SPRÅKRÅDET VAR REF MH. P TADRESSE KONTORADRESSE TELEFON INTERNETT Fotboks 8107 Dep Observatonegata i B

Transkript

1 Kultur- og kyrkjedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO SPRÅKRÅDET i l Kultur- o j&~. 0?. : T 2006,I-OOi REF. VAR REF. DATO MH 26. september 2006 Søknad om tilskot til oppdatering av fullformsordlister for bokmål og nynorsk i Norsk ordbank Bakgrunn Det er ei offentleg oppgåve å normere skriftspråka bokmål og nynorsk, og det er sameleis eit offentleg ansvar å formidle dei offisielle språknormene til språkbrukarane. Bokmålsordboka og Nynorskordboka er særs viktige kanalar i denne formidlinga. Norsk språkråd (Språkrådet) og Universitetet i Oslo har samarbeidd om ordbøkene sidan 1970-åra, og dei elektroniske versjonane har vore fritt tilgjengelege på Verdsveven sidan første halvdelen av 1990-åra. Bokmålsordboka kom i ny utgåve i 2005 med rettskrivinga oppdatert etter reforma av 1. juli 2005, og Nynorskordboka er nettopp kommen i oppdatert utgåve. I tillegg til dei elektroniske ordbokmanuskripta har Norsk ordbank ved Universitetet i Oslo ein omfattande database over bøyingsformer for både bokmål og nynorsk. Denne databasen gjer det mellom anna mogleg å søkje etter bøygde former i dei elektroniske ordbøkene. Innhaldet i Norsk ordbank er ikkje heilt oppdatert mot gjeldande rettskriving, og dette får følgjer for søk i dei elektroniske ordbøkene og for den moglege utnyttinga av materialet i forsking og i kommersiell samanheng, jf. vedlegg 1 Norsk ordbank - en morfologisk basefor bokmål og nynorsk. Søknadsbehov Språkrådet og Universitetet i Oslo, som er rettshavarane til det elektroniske materialet, søkjer om kr Dette svarer til 8 månadsverk (å kr ) til oppdatering av datasystema og materialet og kr i kostnader. Dette er ein eingongsinnsats, som vil vere ei god investering og ha stor språkpolitisk verdi også utanom ordbøkene, jf. vedlegg 2 Tettare kopling mellom Norsk ordbank og handordbøkene. P TADRESSE KONTORADRESSE TELEFON INTERNETT Fotboks 8107 Dep Observatonegata i B PO 00 2 OSLO 0254 OSLO TELEFAKS post sprakradetno

2 Vi har i seinare tid brukt ressursar på nye utgåver av ordbøkene i papirversjon og elektronisk versjon. I tillegg er vi innstilte på å yte ein eigeninnsats for å gjere det årlege vedlikehaldsarbeidet. Norsk ordbank har ein sum på konto etter tidlegare salsinntekter som vi vil stille til disposisjon for denne oppdateringa, og Språkrådet vil skyte til inntil to månadsverk i året. Publikumstenestene/ordbøkene på nett Dei elektroniske versjonane av ordbøkene skil seg frå bokutgåvene ved at dei i tillegg har søkbare fullformer av oppslagsorda. Listene med fullformer for bokmål og nynorsk blir henta frå Norsk ordbank. Desse fullformsordlistene byggjer på materiale frå ordbøkene og frå andre kjelder, og dei er vidareutvikla av universitetet. Dei elektroniske ordbøkene har dagleg over oppslag og er ei viktig teneste for heile det norske språksamfunnet. Dessverre heng oppdateringa av fullformsordlistene heng etter, og det gjer at publikum tidvis får feil i tilslaga når dei søkjer på ei bøygd form. Til dømes kan ein få oppgjeve at ei forelda form framleis gjeld, eller at ei tillaten form ikkje finst. Forsking og fri kommersiell utnytting Som offentlege institusjonar som arbeide med kartlegging og normering av den offisielle språknorma, Øskjer vi at data frå ordbøkene og frå Norsk ordbank skal være tilgjengelege for norske språkbrukarar i størst mogleg grad. Difor ønskjer vi at innhaldet i basane skal vere gratis tilgjengeleg for alle - også for kommersiell bruk. Det er da naudsynt at alle opplysningar i databasane er korrekte og oppdaterte til kvar tid. Universitetet i Oslo og Språkrådet sit med rettane til det elektroniske ordbokmaterialet og til fullformsordlistene. Juridisk står det oss difor fritt å levere ut fullformsordlistene til alle som er interesserte i å utnytte dei. Gratis tilgjengelege korrekte fullformsordlister for bokmål og nynorsk vil ha mange føremoner med språkpolitisk rekkjevidd: - Språkbrukarane vil heile tida ha tilgang til gjeldande rettskrivingsnormer. - Ein kan få større konkurranse og mangfald innanfor utviklinga av norske språkverkty som ordrettingsprogram, grammatikk-kontrollar, søkjeverkty og automatiske omsetjingsprogram fordi kostnadene ved å byggje opp språkressursane blir reduserte. - Ein styrkjer dei offisielle språknormene i bokmål og nynorsk fordi aktørar lettare kan bruke dei offisielle normene framfor private språknormer i språkverkty. - Det blir lettare å bruke norsk i staden for engelsk i språkverkty. - Utviklinga av elektroniske læringsverkty for utdanningssektoren vil bli enklare ved at til dømes organisasjonar som Skolelinux får tilgang til språkressursane. - Ein oppgradert Norsk ordbank vil utgjere ein solid basis for det føreståande arbeidet med å byggje opp ein Norsk språkbank. - Ein kan hente ut normeringshistorikk. - Det vil bli enklare å automatisere arbeidet med kontroll av skuleordlister.

