Å lede faglig og sosial læring Læreren er vik3gst. Gyldendal v/charlo:e Duesund
|
|
- Ann Stene
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Å lede faglig og sosial læring Læreren er vik3gst Gyldendal v/charlo:e Duesund
2 MÅL FOR DAGEN: Etablere og vedlikeholde en læringsfremmende kultur på skolen og i klasserommene Bevisstgjøre og bekrele god undervisnings- og klasseledelse Bevissthet rundt profesjonell kommunikasjon Få 3ps/verktøy for å mo3vere for læring Gyldendal v/charlotte Duesund
3 REFLEKSJON OG BEVISSTGJØRING RUNDT PRAKSIS Forankre arbeidet i forskning Bevisstgjøring rundt ledelse i klasserommet Hva hemmer og fremmer godt læringsmiljø Systema3sk arbeid med godt læringsmiljø Relasjonsbyggende undervisning Posi3v kommunikasjon og mo3vasjon Gyldendal v/charlo:e Duesund
4 Godt læringsmiljø og effek3vt læringsutby:e Kommunikasjon og relasjon God klasseledelse God undervisnings- ledelse Gyldendal v/charlo:e Duesund
5 Dagen i dag - hva forventer vi? Mål: Etablere en læringsfremmende kultur på skolen og i klasserommene. Hva skal 3l for at du drar hjem med en følelse av at de:e har vært en ny[g dag? Think- pair- share Reflektere individuelt og snakk med sidemannen Oppsummer på lapper, lever 3l meg i første pause Gyldendal v/charlo:e Duesund
6 Hvilken kunnskap har vi om det som har effekt på elevenes læring og trygghet? Internasjonal- og nasjonal forskning Ståstedsanalyser Elevundersøkelsene Lover og forskriler Diagnosekunnskap Utviklings- og læringsteorier Erfaringer Gyldendal v/charlo:e Duesund
7 Metaanalyse av elevenes læringsutby:e John Ha[e (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 millioner elever (Ha[e, J. (2009): Visible learning) Gyldendal v/charlotte Duesund
8 Enkelgaktorers effekt på læring (Ha[e) Lekser Nivådelte grupper Klassestørrelse Hvilke faktorer Skoleby:e tror du har god Tilbakemeldinger effekt på læring Lærer- elev- relasjon Reduksjon av problemagerd Åpen vs. lukket romløsning Egenvurdering Microteaching, standarder for læringsfremmende undervisning Lærerens struktur og formidling av forventning Gyldendal v/charlo:e Duesund
9 Egenvurdering ( 1.44) Microteaching, standarder (0,88) Lærerens struktur og formidling av forventning (0,80) Tilbakemeldinger ( 0.73) Lærer- elev- relasjon ( 0.72) Gyldendal v/charlo:e Duesund
10 Mestringstro Self-efficacy Gyldendal v/charlo:e Duesund
11 4 dimensjoner ved klasseledelse Utvikling av en posi3v og stø:ende relasjon, opplevelse av anerkjennelse Etablere og oppre:holde struktur, regler og ru3ner Tydeliggjøre forventninger og mo3vere Etablere en kultur for læring (liten grad av ansvar for egen læring) Samlet utgjør de:e et asymmetrisk forhold mellom elev og lærer, læreren er tydelig voksen. T. Nordahl Gyldendal v/charlo:e Duesund
12 Gyldendal v/charlo:e Duesund
13 Elevundersøkelsen Skaalvik Opplevelse av hjelp og stø:e Relasjon 3l læreren Innsats Karakterer Gyldendal v/charlo:e Duesund
14 Hjelp og stø:e, 3l hva? Elevundersøkelsen 2010 Bruk av arbeidsplaner og lekseplaner Kunnskap om mål vurderingskriterier og vurderingsform Faglig stø:e og faglig veiledning Trygghet - 3l å s3lle/svare på spørsmål - arbeidsro - felles regelhåndtering Fysisk miljø struktur og orden Skaalvik Gyldendal v/charlo:e Duesund
15 Tenåringshjernen Nesten voksen eller nesten barn? Ombyggingsarbeid pågår, en del besvær må påregnes! I hjernen utvikles evnen til å planlegge, resonnere, tenke logisk, systematisere og hemme impulser. (Lisbeth Iglum Rønhovde 2011, Og noen går det trill rundt for ) Gyldendal v/charlo:e Duesund
16 ulike elevtyper C.G Jungs typelære om mennesker Ekstrovert Mot den ytre verden Ak3v Utover Sosial Tale- tenke Handle- tenke- handle U:rykksfull Lærer ved utprøving Får energi gj. andre Introvert Mot den indre verden Reflekterende Innover Reflekterende Tenke- tale Tenke- handle- tenke S3lle Vil forstå før utprøving Får energi gj. alene3d Gyldendal v/charlo:e Duesund
17 En vanlig klasse Terje Ogden 1-5% av elevene 10-15% av elevene 80% av elevene Gyldendal v/charlo:e Duesund
18 Hvilken kunnskap har vi om det som har effekt på elevenes læring og trygghet? Internasjonal- og nasjonal forskning Ståstedsanalyser Elevundersøkelsene Lover og forskriler Diagnosekunnskap Utviklings- og læringsteorier Erfaringer Gyldendal v/charlo:e Duesund
19 Vi se:er spor Alle elever etablerer et forhold.l lærerne (og de andre voksne) på skolen, det er elevenes opplevelse av det forholdet det handler om T. Nordahl Gyldendal v/charlo:e Duesund
20 Hva bidrar 3l å hemme de:e? Hva bidrar 3l å fremme de:e? Hva kan vi ikke påvirke? Lærings- fremmende og trygge 5mer Gyldendal v/charlotte Duesund
