Haugesund Sparebank lokal, nær og personlig

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Haugesund Sparebank lokal, nær og personlig"

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2010

2 INNHOLDSFORTEGNELSE VISJON, FORRETNINGSIDÈ OG FORRETNINGSMESSIGE MÅL/STRATEGIER... 3 HOVEDTALL ÅRSBERETNING INNLEDNING DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN UTVIKLINGEN I FINANSMARKEDET RENTEUTVIKLINGEN STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN FORVALTNINGSKAPITALEN INNSKUDD UTLÅN OG GARANTIER TALL FRA KOMMUNENE HVOR BANKEN HAR KONTOR VERDIPAPIRER RESULTATREGNSKAP ANSVARLIG KAPITAL OG SOLIDITET VIRKSOMHETSSTYRING RISIKOSTYRING PERSONALE, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET LIKESTILLING / DISKRIMINERING FRAMTIDEN AVSLUTNING RESULTATREGNSKAP BALANSE RESULTATANALYSE BALANSEUTVIKLING KONTANTSTRØMOPPSTILLING NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET REVISORS BERETNING KONTROLLKOMITEENS BERETNING FOR TILLITSVALGTE ORGANISASJONSKART

3 VISJON, FORRETNINGSIDÉ OG FORRETNINGSMESSIGE MÅL/ STRATEGIER VISJON Haugesund Sparebank lokal, nær og personlig FORRETNINGSIDÉ Haugesund Sparebank skal være en kundeorientert, attraktiv og selvstendig sparebank med lokal forankring. Banken skal drive etter sunne økonomiske prinsipper, til beste for kundene og lokalsamfunnet. Personmarkedet er bankens hovedområde for salg av finansielle produkter og tjenester. Andre viktige markedsområder er - små og mellomstore bedrifter - kommuner - institusjoner, foreninger og lag Haugesund Sparebank skal ha en kundebehandling som tilfredsstiller kundenes behov og forventninger, slik at langvarige kunderelasjoner vil bestå. Viktig for kundebehandlingen er: - god personlig service - tidsaktuelle produkter og tjenester - faglig dyktige ansatte og god rådgivning - god etisk standard For å opprettholde bankens handlefrihet, finansielle styrke og selvstendighet har banken klare forretningsmessige mål. FORRETNINGSMESSIGE MÅL/ STRATEGIER For å oppnå bankens forretningsmessige mål skal Haugesund Sparebank videreutvikles ut fra følgende hovedprinsipper: - Vi vil tilfredsstille kundenes behov for finansielle produkter og tjenester. - Service og kvalitet skal prege alle bankens tjenester, produkter og holdninger overfor våre kunder. - Vi vil utvikle en kultur som skaper gode kunderelasjoner, gode arbeidsplasser, engasjerte medarbeidere, godt lagspill og med tro på servicekvalitet som grunnlag for fornøyde og lojale kunder. 3

4 KAPITALDEKNING Bankens mål på kapitaldekning (etter kapitaldekningsreglene) skal være minst det dobbelte av myndighetenes minimumskrav på 8 %, med en kjernekapital på minst 12 %. SAMARBEID MED ANDRE FINANSINSTITUSJONER Bankens avtaler med andre finansinstitusjoner har følgende formål: - opprettholde og styrke bankens konkurransekraft - sikre forhandlingskraft overfor leverandører, blant annet på IT-siden, og oppnå gunstigere priser og bedre leveranser på de fleste områder - sikre tilgang til aktuelle produkter og tjenester ENGASJEMENT OVERFOR NÆRINGSLIVET Totale utlån med annen sikkerhet enn pant i bolig skal normalt ikke utgjøre mer enn 1/3 av bankens totale utlån. Bankens totale utlån til enkeltbransjer innenfor næringslivet skal normalt ikke overstige 5 % av bankens totale utlånsmasse. Bankens totale engasjement (vektet beløp) med en kunde (på konsolidert basis) skal aldri overstige 20 % av bankens ansvarlige kapital, og skal normalt for bedriftsengasjementer ligge innenfor 10 %. KOSTNADER Banken skal tilstrebe å holde en kostnadsprosent (totale driftskostnader i % av totale driftsinntekter) som ikke overstiger gjennomsnittet for sparebanker. Kostnader i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital forutsettes redusert. EGENKAPITALRENTABILITET Egenkapitalrentabiliteten skal ligge minst på nivå med sparebanker det er naturlig å sammenligne seg med. LIKVIDITET Summen av kundeinnskudd og ansvarlig kapital skal utgjøre minst 90 % av utlån. Øvrig funding skal sikre lav likviditets- og renterisiko. VERDIPAPIRER Banken skal ikke være engasjert i opsjoner og derivater. Banken skal bare i mindre grad være engasjert i aksjemarkedet, og plasseringene i aksjer skal ikke overstige 1 % av forvaltningskapitalen. Ved plasseringer i sertifikat- og obligasjonsmarkedet skal det kun tas beskjeden rente- og kredittrisiko. Vedtatt i styret i Haugesund Sparebank, , revidert

5 HOVEDTALL RESULTATREGNSKAP kr. % kr. % Renteinntekter og lignende inntekter , ,90 Rentekostnader og lignende kostnader , ,61 NETTO RENTE-OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER , ,30 Utbytte , ,05 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester , ,41 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester , ,06 Netto verdiendring og gevinst/tap av valuta og verdipapirer , ,06 Andre driftsinntekter , ,03 NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTER , ,48 SUM DRIFTSINNTEKTER , ,78 Lønn, pensjoner og sosiale kostnader , ,66 Administrasjonskostnader , ,42 Ordinære avskrivninger , ,08 Andre driftskostnader , ,23 SUM DRIFTSKOSTNADER , ,39 DRIFTSRESULTAT FØR TAP , ,39 - tap på utlån, garantier mv , ,28 DRIFTSRESULTAT ETTER TAP , ,12 Nedskr./revers. av nedskr. og gev/tap verdipapirer anleggsmidler ,15 0 0,00 DRIFTSRESULTAT FØR SKATT , ,12 Skatt på ordinært resultat , ,33 RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET , ,78 Gjennomsnittlig forvaltningskapital BALANSE Endring kr kr. % Forvaltningskapital ,07 Innskudd fra kunder ,52 Utlån brutto inklusiv overført Verd Boligkreditt AS ,97 Overført Verd Boligkreditt AS Utlån (brutto) banken ,90 Nedskrivninger på individuelle utlån Nedskrivninger på grupper av utlån Sum nedskrivninger Totale nedskrivninger i % av utlån 0,70 0,81 Ansvarlig kapital (tellende) Kapitaldekningsprosent (krav min. 8%) 16,89 18,28 5

