Plan for opplæring innan kriminalomsorga i Hordaland

Transkript

1 Plan for opplæring innan kriminalomsorga i Hordaland Kvalifisering Relasjonar Ansvar Framtid Tillit

2 Maleriet på framsida er laga ev ein innsett ved Bergen fengsel.

3 VEDTAK Fylkestinget vedtek plan for opplæring innan kriminalomsorga i Hordaland , slik det går fram av saksutgreiinga. Innstillinga vart samrøystes vedteken. 1. Elevar, lærlingar og lærekandidatar skal få tilbod om eit individuelt tilpassa heilskapleg utdanningsløp som kan ta til før soning og som kan halde fram både under og etter soning. Elevane sin trong for opplæring skal vere styrande for organisering av opplæringstilbodet. 2. Alle elevar, lærekandidatar og lærlingar skal ha opplæringa organisert slik at retten til tilpassa opplæring blir teken omsyn til. 3. Innhaldet i opplæringa skal vera forankra i læreplanverket og skal ha same kvalitet som opplæring utanfor fengselet. 4. Skoleeigar og den lokale skolen skal saman med fengselet leggje til rette for å kunne tilby elevane, lærekandidatane og lærlingane opplæring gjennom heile året. 5. IKT må utviklast og brukast som læringsverktøy for elevar, lærekandidatar og lærlingar, på linje med tilbod i det ordinære opplæringssystemet. 6. Skolane, saman med Kriminalomsorga, skal prioritere unge i fengsel med tanke på motivasjon, tilpassa opplæring og heilskaplege opplæringsplanar. 7. Opplæringstilbodet skal ta spesielt omsyn til kvinner sine opplæringsbehov. 8. Opplæringstilbodet skal leggje til rette for opplæring til utanlandske og minoritetsspråklege domfelte og varetektsinnsette 9. Yrkesrettleiinga skal styrkast 10. Lærarane skal få tilbod om kompetanseheving for å møte elevar, lærekandidatar og lærlingar sin trong for opplæring. 11. Kriminalomsorga og opplæringssektoren skal leggja til rette for eit forpliktande og kvalitativt godt forvaltningssamarbeid mellom alle aktuelle etatar.

4

5 1. Innleiing Mandat Samandrag Strategisk plattform Verksemdsidé Visjon Strategisk destinasjon verksemda i eit treårig perspektiv Strategiske dokument Aktuell situasjon Bergen fengsel Arbeidsdrifta i Bergen fengsel Bjørgvin fengsel Lyderhorn overgangsbolig Hordaland friomsorgskontor Senter for Narkotikaprogram med domstolskontroll Opplæringsavdelinga ved Hordaland fylkeskommune Tilbodet ved Åsane videregående skole Avd. Haukås Avd. Ulvsnesøy Avd. Bjørgvin Tilbodet ved Årstad videregående skole Avdeling Dagskolen Oppfølgings- og pedagogisk-psykologisk teneste (OT/PPT) NAV Samarbeidsavtale Bergen kommune og fengselet Ressursar og rammefaktor Strategiske mål Elevar, lærlingar og lærekandidatar skal få tilbod om eit individuelt tilpassa heilskapleg utdanningsløp som kan ta til før soning og som kan halde fram både under og etter soning. Elevane sin trong for opplæring skal vere styrande for organisering av opplæringstilbodet Alle elevar, lærekandidatar og lærlingar skal ha opplæringa organisert slik at retten til tilpassa opplæring blir teken omsyn til Innhaldet i opplæringa skal vera forankra i læreplanverket og skal ha same kvalitet som opplæring utanfor fengselet Skoleeigar og den lokale skolen skal saman med fengselet leggje til rette for å kunne tilby elevane, lærekandidatane og lærlingane opplæring gjennom heile året IKT må utviklast og brukast som læringsverktøy for elevar, lærekandidatar og lærlingar, på linje med tilbod i det ordinære opplæringssystemet Skolane, saman med Kriminalomsorga, skal prioritere unge i fengsel med tanke på motivasjon, tilpassa opplæring og heilskaplege opplæringsplanar Opplæringstilbodet skal ta spesielt omsyn til kvinner sin trong for opplæring

6 4.8 Opplæringstilbodet skal leggje til rette for opplæring til utanlandske og minoritetsspråklege domfelte og varetektsinnsette Yrkesrettleiinga skal styrkast Lærarane skal få tilbod om kompetanseheving for å møte elevar, lærekandidatar og lærlingar sin trong for opplæring Kriminalomsorga og opplæringssektoren skal leggja til rette for eit forpliktande og kvalitativt godt forvaltningssamarbeid mellom alle aktuelle etatar Evaluering Litteraturliste

7 1. Innleiing Undervisning av domfelte og varetektsinnsette har lang tradisjon i Noreg, men først i 1969 fekk skolen ansvaret, for opplæringa. Fylkeskommunen er fagleg og administrativt ansvarleg for opplæringa innan kriminalomsorga. I Hordaland er ansvaret for opplæring knytt til Åsane videregående skole og Årstad videregående skole. Senter for Narkotikaprogram med Domstolskontroll har opplæringsansvar for domfelte innan sitt virkeområde. Kriminalomsorga Region Vest dekkjer fylka Møre og Romsdal, Hordaland og Sogn og Fjordane. I Hordaland er det to fengsel, eit friomsorgskontor, ein overgangsbustad og prøveprosjektet: Senter for Narkotikaprogram med domstolskontroll. Etter avtale mellom Staten, ved Kunnskapsdepartementet, og fylkeskommunane dekkjer staten alle godkjende driftsutgifter som fylkeskommunen har med opplæring som ein tilbyr dei domfelte og varetektsinnsette. Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga, har frå dei nasjonale koordinerings- og utviklingsoppgåvene når det gjeld opplæringa innanfor kriminalomsorga. Bakgrunnen for fylkesvise planar om opplæring innan kriminalomsorga finn vi i Stortingsproposisjon nr 1, ( ) der vi finn mellom anna at: fylkeskommunane er bedt om, i samarbeid med blant annet fengselsledelse og andre samarbeidspartnere, å lage en samlet plan for opplæringen i hvert fylke. Fylkesrådmannen utarbeider plan for opplæring innan kriminalomsorga for at Hordaland fylkeskommune skal følgje opp og operasjonalisere dei nasjonale føringane som kjem fram i Stortingsmelding nr. 27 ( ) Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen Enda en vår og Innstilling til Stortinget nr. 196 ( ). Fylkesutvalet vedtok at arbeidet med Plan for opplæring innan kriminalomsorga skulle starta. Planen skisserer korleis ein ønskjer å arbeide i vårt fylke for å nå dei nasjonale målsettingane for arbeid med opplæring innanfor kriminalomsorga. Styringsgruppa var samansett slik: Opplæringsdirektør Svein-Erik Fjeld (leiar) Skolesjef Inger Øvsthus Tønder Fagopplæringsjef Ole Fredheim Leiar OT/PPT Sigrid B. Andersen Seniorrådgjevar Torfinn Langelid Rektor Egil Hovda Rektor Inger Morken Rådgjevar Kjell Helge Kleppestø Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Fylkesmannen i Hordaland Åsane videregående skole Årstad videregående skole Hordaland fylkeskommune Arbeidsgruppa var samansett slik: Undervisningsinspektør Alfhild Taraldsen Avdelingsleiar Yngve Sandven Avdelingsleiar Geir Hundvebakke Studieretningsleiar Trond Lygre Rådgjevar Rolf Rasmussen Rådgjevar Hanne Flatøy Regionsleiar Tone Liljedahl Stavseth Rådgjevar Ståle Folkedal Sosialkonsulent Marit Bjørge Driftssjef Roald Sjursæther Spesialkonsulent Rune Tjøsvold Rådgjevar Kjell Helge Kleppestø (leiar) Åsane videregående skole (avd. Haukås) Åsane videregående skole (avd. Bjørgvin) Åsane videregående skole (avd. Ulvsnesøy) Årstad videregående skole (avd. Dagskolen) Årstad videregående skole Narkotikaprogram med Domstolskontroll OT/PPT nord, Hordaland fylkeskommune NAV Åsane arbeidsosialkonsulent Bergen fengsel Bergen fengsel /Arbeidsdrift Bergen Kommune, Byrådsavd. for helse og omsorg Hordaland fylkeskommune, Opplæringsavd. 7

