Men en god saksstyring forutsetter at planmøte gjennomføres. Planmøte var en viktig nyvinning ved tvisteloven. Loven stiller krav om planmøte i de aller fleste saker, forteller Bergh. Han leder arbeidsgruppen som består av representanter fra Advokatforeningen, Dommerforeningen og Domstoladministrasjonen (DA). Også advokat Knut Boye fra Simonsen Vogt Wiig, som er med i arbeidsgruppen, mener planmøter er viktige. For advokater og dommere gjelder det å være mest mulig forberedt til planmøtene, slik at de ikke bare blir en rutine man må igjennom. Er advokatene og dommerne forberedt kan det effektivisere saken, sier han. Bør ikke oppleve forskjeller i ulike tingretter Bergh utdyper hvorfor det er viktig med felles retningslinjer. En advokat bør ikke oppleve forskjeller i en sivil sak avhengig av hvilken tingrett eller lagmannsrett han er i. Det blir ikke effektivt hvis advokatene må forholde seg til ulik praksis i forskjellige domstoler. Vi har sett at flere av de større domstolene har retningslinjer i dag, mens det mangler i de mindre. Det betyr ikke at vi kun skal lage retningslinjer ut fra hva de større tingrettene gjør. Men vi mener at felles retningslinjer for tingrettene og lagmannsrettene, vil være et viktig tiltak for å sikre enhetlig og effektiv saksbehandling. Det er samtidig viktig å få fram at dette er retningslinjer og ikke bindende pålegg. For arbeidsgruppen har selvsagt ikke mandat til å endre tvisteloven. Men loven kan bli endret før arbeidsgruppen skal levere sitt forslag. Forslaget skal være ferdig mot slutten av høsten eller senest til jul. Det har vært varslet forslag om blant annet å øke ankesummen for sivile saker og å utvide mulighetene for å nekte anker fremmet i lagmannsretten. Vi håper at innholdet i Espen Bergh: Lederen for arbeidsgruppen vil gjerne ha innspill på hvordan retningslinjene bør være. disse eventuelle endringene i tvisteloven kan være avklart før arbeidsgruppen er ferdig. Da kan vi lage retningslinjene basert på disse endringene. Det er også viktig at retningslinjene er tilpasset den digitale utviklingen. Samtidig må vi være oppmerksom på at de digitale arbeidsmåtene endres raskt, slik at vi ikke kan gjøre retningslinjene alt for detaljerte, forklarer lederen for arbeidsgruppen. Knut Boye har tidligere oppfordret advokater til å komme med innspill til arbeidsgruppen i et intervju med Advokatbladet. Men vi oppfordrer både dommere og andre parter å komme med synspunkter på hvordan slike retningslinjer bør være, legger Bergh og Boye til. For de som har innspill til arbeidsgruppen, er det bare å ta kontakt med et av medlemmene. For advokater og dommere gjelder det å være mest mulig forberedt til planmøtene. FAKTA: Oppdrag og medlemmer i arbeidsgruppen Oppdrag: Skal komme med forslag til felles retningslinjer for behandlingen av sivile saker i tingrettene og lagmannsrettene. Skal blant annet ta hensyn til den digitale utviklingen. Espen Bergh, høyesterettsdommer og leder for arbeidsgruppa Tina Bergstrøm, tingrettsdommer Fredrikstad Hanne Sofie Bjelland, tingrettsdommer Oslo tingrett Ola Ø. Nisja, advokat Wikborg Rein Knut Boye, advokat Simonsen Vogt Wiig Per Jordal, lagdommer Gulating Christian Lund, lagdommer Borgarting Merethe B. Ranum, seniorrådgiver i DA Kari H. Gjervold, rådgiver i DA (sekretær for arbeidsgruppen) Foto Sturlason 16

17 Domstolene er blitt et verktøy for regimet I Tyrkia ble 2745 dommere og påtalejurister avskjediget og fengslede på dagen i juli Ca av dem sitter fortsatt i fengsel. Over natten ble hele deres liv forandrede. Vi har møtt en av dem som har klart å ta seg ut av landet. Han sier at Tyrkias domstoler nå er blitt et verktøy for president Erdogans regime. Av Iwar Arnstad Jeg er ikke bare et tall, men også en far, ektemann, sønn og en bror. Eiendommer, karriere, identitet og hele mitt liv i Tyrkia har jeg tapt. Likevel er jeg heldig sammenlignet med mine kollegaer som sitter i tyrkiske fengsel. Det sier Eymen som fram til 2016 var en framgangsrik dommer. Da så regimet en mulighet til å endelig ta kontroll over hele rettssystem. Den sjansen grep de. Kuppforsøket i Tyrkia i juli 2016 ble heldigvis kortvarig. Folk var urolige og presidenten mente at det fantes en parallell stat som var styrt fra utlandet. To dager senere ble en liste presentert over alle dommere og påtalejurister som skulle sparkes og fengsles. Unntakstilstand ble proklamert. Har fått flyktningstatus Eymen klarte å komme seg utenlands etter kuppet og har fått flyktningstatus i et EU-land. Over 2700 kollegaer i Tyrkia ble ikke bare suspendert fra jobben. De fikk også sine pass trukket inn og bankkontoer, verdipapirer og eiendom sperrede. Samtidig mistet de rådigheten over sine kjøretøy. Husrannsakninger ble gjennomført og elektroniske spor sjekket. Mange dommerne ble behandlet som terrorister. Gode kollegaer fra tiden før kuppet så åt et annet hold og takket Gud for at det ikke var de som ble tatt. Det var stort sett umulig å finne forsvarere som kunne prøve å forsvare deres rettigheter, sier Eymen. Dommerne og påtalejuristene ble nødt til å enten innrømme noe, vitne mot kollegaer eller sitte kvar i fengsel i avvente på en dom. Seks til tolv år i fengsel Rettssakene behandles av spesielle domstoler der mye tyder på at dommerne er håndplukket for å sikre et «riktig utfall». Eymen mener at alle dommere som stilles for retten kommer å få mellom seks og tolv år i fengsel. Hvis noen dommer ville dømme annerledes, ville det skape problem for dem. Selv om kuppet i 2016 ble brukt til å snu Eymen i samtale med tingrettsdommer Heidi Heggdal og en annen tyrkisk eksildommer, Mevüt Bedel. Når de tyrkiske dommerne ble arrestert på løpende bånd hengte noen andre i protest ut sin kåpe ut av vinduet. opp og ned på rettsvesenet så startet prosessen reden noen år tidligere. Forsommeren 2013 var det store protester mot at en park i sentrale Istanbul skulle bli kjøpesenter. Regjeringspartiet møtte for første gang på lenge motstand og mente at det var organisert med utenlandsk hjelp. I desember 2013 startet en korrupsjonsetterforskning mot noen meget innflytelsesrike personer med tilknytning til regjeringen. Istedenfor å la etterforskningen gå sin gang inngrep regjeringen og skiftet ut folk i sentrale posisjoner innenfor rettsvesenet. Blant annet de som ledet etterforskningen. Skapte redsel Justisdepartementet etablerte en plattform av regjeringsvennlige jurister som stilte til valg til det sentrale domstolrådet HSYK. En oversikt over de som ikke vil være med ble utarbeidet. Dette skapte redsel i domstolene, med gode grunner. Allerede to dager etter kuppforsøket ble listen brukt for å avgjøre hvilke som skulle bli avskjediget og mistenkte for å stå bak kuppforsøket. Det var naturligvis ingen mulighet for å etterforske og sikre bevis mot over 2700 personer på to dager. De hadde jobbet med listen i tre år, sier Eymen. Noen ble torturert og dødsstraff ble diskutert. De har ingen sjans til en rettferdig rettergang. En rekke lovendringer ble gjennomført. Istedenfor at medlemmene til det sentrale domstolrådet HSYK skulle bli valgt av sine medlemmer blant dommere og påtalejurister var det presidenten og parlamentet som utpekte dem, sier Eymen. Var på rett vei Rettsvesenet i Tyrkia har aldri vært perfekt, men vi var på rett vei. Nå er rettssikkerheten isteden lavere enn noen gang tidligere. Det finnes ingen upartiskhet eller uavhengighet lengre. De som er igjen i rettsvesenet er enten redde for, eller sympatisører av regjeringen. HSYK uttaler seg nå som en del av den utøvende makt. Eymen peker også på at situasjonen i sivilsamfunnet er ustabil. Det finnes ingen uavhengige eller opposisjonelle medier igjen. Noen enkeltpersoner står fortsatt opp i sosiale medier og sier ifra, men den politiske opposisjonen er svak. De frivillige organisasjonene kan ikke operere fritt. Intellektuelle er redde for å si imot regjeringen. Den som kritiserer regjeringen blir sett på som terrorist og dømt. Kritisk til Europarådet Flere saker med tyrkiske dommere er klaget til den Europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Hvis Tyrkia taper vil det ikke gi noen forandring på kort sikt, men det vil gi bevis om at den personlige statusen til mange dommere beror på at Tyrkia brøt EMK. Det vill føles bra, rent mentalt. EMD må tenke på ofrene og ikke lukke øyene, sier Eymen. Han peker på at det nå ikke ser ut til å ha noen betydning at Tyrkia er med i Europarådet. Europarådet hjelper ikke til og er i beste fall naive. Vi er takknemlige for at kollegaer i andre land ikke glemmer oss. Det hjelper både meg og de som er i fengsel å vite at andre faktisk bryr seg. Nå har Eymen fått flyktningstatus i ett EU-land. Han har sin nærmeste familie med sig og prøver å bygge et nytt liv. For å kunne få seg en jobb tar han språkkurs. I forbindelse med at Advokatforeningen, Juristforbundet og ICJ arrangerte et seminar om uavhengighet var Eymen i Oslo. Eymen er ikke hans riktige navn. 17