6 ÅRSBERETNING INNLEDNING Haugesund Sparebanks driftsresultat før skatt for 2010 ble på 81,9 millioner kroner. Det er 11,7 millioner kroner bedre enn resultatet i Etter skatt var resultatet i 2010 på 60,7 millioner kroner. Resultatet for 2010 påvirkes positivt av gevinst knyttet til fusjonen mellom betalingsformidlingsselskapene Nordito AS og danske PBS Holding (10,0 millioner kroner), tilbakeføringen av kostnader knyttet til avtalefestet pensjon, AFP, (3,3 millioner kroner) samt lavere tap på utlån og garantier (7,7 millioner kroner). Det gode resultatet bidrar til en fortsatt god egenkapital og soliditet. Kapitaldekningsprosenten i banken er på 16,89 prosent. Det er spesielt gledelig at bankens kjernekapital er på over 15 prosent, betydelig over bankens mål på 12 prosent. Haugesund Sparebank driver virksomhet i henhold til Lov om sparebanker, Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner og Lov om verdipapirhandel. Banken har kontorer i kommunene Haugesund, Bømlo, Tysvær og Vindafjord. Styret mener at bankens gode resultat og utvikling bidrar sterkt til å opprettholde bankens forretningsidé om å være en kundeorientert, attraktiv og selvstendig sparebank med lokal forankring til beste for kundene og lokalsamfunnet. Bankens visjon, lokal, nær og personlig, har stor betydning i bankens daglige virksomhet og strategiske planlegging. Haugesund Sparebank ble etablert 1. oktober 1928, og er i dag en betydelig aktør i det lokale finansmarked med en forvaltningskapital på 7,3 milliarder kroner. Banken begynte i 2008 å selge forsikringsprodukter fra det nye forsikringsselskapet, Frende Forsikring AS. Våren 2009 startet vi samarbeid med Norne Securities AS om verdipapirhandel. Fra desember 2009 har vi overført boliglån for totalt 520 millioner kroner (hvorav 413 millioner kroner i 2010) til det nye boligkredittforetaket, Verd Boligkreditt AS. I 2010 ble det nye leasingselskapet Brage Finans AS etablert. Banken er medeier i alle disse selskapene sammen med ca. 15 andre sparebanker. 1. februar 2011 ble Eiendomsmegler A AS etablert med lokaler i bankens hovedkontor. Eiendomsmegler A AS er en videreføring av de to lokale selskapene Tinn Eiendom AS og SparebankMegleren AS. Vi regner med at Eiendomsmegler A AS blir en betydelig aktør i det lokale eiendomsmarkedet. Haugesund Sparebank, som har 31 prosent av aksjene i Eiendomsmegler A AS, har derved ytterligere styrket sin posisjon i det lokale markedet. Samarbeidet med de 6 andre sparebankene innenfor DSS, De Samarbeidende Sparebanker, har stor betydning for Haugesund Sparebank. Banken har blant annet en utvidet koordinerende rolle i dette samarbeidet, og spesielt overfor den felles IT leverandøren, EDB Ergo Group ASA. I en tid hvor finansmarkedet blir stadig mer sentralisert og globalisert, er Haugesund Sparebank stolt over å være den eneste lokaleide og lokalstyrte banken i Haugesund. Haugesund Sparebank fikk i fjor nye kunder. Den store økningen i antall nye kunder er et bevis på at folk setter pris på den lokale tilknytningen. I tillegg til konkurransedyktige betingelser og god personlig service har vi erfart at både bedrifter og privatpersoner legger vekt på den lokale tilknytningen når de skal velge bankforbindelse. I det siste har banken rekruttert mange nye medarbeidere med god utdannelse fra høyskole og universitet. Samtidig har interessen blant de ansatte når det gjelder den nye autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere vært stor. De gode resultatene de senere årene gjør at banken fortsatt kan være en stor bidragsyter til lokale lag og foreninger innen både idrett, kultur og humanitære ideelle organisasjoner. I 6

7 2010 betalte banken ut over 9 millioner kroner i sponsorstøtte og det ble avsatt 3 millioner kroner til gavefond for allmennyttige formål. 2. DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN Internasjonalt Veksten i verdensøkonomien tok seg klart opp igjen i 2010 etter det kraftige tilbakeslaget som fulgte i kjølvannet av finanskrisen. Det er imidlertid store variasjoner mellom land og regioner. På den ene siden har det vært kraftig økonomisk vekst i framvoksende økonomier og i enkelte industriland. På den andre siden preges flere land i Europa av høy statsgjeld, svak vekst og høy arbeidsledighet. Samlet sett var 2010 uansett et godt år for internasjonal økonomi. Globalt BNP, som er et mål på aktiviteten i verdensøkonomien, økte med nær 5 prosent. Dette er over det som anses som langsiktig trendvekst og betydelig mer enn forventet. Den høye veksten skyldes i hovedsak den positive utviklingen i framvoksende økonomier. Millioner av mennesker løftes nå ut av fattigdom, noe som også skaper markedsmuligheter for industrilandene. Særlig har BRIC-landene Brasil, Russland, India og Kina fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Dette er store økonomier som har fått en betydelig og raskt økende rolle i internasjonal økonomi. Kina har hatt en markert oppgang i den økonomiske aktiviteten det siste tiåret. Etter en liten avdemping etter finanskrisen tok veksten seg kraftig opp igjen i fjor. BNP økte trolig med over 10 prosent fra 2009 til Både privat konsum og industriproduksjon i Kina synes nå å være selvgående, uten hjelp fra de offentlige stimulansene. Det er imidlertid tegn til overoppheting i noen markeder, blant annet i boligmarkedet. For å motvirke dette har myndighetene iverksatt tiltak for å stramme inn på kredittveksten. Dette har dempet veksten noe den siste tiden og vil trolig føre til litt svakere vekst i kinesisk økonomi framover. Vekstratene ventes likevel å holde seg på over 9 prosent. I Europa er det betydelige variasjoner i den økonomiske utviklingen. I de sentrale økonomiene i euroområdet og i Øst-Europa og Norden har det vært en god økonomisk utvikling det siste året. Særlig gjelder dette utviklingen i Tyskland, Europas største økonomi. Landet nyter nå godt av sterk vekst i eksporten til framvoksende økonomier. I tillegg har det vært solid vekst i offentlig og privat konsum og i bedriftenes investeringer. Også i land som Frankrike og Belgia har aktiviteten tatt seg godt opp. Flere av de mindre landene i euroområdet preges imidlertid av gjeldskrise, store offentlige underskudd og svak økonomisk vekst. USA tynges imidlertid av høy arbeidsledighet og et svakt boligmarked. Etter en sterk start på fjoråret avtok veksten i amerikansk økonomi mot sommeren. Nøkkeltall indikerer at veksten tok seg opp igjen mot slutten av året, men aktiviteten i 2010 ble samlet sett noe svakere enn mange hadde ventet. Den moderate oppgangen i USA skyldes blant annet at landet sliter med høy arbeidsledighet og en svak formuesutvikling i husholdningene. De tre siste årene har amerikanske boligpriser falt med nær 30 prosent. Det anslås at mer enn 5 millioner amerikanske husholdninger nå har boliglån som er mer enn 20 prosent høyere enn boligverdien. Dette har lagt en betydelig demper på husholdningenes forbruk, som står for om lag 70 prosent av amerikansk BNP. USA sin konkurranseevne har blitt betydelig svekket de siste tiårene. Dette skyldes at USA i mange markeder konkurrerer med Kina og andre lavkostland. Landet har i mange år hatt store underskudd i handelen med utlandet. De siste årene har landet også hatt store underskudd i offentlige finanser. Sammen har disse faktorene bidratt til høy og økende statsgjeld. Gjelden i USA er nå på over 90 prosent av BNP. 7