21 God klasseledelse og tydelig stø:e reduserer Usikkerhet/nega3vitet Utestenging/mobbing Elever som ugordrer lærerens lederskap Mis3llit hjem/skole Uro REAKTIV PROAKTIV LÆRER Gyldendal v/charlo:e Duesund
22 God klasseledelse og tydelig stø:e reduserer Usikkerhet/nega3vitet Utestenging/mobbing Elever som ugordrer lærerens lederskap Mis3llit hjem/skole Uro REAKTIV PROAKTIV LÆRER Gyldendal v/charlo:e Duesund
23 Jeg hater det...når vi f eks skal velge hvem vi samarbeider med i ma>e.men - så vinker og roper alle på de andre for at de skal se>e seg ved siden av dem. Ingen roper på meg... Jente 16 Gyldendal v/charlo:e Duesund
24 ulik og 3lfeldig praksis hos lærerne usikkerhet hos elevene/ i elevgruppa ugjennomtenkte og ulønnsomme valg ( problemagerd ) ulik oppfølging av ugordringen diskusjon/kverulering/frustrasjon og sinne Gyldendal v/charlo:e Duesund
25 God klasseledelse og tydelig stø:e reduserer Usikkerhet/nega3vitet Utestenging/mobbing Elever som ugordrer lærerens lederskap Mis3llit hjem/skole Uro REAKTIV PROAKTIV LÆRER Gyldendal v/charlo:e Duesund
26 Straks3ltak Langs3k3ge 3ltak Elevsamtaler fremfor gruppesamtaler Gyldendal v/charlo:e Duesund
27 God klasseledelse og tydelig stø:e reduserer Usikkerhet/nega3vitet Utestenging/mobbing Elever som ugordrer lærerens lederskap Mis3llit hjem/skole Uro REAKTIV PROAKTIV LÆRER Gyldendal v/charlo:e Duesund
28 God klasseledelse og tydelig stø:e reduserer Usikkerhet/nega3vitet Utestenging/mobbing Elever som ugordrer lærerens lederskap Mis3llit hjem/skole Uro REAKTIV PROAKTIV LÆRER Gyldendal v/charlo:e Duesund
29 2 regler for skole- hjem samarbeid Bevar all3d relasjonen 3l hjemmet 2-3 3ltak for hver ugordring Gyldendal v/charlo:e Duesund
30 Tiltak uro 8a URO OG SMÅSNAKKING - si:e en og en - individuelle arbeidsoppgaver med god instruksjon og 3dsintervall - alle lærere informert - vi lærer har ekstra av ark, blyanter, bøker og lignende, pga mye låning - vi lærere vektlegger det elevene mestrer e:er hver 3me, spesifikk ros Gyldendal v/charlo:e Duesund
31 EKSEMPEL PÅ TILTAK Sjekk inn- sjekk ut Påminnelser Ros, oppmuntring Lapp i pennalet Avtale om å gå et sted Frustrasjonsbok Minisamtale før friminu: eller 3mer Informasjon 3l alle lærerne Vektlegg en ørliten fremgang i møte med elev og foresa:! Gyldendal v/charlo:e Duesund
32 God klasseledelse og tydelig stø:e reduserer Usikkerhet/nega3vitet Utestenging/mobbing Elever som ugordrer lærerens lederskap Mis3llit hjem/skole Uro REAKTIV PROAKTIV LÆRER Gyldendal v/charlo:e Duesund
33 Kartlegging av generell URO på tema: Drikkeflaske Doru3ner Mobil PC Pennal, ark, bøker Lager lyder, trommer på pulten Spising i 3men Forsentkomming Vandring/henter 3ng Kommer i gang i ulikt tempo med jobbing Kommentarer og utbrudd Gyldendal v/charlo:e Duesund
34 Hva bidrar 3l å hemme de:e? Hva bidrar 3l å fremme de:e? Hva kan vi ikke påvirke? Lærings- fremmende og trygge 5mer Gyldendal v/charlotte Duesund
35 Vik3g spørsmål: Hva gjør du i det daglige for å skape god kontakt med elevene og vise dem at du bryr deg om dem? Signalisere interesse Signalisere tro på eleven Signalisere 3llit Gyldendal v/charlotte Duesund
36 Hvordan utvikle verktøy som: formidler forventninger synliggjør stø:e 3l elevene Gyldendal v/charlo:e Duesund
37 LÆRINGSMILJØ må bygges og vedlikeholdes Gyldendal v/charlo:e Duesund
38 Gyldendal v/charlotte Duesund
39 Skoleledelsen: Å arbeide med læringsmiljø er en del av skoleutviklingen som forankres og ledes fra toppen. Sosial læreplan, gode ordensregler og beredskapsplaner for håndtering av mobbing, alvorlig utagering og vold. Interne ru3ner må være utarbeidet og gjort kjent (for eksempel ved fravær, innleveringer, IOP, ressursteam). Lærerteamet må gjøre et systema3sk arbeid slik at de har en felles forståelse og like ru3ner for hvordan de skal møte og guide elevene. Ledelsen må gi aksept for 3ds- og ressursbruk i en periode der 3ltak iverkse:es og evalueres Gyldendal v/charlotte Duesund
40 SYSTEMATISK ARBEID GIR RESULTATER EN LÆRER arbeider systema3sk = BRA LÆRERTEAMET arbeider systema3sk= BEDRE SKOLEN arbeider systema3sk= BEST Gyldendal v/charlo:e Duesund
41 Gyldendal v/charlotte Duesund
42 Posi3v kommunikasjon Alle voksne på skolen er et forbilde Ha bevissthet rundt kommunikasjon; verbal og nonverbal Modeller en inkluderende væremåte gjennom god ledelse Påminnelser: vennlig, men hakk i plata Gyldendal v/charlotte Duesund
43 Posi3v og stø:ende kommunikasjon Let e:er posi3v agerd og forstørr det opp for elevene Bruk rosa lapper 3l skryt fra andre lærere Bruk naboros og ros, vær spesefikk Forespeil mulige feller Gi all honnør 3l elevene Ignorer uønsket agerd, ta det opp i e:er3d Vær bevisst avstand og hvordan korrigere Se: på vent og bekrel emosjoner Bruk humor, men varsomt! Allminneliggjør utspill og følelser Øv på å gi gode beskjeder og god instruksjon, avgjørende suksessfaktor Gyldendal v/charlotte Duesund