3 Resultatet av å ikkje tilby slike data gratis vil kunne vere: - Mange språkverkty med ukorrekte språknormer i det offentlege rommet. - Manglande oppdatering av ordlister ved rettskrivingsreformer. - Færre språkverkty for norsk språk. - Prioritering av bokmål framfor nynorsk når programvare blir laga for den norske marknaden. - Domenetap for norsk innanfor alle område med avgrensa kommersiell interesse. Konkrete oppgåver Den påkravde eingongsinnsatsen med oppdatering av Norsk ordbank skal gjerast ved Universitetet i Oslo, som har den tekniske og leksikografiske kompetansen. Arbeidet med ordbøkene vil bli lagt om slik at dei elektroniske versjonane med fullformer blir oppdaterte automatisk når redaktørane gjer endringar i manus. Ei slik dynamisk kopling mellom manus og fullformsordlister vil gjere det lettare å ajourføre rettskrivinga og leggje til aktuelle nyord også utanom nye bokutgåver. Dermed kan Språkrådet lettare nå ut med den gjeldande norma til kvar tid. Sidan Ø har den overordna styringa med norsk språkpolitikk, finn vi det naturleg å ha dette departementet som adressat for søknaden. Med helsing ttv` S y f t Lomheim j direktør Språkrådet ØJ arme Gram Simonsen instituttleiar ILN, Universitetet i Oslo Christian-Emil Ore fagleg leiar EDD, Univ. i Oslo Vedlegg