18 Gjenbruk av opptak i retten kan starte til høsten Testingen av nytt video-og lydutstyr for opptak i retten går bra, ifølge Trond Almås som leder arbeidet for Domstoladministrasjonen (DA). Nå må kun en forskift på plass og tre i kraft før opptakene kan gjenbrukes i utpekte lagmannsretter. Nytt lyd-og videoutstyr er på plass i Tromsø tinghus. Her gjøres det opptak av sakene i flere saler for Nord-Troms tingrett. Spesielt viktig er det at lyd og bilde har god nok kvalitet til å kunne gjenbrukes og at utstyret er enkelt å bruke. På sikt tenker vi at det kan være en del innsparingsmuligheter ved gjennomføringen av ankesaker i lagmannsretten. Parter og vitner kan slippe å forklare seg på nytt. Avspillingen kan konsentreres om de delene av forklaringen som er relevant for saken. Rettsikkerheten kan bli styrket siden forklaringene er lagret og kan spilles av på nytt, forklarer Almås. Stortinget har nylig vedtatt lovendringer om opptak og gjenbruk av forklaringer i retten. Blant annet er det gitt en forskriftshjemmel som åpner for å gi nærmere regler om at opptak i utpekte domstoler skal kunne gjenbrukes. I dag er lagmannsrettens adgang til å gjenbruke opptak fra tingretten nokså begrenset. I utkastet til forskriften er det lagt opp til at gjenbruk av opptakene kan starte 15.august. Lovendringsforslaget er nå til behandling i Stortinget. Det kan bli vedtatt før sommeren, men kan også ta lengre tid. I så fall må vi vente litt lengre med gjenbruk av opptak, legger han til. Bærbart opptaksutstyr utenfor rettsalen Noen av utfordringene som det også jobbes med er å ha bærbart opptaksutstyr som kan tas med til lokaler utenfor den faste rettsalen. Av og til har man en rettsak en annen plass enn i rettsalen. Derfor tester vi portabelt utstyr som kan settes opp og brukes til lyd-og bilde opptak. Ved befaringer blir det trolig kun lydopptak. Dette er fordi dommeren kun skal få fokusere på saken og ikke måtte betjene et kamera samtidig, sier Almås. Ikke bare teknologi, men hvordan hele prosessen fungerer I tillegg til testing av utstyr, har DA en arbeidsgruppe der advokater, politi, dommere og andre parter i en sak deltar. Her diskuterer vi hvilke arbeidsformer partene kan bruke i lagmannsretten. Slik håper vi arbeidet skal bli så effektivt som mulig når videoopptakene kan gjenbrukes. Opptak i alle rettsaker rundt Det store spørsmålet som mange lurer på er når blir det videoopptak i alle ting-og lagmannsrettene i Norge. Hvis alt går etter planen skal vi rundt februar 2019 komme med en rapport på hvordan erfaringene har vært med gjenbruk av opptak i retten. Så vil det nok bli vurdert om utprøving i flere domstoler er nødvendig for å skaffe seg et bedre erfaringsgrunnlag. Ut fra disse erfaringene blir det kjøpt inn opptaksutstyr for alle domstolene. Hvis jeg skal anslå en dato, vil jeg tro at lyd-og bildeopptak i alle domstoler kan bli innført rundt , avslutter Almås. Foto: Ståle Åbotsvik Harald Tore Roaldsen som er nestleder/dommer i Nord-Troms tingrett tester opptaksutstyret de nå har fått installert. 18

19 PORTRETTET: ARNFINN AGNALT Rett på jobb etter å ha fått cellegift: Det var bare å brette opp skjorteermene og stå på videre Arnfinn Agnalt tilbringer mye tid på kontoret eller på reise, men trives også svært godt i skog og mark. Selv om det er en del «grønne» vintre i Østfold, var Trøsken ILs langrennsgruppe tidlig ute med kunstsnø. Det har Arnfinn og resten av familien nytt godt av. 19

20 PORTRETTET Spør du kona, så er det «jobb» og «jobb», ler Arnfinn Agnalt om hvilke fritidsinteresser han har. Men det er ingen tvil om at han elsker jobben sin. Selv etter å ha fått en kreftdiagnose og cellegiftbehandling, var han glad for å være på jobb også i den perioden. Du er nå leder for Innstillingsrådet for dommere (IR). Hvordan har det endret på dagene dine? Selv om jeg har vært vanlig medlem av rådet i nesten to år, har ledervervet endret arbeidsdagen fullstendig. Det er mange praktiske spørsmål som må avklares. Gjennomgang av søknader med vedlegg. Forberedelse til intervjuer. Gjennomføring av intervjuer. Innhenting av referanser og skriving av utkast til innstillinger. Tett dialog med Domstoladministrasjonen (DA). I tillegg kommer all tilrettelegging og reisevirksomhet i forbindelse med møter og intervjuer. Jeg skal også sette sammen intervjugrupper. Vervet er spennende, men svært krevende. Jeg vil fortsatt prioritere å ta en del saker i retten, men de lange og tunge sakene vil jeg ikke ha mulighet til å behandle. Men jeg har fått anledning til å utlyse en stilling som dommerfullmektig. Heldigvis har jeg dyktige og flinke kollegaer i Fredrikstad tingrett også. De avlaster meg på best mulig måte. Jeg har blant annet måtte legge mitt arbeid som kollegaveileder «på is» i en periode. Arbeidet som kollegaveileder er en viktig og givende oppgave som alle dommere bør gjøre, hvis de kan. Det er svært nyttig å se seg selv på film og reflektere over hva man gjør som dommer. Hvilke kvaliteter bør man ha for å bli dommer? Innstillingsrådet har en viktig oppgave med å rekruttere de riktige personene til dommervervene. For den enkelte domstol, brukerne av domstolen, men også samfunnet. Tilsvarende kan feil avgjørelse når det gjelder innstilling til embete som domstolleder få store konsekvenser. Domstollederen skal lede domstolen og de ansatte. Forebygge og håndtere mulige personalkonflikter. Personalkonflikter er sterkt ødeleggende for arbeidsmiljøet. Vi må derfor i Innstillingsrådet forsøke å avdekke søkernes styrker og svakheter. Vi har utviklet gode og omfattende rutiner for å rekruttere de beste kandidatene både til dommerembeter og domstollederembeter. Når det gjelder lederembetene, har Innstillingsrådet i samråd med DA begynt med lederprofilanalyser. Det er et godt virkemiddel i rekrutteringsarbeidet. Domstolloven 55 fastslår hvilke faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper som skal stilles til en dommer. Dommere til Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene bør rekrutteres blant jurister med forskjellig yrkesbakgrunn. I tillegg inneholder Innstillingsrådets praksis-/policynotat viktige føringer for hvordan vi skal arbeide med dommerrekrutteringen. Det er et grunnleggende krav til dommere at de har gode faglige kvalifikasjoner, en variert bakgrunn, høy etisk standard og stor integritet. Dommere må ha et godt skjønn. Ha evne til å ivareta parter og saker med forskjellige behov. Være ydmyke og ha respekt for dommerrollen. Det stilles også store krav til effektivitet, grundighet, samarbeidsevne og selvstendighet. Stort sett er det god og variert søkermasse til de fleste dommerembeter. Innstillingsrådet har flere ganger siden opprettelsen evaluert sitt arbeid. Det er viktig å se på egne prosesser og i tillegg få gode innspill fra andre om rekrutteringsarbeidet. Det er for kort tid siden gjennomført en spørreundersøkelse blant søkere til dommerembeter og domstolledere om Innstillingsrådets arbeid. De innspillene var i hovedsak svært positive. Det var et viktig bidrag i vårt videre arbeid. Innstillingsrådet har også et velfungerende sekretariat i DA. Det letter vårt arbeid i stor grad. Nå skal Domstolkommisjonen også se på Innstillingsrådets arbeid. Det blir spennende å se hva som kommer ut av de vurderingene. En samlet vurdering for dommere Hva vektlegger dere når dere skal ansette dommere av karakterer, referanser, personlige egenskaper og utdanning? Innstillingsrådet foretar en samlet vurdering av kandidatenes faglige dyktighet, yrkespraksis og personlige egnethet ved innstillingene. Vi er bredt sammensatt. Rådet består av tre dommere fra Høyesterett, lagmannsrettene eller tingrettene. En advokat, en jurist ansatt i det offentlige og to medlemmer som ikke er jurister. Når Innstillingsrådet behandler saker som gjelder utnevnelse eller konstitusjon av jordskiftelagdommere og jordskiftedommere, deltar en jordskiftedommer og en jordskiftekandidat i stedet for henholdsvis en dommer og juristen ansatt i det offentlige. Samarbeidet er meget godt og det er svært sjelden at det oppstår uenigheter. Hva var det som gjorde at du ville jobbe innenfor justissektoren? Jeg fattet tidlig interesse for å arbeide i justissektoren. Faren min var jurist. Min første jobb var saksbehandler i Justisdepartementet. Etter to år som politijurist, ble jeg dommerfullmektig ved Ytre Follo tingrett, hvor jeg var i to år. Det var en svært spennende og lærerik tid. Etter dommerfullmektigperioden begynte jeg som advokat på Ski. Her arbeidet jeg med alle typer saker, men som eier av en landbrukseiendom i Sarpsborg interesserte jeg meg raskt for skjønn, odelssaker og saker knyttet til fast eiendoms rettsforhold. Jeg var også fast forsvarer og bobestyrer i dødsboer og konkursboer. Etter 7,5 år som advokat søkte jeg embete som sorenskriver i Halden og begynte der i april Her var jeg i 11,5 år. Jeg fikk permisjon for å arbeide som konstituert lagdommer i ett år i Borgarting lagmannsrett. Mens jeg var konstituert lagdommer ble stillingen som sorenskriver i Fredrikstad ledig og jeg ble utnevnt i statsråd i desember Jeg begynte der allerede to uker etter utnevnelsen, så mitt engasjement som konstituert lagdommer varte kun i seks måneder. Vervet er spennende, men svært krevende. Du har jobbet som politifullmektig og privat praktiserende advokat. Hvordan var det sammenlignet med jobben du har som dommer i dag? Arbeidsoppgavene er svært forskjellige. Men det juridiske arbeidet er stort sett likt. Jeg liker å være i retten og vekslingen mellom arbeidet i rettssalen og domsskriving er spennende. Fredrikstad tingrett er en velorganisert tingrett, hvor det er et høyt arbeidstempo. Vi deltar i en rekke utviklingsprosjekter og har en god lagånd. 20