44 Synliggjøre forventninger Sikre oppmerksomhet og gi beskjed Tid 3l fordøyelse Sjekke forståelse Gi gjøre - beskjeder Unngå spørsmålsformuleringer! Vær vennlig og bestemt Formuler deg kort og presist Det første først, det siste sist Begrense antallet beskjeder i beskjeden Stopp og gjør igjen hvis flere enn 3-4 gjør feil Gyldendal v/charlo:e Duesund
45 Ineffek3ve beskjeder Med nega3ve følelser Med for mange ord Med argumentering og forklaringer Med for mange beskjeder på en gang Uten å sikre elevens oppmerksomhet Med usikkerhet Med uhøflighet Uten oppfølging fra de voksne Gyldendal v/charlo:e Duesund
46 Kan vi kontrollere elevagerd? Vi kan ikke kontrollere elevers agerd, vi kan gjøre noe med MØTET elev/lærer (jf. W.Glasser) Påvirkning kontra kontroll Gir 90% sjanse Gir 50% sjanse for at eleven tar et for at eleven tar et ønsket valg ønsket valg Gyldendal v/charlo:e Duesund
47 Å utvikle seg som klasseleder To forhold rundt klasseledelse: Strategisk/proak5v klasseledelse Situasjonsbestemt klasseledelse KOMMUNIKASJON ER NØKKELEN I ALL LEDELSE Gyldendal v/charlo:e Duesund
48 Ledelse som fremmer mo3vasjon? Mestring og ivaretagelse som mo3vasjonsfaktor!!! Gyldendal v/charlo:e Duesund
49 Strategisk/proak3v klasseledelse Når vi forbereder undervisning Bygg praksis på sikker viten - forskning, skap gode, forutsigbare ru3ner. Bruk egne erfaringer og kunnskap om elevene. Tenk gjennom og øv på hvordan møte ulike «hendelser» i klasserommet Gyldendal v/charlo:e Duesund
50 Situasjonsbestemt ledelse Tar utgangspunkt i det direkte møtet med elevene. Samspillet i klassen og elevers agerd bestemmer hendelsesforløpet. Situasjonsbestemt ledelse handler om beslutningen som tas der og da Vi står overfor ca 200 beslutninger hvert 3me Gyldendal v/charlo:e Duesund
51 Påstand: Jo mer vi har tenkt igjennom vår strategiske ledelse, jo større er mulighetene for å velge effek3ve 3ltak og gjøre gode valg når vi må være situasjonsbestemte ledere Gyldendal v/charlo:e Duesund
52 Gyldendal v/charlotte Duesund
53 Elevinnspill 3l klassereglene Elevene besvarer TRE spørsmål (skrillig): 1. Hva er vik3g for at du skal oppleve det trygt på skolen og i klassen? 2. Hva skal 3l for at du skal lære mest mulig? 3. Hva er vik3g for at du har det fint ute? sosialt samvær, arbeidsro og orden Gyldendal v/charlo:e Duesund
54 Klasseregler i 9b Vis respekt Vær en god venn Kom i 3de Hold arbeidsro Rydd opp e:er deg Gyldendal v/charlo:e Duesund
55 Hva må vi huske på for å klare og følge reglene vi har laget?!! Vi må bryte ned forventningene og involvere elevene! Gyldendal v/charlo:e Duesund
56 Lærer minner på... (før vi skal i kan3na) Gjør ok 3ng mot hverandre. Si ok 3ng 3l hverandre. Inkluder andre. Ly: på andre. Slipp andre 3l. Ikke baktal andre. Ikke le når du syns andre gjør noe dumt. Godta at folk er ulike. Gyldendal v/charlo:e Duesund
57 å hjelpe Læreren er all3d ute e:er meg Gyldendal v/charlotte Duesund
58 Jeg har hørt? YES!! bobbob HÆÆÆ Gyldendal v/charlo:e Duesund
59 Gyldendal v/charlo:e Duesund
60 RUTINER Det ligger mye stø:e i gode ru3ner Oppstart Avslutning Overganger Fysiske miljøet Ak3viteter med løs struktur Gyldendal v/charlo:e Duesund
61 DORUTINER FORVENTNING LÆRERRUTINE DOKORT FELLES PÅMINNELS DORUTINER ALLE LÆRERE INFOR E MERT SNAKKE MED DE S OM GÅR OFTE Gyldendal v/charlo:e Duesund
62 Lekser FORVENTNING LÆRERRUTINE Posi3ve påminnles er om kassene Tid 3l å hente i skuffen før spising Gjøre lesker Skrive på plakat, v ise bøker de trenger Ark 3l de som har vært borte Gyldendal v/charlo:e Duesund
63 FORVENTNING LÆRERRUTINE/ STØTTE Skrive på tavla Vise bok i døra/ve d tavla Ha med bøker og utstyr Legge frem bøker 3l neste 3men Minne på 3l neste dag Gyldendal v/charlo:e Duesund
64 MÅL UTFORD- RING TILTAK/ STØTTE ANSVAR EVALU- ERING Elevene kommer 3dsnok inn e:er storefri Slenger ute ved bordene i gangene, Henger i kan3ne, Er på do, opp3l flere av gangen Kommer 3-7 min ut i 3men Snakker/ler på vei inn - Påminnelse før storefri om plakaten - Gule vester på lærere som har vakt, i gangene og i kan3na - Smil mye - Si hei 3l alle ungdommer på skolen - Vær i klasserommet når det ringer inn - Påminnelser om bøker og utstyr før 3men begynner, gå gjennom gangen. - Vaktene tar frem søppelbø:ene fem min før det ringer - Ingen anmerkninger i 4 uker (øveperiode) Rune Marthe.og lærerne på 9. trinn Sofa må fly:es (RUNE) Påminnelser må intensiveres Elevsamtaler med J, K og T. Gule vester må henges ved kopirommet Timeplanomlegging mandager (MARTHE) Gyldendal v/charlo:e Duesund
65 Ulike elever trenger ulik stø:e Gyldendal v/charlotte Duesund
