På rett veg. Ei evaluering av fengselsundervisninga i Bergen med hovudvekt på avdeling Fossane ved Åsane vidaregåande skole

Transkript

1 På rett veg Ei evaluering av fengselsundervisninga i Bergen med hovudvekt på avdeling Fossane ved Åsane vidaregåande skole Rapport utarbeidd av BPS hausten

2 Innhald Mandat... 4 Metode... 5 Avgrensingar... 5 Oppsummering... 5 Fengselsundervisninga - organisering og tilrettelegging for å nå målgruppa... 7 Samordninga av fengselsundervisninga under ein felles administrasjon... 8 Nedlegging av Dagskolen og styrkinga av Fossane... 9 Undervisninga ved Åsane vg. skole avd Fossane og målgruppa før, under og etter soning Tilpassing av pensum og arbeidsmåtar Informasjon og kommunikasjon mellom skole og fengselsvesen Informasjonen i høve til elevgruppa Soningsinstitusjonane (Bergen fengsel, Bjørgvin fengsel, Bergen fengsel avd D, avd Osterøy, Fossane.) og gjennomføringa av undervisninga Samarbeidet og ansvarsdelinga i hht beskrivinga i Rundskriv G-1/2008 (Vedlegg) Åsane vidaregåande skole avd Fossane som utslusingskanal Samarbeidet mellom ulike etatar skole, fengselsvesen, NAV og andre for å gi ein best mogeleg undervisning for den enkelte eleven Evaluering i høve til Fylkestinget sitt VEDTAK Elevar, lærlingar og lærekandidatar skal få tilbod om eit individuelt tilpassa heilskapleg utdanningsløp som kan ta til før soning og som kan halde fram både under og etter soning. Elevane sin trong for opplæring skal vere styrande for organisering av opplæringstilbodet Alle elevar, lærekandidatar og lærlingar skal ha opplæringa organisert slik at retten til tilpassa opplæring blir teken omsyn til Innhaldet i opplæringa skal vera forankra i læreplanverket og skal ha same kvalitet som opplæring utanfor fengselet Skoleeigar og den lokale skolen skal saman med fengselet leggje til rette for å kunne tilby elevane, lærekandidatane og lærlingane opplæring gjennom heile året IKT må utviklast og brukast som læringsverktøy for elevar, lærekandidatar og lærlingar, på linje med tilbod i det ordinære opplæringssystemet Skolane, saman med Kriminalomsorga, skal prioritere unge i fengsel med tanke på motivasjon, tilpassa opplæring og heilskaplege opplæringsplanar Opplæringstilbodet skal ta spesielt omsyn til kvinner sine opplæringsbehov Opplæringstilbodet skal leggje til rette for opplæring til utanlandske og minoritetsspråklege domfelte og varetektsinnsette

3 9. Yrkesrettleiinga skal styrkast Lærarane skal få tilbod om kompetanseheving for å møte elevar, lærekandidatar og lærlingar sin trong for opplæring Kriminalomsorga og opplæringssektoren skal leggja til rette for eit forpliktande og kvalitativt godt forvaltningssamarbeid mellom alle aktuelle etatar

4 Mandat BPS skal undersøke - I hvilken grad er fengselsundervisninga organisert og tilrettelagt slik at en når målgruppen - I hvilken grad samordninga av fengselsundervisninga under en felles administrasjon har fungert i hht forventningene - Hvilken betydning har nedlegging av dagskolen og styrkingen av Fossane hatt - I hvilken grad undervisninga ved Åsane vg. skole avd Fossane når målgruppen sin før, under og etter soning - I hvilken grad er pensum og arbeidsmåter tilpasset den enkelte elev - Hvordan fungerer informasjon og kommunikasjon mellom skole og fengselsvesen - I hvilken grad når informasjonen den relevante elevgruppa og er tilpasset formålet - De ulike soningsinstitusjonenes (Bjørgvin fengsel, Bergen fengsel avd D, avd Osterøy, KIF, m. fl.) betydning for å kunne gjennomføre undervisninga - I hvilken grad fungerer samarbeidet og ansvarsdelinga i hht beskrivelsene i Rundskriv G- 1/ Hvordan lykkes Åsane vg. skole av Fossane med utslusinga av dem som er ferdigsonet i forhold til andre utslusingskanaler - I hvilken grad samarbeidet mellom ulike instanser skole, fengselsvesen, NAV og andre bidrar til bedre undervisning for den enkelte eleven Et viktig utgangspunkt for evalueringa vil være fylkestingets VEDTAK Fylkestinget vedtek plan for opplæring innan kriminalomsorga i Hordaland , slik det går fram av saksutgreiinga. Innstillinga vart samrøystes vedteken. 1. Elevar, lærlingar og lærekandidatar skal få tilbod om eit individuelt tilpassa heilskapleg utdanningsløp som kan ta til før soning og som kan halde fram både under og etter soning. Elevane sin trong for opplæring skal vere styrande for organisering av opplæringstilbodet. 2. Alle elevar, lærekandidatar og lærlingar skal ha opplæringa organisert slik at retten til tilpassa opplæring blir teken omsyn til. 3. Innhaldet i opplæringa skal vera forankra i læreplanverket og skal ha same kvalitet som opplæring utanfor fengselet. 4. Skoleeigar og den lokale skolen skal saman med fengselet leggje til rette for å kunne tilby elevane, lærekandidatane og lærlingane opplæring gjennom heile året. 5. IKT må utviklast og brukast som læringsverktøy for elevar, lærekandidatar og lærlingar, på linje med tilbod i det ordinære opplæringssystemet. 6. Skolane, saman med Kriminalomsorga, skal prioritere unge i fengsel med tanke på motivasjon, tilpassa opplæring og heilskaplege opplæringsplanar. 7. Opplæringstilbodet skal ta spesielt omsyn til kvinner sine opplæringsbehov. 8. Opplæringstilbodet skal leggje til rette for opplæring til utanlandske og 4