4 /-L doknr. j Vedlegg rlr[^ay Søknad om Norsk ordbank - vedlegg 1 _ Av Ruth Vatvedt Fjeld, Leksikograf ILN og Kristin Hagen, Tekstiaboratoriet ILN Norsk ordbank - en morfologisk base for bokmål og nynorsk Som offentlige institusjoner som arbeider med kartlegging og normering av den offisielle språknormen, ønsker vi at Norsk ordbank skal være tilgjengelig for de norske språkbrukerne i størst mulig grad. Derfor ønsker vi at Norsk ordbank skal være gratis tilgjengelig for alle - også for kommersielt bruk. Det er da nødvendig at alle opplysningene i ordbanken er korrekte. Dette kan sikres gjennom midler til å oppfylle punktene nedenfor. Bakgrunn: Norsk Ordbank er en elektronisk database av leksikalske enheter i grunnfonn tilkoblet alle bøyningsformer til hver enhet, såkalte fullformer (jf. eksempel I nedenfor). Basen ble utviklet som et biprodukt av Taggerprosjektet ( ), et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd. Flere miljøer ved Universitetet i Oslo var involvert i utviklingen av basen: Dokumentasjonsprosjektet, Tekstlaboratoriet ved Institutt for lingvistiske fag og Seksjon for leksikografi og målføregransking ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, samt Norsk språkråd. Norsk ordbank er laget på grunnlag av - ordlister og bøyningsmønstre for bokmål og nynorsk laget ved IBM Norge A/S - oppslagsord og bøyingsopplysninger fra Bokmålsordboka og Nynorskordboka laget ved ILN, - argumentstruktrurkoder laget av av NorKompLeks ved NTNU ble partene enige om å nedsette et styre som skulle ha overordnet ansvar for drift, vedlikehold og videreutvikling av basen. Styrets oppgave var ellers å etablere rutiner for oppdatering av basen og å organisere fora for videreutvikling av innholdet i den. Norsk ordbank er i dag i bruk i de elektroniske versjonene av Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nettet (se eksempel 2). Ordbanken brukes også av Oslo-Bergen-taggeren og av LOGON-prosjektets automatiske norsk-engelske oversetter (se referanser nedenfor). Fullformsordlister er solgt til fire firmaer. For forskning er Norsk ordbank fritt tilgjengelig. Siden oppstarten med støtte fra Norges forskningsråd har Norsk ordbank vært uten midler til oppdateringer og videreutvikling. Ordbanken har vært drevet med egeninnsats fra de berørte miljøer ved universitetet samt forsøksvis med midler fra salg. Det har imidlertid vist seg å være vanskelig å selge listene. Flere firmaer har vært interessert, men har takket nei fordi de ikke har funnet det lønnsomt å kjøpe inn ressurser for norsk. Problembeskrivelse: Egeninnsats og inntekter fra salg har så langt ikke vært tilstrekkelig for å oppdatere og videreutvikle Norsk ordbank. Dette får uheldige konsekvenser som vi beskriver i punktene nedenfor. Etter hvert punkt har vi oppsummert hva vi mener bør gjøres: 1) Manglende ajourføring til dagens rettskrivingsnorm Norsk ordbank er ikke oppdatert slik at basene er å jour med de store rettskrivingsendringene i Bokmålsordboka (2005) og Nynorskordboka (2006). Dette får svært uheldige konsekvenser for brukerne av ordbanken som ikke kan stole på at ordbanken følger den vedtatte normen. Spesielt uheldig er dette for de mange brukerne av de elektroniske ordbøkene på nettet som kan risikere feil svar når de søker på fullformer. (Se en grundigere beskrivelse av problemet i eksempel 3). -i Ordbanken må ajourføres til dagens rettskrivningsnorm 2) Ordbanken og ordbøkene redigeres hver for seg