8 2. Strategisk plattform 2.1 Verksemdsidé Stortingsmelding nr. 27 ( ) Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen Enda en vår slår fast at domfelte og varetektsinnsette som ønskjer utdanning skal ha same rettar og ressursar som alle andre, sjølv om dei er fråtekne fridomen. Utdanning og aktivitet i fengselet skal ha eit habiliterande og rehabiliterande perspektiv, der det skal leggjast til rette for at den domfelte og varetektsinnsette får hjelp til å meistre eit liv fritt for kriminalitet etter avslutta soning. Straffegjennomføringslova gjer klart kva borgarlege og sivile rettar dei domfelte og varetektsinnsette har. Domfelte og varetektsfengsla har same retten til tenester og tilbod og dei same pliktene og ansvaret som folk elles i samfunnet. Kriminalomsorga er difor pålagt, så langt som mogleg, å leggja til rette for at samarbeidande etatar skal kunne yta sine lovfastsette tenester til domfelte og varetektsfengsla, slik at dei skal få ta del i desse tenestene. 2.2 Visjon Kvalifisering Relasjonar Ansvar Framtid Tillit 2.3 Strategisk destinasjon verksemda i eit treårig perspektiv Opplæringa innanfor kriminalomsorga i Hordaland arbeider systematisk med å motivere domfelte og varetektsinnsette til å byrje på eller halde fram eit utdannings-/kvalifiseringsløp. Opplæringa skal vere ei verksemd som kan tilpasse seg den einskilde varetektsinnsette og domfelte sin trong for opplæring. Fagtilboda som vert gjevne skal leggjast til rette med utgangspunkt i at elevane har rett på tilpassa opplæring. Lærarkreftene skal organiserast slik at elevane sin trong for opplæring vert dekt, og ikkje at eit statisk system hindrar å gi det opplæringstilbod som elevane treng. Med utgangspunkt i elevane sin realkompetanse vert dei tilbode eit heilskapeleg individuelt tilpassa utdanningsløp som kan ta til før soning og held fram både under og etter soning. Dette skal leggje til rette for at eleven skal oppleve heilskap i tilboda han får, få motivasjon til å gjennomføre heile utdanningsløpet og oppleve meistring i opplæringssituasjonen. Skolen i fengselet og arbeidsdrifta i fengselet samarbeider tett om å skreddarsy opplæringsløp. Alle elevar, lærekandidatar og lærlingar får dokumentasjon på kompetanse etter avslutta soning. Kriminalomsorga, opplæringssektoren og andre naudsynte samarbeidspartnarar har eit aktivt forpliktande og kvalitativt godt samarbeid. Dette tverretatlege samarbeidet gjer ein samordna innsats for å fremje varetektsinnsette og domfelte si tilpassing til samfunnet etter soning. 9

9 2.4 Strategiske dokument Opplæringslova av nr 61 med forskrifter. Opplæringslova gjeld for all opplæring i offentleg grunnskole- og vidaregåande opplæring. Sjølv om det mest vanlege verksemdområdet er vanleg skole, gjeld lova også for barnevernsinstitusjonar, helseinstitusjonar og fengsel. Slik som for alle andre borgarar, skal opplæringa til dei domfelte og varetektsinnsette kvalifisere dei for arbeid eller vidare utdanning. Undervisning av domfelte og varetektsinnsette har lang tradisjon i Noreg, men først i 1969 fekk skolen ansvar for opplæringa. Lov om straffegjennomføring av nr 21 Lova seier at kriminalomsorga skal leggje til rette for eit aktivitetstilbod på dagtid. Forskrift til lova 3-12 seier og at arbeid, program, opplæring eller andre tiltak er likestilte og oppfyller krava til aktivitetsplikt. Kriminalomsorga har ansvaret for at det vert utvikla eit differensiert aktivitetstilbod til domfelte og varetektsinnsette, at aktivitetar som opplæring, program og arbeid blir samordna. Dei skal vidare samarbeide med skolen for å kartleggje behov for opplæring og bidra til at opplæringstilbodet vert utvikla etter dei domfelte og varetektsinnsette sine behov. Plan og styringsdokument for skolen Stortingsmelding nr 30 ( ) Kultur for læring ønskjer å utvikle norsk skole til å møte kunnskapssamfunnet sine utfordringar. Det er fem grunnleggjande dugleikar som er særleg viktige for eleven, lærekandidaten og lærlingen si faglege og personlege utvikling. Desse grunnleggjande dugleikane skal integrerast i alle fag. Dei fem dugleikane er: - å kunne utrykkje seg munnleg - å kunne uttrykkje seg skriftleg - å kunne lese - å kunne rekne - å kunne bruke digitale verktøy I tillegg vert det vektlagt at elevane skal lære seg sosial og kulturell kompetanse som grunnleggjande dugleikar. Det vert vidare presisert at alle elevar har rett til tilpassa opplæring. Realkompetanseprosjektet i kompetansereforma peikar på at vaksne med rett til vidaregåande opplæring har rett til å få sin realkompetanse vurdert. Årsaka er at dei på grunnlag av vurderinga kan starte opplæringa på riktig nivå ut frå sin allereie opparbeidde realkompetanse. I 1998 ba Stortinget om ei forskningsbasert evaluering av fengselsundervisninga si rolle og kva slags tiltak som kunne styrke tilbodet. Med bakgrunn i mellom anna denne evalueringa kom Stortingsmelding nr. 27 ( ) Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen Enda en vår. Det var første gong det blei lagt fram ei stortingsmelding om opplæring innanfor kriminalomsorga. Dette er også eineståande i europeisk samanheng. Dei strategiske måla for denne planen tek utgangspunkt i dei forhold denne stortingsmeldinga peikar på. Dette gjeld mellom anna sterkare vektlegging av yrkesfagleg opplæring og korte kompetansegjevande kurs, kvinnelege domfelte og varetektsinnsette sine behov for yrkesfagleg opplæring, realkompetansevurdering, digital kompetanse, praktisk-estetiske fag, forvaltningssamarbeid og sterkare oppfølging etter avslutta soning. Såleis er både Stortingmelding nr 27 ( ) og sluttrapport og alle delrapportene frå prosjektet Evaluering av fengselsundervisningen sers viktige strategiske dokument for denne planen. Rekommendasjon nr R (89) 12 om opplæring i fengsel vedtatt av Europarådet sin Ministerkomite 13.okt 1989 er eit viktig overordna dokument som gir klare føringar for opplæringa innan kriminalomsorga. Det står mellom anna i punkt 1.: Alle fanger skal ha tilgang til opplæring, som er forutsatt å bestå av klasseromsemner, yrkesopplæring, kreative og kulturelle aktiviteter, fysisk fostring og sport, sosial opplæring og muligheter for å bruke bibliotek: det står vidare i punkt 2.: Opplæring i fengsel bør være lik opplæringen som tilbys lignende aldersgrupper utenfor fengselet, og tilbudet av læremuligheter for fanger bør være så vidt som mulig; 10