8 Norsk økonomi Aktiviteten i norsk økonomi viste betydelig bedring i andre halvår i 2010 og konjunkturoppgangen har nå fått feste. Etter en svak start på fjoråret tok privat konsum seg klart opp mot slutten av året, og i boligmarkedet har etterspørselen vært høy. Industriinvesteringene har også økt den siste tiden, og det er nå en positiv vekst i kreditt til foretakene. Bedringen i internasjonale konjunkturer har samtidig bidratt til god vekst i eksporten fra Norge. I arbeidsmarkedet har nedgangen i sysselsettingen stoppet opp og arbeidsledigheten har stabilisert seg på rundt 3,5 prosent. Utviklingen i arbeidsmarkedet henger som regel noe etter utviklingen i økonomien generelt og det er ventet at sysselsettingen vil øke framover. Den underliggende prisveksten i norsk økonomi falt gjennom 2010 og er nå på et lavt nivå. Svakere prisimpulser fra utlandet, avtakende lønnsvekst, valutaeffekter og lav kapasitetsutnytting bidro til fallet. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE, det vil si konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer, falt fra 2,3 prosent i januar i fjor til 1,0 prosent i desember. Høy prisvekst på energivarer førte imidlertid til at tolvmånedersveksten i samlet KPI var på 2,8 prosent i desember i fjor. Norges Bank har et mål om en årsvekst i konsumprisindeksen som over tid er nær 2,5 prosent. Den positive utviklingen i bytteforholdet med utlandet har gitt Norge store inntekter de siste årene. Denne utviklingen skyldes at Norge er nettoeksportør av varer der prisene har økt kraftig, bl.a. olje og gass, sjøtransport og metaller. Samtidig har økt import fra lavkostland bidratt til en markert nedgang i prisveksten på importerte varer og tjenester. Norsk næringsliv ble kraftig rammet av resesjonen som fulgte etter finanskrisen. Investeringene i fastlandsforetakene falt med over 20 prosent fra slutten av 2008 til begynnelsen av Først i andre kvartal i 2010 snudde utviklingen. Til tross for et fall i investeringene i 3. kvartal 2010 er bunnen trolig passert, og det ventes at investeringene tar seg videre opp framover. Hittil er det tjenesteytende sektor og kraftforsyning som har hatt sterkest oppgang. I tjenesteytende sektor skyldes dette en betydelig økning i bygg- og anleggsaktiviteten, mens det i kraftsektoren nå er økt satsing på oppgradering og utbygging av elektrisitetsnettet. Denne satsingen vil bidra til høy aktivitet i kraftsektoren også i I industri- og bergverkssektorene har imidlertid utviklingen vært negativ også i Dette skyldes blant annet at flere større prosjekter innenfor oljeraffinering og kjemiske råvarer ble ferdigstilt i fjor. Boliginvesteringene falt kraftig i kjølvannet av finanskrisen, men har tatt seg opp gjennom Fra januar til november ble det igangsatt 8 prosent flere boliger enn i samme periode i På grunn av et stort underheng ved inngangen til 2010 vil likevel veksten i boliginvesteringene som årsgjennomsnitt falle fra 2009 til Sterk boligprisvekst og økt ordretilgang tilsier at boligbyggingen vil ta seg ytterligere opp framover. Petroleumsinvesteringene har imidlertid falt mye de siste to årene. I 3. kvartal i 2010 var oljeinvesteringene om lag 35 prosent lavere enn på toppen. Det kraftige fallet skyldes i hovedsak en markert nedgang i leting- og plattforminvesteringene. Mange store plattformer ble ferdigstilt i 2009, samtidig som nye prosjekter er i en tidlig fase. Samtidig har leteaktiviteten avtatt i etterkant av oljeprisfallet i begynnelsen av Produksjonsboring har imidlertid utviklet seg mer stabilt de to siste årene. De siste kvartalene har det blitt igangsatt flere nye prosjekter på norsk sokkel. Samtidig vil store investeringer i felt i drift, særlig Ekofisk-feltet, trekke oljeinvesteringene opp framover. Petroleumsinvesteringene ventes derfor å gi en betydelig vekstimpuls til norsk økonomi. 8

9 Finans- og pengepolitiske tiltak gjorde at finanskrisen ikke ga markerte negative utslag i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten steg med om lag ett prosentpoeng fra bunnen i 2008 til 3,5 prosent i begynnelsen av Utslagene i sysselsettingen var noe større. I 2010 har både sysselsettingen og arbeidsledigheten holdt seg relativt stabil. Det har imidlertid vært en økning i antallet personer utenfor arbeidsstyrken. Det er også store forskjeller mellom utviklingen i ulike næringer. Tall til og med 3. kvartal 2010 viser en sterk økning i antall sysselsatte i helse- og sosialtjenester, mens industrinæringen opplevde en kraftig sysselsettingsnedgang. Lønnsveksten i Norge er meget konjunkturfølsom og falt fra 6 prosent i 2008 til 3,5 prosent i Endelige tall for lønnsveksten vil trolig vise en vekst på om lag 3,5 prosent i I takt med en bedring av konjunkturene vil lønnsveksten trolig ta seg noe opp framover. I tidligere oppgangstider har lønnsveksten først tatt seg opp i industrien, mens tjenesteytende sektor har fulgt noe etter. 3. UTVIKLINGEN I FINANSMARKEDET Også i Norge var ringvirkningene av finanskrisen betydelige og norsk økonomi gikk inn i en lavkonjunktur i Aktiviteten tok seg imidlertid opp igjen i løpet av Etter en svak start på året økte privat konsum klart i andre halvår i fjor. Sammen med eksportvekst og økte investeringer bidro dette til at veksten i fastlandsøkonomien tok seg opp. Samlet sett økte BNP for Fastlands-Norge med om lag 2 prosent fra 2009 til Finansmarkedene har vært preget av uro knyttet til den høye statsgjelden i flere euroland. Investorer er bekymret for at disse landene ikke vil klare å betjene sin gjeld framover. Land med store underskudd i offentlige finanser og høy statsgjeld har derfor opplevd en sterk økning i rentene de må betale på sine lån. I mai 2010 ble Hellas nødt til å motta økonomisk krisehjelp fra EU og IMF. Dette bidro til å berolige markedene noe, men høsten 2010 økte uroen igjen som følge av usikkerhet knyttet til den statsfinansielle situasjonen i Irland og Portugal. I slutten av november ble det klart at Irland var avhengig av økonomisk krisehjelp og det er tegn til at Portugal kanskje må følge i samme retning. I aksje- og råvaremarkedene har det imidlertid vært en solid utvikling i det siste året. Oslo Børs hovedindeks økte med drøyt 18 prosent i 2010, den amerikanske børsindeksen S&P 500 med nær 12 prosent og den tyske DAX-indeksen med 16 prosent. Det har også vært sterk prisvekst i råvaremarkedene, og oljeprisen har igjen kommet opp på høye nivåer. For å motvirke den økonomiske nedturen har myndighetene i mange land stimulert økonomien gjennom finans- og pengepolitikken. De finanspolitiske tiltakspakkene har i mange land vært betydelige. I tillegg har de internasjonale sentralbankrentene blitt satt kraftig ned. I de fleste industriland er styringsrentene nå nær null prosent. Renteoppgangen er også skjøvet videre ut i tid. I USA, euroområdet og Storbritannia ventes det først rentehevninger mot slutten av 9