5 minoritetsspråklege domfelte og varetektsinnsette 9. Yrkesrettleiinga skal styrkast 10. Lærarane skal få tilbod om kompetanseheving for å møte elevar, lærekandidatar og lærlingar sin trong for opplæring. 11. Kriminalomsorga og opplæringssektoren skal leggja til rette for eit forpliktande og kvalitativt godt forvaltningssamarbeid mellom alle aktuelle etatar. Metode Undersøkinga har i all hovudsak vore ei intervjuundersøking av personar som har jobba eller jobbar i fengselsundervisninga. Oppdragsgjevar har gjeve BPS fritt spelerom med omsyn til kven vi har vendt oss til. 25 personar er intervjua. Nokre av dei to gongar. Blant intervjuobjekta er det tre innsette som er elevar ved Fossane. Tidlegare tilsette ved Dagskolen har og blitt intervjua. Alle intervjua har tatt utgangspunkt i den same malen. Malen har vore ei presisering av mandatet. BPS opplever at vi er blitt tekne godt imot og at samtalene har blitt ført i ein open og god tone. Avgrensingar Denne undersøkinga har i all hovudsak retta seg mot dei kvalitative aspekta i høve undervisninga ved Bergen fengsel, Bergen fengsel avd Osterøy, Bjørgvin fengsel og Åsane vidaregåande skole avd Fossane. I undersøkinga er det lagt vekt på å forstå korleis samspelet og samordninga mellom instansane fungerar og i kva grad ein evnar å halde fokuset på dei innsette som elevar i eit skolesystem. Ut frå mandatet har vi ikkje lagt vekt på å evaluere Dagskolen som sådan, og vi har heller ikkje vurdert prosessane kring nedlegginga av den. Undersøkinga har i all hovudsak vore retta mot fengselsundervisninga i dag og med eit særleg fokus på korleis Fossane fungerar i systemet. Når det gjeldt elevtal og tabellariske oversikter, syner vi til Fylkesmannen i Hordaland si årsrapport 2009 om fengselsundervisninga: Opplæring innanfor kriminalomsorga Oppsummeringar og åtgjerder 1. Overføring av ressursane frå Dagskolen til den nyoppretta avdeling Fossane ved Åsane vidaregåande skole har gitt innsette under soning og i overgang til fridom eit 5

6 godt tilbod. Dei får god undervisning og god oppføljing. Tilboda ved Fossane er i stor grad yrkesretta og ser ut til å treffe målgruppa godt. 2. Der er mange høve som peikar mot meir robuste tilhøve for undervisninga og oppfølginga no enn tidlegare. Likevel vil det vere viktig å arbeide vidare med system og rutinar for å sikre at både undervisning og oppfølging i minst mogeleg grad vert personavhengig. 3. Tilboda inne i fengsla særleg ved Bergen fengsel bør kunne utviklast til å bli endå meir målretta og individuelt tilpassa. Skolens leiing har her ei utfordring med å skape stor nok fleksibilitet i lærarstaben slik at tilboda vert meir elevretta. 4. Åsane vidaregåande bør utvikle rulleringsordningar for undervisningspersonalet som lettare sikrar fleksibilitet i undervisningstilboda til dei innsette. I dag arbeidar mange av lærarane berre i fengselet og har gjort det i årevis. Dei er tilsette ved Åsane vidaregåande skole og både for eigen og dei innsette sin del, bør dei også få annan erfaring og inspirasjon. 5. For å sikre at undervisningstilboda størst mogleg gra vert tilpassa elevane sin behov, bør det gjennomførast ei omfattande kompetansekartlegging av personalet ved Åsane vidaregåande skole. 6. Kommunikasjonen mellom fengsel og skole kan styrkast og gjerast tydelegare særleg i Bergen fengsel. Arbeid med framtidsplanar for dei innsette og oppfølging av rutinar for flyten av informasjon mellom fengsel og skole bør styrkast. 7. Samordninga av ressursane kring dei straffedømte kan og bør styrkast. Kriminalomsorga skal i høve lov og rundskriv vere dei som leiar an i dette arbeidet. 8. Målsettingane om tilpassa undervisning og opplæring for domfelte før, under og etter soning er svært krevjande. Slik lovverket vert praktisert i dag, er det sjeldan rå å få lagt til rette noko som helst før soninga tek til. Skolen kjenner ikkje til kven som er domfelte og ventar på soning. Dei veit heller ikkje kor tid soninga skal ta til. Her trengst det ei klårare uttalt forventning om korleis teieplikta skal handhevast eller kanskje målsettinga bør endrast? 9. I nokre samanhengar må skolen halde sterkare på sin profesjon i høve undervisning. Dei må sikre at dei driv med undervisning og ikkje fritidssyslar eller tilfeldig aktivisering av innsette. 10. Ein bør vurdere å skilje meir mellom krimomsorga og fengselsundervisninga ved at det vert tilsett pedagogisk kompetanse i krimomsorga som skal fungere som bestillar i høve skolen. 11. Ein bør vurdere å setje i gong eit prosjekt ved Fossane for utdanning av rådgjevarar for alle oppfølgingsklassane. Dei har enno solid kompetanse på området ved Fossane, og trongen for slik kompetanse blir neppe mindre framover. 12. Både kriminalomsorga og skolen bør utvikle eit felles idégrunnlag for kva skolen skal vere og kva som skal vere den einskilde avdelinga sine særpreg. 6

7 Fengselsundervisninga - organisering og tilrettelegging for å nå målgruppa Fengselsundervisninga i Hordaland er lagt til Åsane vidaregåande skole. Undervisninga er organisert i fire avdelingar: Bergen fengsel, Bjørgvin fengsel, Bergen fengsel avd Osterøy og avd Fossane. Der er tre avdelingsleiarar. Bjørgvin fengsel og Bergen fengsel avd Osterøy har felles avdelingsleiar. Avdelingsleiar ved Fossane har i tillegg eit samordningsansvar for alle avdelingane og har difor eit vidare rom for handling og overordna mynde i høve dei andre avdelingsleiarane ved Åsane vidaregåande skole. Undervisninga ved Bergen fengsel, Bjørgvin fengsel og Bergen fengsel avd Osterøy går for seg i institusjonane. Ved Fossane er det undervisning ved skolen og oppfølging av dei som er i yrkespraksis på arbeidsstadane. Elevane kjem i kontakt med skolen på ulike måtar: - Alle nyinnsette skal verta kartlagde innan 14 dagar. Kartlegginga skal mellom anna syne rett til opplæring og om den innsette sjølv ønskjer det. Fengselsskolen skal bli informert om aktuelle elevar. - Når skolen får kjennskap til at der er nyinnsette som har krav på undervisning, tar dei ofte sjølv kontakt med fengselet. Dei klarlegg då elevens status i høve kva rett dei har på undervisning og korleis dei kan legga til rette for opplæring. Skolen får kjennskap til nyinnsette til dømes gjennom morgonmøtar, Kjennskapen kan dei og få gjennom stabsmøtar som vert haldne kvar veke. - I særskilte høve tar avdelingane i fengselet kontakt med skolen. Det kan mellom anna være for å bidra til motivasjon og forståing for kva behov den innsette har. - Når det er snakk om flytting eller lauslating, seier rutinane at skolen skal bli kontakta. Dette er for å sikre at det kan verta kontinuitet i opplæringa og at eventuelle planar for eksamen kan bli følgt opp. Det er kriminalomsorga som tek den endelege avgjerda om ein innsett skal flyttast eller ikkje. Det er dei som må ta avgjerder i høve tryggleik og sikring. Men skolen skal varslast slik at dei kan leggje til rette for vidareføring av opplæringa ved andre institusjonar. - Flytting og særskilt midlertidig sikring av innsette kan stundom skje så raskt at det ikkje er tid til å varsle skolen før tiltaka vert satt i ut i livet. Det er i slike høve skolen ikkje alltid blir varsla i etterkant. Dei må då sjølv kontakte fengselet for å få vete korfor ein elev ikkje møter til avtala undervinsing. Til for kort tid sidan hadde tilsette i fengselsundervisninga tilgang til speilet i fengselet. Speilet gjer eit oversyn over alle innsette ved fengselet. Informasjonen inneheldt og ei rad personlege informasjonar. Dette har ført til at Datatilsynet har bedt fengsla stenge speilet for innsyn for andre enn fengselstilsette. Slik stoda er akkurat nå, har skolen tapt ein viktig informasjonskanal, og det er ikkje lagt til rette for å kunne bøte på dette. Ein veg å gå for å sikra at innsette får dei rette undervisningstilboda, kan vere å tilsetje pedagogisk kompetanse i kriminalomsorga. Denne stillinga må vere ein tydeleg bestillarrolle. På dette viset vil skolen levere undervisning i høve kriminalomsorga si bestilling. Dette vil ikkje minst bidra til å klårgjere rollane til kriminalomsorga og skolen og kan også betre sikre at all naudsynt informasjon flyt som den skal mellom kriminalomsorga og skolen. 7