10 Plan- og styringsdokument for kriminalomsorga På same måte som for skolen er Stortingsmelding nr. 27 ( ), eit viktig dokument for kriminalomsorga. Kriminalomsorga må ta utgangspunkt i at den domfelte skal sikres de rettigheter alle borgere har etter lovgivningen. Dette gjeld mellom anna skolevesen, trygdeetat, arbeidsmarknadsetat. Det vert presisert at straffegjennomføringa handlar primært om tap av fridom, men ikkje tap av dei rettar dei elles har. Denne meldinga vart følgd opp av Innstilling til Stortinget nr. 196 ( ). Rundskriv nr. G-5/2005, frå Justis- og politidepartementet og Utdannings- og forskingsdepartementet om Forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorga. ( ) klargjer ansvars- og oppgåvedelinga mellom etatane sentralt, regionalt og lokalt. Det vert vektlagt heilskapleg tenking og samordning av innsats for dei domfelte og varetektsinnsette. Vi vil og her nemne Strategi for faglig virksomhet i kriminalomsorgen for og Kriminalomsorgens arbeidsdrift. Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften i kriminalomsorgen Det blir mellom anna vektlagd at opplæring i fengsel er viktig i to samanhengar. For det første at lova pålegg kriminalomsorga å leggje til rette for at domfelte og varetektsinnsette skal få dei same rettane som borgarane elles, innanfor dei rammer straffegjennomføringslova set. For det andre vert opplæring ein viktig del for å habilitere/ rehabilitere dei domfelte og varetektsinnsette til eit vanleg liv som samfunnsborgar. Både skole, program og arbeidsdrift er med å bryte ned den motstanden mot endring som mange straffedømte har. 11

11 1.1 Mandat Det skal utarbeidast ein samla plan for opplæringstilbodet innan kriminalomsorga i Hordaland. Planen skal byggja på dei føringane som kjem fram i Stortingsmelding nr. 27 ( ) Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen Enda en vår, Innstilling til Stortinget nr. 196 ( ), sluttrapport og alle delrapportane frå prosjektet Evaluering av fengselsundervisningen. Fylkesplanen skal vektlegge føringane som kjem fram i rundskriv nr. G-5/2005, frå Justis- og politidepartementet og Utdannings- og forskingsdepartementet om Forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorga. Viktige tiltak er auka fokus på tilpassa opplæring, større vekt på yrkesfaglege tilbod og oppfølgjing etter fengselsopphald. Betre og meir koordinert forvaltningssamarbeid skal prioriterast. Plangruppa skal og leggje til grunn Stortingsmelding nr 30 ( ) Kultur for læring for opplæringa innan kriminalomsorga. 1.2 Samandrag Det overordna målet i plan for opplæring innan kriminalomsorga i Hordaland er å gi domfelte og varetektsinnsette høve til opplæring som gir kompetanse til aktivt å ta del i samfunnet. Domfelte skal få høve til å bli realkompetansevurderte, få ein heilskapleg utdanningsplan og hjelp til å starte ei utdanning som er heimla i opplæringslova og innanfor rammene av straffegjennomføringslova. For å løyse desse oppgåvene på ein god måte har Hordaland fylkeskommune utarbeidd ein plan som skal liggje til grunn for arbeidet dei kommande tre åra. Planen har ei strategisk plattform som inneheld mellom anna ein visjon og eit framtidsbilete av kva ein ynskjer å oppnå i planperioden (bolk to). Planen gir og eit bilete av den aktuelle situasjonen i Bergen fengsel og dei samarbeidspartnarane som er viktige når det gjeld opplæring innan kriminalomsorga (bolk tre). Bolk fire handlar om dei strategiske måla for opplæringa innan kriminalomsorga. Målgruppa for opplæringa har særs ulik sosiokulturell bakgrunn, soningslengd, alder, utdanning og utdanningsbehov. Motivasjonen for utdanning vil av mange grunnar vere ulik. Mange er i ein livssituasjon der det er vanskeleg å sjå på opplæring som meiningsfull og framtidsretta. Det er difor viktig at domfelte tidleg opplever at hjelpa dei kan nytte er forståeleg, samordna, og individuelt tilpassa, og at opplæringa innan kriminalomsorga gir tilbod gjennom heile året. Opplæringstilbodet skal ha sterkare vektlegging av yrkesfagleg opplæring og korte kompetansegjevande kurs, kvinnelege domfelte og varetektsinnsette sine behov for yrkesfagleg opplæring, realkompetansevurdering, digital kompetanse, praktisk-estetiske fag, forvaltningssamarbeid og sterkare oppfølging etter avslutta soning. Det er særs viktig at opplæringstilbodet tek spesielt omsyn til opplæringsbehovet hos domfelte og varetektsinnsette med ungdomsrett, kvinner og utanlandske og minoritetsspråklege domfelte og varetektsinnsette. God rettleiing er vesentleg i motivasjonsarbeid for oppstart i eit opplæringsløp. Informasjonssamfunnet krev kompetanse til å finne fram i kva som er mogleg. Det er difor viktig at rettleiingstenesta for domfelte og varetektsinnsette blir styrkt i dei kommande åra. Yrkesrettleiing skal sjåast i samband med den domfelte og varetektsinnsette sin realkompetanse. Realkompetanse skal kunne konverterast til formell kompetanse. Dette kan ha ein motiverande effekt for den einskilde. For å betra opplæringstilbodet må lærarane få auka sin kompetanse.trong for kompetanse kan ein t.d. tenkje seg kan vere innan læringsstilar, IKT, samtaleleiing, spesialpedagogisk kompetanse, kompetanseplanlegging og nettverksbygging. Skoleleiinga har ansvaret for dette og skal mellom anna gjennomføre faste kartleggingar av kompetansebehov og etablere eit organisert system for jobbrotasjon. Opplæringa innan kriminalomsorga kan ikkje sjåast isolert, men i samanheng med andre naudsynte tenester. Desse tenestene har det til felles at dei alle ynskjer å medverke til eller har som mål - at den domfelte kan etablere eit liv utan ny kriminalitet etter soninga. Kriminalomsorga og opplæringssektoren tar difor mål av seg å leggje til rette for eit forpliktande og kvalitativt godt forvaltningssamarbeid mellom alle aktuelle etatar. Eit godt forvaltningssamarbeid utgjer grunnmuren for ei effektiv opplæring innan kriminalomsorga. 8