66 Summeoppgave med sidemann: Fortell om feller på trinnet der du jobber. Har du forslag 3l felles ru3ner for lærere som kan hjelpe elevene i denne situasjonen? Gyldendal v/charlotte Duesund
67 Gyldendal v/charlo:e Duesund
68 Betydningen av felles praksis. Så, og så fikk jeg 3lre:elagt lekseplan. For andre hadde jo sånn derre A- plan som det kalles. Sånn du får det i to uker og den må være ferdig 3l da. Men det ville jeg ikke ha. Det ville jeg ikke ha på skolen, så han sa: bare prøv å gjør det du klarer, og det du ikke klarer lar du bare være, men prøv å gjøre li: av alle fagene. Li: er bedre enn ikke no. Så -, men alle lærerne var ikke informert om det, så jeg fikk jo anmerkninger i hy: og pine for at jeg ikke hadde gjort ferdig leksene. Skyset Westvig 2009 Gyldendal v/charlotte Duesund
69 Vi må øve på å gjøre lure og gode valg 2/10 4/10 8/10 Gyldendal v/charlo:e Duesund
70 Dårlige valg kan være gode valg for eleven. for å komme unna nederlagsfølelse eller for å oppnå/oppre:holde status oppleves ole (av de rundt) som læringshemmende agerd Vik3g å søke e:er meningen bak uønsket agerd Gyldendal v/charlo:e Duesund
71 ATFERD Nega3v agerd løses aldri i nega3ve agerdssituasjoner. Vi må bare minimere en skade. Agerd, (eks empa3) må læres i freds3d All agerd må sees i en kontekstuell sammenheng Agerd skjer ikke i vakum Gyldendal v/charlo:e Duesund
72 å lete e:er det bakenforliggende Skolerelatert? Hull i kunnskap? Kompleksitet i oppgaver? MoRakelsen når de kommer? Lekser/prøver? Lærer`n er ute erer MEG! Gamle skoleerfaringer Privatrelatert? Pass av barn eller alene hjemme? Vanskelig hjemmesituasjon? Diagnoser? Utestengt av venner? Føle seg annerledes? Gyldendal v/charlo:e Duesund
73 Den lille elevsamtalen MINI- CHAT Relasjonsbyggende samtale Korrigeringssamtale: Start posi3vt: Fint at du ble igjen, det var vik3g for meg å få snakke med deg! Lærer eier problemet: De:e er problemet slik jeg ser det hva tenker du? Vent: La eleven tenke/svare. Ly:! AVSLUTNING: Hva ønsker du av meg for at de:e skal bli le:ere? Hvordan vil du at jeg skal minne deg på hvis jeg ser at du glemmer deg? Gjenta avtale og takk for praten Du er vik3g å ha i klassen Gyldendal v/charlo:e Duesund
74 Hva lurer du på akkurat nå? Gyldendal v/charlo:e Duesund
75 Gyldendal v/charlo:e Duesund
76 Huskeliste for skole- hjem samarbeid i forhold 3l elever som strever Aldri vente og se holdning i forhold 3l elever som strever Kartlegg elevens agerd Samarbeid med eleven om konkrete handlingsalterna3v (bruk elevsamtalen og avtalene) Vent på en fremgang Vekt fremgangen 3l eleven i samtale med foreldre ørliten Gyldendal v/charlo:e Duesund
77 Foreldremøte Skriv 3l hjemmet, med mulighet for innspill og svarlapp Førmøte med klassekontaktene Saksliste Vis elevarbeider Vis reglene og 3psplakatene Vær konkret i gjennomgang av ru3ner Navnlapper på pultene Hold møte3den Det er lov å nikke, tenke og si at De:e vil jeg komme 3lbake 3l, så fint du tar det opp. Si noe om hva de kan bidra med: Hva var fint på skolen i dag? Les gjennom referatet før det sendes ut Ta kontakt med de som ikke kom Gyldendal v/charlo:e Duesund
78 HØYDEPUNKT? Gyldendal v/charlo:e Duesund
79 Godt læringsmiljø og effek3vt læringsutby:e God klasseledelse Kommunikasjon og relasjon God undervisnings- ledelse Gyldendal v/charlo:e Duesund
80 DESSVERRE for noen elever er skolen dager med endeløse oppgaver, uten mening og uten følelse av mestring Dylen Wiliam, fri> oversa> Gyldendal v/charlo:e Duesund
81 Vi ønsker å skape en god læringskultur som har læring som mål Gode relasjoner Kultur for å prøve og feile Mestringstro Gjenkjenne suksess, behov for gode og 3lpassa eksempler Tid 3l å lære prosess i eget nivå Gode 3lbakemeldinger 3l ulike formål Ak3viteter med mål og mening Utvikle et vurderingsspråk Elever som læringsressurser for hverandre Rom og 3d 3l egenvurdering/refleksjon Involverer foreldre Å skape et posi3vt læringstrykk! Gyldendal v/charlo:e Duesund
82 Hva innebærer stø:e i undervisningssituasjonen? Innledning 3l temaer og starters, mo3vasjonsfasen Klare mål, forventninger og oppsummeringer Spørsmål som fremmer refleksjon Se progresjon i egne bøker og i eget arbeid Hjelp 3l å se mestring, hjelp 3l å mestre. Se sammenheng 3l hverdagen, bruk elevene Læringsstø:e (eks plakater i klasserommet, i gangene) Lærings- og lesetrategier Begrepstrening Relasjonsbyggende undervisning! Gyldendal v/charlo:e Duesund
83 Er det elevvennlig nok? Lavfrekvente ord? Ord med dobbel betydning? Vanskelige ord? Sammensa:e ord? Noe som kan misforståes? Gyldendal v/charlo:e Duesund
84 Ru3ner for spisesituasjonen Hvem bestemmer hvor de si:er? Hvis mat er glemt? Se på youtube? Ordenselever? Utdeling av melk og frukt? Lese eller høre lydbok? Spise3d? Matsang? Gyldendal v/charlo:e Duesund Snakke om noe?