8 Samordninga av fengselsundervisninga under ein felles administrasjon I ein utslusingsprosess og ved lauslating kan det vere mange personar og instansar den innsette må forholda seg til fengselet, skolen, NAV, oppfølgingsklassen, KIF, arbeidsgjevarar, overgangsboligar, m fl. Undervisninga i fengselet (Bergen, Bjørgvin og avd Osterøy) og oppfølgingsklassen ved Fossane er samordna under Åsane vidaregåande skole. Dette ser ut til å vere ein klar fordel med omsyn til å ha oversyn over behova og korleis ein skal planlegge og nytte dei samla ressursane på eit effektivt vis. Rektor ved Åsane vidaregåande skole har ansvaret for å samordne ressursane innafor fengselsundervisninga. Leiinga av fengselsundervisninga er delegert til avdelingsleiar for Fossane. Fengselsundervisninga er organisert i avdelingar i høve den enkelte fengselsinstitusjonen. Kvar avdeling har sin avdelingsleiar. Same person er avd leiar for Bjørgvin og Bergen fengsel avd Osterøy. Avdelingsleiar ved Fossane er leiar for fengselsundervisninga og har eit overordna ansvar i høve dei andre avdelingsleiarane. Men det ser ut til at samordninga av ressursane gjennom Åsane vidaregåande skole har ført til ei meir systematisk og heilskapeleg fengselsundervisning. I høve samordning er det lagt opp ein forholdsvis omfattande møtestruktur. Leiaren for fengselsundervisninga har ei sentral rolle i mange av desse møta. Ved Åsane vidaregåande skole er det stabsmøte kvar veke. Der deltek leiaren for fengselsundervisninga. Skolen har sett desse stabsressursane av til fengselsundervisninga: - rektor: 20% - ass rektor: 10% - personalleiar : 5% - studieinspektør: 5 % At det er avsett slike ressursar, gjer det enklare og meir naturleg for leiaren for fengselsundervisninga å spela på staben i til dømes personalsaker. Det styrker og fengselsundervisninga sin plass ved Åsane vidaregåande skole. Leiar for fengselsundervisninga heldt Ledelsesmøte for fengselsundervisninga ein gong kvar månad. Der deltek rektor og ass rektor, avdelingsleiarane i fengselsundervisninga og leiar for fengselsundervisninga. Møta gjer ei oppdatering på kva som skjer i fengselsundervisninga og rom for felles planlegging. Kvar avdeling i fengselsundervisninga har avdelingsmøte kvar veke. Der er fokuset på eiga avdeling. Leiaren for fengselsundervisninga har rullerande deltaking mellom desse møta om der ikkje er særskilte saker som krev at han er til stades. Leiaren for fengselsundervisninga går fast på fengselet sitt leiarmøte som er kvar måndag. Ein gong kvar månad har leiaren for fengselsundervisninga samarbeidsmøte med avdelingsleiarane og dei tillitsvalde. Kvar veke har han møte med rådgjevarane for å koordinere arbeidet deira. Her er det og ei orientering om kva som går føre seg i fengselsundervisninga og kva som skal skje vidare ofte heilt ned på den enkelte eleven sin situasjon. 8

9 Rektor ved Åsane vidaregåande skole tek del i Ressurspedagogisk team. Utanom rektor er det sosialkonsulent frå fengselet, spesialpedagog, sjukepleiar og PPT (Åsane) som tek del i møtet. Dei møtast ein gong kvar månad. Inntil for nokre år sidan var det vanleg at leiar for krimomsorga i regionen og rektor ved Åsane vidaregåande skole møttest ein til to gonger i året mellom anna for å sikra ei god samordning av ressursane til fengselsundervisninga. Frå fleire hald blir det nemnt som eit sakn at desse møta ikkje lengre vert prioriterte. Tidlegare blei skolen og meir involvert i planlegginga for den einskilde innsette. Mykje god planlegging og samordning for den innsette stoppa opp då fengselet slutta med progresjonssoninga. (Dette har med ressursane til kriminalomsorga å gjere og fell utanfor denne rapporten. Men det er heilt klårt at korleis fengselsundervisninga kan fungera, heng tett saman med ressursane og strategien i fengselet. Ein må heller ikkje sjå vekk frå at ressursendringar ein stad i kjeda frå politi til domstol og vidare til straffegjennomføring vil få konsekvensar for dei som ligg lengre ute i kjeda.) Ved fengselsundervisninga opplever ein at kriminalomsorga no er fjernare enn ho var for nokre år sidan. Fengselet har no mykje større fokus på gjennomføring av soning enn på innhaldet i soninga. Her har det skjedd ei særs viktig kursendring i fengsla, og det fører lett til at skolen kjem meir på avstand. Dei vert ikkje ein så sjølvsagt samarbeidspartnar. I høve Straffegjennomføringsloven 4 skal kriminalomsorga leia an i arbeidet med å samordna ressursane kring den enkelt innsette. Tidlegare opplevde skolen at krimomsorga sat meir i dette førarsetet enn dei gjer no. Nedlegging av Dagskolen og styrkinga av Fossane Då Dagskolen blei lagt ned i 2007, var det til dels sterk motstand fordi det var svake grupper som mista eit viktig tilbod. Mange av dei svake gruppene som Dagskolen ga tilbod til, står i dag utan særskilt tilbod om opplæring eller undervisning. (Her har det vært ikkje vert mogeleg å få eksakte tal eller kategoriseringar utover til dømes sosialklientar, rusmisbrukarar, folk frå parken ). Men det kan sjå ut til at nokre frå gruppa vert fanga opp gjennom politiet si satsing på gjengangerkriminalitet. Når politiet aksjonerar mot Nygårdsparken, blir fleire misbrukarar fengsla, og dei kan då verta elevar ved fengselsundervisninga. Dagskolen vart i stor grad finansiert ved statlege midlar. Tiltaket blei frå slutten av 90-talet - definert som eit opplæringstilbod innanfor kriminalomsorga. Etter kvart fann kriminalomsorga ut at dei ikkje var tent med tilbodet slik det hadde blitt. I fleire år sendte dei derfor ikkje elevar til Dagskolen. Dei fleste intervjuobjekta meiner at elevtilfanget ved Fossane er meir relevant enn det var ved Dagskolen. Ved Dagskolen var det svært få eller helst ingen innsette som var elevar. Mange elevar var i randsona for kriminalitet. Nokre hadde sona og sleit med til dømes rusproblem. Men dei færraste var under kriminalomsorga sitt direkte ansvar. Opprettinga av avd Fossane ved Åsane vidaregåande skole har, så langt vi kan sjå, gitt meir målretta undervisning for innsette på frigang. Samspelet mellom Fossane og resten av fengselsundervisninga ser ut til å gjere heile systemet rundt undervisninga, opplæringa, 9