21 Mange lange og kalde dager Du er med i Trøsken ILs Langrennsgruppe. Hvordan vil du beskrive det å være medlem der? Vi har to sønner på 21 og 23 år, som var svært interessert i ski og langrenn. Begge har konkurrert lokalt og i skikretsen. Yngstemann var også med i junior-nm. Det var naturlig for oss som bodde i nærheten av Trøsken ILs anlegg i Sarpsborg å melde oss inn i idrettslaget. Vår landbrukseiendom ligger også der. Det er mange «grønne vintre» i Østfold, men Trøsken IL var tidlig ute med kunstsnøproduksjon. Dermed fikk guttene og vi voksne gode skimuligheter. Jeg har vært medlem av styret i Trøsken ILs langrennsgruppe i ca.10 år og leder i flere år. Etter at guttene våre begynte å studere, har jeg trappet ned virksomheten i Trøsken IL. Men jeg husker mange lange og kalde dager som medhjelper og smører, før guttene ble såpass seriøse at de trengte mer profesjonell hjelp, humrer han. Hvor lenge har du drevet med langrenn? Jeg har alltid vært glad i å gå på ski, men interessen ble større da sønnene våre begynte å konkurrere. Vi har nå kjøpt oss leilighet på Sjusjøen i Ringsaker, hvor det stort sett er gode snøforhold. Jeg er der så ofte jeg har mulighet. Lange skiturer er den beste avkoblingen man kan ha etter en hektisk arbeidsuke. Hva er det som gjør ski så gøy? Man får mosjon og flotte naturopplevelser. Man kan gå langt eller fort. Så er det godt å ta seg en dusj og unne seg noe godt å spise og drikke etterpå. del av landslaget enn at han holder på med sitt eget opplegg. Hva annet liker du å gjøre på fritiden? Dersom du spør min kone, så er det «jobb og jobb». Hvis du spør meg, er det reisevirksomhet. Skigåing. Sjøliv på hytta på Hvaler og turer i skog og mark. Jeg har som sagt en gård i Sarpsborg og der er det alltid noe å gjøre. Jeg leier bort jorda der nå, men har hatt mange timer på traktor og skurtresker opp gjennom årene. Det har også tatt mye tid. Hvordan vil du beskrive deg selv? Jeg er nøye, arbeidsom og strukturert. Jeg tror at jeg stort sett er blid og i godt humør. Hvordan tror du andre vil beskrive deg selv? Jeg tenker at vi er heldige som har et av verdens beste helsesystemer. Jeg håper at andre beskriver meg på samme måte. Jeg tror også at jeg er ganske inkluderende og god til å samarbeide med andre. Et «alvorlig skudd for baugen» I november 2016 fikk Agnalt en uventet beskjed. Jeg fikk et «alvorlig skudd for baugen» da var jeg var på kontroll hos bedriftshelsetjenesten. Det ble avdekket at mine blodverdier ikke var som de burde være. Jeg fikk konstatert kreft og måtte begynne på en cellegiftkur. - Hva tenkte du da du fikk beskjeden? Jeg tenkte ikke så mye egentlig. Jeg var på sykehuset rundt klokka 8 om morgenen og var tilbake igjen på jobb klokka 9. Jeg slapp å være sykemeldt. Etter en kort cellegiftbehandling på 5 uker ble sykdommen slått tilbake. Jeg hadde heller ikke noe ubehag eller problemer med cellegiften. Det er bare å «brette opp skjorteermene» og stå på videre. Hva tenker du om at kreften kan komme tilbake? Jeg tenker at vi er heldige som har et av verdens beste helsesystemer. Jeg er heller ikke en type som gir opp, så jeg tror jeg ville taklet det på samme måte. Rolig og med en tro på at dette skal jeg overvinne. Arnfinn på en av sine mange skiturer. Går du mest langt eller fort? Det er nok langt. Det går ikke så fort lenger, ler Arnfinn. Hvor interessert er du i langrenn når det går på TV? Jeg følger stort sett med på langrenn og ski på TV så sant jeg har mulighet til det. Jeg liker godt Petter Northug, selv om kanskje ikke alle gjør det. Han har glimt i øyet og skaper engasjement. Hva tror du om hans muligheter fremover nå? Det er vanskelig å si, men det blir spennende å se. Jeg tror det er bedre at Northug er Navn: Arnfinn Agnalt Bor: Skiptvet kommune Familie: Kone og to voksne sønner Aktuell: Leder for Innstillingsrådet for dommere Alder: 62 21

22 Det beste som har skjedd i politiet på lang tid Slik beskriver Mette Skjæret hva ulike nivåer i politiet synes om «Politiarbeid på stedet» (PPS). I løpet av høsten vil de gi domstolene en kort presentasjon og få til en dialog om hvordan politiarbeid på stedet kan bidra positivt for å få riktige dommer. Her får du et innblikk i PPS før det. Av Rune Eian Hvor lenge har dere drevet med politiarbeid på stedet? PPS startet som pilotprosjekt i november Først i Stavanger, Tønsberg og Målselv. Det ble utvidet til daværende Vestfold, Rogaland og Troms politidistrikter. Etter grundig utprøving med evalueringer og justeringer underveis i over to år, startet nasjonal innføring som del av nærpolitireformen fra april PPS er et sentralt kvalitetselement i reformen, forteller Mette Skjæret. Hun er politiinspektør og ansvarlig for nasjonal innføring av PPS. Illutrasjonsfoto: Adam Stirling Hva er erfaringene med bruken av PPS så langt? Flere på ulike nivåer i etaten har uttalt at dette er det beste som har skjedd i politiet på lang tid. Personlige mobiltelefoner og nettbrett i bilene gir patruljene mer frihet til å gjennomføre arbeid på stedet og mindre avhengige av operasjonssentralen. Patruljepersonellet har vært glade for å få opplæring i lydavhør på stedet, som er helt nytt for de fleste. De har også fått en oppfriskning i sporsikring. Når det er sagt, kan jeg ikke legge skjul på at vi møtte litt motstand blant politipersonell i begynnelsen. Slik er det gjerne i endringsprosesser. Nå er de fleste godt fornøyd eller til og med begeistret for PPS. Noen konkrete eksempler viser at lydavhørene på stedet har hatt direkte betydning i domfellelser. I en familievoldssak som skjedde i romjula 2016 i Sør-Øst politidistrikt, ble det gjort lydavhør på stedet av offeret. En kvinne og hennes to barn forklarte at kvinnens samboer hadde slått henne. Senere ville et av barna endre sin forklaring. Offeret forklarte seg annerledes i retten enn i lydavhøret. Mannen ble dømt. Tingretten begrunnet dommen blant annet med å vise til lydavhørene som politiet gjorde like etter hendelsen. I en voldtektssak fra Sør-Vest politidistrikt mars 2016, kunne man høre i lydavhøret at den fornærmede kvinnen var sterkt preget. Den tiltalte hevdet at det dreide seg om Politiet avhører en liten gutt på stedet. frivillig seksuell omgang og at kvinnen var i godt humør da de gikk fra hverandre. I retten ble kvinnens tilstand i det første lydavhøret et sentralt bevis mot mannen som ble dømt for voldtekt. FAKTA: Politiarbeid på stedet (PPS) er en arbeidsmetode som er innført i alle politidistrikter. Den består av fire hovedtiltak. Bruk av mobile enheter lydavhør på stedet sporsikring på stedet tilbakemeldingsmøter Nesten 8200 ansatte i etaten har fått opplæring. Alle som jobber operativt får tre dagers opplæring og gjennomfører e-læringstest. I tillegg har andre faggrupper som skal forholde seg til PPS, inkludert ledere, påtalejurister, etterforskere, operatører med flere, fått tilpasset opplæring. Hva er fordelene med PPS? Det styrker initialfasen i alle typer saker. Det er en fordel for alle involverte parter. Patruljene tar så mange lydavhør som mulig, mens folk har hendelsen friskt i minnet og er upåvirket. De sikrer også spor raskt, før de blir forurenset eller forsvinner bevis er ferskvare. De mobile enhetene er en støtte i politiarbeidet, for eksempel kan patruljene få tilsendt bilder av mistenkt eller savnet person. I tillegg har de KODE-appen som fagstøtte. Den inneholder 14 ulike sjekklister og tips om avhør og sporsikring. Det finnes rettigheter og plikter på norsk. Engelsk for ulike kategorier av personer som skal avhøres. Erklæringer og begjæringer. Hva de må huske å belyse i et avhør. Hva man må huske på ved avhør av barn og mye mer. Det finnes også mange tips om hvordan man skal sikre ulike typer spor. Sist, men ikke minst må jeg nevne tilbakemeldingsmøtene. De er krevende å få gjennomført i en travel hverdag, men alle distriktene melder at de ser stor verdi i dem. Formålet er først og fremst at patruljepersonellet skal få tilbakemeldinger på etterforskningskritt de har gjennomført på 22