10 2011. I Norge forventes styringsrenten å øke fra dagens nivå på 2 prosent til ca. 3 prosent ved inngangen til Finanskrisen ble møtt av kraftige finanspolitiske tiltak og en meget ekspansiv finanspolitikk. Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 prosent. Bruken av petroleumsinntektene i 2009 og 2010 ble brakt betydelig over denne 4 - prosentbanen. I lys av bedringen i økonomien beveger regjeringen seg nå mot en mer konjunkturnøytral finanspolitikk. Investeringsoppgangen i fastlandsøkonomien gjenspeiles i en økning i gjeldsveksten blant de ikke-finansielle foretakene den siste tiden. Gjeldsveksten falt kraftig i 2008 og 2009 og var negativ gjennom første halvår i Først på sommeren var gjeldsveksten igjen positiv. I november i fjor, som er den siste måneden det er tall for, hadde gjeldsveksten i foretakene økt til 3 prosent på årsbasis. Gjeldsveksten i foretakene er meget konjunkturfølsom. Den pågående oppgangen i norsk økonomi vil bidra til økte bruttoinvesteringer framover. Dette vil trolig bidra til en ytterligere økning i gjeldsveksten. Etter en svak start på 2010 tok husholdningenes forbruk seg kraftig opp i andre halvår. Den svake utviklingen i første halvår skyldes trolig en kombinasjon av høye strømpriser og et behov for finansiell konsolidering. Gjeldsbelastningen i norske husholdninger har kommet opp på et høyt nivå det siste tiåret. Samtidig har gjeldskrisen og høy arbeidsledighet i Europa gjort mange usikre på den videre økonomiske utviklingen. Til tross for solid vekst i disponibel inntekt valgte derfor mange husholdninger å spare og nedbetale gjeld i stedet for å øke sitt konsum. Spareraten, det vil si sparing som andel av disponibel inntekt, nådde dermed rekordhøye nivåer i slutten av 2009 og begynnelsen av Nøkkeltall viser at konsumet har tatt seg klart opp de siste månedene. Oppgangen kan blant annet tilskrives et lavt rentenivå, optimisme blant husholdningene og relativt lav arbeidsledighet. I tillegg har det vært en betydelig boligprisoppgang. Fra 2009 til 2010 økte boligprisene med over 8 prosent. Fortsatt lav rente og bedring i arbeidsmarkedet vil trolig bidra til høy vekst i boligprisene også framover. I et historisk perspektiv er boligprisene nå på et høyt nivå, både i forhold til disponibel inntekt og i forhold til faktorer som byggekostnader og leiepriser. Husholdningenes gjeldsvekst falt markert gjennom 2008, fra over 11 prosent i begynnelsen av året til mellom 6 og 7 prosent i I 2010 var gjeldsveksten stabil på i overkant av seks prosent, men tok seg noe opp mot slutten av året. Gjeldsveksten vil trolig ta seg ytterligere opp framover, men det er ikke ventet at gjeldsveksten vil komme tilbake på de høye nivåene fra 2006 og RENTEUTVIKLINGEN Kronekursen svekket seg under finanskrisen høsten 2008, men svekkelsen ble i stor grad reversert gjennom Kronekursen har svingt en del gjennom 2010, men var i desember på samme nivå som i desember Kronekursen er nå på et høyt nivå, noe som svekker norsk konkurransekraft. En høy kronekurs tilsier isolert sett at renteøkningene blir skjøvet ut i tid. Norges Bank reduserte styringsrenten markert i 2008 og 2009 for å motvirke de negative virkningene fra finanskrisen. Styringsrenten nådde en bunn på 1,25 prosent i juni 2009, det laveste nivået på styringsrenten noensinne. Siden da har Norges Bank økt styringsrenten med 0,75 prosentpoeng, til 2 prosent. Dette er langt under det som anses som et langsiktig normalnivå. Pengepolitikken gir dermed fortsatt kraftige stimulanser til realøkonomien. 10

11 Norges Bank legger opp til renteøkninger framover, i tråd med bedringen i økonomien. I sin Pengepolitisk Rapport fra oktober 2010 anslår Norges Bank at styringsrenten vil øke til om lag 3 prosent ved inngangen til Den norske 3 måneders pengemarkedsrenten, NIBOR, var i begynnelsen av 2011 på ca. 2,6 prosent, mens den ett år tidligere var på ca. 2,2 prosent. Renten på norske 10 års statsobligasjoner var på 3,75 prosent i januar 2011, mens den ett år tidligere var på 4,08 prosent. Rentestatistikken for banker og finansforetak viser at gjennomsnittlig rentemargin (forskjellen mellom utlånsrenter og innskuddsrenter) for norske banker pr. 3. kvartal 2010 var på 2,46 prosent, en reduksjon fra 2,51 prosent i 3. kvartal Haugesund Sparebanks rentemargin var for 2010 på 2,53 prosent, en reduksjon fra 2,68 prosent i For 2008 var bankens rentemargin 2,50 prosent. Vi legger i vår kredittgivning til grunn at rentemarginen for næringslivslån, på grunn av risiko og vekting av sikkerheter, skal være høyere enn rentemarginen for boliglån. 5. STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN I slutten av 2010 var det 18 forretningsbanker og 114 sparebanker i Norge. I all hovedsak består forretningsbankene av datterbanker og filialer av utenlandske forretningsbanker. Forretningsbankenes andel (inklusiv utenlandske filialer) av samlet forvaltningskapital utgjorde vel 35 prosent, en andel som har vært økende de siste årene, mens sparebankenes andel, inklusiv DnB NOR Bank ASA, utgjorde knappe 65 prosent. DnB NOR s andel alene utgjør ca. 37 prosent. DnB NOR s andel av den totale sparebankkapitalen er på ca. 58 prosent, mens den øvrige delen fordeler seg på 76 Terra banker med ca. 8 prosent, 17 Sparebank 1 banker med ca 19 prosent, 13 alliansefrie sparebanker med ca. 14 prosent og 7 banker inkludert Haugesund Sparebank, som har et samarbeid gjennom DSS (De Samarbeidende Sparebanker) med snaut 1 prosent av den totale sparebankkapitalen. Samarbeidet mellom de 7 DSS bankene, Etne 11

12 Sparebank, Flekkefjord Sparebank, Haugesund Sparebank, Lillesands Sparebank, Luster Sparebank, Skudenes & Aakra Sparebank og Søgne og Greipstad Sparebank fungerer godt. Haugesund Sparebank koordinerer samarbeidet og har i den forbindelse opprettet en egen avdeling i banken med Kurth A. Stensletten som leder. DSS bankene har en omfattende og meget viktig avtale om leveranse av IT tjenester fra EDB Ergo Group ASA. I løpet av 2010 skjedde det en del strukturendringer i sparebanknæringen. Kvinnherad Sparebank og SpareBank 1 SR-Bank fusjonerte fra 1. november 2010 under navnet SpareBank 1 SR-Bank. Fjaler Sparebank og Sparebanken Sogn og Fjordane fusjonerte fra 1. september 2010 under navnet Sparebanken Sogn og Fjordane. Setskog Sparebank og Høland Sparebank fusjonerte fra 1. juli 2010 under navnet Høland og Setskog Sparebank. SpareBank 1 Gran, SpareBank 1 Jevnaker Lunner og SpareBank 1 Ringerike fusjonerte fra 1. juli 2010 under navnet SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Integrasjonene skjedde stort sett etter den såkalte stiftelsesmodellen, men en fusjon skjedde også med bakgrunn i den som betegnes som Terramodellen. Integrasjonen i 2010 har ført til at det nå er ti sparebankstiftelser som alle vil være en del av sparebankfamilien. Erfaringene etter et år med FNO, Finansnæringens Fellesorganisasjon, er etter bankens oppfatning gode. FNO ble etablert 1. januar 2010 av Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon. Sparebankforeningen eksisterer imidlertid fortsatt som en viktig møteplass for sparebankene og med spisskompetanse innenfor det juridiske området og når det gjelder kommunikasjon og informasjon. Haugesund Sparebank er glad for at den nye organisasjonen har ført til en god dialog med myndighetene om næringspolitikk og rammebetingelser, samtidig som det internasjonale arbeidet overfor EU blir godt ivaretatt. 6. FORVALTNINGSKAPITALEN Haugesund Sparebanks forvaltningskapital var ved utgangen av 2010 på 7.270,0 millioner kroner. Dette er en økning på 840,5 millioner kroner eller 13,1 prosent det siste året. Økningen er betydelig høyere enn året før (6,1 prosent). Økningen for banken har sammenheng med bankens utlånsaktivitet og spesielt med den gode innskuddsutviklingen. Bankens likviditet er god ved inngangen til 2011, og innskuddsdekningen er fortsatt høy, 90,1 prosent i 2010 mot 85,3 prosent i Dette er meget tilfredsstillende, særlig også på bakgrunn av at den er betydelig bedre enn den gjennomsnittlige innskuddsdekningen for alle landets sparebanker. Ved årsskiftet utgjorde bankens plasseringer i Norges Bank og andre kredittinstitusjoner, inklusiv bankens kontantbeholdning, 885,3 millioner kroner, en økning fra 462,0 millioner kroner året før. Banken hadde ved årsskiftet løpende 5 obligasjonslån på totalt netto 869,3 millioner kroner, med forfall i perioden fram til I tillegg hadde banken 1 ansvarlig obligasjonslån på 75 millioner kroner, tatt opp i Banken hadde også to evigvarende fondsobligasjonslån på tilsammen 85 millioner kroner. Bankens avtaler med Haugesund kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune og Utsira kommune, har løpt 12

