Med fagbrev til høyskole. Yrkesfag og studiekompetanse

Transkript

1 Reportasje år siden arrestasjonen av lærerne Min favorittlærer 28 En god hippie Fotoreportasje 30 Gøyere gym Frisonen 37 Rocka lærer MAI 2012 utdanningsnytt.no Hovedsaken Yrkesfag og studiekompetanse Med fagbrev til høyskole

2 mai 2012 utdanningsnytt.no Innhold Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist 16 Hovedsaken: Fagbrev åpner For mer enn Før En tiårig vellykket praksis der studenter med fagbrev kan gå rett på ingeniørutdanning ved Høgskolen i telemark, vil høyst sannsynlig bli utvidet til andre fagfelt. Blant annet vil barne- og ungdomsarbeidere med fagbrev kunne ta førskolelærerutdanning etter samme modell. Sonja Holterman Journalist sh@utdanningsnytt.no Jørgen Jelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no Lena Opseth Journalist lo@utdanningsnytt.no Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Inger Stenvoll Grafisk formgiver is@utdanningsnytt.no Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver tmg@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Frisonen På dagtid underviser Oddvar Paulsen (36) ved Belset ungdomsskole i Akershus. På fritida slår trommisen rytmen for bandet «Sugar Louise». Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud Salgskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Salgskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Innhold Aktuelt 4 Fylkesårsmøter 6 Temasaken 16 Kort og godt 22 Ut i verden 23 Reportasje 24 Min favorittlærer 28 Fotoreportasje 30 På tavla 34 Friminutt 36 Frisonen 37 Innspill 38 Debatt 46 Rett på sak 51 Kronikk 52 Stilling ledig/ kunngjøringer 56 Minneord 62 Lov og rett 63 Fra forbundet Fotoreportasjen Ved Kalnes videregående skole i Østfold er kroppsøving veldig mye mer enn gymnastikk, noe ungdommene ser ut til å sette stor pris på. 2 Utdanning nr. 10/25. mai 2012

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2011: issn: Design Itera Gazette Provokasjon fra regjeringen Bare noen dager før innspurten i tariffmeklingen i offentlig sektor la regjeringen fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Noen lekkasjer med «godbiter» fikk vi som vanlig presentert i forkant, blant annet at det skal opprettes 1000 nye studieplasser rundt om i landet. Kommentarene fra studenter som NRK snakket med, synes vi dekker godt den reaksjonen mange av oss satt med: Dette holder ikke! Hadde det vært en økning på 1000 studieplasser bare ved lærerutdanningene, hadde det monnet noe. Men her snakker vi om en samlet økning på 1000 plasser ved alle studiene i landet, nærmest en dråpe i havet. 28 Min favorittlærer Geir Olav Meling (bildet) var min lærer i forming og sløyd. Han behandlet oss veldig voksent i en alder der jeg virkelig trengte det, sier barnebokforfatter Bjørn Sortland om sin favorittlærer. 24 Lærere i fangenskap I år er det 70 år siden Læreraksjonen i 1942, da norske lærerne ytte mostand mot nazistenes krav om at skolen skulle oppdra ungdommen til «gode nasjonalsosialister». Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Elever med fagbrev kommer rett inn ved ingeniørutdanningen i Telemark. Regjeringen vil utvide ordningen til flere fag. Da kan kanskje også barne- og ungdomsarbeidere som Kristina Andreassen ta førskolelærerutdanning. Her med Milla Rånes Røstberg og Fia Borling Bringaker. Foto: Erik M. Sundt Leder Mimi Bjerkestrand 1. nestleder Haldis Holst 2. nestleder Ragnhild Lied Sekretariatssjef Cathrin Sætre Det som imidlertid provoserte både lærere, førskolelærere, sykepleiere og alle andre i offentlig sektor aller mest, var regjeringens nye anslag når det gjelder forventet lønnsvekst. Den er nå nedjustert fra 4 prosent til 3,75 prosent. Det skjer samtidig som vi vet at lønnsoppgjøret i privat sektor har en ramme på over 4 prosent. Det er med andre ord de ansatte i offentlig sektor som nok en gang skal sørge for at moderasjonen blir ivaretatt. Er det noe som skjerper kamp- og streikeviljen, er det slike signaler fra øverste hold. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har tidligere i år sagt at hun synes førskolelærerne tjener for dårlig, men nå sender regjeringen hun er en del av, et signal til kommunene om å holde igjen. Forstå det den som kan. Samme dag som regjeringen la fram forslag til revidert budsjett, kom også kommuneøkonomiproposisjonen. I den forbindelse ville vi ha ventet at regjeringen la på litt ekstra for å vise at den virkelig mener noe med sine uttalelser om å styrke offentlig sektor eller «spleiselaget», som statsministeren ynder å kalle det. Men igjen var det mange som ble skuffet, og Unio-leder Anders Folkestad hadde følgende kommentar: Proposisjonen for 2013 viser at det knapt blir vekst i tjenestetilbudet til norske kommuner slik regjeringen nå foreslår. Det meste av økningen i de frie inntektene spises opp av vekst i de demografiske utgifter og i økte pensjonskostnader. Det er svært urovekkende. Det som vekker størst harme blant lærerne, er at regjeringen ikke sier noe om det kommer økte overføringer til kommunene i forbindelse med innføring av nasjonale regler for minste lærertetthet. Betyr det at det ikke kommer slike regler neste år? Det vil i tilfelle være et løftebrudd av de helt sjeldne dette har lærerne ventet på siden de rødgrønne overtok regjeringsmakten i Nå er det ingen grunn til å vente lenger, verken faglig eller rent økonomisk. 3 Utdanning nr. 10/25. mai 2012