23 stedet. I evaluering av møtene har vi fått høre; «endelig en arena for læring, det har vi savnet lenge». «Møtene medfører bedre samhandling og forståelse mellom politimannskaper og jurist». «Det gir trygghet i avhørssituasjoner ute.» Hva slags utfordringer kan det være med å bruke PPS? Noen har ikke ønsket å ta lydavhør i mindre enkeltsaker, men kun bruke skjemaer for forenklet anmeldelse. Det er fortsatt greit å bruke skjemaene, men Riksadvokaten er klar på at alle avhør skal sikres på lyd i tillegg. En utfordring vi så tidlig og var spente på, var hvordan lydavhør tatt ute på byen en lørdagskveld ville bli. Patruljene har vært gode på å få til dette, på tross av utfordrende omstendigheter. Opptakene har gitt god dokumentasjon av stemningen på stedet. Tanken er at avhørene skal kunne spilles av i retten ved behov. Det er fortsatt en utfordring at ikke alle rettsalene har utstyr til dette. Ellers har noen påpekt at det blir færre saker som henlegges og dermed flere saker å behandle, på grunn av at patruljene gir sakene en god initialfase. Det har vi imidlertid inntrykk av at de fleste ser som et «luksusproblem». Hva vil dere jobbe videre med i PPS framover? Prosjektet skal avsluttes i Vi er i ferd med å overføre ansvaret til linjen. Vi skal holde metoden i hevd gjennom politidistriktene, men også gjennom fagutvikling og sentral forvaltning. Et eksempel vi kan vise til er besøk av Oslo Tingrett, ved dommer Ina Strømstad. Hun redegjorde for noen erfaringer med PPS i retten. I en sak hadde fotokonfrontasjon blitt uheldig gjennomført av patruljen. Dette ga oss inspirasjon til å utvikle nytt tema for tilbakemeldingsmøtene, slik at alle politipatruljene fikk gjennomgått dette. Det å få innspill fra domstolene, politiadvokater og andre aktører i retten, er viktig i videreutviklingen. Det er planlagt et nytt prosjekt fra våren 2019 som bidrar til kontinuerlig videreutvikling av PPS. Det nye prosjektet vil være nasjonal innføring av en pilot vi startet opp med i september 2017, kalt kunnskapsbasert politipatrulje. Både pilot og nytt prosjekt skal bidra til å implementere etterretning i politiet og gi ledelsen bedre grunnlag for prioritering. I løpet av høsten håper vi å få besøkt alle landets domstoler. Gjerne i et lunchmøte. Vårt ønske er å ha en kort presentasjon av PPS og oppnå en god dialog rundt politipatruljens arbeid på stedet. Derfor er menn mer kriminelle Menn begår mye mer kriminalitet enn kvinner. Faktisk fem ganger så mye. For 20 år siden var det 10 ganger så mye. Det viser dansk forskning. Av Kristian Sjøgren, videnskap.dk Dessuten begår menn også oftere mer alvorlig kriminalitet, så bare hver tyvende innsatte i fengsel er kvinne. Menn står for mer vold og ran, mens kvinner ofte blir dømt for bedrageri, tyverier og trafikkforseelser, forklarer Ann-Karina Eske Henriksen, ved Institut for Sociologi og Sosialt Arbeid ved Aalborg universitet i Danmark. Vi overfaller bare dem som er svakere enn oss Ifølge Torben Bechmann Jensen, ved Institut for Psykologi ved Københavns Universitet er det flere forskjellige årsakene til dette. Blant annet at menn har flere muligheter. Menn har for eksempel mer kapital, og da er det lettere å bli lokket til å åpne en skjult bankkonto i Panama. Menn mener ofte de kan vinne et slagsmål, og det gjør at de er mer tilbøyelige til å prøve voldelig kriminalitet. Kvinner kan også havne i slagsmål, men gruppen av personer som er svakere enn dem, er mindre. Siden vi helst vil slåss med noen som er svakere, begår kvinner mindre voldelig kriminalitet, forklarer Jensen. Menn begår vold fordi de kan Torben Bechmann Jensen peker også på et annet aspekt av voldelig kriminalitet. Siden menn er sterkere, gjør de mer skade, noe som fører til at volden oftere blir anmeldt. Når kvinner utøver vold på menn, blir det sjelden anmeldt. Sannsynligheten for at det vil bli registrert som vold, er også mindre, sier Jensen. Menn og kvinner oppdras forskjellig Mens jenter oppdras til å utvise omsorg, oppdras gutter til å beskytte og jakte. Mye av forskjellen finnes også i barndom og oppvekst. Menn er oppdratt til å sørge for familien, mens kvinner skal stå for omsorgen. Det ser man på tvers av nesten alle samfunn, forteller Torben Bechmann Jensen. De sosiale normene leder til atferd som kan ende opp som kriminalitet. Kriminell atferd starter ofte blant unge menn som henger på gatene om kvelden. De driver litt hærverk og tyveri, og det kan lede til grovere kriminalitet senere i livet. Jenter er mye mer hjemme og er underlagt en strammere sosial kontroll. Derfor er jenter sjeldnere i større grupper av unge som henger på gatehjørnene. Over hele verden blir jenter fulgt tettere av foreldre og resten av samfunnet, forklarer Ann-Karina Eske Henriksen. Gutters atferd tett på kriminell atferd Gutters atferd er også mer risikobetont. Det handler ofte om å være sterk, modig og om å tørre å ta sjanser. Disse karaktertrekkene er også sterkt forbundet til det å være kriminell. Når unge menn blir marginalisert, forsøker de å oppnå status ved å utvise det de mener er maskuline trekk. De samme karaktertrekkene kan også bli starten på en kriminell løpebane. Det samme gjelder ikke for kvinner, som sjelden prøver å passe inn i grupper der risikovilje henger høyt, sier Henriksen. Foto: Wikipedia Commons/Sabina von Kessel Menn begår oftere mer alvorlig kriminalitet, så bare hver tyvende innsatte i fengsel er kvinne. 23

24 PÅ DEN SIKRE SIDEN Sikkerhetsøvelse for Drammen tingrett og Kriminalomsorgens transporttjeneste Da Kriminalomsorgens transporttjeneste (KTT) ble opprettet i 2014, ble en av transport betjentenes baser lagt til tinghuset i Drammen. Til tross for dette naboskapet har vi i tiden siden opprettelsen levd våre separate liv i tinghuset uten annen kontakt enn det som skjer i forbindelse med fremstillinger i retten. Av Anne Fossan, administrasjonssjef i Drammen tingrett Fysisk konfrontasjon bakgrunn for øvelse I en fengslingssak i februar 2017 ble det en fysisk konfrontasjon mellom en siktet og aktor inne i rettssalen. Situasjonen ble brakt under kontroll ved at de to transportbetjentene i saken fikk bistand fra kollegaer som ble tilkalt via sambandet. I et oppfølgingsmøte etter denne sikkerhetshendelsen har tingretten og ledelsen i KTT, region sør, blitt enige om at det er ønskelig med et tettere samarbeid på sikkerhetssiden. Vi ser at både de ansatte i tingretten og transportbetjentene vil ha nytte av felles sikkerhetsøvelser, og vi ser for oss årlige øvelser. I oktober 2017 gjennomførte vi første øvelse. Denne tok en hel dag, og tilbakemeldingene både fra ansatte i tingretten og i KTT har vært positive. Dagen ble planlagt i samarbeid mellom ledelsen i KTT og administrasjonssjefen i tingretten. KTT har egne øvelsesinstruktører og de bidro ved gjennomføringen av øvelsen. Hvordan håndtere krisescenarier i rettssalen var ett av punktene på øvelsen i Drammen. Opplegg for øvelsen Innledningen var et fellesmøte med orientering om transporttjenestens organisering, deres oppgaver ved fremstillinger og hvilke hensyn som er viktig å ta. Vi ga også gjensidig tilbakemelding på hvilke regler som skal gjelde ved en fremstilling i retten. Resten av dagen var satt av til spill av diverse situasjoner. Ledelsen i KTT hadde forberedt 8 situasjoner som var laget på grunnlag av tingrettens beredskapskort og sikkerhetsrutiner. Ansatte fra KTT spilte rollene som Sikkerhetsopplegget i en sak diskuteres. Fra venstre; tingrettsdommer Erik Stillum, resepsjonsvakt Bjørn Sønju og førstekonsulent Cathrine Husemoen vanskelige og truende personer samt siktede i fengslingsaker. Tingrettens ansatte ivaretok rollene som saksbehandlere, dommere, aktorer og forsvarere. Transportbetjentene spilte seg selv og politi. Øvde på tre scenarioer Først på dagen var vi gjennom to truende situasjoner i tingrettens ekspedisjon hvor hensikten var å komme seg inn i indre sone. Den ene situasjonen var en trusselsituasjon med bombe. Her henvendte en person seg til resepsjonen i 1 etasje og spurte etter en navngitt dommer. Han klarte å plassere en bag med en bombe i ekspedisjonen i 3 etasje, før han forlot tinghuset med et «Lykke til!». I tillegg kom en situasjon hvor en meget opphisset far var ute etter å ta en mann som hadde voldtatt hans 14 år gamle datter. Denne situasjonen fant sted i tinghusets inngangsparti på vei til fengslingsmøte. Det siste scenarioet var en telefontrussel som gjaldt både en dommer og en trussel mot tinghuset som sådan. Etter lunsj flyttet vi øvelsen til rettssalene. Vi spilte da tre forskjellige fengslingsmøter. I den første hisset den siktede seg opp under rettsmøtet, i nummer to ba KTT i forkant om at siktede ble fremstilt i håndjern basert på opplysninger innhentet i fengselet. I nummer tre var siktedes venner til stede. De forstyrret til stadighet rettsmøtet og siktede forsøkte 24

25 å gå til angrep på aktor. Disse tre sakene viste hvor viktig det er med god informasjon og kommunikasjon mellom de som fremstiller og dommer. Etter hver øvelse hadde vi oppsummering og kommentarer, både fra de som hadde deltatt og de som hadde vært observatører. Gode tilbakemeldinger Tilbakemeldingene fra de ansatte i tingretten var at det hadde vært en interessant og nyttig dag. Dette var realistiske situasjoner som vi må regne med kan skje i en tingrettshverdag. Det ble avdekket noen mangler og svakheter ved rutinene, men det meste fungerte bra. Øvelsesdagen ble også gjennomgått og evaluert i et internt seminar et par uker etterpå. Vi fikk da en god diskusjon og flere innspill på hvordan vi skal rette opp svakhetene. Det kom også tilbakemeldinger på at man kjente på ubehaget ved å være i slike situasjoner selv om man visste at det bare var en øvelse. Dette understreker at det er et behov for slike øvelser. Det ble også etterlyst flere caser for saksbehandlerne. Vi har også gjort et grep ved å overføre alarm direkte til Securitas. Vi har lenge hatt overfallsalarm i rettssalene og i ekspedisjonene. Alarmene har imidlertid bare gått til vår resepsjon i 1 etg. som igjen måtte ringe til politiet. Vi ønsket at alarmene gikk direkte til politiet og søkte om overføring av alarmene direkte til politiets operasjonssentral. Anmodningen ble avslått fordi politiet ikke lenger vil ha denne type alarmer knyttet til operasjonsalarmen. Den nest beste løsningen var da å inngå en avtale med vaktselskapet Securitas. Ved utløst alarm, skal de umiddelbart varsle politiet, samtidig som de sender vekter. Vi håper dette vil være med å trygge hverdagen til de ansatte. Innspillene fra evalueringen vil bli tatt hensyn til å kommende øvelser som vi håper og tror vil bli like bra som denne. Vi har så smått startet planleggingen av neste øvelse sammen med KTT. Resepsjonsvakten Bjørn Sønju, pensjonert politimann som betjener sentralbord, fremmøteforkynner, veileder publikum og fungerer generelt som vakt i ting huset. Han deler stillingen med to andre pensjonerte politibetjenter. Drammen tingrett har hatt denne funksjonen gjennom flere år og har vært godt fornøyd med den. Deres fortid i politiet har ofte vist seg nyttig. De har gjennom årene avverget flere situasjoner som kunne blitt vanskelige. Sommeren 2017 bygget og bekostet Statsbygg en ny resepsjon i Drammen tinghus, dette er det første publikum møter ved ankomst til Drammen tingrett. Da den sto ferdig viste deg seg at den dessverre hadde noen vesentlige mangler. Blant annet er sikten begrenset for resepsjonsvakten. Tingretten installerer nå kamera på begge sider slik vakten får fullt overblikk over resepsjonsområdet. Det skal også installeres mikrofon/høyttaler i glasset for å gjøre samtalene lettere. Hva skjer innen felles ledelse? Sorenskriver Bjørn Haaland ved Halden tingrett fratrådte sin stilling våren I denne forbindelse har DA vurdert av om det er aktuelt med felles ledelse for Halden tingrett og Fredrikstad tingrett. Felles ledelse har også blitt vurdert for Fosen tingrett, hvor sorenskriver Marit Holand vil gå over til å være tingrettsdommer. Her har DA vurdert om det er aktuelt å med felles ledelse sammen med Sør-Trøndelag tingrett. Nord-Østerdal tingrett og Sør-Østerdal tingrett har etter flere års samarbeid tatt initiativ til at det skal bli felles ledelse for de to domstolene. DAs direktør har foreslått overfor DAs styre at det etableres fast ordning med felles ledelse for Halden tingrett og Fredrikstad tingrett, Fosen tingrett og Sør-Trøndelag tingrett, samt Nord-Østerdal tingrett og Sør-Østerdal tingrett. Disse sakene ble behandlet på DAs styremøte juni. Søk «felles ledelse» på intranett for mer informasjon. Hva skjer innen strukturendringer? Fra 1. januar 2019 etableres Vestfold tingrett. Dette er en sammenslåing av tingrettene Nordre Vestfold, Larvik, Sandefjord og Tønsberg. På sikt er målet å samlokalisere domstolene, men det er ennå usikkert hvor. Som leder av den nye Vestfold tingrett, ble Jørn Holme (tidligere blant annet Riksantikvar) satt øverst på Innstillingsrådets liste i mai. Så snart ny domstolleder er utnevnt vil tidspunkt for tiltredelse bli avklart. Sorenskriverne i Stavanger, Dalane og Jæren står bak et lokalt initiativ, der de ønsker en sammenslåing til en felles tingrett i Sør-Rogaland. 25