13 i mange år og er svært viktige og har stor betydning for bankens gode likviditetssituasjon. Haugesund Sparebank fikk i februar 2010, sammen med Skudenes & Aakra Sparebank etter anbud, tildelt kontrakt på bankforretninger med Karmøy kommune. Styret ser det som svært viktig at Haugesund Sparebank, som den lokale banken, kan ha et totaltilbud av finansielle tjenester med betingelser, service og oppfølging som gjør at kommunene i bankens virkeområde ser seg tjent med å velge Haugesund Sparebank som bankforbindelse og finansiell samarbeidspartner. Når det gjelder Haugesund kommune har vi fortsatt et nyttig og godt samarbeid med DnB NOR. Haugesund kommune sendte sin bankavtale ut på anbud med forhandling i begynnelsen av Vi legger fortsatt til grunn at banken skal være forsiktig med å binde kapital i papirer med langsiktig rentebinding. Når det gjelder bankens selvfinansieringsgrad, har styret vedtatt følgende hovedmål for likviditet: Summen av kundeinnskudd og ansvarlig kapital skal utgjøre minst 90 prosent av utlån. Øvrig funding skal sikre lav likviditets- og renterisiko. I bankens langtidsbudsjett for perioden er nevnte forutsetning om likviditet lagt til grunn. Ved utgangen av 2010 utgjør summen av kundeinnskudd og ansvarlig kapital ca. 102,5 prosent av bankens utlån. 7. INNSKUDD Ved utgangen av 2010 utgjorde Haugesund Sparebanks samlede innskudd fra kunder 5.390,2 millioner kroner. Dette er en økning på 556,7 millioner kroner eller 11,5 prosent fra året før. Innskuddsøkningen er betydelig bedre enn budsjettert, og høyere enn året før da den var på 7,2 prosent. Innskuddsmassens sammensetning pr var som følger: INNSKUDDSMASSENS SAMMENSETNING (millioner kroner) Bedriftskonto/Foreningskonto/Landbrukskonto i kredit 400,7 423,4 Personkonto/Servicekonto 424,9 417,7 Seniorkonto 166,9 158,2 Boligsparing for ungdom (BSU) 90,6 77,7 Høyrentekonto 1.393, ,5 Fastrenteinnskudd 887,6 266,1 Andre vilkår 2.026, ,9 Sum 5.390, ,5 Bankens høyrentekonto er den kontotype som har størst samlet innestående. Det er anledning til å foreta 6 gebyrfrie uttak pr. år i tillegg til fjorårets renter på høyrentekonto. I mars 2010 lanserte banken nytt tilbud om fastrenteinnskudd med rentebinding til 1. januar Dette tilbudet ble meget godt mottatt og bidro til bankens gode innskuddsøkning. Tilbudet ble erstattet med et nytt fra årsskiftet gjeldende til 1. juli 2011 med rente 3,5 prosent. Den positive utviklingen i bankens innskudd de siste årene har sammenheng med fortsatt svært god oppslutning fra bankens etablerte kunder samt en rekke nye kundeforhold ved alle bankens kontorer. Haugesund Sparebank fikk til sammen nye kunder i Dette tyder på at bankens fortsatte satsing på personlig service, kundevennlige åpningstider og kontorer med sentral beliggenhet i byen og distriktet blir verdsatt. I tråd med den generelle samfunnsutviklingen tilbyr banken også alle typer av automat- og nettbanktjenester. Vi har også utplassert ca. 420 betalingsterminaler hos våre næringslivskunder. Vel av bankens personkunder har nå tatt i bruk nettbank, en moderne og brukervennlig tjeneste med 13

14 ingen eller lave gebyrer knyttet til betalingsformidling og kontoinformasjon. Ca. 200 næringslivskunder har etablert Nettbank bedrift. Bankens tilbud til studenter og yngre kunder i aldersgruppen år har medført at nesten kunder nå er tilknyttet bankens ungdomsprogram. Banken ble mot slutten av 2010 deltaker på Facebook, og vil benytte denne kanalen i sin markedsføring og kontakt med kundene. Overfor seniorkunder har vi fortsatt tilbud om redusert gebyr på flere områder. Oppslutningen om bankens mange opplegg for seniorkunder har vært stor også i UTLÅN OG GARANTIER Haugesund Sparebanks samlede brutto utlån økte med 281,5 millioner kroner i 2010 og utgjorde 5.942,2 millioner kroner ved årsskiftet. Økningen er på 4,9 prosent mot 6,4 prosent i I tillegg til utlånsøkningen i bankens regnskap må det hensyntas at banken i løpet av året overførte boliglån med en samlet sum på 413 millioner kroner til det nye boligkredittforetaket, Verd Boligkreditt AS. Inkludert denne overføringen var bankens utlånsvekst på 12,0 prosent. Utlånsøkningen er på nivå med det som framgår av bankens planer og budsjetter. Risikoprofilen i bankens utlånsportefølje er omtrent uendret i forhold til 2009, samtidig som vi har opprettholdt en meget god likviditetssituasjon med over 90 prosent innskuddsdekning. Bankens portefølje av garantier for valutalån er økt fra 259 millioner kroner i 2009 til 305 millioner kroner ved utgangen av Bankens valutalån er formidlet gjennom DnB NOR. Styret har som målsetting at minst 2/3 av bankens utlån skal ha pantesikkerhet i bolig. Vi ligger godt innenfor denne målsettingen i dag, idet 76 prosent av utlånsmassen ved årsskiftet har pantesikkerhet i bolig. For øvrig utgjør lån til personmarkedet ca. 60 prosent av bankens utlån. Utlån til offentlig forvaltning og borettslag utgjør 1,5 prosent, mens bankens utlån til aksjeselskaper utgjør 28,5 prosent og utlån til personlig næringsdrivende ca. 10 prosent. Når det tas hensyn til at banken ved årsskiftet har netto overførte boliglån til Verd Boligkreditt AS på 520 millioner kroner, utgjør lån til personmarkedet ca 62,5 prosent av bankens totale utlån. Totalt er det i 2010 innvilget lån, kreditter og garantier til en samlet sum på 2,1 milliarder kroner. Personkundemarkedet er bankens hovedområde for salg av finansielle produkter og tjenester, men mindre og mellomstore bedrifter, kommuner og foreninger / lag er også viktige kundegrupper for banken. Styret har forutsatt at totalt engasjement (vektet beløp) med en kunde på konsolidert basis ikke skal overstige 20 prosent av bankens ansvarlige kapital, og at bedriftsengasjementene normalt skal ligge innenfor 10 prosent av bankens ansvarlige kapital, dvs. for tiden maksimum 70 millioner kroner. Ved årsskiftet hadde banken ingen ordinære 14