4 Aktuelt Meir til barnehagar i revidert statsbudsjett Det blir forventa eit større behov for nye barnehageplassar enn det som blei lagt til grunn i statsbudsjettet for 2012 som følgje av endringane i kontantstønadordninga for eitt- og toåringar. Derfor foreslår regjeringa i revidert nasjonalbudsjett å auke løyvinga til kommunane med 122 millionar kroner. Studiekompetanse Vil ikke at fagbrev skal begrense Jeg er opptatt av at valg elever gjør i videregående skole, ikke må legge unødige begrensninger på mulighetene for å ta utdanning seinere. Derfor er det viktig å utvikle og utvide y-veien som tilbud til fagarbeidere, sier Kristin Halvorsen. TEKST Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no Regjeringa tek konsekvensen av dei høge søknadstala til høgre utdanning og held fram satsinga på nye studieplassar. I revidert budsjett foreslår vi derfor å løyve 50,7 millionar kroner til oppretting av 1000 nye studieplassar, seier Kristin Halvorsen i ei pressemelding. Dei 1000 nye studieplassane skal særleg hjelpe til å dekkje kompetansebehov innanfor realfag og teknologi, helsefag og førskole- og lærarutdanning. I Stortingsmelding 13, «Utdanning for velferd», ble det vist til at ungdom med fagbrev som helsefagarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere, ortopediteknikere og ambulansearbeidere vet mye om hva det vil si å arbeide i helse- og velferdstjenestene. De vet noe om hvilke utfordringer medarbeiderne står overfor faglig og menneskelig i møtet med ulike brukergrupper, sier kunnskapsministeren til Utdanning. For å bidra til å gjøre helse- og sosialfag i videregående opplæring mer attraktivt vil regjeringen legge til rette for at fagbrev kan gi grunnlag for opptak til høyere utdanning gjennom en y-veiordning. Dette handler om å anerkjenne fagspesifikk yrkeskompetanse som verdifull i en akademisk sammenheng, noe som er særlig viktig innenfor fagområder som av kvalitetshensyn er avhengige av en sterk kobling til yrkesfeltet, sier Halvorsen. Opprettar 1000 nye studieplassar Det er viktig at det å velge yrkesfag ikke skaper unødige begrensninger for å kunne ta høyere utdanning, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen. ILL.FOTO: ERIK M. SUNDT Venstres finanspolitiske talskvinne Borghild Tenden er ikkje nøgd, og ho meiner regjeringa held fram med å underfinansiere forsking og høgare utdanning. Problemet er at regjeringa ikkje satsar på det som vil få oss gjennom krisa. Det er systematisk satsing på kunnskap, innovasjon og forsking som vil gje Noreg store konkurransefordelar i framtida, seier ho i ei pressemelding. Hun viser til de gode erfaringene ingeniørutdanningen har med y-veien: Disse kandidatene er attraktive på arbeidsmarkedet, og rapportene viser at studiemiljøet er blitt bredere og bedre med flere typer studenter. Jeg har derfor fremmet forslag om at det i første omgang skal gjennomføres forsøk med y-veitilbud i helse- og sosialfag. Hva med de som er barne- og ungdomsarbeidere og som ønsker førskolelærerutdanning? Våren 2013 vil jeg legge fram en melding for Stortinget på bakgrunn av evalueringene av Kunnskapsløftet. Der vil det være naturlig å drøfte hvilke krav vi som samfunn skal stille for opptak til høyere utdanning, deriblant spørsmålet om andre fagarbeidere kan tas opp på høgskole- og universitetsnivå, og om det i så fall skal stilles vilkår ut over fullført fagutdanning, sier Halvorsen. > Les mer om saken på sidene UTDANNING nr. 10/25. mai 2012

5 Fylkesårsmøte Aust-Agder Vil ha endring om kvinneandelen Fylkesårsmøtet i Aust-Agder vil endre vedtektene om kvinneandel i Utdanningsforbundet. F.v: Marianne Moen Knutsen og Trude Jacobsen er gjenvalgt som leder og nestleder i Utdanningsforbundet Aust-Agder. TEKST OG FOTO Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Både leder og nestleder ble gjenvalgt Ottar Stordal, Lillesand, innledet med å si at saken er en gjenganger: Å kreve minst 50 prosent kvinner i et forbund der de utgjør 80 prosent av medlemmene, er unødvendig. Kvinner som menn skal velges inn, ikke grunnet kjønn, men kompetanse. Forslag til vedtak lyder: «Det skal være en andel på minst 40 prosent av hvert kjønn i alle valgte organisasjonsledd». For organisasjonsledd som ikke oppfyller dette, søkes det om dispensasjon til leddet over. Lokallag søker til fylkesstyret, mens fylkesstyret søker til sentralstyret. HVA ER DEN VIKTIGSTE SAKEN FOR DEG PÅ ÅRSMØTET? Leder Marianne Moen Knutsen fra medlemsgruppe barnehage og nestleder Trude Jacobsen fra grunnskole ble gjenvalgt ved akklamasjon. Disse to var dem lokallagene ønsket, sa valgkomiteens leder Kåre Mortveit i sin innledning. Knutsen sier til Utdanning at de vil jobbe spesielt med rekruttering og det å beholde folk i yrkene: Medlemsnærhet ser vi også nærmere på, sier hun. Hva må gjøres, bortsett fra lønnsøkning, for å holde lærere og førskolelærere i yrket, og å få dem som er i andre yrker tilbake til klasserom og barnehage? Ved siden av lønn og mer tid er seniorpolitikk og etter- og videreutdanning viktig. Vi må få muligheten til å påvirke egen arbeidshverdag, sier hun. Det er brudd i tariffoppgjøret. Hva synes du om at det blir brudd år etter år? Streik er det sterkeste virkemidlet vi har. Vi må bruke dette til arbeidsgiveren kommer oss i møte. Svein Hykkerud, Lillesand Valg-saken, blant annet til fylkesstyret. Årsaken er at vi i videregående frykter sentralisering av disse vervene. Må stoppe flukten fra våre yrker Ole Lund, Gjerstad Mange saker er viktige, men pensjonistsaken er vesentlig, fordi der jeg er lokallagsleder, er det 20 prosent pensjonister. Renee Røyneland, Lillesand Rekruttere og beholde fordi pedagogen er viktigst for å få kvalitet i skole og barnehage. Flere forsvinner ut, og vi klarer ikke å fylle opp. Fylkeslederen i Aust-Agder etterlyser en større innsats for å få flere til holde seg i yrkene i barnehage og skole. Marianne Moen Knutsen peker på at flere søker seg til førskolelærer- og lærerstudiet, men gjennomstrømmingen er for stor. Dessuten avslutter flere studiet, og mange forlater yrket for andre yrker. Og en nokså stor gruppe blir pensjonister, sa hun i åpningstalen 9. mai. Videre tok hun for seg tariffoppgjøret, som har endt med brudd både i kommune og stat. I år må de med høyere utdanning prioriteres. Vår melding til KS er: Ta ansvar. Utdanning må lønne seg også i offentlig sektor, sa hun, og fortsatte: Vi vil ha minst samme resultat for private barnehager som i stat og kommune. Hun snakket også om at altfor mange timer, særlig i barnehagene, er uten kvalifisert personell og uttrykte bekymring for hvem som viderefører det planlagte opplegget for ungene når førskolelæreren eller læreren er borte. 5 UTDANNING nr. 10/25. mai 2012