10 yrkespraksis og arbeidsplassar meir robust. Opprettinga av Fossane har ført til tettare oppfølging av dei som er i arbeid. Ved Fossane er det i all hovudsak innsette ved fengsla som er elevar. Det er unntaket at andre enn innsette i fengselet får bli elev der. Det hender til dømes, at der er elevar frå ALF ved Fossane. Elevar ved Fossane som vi har intervjua, er einstemde i å rosa tiltaket. Ved Fossane opplever dei å bli tekne hand om som sjølvstendige personar, og at det vert lagt til rette for både undervisning og yrkespraksis på ein måte som dei føler seg trygge på. Her er sitat frå nokre av intervjua med elevar ved Fossane: Søkte voksenopplæringen, men det ble mye diskusjon om kostnadsdekning. Begynte derfor på Fossane. Etter hvert ordnet det seg med VO også. Fossane er strålende. De møter meg der jeg er. Opplever at de hjelper meg til å unngå nye nederlag. Vet ikke om der er direkte kontakt mellom Fossane og VO, men mye tyder på det. Ser ut til at stadig flere benytter seg av Fossane. Behovet er økende. Her får vi anledning til å prøve oss ut uten å være underlagt for sterkt press. Viktig at du er innstilt på å yte litt selv. Da blir det bra. De fleste er godt tilfreds med Fossane. Enkelte gir uttrykk for at det er for strenge regler og at de selv må yte for å lykkes. Strålende å få komme til Fossane. Det virker trygt, og du føler deg velkommen. En egen, god atmosfære. All skepsis forsvant da jeg kom over dørstokken. Her er det likeverdighet. Undervisninga ved Åsane vg. skole avd Fossane og målgruppa før, under og etter soning Målsettinga om å gje relevant og tilpassa undervisning før, under og etter soning er svært krevjande. Det vert ofte vist til teieplikta som eit problem i høve tilrettelegging for undervisning før soning. Skolen gir uttrykk for at dei ikkje kan starte planlegging og tilrettelegging før soning fordi dei ikkje veit kven som er dømte, og kor tid dei skal inn til soning. Inn til siste året er det politiet som har kalla dømte inn til soning og dei har helde sterkt på teieplikta si. Nå er det kriminalomsorga som tek hand om innkallinga. Etter straffegjennomføringslova 4 har kriminalomsorga ansvar for å samarbeide med andre offentlege instansar slik at det vert ei samordna innsats i høve domfelte og innsette. I dag er det svært sjeldan at domfelte får noko som helst tilbod om opplæring eller undervisning før dei har møtt til soning. Når ein domfelt møtar til soning, skal det lagast ei rekkje planar. Av Framtidsplanen skal det gå fram om den innsette har fullført skolegang eller har rett på meir undervisning. Når skolen får kjennskap til ein aktuell elev, tek dei kontakt og syter for naudsynt kartlegging. Saman med den innsette legg dei ein plan for opplæring og undersvisning. Innsette som ikkje har høve til frigang, får undervisning i fengselet. Under soning vert det tilrettelagt for undervisning, og rådgjevarane ved Fossane følgjer opp mange av dei innsette både under og etter soninga. Oppfølginga kan ofte skje indirekte gjennom andre, til dømes arbeidsgjevarar, NAV, ALF og andre. Undervisninga ved Fossane er til dels lagt til rette som kurs og er oftast retta mot yrkesfaglege tema. Innsette på frigang kan også jobbe med lekser og sjølvstudiar. Ved Fossane får dei tilgang til IKT-hjelpemidlar. 10

11 Nokre få elevar med særskilte behov som er ferdig sona, får undervisning ved Fossane. Dette skjer gjerne i kombinasjon med yrkespraksis eller vanleg jobb. Tilpassing av pensum og arbeidsmåtar I høve den einskilde innsette skal det utarbeidast ulike planar til dømes Framtidsplan, Individuell opplæringsplan, Attføringsplan, Individuell plan. Fengselet har ansvar for at det så snart som mogeleg etter frammøte til soning vert utarbeidd ein Framtidsplan. Ein slik plan skal, etter norma, vere utarbeidd i løpet av dei to første vekene av soninga. Nokre gongar vert det slik. Andre gongar får ein ikkje godt nok samarbeid med den innsette til at det er rå å få lagd ein plan. I ein del høve er planane av såpass dårleg kvalitet at dei ikkje vert eit godt verktøy i det vidare arbeidet kring den innsette. Når skolen får kjennskap til planane, kan dei starte arbeidet med å utvikle individuelt tilpassa opplæringsplan for den enkelte. Om det ligg føre ein Framtidsplan for ein innsett eller ikkje, er det likevel særleg gjennom morgonmøtar eller samrådingsmøtar skolen får kjennskap til aktuelle nye elevar. Individuell opplæringsplan vert lagd i samarbeid mellom skolen og den innsette. Ei viktig og krevjande utfordring ved undervisninga i Bergen fengsel er at lærarstaben ikkje er fleksibel nok. Mange av dei tilsette jobbar berre med fengselsundervisning og har og får ikkje anna erfaring. Det er fleire innanfor både kriminalomsorga og skoleverket som meinar at dette er uheldig. Fleire av lærarane burde ha delstillingar i fengselet, og rullering burde sikra at ingen jobba berre med fengselsundervisning i til dømes meir enn fem år om gongen. Ei omfattande kompetansekartlegging av personalet ved Åsane vidaregåande skole kan også vera naudsynt for å kunne vite kva tilbod som kan gjevast til innsette. Ein god oversikt over kompetansen i heile undervisningsstaben kan opne opp for mange nye tankar og moglegheiter. Fleire tilsette i fengselet som har tett samarbeide med Fossane, er svært godt tilfredse med tilrettelegginga der. Ein skal sjølvsagt vere varsam med å samanlikne så ulike einingar for undervisning som den ved Bergen fengsel og den ved Fossane. Men det er grunn til å merka seg at dei fleste er svært tilfredse med Fossane, mens det er mange som etterspør meir fleksibilitet i undervisningsopplegga ved Bergen fengsel. Ein tilsett ved Bergen fengsel som har arbeidd både i fht Dagskolen og Fossane seier det slik: Vi var skeptiske til å sende elever til Dagskolen. Rus og uro. Blandingen av innsatte, tidligere innsatte og andre skapte problemer. Mye ryddigere forhold ved Fossane. Et lavterskeltilbud for mange som ikke kunne klart seg ved andre institusjoner. Fossane lager tilbud i forhold til elevenes behov. Informasjon og kommunikasjon mellom skole og fengselsvesen Ei rekke utsegn tydar på at dette er eit område som ikkje er godt nok utvikla. Så lenge ein dømt person er inne til soning er det kriminalomsorga som har ansvaret mellom anna i høve tryggleik. I fengsla vert det halde morgonmøtar der det er meininga å mellom anna sikre at skolen vert informert om elevar som ikkje kan eller får møte til undervisning. Det skal og informerast om 11