15 kundeengasjementer som på konsolidert basis oversteg 10 prosent av bankens ansvarlige kapital. Det framgår av note 2 b at hovedtyngden av bankens utlån er etablert i de kommuner banken har kontor, idet 76,6 prosent gjelder engasjementer i kommunene Haugesund, Bømlo, Tysvær og Vindafjord. Vi har også betydelige engasjementer i Karmøy kommune. Bankens totale garantiansvar er økt fra 364,3 millioner kroner i 2009 til 436,6 millioner kroner ved utgangen av 2010, jfr. note 9 d. Lånegarantier utgjør den største delen av garantiansvaret med 305,9 millioner kroner. Risikoen for tap på bankens garantiansvar vurderes som beskjeden, idet de aller fleste garantier og lånegarantier fortsatt har god pantesikkerhet. Bankens garantistillelser har gitt totale provisjonsinntekter på 5,8 millioner kroner i 2010, på nivå med Styret følger opp risikoen i bankens engasjementer ved regelmessig og systematisk rapportering og risikoklassifisering både for bedriftskunder og personkunder. Misligholdte og tapsutsatte engasjementer rapporteres og vurderes minimum kvartalsvis. Det samme gjelder store engasjementer. Bankens personkunder risikoklassifiseres fortløpende og klassifiseringen bygger på porteføljescore fra interne data i banken. Bedrifts- og øvrige engasjementer risikoklassifiseres månedlig basert på adferdsvariabler internt i banken og eksternt, fakta og regnskapsvariabler. Når det gjelder misligholdte og tapsutsatte lån, vises det til note 2 b. Som det framgår er misligholdet noe lavere i 2010 enn i Brutto misligholdte lån er redusert fra 62,0 millioner kroner til 48,5 millioner kroner og utgjør nå ca. 0,8 prosent av totale utlån. Brutto misligholdte og tapsutsatte lån er redusert fra 87,0 millioner kroner til 78,8 millioner kroner. Det er foretatt nedskrivninger på disse lånene med 18,9 millioner kroner, dvs. en nedskrivningsprosent på 24. Når det gjelder risikoen for tap på utlån, vurderer styret denne som omtrent uendret. Utviklingen i risikoklasser og mislighold bekrefter dette. Styret er av den oppfatning at tapene i 2011 vil kunne bli på nivå med I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital ble de bokførte tapene (9,7 millioner kroner) i 2010 på 0,14 prosent mot 0,28 prosent året før. I bankens langtidsbudsjett for perioden legges det til grunn at bankens tap på utlån og garantier ikke vil overstige 0,3 prosent av utlånsmassen. Banken forutsetter at det i framtiden ikke skal tas større risiko ved enkeltengasjementer enn i dag og at utlån til enkeltbransjer fortsatt skal begrenses i tråd med styrets målsetting. For øvrig kan en forverring i den økonomiske situasjonen i Norge eller i vår region kunne påvirke bankens tap. Bankens nedskrivninger på grupper av utlån er på 22,6 millioner kroner og utgjør nå 0,38 prosent av brutto utlån. Etter styrets oppfatning tar disse tilstrekkelig høyde for enda ikke identifiserte tap som kan oppstå på enkeltkunder. Bankens totale nedskrivninger på individuelle utlån og grupper av utlån tilsvarer ca. 0,7 prosent av brutto utlån. Nedskrivningene er foretatt i.h.t. utlånsforskriften (IAS 39) og anses å være tilstrekkelige. 15

16 9. TALL FRA KOMMUNENE HVOR BANKEN HAR KONTOR For de kommunene hvor banken har kontor gjelder følgende fordeling (millioner kroner): Haugesund Bømlo Tysvær Vindafjord Innskudd fra kunder 2.550, ,1 377,9 322,3 421,1 246,1 875,4 827,5 Utlån 2.284, ,1 390,5 425,4 540,3 498, , ,4 Det framgår av tallene at Haugesund Sparebanks virksomhet i de kommunene der banken har avdelingskontor har svært stor betydning. Spesielt i Vindafjord kommune er bankens virksomhet og markedsdekning betydelig. Økningen i Tysvær kommune viser at det var riktig av banken å etablere kontor i kommunen i 2006, da vi også fikk hovedbankavtale med Tysvær kommune. Denne avtalen ble fornyet etter anbudskonkurranse høsten Bankens kontor i Langevåg på Bømlo har stor markedsandel. Reduksjonen i utlån i Bømlo har primært sammenheng med at noen av våre kunder innen fiskeri / oppdrett har solgt sin virksomhet. 10. VERDIPAPIRER På bakgrunn av styrets beslutning og bankens policy om at rente- og kredittrisiko ved plassering i verdipapirer skal være beskjeden, har banken heller ikke i 2010 vært særlig aktiv for egen regning i verdipapirmarkedet. Banken har imidlertid besluttet å øke beholdningen av obligasjonslån, blant annet med bakgrunn i bankens likviditetspolicy og gjeldende likviditetsbestemmelser, herunder i forbindelse med reglene om adgang til låneopptak i Norges Bank. Netto er det i 2010 bokført gevinst på bankens beholdning av aksjer, aksjefond, grunnfondsbevis og obligasjoner som er omløpsmidler med 1,0 millioner kroner, mot 2,8 millioner kroner i Selskapet Nordito AS (BBS) ble innfusjonert i danske PBS med virkning fra 1. april Dette medførte at banken fikk en gevinst i 2010 på ca. 10 millioner kroner på aksjebeholdningen i Nordito AS. Bankens totale bokførte beholdning av sertifikater og obligasjoner er i løpet av 2010 økt med 104,7 millioner kroner til 284,4 millioner kroner. Obligasjonene er i hovedsak utstedt av kredittforetak og banker. Renterisikoen ved disse plasseringene er svært beskjeden. Gjennomsnittlig effektiv rente utgjør for ,35 prosent for beholdningen av omløpsobligasjoner mot 3,81 prosent for Bokført verdi av bankens samlede plasseringer i aksjer, grunnfondsbevis og aksjefondsandeler, eksklusiv DnB NOR Bankfond og Skagen Høyrente Institusjon, er på 60,3 millioner kroner, en økning på 24 millioner kroner fra året før. Økningen har for en stor del sammenheng med vår deltagelse i forsikringsselskapet Frende Forsikring AS, boligkredittforetaket Verd Boligkreditt AS, verdipapirforetaket Norne Securities AS og leasingselskapet Brage Finans AS. Fra 1. februar 2011 er vi også aksjonær i eiendomsmeglerselskapet Eiendomsmegler A AS. Vi har 33 prosent av aksjene i dette selskapet, som blir en videreføring av de to lokale selskapene Tinn Eiendom Haugesund AS og SparebankMegleren AS (vi har hatt 15 prosent av aksjene i SparebankMegleren AS). Eiendomsmegler A AS har sitt kontor i bankens hovedkontor, men er også representert i Kopervik. Øvrige aksjonærer er Skudenes & Aakra Sparebank, Etne Sparebank, fagansvarlig Hege Stange og daglig leder Hugo Wee. 16