6 Fylkesårsmøte Buskerud tilbake til normalen Fylkeslaget i Buskerud har igjen en valgt ledelse etter en turbulent tid med avganger og settestyre. De fleste på årsmøtet har nok vært opptatt av å få på plass en normaltilstand, sier nyvalgt leder Anne Lise Søgnen Heien. tekst Og FOtO Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no Interne motsetninger i styret etter årsmøtet i 2009 førte til at store deler av styret trakk seg etter få måneder, og på et ekstraordinært årsmøte i mars 2010 kom ikke fylkeslaget til enighet om ny ledelse. Det endte med at fylkeslaget ble lagt under administrasjon av Utdanningsforbundet sentralt, og etter hvert ble det utnevnt et midlertidig settestyre som har fungert fram til årets årsmøte på Klækken hotell utenfor Hønefoss mai. Det er klart det er et spesielt årsmøte, sa lederen av settestyret, Sven Arne Sørensen, til Utdanning før årsmøtet. - På rett kjøl Årsmøtet virket noe preget av de siste års rabalder, og enkelte delegater uttrykte at det forsiktige debattklimaet kanskje var et uttrykk for et ønske om ro i rekkene. Etter årsmøtet var både Sørensen og Søgnen Heien klare for å se framover. - Hva slags skute er det du overlater til den nye lederen? - Jeg håper den er på rett kjøl. Nå har vi etablert et godt og fulltallig fylkesstyre, slik at vi kommer i gang med en god, ordinær drift. Det rolige årsmøtet har nok vært preget av at folk er innstilt på normale forhold igjen, sier Sørensen. Samlende leder Anne Lise Søgnen Heien, med bakgrunn i videregående skole, har vært en del av settestyret, og hun forteller at mye av jobben har vært å gjenopprette tillitsforholdene i laget. - Jeg ble bedt om å stille til valg som fylkesleder, og noe av grunnen er nok at valgkomiteen tror jeg kan samle medlemsgruppene, siden jeg har engasjert meg på mange forskjellige områder, sier Heien. Hun har en god følelse etter årsmøtet og sier det er godt at det er oppslutning om at fylkeslaget nå må gå videre etter turbulensen. - Jeg er ikke redd for at noe blusser opp i ettertid. Vi har lagt dette bak oss nå, sier Sven Arne Sørensen, som etter å ha steppet inn som krisehåndterer i 2010, nå går over i en mer normal pensjonisttilværelse. - Nå går vi videre Hanne Mathiassen, tillitsvalgt siden 1996, er nyvalgt nestleder, med bakgrunn fra grunnskole. - Nestledervervet er spennende. Med erfaringen jeg har nå, er dette å gå et steg videre i apparatet og lære noe nytt, sier Mathiassen. Hun sto selv midt i konflikten i fylkeslaget og var en av dem som fratrådte sitt verv da. - Det handlet om samarbeidsproblemer internt. Det som har skjedd har skjedd, og nå går vi videre, sier Mathiassen. Nyvalgt leder og nestleder, anne Lise søgnen Heien og Hanne mathiassen, og leder av settestyret sven arne sørensen, er alle klare for å se fremover etter turbulensen i fylkeslaget. vil ha Handal etter Holst Nåværende nestleder Haldis Holst går over i ny jobb som visegeneralsekretær i Education International og stiller ikke til gjenvalg på landsmøtet. Foreløpig innstilling fra fylkesstyret i Buskerud er at Steffen Handal nomineres til ny nestleder på landsmøtet. De ønsker gjenvalg av Mimi Bjerkestrand som leder og Ragnhild Lied som nestleder. - Men det er fortsatt veldig tidlig i denne prosessen, sa Sven Arne Sørensen under møtet. 6 Utdanning nr. 10/25. mai 2012

7 Hva er den viktigste saken for deg på årsmøtet? Einar Vamnes, nyvalgt videregåendekontakt, lærer på Service og samferdsel, drammen videregående skole. det viktigste var å få en endring fra settestyre til et valgt styre. det er flott at det ser ut til å være mye god vilje og enighet på dette årsmøtet, og nå er det vesentlig at vi klarer å ha felles mål å jobbe mot. nina Langtvedt, voksenopplæringen i Øvre Eiker at det gikk greit med valg av ny ledelse. siden dette er mitt første årsmøte, føler jeg meg litt under opplæring. Jon a. nestby Pettersen, tillitsvalgt, tidligere pedagogisk leder i barnehage. profesjonsetikken er kjempespennende, men det er litt sent å ta den nå, siden den skal opp på landsmøtet allerede til høsten. vi burde kanskje hatt et «utprøvingsår» før vi spikrer den endelig. Øystein Hanevik, språklærer ved Briskeby skole profesjonsetikk er viktig; å ta makten i eget hus. Jeg har vært lærer lenge. vi blir pålagt mer og mer ovenfra, fra politikere og andre som står utenfor profesjonen. sier vi ikke ifra, vil det bare fortsette. Anne Lise Søgnen Heien er ny leder i Buskerud. anne-valérie Sickinghe, lærer i fransk og engelsk ved St. Hallvard videregående skole valg av hovedtillitsvalgt, ettersom jeg var en aktuell kandidat. Jeg ble valgt inn etter benkeforslag, og det er jeg fornøyd med. skepsis mot å veilede ufaglærte det går ikke an at det står i en plattform at vi skal veilede ufaglærte, sa Randi gurandsrud under årsmøtet. Flere delegater uttrykte sterk skepsis til dette punktet i den profesjonsetiske plattformen som er ute på høring. Flere delegater reagerte på noen av plattformens formuleringer. Særlig punktet «tar ansvar for at kolleger uten pedagogisk kompetanse veiledes i sin yrkesutøvelse» fikk gjennomgå. Har nok ansvar Randi Gurandsrud, Nes, fryktet at dokumentet like gjerne kunne bli brukt mot medlemmene. Det går ikke an at det skal stå i en plattform at vi skal veilede ufaglærte. Det er jo ikke vi som ansetter ufaglærte, lederne gjør dét, sa Gurandsrud. Stian Hofvind, Lier, mente også formuleringen er problematisk. Vi er skeptiske til dette. Vi har nok ansvar, og vi mener dette ansvaret først og fremst bør plasseres hos ledelsen, sa Hofvind. Bør vedtas før landsmøtet Nyvalgt leder Anne Lise Søgnen Heien sier at de også i styret har vært kritiske til flere av punktene i plattformen. Vi ønsket imidlertid ikke å ta opp vår skepsis under debatten her. Vi vil ikke legge føringer for høringene i lokallagene, sier Heien etter årsmøtet. Avtroppende fylkesleder Sven Arne Sørensen peker på at det har vært forsøkt å få på plass et slikt dokument mange ganger, uten at det har ført til noe. - Nå ser det ut som vi får konkretisert en plattform. Jeg tror imidlertid det er fornuftig å vedta plattformen før landsmøtet. Da vil det der kunne handle om implementeringen av den, sier Sørensen. Heien mener også implementeringen av profesjonsetikken er den store utfordringen. - Vi må holde diskusjonen levende, slik at dette ikke bare blir «skuff-mat» på arbeidsplassene. Da er det viktig at innspillene fra og diskusjonen blant medlemmene står sentralt, slik at de får et eieforhold til dette, sier Anne Lise Søgnen Heien. 7 Utdanning nr. 10/25. mai 2012