85 Hva lurer du på akkurat nå? Gyldendal v/charlo:e Duesund
86 Oppbygging av undervisningsøkten Oppstart 7 sek, 7 min bruk STARTER!! Introduksjon 7-10 min Del 1 Hoveddel ca 20 min Del 2 Hoveddel ca 20 min Avslutning, oppsummering 7 min Timer bør ligne på hverandre, forutsigbarhet øker læringsutby>e T Nordal Gyldendal v/charlo:e Duesund
87 STARTER`S 2-5 minu:er Alle skal mestre Se:e elever i læringsmodus (roe ned eller gire opp?) Innlede 3l ak3vitet/mål Mo3vasjonsfremmende Samlende og lærende Gyldendal v/charlo:e Duesund
88 En starter kan være: Bingo bokstaver, tall, figurer Hvem skal ut? Ordskyer Påstand: høna kom før egget Enig? Tegneserie mangler et bilde hva skjer i bildet som mangler? Regnestykker (vis utregneing) Finn mønster, tallrekke Tell figurer i bilder Bruk hverdagen, aviser, nyhetsklipp på NRK Youtube- klipp Musikk med oppgave Let e:er ord Quiz Et ord: hva tenker du på? Tankekart Gyldendal v/charlo:e Duesund
89 TID 2/3 ytringer i et klasserom kommer fra læreren 0,8-1,5 sek vente3d på spørsmål Lærer svarer ole selv Black og Wiliam Gyldendal v/charlo:e Duesund
90 Lærere s3ller ole faktaspørsmål og velger spørsmål elever kan svare rik3g eller galt på innen akseptert 3d Mange elever lar vær å tenke fordi de vet svaret kommer fra andre elever innen kort 3d Black og Wiliam Gyldendal v/charlo:e Duesund
91 Hva kan vi gjøre? Ingen hender Jeg venter 3 sek Alle svar på lapper Snakk med sidemannen i 30 sek Skriv det du tenker på nå i boka di to- tre ord Øv på spørsmål som er åpne og krever refleksjon Gyldendal v/charlo:e Duesund
92 Effekten.. Svarene blir lengre Mer begrunnede svar Frykten for å svare feil blir mindre Elever lærte å ly:e og ly:er på en annen måte, mer undring Elevene blir mer sikre i sine svar Elevene ugordret eller forbedret svarene 3l medelever Flere svaralterna3ver kom frem Rowe, Black og Wiliam mf 2006 Svake elever bidro mer. Også lærerne endret sine samtalemønster. Det var åpenbart at det ble færre spørsmål fra lærerne, og spørsmålene ble mer varierte. Lærerne hevdet også at de svake elevene deltok på en mer ak3v måte, noe som førte 3l at lærerne e:er hvert fikk andre forventninger 3l dem. Sigmund Lieberg Pedagogisk forskningsins3tu: UiO Gyldendal v/charlo:e Duesund
93 Hva fremmer refleksjon? Liste opp svar: Hva trenger planten for å overleve? Hva er vik3gst å ha med på en jordomseiling? Reflektere: Hvorfor tror du Askeladden all3d er sist 3l å gå løs på oppdraget? Påstand: Gullhår er en innbruddstyv! Enig eller uenig? Motsetninger: Hvordan kan Snehvit hjelpe stemor 3l å bli et bedre menneske? Svar 3l spørsmål: Svaret er kvadrat. Gyldendal v/charlo:e Duesund
94 Flere undersøkelser tyder på at dyk3ge elever har et repertoar av læringsstrategier de kan velge i, og vet når de skal bruke hvilken strategi. De vet at de har kontroll over egen læring, hvordan de skal legge opp arbeidet, hvordan de for eksempel skal gå fram ved lesing av tekster, hva de forstår og ikke forstår, og hva de kan gjøre når læringen bryter sammen. Sigmund Lieberg Pedagogisk forskningsins3tu: UiO Gyldendal v/charlo:e Duesund
95 Svake elever vet ikke rik3g hva de skal lære, og har vansker med å avgjøre om de forstår eller ikke. De har ikke 3lstrekkelig kunnskap om seg selv som lærende og si: eget strategirepertoar. Sigmund Lieberg Pedagogisk forskningsins3tu: UiO Gyldendal v/charlo:e Duesund
96 Refleksjon og konkret arbeid med læringsmiljø praksisendring Klasseregler etableres eller er etablert og synlige i alle klasser (ro, samvær, orden) 3 områder vi lager ru3ner 3l 2 konkrete eksempler vi vil prøve ut 1 ugordring vi vil jobbe spesifikt med Gyldendal v/charlo:e Duesund
97 FORVENTNING - MÅL LÆRERRUTINE/ STØTTE Å jobbe systema3sk med ugordringer. Mål Kriterier Evaluering MÅL UTFORD- RING TILTAK ANSVAR Kriterier for å nå målet - Gyldendal v/charlo:e Duesund EVALU- ERING/ REFLEKSJON
98 MÅL FOR DAGEN: Etablere og vedlikeholde en læringsfremmende kultur på skolen og i klasserommene Bevisstgjøre og bekrele god undervisnings- og klasseledelse Bevissthet rundt profesjonell kommunikasjon Få 3ps/verktøy for å mo3vere for læring Gyldendal v/charlotte Duesund