26 Har innført egen folkedomstol Den nye selvstyremyndigheten i Rojava nordøst i Syria har forkastet Syrias lover, laget egen grunnlov, og etablert folkedomstol i spesielle saker. Av Ole Dag Kvamme og Afshin Ismaeli Den syriske advokaten Mehmuet Khalo (39) står bredbeint foran byggegropa. Den første støpen er lagt i. Nei, jeg vil ikke kalle det et tyveri, men selvstyremyndighetene tok området fra klienten min. Det var en lang diskusjon om eierskapet. Mange mente de eide det. Men klienten min vant frem, sier Khalo fornøyd. Snart skal et digert leilighetsbygg reise seg her midt i Qamishlo i Syria, på grensen til Tyrkia. Det er stekende hett. Arbeiderne hviler i skyggen. Byggegropen er gravd rett ut av jord og leire. Kantene er dårlig sikret. Det er skjørt, som selvstyret Mehmuet Khalo jobber i. I flere år manglet vi skikkelig rettvesen, og fordi mange flyktet, ble det vanskelig å vise eierskap. Men folk kommer tilbake, og vi begynner å få skikk på tingene, sier Khalo, Foto: Afshin Ismaeli. Fengslet for deretter å overta Krigen i Syria raser på sjuende året. Da den startet var han jurist og opposisjonell, og ble fengslet da Assad-regimet falt. Da Assads regimet mistet makten i området i 2012, overtok Khalo som sjef for det syriske sikkerhetspolitiet Asayish, som ble løsrevet fra sentralmyndighetene i Damaskus. Siden ble han både dommer og fikk én periode som høyesterettsdommer. I dag er han privatpraktiserende advokat. Umiddelbart startet de reformeringen av lovverket, og forkastet i løpet av to år en rekke straffelover, samtidig som selvstyremyndighetene etablerte seg, og overtok domstolene. -Det første vi gjorde var å fjerne dødsstraff, og lovene om 15 års fengsel for spionasje mot regimet og 20 års fengsel for kritikk av Assad, sier Khalo. Fjernet straffelover Bare to år senere etablerte kantonen Jazira 20. januar 2014 en egen uavhengig føderasjon. Sammen med de kurdiskdominerte kantonene Kobani og Afrin etablerte de Den demokratiske føderasjon i Nord-Syria, uavhengig fra Damaskus og Bashar al-assads regime, populært kalt Rojava. Deretter etablerte Rojava nasjonalråd ny VANT SAK: -Saken jeg vant for klienten min viser at rettsstaten virker, sier juristen Mehmuet Khalo. Han ble selv fengslet som opposisjonell da Assad-regimet falt, før han ble dommer, leder av Høyesterett, og fra 2016 privatpraktiserende jurist. konstitusjon fra 2014, med ny straffelov og grunnlov. Vi satte sammen lover fra ulike land, sier Khalo. I Qamishlo eksisterte allerede en velfungerende domstol, og denne ble utvidet til å ha setet for en ny høyesterett. I dag består retten av en forhørsrett, en ordinær rett som behandler straffesaker og sivile saker, en ankedomstol med tre dommere, og altså en Høyesterett for hele området. På de tre laveste nivåene skal det være tre dommere som sammen avgjør, og begge kjønn skal være representert. Kantonen har i dag 14 lokale domstoler. Høyesterett består av 17 dommere, som også inkluderer noen lekfolk og akademikere. Selv fungerte han som Høyesterettsdommer for det nye området fra 2014 til 2016, en posisjon han bare skulle ha i to år, som også den neste. Kjemper for jorda etter skilsmisse Jeg har rett til jorda. Den er min, sier en eldre kvinne i atriet i domstolen i Qamishlo. Vi har passert bilsperringer, to runder med vakter, en bom, og kommer inn til retten i byen Qamishlo helt nordøst i Syria. I det store rommet, med rettsaler på begge sider, sitter og står folk på benker og stoler. Det røykes og diskuteres. Den aldrende kvinnen Zubeda Khasem har skilt seg fra mannen sin. Nå venter hun med en venninne, for å fremme saken sin for retten. Mens kvinner i muslimske samfunn har en svært tilbaketrukket rolle, er det ikke slik i 26

27 Foto: Afshin Ismaeli. politiker, men uavhengig jurist, må medgi at han stadig skriver kronikker i avisene for å forklare det politiske prosjektet. Alle kurdere er politikere vet du, sier høyesterettsleder Luqman Ibrahim (48), og smiler litt stivt. TRE DOMMERE PER SAK: Det er kort avstand mellom partene i retten. Her er det en sivil sak, hvor en part mener seg forfordelt etter et oppgjør, hvor den syriske pengeenheten falt i verdi mot dollar i et privat oppgjør. Her ser vi fra venstre den mannlige dommeren Raed Khello, Habiba Osman og Mahabat Khesko. Ytterst til høyre en ikke navngitt sekretær. LEDER HØYESTERETT: Luqman Ibrahim leder Høyesterett, som den selvstyrte regionen i det nordøstlige Syria innførte i Du vet, alle kurdere er også politikere, sier han. disse kurdiske områdene. Kvinnene er uavhengige. Det er både mannlige og kvinnelige betjenter som vokter retten. Høyesterett Det er langt på dag, når Ibrahim åpner døren til sitt kombinerte kontor møteplass. Stolene er utslitt i stoppen, skinnet er løst, men holder formen. Juristen fra Hasaka litt lenger sør har embedseksamen fra Han taler tydelig, sakte. Gjerne på engelsk, men helst på kurdjmani, kurdisk morsmålet. Selvstyre siden 2014 Ibrahim har som en rekke andre ledende Foto: Afshin Ismaeli. samfunnsinstitusjoner innført likestilt, kvinnelig medleder. Høyesterettsleder Aynur Basha er ikke på jobb når vi møter Ibrahim. Deres hovedoppgave er å forberede saker for rådet av 17 i Høyesterett. De er begge kurdere, men er helt likestilte i posisjon, sier Ibrahim. Vi spør om jus, men referansene er krigen og det nye regimet. Assads regime var sjåvinistisk, og diskriminerende overfor alle kurdere. Nå har vi laget et samfunn for alle. Kvinner har samme rettigheter som menn, sier Ibrahim. Mellom 2,5 og 3 millioner mennesker bor i Jazira-kantonen. Afrin er i dag kontrollert av Tyrkia. Målet for Ibrahim er at de tre kantonene etablerer en varig nordøstsyrisk føderasjon, hvor alle skal ha like rettigheter, ikke bare kurderne. Men her er det store uenigheter. Tyrkia aksepterer ikke uavhengigheten, heller ikke Bashar al Assads regime. Assad vinner frem i krigen, og har den siste tiden sagt han ønsker å ta tilbake kontrollen over den nordøstlige delen. Fra øst får de heller ikke støtte fra kurdiske selvstyremyndigheter i Erbil i Nord- Irak. Men IS-krigerne er stort sett borte, og håpet er grønt. Internasjonale interesser er farlige for oss, men vi har fått støtte fra spanske, argentinske, britiske, amerikanske og andre styrker. Problemet nå er at vi ikke har egen flystyrke, og er sårbare for angrep fra luften, sier høyesterettsdommeren. Slik blir et intervju om rettsstaten de prøver å utvikle hele tiden avbrutt av diskusjoner om rammene for handlefriheten. Og Ibrahim, som sier han slett ikke er Innførte folkedomstol Domstolen har innført konfliktmeglingsråd som de aller fleste saker må innom. Kan de ikke løses, eller det gjelder alvorlige straffesaker, kommer de til retten. Blant de mer spesielle endringene som er gjort i lovverket er innføringen av det de kaller «platform», en folkedomstol i alvorlige saker. De har allerede hatt ti slike saker, hvor nærsamfunnet inviteres til å behandle saker som berører nærsamfunnet. Vi blir forklart at dette oppleves som en videreføring av kurdisk tradisjon, uten at det handler om sharia. Et eksempel var en mann som gjennomførte et drap, kuttet offeret i biter, og puttet det i plastposer. Det opprørende drapet ble behandlet i retten av folkedomstolen, med nærmere 100 personer til stedet. Nei, vi gir ikke bort myndigheten til folket, men vi involverer de som er berørt, diskuterer saken fra flere sider, tar rettssikkerheten dypt alvorlig, men prøver finner løsninger, sier Ibrahim. I en annet tilfelle var ni soldater fra de væpnede styrkene YPG pågrepet, tiltalt for å ha stjålet og ranet i 16 tilfeller fra private. Det kom hele 75 ulike dommere fra ulike steder i området, samt like mange fra lokalsamfunnet. Vi var samlet rundt 150 personer totalt, og gikk gjennom sakene over flere dager. Hadde gjerningspersonene forsvar? Ja, de hadde rundt fem forsvarere til å tale saken sin. Andre saker gjaldt dommere som i hver sine saker ble anklaget for å ha mottatt bestikkelser og stjålet midler. Vi spør den privatpraktiserende Mehmuet Khalo, som avviser at det er mye korrupsjon i domstolen, på tross av at det ellers i samfunnet er en kjent problemstilling. Fordi det er tre dommere i sakene, er det vanskelig å korrumpere dommerne. I så fall må de betale alle tre, sier han. Han sier rettssikkerheten er blitt mye bedre. Tidligere kunne Assads regime fengsle folk for å gå i kurdiske klær, snakke kurdisk eller bare være kurder. Nå kan alle snakke sitt eget språk, sier Khalo. 27