8 Fylkesårsmøte Telemark vil ikke veilede ufaglærte Fylkeslaget i Telemark sier ja til en profesjonsetisk plattform, men et rungende «nei» til å veilede ufaglærte kolleger. tekst Og FOtO paal m. svendsen ps@utdanningsnytt.no Etiske retningslinjer er en del av hverdagen for leger, advokater og journalister. Nå skal også faglærte i utdanningssektoren få sin plattform. Lars Gunnar Lingås, Høgskolen i Vestfold, innledet. Han mener en slik plattform vil styrke forbundet og markere lærere og førskolelærere i samfunnsdebatten. Det ble en frisk debatt. Noen uttrykte skepsis til å få et slikt dokument i hverdagen. Tenker folk nå at lærerne ikke har gjort dette tidligere at etikk er noe vi begynner med nå? sa Mona Nicolaysen, Porsgrunn. Ole Hustoft, Kragerø, mente et slikt dokument er unødvendig, og han frykter at det vil kunne bli holdt mot dem av skoleledelsen i framtida: Forbundet skal jobbe for lønns- og arbeidsforhold. Plattformen gagner ikke dette arbeidet. Punktet som skapte debatt, handlet om at man skal «ta ansvar for at kolleger uten pedagogisk kompetanse veiledes i sin yrkesutøvelse». Notodden-delegaten Marit Holm sa at en slik plattform er til det beste, og ikke til hinder for en slagkraftig fagforening. Men jeg vil fjerne dette at faglærte skal veilede ufaglærte. Veileder vi, skal vi ha kompensasjon, sa hun. Hun fikk støtte fra blant andre Barbro Lekman, Bamble, som kjente seg godt igjen i høringsutkastet om etikk: Det som står der er vår profesjon, men jeg vil ikke lære opp ufaglærte voksne. Jeg skal lære opp de som skal bli lærere de som tar en utdanning, sa hun. Geir Evensen, Porsgrunn, mente dokumentet Harald Johansen er valgt til ny leder og Berit Lia til ny nestleder i Utdanningsforbundet telemark. de tiltrer 1. august. torild flåterud takket nei til gjenvalg. burde være mer konkret, tydelig og kortfattet. Han foreslo tre plakater med slagordene Verdigrunnlaget, Vårt etiske ansvar og Verdiutfordringer. Forslaget ble ikke vedtatt, men tas med når arbeidsgruppa utarbeider nytt forslag. 8 Utdanning nr. 10/25. mai 2012

9 Hva er den viktigste saken for deg på årsmøtet? Espen Wallestad, Porsgrunn etikkdebatten ble viktig, men jeg frykter det foreslåtte dokumentet er for omfattende og havner i skuffen. tonje Kittilsen, Kragerø Bemanning er svært viktig. vi ønsker flere pedagoger i barnehagene i tillegg til den eksisterende bemanningen. Hans Otto Jagels, Skien Yrkesetikksaken, fordi den handler om vår hverdag. vi trenger et slikt fundament også når vi skal stille krav i tariffoppgjøret. krav om staten som forhandlingsmotpart Fylkesårsmøtet i Telemark sier nei til å veilede ufaglærte. vil fjerne makskontingent Maksimal medlemskontingent er usolidarisk og urettferdig, mener fylkeslaget, som ber landsmøtet fjerne en øvre grense for kontingenten. Taket på kontingenten er i dag på 593 kroner per måned. Det er rettferdig at en førskolelærer med kroner i året betaler 1,3 prosent i kontingent. Men med dagens ordning får en høyt lønnet lektor med kroner i året en kontingent på mindre enn 1,3 prosent av lønna. Det er ikke riktig, sa nestleder i fylkesstyret, Ole Hansen. Han pekte på at det er stor sannsynlighet for at denne lektoren har fått god drahjelp fra forbundet slik at han eller hun havnet på dette lønnsnivået. Forbundet kan ikke leve med en så urettferdig ordning, mente han. En annen side er at 1,3 prosent kan være for mye for alle. Uansett kan vi ikke leve med at de som tjener mest, ikke har råd til å betale forholdsvis like mye i kontingent som de som tjener mindre, sa Hansen. Av 109 delegater stemte sju for å beholde maksgrensen, blant annet Anders Gryting fra videregående i Skien. Han sa at blant deres medlemmer finnes mange lektorer og ledere som de frykter melder seg ut. De mener de får lite igjen for å være i forbundet og lurer på hva som er deres plass i det. Jeg er redd dette er dråpen som får det til å renne over, sa han til Utdanning. Marit Holm, Notodden, svarte på tiltale: Dette handler om solidaritet. De som ikke tåler dette, får melde seg ut, sa hun. Kravet om tilbakeføring til staten som forhandlingsmotpart ble mer eller mindre lagt dødt under landsmøtet i 2009, men lever fortsatt på grasrota i telemark. Lokallagene i Porsgrunn og Kragerø er lei KS som arbeidsgiver og mener KS ikke viser forståelse for lærernes arbeids- og lønnsforhold. Dette så vi tydelig under forhandlingene rundt ny arbeidstidsavtale for lærerne. Ved at staten igjen blir vår arbeidsgiver blir det lettere å starte arbeidet med å gjeninnføre enhetsskolen med det mål å få til et likeverdig skoletilbud i hele landet, er uttalelsen fra Porsgrunn. Kragerø viser til at Utdanningsforbundet stadig kommer i konflikt med KS i tariffoppgjørene og i forhandlinger om arbeidstid: Vår tålmodighet med KS som arbeidsgiver er slutt. Vi ønsker en sterkere nasjonal styring av skolen, og krever at arbeidet med å få oss tilbakeført til staten starter umiddelbart. De mener at også førskolesektoren skal overføres til staten. Men årsmøtet ville ikke vedta overføring av forhandlingsansvaret til staten og støttet i stedet fylkesstyrets innstilling til vedtak. Der heter det at de støtter deler av grasrotas krav, og uttaler at de skal påvirke nasjonale myndigheter ved å benytte relevante arenaer og kanaler for ( ) å få overført forhandlingsansvaret. 9 Utdanning nr. 10/25. mai 2012