17 Alle bankens plasseringer i verdipapirer ligger godt innenfor de maksimalgrenser som styret har satt for plassering i aksjer, verdipapirfond, grunnfondsbevis og obligasjoner. Styret er av den oppfatning at det ikke er risiko av betydning ved bankens plasseringer i verdipapirer. Denne vurdering er gjort utifra de relativt beskjedne beløp som er plassert og på bakgrunn av de konkrete plasseringer som er foretatt. Banken fikk med virkning fra 1. november 2007, etter søknad, konsesjon fra Kredittilsynet (nå Finanstilsynet) til å yte følgende investeringstjenester i henhold til verdipapirhandelloven; 1. mottak og formidling av ordre og 2. investeringsrådgivning. Haugesund Sparebank er derved et verdipapirforetak med assisterende banksjef Tove Sternhoff som faktisk leder og administrerende banksjef Knut Grinde Jacobsen som daglig leder. Sammen med 14 andre sparebanker og Fondsfinans startet banken i 2009 verdipapirforetaket Norne Securities. Aksjehandel via nettbanken og ordrer formidlet via fondsavdelingen i banken går i dag via Norne Securities sine systemer og bankens kunder betjenes direkte av Norne Securities etter bankens stengetid. Analysemateriell leveres av Fondsfinans. Når det gjelder verdipapirfond, har banken i mange år hatt et samarbeid med DnB NOR Kapitalforvaltning og SKAGEN AS. Mange av bankens kunder har valgt å omplassere midler i fond og pr hadde våre kunder 186,9 millioner kroner forvaltet hos disse to fondsforvalterne. 11. RESULTATREGNSKAP Bankens driftsresultat etter tap for 2010 utgjør 72,0 millioner kroner eller 1,07 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 2009 var på 70,2 millioner kroner eller 1,12 prosent. Bankens rentenetto viser en reduksjon på 3,1 millioner kroner fra 144,4 millioner kroner i 2009 til 141,3 millioner kroner i Rentenettoen i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital er på 2,10 prosent, en reduksjon på 0,20 prosentenheter fra året før, noe som viser at konkurransen skjerpes og at marginpresset øker. Bankens forsiktige likviditetspolicy har også hatt betydning for denne utviklingen. Rentenettoen vår er imidlertid fortsatt høyere enn gjennomsnittet av bankene i Norge. I all hovedsak har denne forskjellen sammenheng med vår gode likviditetssituasjon, forholdet mellom innskudd og utlån i banken og med vår andel av næringslivslån som er noe høyere enn landsgjennomsnittet for sparebanker. I tråd med bankens målsetting om å ta hensyn til risiko ved prising av engasjementer, ligger gjennomsnittsrenten for næringslivslån ca. 1 prosentenhet høyere enn renten for lån til personmarkedet. Bankens netto andre driftsinntekter (inklusiv gevinst/tap på valuta og verdipapirer) utgjør totalt 31,9 millioner kroner eller 0,47 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mens tilsvarende tall for 2009 var 30,3 millioner kroner eller 0,48 prosent. 17

18 Bankens samlede driftskostnader for 2010, inklusiv ordinære avskrivninger, er på 91,6 millioner kroner, en økning på 4,4 millioner kroner, dvs. 5 prosent fra året før. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital er bankens driftskostnader redusert fra 1,39 prosent i 2009 til 1,36 prosent i Bankens kostnader for 2010 påvirkes positivt av tilbakeføringen av 3,3 millioner kroner knyttet til AFP-ordningen. For øvrig har banken som mål å holde en kostnadsprosent (totale driftskostnader i prosent av totale driftsinntekter) som ikke overstiger gjennomsnittet for alle landets sparebanker. For vår del er denne økt fra ca. 50 prosent i 2009 til ca. 53 prosent i Det ser ut til at vi for 2010 vil ligge omtrent på gjennomsnittet for landets sparebanker når det gjelder denne kostnadsprosenten. Bankens driftsresultat før tap for 2010 utgjør 81,7 millioner kroner, eller 1,21 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 2009 var 87,5 millioner kroner eller 1,39 prosent. Bankens netto tap på utlån og garantier for 2010 utgjør 9,7 millioner kroner, mot 17,3 millioner kroner for I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital er våre tap redusert fra 0,28 prosent til 0,14 prosent. Bankens resultat av ordinær drift etter skatt for 2010 er på 60,7 millioner kroner eller 0,90 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 49,2 millioner kroner eller 0,78 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital i Skatt på ordinært resultat for 2010 er bokført med 21,3 millioner kroner. Haugesund Sparebanks resultat av ordinær drift etter skatt for regnskapsåret 2010 utgjør etter dette 60,7 millioner kroner hvorav 3 millioner kroner er foreslått avsatt til gavefond og 57,7 millioner kroner er foreslått overført til Sparebankens fond. 18

19 12. ANSVARLIG KAPITAL OG SOLIDITET I Haugesund Sparebanks forretningsmessige mål/strategier heter det under avsnittet om kapitaldekning: Kapitaldekningen (etter kapitaldekningsreglene) bør være minst det dobbelte av myndighetenes minimumskrav på 8 prosent, med en kjernekapital på minst 12 prosent. Inntil dette målet er nådd bør forholdet mellom vekst og avkastning være slik at kapitaldekningen og soliditeten øker hvert år. Bankens kapitaldekning pr framgår av note 6 c. Tellende ansvarlig kapital er på 699,3 millioner kroner, hvorav kjernekapitalen utgjør 631,3 millioner kroner og tilleggskapitalen 68,0 millioner kroner. I tillegg til tellende del på 546,7 millioner kroner av Sparebankens fond og gavefond, består kjernekapitalen av to evigvarende fondsobligasjonslån tellende med tilsammen 84,5 millioner kroner, hvorav 50 millioner kroner ble tatt opp i oktober 2004 og 35 millioner kroner ble tatt opp i desember Tilleggskapitalen består av et ansvarlig obligasjonslån pålydende 75 millioner kroner (tellende med 74,7 millioner kroner) tatt opp i desember Beregningsgrunnlaget er på 4.141,2 millioner, en økning på 314,4 millioner kroner fra året før. Bankens kapitaldekningsprosent utgjør 16,89 prosent ved utgangen av 2010 mot 18,28 prosent året før. Reduksjonen har sammenheng med at banken innfridde et ansvarlig obligasjonslån pålydende 50 millioner kroner i mars Kjernekapitalen er nå på 15,24 prosent, (15,10 prosent i 2009), betydelig over styrets mål på 12 prosent. I forhold til bankens egen totalkapitalvurdering (ICAAP) ligger bankens kapitaldekning på 16,89 prosent godt over rammen på 10,51 prosent. Styret er godt tilfreds med at bankens egenkapitalrentabilitet etter skatt i de siste årene har ligget over det som har vært bankens målsetting (å være på nivå med banker det er naturlig å sammenligne seg med). Egenkapitalrentabiliteten etter skatt for 2010 er på 11,4 prosent, mens den året før var på 11,3 prosent. Styret bekrefter at banken tilfredsstiller kravene til fortsatt drift og at årsregnskapet for 2010 er satt opp under denne forutsetning. 13. VIRKSOMHETSSTYRING Norsk Anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse danner grunnlaget for virksomhetsstyringen i Haugesund Sparebank. Banken er en selveid institusjon, uten egenkapitalbeviseiere eller aksjonærer, og har en visjon om å være lokal, nær og personlig. Dette betyr bl.a. at vi skal være nær våre kunder gjennom personlig kontakt, god service og kundebetjening og med konkurransedyktige produkter og tjenester. Nær betyr også at vi skal være en aktiv støttespiller i Haugesundregionen. Vår visjon betyr videre at banken skal være en kundeorientert, attraktiv og selvstendig sparebank med lokal forankring. Viktig for 19