5 institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo har ansvaret for oppdateringer og vedlikehold av Bokmålsordboka og Nynorskordboka, og nettutgavene oppdateres fortløpende. Men slik dataløsningen er i dag, kommer tillegg og oppdateringer i ordbøkene ikke automatisk inn i ordbanken fordi ordbøker og ordbank redigeres hver for seg. Dersom databasene og redigeringsverktøyet til ordbøkene kunne koples sammen med basen og redigeringsverktøyet til Norsk ordbank, ville en spart både tid og penger. - Ordbanken trenger felles redigeringsverktøy med Bokmålsordboka og Nynorskordboka slik at oppdateringer i ordbøkene automatisk kan legges inn i ordbanksbasen 3) For mange fullformer i basen Norsk ordbank ble opprinnelig laget som et verktøy for språkteknologisk forskning og utvikling. Derfor ble overgenerering av fullformer sett på som nyttig og nødvendig (se eksempel 4). Men da Norsk ordbank ble koplet til Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nettet, kom de uheldige konsekvensene til syne. Søker en i dag på fullformer som "mjølker" (substantiv, flertall) eller "sivilere" (adjektiv, komparativ), får en tilslag som om formen er tillatt. Basen mangler altså tilleggsinformasjon som dette: - om substantiv kan ha flertallsformer (? mjølker) - om adjektiv kan gradbøyes (? sivilere) - om verb kan brukes attributivt (? en abonnert avis) Problemet er at disse opplysningene bare delvis finnes i Bokmålsordboka og Nynorskordboka fordi hvert enkelt substantiv, adjektiv og verb ikke er gjennomgått og normert i forhold til problemstillingene gradbøying og attributivitet. Det vil likevel være mulig med forholdsvis små midler å lage automatiske anbefalinger for hvert ord ved hjelp av blant annet opplysninger i ordbøkene og frekvenstall fra ulike skrift- og talemålskorpus. - Ordbanken trenger tilleggsinformasjon om substantiv, adjektiv og verb for å hindre overgenerering av fullformer 4) Ufullstendige normeringsopplysninger I dag inneholder Norsk ordbank bare opplysninger om hvorvidt et oppslag eller en bøyingsform er unormert eller klammeform i henhold til den normen som var gjeldende da ordbanken ble opprettet (se eksempel 5). Dette er uheldig slik punkt 1. viser, men det er også uheldig fordi det ikke er mulig å følge et ords normeringshistorie. Det er heller ikke mulig å trekke ut av basen hvordan rettskrivningen fra et spesielt årstall så ut. Det ideelle ville være å ta for seg hvert enkelt ord i basen for å gi det korrekt normeringshistorie. Alternativt kan alle ord gis korrekte normeringsopplysninger fra og med den siste normeringsendringen og framover. -i Oppslagsord og bøyingsformer i ordbanken bør tilføres korrekt normeringsinformasjon Oppsummering Dersom Norsk ordbank blir oppdatert i henhold til gjeldende norm og i tillegg får felles redigeringsprogram med ordbøkene, har man sikret at basen per dags dato er til å stole på og at den i framtida vil få nye ord fra ordbøkene med korrekt rettskriving. Det som da mangler, er at bøyingsparadigmene i ordbanken alltid kan oppdateres når normeringen endres og at nye ord alltid vil få korrekt bøyingsparadigme samt andre opplysningene som ordbanken - og ikke ordbøkene - er avhengige av. Til dette trenger ordbanken en fast årlig bevilgning. 2

6 Vedlegg - Eksempler Eksempel 1: Norsk ordbank Utdrag fra redigeringsverktøyet til Norsk ordbank: Hver grunnform (her "aj ourf re") har en paradigmekode (her "20"). Ut ifra paradigmekoden genereres fullformer. ("ajourtre", "ajourfører", "ajourføres" osv).?.;'"' I h.,. L4 :-'-.- GIUn1(orln : k, ' ''"ø r tx r _Parade åig!?åøøodniiåtktocr, F}eq%[Øf Ø*SyØtalJpiå f}4ne:arte - Y, 1 _ 1 aiourføre._... _ _... verb inf....._ <transi>,. _ r' f> Ø 2 ajourfører verb pras <Uansi>.._...._ _._._,._ _.. _ _ _...-.._ :]020 ; 3,aØrføres _. verb mt pre _. pass<tran1> _.. - _.. _ j 020 d: ajourførte verb pret <transl>, ajøført verb perf part <transl> D20 6 ajourført t -- act <perf,part> nøyt ub ent <transl> _._._ _. ajourført..._.. adj..-- <perf-part>,...._...-- rrdf ub -ent <transl>._._.... _... _.-.. _. _..; j 020 0;... ajourførte.,._._. _.... adi <perf part> be er t <transt>, ajourførte adj <perf-part> Fl <transl> ajoruførende adj <pres part> <transl> 020 1l ; ajourtør verb imp <transl> 3