10 Fylkesårsmøte Nord-Trøndelag Bjørn Wiik ny fylkesleder Bjørn Wiik avløser Gunn Nordstrøm som fylkesleder. Inger Seem fra Grong barneskole ble valgt til nestleder. TEKST OG FOTO William Gunnesdal Veteranen Bjørn Wiik tar etter avbrudd på ny fatt som leder av fylkeslaget. Wiik har også tidligere ledet fylkeslaget, i Lærerforbundet og i Utdanningsforbundet. Han har også hatt mer lokale verv og har hatt tillitsverv siden Han er rektor ved Frol oppvekstsenter i Levanger. Hvilke saker har vært de viktigste under årsmøtet? Årsmøtet forventer at lønn må brukes som redskap for å øke rekrutteringen til yrket. Det vi har oppnådd til nå, har ikke imponert. Vi må tenke nytt. Selv på et godt fylkesårsmøte greidde vi ikke å finne gode strategier, men kampviljen er god. Mange bevisste og konstruktive tillitsvalgte bidro til gode debatter. Lønn og arbeidstid har stått sentralt. Forbundet er også inne i en stor diskusjon om lærerprofesjonen. Debattene under møtet tar vi med oss i det videre arbeidet på fylkesplan. HVA ER DEN VIKTIGSTE SAKEN FOR DEG PÅ ÅRSMØTET? Liv Haug, pensjonist i fylkeslaget Større rettigheter for pensjonistene i sentrale fora. Men fylkesmøtet ville ikke endre vedtektene i pensjonistenes favør. Skal pensjonistmedlemmer bare være et vedheng? Debatten om yrkesetikken var interessant. Kjell Stein Grytbakk, pensjonist i fylkeslaget Større rettigheter for pensjonistene i sentrale fora. Det ble avvist med begrunnelsen at samme sak fremmes av to andre fylkeslag. Saken ville lettere få gjennomslag sentralt hvis ytterligere ett fylkeslag støttet forslaget. For øvrig var etikkdiskusjonen interessant. Eva Gunn Skoknes, pedagogisk leder, Verdal Diskusjonen omkring en profesjonsetisk plattform var svært givende. Dette var mitt første fylkesårsmøte, og det var interessant og lærerikt å se hvordan demokratiet fungerer i organisasjonen. Nord-Trøndelag har aldri vært representert i Utdanningsforbundets sentralstyre. Nå melder fylket inn to gode kandidater til det kommende sentralstyret. Etterlyste offensiv fra lærerne I sin hilsen til møtet siterte Magne Rydland, medlem i Utdanningsforbundets sentralstyre, fra det politiske dokument Education International (EI) har utformet om utdanning: «Utdanning av høg kvalitet gir næring til menneskene sine talent, og slik viderefører personleg og yrkesrelatert utvikling for den einskilde, og til sosial, kulturell, økonomisk, politisk og miljørelatert utvikling av heilskapen i samfunnet. Den fremjar fred, demokrati, kreativitet, solidaritet, inkludering, miljøengasjement og internasjonal og mellomkulturell forståing» Han mente at dette kan stå som ledestjerne for lærernes profesjonsarbeid i skolen. Lærerne må ta makten når det gjelder å definere utdanning. Videre mente han at lærerne må posisjonere seg offensivt når det gjelder yrkets vilkår. Forbundets bestrebelser på å forsterke organisasjonen til en profesjonsorganisasjon, er ifølge Rydland helt i samsvar med EIs forventninger. Han kommenterte også den pågående rettssaken i Oslo: Det sentrale i dette rettslege dramaet, er ikkje han som utførte udåden. Det er korleis vi som samfunn møter og står opp mot det han gjorde og mot dei verdiar som han står for! Hans hilsen ble møtt med stor applaus. Møtet var organisert med avbrudd slik at deltakerne i mindre grupper fikk diskutere sakene mens de var til behandling. «Skal pensjonister bare være et vedheng?» Liv Haug 10 UTDANNING nr. 10/25. mai 2012

11 HVORDAN BRUKER DERE IKT PÅ DIN SKOLE? GRATIS NETTRESSURS som støtter skolen i arbeidet med digital kompetanse.

12 Fylkesårsmøte Troms satsa alt på ett kort Thomas Nordgård ga årsmøtet valget. Årsmøtet valgte ham. tekst Og FOtO kirsten ropeid Valgkomiteen var delt i sin innstilling til ny leder. Anne Løkse Berthinussen har vært leder i to perioder og ønska gjenvalg. Thomas Nordgård stilte bare til vervet som fylkesleder, og han ville ikke fortsette i fylkesstyret om han ikke ble valgt til det. Nordgård ble valgt med 67 stemmer mot Anne Løkse Berthinussens 44. Én stemme var blank. Begge tilhører medlemsgruppe grunnskole og har arbeida i ungdomsskolen. Fra talerstolen blei det understreka at de to politisk sett er svært like. Thomas Nordgårds tilhengere kalte ham et politisk talent som Utdanningsforbundet ikke kunne gi slipp på. Anne Løkse Berthinussens tilhengere trakk fram at hun hadde leda organisasjonen svært godt over lang tid, og at det derfor var naturlig at hun fortsatte. Før leder av valgkomiteen, Astrid Pia Stensaker, holdt sin innledning, gikk de to lederkandidatene sammen opp på talerstolen. Der forsikra de forsamlinga om at de ville fortsette å være venner, uansett valgresultat. De sa sjøl at hensikten med den felles opptredenen var å framsnakke hverandre. Sittende nestleder Anita Richardsen ble valgt ved akklamasjon, uten motkandidat. Det hadde ikke lyktes å få noen medlemmer fra høyskole eller universitet til å stille til fylkesstyret, trass i at det både er universitet og høgskole i fylket. fylkesårsmøte støtta fotball En spontan aksjon under fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet troms resulterte i 4730 kroner til fotballskoler i Murmansk og arkhangelsk. Initiativet kom fra Toralf Nergaard fra Lenvik. Bakgrunnen var foredraget til Morten Pedersen fra Tromsø Idrettslag (TIL) som hadde fått oppgaven å gi inspirasjon ved åpninga av møtet. Pedersen har vært profesjonell fotballspiller i en årrekke. Nå har han ansvar for spillerutvikling i Nord-Norge. Men det som fikk landsmøtedelegatene til å handle, var Pedersens fortellinger om da han i fjor sommer leda fotballskoler for gutter og jenter i Murmansk, i regi av TIL. Møtet med disse barna hadde gjort sterk inntrykk på Morten Pedersen. Honoraret Pedersen fikk for foredraget i Utdanningsforbundet Troms, 5000 kroner, skulle gå rett til dette arbeidet, som i sommer også skulle omfatte Arkhangelsk, fortalte han. Da var det Toralf Nergaard tok ordet og foreslo en kronerulling blant landsmøtedelegatene til samme formål. Ei kasse blei øyeblikkelig satt fram, og på få minutter var den fylt. Gleden i forsamlinga var stor da det viste seg at Morten Pedersen kunne doble beløpet han tok med seg fra årsmøtet til arbeidet med fotballskolene. 12 Utdanning nr. 10/25. mai 2012

13 Hva er den viktigste saka for deg på årsmøtet? Jan Åge Rydningen, dyrøy, grunnskole debatten om profesjonsetikk. mange tror at alle og enhver kan gjøre min jobb. å argumentere for profesjonalitet ut fra profesjonsetikk vil trolig være fruktbart for å få en bedre utvikling for utdanning Leena Yttervoll, Lenvik, barnehage Ledernes plass i organisasjonen. som barnehagestyrer blir jeg mindre og mindre pedagog. i stedet får jeg stadig flere reint administrative oppgaver. dette er veldig utilfredsstillende. Kari-anne gimse, tromsø, videregående opplæring Lærerrollen. vi blir stadig mer styrt og kontrollert i vårt arbeid, og får liten tid til å diskutere hva det vil si å være en god lærer. skole i russland Avstemningen er i gang, og thomas nordgård fyller ut sin stemmeseddel. til høyre sittende leder anne Løkse Berthinussen. Begge ønska ledervervet. i midten nestleder anita richardsen. Toralf Nergaard konstaterer at hans spontane forslag om kronerulling for fotballskoler i russland har gitt resultater. Lederflukt Utdanningsforbundet lekker som en sil. Ledermedlemmene forlater oss, sa Ranveig Heide fra Harstad. I Harstad har 21 ledermedlemmer forlatt Utdanningsforbundet etter at Utdanningsforbundet slutta med egne grupper for ledermedlemmer. I hele fylket har 108 meldt seg ut. De sier de opplever at de ikke er ønska i Utdanningsforbundet mer, sa Heide. Troms-avdelinga til organisasjonen Skolelederne har økt med 24 prosent det siste året, ifølge Heide. Der argumenterer de med at en ikke kan være medlem i samme organisasjon som dem en skal lede, sa hun. Bård Mikalsen sa at fra sin egen hverdag som avdelingsleder ved Breivika videregående skole i Tromsø kjente han igjen problemet med å være leder og Utdanningsforbund-medlem. Thomas Nordgård slo fast at det var viktig å holde lederne i organisasjonen og at Utdanningsforbundet skal være den beste fagforeninga for ledere i skole og barnehage. Sittende fylkesleder Anne Løkse Berthinussen argumenterte for at det var lokallagene som måtte finne måter som sikra ledermedlemmene en god plass i Utdanningsforbundet. «Lederne sier de opplever at de ikke er ønska i Utdanningsforbundet mer.» Ranveig Heide, Harstad 13 Utdanning nr. 10/25. mai 2012