12 innsette som har vore teken ut av undervisninga for ei periode og no er klar for undervisning igjen. Det er fleire, både tilsette i fengselet og i skolen, som peikar på at desse møta ikkje er av god nok kvalitet. Deltakinga kan variere noko, og om ein representant frå skolen ikkje har høve til å delta, er der ikkje system eller rutinar som sikrar at viktig informasjon når fram til skolen i tide. Desse tilhøva vert særleg framheva som problematiske ved Bergen fengsel og då særleg i høve avd A. Dette er nok den vanskelegaste avdelinga med omsyn til sikring og rakse omflyttingar på innsette. Ved avdeling A prøvar ein så langt det er råd, å halde innsette som skal ha undervisning i ein eigen del av avdelinga. Både ved Bjørgvin og ved avd Osterøy har dei fått til ordningar som betre sikrar flyten av informasjon mellom skole og fengsel. Det skyldast mellom anna at det der er lettare for ein lærar å få direkte kontakt med elevane. På Ulfsnesøy sit det og for det meste innsette som sonar lengre dommar. og då vert opplæring og undervisning eit svært relevant tiltak. Men opplæring og undervisning vert i det heile sett på som så viktig for ein innsett at det vert hevda at dei bør ha ein opplæringsplan uansett lengda på soninga. Ved Bjørgvin er det nettopp dei korte straffane som skapar dei største vanskane. Der er gjennomløpsfarten på soninga svært høg med innsette som til dømes er der berre 2-3 veker. Informasjonen i høve til elevgruppa Det er ofte dei tilsette i skolen som gjer elevar informasjon om aktuelle tilbod for opplæring og undervisning. Svært ofte vert rådgjevarane ved Fossane kopla inn i dette arbeidet. Dei vert stadig framheva som dei som har oversikta og nettverka. Dei har lagt opp til ei arbeidsdeling seg i mellom som verkar både god og robust. Ved Bjørgvin og på avd Osterøy har lærarane god og direkte kontakt med elevane. I Bergen fengsel ser det også ut til å fungere godt i høve avd D. Det er særleg tilhøva til avd A som vert framheva som ikkje gode nok. Her finst det nok mange årsaker, mellom anna krav til høge nivå for sikring. Det er likevel fleire - både tilsette i fengselet og i skolen - som peiker på at samspelet kunne vore betre. Ved dei andre einingane kan det sjå ut til at der er oppretta og utvikla både samarbeid og rutinar som fungerar. Tilsvarande vert etterlyst i Bergen fengsel, men så langt ser det ut til at alle ventar på at ein annan skal ta det nødvendige initiativet. Soningsinstitusjonane (Bergen fengsel, Bjørgvin fengsel, Bergen fengsel avd D, avd Osterøy, Fossane.) og gjennomføringa av undervisninga. Ved avd Osterøy verker det som at tilhøva for undervisning i avdelinga er ok med omsyn til yrkesfag. Dei har ikkje eit got nok rom til teoriundervisning. Ved Bjørgvin vert lokala til undervisninga nytta for dei som ikkje får gå på frigong. Undervisning for dei som er på frigang vert oftast gjennomført ved Fossane. I Bergen fengsel er det planlagt å bygga nytt aktivitetsbygg. Der er det tenkt at skolen også skal få plass og dermed få betre tilhøve enn i dag. Undervisningsromma i fengselet er ganske tronge, og skulen føler seg stadig på vikande front pga plassmangelen i fengselet. 12

13 Samarbeidet og ansvarsdelinga i hht beskrivinga i Rundskriv G- 1/2008 (Vedlegg) Sitatet nedanfor kan stå som eksempel på noko av det som er med på å skape frustrasjonar mellom tilsette i skolen og fengselet. Fremtidsplanleggingen var preget av meget ulik kvalitet. En del av det som ble prestert, var av svært dårlig kvalitet. De inkluderte ofte skolen uten at vi var involvert i utarbeidingen av planen. Programmene ble for dominerende. Programmene skjøv viktig undervisning til side. Fengselet opplevde ikke dette som konflikt. Gode planar for dei innsette er heilt avgjerande for at skolen skal kunne gje god og rett undervisning. Fengselet har tydeligvis ikkje god nok fokus på planlegginga for dei innsette, og dei involverar heller ikkje skolen i rett tid. Ved flytting av innsette er det viktig at pågåande og gjennomført opplæring er godt dokumentert. Der er fleire som peikar på at skolen kan verte betre på dette området. Denne dokumentasjon kan vere svært nyttig for å sikre at elevar raskt kjem inn i opplæringssituasjonen igjen og at det vert følgt ein god progresjon i arbeidet. Åsane vidaregåande skole avd Fossane som utslusingskanal Fossane vert av dei aller fleste sett på som ein svært viktig kanal i utslusingsarbeidet for dei innsette i fengsla. Rådgjevarane ved Fossane vert stadig peikt på som ein heilt avgjerande ressurs for tilrettelegging, gjennomføring og oppfølging av opplæringa ved Fossane. Dei har faste dagar der dei vitjar fengsla, fangar opp nye elevar og byggjer nettverk som kan stø opp under eleven i utslusingsfasen. Nettverket deira synest å vera stort og allsidig ikkje minst i høve gode arbeidsplassar for dei som har trong for yrkespraksis og yrkesopplæring. Det ser ut til at rådgjerarane har funne gode arbeidsmåtar og opplegg for å kunne lykkast i dette svært krevjande arbeidet. Ressursen dei har til disposisjon synest å vere svært knapp. Dette kan lett føre til at arbeidet deira kan verta mykje personavhengig og ikkje robust nok om endringar skulle skje. Rådgjevarressursen ved Fossane bør difor utvidast. Ein styrka rådgjevarressurs kan gje rom for å systematisere og beskrive dei vellukka arbeidsmetodane rådgjevarane der har utvikla. Dette kan føra til meir robuste rutinar kring arbeidet og gjere det mindre avhengig av personane. Ein styrka rådgjevarressurs kan og gi naudsynt rom for å lære opp fleire til å ta del i dette særs viktige arbeidet. På denne måten kan Fossane bli ein utslusingskanal som er endå meir robust og forutsigbar enn den er i dag. Situasjonen i dag med flinke og dedikerte rådgjevarar vil ikkje fortsetje av seg sjølve i all framtid. Det bør derfor planleggast nøye korleis ein skal sikre at kompetansen vert vidareført og vidare utvikla. Dette kan til dømes skje gjennom eit særskilt prosjekt for å utdanne rådgjevarar. Opplæring av rådgjevarar ved Fossane kan vera eit tilbod til alle oppfølgingsklassane i fengselsundervisninga. 13