7 Eksempel 2: korrekt fullformsgenerering fra Norsk Ordbank Bokmålsordboka og Nynorskordboka er koblet sammen med Norsk ordbank slik at fullformer av ordene kan vises i grensesnittet for ordbøkene under overskriften "Om tilslaget". Søkeord : " spiser" - korrekt fullformsgenerering OM TILSLAGET ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving) Tilslagsord: Bøyingsform Oppslagsord spis ml (sm o s *peis) peis, grue spiser substantiv spis hankjønn, flertall, ubestemt ' form Tilslagsord: Bøyingsform Oppslagsord:. I spise ml (lty, fra lat. expensum 'bekostning, utlegg') mat, kost sopp er god s- spiser substantiv spise hankjønn, flertall, ubestemt form Tilslagsord: Bøyingsform Oppslagsord II spise v2 (norr spiza 'forsyne med mat') sette spiser verb pres spise til livs, ete s-frokost, middag / vi s-r klokka 14 l s- et sty kke brød / ikke s-fisk / økte priser s-r opp hele lønnsøkningen tar, sluker / s- opp et rorsprang ta igjen i Eksempel 3: feil i søkeresultat på grunn av manglende ajourføring til dagens rettskrivingsnorm Ved endring i normen for norsk rettskriving og bøying blir Bokmålsordboka og Nynorskordboka rettet opp fortløpende. Fordi disse rettingene ikke kommer samtidig inn i Norsk ordbank, oppstår feil når man søker på fullformer: Søkeord : " brygde" (som inntil endringene i 2005 var normert bøyingsform) IOM TILSLAGET Tilslagsord: brygde Bøyingsform adj bestemt form, entall, Oppslagsord' brygge brygde adj flertall, brygge brygde verb fortid brygge (pret), ARTIKKEL FRA BO (offisiell rettskriving) SORDBOKA II brygge vl (mno bryggja, jf norr brugginn (pf pt)) 1 lage øl b- øl til jul / b- og bake 2 blande til en varm drikk av vann, alkohol o a b- en toddi / overf, ofte neds: b- sammen dikte, lage i full fart / b- opp til uvær trekke opp til / b- på en influensa ha influensa i første stadium 4

8 Søkeord : " nyfødd " (som inntil endringene var normert bøyingsform) OM TILSLAGET ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving) Tilsiagsord: Bøyingsform Øpslagsord -født a2 som nettopp er født et n- barn nyfødd adj pos m/f ubestemt nyødd / overf: en n- ide form, entall nyfødd adj pos intetkjønn, nyfødd ubestemt form, entall ^ J Eksempel 4: feil i søkeresultat på grunn av overgenerering av fullformer i Norsk ordbank Søkeord : " sivilere " (som neppe er godkjent bøyingsform i følge norske skriveregler) OM TILSLAGET ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving) Tilslagsord: Bøyingsfonn: Oppslagsord II sivi'l al (fra lat. civilis '(med)borgerlig', av civis Isivilere adj komp sivil `borger') 1 ikke-militær de s-e myndigheter ledet hjelpearbeidet sammen med de militære l han var i Forsvaret før, men nå har han en s-jobb l ikke i uniform gå i s-t antrekk / s- jenesteplikt, jf sivilarbeid 2 ikke kriminell en s- rettssak / s- ulydighet (etter eng.) det å nekte å adlyde lover, betale skatt o 1 som myndighetene har pålagt, som del av en politisk kamp

9 Eksempel 5: normeringsopplysninger i Norsk Ordbank Ordet derbyseier har bøyingskode 724 som unormert. 724 genererer bøyingsformen derbyseire som ved ordbankens opprettelse var unormert, men mye i bruk Vedlegg - referanser Bokmålsordboka og Nynorskordboka: Dokumentasjonsprosjektet : uio.nol Eining for digital dokumentasjon: http :// Institutt for lingvistiske og nordiske studier: LOGON-prosjektet: NorKompLeks : http :// Oslo-Bergen -taggeren : Tekstlaboratoriet: http :// 6