99 Skriv ned 3 s5kkord noe du husker/har får bekreyet/har lært Skriv ned 2 konkrete eksempler for noe du ønsker å gjøre mer av Skriv ned 1 5ng du kunne ønske å lære/lese/ diskutere mer i forhold 5l Gyldendal v/charlotte Duesund
100 LÆREREN ER VIKTIGST Jeg har kommet 3l den skremmende konklusjon at jeg er det avgjørende element i klasserommet. Det er min personlige 3lnærming som skaper klimaet. Det er mi: daglige humør som bestemmer været. Som lærer har jeg en enorm makt 3l å gjøre et barns liv miserabelt eller ok. Jeg kan være et verktøy for tortur eller et instrument for inspirasjon. Jeg kan krenke eller helbrede. I alle situasjoner er det mi: svar som avgjør om en krise vil bli eskalert eller minimert og om et barn humanisert eller dehumanisert Haim G. Gino: Gyldendal v/charlo:e Duesund
GODT LÆRINGSMILJØ! på skolen og sfo!
!!! GODT LÆRINGSMILJØ! på skolen og sfo!!!!! AUGUST 2014 15. august Innledning og forventninger Relasjon, kommunikasjon, moavasjon og ledelse Din rolle som assisten på SFO og på skolen Å hjelpe elever
DetaljerDet profesjonelle møtet med elever og foresatte
Det profesjonelle møtet med elever og foresatte -de praktiske grepene LP-konferansen 2013 Inger Bergkastet Du trenger ikke å være dårlig for å bli bedre.. K.Halvorsen Mål for arbeid med læringsmiljøet
DetaljerSystematisk arbeid med læringsmiljø
Systematisk arbeid med læringsmiljø Ta grep 1.mars 2013 Inger Bergkastet Arbeid med læringsmiljøet Hvorfor.. Hvordan arbeide Hvordan motivere for Godt læringsmiljø og effektivt læringsutbytte Kommunikasjon
DetaljerLæreren er viktigst! Om god relasjon og klasseledelse
Læreren er viktigst! Om god relasjon og klasseledelse Usikkerhet og negativitet Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis Få i gang refleksjon rundt egen og trinnests/skolens praksis Få tips/verktøy
DetaljerSkolens arbeid med læringsmiljøet De praktiske grepene
Skolens arbeid med læringsmiljøet De praktiske grepene Inger Bergkastet Konferansen Bedre læringsmiljø Utdanningsdirektoratet 2011 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte Hattie (2009) bygger på og oppsummerer
DetaljerÅ lede klasser i læringsarbeidet
Å lede klasser i læringsarbeidet Mars 2014 Dagen idag Å lede klasser i læringsarbeidet Noen tanker om sammenhengen mellom generell motivasjon og faglig motivasjon Klasseledelse og systematikk i arbeidet
DetaljerKlasseledelse Det profesjonelle møtet med elever og foresatte
Klasseledelse Det profesjonelle møtet med elever og foresatte Inger Bergkastet MÅL FOR DAGEN: Bekrefte/bevisstgjøre egen og teamets gode praksis Få tips/verktøy til å møte utfordringer Få tips; hvordan
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling. Hva trenger skolen fra UH-sektoren for å rekruttere og videreutvikle lærere med høy kompetanse i vurdering og klasseledelse? Studentene må «marineres» i troen på at: Hvordan
DetaljerLæringsmiljø. Ledelse gjennom relasjonsbygging og positiv kommunikasjon. Tone Skyseth Westvig 2011
Læringsmiljø Ledelse gjennom relasjonsbygging og positiv kommunikasjon Mål for kurset Bekrefte/bevisstgjøre god praksis Få i gang refleksjon rundt egen og trinnets praksis Få tips/verktøy til å møte utfordringer
DetaljerForebyggende arbeid i skolen knyttet til mobbing og isolasjon. Frambu Oktober 2016 Tone Skyseth Westvig
Forebyggende arbeid i skolen knyttet til mobbing og isolasjon Frambu Oktober 2016 Tone Skyseth Westvig Et trygt og godt skolemiljø for alle Fra - mot mobbing til - for et trygt og godt skolemiljø Et skifte
DetaljerSystematisk arbeid med læringsmiljø
Systematisk arbeid med læringsmiljø Det profesjonelle møtet med elevene Tone Skyseth Westvig 2011 MÅL: Bekrefte/bevisstgjøre din egen og teamets gode praksis Få tips/verktøy til å møte utfordringer Få
DetaljerArbeid med læringsmiljøet i utfordrende klasser. Det profesjonelle møtet med elevene
Arbeid med læringsmiljøet i utfordrende klasser Det profesjonelle møtet med elevene Mål for dagen: Usikkerhet og negativitet Bevisstgjøre og bekrefte god praksis Bevissthet rundt profesjonell kommunikasjon
DetaljerRelasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene
Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?
DetaljerRammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.
Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Egen skolegang. Hvilken lærer husker du godt fra egen skolegang? - Hva var det med denne læreren? - Hva ville dine elever svart på dette
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo Kongressenter, Oslo, 26.08.2014 «God sosial og faglig læring»: Læringsledelse og læringskultur En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis
DetaljerLæringsledelse. -Relasjon til hver enkelt elev for å skape grunnlag for læring. -Lavt presterende elevers selvfølelse og behov i en gruppe/klasse.
Læringsledelse -Relasjon til hver enkelt elev for å skape grunnlag for læring. -Lavt presterende elevers selvfølelse og behov i en gruppe/klasse. Inger Bergkastet MÅL : Få bekreftelser/bli bevisstgjort
DetaljerKjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
DetaljerHva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?
Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT Lasse Dahl, Brusetkollen skole 23.09.2010 1 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Effektiv
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerPlan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole
Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende
DetaljerHvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1
Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen
DetaljerVurdering FOR læring Å LEDE LÆRING. Charlo3e Duesund
Vurdering FOR læring Å LEDE LÆRING 12. august 2013 Forankring i forskning, begrepsavklaring og Udirs prinsipper. Kort repedsjon. Å jobbe akdvt med læringsmål: akdviteter kny3et Dl målet og ulike måter
DetaljerRefleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS
TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter
DetaljerVurdering FOR læring Å LEDE LÆRING. Gyldendal/Duesund 1
Vurdering FOR læring Å LEDE LÆRING Gyldendal/Duesund 1 (Forankring i forskning, begrepsavklaring og Udirs fire prinsipper) Vurdering for læring i klasserommet (barnetrinnet) Faglige og sosiale forventninger
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter
DetaljerElevenes læringsmiljø
Elevenes læringsmiljø Hvordan kan skole og hjem dra i samme retning? Inger Bergkastet Fug-konferansen 2013 Mål for arbeidet Skape et læringsmiljø der alle 1. Føler seg trygge 2. Kan bruke tid på læring
DetaljerMotivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014
Motivasjon hos yrkesfageleven / Oslo April 2014 Temaer Hvordan tenker vi om å være forberedt til yrkeslivets krav? Hva henger sammen med elevenes motivasjon og innsats i læringsarbeidet? Hva betyr dette
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerHalmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15
Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens
DetaljerHelART i Varden barnehage
HelART i Varden barnehage 2017 2018 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestringsglede At barna lykkes i samspill med andre mennesker At barna
DetaljerVI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015
VI VIL SE STJERNER Apeltun skole Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 Mestring Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til meg at jeg er i stadig utvikling, slik at jeg får tillit til mine
DetaljerINFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler
DetaljerCharlotte Duesund Læringsmiljøteamet ELEVUNDERSØKELSEN UTDANNINGSFORBUNDET
Charlotte Duesund Læringsmiljøteamet ELEVUNDERSØKELSEN UTDANNINGSFORBUNDET 04.04.2018 JEG HÅPER JEG MOTIVERER FOR REFLEKSJON OG BEVISSTHET...noen tanker og ideer -l hvordan man kan analysere og se på elevundersøkelsen
DetaljerTau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!
Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet
DetaljerHva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12
Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1
Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser
DetaljerGrødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole
1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film
DetaljerLæringsledelse. Læringsstøtte faglig og sosialt. Inger Bergkastet Sinusseminaret 15/4-2016
Læringsledelse Læringsstøtte faglig og sosialt Inger Bergkastet Sinusseminaret 15/4-2016 MÅL : Få bekreftelser/bli bevisstgjort egen/avdelingens gode praksis. Få tips; hvordan arbeide aktivt for et godt
DetaljerØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN
ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats
DetaljerForebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerVOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM
ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har
DetaljerVurdering FOR læring. 30.01.2012 Charlotte Duesund
Vurdering FOR læring MÅL FOR DAGEN: Jeg kan skape liv i læringsmålene Jeg kan utarbeide kriterier på ulike måter Jeg kan gi ulike former for tilbakemelding Jeg kan bruke den informasjonen jeg får i videre
DetaljerLEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID
LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID 1 INNHOLD Formålet med leksehjelpen Organisering av leksehjelpen Strukturering av leksehjelpen Et godt læringsmiljø Regler og rutiner Beskjeder forts. 2 INNHOLD Gode
DetaljerHelART i Ulåsen barnehage
HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerHJELP BARNET DITT MED Å LESE, SKRIVE, SNAKKE OG BETRAKTE
HJELP BARNET DITT MED Å LESE, SKRIVE, SNAKKE OG BETRAKTE Halvveis i grunnskolealder begynner elever å lese og skrive for å lære om ulike tema. Ak9vitetene nedenfor kan hjelpe barn 9l å utvikle disse ferdighetene.
DetaljerKlasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08
Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til
DetaljerKjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl
Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 03.04.14 Klasseledelse som en del av læringsmiljøet i skolen Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,
DetaljerLederskap og kommunikasjon i klasserommet. Inger Bergkastet Februar 2017
Lederskap og kommunikasjon i klasserommet Inger Bergkastet Februar 2017 MÅL: Reflektere og bli bevisstgjort egen og skolenes gode praksis Hvordan jobbe aktivt for å lede elevgruppen og læringen faglig
DetaljerForeldre- rollen. overgangs- fasen. h"p://wiseful.no/nyheter- ungdom/ne"verk- for- ungdomsforeldre/ PSYKOLOGSPESIALIST ANNE- KRISTIN IMENES
Foreldre- rollen i overgangs- fasen PSYKOLOGSPESIALIST ANNE- KRISTIN IMENES NØTTERØY KOMMUNE 2015 h"p://wiseful.no/nyheter- ungdom/ne"verk- for- ungdomsforeldre/ Supporterrollen h"ps://kulturakademietbarcelona.wordpress.com/2013/03/05/fotballkamp-
DetaljerPivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon
Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene
DetaljerVelkommen *l Impulsuken - Oslo!