28 KRONIKK Av Hanne Mørk Tolker i retten Tolker er en relativt ny aktør i retten i Norge, men stadig viktigere. Oslo tingrett (OTIR) er landets største domstol og står alene for 43% av saker med tolk på landsbasis. I 2009 ble det innkalt tolk i 25 % av sakene i Oslo tingrett, i 2017 var tallet økt til 40 %. Tendensen er lik over hele landet. Økende saksmengde krever digitalisering og modernisering av rettspleien, men det gjenspeiles ikke i de fysiske arbeidsforholdene vi tilbys ved simultantolking, som brukes stadig oftere i retten fordi det er tidsbesparende og fordi det i mange straffesaker er flere tiltalte og flere språk. Tolker trenger kabin når de skal tolke simultant, det går ekstremt fort og er ekstremt konsentrasjonskrevende, og fordrer derfor Vi sitter i ombygde handicap- og jurytoaletter og lagerrom, men forventes å tolke feilfritt, sømløst og diskret. Hanne B.K. Mørk etterlyser bedre tilrettelegging for tolking i rettssalene. fysisk og auditiv avskjerming fra resten av salen. Kabinene skal være lydtette, ha ventilasjon, justerbart lys, stikk til pc, bord med avpasset høyde og tilstrekkelig arbeidsflate, en moderne konsoll til hver tolk, og være plassert slik at tolkene kan se hele salen. I de fleste større domstolene finnes det nå faste kabiner improvisert uten medvirkning fra fagtolkene selv. Vi sitter i ombygde handicap- og jurytoaletter og lagerrom, men forventes å tolke feilfritt, sømløst og diskret. Et økende problem er at lyden fra telefon- og videoavhør ikke er direkte koblet til tolkenes konsoller da blir det nesten umulig å yte tolking som er verdt navnet. OTIR er landets mest tolkevennlige domstol, med en tekniker som ser vår situasjon. Likevel oppfyller ingen av kabinene her kravene til faste og midlertidige arbeidsplasser som definert i arbeidsplassforskriften, eller standardene for kabiner. Et grelt eksempel er sal 328. Her er kabinen åpenbart utformet av ukyndige personer. Gulvarealet er L-formet og utgjør 5,06 m 2, som altså to mennesker skal dele en hel arbeidsdag. Av dette tas 1,37 m 2 opp av en bred trapp og 1,75 m 2 av et fastmontert bord. Det gir en reell gulvflate på 1,94m 2, slik fordelt at den ene tolken har 44 cm mellom veggen og bordet til stolen sin. Hvor tynn må man være for å jobbe som tolk i retten? Og er det egentlig for mye forlangt at domstolene skal følge lovhjemlede forskrifter? Kravet om 6m 2 er nok praktisk ugjennomførbart i de fleste tinghus, men det er mulig å bygge om gamle kabiner og ta hensyn til legitime HMS-krav ved ombygging og nybygg av saler. At det ikke er samme tolk som bruker kabinen hver dag, er ingen unnskyldning, kabinene er i bruk nesten daglig og må regnes som en fast arbeidsplass. Det verste eksempelet er likevel salene der kabinene er ombygde lagerrom, delt i to, slik at en må gjennom den ene kabinen for å komme til den innerste. Ingen av dem har Foto DA 28

29 KRONIKK Av Odd Magne Gjerde, sorenskriver Øvre Romerike tingrett. ventilasjon eller regulerbart lys. Tolkene i den ytterste kabinen har ca 1,40 x 2,4 m gulvplass til rådighet. Den innerste er langt mindre. Et gjennomgående problem i hele landet er at kabinene ikke er rengjort, slik at de er støvete og fulle av gamle kaffekrus, og konsollene er skitne og klissete. Felles for de fleste kabinene er at vinduene mot salen sitter høyt oppe på veggen slik at tolken kan glede seg over synet av dommerens isse. Digitalisering av dokumentene er et stort fremskritt, det sparer oss for skadelig papirstøv og frigir plass. Men gleden ble borte da det i stedet kom store skjermer inn i kabinen. Gjenværende arbeidsflate blir da på størrelse med en gammeldags LP. Lyset i disse kabinene er et ubehagelig, grelt taklys uten mulighet for regulering, og arbeidslampene er plasskrevende, hvis de da i det hele tatt finnes. De flyttbare kabinene av finér som mange tinghus har innkjøpt, er hverken lydtette eller store nok til å tilfredsstille dagens krav eller standarden for flyttbare kabiner. Det er da heller ingen selskaper som tilbyr dem for salg eller utleie lenger - de er skrotet. Ikke alle domstoler har kabiner. I Lillestrøm må tolkene å sitte bakerst i salen i hvert sitt hjørne og tolke uten kabin. Skal det tolkes to språk i samme sak, sitter tolkene i praksis og snakker i munnen på hverandre. Er det mange tilhørere, ser de hverken vitneboksen eller dommerbordet. Konsollet er tolkens viktigste arbeidsredskap. Vi må ha et konsoll hver, slik at vi kan kontrollere lydvolum individuelt og mikrofonene skal ha riktig lengde. Mangelen på konsoller er et problem i mange domstoler. I Kristiansand bruker de etter sigende et miksebord som er så komplisert at selv rettspersonalet strever med å finne ut av det. At mange tolker aksepterer slike vilkår, viser bare at problemene er så omfattende at de anses som normalen. Jeg ser fra mitt arkiv at de første brev jeg skrev om dette til DA er fra Lite har skjedd siden da. DA må sikre at de konsulterer erfarne tolker som kjenner bransjestandarden, med relevant teknisk kunnskap og bred praktisk erfaring, når de oppgraderer utstyr. Aiic, den internasjonale tolkeorganisasjonen som var med å utvikle standardene for kabiner og konsoller, har medlemmer i Norge. Vi stiller gjerne til tjeneste! Inspirert, men frustrert Som de fleste av mine kollegaer har jeg nylig vært på dommerseminar i regi av DA. Seminaret var, i år som tidligere, veldig bra. DA kan å lage seminar. Jeg «sugde» inn masse ny inspirasjon som vil komme til nytte i jobben min. Digitalisering er nøkkelordet. Sven- Marius Urke snakket om det, i tillegg til at vi hadde et svært givende foredrag av Kjetil Myhrvold og Frode Støle om digitale arbeidsmåter i dommerhverdagen. Mulighetene som digitaliseringen gir er uendelige, også for oss dommere. Et gjennomgående trekk i presentasjonene var skillet mellom «satsningsdomstolene» og øvrige domstoler. Satsningsdomstolene er domstolene som er innenfor det digitale gjerdet (Høyesterett, lagmannsrettene, de 12 største tingrettene og tingrettene med felles ledelse). Når vi tar bort disse domstolene gjenstår i underkant av femti domstoler, som det, om man skal følge ordbruken, ikke satses på. Min frustrasjon går dels på bruken av uttrykket satsningsdomstol og dels på at våre bevilgende myndigheter ikke ser nytteverdien av at alle domstolene blir digitale allerede nå. Uttrykket satsningsdomstol ble, etter det jeg kjenner til, skapt som en konsekvens av at våre bevilgende myndigheter kun fant midler til en delvis digital satsning når digitaliseringsprosjektet ble vedtatt i Jeg forstår behovet for å skille mellom de som er innenfor og oss andre, men synes motstykket til å være satsningsdomstol er lite tiltalende. Behovet for å finne et annet uttrykk er skrikende. Alternativt, og klart bedre, er å viske ut skillet slik at alle våre domstoler allerede nå blir digitale. Den viktigste forskjellen mellom satsningsdomstolene og «oss andre» er tilgangen til aktørportalen og dermed elektroniske filer. Tilgangen til digitale filer er en grunnforutsetning for å kunne jobbe digitalt. Vi kan avhjelpe Odd Magne Gjerde mangelen ved å scanne inn saksdokumentene, men da innføres en ekstra arbeidsoperasjon, noe som ikke er hensikten med digitalisering. En annen hemsko er at adobe-løsningen vi har ikke gjør det mulig å søke i dokumentene. Dette forstår jeg vil bli endret ved at også ikke-satsningsdomstolene vil få tilgang til fullversjonen av adobe i løpet av året. En ytterligere forskjell er utstyr i rettssalene og fjernmøteteknologi. Vi som det ikke satses på har vår ene pc i hver rettssal, for øvrig er det penn og papir som gjelder. På seminaret ble det opplyst at dommerne i satsningsdomstolene skal få egne bærbare pc`er i løpet av året. Det er veldig bra og et helt nødvendig verktøy. Som dommer i en domstol som det ikke satses på, må jeg holde meg med dette selv. Kostnaden ved å utstyre alle landets dommere med bærbare pc`er burde være overkommelig. Utgiftene vil trolig spare seg inn ved økt effektivitet i løpet av kort tid. Vår domstol er «omringet» av flere satsningsdomstoler og for brukerne er det frustrerende å måtte forholde seg til flere regimer Vår domstol er «omringet» av flere satsningsdomstoler og for brukerne er det underlig og frustrerende å måtte forholde seg til flere regimer. Også hensynet til brukerne tilsier at digitaliseringsskruen så snart som mulig vris om slik at alle landets domstoler blir omfattet. Et siste hjertesukk, som forsterker behovet for en snarlig digitalisering, er tiden det tar å få sendt rettsdokumentene med post. Vi har eksempler på at en sending fra et advokatkontor på den andre siden av Vorma tok over en uke, en avstand på under en km., mens en forsendelse fra lagmannsretten på Hamar, tok elleve dager. Kostnadene ved postløsningen skal jeg unnlate å nevne. 29