10 -... Norsk ordbank - vedlegg 2 Tettare kopling mellom Norsk ordbank og handordbøkene Av Lars Jørgen Tvedt, Eining for digital dokumentasjon, Universitetet i Oslo 25. september 2006 Samandrag Det er mogleg å betre samankoplinga mellom systema for handordbøkene (Bokmålsordboka og Nynorskordboka) og databasen til Norsk ordbank. For å oppnå dette treng ein både å endre systema, og raffinere datainnhaldet. Ved å bruke omtrent tre månadsverk til systemutvikling vil ein langt på veg ferdigstille samankoplinga av systema. Med fem månadsverk til datakonvertering og registrering av normeringsinformasjon vil ein også ha retta opp det meste av dei problema som i dag hindrar utstrakt bruk av data frå dei to systema. Det vil sannsynlegvis stå att noko arbeid med å kontrollere normeringa av bøyingsinformasjon etter at seks månadsverk er brukt. For å vedlikehalde databasane reknar vi med at ein årleg vil trenge to månadsverk. Ved store endringar, til dømes ved større endringar i rettskrivingsnorna, må ein sannsynlegvis sette av meir ressursar. 1. Målsetting Målet er å gjere endringar i datasystema for redigering av handordbøkene og Norsk ordbank slik at ein kan bruke data frå desse systema til nye føremål. Dette inneber at systema må gjere det mogleg å søkje fram artiklar frå ordbøkene ved hjelp av både normerte og unormerte formar frå ordbanken. Ein må også kunne nytte data frå dei to systema i ulike språkteknologiske samanhengar. Til dette formålet er det viktig at ein kan hente ut normerte data frå begge systema. Ein bør også kunne hente ut normerte data frå tidlegare tidspunkt til bruk i td. autotagging av eldre tekstar. Til sist er det viktig å gjere vedlikehaldet av systema enklare enn det er i dag. 2. Kortfatta statusskildring Handordbøkene på internett er i dag basert på eksport av data frå to ulike system. Artikkelteksten og oppslagsformer er henta frå redigeringssystema for handordbøkene, og bøygde formar av orda er henta frå fullformslistene til ordbanken. Det er ei svak kopling mellom lemma i ordbanken og artikkel i handordbøkene. Ved oppdatering av data i eit system, er det ingen automatikk som syter for at koplinga mot det andre systemet heng med. Inga av systema har heller ein historikk over endringar som vert gjort. Resultatet av dette er at ved oppdateringar av anten ordbøkene eller ordbanken, kan ein risikere at ein mister koplinga mellom desse. Dette kan anten skje ved at oppslagsformene vert endra i ordbøkene, og dei bøygde formene vil då ikkje lenger stemme, eller ved at artiklar vert fjerna eller lagt til.

11 Resultatet av denne situasjonen er skissert under Nynorsk Artiklar i Nynorskordboka (NOB) Ordformar i NOB Tal lemma i Norsk Ordbank (NO) Totalt tal koplingar NOB-artiklar utan kopling NO-lemma med kopling til ikkje-eksisterande artikkel 115 Koplingar der oppslagsorda ikkje stemmer Bokmål Artiklar i Bokmålsordboka (BOB) Ordformar i BOB Tal lemma i Norsk Ordbank (NO) Totalt tal koplingar BOB-artiklar utan kopling NO-lemma med kopling til ikkje-eksisterande artikkel 4 Koplingar der oppslagsorda ikkje stemmer System utvid ingar 3.1. Norsk ordbank Ordbanken har eit lite funksjonelt system for registrering av normeringsinformasjon. Dette fører til at det ikkje er mogleg å spore når rettskrivingsendringar vert gjort, og det fører også til at systemet overgenerer bøyingsformar for ein del ord. På både lemma-nivå, og for registrering av bøyingsinformasjon må det lagast system for registrering av "normeringsnivå", og tidsperiode for dette. Desse systemendringane er ikkj e svært kompliserte, og antatt tidsforbruk bør vere rundt rekna 10 arbeidsdagar Redigeringssystema Det er ikkje noko system for historikk i redigeringssystema for ordbøkene. Dette er ein stor mangel, og fører til at ved revisjon av ordbokene vil nokre artiklar endrast og andre bli sletta utan at det er mogleg å finne attende gamle data. Redigeringssystema er forholdvis enkle utan direkte kopling/tilvising mellom artiklane i ordbøkene, bortsett frå kopling mellom såkalla "ortoklumpar" av forma "reir/rede". 2