12 3. Aktuell situasjon 3.1 Bergen fengsel Bergen fengsel er eitt av dei største fengsla i landet og er eit fengsel med høgt og lågare tryggleiksnivå. Bergen fengsel starta i 1990 og har fire lukka og to opne avdelingar. Dei fire lukka avdelingane, A, B,C og M er avdelingar med fysiske sikringstiltak. Desse avdelingane ligg på innsida av ringmuren og har høgt tryggleiknivå. Bergen fengsel sine to opne avdelingar, D og Osterøy er innreidde med lågare tryggingstiltak. I dei opne avdelingane vert det lagt stor vekt på at ein skal kunna ha kontakt med resten av samfunnet. Bergen fengsel sitt verdigrunnlag byggjer på ei tru på at alle domfelte kan forandre åtferda si, og at endring i måten å tenkje på gir endra åtferd. Ein er difor oppteken av at dei tilsette skal vere engasjerte i arbeidet, og at organisasjonen må vere i stadig utvikling for at ein til ei kvar tid skal kunne gjere ein best mogleg jobb for samfunnet og den domfelte og varetektsinnsette Arbeidsdrifta i Bergen fengsel Arbeidsdrifta i Bergen fengsel aktiviserer i overkant av 100 innsette dagleg. Arbeidsdrifta aktiviserer innsette innan kjøkken/kantine, vedlikehald av bygg og anlegg, serviceyrke, mekaniske fag, trearbeidsproduksjon, gardsdrift, keramikk, montering med meir. Arbeidsdrifta er godkjend opplæringsbedrift innanfor faga snikkar, kokk, mekaniske fag og reinhaldsfaget. Arbeidsdrifta blir styrt etter gitte styringsdokument. Her er det årlege tildelingsbrev og strategi- og handlingsplan for arbeidsdrifta viktige dokument. Det overordna målet for arbeidsdrifta er: Arbeidsdrifta skal byggje opp under kriminalomsorga sin målsettningar og formålet med straffa. Arbeidsdrifta skal leggje til rette for ei trygg og sikker sysselsetting av alle innsette. Innhaldet i sysselsettinga skal kunne tilføre ferdigheiter og kunnskap, og styrke dei innsette sine sjansar for arbeid etter lauslating. Visjonen er: Aktiv kriminalomsorg tryggare samfunn. 3.2 Bjørgvin fengsel Bjørgvin fengsel er eit fengsel med lågare tryggingsnivå (ope fengsel) og har plass til 90 innsette. Fengselet vart teke i bruk som fengselseining og skal vere i full drift i februar Dei domfelte har i stor grad domar mellom 20 dagar og to år. Fleire av dei domfelte har starta soninga i eit lukka fengsel. Fengselet er oppteken av at dei innsette skal ha aktivitetar i fengselet som gir meining og som også gjer han/ho betre rusta til livet etter at soninga er avslutta. Skulen får difor ein sentral plass i eininga og vil ha om lag 30 elevar. Svært mange av dei innsette har rus- og voldsproblem. Med utgangspunkt i det verdigrunnlaget kriminalomsorga har, skal fengslet og skulen i lag hjelpe den einskilde innsette slik at han/ho kan endre åtferda si. Fengslet og skulen satsar mellom anna på kortare kurs og opplæring i norsk, data, samfunnskunnskap mm. Bjørgvin fengsel vil ofte vere porten ut frå eit fengselsliv til eit vanleg liv. Vi legg difor stor vekt på at alle aktivitetar og tiltak som blir brukt er retta inn mot livet etter soning. 3.4 Lyderhorn overgangsbolig Lyderhorn overgangsbolig er eit ledd i ei gradvis tilbakeføring frå fengsel til det sivile samfunnet. Den starta 9.oktober Det vert lagt stor vekt på individuell oppfølging og ein skal ta særskilt omsyn til behovet for bu-, arbeids, skole og sosialtrening. Overgangsbustaden skal ha klare kontrollrutinar, men skal samstundes vere mindre restriktive enn fengsel med lågare tryggingsnivå. Der er 16 plasser, men kan ta 18 sidan dei kan ta imot to par. 12

13 3. 5 Hordaland friomsorgskontor Friomsorgskontora gjennomfører samfunnsstraff og ser til at lauslatne på prøve følgjer fastsatte vilkår, gjennomfører betinga dom med promilleprogram, og følgjer opp personar som er lauslatne på prøve frå forvaring, underlagt sikring i friheit eller gjennomfører straffa i eigen bustad. I tillegg vart det utført personundersøkingar på oppdrag frå påtalemyndigheita. 3.6 Senter for Narkotikaprogram med domstolskontroll Senter for Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) er eit alternativ til fengsel for kriminelle rusmiddelavhengige. ND er eit tverretatleg prøveprosjekt mellom Kriminalomsorga, Bergen kommune, Helse Bergen og Hordaland fylkeskommune. Prosjektet tredde i kraft Domfelling til Narkotikaprogram med domstolskontroll skal vere med å gje eit heilskapleg behandlings- og rehabiliteringstilbod. Innhaldet i programmet vert tilpassa kvar einskild domfelt og har normalt ei gjennomføringstid på to år. Talet på innsette ved dei ulike avdelingane pr. okt Haukås avd. Osterøy Bjørgvin Lyderhorn ND Innsette Menn Kvinner Utanlandske ca ca prosent prosent Lukka plassar Opne plassar (18) 15 Tilsette Dom Varetekt Aldersfordeling pr okt Aldersgruppe Haukås Avd. Osterøy Bjørgvin Lyderhorn Dagskolen < 20 år år år år år > 60 år ND 13