30 INNLEGG Av Torstein Frantzen, lagdommer i Gulating lagmannsrett Norsk eller engelsk i domstolene? Første gang jeg tenkte på det var en regnfull høstdag i Bergen. Det var brannøvelse i Gulating lagmannsrett. Alle som var i bygningen samlet seg utenfor. Brannvaktene hadde på seg gule refleksvester. På ryggen sto det SECURITY med store bokstaver. Jeg stusset: security? På engelsk? Kanskje noen hadde fått et parti refleksvester på billigsalg, tenkte jeg. Andre gang jeg tenkte på det var da jeg så at det sto SECURITY på uniformene til sikkerhetsavdelingen i domstolen. Da stusset jeg mer over det enn første gang. Jeg innså at dette ikke kunne være feilskrift. De norske domstolene er en statlig institusjon. Tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett utgjør den den dømmende statsmakten Hvorfor bruker domstolene engelsk for å formidle hvem som har ansvar for sikkerhet? i Norge. Rettsspråket i norske domstoler er norsk. Det betyr at forhandlingene foregår på norsk og at avgjørelsene skrives på norsk. Administrasjonsspråket i Gulating lagmannsrett er nynorsk. Hvorfor bruker domstolene engelsk for å formidle hvem som har ansvar for sikkerhet? Jeg fant noe av svaret i Justisdepartementets forskrift til lov om vaktvirksomhet. I 28 i forskriften står det at på uniform som benyttes av ansatte i Statens forvaltningstjeneste, Domstolsadministrasjonen og Stortinget kan det enten stå «vekter» eller «security». Den norske stat har altså kommet til at security er et mer dekkende ord enn sikkerhet, og at «security» forstås bedre enn «sikkerhet»! Ut fra samme logikk burde politiet hete police. Så kan vi jo lure på hvorfor Domstolsadministrasjonen, og sikkert også andre offentlige etater, har valgt å bestille uniformer med SECURITY, når de kunne brukt vekter. I en reell krisesituasjon er det en fordel at viktige budskap når frem. Norske institusjoner bør bruke norsk språk også i kriseøvelser- og situasjoner, hevdes det i dette innlegget. 30

31 Bli glad i domstolene Vi er glad i domstolene og stolte over å arbeide i og med dem. Det bør dere også bli. Det sa Domstoladministrasjonens styreleder Bård Tønder i møte med justiskomiteen i mai. Av Iwar Arnstad I høst ble en ny justiskomitee valgt på Stortinget. Ca. halvparten av komiteens medlemmer ble skiftet ut. I den forbindelse og for at det er viktig med en dialog mellom domstolene og de som setter rammer, ble det arrangert et møte mellom Domstoladministrasjonen og Stortingets justiskomitee i Oslo tinghus i mai. Styreleder Tønder innledet om domstolenes samfunnsoppdrag og den statsrettslige rollen. Han pekte på at tilliten var høy, men at det ikke mangler på utfordringer. Møtet fortsatte med gjennomgang av saksbehandlingstid, resultatoppnåelse og de økonomiske rammene for domstolene. Direktør Sven Marius Urke fortalte hva domstolene gjør for å møte utfordringene. Han presenterte den strategiske planen, Domstolene Stortingspolitikerne hadde flere spørsmål Til stede fra justiskomiteen var Peter Frølich (H), Frida Melvær (H), Emilie Enger Mehl (Sp), Petter Eide (SV), Solveig Horne (Frp), Guro Angell Gimse (H), Maria Aasen-Svensrud (Ap) og komitesekretær Trude Lyng. om ABE-reformen går ut over rettssikkerheten? Om hvorfor det nedbemannes i dommerstillinger og ikke gjennom andre stillinger? Diskusjoner fortsatte om hva strukturendringer og felles ledelse kan bety for arbeidsplasser og avstand for innbyggerne. Komiteens 2. nestleder, Peter Christian Frølich pekte på at ressurser til domstolene er en ting, men at komiteen også er opptatt av prinsipielle tema som domstolenes uavhengighet og hvordan konfliktløsningen best kan organiseres for innbyggerne. Mange tusen beveger seg inn i rettssaker hvert år uten å vite hva som møter dem Slik beskriver Tor Langbach situasjonen for det høye antallet personer uten juridisk utdanning eller domstolerfaring, som skal inn i rettsystemet. I sin nye bok «I retten» forklarer han jussbegrepene og hvordan retten fungerer for de som ikke har satt sine bein i en rettsal før. Av Rune Eian Hovedsakelig handler boka fra den tidligere advokaten, dommeren og direktøren for Domstoladministrasjonen, om straffesaker. Det er fordi det er mest straffesaker meddommerne behandler. Boken henvender seg altså til meddommere, men også til vitner og sakkyndige. Rundt står på meddommerlistene og er vitner i rettsaker hvert år, står det beskrevet i boka. Jeg har i mange år tenkt at disse burde ha mer informasjon om hva som møter dem i retten. Både når det gjelder praktiske spørsmål og for i det hele tatt å forstå hva som skjer der. Jo mer kunnskap og forståelse, jo bedre kan vitners og meddommeres bidrag bli. Det kan styrke rettssikkerheten, sier Langbach til «Rett på sak». Tor Langbachs bok «I retten» er tilgjengelig nå. Foto DA Boka tar også for seg praktiske problemstillinger som mange kan komme borti igjennom sivile saker. Hva skjer om du skal skilles og dere ikke er enige om barnefordelingen? Må du ha advokat? Kan du har rett på fri rettshjelp? Langbach gir også tips til hvordan man kan komme rimeligere unna med advokatutgifter om du skulle trenge juridisk hjelp. Mitt håp er at denne boka kan bidra til at oppgaven som vitner og meddommere kan bli enklere å utøve. Jeg håper naturligvis at flest mulig leser den. 31

32 MED LOV SKAL LANDET Seniorrådgiver Jan Havsås Nordstrøm gir oss glimt fra domstolenes historie Den militær jurisdiksjon I eneveldets standssamfunn hadde både bergverkene, geistligheten og militæret egne verneting. I tillegg hadde adelen delvis egne vernetingsregler. Med unntak for militæret ble særdomstolene knyttet til stand avviklet på begynnelsen 1800-tallet. Utover på 1600-tallet ble militærvesenet kraftig utbygget på grunn av de mange krigene, særlig med Sverige. Verneplikten var omfattende. På 1700-tallet gikk ¾ av statskassens utgifter militæretaten for. Hæren og flåten valgte sine egne representanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll i Militæretaten stod i en særstilling. En hær med stående styrker i Norge ble etablert i Kongebrev av 13. juli 1646 gjorde krigsartiklene av 1620 gjeldende i fredstid, og dette la grunnlaget for en egen militær jurisdiksjon på siden av den sivile. Det kom tilsvarende regler for sjømilitæret. (Jon Krokmoen, Litt om det militære rettsvesen i Norge i eldre tid, Norsk arkivseminar 1980, Rapport, Arkivforeningen 1981) Organiseringen av krigsretten Nye regler kom i Christian Vs krigsartikkelbrev av 9. mars Krigsartiklene inneholdt regler om alle forhold i militærtjenesten, til sammen 192 paragrafer. Straffelovdelen hadde mange grusomme straffebestemmelser. En «Krigsrets-Instruction» av samme dato regulerte de militære domstolene, instansene og forhandlingene. Begge anordningene utkom opprinnelig på tysk som var kommandospråket. Det var to instanser, krigsretten og overkrigsretten. Overkrigsretten var førsteinstans for alvorlige straffesaker og for saker mot offiserer fra major og oppover. Den behandlet også ankesaker fra krigsretten. Dommere i krigsretten var offiserer. En underordnet kunne ikke dømme en overordnet. Hvis tiltalte var menig, var det også menige meddommere. Menige og underoffiserer kunne ofte ikke lese og skrive. De dikterte da sitt votum og undertegnet med påholden penn i dommen. I alt var det tretten dommere i hver sak. Når de hadde forsamlet seg, skulle de i henhold til krigsrettsinstruksjonen avgi dommereden. Den sluttet med en forsikring om at dommerne ville dømme «som vi ville, at Gud paa den yderste Dag skal dømme og kjende over os.» «Dernæst sætte Overofficiererne sig, men Underofficiererne tilligemed de Gemene blive staaende, hvorpaa parterne blive indkaldte, for at andrage hvad de agte fornødent.» Dermed begynte forhandlingene. (Krigsrettsinstruksjonen 12-13) Auditørene Ved hvert regiment eller brigade fantes en juridisk rådgiver og saksbehandler i staben som hadde tittelen auditør. Den militære rettspleie ble ledet av generalauditøren som var en forløper for generaladvokaten. Auditoriatet ble opprettet i 1646 som en del av etableringen av en egen jurisdiksjon for militæretaten i krig og fred. Den juridiske utdannelsen var da ennå ikke formalisert, så kravet om formell juridisk utdannelse til stillingene kom senere. Auditørene administrerte retten, mens høyeste offiser var preses. I militær forhørsrett var det tre offiserer til stede. Her var deres eneste oppgave å legalisere rettsforhandlingene og håndheve rettens utvortes anseelse. Da «pinlig forhør» var tillatt, var det saktens nødvendig med tiltak som styrket rettens verdighet. Det ble imidlertid manet til forsiktighet med tortur, for hvis det skulle vise seg at den siktede var uskyldig, var det uheldig om han hadde fått skadet sin fysikk slik at han ble uskikket til tjenesten, for det var et stort behov for soldater. Gevaldigerne Gevaldigerne var en forløper til militærpolitiet. De skulle avverge «excesser og insolentier» når armeen marsjerte. De var også fangevoktere. «Dersom en Fange undkommer formedelst Skjødesløshed eller løslades uden ordre, skal Gevaldigeren træde i hans Sted, og udstaae Straffen, som denne er tilkjendt.» (Krigsrettsinstruksjonen 46) Gevaldigeren hadde et ganske stort handlingsrom for å håndheve disiplinen. Som en offiser uttalte på 1700-tallet: «Naar der ikke er noget at udrette med Fornuften, maa man bruke Stokken.» (Ingrid Maria Lutnæs, Konflikt og kriminalitet i garnisonsretten i Christiania , masteroppgave UiO 2015). De som hørte inn under militær jurisdiksjon var de samme som var underlagt militær kommando. Dermed var også festningsslaver inkludert, også de som sonet en sivil straff. Koner og barn hørte delvis også under militær jurisdiksjon. Militær rettergang omfattet hovedsakelig straffesaker. I krigstid kunne krigsretten behandle ekteskapssaker og var da tiltrådt av feltprester. 32