12 I det nye systemet kan ein innføre historikk ved å legge inn tidfestingsinformasjon for når ein artikkel er gyldig. Ved revisjon vert det oppretta ein kopi av artikkelen med informasjon om kva artikkel som vert erstatta. Ein bør samstundes legge inn informasjon om publiseringsmetode for artiklar slik at ein kan distribuere digitale ordbøker som er meir omfattande enn papirutgåvene. Redigeringssystema har ikkje vore gjenstand for oppdatering/endring dei siste åra, og ein må rekne med at ein må gjere ein del andre oppgraderingar i samband med innføring av historikk i systemet. Ein bør likevel kunne gjennomføre desse systemendringane i løpet av 20 arbeidsdagar Kopling av systema Integrasjonen mellom dei to systema er i dag basert på manuell oppdatering av koplingar. Dei ansvarlege for kvart system har heller ikkje høve til å gjere endringar i det andre systemet. Ein må innføre automatiske kontrollrutinar som syt for at endringar i dei to basane ikkje gjev inkonsistens. I tillegg bør redaktørane av ordbøkene kunne endre innhaldet i ordbanken for å halde ordbanken oppdatert i høve til rettskrivingsendringar osb.. Arbeidet med denne systemutvidinga vil, i tillegg til den reine programmeringa, krevje ein del systemering og testing. 20 arbeidsdagar er difor sannsynlegvis eit minimum Testing Det samla systemet bør gjennomgå grundige testar. Sannsynleg tidsbruk 15 arbeidsdagar. 4. Eingangsoppdatering av data 4.1. Oppdatere koplingar Arbeidet med å oppdatere koplingane mellom ordbøkene og ordbanken kan starte utan at noko særleg er gjort av systemutviklinga. Det vil trengast ein del datalister, men desse kan ein sannsynlegvis gjere tilgj engelege i løpet av ein knapp arbeidsdag. Likevel vil det sannsynlegvis vere enklare å gjere denne jobben etter at system for vedlikehald av koplingar er på plass. For nynorsk er det nærare koplingar mellom dei to systema som må kontrollerast. For bokmål er det rundt slike koplingar. Reknar ein med å kunne handtere 200 slike på ein arbeidsdag (i underkant av 2 minutt pr. kopling), blir dette i overkant av 60 dagar. Alternativet er å sjå om det er mogleg å gjere delar av jobben maskinelt Normeringsinformasjon i ordbanken Så fort som råd er bør det også leggast inn normeringsdata for alle lemma i ordbanken. Mykje av dette kan nok gjerast maskinelt, men ein god del må også gjerast manuelt. Det er uråd å stipulere kor lang tid dette vil ta utan å ha gjennomført testar. Det bør likevel vere mogleg å kome eit stykke på veg med to månadsverk 5. Årleg vedlikehald Det årlege vedlikehaldet av innhaldet i databasane vil hovudsakleg vere å halde databasane oppdaterte mot endringar i rettskrivingsnorm, og til å oppdatere basane med nye ordformar med bøyingsinformasjon når ordbøkene vert utvida med nye definisjonar. Redigering av handordbøkene er alt finansiert via andre kjelder, men endringar i ordboksmanuskripta må

13 følgjast opp med oppdatering av bøyingsinformasjon og normering av ordbanken. Delar av dette arbeidet kan naturleg inngå som ein del av redigeringsprosessen av handordbøkene, delar av det vil måtte utførast av dei ansvarlege for ordbanken. Vi anslår at halvanna månadsverk skulle vere nok til dette, fordelt mellom ordboksredaksjonen og ordbanken. I tillegg til dette vil det naturleg vere ein del arbeid knytt til teknisk vedlikehald og drift av datasystema. Over tid vil vi tru at eit halvt månadsverk vil vere nok, men dette vil sannsynlegvis variere litt frå år til år. Desse estimata føreset ein relativt stabil språksituasjon. Skulle ein stå overfor store endringar i til dømes rettskrivingsnorm vil ein måtte rekne med at det trengs ein større innsats for å halde systema oppdatert. 6. Tidsbruk 6.1. Eingongsinvestering Dersom ein i første omgang ser bort frå normeringsarbeidet, får ein følgjande oppsett for tidsbruk: Systemutvikling Norsk ordbank 10 dagar Redigeringssystema Kopling Testing 20 dagar 20 dagar 15 dagar Dataoppdatering Koplingar 60 dagar Totalt Normering 40 dagar 165 dagar 6.2. Årleg vedlikehald Systemutvikling ldrift Ordboksredaksjonen Ordbanken Totalt 10 dagar 15 dagar 15 dagar 40 dagar (2 månadsverk) 4