14 Samarbeidet mellom ulike etatar skole, fengselsvesen, NAV og andre for å gi ein best mogeleg undervisning for den enkelte eleven Skole og fengsel har framleis eit stykke å gå før ein kan seie at samarbeidet kring den enkelte eleven fungerar godt nok. Nokre tilsette i fengselet gjer uttrykk for at skolen for ofte trør inn på fengselet sitt domene. Det hender at det vert lagt planar for opplæring som fengselet ikkje kan slutte seg til av omsyn til sikkerheit og straffegjennomføring. På den andre sida er skolen ofte frustrert fordi fengslet legg planar for innsette utan å involvera skolen sjølv om dei heilt klårt skulle vært det. I høve NAV gjer Fossane og mange andre uttrykk for at dei er ein god samarbeidspartnar. Dei har sett av 150% stilling til å arbeide med saker for straffedømte som skal på soning eller tilbake til det frie samfunnet. Det er tilsynelatande god og open kommunikasjon mellom fengsel, (særleg avd D og Osterøy), skole (særleg Fossane) og NAV når det gjeldt dei som er i utslusingsfasen frå fengselet. Evaluering i høve til Fylkestinget sitt VEDTAK Fylkestinget vedtek plan for opplæring innan kriminalomsorga i Hordaland , slik det går fram av saksutgreiinga. Innstillinga vart samrøystes vedteken. 1. Elevar, lærlingar og lærekandidatar skal få tilbod om eit individuelt tilpassa heilskapleg utdanningsløp som kan ta til før soning og som kan halde fram både under og etter soning. Elevane sin trong for opplæring skal vere styrande for organisering av opplæringstilbodet. Dette vedtaket et svært krevjande og let seg ikkje omsette i praksis i full mon. Dette heng mellom anna saman med tilhøve nemnt tidlegare: - skolen får ikkje vete om kven som ligg i soningskøen. Informasjon om kven som er domfelt og skal til soning er ikkje tilgjengeleg for skolens folk. Her det personvernet og handhevinga av teieplikta som skapar vanskar i høve dømte og mogelegheitene for å få kontakt med aktuelle elevar før soninga tek til. - I denne undersøkinga har vi spurt ei rekkje av intervjuobjekta om det burde vore endringar med omsyn til måten teieplikta vert handheva på i høve dei som ventar på soning. Dei er alle samstemte i at her burde ein finna ordningar, og at det kanskje kan bli lettare å få det til når det no er blitt kriminalomsorga som har fått ansvaret for å kalle inn til soning. Dette har tidlegare vore ein politioppgåve. Det er eit sterkt ønskje om at kriminalomorga tek initiativ for å finne løysningar på dette problemet. Alle har eit felles syn om at det vil vere til stor føremon for mange domfelte at dei får tilbod om undervisning og opplæring også i tida dei ventar på å få kome in til soning. - Internt støyter fengselsundervisninga på problem når det kjem til at Elevane sin trong for opplæring skal vere styrande for organisering av opplæringstilbodet. Svært mange av dei som jobbar i fengselsundervisninga, arbeider berre i fengselet og har ikkje undervisning ved hovudskolen, Åsane vidaregåande. Ein konsekvens av 14

15 dette er at fagkrinsen dei tilsette dekkjer, vert trong, og at fleksibiliteten vert sterkt avgrensa. Til tider er det eit unødig sterkt skilje mellom fengselsundervisninga og hovudskolen som lett fører til at det kan vere vanskeleg å nytte kompetanse frå hovudskolen i fengselsundervisninga. Ofte vert det individuell tilrettelegging mest av alt basert på den kompetansen som finst i den interne lærarstaben i fengselet. Når dette er sagt, er det og viktig å nemne at mange ønskjer ei endring slik at færre lærarar har full post i fengselsundervisninga. Det bør vere fleire som har fått naudsynt opplæring med omsyn til mellom anna sikkerheit slik at dei lett kan gå inn i fengselet og gje undervisning som er etterspurd. 2. Alle elevar, lærekandidatar og lærlingar skal ha opplæringa organisert slik at retten til tilpassa opplæring blir teken omsyn til. Så langt det har vore råd å undersøkje dette, tydar alt på at opplegga ved Fossane i stor mon tek omsyn til den einskilde eleven sine særskilte behov for tilpassa opplæring. Det vert stilt krav til elevane, men det er sjeldan dei er urimelege. Samstundes vert det prøvd å finne veier å gå - til dømes med omsyn til trong for spesialundervisning. Når det gjeldt undervisninga i Bergen fengsel, vert det sagt at Langt på vei jobber vi i forhold til den enkelte eleven, og det er de individuelle behovene som er styrende. Men vi har en fast lærerstab, og det gir mye retning for tilbudene. Der er liten gjennomtrekk i staben, og kjennskapet til sikkerhet og rutiner kan hindre fleksibel bruk av ressurser fra andre deler av Åsane vg skole. Ved Fossane vert det lagt til rette for at elevar som treng støtte av IKT får det. Inne i fengselet er dette mykje vanskelegare, særleg når det er snakk om bruk av internett. Her er diverre ikkje kriminalomsorga komen så langt som det intensjonane skulle tilseie. Vi befinner oss i steinalderen med hensyn til IKT. Håpløs situasjon! seier ein tilsett i fengselet, og fleire stør opp under det som her er sagt. 3. Innhaldet i opplæringa skal vera forankra i læreplanverket og skal ha same kvalitet som opplæring utanfor fengselet. Opplæringa er i all hovudsak forankra i læreplanane for grunnskole og vidaregåande opplæring. Nokre gongar vert det gjennomført korte motivasjonsretta kurs. Her er målet å få knytt kontakt mellom innsette og skolen på ein slik måte at det vert hensiktsmessig å leggje til rette for vidare undervisning. Det er blitt mindre av dei såkalla hobbykursa, men framleis blir det viktig at skolen sine folk skil klårt mellom kva som er undervisning og kva som er fritidssyslar. Skolen sine ressursar skal nyttast til undervisning, ikkje til aktivisering. Kvaliteten på undervisninga ser ut til å vere tilfredsstillande. Elevar som går opp til eksamenar får ofte gode resultat. 15