14 Fylkesårsmøte Finnmark Hedra kirkenesfangene på frigjøringsdagen Et samla årsmøte i Utdanningsforbundet Finnmark markerte 70-årsminnet for lærerarrestasjonene på frigjøringsdagen 8. mai. tekst Og FOtO Harald F. Wollebæk hw@utdanningsnytt.no En betydelig del av den første dagen av fylkesårsmøtet ble satt av til markeringa av at det i år er 70 år siden lærere over store deler av landet ble arrestert av Vidkun Quislings nyutnevnte marionettregime. Lærerne ble arrestert i mars 1942 fordi de nekta å bidra til at barn og unge fikk opplæring i nasjonalsosialistisk ideologi. 636 av disse lærerne tilbrakte store deler av året i fangenskap i Kirkenes, i hardt fysisk arbeid og under elendige forhold. Både disse Kirkenes-lærerne som så på seg selv som politiske fanger og resten av lærerstanden er en del av en stolt tradisjon hvor man kjemper mot urett uten våpen gjennom sivil ulydighet mot et ikke-legitimt regime. Tatt i betraktning konsekvensene, er evnen og viljen til å stå sammen mot overtalelse og lokkemidler rettet mot den enkelte lærer beundringsverdig, sa Utdanningsforbundets leder Mimi Bjerkestrand da hun la ned krans på minneplaketten ved det gamle biblioteket i Kirkenes, som i sin tid var en takkegave fra de frigitte fangene. Støtte fra lokalbefolkningen Sigbjørn Sildnes, som har vært både lærer og museumsbestyrer, tok initiativet til markeringa gjennom lokallaget Utdanningsforbundet Sør- Varanger. Før markeringa holdt han et foredrag for fylkesårsmøtet om arrestasjonen av lærerne og fangeoppholdet i Kirkenes. Han beskrev hvordan lokalbefolkningen gjorde det den kunne for å hjelpe fangene, blant anna med mat. Enkelte av fangevokterne tillot at kvinner på Jakobsnes dekka bort i veikanten der fangene marsjerte forbi, slik at de fikk spise seg mette, fortalte han. Han understreka at lærernes motstand var svært viktig, blant anna fordi behandlinga de fikk, viste Quislings og Nasjonal Samlings sanne ansikt. 4. november 1942 forlot de siste lærerne Kirkenes og fangetilværelsen. NS-regimet måtte gi opp forsøket på å bruke lærerne som instrument for propaganda overfor de oppvoksende generasjoner. Viktig å huske Av lærerne som satt i fangenskap i Kirkenes, var det en som ikke kom hjem i live. Olav Hole fra Tjølling omkom i ei arbeidsulykke på kaia. Flere hadde sikkert mista livet om det ikke hadde vært for lokalbefolkningens støtte, mener Robert Nesje, leder i Utdanningsforbundet Sør- Varanger. I forbindelse med markeringa ble det åpna ei utstilling på biblioteket i Kirkenes, som dokumenterer ulike sider ved fangeoppholdet. Beretningen om Kirkenes-lærerne er røtter som vi må ta vare på, understreker Nesje. Lium valgt til leder i Kari Lium ble valgt til ny leder i Utdanningsforbundet Finnmark. Kari Lium er 54 år og lærer i grunnskolen i Båtsfjord kommune. Hun har vært fungerende fylkesleder siden i fjor høst. Bjørnar Mjøen (63) ble valgt til nestleder. Mjøen er avdelingsleder ved Alta 14 Utdanning nr. 10/25. mai 2012

15 HVa er Den Viktigste saka For Deg på årsmøtet? Per Rane Moland, alta voksenopplæringssenter For meg er det viktig å få fram at voksenopplæringen er en sentral aktør i arbeidet med integrering og å skape et flerkulturelt fellesskap. Det må dessuten bli mer like vilkår for ansatte i voksenopplæringen fra kommune til kommune, blant anna når det gjelder om disse lærerne skal få kontaktlærertillegg eller ikke. Jan Olav guttorm, hovedtillitsvalgt for Samisk videregående skole, Kautokeino Valgene er viktigst for meg. Jeg er opptatt av at det blir valgt noen som kan ivareta de samiske interessene i Utdanningsforbundet. Elena nordgård, Lisadellhaugen barnehage, Sør-Varanger Jeg er opptatt av å få tydeliggjort det pedagogiske mandatet for oss som jobber i barnehagen. Det er viktig å synliggjøre jobben førskolelærere gjør, og at vi blir sett og akseptert. Mimi Bjerkestrand (i midten) mintes de arresterte lærernes innsats med tale og krans. Her sammen med henholdsvis leder og nestleder i Utdanningsforbundet sør-varanger, robert nesje og trine Høiberget. Raymond Londal fikk få av årsmøtedelegatene med på å fjerne formuleringa om at Utdanningsforbundet skal motarbeide privatisering og konkurranseutsetting. Uenige om privatisering Raymond Londal fra alta vil ikke at Utdanningsforbundet skal kjempe mot privatisering. Han lyktes ikke med å få årsmøtet med seg. Finnmark videregående skole. Han har fungert i nestledervervet siden i fjor høst. Valgene under fylkesårsmøtet i Kirkenes var enstemmige. Valgkomiteen var i utgangspunktet delt på midten, men valgte likevel å levere en felles innstilling, som var i samsvar med det endelige valget. Det var derfor knytta en viss spenning Bjørnar Mjøen og kari Lium er enstemmig valgt som lederduo i Utdanningsforbundet Finnmark. til om det ville komme benkeforslag på Bjørnar Mjøen som nestleder. Før valget tok han imidlertid ordet og gjorde det klart at han ikke ville stille som leder. Kari og jeg har utfylt hverandre på en god måte, sa han. Dermed ble Kari Lium valgt med akklamasjon. I fylkesstyrets forslag til retningslinjer for arbeidet i kommende periode heter det at Utdanningsforbundet Finnmark vil «arbeide for å bevare et godt offentlig velferdstilbud, bekjempe privatisering og motarbeide bruk av konkurranseutsetting i offentlig sektor». Raymond Londal ville fjerne det som står om privatisering og konkurranseutsetting. I Alta er det mangel på offentlige plasser både i barnehager og i kulturskolen, og det gjør at private tilbud er et viktig supplement. Da må vi spørre oss om det er bedre at barn og unge må stå i kø, argumenterte Londal. Synnøve Thomassen i fylkesstyret var blant dem som ikke bare ville nøye seg med å sikre det offentlige tilbudet. - Når det offentlige først har ansvar for å tilby disse tjenestene, mener jeg det også med fordel kan stå for drifta, sa hun. I den endelige behandlinga av saken fikk Londals endringsforslag bare åtte stemmer. 15 Utdanning nr. 10/25. mai 2012

16 Hovedsaken Ingeniør Petter Granum var i første kull som fullførte y-veien ved Høgskolen i Telemark. Her ser han på tegninger til DnBs bygg i Bjørvika i Oslo med prosjekteringsleder Ingvil arntzen. Strid om ny-vei

17 Kristina Andreassen er barne- og ungdomsarbeider. Hun kan tenke seg y-vei til førskolelæreryrket. er Høgskolen i Telemark har siden 2002 tatt inn yrkesfagelever med fagbrev til ingeniørutdanningene, den såkalte y-veien. Til tross for skepsis er y-veien blitt en suksess. Regjeringen vil utvide ordningen til flere fag. Unio og Utdanningsforbundet sier nei, men opposisjonen, LO, næringslivet og NHO sier ja.