Velkommen *l Impulsuken - Oslo! 1 AGENDA FOR KVELDEN: Kl 17 17.15 Velkommen og åpning. KL 17.15-18.15 Instruktørrollen Hva kjennetegner en god instruktør? Pause KL 18.30-19.30 Teambygging Hvordan bygge
DetaljerHandlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015
Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil
DetaljerSosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.
Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre
DetaljerRolandmodellen. Skjema 1. Kartlegging av roller ledere/medspillere. Passive elever
Rolandmodellen. Skjema 1 Kartlegging av roller ledere/medspillere 1 Positive ledere Negative ledere Positive medspillere Negative medspillere Passive elever KLASSEMILJØARBEID. Skjema 2 Tema: regler og
DetaljerLærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen
Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Lærerundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne før
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerFaglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser
Faglig påfyllstime La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser 1 2 Misforstår lett (la oss se på et eksempel) 3 Vi skal spise bestemor. 4 Vi skal spise, bestemor. 5 Ulike veier inn
DetaljerSterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker
Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker INTRO Mål: Innblikk i skolehverdagen Skolehistorier/eksempler/praktiske verktøy - Hvordan få med
DetaljerGod klasseledelse - faglig og sosial læringsstøtte i møte med elever og elevgrupper. Inger Bergkastet 26/
God klasseledelse - faglig og sosial læringsstøtte i møte med elever og elevgrupper Inger Bergkastet 26/10 2016 MÅL: Få bekreftelser/bli bevisstgjort egen og skolenes gode praksis Påminnelse om kunnskapsgrunnlaget
DetaljerHva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015
Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/
DetaljerLedelse av skolebasert utvikling av klasseledelse
Ledelse av skolebasert utvikling av klasseledelse Frank Rafaelsen 03.11.2014 laeringsmiljosenteret.no Ledelse av endringsarbeid (Ertesvåg 2012, Leitwood og Beatty 2008) 1. Gi retning til arbeidet Motivere
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerLæring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand
Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Randi Bruvig Dahl, Karuss Skole Kristiansand, 16.november, 2012 KARUSS SKOLE Barne-
DetaljerAutisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse
Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII
DetaljerSOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE
SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerKVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE
KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver
DetaljerSosial kompetanseplan for Midtbygda skole
Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Tegneserier Trinn:4 Tidsramme: To uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
DetaljerVURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire
DetaljerOpplegg 'l samling. Tema: Hvor går dine grenser?
Opplegg 'l samling Tema: Hvor går dine grenser? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten mål'd) er beregnet
DetaljerVirksomhetsplan Hagen skole Nittedal
Virksomhetsplan 2016 Hagen skole Nittedal 1 Nittedal kommunes handlingsplan: Mål og satsinger for oppvekst og utdanningssektoren 2016: Barn, unge og familier skal møte av tjenester som: er anerkjennende
DetaljerHelART i Ulåsen barnehage
HelART i Ulåsen barnehage 2016/2017 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker
DetaljerSTRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse
STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for
DetaljerFørskoledag
Førskoledag 05.06.2018 Hvordan kan vi styrke "læringsmusklene"? Hvis ikke man lærer noe nytt så lærer man ikke noe. Vår oppgave er ikke å gjøre skolen lett for elevene, men å gjøre den passe vanskelig
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst 2016 31.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives
DetaljerInnlæring og relæring av disse forventningene
Til de tre reglene er det knyttet en del forventninger. De er vist på regelmatrisene. Innlæring og relæring av disse forventningene må tas opp igjen hver høst. Relæring av forventningene skjer også ved
DetaljerVELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell)
VELKOMMEN TIL VIK SKOLE Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell) Samarbeidspartnere KPPT Helsestasjonen Barnevernet Kulturskolen 1. linje
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerMÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser
UTVIKLINGSPLAN HAGEN SKOLE 2017 MÅL 1: elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmålkommune Ingen elever opplever å bli krenket
DetaljerVELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten
DetaljerSkolemøtet for Rogaland, Kjetil Andreas Hansen & Lasse Dahl
Skolemøtet for Rogaland, 2014 Kjetil Andreas Hansen & Lasse Dahl Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 18.11.2014 Noen tanker om utviklingsprosesser og kompetanseheving Læringsmiljøets betydning Sentrale
DetaljerHvordan hjelpe. Fagne,verk Hun2ngton. 04.03.14 fagne,verkhun2ngton.no 1
Hvordan hjelpe Fagne,verk Hun2ngton 04.03.14 fagne,verkhun2ngton.no 1 Vanlige kjennetegn på kogni2v svikt ved Hun2ngtons sykdom tankeprosesser går saktere å gjenkalle og huske er vanskeligere enn å gjenkjenne
DetaljerSpørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014
Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.
DetaljerÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011
ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre.
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerHOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN
HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap
DetaljerSosial handlingsplan GVS
9a 1 OPPLÆRINGSLOVA Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Den sosiale handlingsplanen tar utgangspunkt
DetaljerSTRATEGISK PLAN BØNES SKOLE
STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord
DetaljerHvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet?
H Hvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet? Gullaug skole 230 elever på 1.-7. trinn 28 ansatte i skole og sfo Fokusområder: klasseledelse, lesing, vurdering,
DetaljerSKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole
SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no
DetaljerLitt generell info om registreringene:
Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: SLS Astrid Lindgren Trinn: 6. klasse Tidsramme: Fire uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerLæringsledelse sett gjennom elevenes øyne:
Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir
DetaljerTILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat
Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter Notat Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 15/3135 Lillian Sætern 751 84 881 FD- 19.04.15 TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR
Detaljer