16 4. Skoleeigar og den lokale skolen skal saman med fengselet leggje til rette for å kunne tilby elevane, lærekandidatane og lærlingane opplæring gjennom heile året. Siste året var avd Fossane stengt i den vanlege ferietida til skolane. Mange av dei vi har intervjua, peiker på dette som særs uheldig. Dei fleste er særleg opptekne av at Fossane må ha tilbod også i denne tida. Avbrot i tilboda fører lett til vanskar når ting skal startast opp att. Åsane vidaregåande skole er ein svært stor skole og har så mange tilsette at det burde vere råd å oppretthalde undervisning og andre viktige aktivitetar også gjennom sommaren. Lærarane sine rettigheitar med omsyn til sommarferie skal heller ikkje vere til hinder for å gje tilbod også på sommartid. 5. IKT må utviklast og brukast som læringsverktøy for elevar, lærekandidatar og lærlingar, på linje med tilbod i det ordinære opplæringssystemet. IFI vert av fleire peikt på som ein katastrofe for undervisninga i fengselet. Det er på ingen måte lagt til rette slik at dei innsette kan få moderne undervisning inne i fengselet. Dei er avhengige av å få koma til Fossane for å få tilgang til datamaskinar og opplæringsprogram. Når dette er sagt, må det også nemnast at ein del av lærarane som er fast i fengselsundervisninga, vegrar seg for å ta i bruk IKT i undervisninga. Dei vil gjerne halda på dei måtane som dei kjenner seg trygge på og som fungerar for dei. Ved Fossane vert det lagt til rette for at elevar som treng støtte av IKT får det. Inne i fengselet er dette mykje vanskelegare, særleg når det er snakk om bruk av internett. Her er diverre ikkje kriminalomsorga komen så langt som det intensjonane skulle tilseie. Vi befinner oss i steinalderen med hensyn til IKT. Håpløs situasjon! seier ein tilsett i fengselet, og fleire stør opp under det som her er sagt. 6. Skolane, saman med Kriminalomsorga, skal prioritere unge i fengsel med tanke på motivasjon, tilpassa opplæring og heilskaplege opplæringsplanar. I stor mon er det ei klår prioritering av dei unge frå skolen si side. Vaksne som ikkje har fått all undervisning dei har rett på etter lova, får ofte hjelp i høve Vaksenopplæringa. Fleire gjer uttrykk for at særleg Fossane gjer dei ei god oppfølging. Rapportar tyder på at elever ved Vaksenopplæringa med oppfølging frå Fossane er mellom dei som klarar seg best. Gode framtidsplanar for dei innsette er ein særs viktig reiskap for å planleggja og gjennomføra gode opplæringstilbod. Ein del tilsette i fengselet og fleire i fengselsundervisninga peikar på at Framtidsplanane ofte ikkje er gode nok. Ein av intervjuobjekta seier det slik: Fremtidsplanleggingen er preget av meget ulik kvalitet. En del av det som er prestert, er av svært dårlig kvalitet. De inkluderer ofte skolen uten at vi er involvert i utarbeidingen av planen. 16

17 Frå nokre hald vert det og peika på interessekonfliktar mellom fengselets eigne program og undervisninga. I nokre situasjonar opplever ein at programma vart for dominerande. Skolen kunne oppleve at viktig undervisning vart satt til side av programma, men fengselet opplevde ikkje dette som nokon konflikt. 7. Opplæringstilbodet skal ta spesielt omsyn til kvinner sine opplæringsbehov. Mange kvinner sonar etter måten korte dommar. Dei nyt særleg godt av det som vert kalla kortkurs. Kvinner som soner lange dommar vert ofte plassert på Ulvsnesøy etter ei tid. Det gjer skolen rom for å lage meir robuste og individuelle planar. Dette arbeidet skjer i samarbeid med fengselet. Innsette får hjelp med søknader, fengselet støttar opp under søknadene som vert sendt til krimomsorga sitt regionskontor for endeleg avgjerd. Skolen gjer uttrykk for at dei har eit godt samarbeid med fengselet si avdeling på Ulvsnesøy. Ved Bjørgvin er det ingen kvinner som soner. Det er heller ikkje tanken at kvinner skal sone der. Når det gjeld Bergen fengsel, er det vanskeleg å sjå at der er særskilt tilrettelegging for kvinner. Ein av dei tilsette ved fengselet seier det slik: Det ser ut til at kriminalomsorgen har en lang vei å gå med hensyn til like gode tilbud til kvinnelige innsatte som til menn. Kvinnenes tilbud er altfor dårlig. Lyderhorn og Osterøy tar i mot kvinner. Ellers har de ingen valg. Krimomsorgen er alvorlig i beit for ressurser på dette området (også). 8. Opplæringstilbodet skal leggje til rette for opplæring til utanlandske og minoritetsspråklege domfelte og varetektsinnsette I skolen og fengselet er denne saka mykje diskutert. Dei utanlandske og minoritetsspråklege innsette er ei særs krevjande gruppe i høve opplæring. Mange av dei sit på korte dommar og skal returnerast til heimlandet direkte frå fengslet i Noreg. Spørsmålet vert stadig reist om det er god nytte av knappe ressursar å lære folk opp i norsk som likevel ikkje skal bu i Noreg. Når det vert gitt undervisning til denne gruppa, er det stadig oftare engelsk som er faget. Dette vert grunna i at engelsk er noko som kan kome til nytte uansett kor dei fer i verda. Utanlandske innsette kan søkje på skoleplass på lik linje med andre innsette. Men i høve prioritering vert det lagt vekt på soningslengde og utvisningsvedtak. Desse kriteria fører ofte til at utanlandske innsette blir prioritert ned i høve til opplæringstilbod. 9. Yrkesrettleiinga skal styrkast Yrkesfaga har alltid stått sterkt ved Åsane vidaregåande skole. Då Dagskolen sine ressursar vart førte over til Åsane blei opplæring og undervisning naturleg meir yrkesretta for elevane frå fengsla. Ved opprettinga av Fossane har yrkesrettleiinga vorten endå meir styrka. Både rådgjevinga og svært mykje av undervisninga er klårt yrkesretta. Det verkar som at målet er å gje dei innsette ei opplæring som dei har konkret nytte av når dei vert frie. Det vert også lagt vekt på å knytte dei til gode arbeidsgjevarar som gjer dei riktige utfordringar og føl dei tett nok opp. 17

18 10. Lærarane skal få tilbod om kompetanseheving for å møte elevar, lærekandidatar og lærlingar sin trong for opplæring Det vert gitt ein del tilbod om kompetanseheving for tilsette ved fengselsundervisninga. Mellom anna kjem det tilbod om kurs frå forlaga som gjer ut lærebøker. Fylkesmannen i Hordaland har ansvaret for fengselsundervisninga i heile landet. Dei arrangerer landsomfattande konferansar og legg også opp internasjonale arrangement. Mange gjer uttrykk for at fylkesmannen sine konferansar er viktige og har stor verdi. 11. Kriminalomsorga og opplæringssektoren skal leggja til rette for eit forpliktande og kvalitativt godt forvaltningssamarbeid mellom alle aktuelle etatar Tidlegare var det skolen som hadde det klåraste ansvaret for å samordne ressursane i høve opplæring og undervisning for dei innsette i fengsla. I Rundskriv G-1/2008 vert forholda i høve ansvar og samordning presisert: RUNDSKRIV OM FORVALTNINGSSAMARBEID MELLOM OPPLÆRINGSSEKTOREN OG KRIMINALOMSORGEN 1. BAKGRUNN FOR RUNDSKRIVET Av straffegjennomføringsloven 4 om Forvaltningssamarbeid fremgår at kriminalomsorgen gjennom samarbeid med andre offentlige etater skal legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. (sjå og rundskrivet i vedlegg) Der finst mange og gode eksemplar på at der er mykje godt samarbeid mellom fengsel og skole i det daglege. Der finst også eksemplar som viser at der er vanskar med omsyn til samordning av ressursar. Ved Fossane saknar ein no ressursen som fengselet stilte opp med i to år. Det var då ein fast fengselsbetjent som fungerte som ein miljøkonsulent ved skolen. Dei tilsette i skolen opplevde at dette ga dei ein ekstra tryggleik og at dei fekk særs god hjelp til å halde kontroll og oversikt ikkje minst i høve rusing. Det er sannsynleg at dette tette samarbeidet mellom skolen og fengselet er ei av årsakene til at rusing har vore eit mindre problem ved Fossane og at ein der har klart å skapa eit så positivt miljø for læring som dei har. Siste skoleåret har ikkje kriminalomsorga og skolen klart å verta einige om korleis ordninga med miljøkonsulenten skulle førast vidare. Det er ikkje naudsynt å gå inn i alle detaljer i denne saka her, men den visar at det ligg utfordringar som ikkje har funne gode løysningar på etatsplanet. 18