18 Hovedsaken yrkesfag og StudiekompetanSe Høgskolen i Telemark kan i år feire tiårsjubileum for inntak av studenter med fagbrev fra yrkesfaglige studieretninger til bachelor i ingeniørfag, den såkalte y-veien. tekst Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no Foto Erik M. Sundt Fra yrkesfag til ingeniør Praksisnær ingeniørvei en suk Y-veistudentene kommer inn på den treårige ingeniørutdanningen uten studiespesialiserende. Y-veien er særlig tilrettelagt for studenter med fagbrev med ekstra realfag i starten. Det kreves imidlertid gode forkunnskaper i matematikk og fysikk. Studenter fra studiespesialiserende får i starten mer praksisrettet undervisning som studentene med fagbrev allerede har. Til slutt har studentene samme læringsutbytte og sluttkompetanse. Det hagler og regner idet vi møter ingeniør Petter Granum på en byggeplass i Bjørvika i Oslo. Granum har kjørt fra Drammen, der han bor, innom kontoret på Lysaker og så til vårt møte i Oslo, for egentlig er han i pappapermisjon nå. Han tilhørte første kull y-veistudenter ved Høgskolen i Telemark. Nå arbeider han i ECT i Drammen, et av Norges største selvstendige rådgivende ingeniørfirmaer innen elektroteknikk. Granum tok elektrofag i videregående skole etter innføringen av Reform 94 og fagbrev som elektromontør i I ECT har han arbeidet siden han fullførte bachelor i ingeniørfag ved Høgskolen i Telemark i Jeg trives veldig godt i jobben og er glad jeg fikk vite om y-veien da jeg jobbet som elektromontør, sier Granum til Utdanning. For tiden fullfører bedriften hans DnBs nye m 2 kontorer i Bjørvika. Når prosjekteringsleder Ingvil Arntzen kommer forbi, tar de to seg tid til å se litt på tegningene. Som Granum er hun innleid i jobben av Vedal prosjekt. Oppdragsgiver for utbyggingen i Bjørvika er Oslo S Utvikling. Vi er veldig godt fornøyd med y-veistudentene. Nå har vi ansatt ti og vil gjerne ha flere, sier styreleder i ECT, Jon Aas, til Utdanning. Han tok selv fagbrev og teknisk fagskole før han utdannet seg til ingeniør. Den største fordelen med de som har fagbrev og praktisk bakgrunn, er at de har mindre behov for opplæring her. De kjenner allerede godt til arbeidet på en byggeplass, sier Aas. Glad for muligheten Kristina Andreassen (27) blir glad dersom politikerne vil åpne y-veien også for førskolelærere. Hun arbeider som barne- og ungdomsarbeider ved Margarinfabrikken barnehage i Oslo og er svært motivert for å skaffe seg enda bedre kompetanse. Hva tenker du om at du med y-veien kan komme inn på førskolelærerutdanningen med fagbrev, uten ett år studiespesialiserende først? Det er kjempeflott og en anerkjennelse av den kunnskapen vi barne- og ungdomsarbeidere tilegner oss gjennom utdanning og praksis, sier hun. Jeg valgte barne- og ungdomsarbeiderfaget på Melhus videregående skole og har aldri angret på at jeg begynte å arbeide med barn, men jeg kan godt tenke meg førskolelærerutdanning. Hva med realkompetansevurdering? Etter det jeg hører, er det noe tilfeldig hvordan den skjer. Det er langt mer rettferdig å bli vurdert etter kunnskapene fra utdanning og praksis som barne- og ungdomsarbeider, sier hun. Ville ett år med studiespesialiserende først vært aktuelt? Nei. Det ville i så fall ta meg fire år å bli førskolelærer. Dessuten blir det dyrt å slutte i fast jobb og ta studielån. Særlig fordi jeg i tillegg kanskje må ta opp de studieforberedende fagene som privatist, siden jeg allerede har brukt opp retten min til videregående opplæring gjennom å ta fagbrev, sier hun. Andreassen skryter av arbeidsplassen sin. Både kolleger og ledelsen gir henne full støtte hvis hun ønsker å ta førskolelærerutdanning, sier hun. Ingeniørmangel Y-veien ble opprettet i 2002 grunnet rekrutteringskrise til ingeniøryrket. I august 1999 viste Aftenposten til at 40 prosent av Kristina Andreassen er glad for at politikerne vil åpne y-veien også for førskolelærere. 18 Utdanning nr. 10/25. mai 2012