14 3.7 Opplæringsavdelinga ved Hordaland fylkeskommune Ved Opplæringsavdelinga er det ei prosjektstilling som koordinator for opplæringa innan kriminalomsorga, i tillegg har ein rådgjevar innan det spesialpedagogiske feltet det som ein del av sitt ansvarsområde. Etter søknad til Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga, fekk Opplæringsavdelinga ressursar til ei prosjektstilling i perioden som skal fungere som koordinator for opplæringa innan kriminalomsorga. Koordinatoren har skolesjefen som næraste overordna, og vil ha kontor i fylkesbygget, med omfattande kontakt med dei aktuelle samarbeidspartnarar og arena for opplæringa innan kriminalomsorga. Koordinatoren skal sjå nærare både på det interne samarbeidet mellom eksisterande skoletilbod, og på det eksterne tverretatlege samarbeidet. Målet er å setje i gang eit systemretta arbeid der gode rutinar og samarbeidsformer tydelegare viser kor ansvaret ligg for dei ulike delane av prosessen. 3.8 Tilbodet ved Åsane videregående skole Avd. Haukås På Haukås er hovudtyngda av undervisninga yrkesfaglege tilbod; Restaurant-og matfag, bygg-og anleggsteknikk, teknikk og industriell produksjon, design- og håndverk og delar av formgivingsfag. Når det gjeld dei korte kursa, er desse sveisekurs (fire t/v), DAK (en to t/v) teikning/maling ( tre t/v), musikk (to tre t/v), norsk som framandspråk ( 2 4 t/v), engelsk (en t/v) og matematikk ( to t/v). I tillegg til dette har vi studiespesialiserande tilbod. Der er spesialpedagogisk kompetanse delt på tre spesialpedagogar. Der er og ein 40 prosent ressurs av heil stilling knytt til frigangselevar på avd. D. Stillinga er knytt til oppfølging av elevar til vidaregående skolar og studentar til universitet og høgskolar Avd. Ulvsnesøy Bergen fengsel avd. Osterøy er ei open avdeling som ligg på Ulvsnesøy i Osterøy kommune. Avdelinga har 26 tilsette, og det er plass til 31 innsette, der 4 plassar er for kvinner. Innsette som ønskjer å sone straffa si i Osterøyavdelinga, må søkje om plass. Dei innsette er sysselsett i drifta, eller dei går på skolen. Skolen tilbyr Vg1 Restaurant- og matfag, Vg1 Teknisk og industriell produksjon, sveisekurs, allmenne fag, dataopplæring og elevbedrift Avd. Bjørgvin Denne avdelinga er nystarta. Det er til no bestemt at det vert tilbod om faga norsk og engelsk, restaurant- og matfag i tillegg til data. Det er tilsett fagpersonar til dette, og fleire tilbod er det ikkje teke endeleg avgjerd om pr. i dag. Vidare tilbod må vurderast i høve til innsette og soningslengd, og sjå nærare på korleis dette fengselet vil fungere i høve til Bergen fengsel. Dersom det er mogleg å styre innsette til Bergen fengsel og Bjørgvin fengsel alt etter tilbud og deira ønske, kan det vere utslagsgjevande for tilboda ved skolen i Bjørgvin fengsel. Tilboda vil også bli vurderte i samanheng til arbeidsdrifta der. 3.9 Tilbodet ved Årstad videregående skole Avdeling Dagskolen Dagskolen er ei studieretning ved Årstad vgs. Siste skoleår har ein operert med 24 elevar (2 klassar) mot tidlegare 48 elevplassar. Undervisning skjer i allmennfag etter 23/5-modellen (6 fag med forming, film og friluft i tillegg). Ein driv også med oppfølging av elevar etter Dagskolen (i andre skoleslag eller praksis) i tillegg til oppfølging av elevar som er søkt inn på Årstad videregående skole frå til dømes Bergen fengsel. I sjølve oppfølgingsklassane vert mykje tid og krefter lagt til oppfølging 14

15 av elevane, både fagleg og sosialpedagogisk. Studieretninga jobbar tverretatleg mot behandlings- og etterverninstitusjonar, sosialetat og NAV både i ansvarsgrupper og på anna vis Oppfølgings- og pedagogisk-psykologisk teneste (OT/PPT) I Hordaland er pedagogisk- psykologisk teneste (PPT) og oppfølgingstenesta (OT) samanslått. Pedagogisk-psykologisk teneste skal hjelpe skulen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov, og sjå til at det vert utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det, jamfør opplæringslova 5-6. Alle elevar i vidaregåande opplæring har rett på hjelp frå pedagogisk-psykologisk teneste, og ungdom med ungdomsrett har rett på tenester frå oppfølgingstenesta til og med det året dei fyller 21 år, jamfør opplæringslova 3-6. Målet for oppfølgingstenesta er å hjelpe ungdommen til å finne tilbod om opplæring eller arbeid, så langt som råd er, skal føre fram til formell kompetanse, jamfør forskrift til opplæringslova kapittel 13. OT/PPT region nord har ansvaret for å gje rettleiing til Åsane vidaregåande skule si avdeling i Bergen fengsel. Dersom ungdom som har rett til tenester frå OT ynskjer kontakt med oppfølgingstenesta, til dømes i samband med lauslating, er det kontoret som har ansvar for området der ungdommen er folkeregistrert som gir denne oppfølginga. Næraste vidaregåande skule eller Inntakskontoret i fylkeskommunen har oversikt over adresse og telefonnummer til oppfølgingstenesta i det aktuelle området NAV Mange domfelte og varetektinnsette har lite kontakt med arbeidsmarknaden. Det er difor oppretta fengselskonsulentstillingar som i samarbeid med kriminalomsorga skal leggje til rette for at domfelte og varetektinnsette skal kunne styrke si kontakt med arbeidsmarknaden. Fengselskonsulenten frå NAV skal sikre at domfelte og varetektsinnsette får god informasjon og rettleiing om arbeidsmarknaden, rettar og mogelegheiter for tiltak. Fengselskonsulenten skal kartleggje kompetansebehova den einskilde innsette har og koordinere arbeidet mot samarbeidspartnarar, delta i relevante fora i fengslet og kriminalomsorga elles. Det er oppretta samarbeidsavtale mellom NAV og kriminalomsorga på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fengselskonsulenten i Hordaland arbeider 100 prosent opp mot kriminalomsorga, hovudsakleg mot Bergen fengsel avdelingane Haukås og Ulvsnesøy, men og inn mot Bjørgvin fengsel, Lyderhorn Overgangsbolig og ND Senteret. For å motta ytingar frå NAV arbeid må innsette vere registrerte som arbeidssøkjarar. Fengselskonsulenten har i 2006 hatt om lag 235 protokollførte samtalar med innsette pr Under utdanning utanfor fengselet og har mottatt ytingar til reise eller skolebøker. 18 Er/har vore i arbeidspraksis i ordinær bedrift. 8 Er/har vore i arbeid der arbeidsgjevar mottar lønnstilskot. 10 Er/har vore i avklaring eller kvalifisering i arbeidsmarknadsbedrift inkludert tiltaket arbeid med bistand. Søkt inn i arbeidsmarknadstiltak frå lukka avdeling i Bergen fengsel. Ingen av dei møtte i tiltaket som avtalt etter lauslating