19 Vedlegg Rundskriv Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo Telefon: Telefaks: Justis- og politidepartementet Kunnskapsdepartementet Direktøren for regionalt nivå Direktøren for KRUS Direktøren for KITT Fylkesmannen i Hordaland Utdanningsdirektoratet Fylkeskommunene Nr. Vår ref. Dato G-1/ /05271 D SEF RUNDSKRIV OM FORVALTNINGSSAMARBEID MELLOM OPPLÆRINGSSEKTOREN OG KRIMINALOMSORGEN 1. BAKGRUNN FOR RUNDSKRIVET Av straffegjennomføringsloven 4 om Forvaltningssamarbeid fremgår at kriminalomsorgen gjennom samarbeid med andre offentlige etater skal legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Opplæringsloven gir unge og voksne etter nærmere regler, rett og plikt til opplæring på grunnskolenivå, rett til videregående opplæring, og rett til fornyet grunnskoleopplæring og spesialundervisning. Opplæringen som gis innsatte er et viktig bidrag til kvalifisering for arbeid eller videre utdanning etter gjennomført straff. Et overordnet prinsipp er at undervisning som er påbegynt i fengsel skal følges opp av den ordinære skolevirksomheten i samfunnet. Rundskrivet tar utgangspunkt i prinsippet om at domfelte har de samme rettigheter og plikter som befolkningen forøvrig innenfor rammene som følger av straffegjennomføringsloven og opplæringsloven. 2. FORMÅLET MED SAMARBEIDET Kriminalomsorgen og opplæringssektoren skal legge til rette for et forpliktende og kvalitativt godt forvaltningssamarbeid ved å klargjøre ansvars- og oppgavefordelingen for etatene på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Skolen er viktig i rehabiliteringsprosessen hvor målet er å hindre tilbakefall og legge til rette for videre opplæring, utdanning og arbeid. Arbeidsmarkedet stiller store krav til formalkompetanse, realkompetanse og skolegang. Sammenheng mellom skole og arbeid gjør det nødvendig med et nært samarbeid mellom disse etatene og med andre etater. Det vises til samarbeidsavtalen mellom Arbeids- og velferdsetaten og kriminalomsorgen. Side 2 3. ANSVARSFORDELINGEN MELLOM ETATENE Kriminalomsorgen har ansvar for: at forvaltningssamarbeidet initieres og følges opp på ulike nivå mellom kriminalomsorgen og opplæringssektoren at skolens personell gis nødvendig informasjon og opplæring om sikkerhetsmessige forhold i fengsel å legge forholdene praktisk til rette slik at domfelte og varetektsinnsatte kan gjøre seg nytte av opplæringstilbudene å legge til rette for at opplæringen blir sett i sammenheng med annen aktivitet i 19

20 fengselet som programvirksomhet og arbeidsdrift, og ha et overordnet ansvar for samarbeid og koordinering at innsatte som er under opplæring, ikke flyttes mellom de ulike fengslene mer enn høyst nødvendig at opplæringssektoren helt fra inntak til løslatelse involveres i planprosesser i kriminalomsorgen som vil påvirke skolens planlegging av opplæring overfor domfelte og varetektsinnsatte å skape fora for erfaringsutveksling, kunnskapsutvikling og evaluering for alle involverte parter, samt sikre god informasjonsflyt å skaffe til veie egnede undervisningslokaler med fast inventar i fengslene legge til rette for sikkerhetsmessig forsvarlig bruk av IKT i opplæring og undervisning å bistå i kartlegging av utdanningsnivå blant domfelte og varetektsinnsatte Opplæringssektoren har ansvar for: å legge til rette for et stimulerende læringsmiljø og et innhold av høy kvalitet hvor hensynet til den enkeltes behov og forutsetninger blir ivaretatt at lærerne har god og relevant kompetanse for å imøtekomme elevenes behov for tilpasset opplæring materiell og utstyr til opplæring at domfelte og varetektsinnsatte som har rett til realkompetansevurdering og ønsker det, får vurdert sin realkompetanse å bruke mulighetene til yrkesfaglig opplæring i samarbeid med arbeidsdriften i verksteder og fengslet for øvrig å se opplæringen i sammenheng med programvirksomheten og dra nytte av det i opplæringen å videreføre et hensiktsmessig opplæringstilbud til domfelte og innsatte ved overføring og ved løslatelse gjennom å sørge for nødvendig kontakt mellom skoleavdelingene i fengslene, og skole, fagopplæringskontor eller voksenopplæringssenter i hjemfylket å legge til rette for opplæring av domfelte i skole, yrkesfaglig opplæring og høyere utdanning ved frigang å legge til rette for rådgivning om opplæring og realkompetansevurdering til innsatte i fengslene oppfølgingsklassene å delta i planprosesser med kriminalomsorgen og øvrige etater som har betydning for opplæringstilbudet til domfelte og varetektsinnsatte. Dette gjelder også individuelle planer, slik at det blir en samordning av de ulike planene (Framtidsplan, Individuell opplæringsplan, attføringsplan, Individuell plan) å delta aktivt i fora for erfaringsutveksling, kunnskapsutvikling og kunnskapsoverføring Side 3 4. SENTRALT SAMARBEID Representanter fra Fylkesmannen i Hordaland - Utdanningsavdelingen og Kriminalomsorgens Sentrale Forvaltning utgjør Koordineringsgruppa for opplæring i kriminalomsorgen. Representant for Utdanningsdirektoratet kan inviteres ved behov. Koordineringsgruppa drøfter og gir råd til Utdanningsdirektoratet og Justis- og politidepartementet om budsjett, regelverk, prinsipper, prioriteringer og tildelingsbrev som berører opplæring innenfor kriminalomsorgen. 5. REGIONALT/FYLKESVIS SAMARBEID Kriminalomsorgens seks regioner skal samarbeide med fylkeskommunene, som er faglig og administrativt ansvarlig for opplæring. Det bør også etableres en kontakt med Fylkesmennene som utøver tilsyn og kontroll overfor de fylkeskommunale oppgavene. 20