19 Vi er nå ti kolleger som har tatt ingeniørutdanning via y-veien, forteller Petter Granum. Her foran DnBs bygg i Bjørvika i Oslo der han ukentlig er inne og sjekker framdriften. sess plassene på ingeniørutdanningene sto tomme. Ved Høgskolen i Telemark var søkningen så lav i 2001 at ingeniørutdanningene var i ferd med å bli nedlagt. Noe drastisk måtte gjøres. Derfor søkte vi daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om å få starte forsøk med å ta inn studenter med yrkesfaglig bakgrunn og fagbrev til ingeniørutdanningene. Bare to uker før utdanningen skulle nedlegges, kom det «ja» fra departementet, minnes professor Svein Thore Hagen, en av ildsjelene. Selv er han sivilingeniør med doktorgrad fra Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU), eller mer presist, tidligere NTH. Motforestillinger manglet ikke. Få trodde elevene med fagbrev ville mestre teorien i matematikk og fysikk, siden utdanningen allerede slet med stort frafall og høy strykprosent i realfag, sier Hagen og legger til: Selv er jeg nok det man vil kalle en superakademiker. Likevel mente jeg yrkesfagelever med fagbrev ville mestre matematikk- og fysikkteorien med litt ekstra tilrettelegging, sier Hagen, som i dag er glad han sloss for y-veien. Den store mangelen på kvalifisert arbeidskraft i helsesektoren og barnehagene bekymrer regjeringen. Derfor foreslo tidligere statsråd Tora Aasland (SV) helsefagarbeidere skal få slippe inn på sykepleierutdanningen uten ett år studieforberedende. Aasland har opposisjonen med seg. Hun får også støtte fra LO og NHO. Dermed settes det trolig i gang forsøk med y-vei på et nytt fagområde fra høsten 2013, selv om Utdanningsforbundet, Sykepleierforbundet og Unio er imot. Aasland viser til at 300 ingeniører fra y-veien ble uteksaminert på landsbasis i Gode karakterer Ved elektroingeniørstudiet ved Høgskolen i Telemark har i snitt 90 prosent av y-vei-studentene fullført på normert tid, sier Svein Thore Hagen og viser til høyskolens statistikk fra desember Y-vei-studentene får svært ofte bedre karakterer enn sine medstudenter fra studiespesialiserende. Det skyldes blant annet at de er veldig motiverte, sier Hagen. I 2002 ble det tatt inn 36 studenter til y-veien ved Høgskolen i Telemark. Nå er utdanningen utvidet til å gjelde flere typer ingeniører, og i år har høgskolen 325 søkere til de drøyt 100 studieplassene. Y-veistudentene har også flere jobber å velge i selv før avgangseksamen. Etter ti år med y-veien kan vi nå vise til høye søkertall, lite frafall, gode karakterer og mange jobber å velge i for ingeniører med både praktisk og teoretisk kompetanse, sier Hagen. Via y-veien utdannes nå ingeniører innen olje og gass, nautikk, elektro, data, byggfag, kjemi og flere andre fagområder ved høgskoler og universiteter landet rundt. Dere beskyldes for kun å ha evaluert dere selv. Hva sier du til det? Det er riktig at vi lager årlige rapporter om gjennomstrømning og resultater for y-veistudentene, men verken Kunnskapsdepartementet eller Nokut (Norsk organisasjon for kvalitet i utdanningen) har Sitat fra Stortingsmelding 13: I Stortingsmelding 44 ( ) Utdanningslinja oppfordres universitetene og høyskolene til å tilby y-veien for søkere med fagbrev i helseog sosialfag, men så langt er det ingen slike tilbud. Derfor vil regjeringen stimulere til at det prøves ut avgrensede ordninger der helsefagarbeidere gis mulighet for opptak til sykepleier- og vernepleierutdanning, og barne- og ungdomsarbeidere til barnevernspedagogog førskolelærerutdanning. Regjeringen foreslår forsøk med y-vei for kandidater fra helse- og sosialfag i Utdanning nr. 10/25. mai 2012

20 Hovedsaken yrkesfag og StudiekompetanSe Vegard Hafslund, Pål Foshaugen, Svein Thore Hagen, Gro Helen Eri Wærstad og Tommy Pettersen roser y-veien. Foto: MaRIannE RUUD «Etter ti år med y-veien kan vi nå vise til høye søkertall, lite frafall og gode karakterer.» Svein Thore Hagen hatt innvendinger, sier Hagen. Er y-veistudenter dyrere enn studenter fra studiespesialiserende? Vi fikk ekstra midler i starten, som pilotprosjekt og fordi studentene fikk et forkurs i realfag. Men etter at vi innførte et differensiert fagtilbud i starten av studiet, bruker vi nøyaktig samme sum for y-veistudenter som for andre, sier Hagen. Studenter fra y-veien tar nøyaktig like mange studiepoeng som andre ingeniørstudenter, sier han. Har fått jobber På Høgskolen i Telemark møter vi studentene Pål Foshaugen og Vegard Hafslund, snart ferdige med tredje året på bachelor i ingeniørfag. Begge har ingeniørjobb allerede. Foshaugen skal begynne i Jernbaneverket. Jeg er dyslektiker og slet både på barne- og ungdomstrinnet. Studiespesialiserende på videregående var uaktuelt. Men så bestemte jeg meg for å forsøke elektrofag. Ved Tønsberg videregående fikk jeg en lærer, Oddmund Ruud, som hadde tro på meg. Det ble et vendepunkt, sier Foshaugen, som senere fikk vite om y-veien. Planen nå er en mastergrad ved NTNU. Etter at Vegard Hafslund hadde jobbet som elektriker i tre år, fikk han fikk vite om y-veien fra kolleger. Snart begynner han som ingeniør i en bedrift i Asker. Tommy Pettersen er tidligere student. Han har tatt fagbrev både som elektriker og energimontør før han begynte på y-veien. Etter å ha fullført i 2008, fikk han jobb som ingeniør i firmaet Goodtech. Pettersen ser på fagbrevene og arbeidserfaringen som en stor fordel i ingeniørjobben. Bedriftene har behov for ingeniører med en praktisk bakgrunn, sier Gro Helen Eri Wærstad, som er studiekoordinator for y-veien. Hun er selv ingeniør med fagbrev. Utdanningsforbundet og Unio sier nei Ragnhild Lied. Foto: TOM-EGIl JEnSEn Sentralstyret i Utdanningsforbundet er imot å opprette y-vei fra barne- og ungdomsarbeiderfaget til førskolelærerutdanningen, sier Ragnhild Lied, nestleder i Utdanningsforbundet. Det skal være høye krav for å komme inn i høyere utdanning, og minimumskravet må være generell studiekompetanse fra videregående opplæring eller tilsvarende realkompetansevurdering. Vi har karakterkrav for å komme inn i lærerutdanningen. Det samme vil vi ha i den nye førskolelærerutdanningen. Hvorfor lukke døren for elever med fagbrev som er motiverte for å ta høyere utdanning? Vi lukker ikke døren for noen. Det er et stort omfang av fagskoleutdanninger som bygger på fag- eller svennebrev. Voksne kan også søke om realkompetansevurdering. Men de som har tatt fagbrev, har ikke krav på et ekstra år med studieforberedende fag. Det betyr at mange må ta disse fagene som privatister. Og realkompetansevurderingen er ifølge LO og NHO svært forskjellig fra institusjon til institusjon. Er det ikke da bedre å bygge på kunnskapene man har tilegnet seg for eksempel gjennom utdanning og praksis i barne- og ungdomsarbeiderfaget? At realkompetanse vurderes ulikt, er en kjensgjerning, men det jobbes med å bedre vurderingen. Utdanningsforbundet mener at yrkesfagelever med fagbrev bør få tilbud om et studiespesialiserende år i tillegg. Er det ikke det å sløse med ressurser, hvis studenter med fagbrev mestrer kravene i høyere utdanning med en spesiell tilrettelegging i starten? Nei, studiekompetanse er noe du opparbeider deg ikke noe du får for å gjøre noe annet. Vi ønsker oss ikke et tilrettelagt studium parallelt med den nye førskolelærerutdanningen. Nokut har godkjent y-veien for ingeniører i Telemark, og de fikk «Utdanningskvalitetsprisen» i Betyr ikke det at kvaliteten på y-veien er god? Det kjenner jeg ikke godt nok til, sier Lied. Hun får støtte fra Anders Folkestad. Vi vil verne om kvaliteten i høyere utdanning, og da ønsker vi ikke å åpne for en rekke skreddersydde løp i høyere utdanning. Det vil kreve altfor mye ressurser, sier Anders Folkestad, leder i Unio. Han mener frafallsproblematikken i videregående opplæring vil bli flyttet oppover til høyere utdanning dersom det åpnes for flere y-veier. 20 Utdanning nr. 10/25. mai 2012