33 Militær skifteforvaltning En egen skifteforvaltning og overformynderi for militæretaten ble innført med forordning om Justitiens Administration og Skifternes Forvaltning ved Militien av 8. juli Auditøren var skifteforvalter og overformynder. Dette var en måte å lønne militærjuristene på. En annen grunn til ordningen var at offiserene forvaltet offentlige midler som militæretaten ønsket kontroll med etter et dødsfall. Om det var regimentsauditøren eller generalauditøren som var skifteforvalter for et dødsbo var avhengig av avdødes militære grad og rang. Her var det stor risiko for forgåelser, for rangen var ikke bare avhengig av militær grad, men også av rangtitler. Man kunne kjøpe seg både sivile og militære rangtitler, og hadde man investert i en militær rangtittel, kunne man i henhold til rangforordningene rangere over sine militære overordnete. Adelsmannen rittmester Hans Brockenhuus von Løvenhjelm hadde brukt farsarven til å kjøpe seg den sivile rangtittelen kammerjunker og senere medgiften fra giftermål til å kjøpe seg den militære rangtittelen generaladjutant. Da han døde i 1788 var boet fallitt og enken fragikk «arv og gjeld». Regimentsauditøren åpnet offentlig skifte sammen med en offiser som skifteforvaltere. Dette var en pinlig inkurie. Instansen var riktig ut fra hans militære grad, men feil ut fra hans rang som generaladjutant. Rangtitler var ikke bare en tom formalitet. Da dette ble oppdaget, ble skiftet løftet opp til et høyere nivå ved at de første skifteforvalterne ble gitt skiftet i kommisjon under generalauditøren. Sistnevnte fikk da sin andel av skiftesalæret, noe som jo var hovedhensikten med den militær skifteforvaltningen. Alle var fornøyde unntatt kreditorene. Det var mange tvistigheter mellom militære og sivile skifteforvaltere om skiftemyndigheten på grunn av sportelinntektene. I straffesaker og i gjeldssaker kunne det også være strid om verneting og om namsmyndighet. For parten selv var det mer ærefullt at saken ble behandlet av militære enn av sivile myndigheter. (Generalprokurør Stampe, Erklæringer (uttalelser), , har mange eksempler) Militær skifteforvaltning og overformynderi ble opphevet i 1824 som et ledd i avviklingen av standsprivilegiene. Etter dette omfattet den militære jurisdiksjon bare straffesaker; den hadde ikke lenger sivile oppgaver. Militær Høyesterett Ved Grunnloven av 1814 ble en særskilt militær Høyesterett innført som appellinstans for krigsretten. Høyesterett ble da tiltrådt av to offiserer som dommere. Krigsrettsinstruksjonen ble opphevet ved lov om rettergangsmaaden i militære straffesager av Militær Høyesterett og militært kjæremålsutvalg ble avskaffet i Da domstolloven trådte i kraft i 1927 ble de militære straffedomstolene opprettholdt som en særdomstol. I en periode før annen verdenskrig var de ikke i funksjon i fredstid. Etter annen verdenskrig gjaldt de fleste krigsrettssakene ulovlig fravær fra tjenesten. I eldre tid var tyveri den vanligste forbrytelsen. Etter annen verdenskrig Krigsretten for Østlandet fungerte som krigsrett for Tysklandsbrigaden. Krigsdommer Fleischer, som var dommer, senere justitiarius ved Oslo byrett, reiste ned til Tyskland med jevne mellomrom for å sette rett. Domsmennene (meddommerne) var militære som ble trukket ut fra et eget militært meddommerutvalg inndelt i tre klasser etter militær grad. (Geir-Otto Johansen, Generaladvokaten og det militære rettsvesen, Generaladvokatembetet 1997) Ordningen med militære domstoler i fredstid ble avskaffet i I krigstid ble ordningen opphevet i 1994 ved en endring i straffeprosessloven av 1981, i kraft fra Dette er i tråd med en lang utvikling mot mer ensartete domstoler. I militære straffesaker i krig skal i stedet tingretten settes under hovedforhandling med to militære meddommere. Den militære påtalemyndigheten er beholdt. Etter 1956 og frem til opphevelsen i 1997 var ikke krigsretten i funksjon fordi vilkåret om å være satt på krigsfot ikke ble oppfylt. Det nærmeste vi kom var under Gulfkrigen i (Johansen 1997, s. 60) 33

34 Bedre Lovisa-støtte i foreldretvister Foreldretvistene utgjør en stor andel av domstolenes tvistesaker. Domstolenes saksbehandlingssystem LOVISA fikk i januar 2018 ny funksjonalitet som gjør det lettere for domstolen å ivareta barnets beste i disse prosessene. Av Tage Borøchstein I 2016 kom en nasjonal foreldretvist-veileder for domstolene. Målet med denne var å gi anbefalinger for en arbeidsform og saksbehandling i domstolene som ivaretar barnets beste. Den nye Lovisa-funksjonaliteten følger anbefalingene i den veilederen. Det sier Karianne Pedersen i Domstoladministrasjonen. Forbedringene innebærer en tilpasset saksflyt, nye maler og registrering av barnevern- og familievernkontor som aktører. Blandt målene med Lovisa-støtten er å bidra til at partene og de profesjonelle aktørene opplever saksbehandlingen i domstolene som ensartet, åpen og forutsigbar. Blandt grepene er å forbedre kommunikasjonen med familievernkontor, barnevernet og politi. Nå får både dommer og saksbehandler praktisk støtte under behandlingen av saker etter barneloven, for eksempel spørsmål om familievernkontoret eller barnevernet skal bidra på visse stadier i prosessen. Dette er med å sikre at riktige aktører involveres på riktig tidspunkt og bidrar dessuten til raskere saksbehandlingstid Dette er et nyttig praktisk hjelpemiddel for at saken skal bli best mulig belyst, noe som er avgjørende for å ivareta barnets beste. I foreldretvistene har domstolen et særskilt ansvar for dette. Samtidig legger endringene til rette for både å overføre flere saker til mekling hos familievernkontorene og at avgjørelsene blir mer robuste, avslutter Karianne Pedersen. Vil videreutvikles Den nye Lovisa-støtten er et eksempel på at vi utvikler Lovisa på en mer smidig måte. Vi lager ikke all funksjonalitet helt ferdig i en komplett pakke for Foreldretvist. Det vi har gjort, er å dekke de viktigste behovene for systemstøtte. Det sier Kristin Qvenild Nesset i DA, som er produkteier for Lovisa. Ny funksjonalitet i Lovisa følger opp foreldretvist-veilederen fra 2016 og bidrar dermed til at det blir lettere å ivareta barnets beste i rettsprosessen. Det sier Karianne Pedersen i DA. Senere vil vi videreutvikle funksjonaliteten dersom det trengs tilpasninger. På den måten greier vi å utvikle funksjonalitet basert på brukernes erfaringer og tilbakemeldinger til en rimeligere penge, sier hun. Ved å levere endringer kontinuerlig reduseres risikoen for feil betraktelig. Nesset peker på at moderniseringen av Lovisa skjer på flere områder. Det mest merkbare er raskere takt på oppgraderingene, derav de månedlige varslene om at Lovisa er utilgjengelig én kveld i løpet av perioden. Vi vil også øke takten ytterligere, slik at vi utover høsten oppdaterer ukentlig. Målet er å gjøre enkle oppdateringer på dagtid uten at brukerne merker det. Det kommer til å være behov for å utføre større oppgraderinger, men de utføres på en slik måte at det ikke er til hinder for å jobbe i Lovisa. Ved å levere endringer kontinuerlig reduseres risikoen for feil betraktelig. Vi har så langt i år ikke hatt kritiske feil med kostbare rettinger og merarbeid. En annen effekt er at vi responderer raskere på endringsønsker fordi vi ikke allerede har startet utvikling på et nytt område idet ny funksjonalitet gjøres tilgjengelig. Vi jobber også med å gjøre det enklere å rapportere om mangler eller endringsønsker, og vil tenke nytt rundt muligheter for å gi tilbakemelding på Lovisa, sier Nesset. 34

35 NYTT OM NAVN Tingrettsdommer Hugo Einar Abelseth, dommer ved Arbeidsretten Marit Bjørånesset Frogner, tingrettsdommer Mats Wilhelm Ruland, tingrettsdommer Henrik Westborg Smiseth, konstituert lagdommer Arne-Martin Hægdahl Sørli og advokat Ingeborg Kristin Sunde er utnevnte til lagdommere ved Borgarting lagmannsrett. Konstituert lagdommer Frode Stock er utnevnt til lagdommer ved Hålogaland lagmannsrett. Konstituert tingrettsdommer Kristin Farstad er utnevnt til tingrettsdommer ved Bergen tingrett. Advokat Marianne Nergaard Magnus er utnevnt til tingrettsdommer ved Lofoten tingrett og Salten tingrett. Tingrettsdommer Ola Rambjør Heide er utnevnt til lagdommer ved Eidsivating lagmannsrett. Lagdommer Hilde Vibeke Enger er utnevnt til lagmann ved Frostating lagmannsrett. Advokat Eivor Grindstuen er utnevnt til dommer ved Oslo byfogdembete. Advokat Truls Lie er utnevnt til tingrettsdommer ved Kristiansand tingrett. Geir-Olav Jensen har fått forlenget konstitusjon som tingrettsdommer ved Nedre Romerike tingrett. Tingrettsdommerne Inger Marie Landfald, Sarpsborg, Mats Wilhelm Ruland, Oslo, samt lagdommerne Reidun Wallevik, Skien og Daniel Lunde, Bergen er oppnevnte som kretsmeklere til og med juni Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Lagmann Hanne Sophie Greve, Bergen, er gjenoppnevnt som nestleder i Karantenenemnda som avgjør saker om karantene og saksforbud for statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere, som tiltrer stilling eller verv utenfor statsforvaltningen eller etablerer næringsvirksomhet. Høyesterettsdommer Bård Tønder er innvilget avskjed i nåde. Lagdommer Nina Sollie er konstituert som lagmann ved Eidsivating lagmannsrett. Tingrettsdommer Cathrine Fossen er konstituert som lagdommer ved Eidsivating lagmannsrett. Lagdommer Susann Funderud Skogvang er konstituert som varamedlem ved Utmarksdomstolen for Finnmark. Lagdommer Synnøve Ellinor Nordnes er konstituert som ekstraordinær lagdommer ved Hålogaland lagmannsrett. Lagmann Dag Nafstad, Tromsø, er oppnevnt som leder av Tariffnemnda. Kees Sterk (bildet), Nederland, er valgt til ny president i European Network of Councils for the Judiciary (ENCJ). Dette er et nettverk for domstolråd og domstoladministrasjoner i Europa. Norge, ved Domstoladministrasjonen, er aktive i nettverket, men ikke medlemmer da dette er forbeholdt EU-land. Se mer på Ekspedisjonssjef Heidi Heggenes er utnevnt til departementsråd i Justis- og beredskapsdepartementet. Kees Sterk SORENSKRIVEREN 35

36 There is no crueler tyranny than that which is perpetuated under the shield of law and in the name of justice. Charles de Montesquieu