16 3.12 Samarbeidsavtale Bergen kommune og fengselet Lov om sosiale tjenester gjeld for domfelte og varetektsinnsette under kriminalomsorga på lik linje med andre innbyggjarar vart samarbeidsavtalen mellom Kriminalomsorgen i Hordaland og Bergen kommune sett i verk. Hovudformålet med avtalen er å kunne tilby innsette/domfelte i Bergen fengsel/hordaland friomsorgskontor betre samordning av tenester. Formålet med samarbeidsavtalen er å gje alle domfelte og varetektsinnsette, som er innsett i 2 månader og meir, tilbod om ansvarsgrupper som kan følgje dei gjennom soninga og danne grunnlag for vidare oppfølging etter lauslatinga. Møta er prosessorienterte og ein arena for fordeling av arbeidsoppgåver rundt den innsette. Ved lauslatinga går fengselstilsette sine representantar ut av gruppa Ressursar og rammefaktor Staten, ved Kunnskapsdepartementet, dekkjer alle godkjende driftsutgifter som fylkeskommunen har med opplæring som ein tilbyr dei domfelte og varetektsinnsette i fengsel. Dette har utgangspunkt i ei avtale staten gjorde med fylkeskommunane i 1988 om 100prosent statleg tilskot til naudsynte driftsutgifter. Dette tilskotet er øyremerka i statsbudsjettet. Fylkesmannen i Hordaland har ansvar for å dele dette tilskotet til fylkeskommunane etter nærare retningslinjer i høve elevplassar, type tilbod med meir. Ordninga med tilskot har som målsetjing å gje opplæring på grunnskolenivå til innsette eller frisette som ikkje har fullført grunnskolen, og videregående opplæring til innsette eller frisette som har rett til og ønskjer det. Fordi mange har kort soningstid, eller sit i varetekt, er ofte formalkompetansegivande kurs i høve til læreplanar ikkje eit reelt tilbod. For å motivere flest mogleg til å ta opplæring, og for at slike fangegrupper skal ha eit opplæringstilbod, er det også ei målsetjing at det blir gitt kurs som ikkje er formelt kompetansegivande. I Hordaland er ansvaret for opplæring knytt til to vidaregåande skolar. Opplæringsavdelinga skal i løpet av våren 2007 settje i gang og sluttføre vurdering av organiseringa av tilbudet i Hordaland. Ressurstildelinga til Årstad og Åsane vidaregåande skoler for opplæringa innan kriminalomsorga har dei siste åra vore: mill 16.1 mill 16.6 mill 20, 8 mill I 2006 vart Bjørgvin fengsel oppretta og i Hordaland fekk vi då ein auke på 90 soningsplassar Skole i fengsel er ei teneste etter importmodellen, med det er meint at skolen er importert inn i ein annan etat sin arena. Skole og fengsel kan ha ulike oppfatningar og behov i høve til tryggleik, anna verksemd i kvardagen, kultur, system med meir. Ulike mål og vegar til måla kan gjere samarbeidet rundt domfelte og varetektsinnsette sers utfordrande. I eit fengsel er det sjølvsagt fysiske hindringar som skolen må innrette seg etter og ta omsyn til. Dette gjeld både bygningar og tryggingstiltak. Det er til dømes tak på talet på elevar i same rom og hindringar i høve bruk av IKT og nettilgang. Dette gjeld og at innsette stundom vert flytta mellom fengsel på kort varsel, utan omsyn til opplæringa dei er ein del av. 16

17 4. Strategiske mål Innleiing Arbeid med strategiske mål skal føra til eit kvalitativt godt og heilskapleg opplæringssystem. Det overordna målet er å kvalifisera den domfelte til eit liv utan ny kriminalitet ved at det vert gjeve høve til opplæring som gjev kompetanse til aktivt å ta del i samfunnet. Domfelte skal få høve til å bli realkompetansevurderte, få ein heilskapleg opplæringsplan og hjelp til å starte ei utdanning som er heimla i opplæringslova og innanfor rammene av straffegjennomføringslova. Med utgangspunkt i Plan for opplæring innan kriminalomsorga skal det utarbeidast eigne 3-årige overordna utviklingsplanar for Åsane vgs avd. Haukås, avd Ulvsnesøy, avd Bjørgvin, Årstad vgs avd. Dagskolen og Senter for Narkotikaprogram med domstolskontroll. Det skal også bli utarbeidd eigne 1-årige verksemdsplanar for desse. Desse planane må inkludera samarbeid med andre tilbod i fylket. Undervisningstilbodet må drøftast i samarbeid med kriminalomsorga i tilknyting til evalueringa av årlege verksemdsplanar. Rektor er ansvarleg for at utviklingsplanar og verksemdsplanar blir utarbeidde. Leiarane ved avdelingane utarbeider 1-årige verksemdsplanar. ND er eit 3-årig prøveprosjekt, og prosjektleiar og opplæringsansvarleg er ansvarlege for prosjektplanane. 4.1 Elevar, lærlingar og lærekandidatar skal få tilbod om eit individuelt tilpassa heilskapleg utdanningsløp som kan ta til før soning og som kan halde fram både under og etter soning. Elevane sin trong for opplæring skal vere styrande for organisering av opplæringstilbodet. Grunngjeving: Målgruppa for opplæringa innan kriminalomsorga er ei ulikt samansett gruppe. Dei har særs ulik sosiokulturell bakgrunn, soningslengd, alder, utdanning og utdanningsbehov. Motivasjon for utdanning vil av mange grunnar vere veldig ulik. Mange er i ein livssituasjon der det er vanskeleg å sjå på opplæring som meiningsfullt og framtidsretta. Særlig etter domfelling, i soningskø, skjer t.d. nye lovbrot, og det er vanskeleg å oppretthalde motivasjon for endra livsførsel. Evaluering syner at det er viktig å møte dei domfelte og varetektsinnsette tidleg i soningsprosessen for å arbeide med å skape motivasjon for opplæring. Evaluering tyder også på at domfelte og varetektsinnsette i starten har vanskar med å få med seg all informasjon. Det er viktig at dei tidleg opplever at hjelpa dei kan nytte, er samordna også i overgangen mellom soning og fridom, og i tida etter soning. Det viser seg at gode relasjonar gjennom frigang gir gode føresetnader for å lukkast i eksterne tiltak (sjå tabell frå NAV) Dette kan bidra til at fleire startar eller fullfører eit kvalifiseringsløp i soninga. Tiltak: Kriminalomsorga Region Vest og Opplæringsavdelinga må saman utarbeide rutinar som gjev tilgang til å møte aktuelle domfelte tidleg etter domfelling. Målet må vere å gje domfelte høve til oppstart av utdanningsløp i eventuell soningskø. Denne fasen må sjåast på som ein av fleire fasar der dei får informasjon om høve til eit heilskapeleg utdanningstilbod under og etter soning. Opplæringsavdelinga har ei prosjektstilling frå som mellom anna skal arbeide med utarbeiding av gode rutinar for betre å koordinere overgangen mellom skole innanfor og utanfor fengselet. Bergen fengsel og Åsane videregående skole må prioritere informasjon om opplæringstilbod i fengsel til dei domfelte og varetektsinnsette i inntaksfasen til fengsling. Denne informasjonen må takast opp att i fleire samanhengar. Alle som har starta eit utdanningsløp med mål om kompetanse på lågare nivå, studiekompetanse, yrkeskompetanse eller høgare utdanning skal få systematisk og strukturert hjelp og rettleiing til å få fullføre opplæringsmålet. Dette gjeld ikkje minst oppfølging etter 17

18 soning. Det skal vere eit tydeleg plassert ansvar for oppfølging. Dette gjeld ikkje elevar som berre tek del i kurs. All kursverksemd skal ha ein lokal læreplan. Opplæringa innan kriminalomsorga skal ha inntak av elevar heile året. 4.2 Alle elevar, lærekandidatar og lærlingar skal ha opplæringa organisert slik at retten til tilpassa opplæring blir teken omsyn til. Grunngjeving: Domfelte og varetektsinnsette har same rett til utdanning som andre samfunnsborgarar. Alle har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring. Denne retten kallast ungdomsrett. Heile retten må normalt takast ut i løpet av ein samanhengande periode på fem år og innan utgongen av det året vedkommande fyller 24 år. I tillegg har vaksne som er fødde før 1978 og som har fullført grunnskolen, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, rett til det. Denne retten kallast vaksenrett. Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Dei som treng det, har rett til spesialundervisning. Tiltak: Skoleavdelingane må utarbeide ei pedagogisk plattform (haldningar, menneskesyn, etikk) for verksemda. Lærarkreftene skal organiserast slik at elevane, lærekandidatane og lærlingane får eit best mogeleg opplæringstilbod. Åsane og Årstad vidaregåande skoler og skoleeigar må syte for at spesialpedagogisk kompetanse er tilgjengeleg for alle som driv opplæring innan kriminalomsorga. Opplæringa må organiserast slik at retten til tilpassa opplæring blir ivaretatt, inkludert spesialundervisning etter enkeltvedtak. Elevar skal screenast for lese- og skrivevanskar, på same måte som elevar i andre vidaregåande skolar i Hordaland, jamfør rundskriv frå Opplæringsavdelinga. Tiltak skal setjast i verk ut frå testresultata. 4.3 Innhaldet i opplæringa skal vera forankra i læreplanverket og skal ha same kvalitet som opplæring utanfor fengselet. Grunngjeving: Rapport om opplæring innan kriminalomsorga viser at om lag 60 prosent av dei domfelte og varetektsinnsette på landsbasis har gjeve uttrykk for ønskje om yrkesfaglege opplæringstilbod. På landsbasis finn ein og at om lag 5 prosent ønskjer idrettsfag og omlag 10 prosent ønskjer praktiskestetiske fag. Skolen i fengselet avdeling Haukås har hovudtyngda av opplæringa knytt til yrkesfaglege tilbod. 60 prosent av dei korte kurstilboda er knytt til yrkesfag. Avdeling Ulvsnesøy har og hovedtyngda av sitt tilbod knytt til yrkesfag. Arbeidsdrifta i Bergen fengsel er godkjend lærebedrift innan fleire lærefag. Evalueringa syner at tilbod om opplæring innan praktisk-estetiske fag vert teke godt imot av dei innsette. Ved Årstad videregåande skole som Dagskolen er knytt til, kan ein tilby eit stort spekter av programfag innan yrkesfaga. Tiltak: Opplæringa innan kriminalomsorga må oppretthalde eit breitt yrkesfagleg opplæringstilbod. Det skal leggjast vekt på å bruke arbeidsdrifta som opplæringsarena. Det skal i samarbeid med arbeidsdrifta utviklast fleire yrkesfaglege tilbod. Arbeidsdrifta skal i samarbeid med skulen og fagopplæringa syte for at praksis vert dokumentert, og at det eventuelt vert teikna lære-/opplæringskontrakt. 18

19 Opplæringa innan kriminalomsorga må oppretthalde og eventuelt auke tilboda i praktiskestetiske fag. I løpet av skoleåret skal Åsane vidaregående skole greie ut om det er formålstenleg og om det er trong for det gje tilbod om idrettsfag. Skulen i fengselet skal gje tilbod om kurs, av ulik lengd og innhald, som og er kompetansegivande. Desse skal gje dei innsette betre føresetnader for å meistre eit vanleg liv utanfor murane. Døme på kurs kan vere livsmeistringskurs, samfunnsorientering og personleg økonomistyring, i tillegg til eksisterande kortkurs. Åsane og Årstad vidaregåande skular skal halde fram med å gje elevane dokumentasjon på opplæringa elevane har deltatt i, og dokumentasjonen skal gjere greie for innhaldet i opplæringa. 4.4 Skoleeigar og den lokale skolen skal saman med fengselet leggje til rette for å kunne tilby elevane, lærekandidatane og lærlingane opplæring gjennom heile året. Grunngjeving: I sommarferien reduserer fengselet arbeidsdrifta. Det same gjeld programverksemda. Dei domfelte og varetektsinnsette har stort behov for aktivitetar/opplæring også i sommarferien. Skolen i Bergen fengsel har i alle år gitt ulike kurstilbod i sommarferien. Kurstilboda har dels vore styrt av kompetansen til dei som har vore sommarvikarar. Elevane ved Årstad videregående skole, avd. Dagskolen, har og eit behov for aktivitet om sommaren. I denne perioden er det vanskeleg å oppretthalde motivasjon og interesse for opplæring dersom dei ikkje har eit tilbod. I samarbeid med innsøkjande instans må ein vurdere tiltak som hindrar stopp i det gode arbeidet elevane har starta opp med å byrja på skolen igjen. Tiltak: Åsane videregåande skole skal i samarbeid med fengselet leggje til rette for at det også er eit opplærings-, arbeids- og programtilbod i sommarferien. Årstad videregående skole, avd Dagskolen, skal leggje til rette for at det også er eit arbeids- og opplæringstilbod i sommarferien. 4.5 IKT må utviklast og brukast som læringsverktøy for elevar, lærekandidatar og lærlingar, på linje med tilbod i det ordinære opplæringssystemet. Grunngjeving: Både Stortingsmelding nr. 30 ( ) Kultur for læring og Stortingsmelding nr. 27 ( ) Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen Enda en vår understreka den enkeltes trong for for stadig å oppdatere seg og tileigne seg ny kunnskap det som kallast livslang læring. Grunnleggjande kjennskap til bruk av digitale verktøy vil vere sentral i ein slik prosess. I Stortingsmeldinga Kultur for læring er det å kunne bruke digitale verktøy framheva som ein av 5 grunnleggjande ferdigheiter. Bruk av digitale verktøy er derfor nemnt særskilt i læreplanane til alle fag. Skal ein kunne oppfylle krava i læreplanane, må elevane få bruke IKT som eit læringsverktøy, og dei må få høve til (i periodar) å bruke Internett, også fordi opplæringa innan kriminalomsorga ikkje skal utvikle seg til å bli ei annanrangs utdanning (jf. Innstilling til Stortinget 196, ) Tiltak: Skole og fengsel skal i samarbeid utarbeide lokale tilpassingar av sentrale retningslinjer for bruk av internett i fengsel. Skole og fengsel må i samarbeid leggje til rette for bruk av digitale verktøy i all undervisning. 19

20 Det må leggjast til rette for at elevane skal kunne ha eigen PC (jf. Hordaland fylkeskommune sitt vedtak for skoleåret 07/08) og kunne nytte relevante opplæringsprogram og digitale læringsressursar. Skolen må leggje til rette for deltaking i høgare utdanning. 4.6 Skolane, saman med Kriminalomsorga, skal prioritere unge i fengsel med tanke på motivasjon, tilpassa opplæring og heilskaplege opplæringsplanar. Grunngjeving: Domfelte og varetektsinnsette med ungdomsrett (sjå grunngjeving pkt 4.2) skal vere ei prioritert gruppe i fengselsundervisninga. Gruppa bør skjermast og aktiviserast i størst mogleg grad. Unge domfelte og varetektsinnsette har ofte eit negativt forhold til skolegang, og mange må motiverast over lang tid for å starte eit utdanningsløp. Tiltak: Alle med ungdomsrett som sit i varetekt eller er under soning, skal oppsøkjast av rådgjevar/spesialpedagog snarast mogeleg etter fengsling. Rektor ved skolane har ansvar for at det vert utarbeidd opplæringsplan for den einskilde. Skoleavdelingane, i samarbeid med arbeidsdrifta, må oppretthalde og vidareutvikle kortare motivasjonskurs særleg med tanke på denne gruppa. Skolen skal i samarbeid med fengselet og OT/PPT gje domfelte og varetektsinnsette med ungdomsrett tilbod om felles møte før lauslating for å planleggje overgangen frå fengsel til tida etter soning. 4.7 Opplæringstilbodet skal ta spesielt omsyn til kvinner sin trong for opplæring. Grunngjeving: Kvinner utgjer om lag 6-8 prosent av dei domfelte og varetektsinnsette. Dei sonar i sterkt mannsdominerte fengsel. Det er ønskjeleg å skjerme kvinner som sonar i fengsel så langt råd er. Kvinner i fengsel slit ofte med omfattande tap og har behov for ein annan type oppfølgjing enn menn. Generelt sonar kvinner korte dommar, og av den grunn blir dei ofte ikkje fanga opp av utdanningssystemet i fengslet. Tiltak: Kvinner som sit i varetekt eller er under soning, skal oppsøkjast av rådgjevar/spesialpedagog snarast mogeleg etter fengsling. Det bør utarbeidast individuelle tiltaksplanar. Grunna korte dommar bør det opprettast kurs spesielt tilrettelagte for kvinner, til dømes kurs innan norsk og IKT, eventuelt kvardagslivstrening. Skoleavdelingane, i samarbeid med arbeidsdrifta, må oppretthalde og vidareutvikle kortare motivasjonskurs. 4.8 Opplæringstilbodet skal leggje til rette for opplæring til utanlandske og minoritetsspråklege domfelte og varetektsinnsette. Grunngjeving: Minoritetsspråklege domfelte og varetektsinnsette er ei sterkt differensiert gruppe med svært ulik bakgrunn og behov for opplæring. Dei utgjer prosent av innsettegruppa, og 50 prosent av desse er under 35 år. Rettane desse har til opplæring er til dels uoversiktlege sjølv om mellom anna Europarådet 20

21 sine rekommandasjonar kjem med ein del føringar i høve til desse domfelte og varetektsinnsette. Det er kriminalomsorga som har ansvar for norskopplæring til domfelte og varetektsinnsette som ikkje går i skole eller i lære. Retten til opplæring er fundamental, og opplæring i fengsel gjer fengsla meir humane, og gjer det lettare for domfelte å vende tilbake til samfunnet. Det er praksis i fengsla å tilby norskopplæring til fleire enn dei med klare rettar til opplæring. Opplæringa innan kriminalomsorga skal difor halde fram med å inkludere deltakarar som ikkje har rett, men som likevel har nytte av det. Tiltak: I samarbeid med skolen skal fengsla tilby opplæring som tek omsyn til utlendingar og andre minoritetsspråklege og deira spesielle trong for opplæring, særleg når det gjeld språk. Det skal leggjast til rette for opplæringstilbod som har som mål å kvalifisere dei utanlandske fangane for arbeid eller vidare utdanning i heimlandet sitt. Opplæringa treng ikkje ta utgangspunkt i norske læreplanar, men dei skal få tilbod om fag og emne som den innsette kan nytte. Eksempel kan vere framandspråk, praktiske fag og samfunnsfag. 4.9 Yrkesrettleiinga skal styrkast Grunngjeving: Samfunnet er meir spesialisert og gir rom for å gjere fleire yrkesval enn for få år sidan. Informasjonssamfunnet krev kompetanse til å finne fram i kva som er mogleg. Krav til endringskompetanse aukar for dagens arbeidstakarar, og domfelte må få del i denne kompetansen. God rettleiing er vesentleg i motivasjonsarbeid for oppstart i eit opplæringsløp. Det er meir akseptert at den realkompetansen du har, også skal kunne konverterast til formell kompetanse. Dette kan ha ein motiverande effekt for den enkelte. Tiltak: Delt rådgjevingsteneste skal innførast for skoleavdelingane i fengsel på linje med skoleverket elles. Det må utviklast tettare samarbeid mellom moderskole og avdelingane når det gjeld rådgjevingstenesta. Rådgjevingstenesta må og styrke samarbeidet med eksterne samarbeidspartnarar, til dømes Senter for yrkesrettleiing i Hordaland. Yrkesrettleiinga må styrkast ressursmessig. Dei domfelte og varetektsinnsette har rett til og skal få tilbod om realkompetansevurdering. Yrkesrettleiing må sjåast i samband med den realkompetansen den domfelte og varetektsinnsette har. Fengselet skal ta ansvar for å etablere tett samarbeid mellom etatar som er avgjerande for god rettleiing for den domfelte og varetektsinnsette Lærarane skal få tilbod om kompetanseheving for å møte elevar, lærekandidatar og lærlingar sin trong for opplæring. Grunngjeving Kunnskapsløftet er styresmaktene sitt nye og betra utdanningstilbod for born,unge og vaksne. For å gjennomføra dette betra tilbodet må lærarane få auka sin kompetanse. Det trengst utvida kompetanse for å halde fram med å gjere ein god jobb og møte elevane sin trong for opplæring. Kompetansebehov kan ein t.d.tenkje seg innan læringsstilar, IKT, samtaleleiing, spesialpedagogisk kompetanse, kompetanseplanlegging og nettverksbygging. 21