20 kundebehandlingen i banken er blant annet forutsetninger om faglig dyktige ansatte, god rådgivning og god etisk standard. Banken har gjennom sine etiske retningslinjer etablert et klart verdigrunnlag. De etiske retningslinjene er kommunisert i organisasjonen og definerer hva som er ønsket og uønsket adferd. Haugesund Sparebank har til formål å fremme sparing ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere og forvalte på en trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lovregler som til enhver tid gjelder for sparebanker (bankens vedtekter 1 1, 3 ledd). Banken kan utføre alle vanlige bankforretninger og banktjenester i samsvar med gjeldende lover. Banken har på visse vilkår tillatelse fra Finanstilsynet til å drive investeringsrådgivning og ordreformidling i.h.t. verdipapirhandelloven. Personkundemarkedet er bankens hovedområde for salg av finansielle produkter og tjenester. Andre viktige markedsområder er små og mellomstore bedrifter, kommuner, institusjoner, foreninger og lag. Banken arbeider kontinuerlig med å utvikle en kultur som skaper gode kunderelasjoner og gode arbeidsplasser. Bankens egenkapitalrentabilitet skal ligge minst på nivå med sparebanker det er naturlig å sammenligne seg med. Bankens lokale forankring medfører et spesielt samfunnsansvar og banken bidrar til lokalsamfunnet med gaver til allmennyttige formål samt sponsorstøtte til og samarbeidsavtaler med foreninger og lag innen idrett, kultur og ideelle formål. Haugesund Sparebank er organisert i samsvar med Sparebankloven, Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner og Lov om verdipapirhandel. Øverste organ er forstanderskapet, som etter vedtektsendring i 2007 med virkning fra 2008, har 24 medlemmer, hvorav 12 er valgt av innskyterne, 3 av Haugesund kommune, 1 av Vindafjord kommune, 1 av Bømlo kommune, 1 av Tysvær kommune og 6 av de ansatte i banken. Forstanderskapet fastsetter bankens vedtekter, vedtar bankens regnskap, disponerer overskudd og velger styre, kontrollkomite, ansvarlig revisor og valgkomite. Det vurderes å åpne for elektronisk kundevalg til forstanderskapet, men inntil videre opprettholdes den etablerte ordningen med valgmøter. Styret leder bankens virksomhet i samsvar med lover, forskrifter og vedtak fattet av forstanderskapet. Styret er ansvarlig for at de midler banken rår over forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret har også plikt til å påse at bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret mottar periodisk rapportering av resultatutvikling, og utvikling i risikobildet og risikoeksponeringen for banken og foretar årlig en gjennomgang av risikostyring og internkontroll. Risikostyringen er en integrert del av ledelsens beslutningsprosesser, og et sentralt element hva angår organisering, rutiner og systemer. Bankens prinsipper og rammer for risikostyring og intern kontroll er nedfelt i en egen policy for risikostyring. Dette er bankens rammeverk for god styring og kontroll. Policyen gir føringer for bankens overordnede holdninger til risikostyring og skal sikre at banken har en effektiv og hensiktsmessig prosess for dette. Det er vedtatt en egen årsplan/årshjul for styret og ny styreinstruks er vedtatt med virkning fra Styret foretar en årlig egenevaluering av sitt virke med hensyn til arbeidsform, saksbehandling, møtestruktur og prioritering av oppgaver. I tillegg foretas en evaluering av hvilken kompetanse styret besitter. Bankens forstanderskap fastsetter styrets honorar. Utover styrehonorar utdeles ingen godtgjørelse til styret. Styret består etter vedtektsendring i 2007, med virkning fra våren 2008, av 8 medlemmer, hvorav en fra de ansatte. To av styrets medlemmer skal komme fra Vindafjord, en fra Bømlo og en fra Tysvær. 20

www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015

www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015 www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015 DRIFTSRESULTATET Haugesund Sparebank har ved utgangen av 3. kvartal 2015 et driftsresultat før tap og gevinster

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 1. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 31.12.2014 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2015

Delårsrapport 2. kvartal 2015 Delårsrapport 2. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 3. kvartal postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.09.07 er forvaltningskapitalen på 669

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.06.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2014 er 13,360 mill. mot 9,410 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Regnskap 1. halvår 2007

Regnskap 1. halvår 2007 Regnskap 1. halvår 2007 2 SAMMENDRAG Driftsresultat etter tap og før skatt på kroner 20,76 millioner. Egenkapitalavkastning etter skatt 11 %. Rentenettoen økt med 2,8 mill. sammenlignet med fjoråret. Netto

Detaljer

Delårsregnskap 2. kvartal 2010

Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. KVARTALSRAPPORT 2012 Resultat for første kvartal 2012 før skatt ble på 5,9 millioner kroner. Dette er 0,7 millioner kroner høyere enn samme periode i fjor. Resultatet

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2014 er 8,085 mill. mot 5,848 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har et heleid datterselskap, Fosen Eiendom AS. Konserntallene er

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.09. GENERELT. Den negative utviklingen i realøkonomien har fortsatt inn i 2009 på tross av nasjonale og internasjonale tiltakspakker. Overskriftene

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2010

Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsrapport 1. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Hovedtrekk 2. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. God innskuddsdekning og økt likviditet RESULTATUTVIKLING Resultat før tapsavsetninger og skatt viser 25,3

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Regnskapsprinsipper Andre driftskostnader Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i Andre driftskostnader utgjorde 16,30 mill. kroner

Detaljer

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Hovedtrekk 1. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Salg av det gamle bankbygget styrker resultatet God innskuddsdekning og økt likviditet Virkning av overgangen

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

2. kvartalsrapport 2008

2. kvartalsrapport 2008 2. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 2. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et overskudd på 3,5

Detaljer

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013.

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen.

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 3. kvartal 78,5

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 31.03.2014 er 3,189 mill. mot 2,284 mill på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 2. kvartal 48,7

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2011

Delårsrapport 1. kvartal 2011 Delårsrapport 1. kvartal 2011 Vemork Foto: Wikipedia RESULTAT Resultat etter skatt viser et resultat på 3,00 MNOK, mot tilsvarende 5,00 MNOK på samme tid i fjor. Resultatet er noe svakere enn budsjettert

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 5,574 mill. mot NOK

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 Delårsrapport pr. 30.09.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 19,9 mill. mot 20,0 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Bedre driftsresultat enn samme periode i fjor Lik rentenetto som samme periode i

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 12,684 mill. mot NOK

Detaljer

Regnskap 1. halvår. God å ha i ryggen

Regnskap 1. halvår. God å ha i ryggen Regnskap 1. halvår 06 God å ha i ryggen Regnskap for 1. halvår 2006 SAMMENDRAG - Driftsresultat etter tap og før skatt på kroner 20,7 millioner ca. 5,6 millioner bedre enn foregående år. -Egenkapitalavkastning

Detaljer

Hjartdal og Gransherad Sparebank

Hjartdal og Gransherad Sparebank Kvartalsregnskap 31.03.2014 Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 5,34 mill før skatt pr. 31.03.2014 mot kr 5,61 mill i samme periode i fjor. Etter skatt ble resultatet kr

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har to heleide datterselskap, Fosen Eiendom AS og Austrått Innovasjon

Detaljer

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Resultatutvikling Orkdal Sparebank har ved

Detaljer

Delårsrapport Pr. 30.06.2009

Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Regnskapsprinsipper. Delårsoppgjøret skjer etter de retningslinjer som er gitt i regelverket for årsoppgjørs og utlånsforskriftene. Det er benyttet samme regnskapsprinsipper

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2014 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Endringer på verdipapirer

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 RESULTATREGNSKAP PR. 31.03.2010 1.kvartal Hele 2010 2009 2009 kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK Renteinntekter og lignende inntekter 30.478 4,04 41.334 5,54

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2010 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2010 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.10. GENERELT. 1. halvår 2010 har vært en periode med god og stabil drift. Likevel merkes fortsatt en viss markedsusikkerhet både når det gjelder

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Lavere driftsresultat enn samme periode i fjor Lavere rentenetto enn samme periode

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL

Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Resultatutvikling Orkdal Sparebank hadde ved

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 2. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 1. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Endring av regnskapsprinsipp Banken har endret regnskapsprinsipp for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Tidligere har banken benyttet korridormetoden

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET -1. KVARTAL 2013 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Delårsrapport pr. 30.06.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 12,9 mill. mot 13,1 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2016 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 6,7 mill. kr eller 0,63 % av gjennomsnittlig

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 Delårsrapport pr. 31.03.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,4 mill. mot 6,3 mill. på same tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal Kvartalsrapport 2013 3. kvartal DRIFTSRESULTAT 3. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i tredje kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 1,6 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 18.593 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Endring av regnskapsprinsipp Fra 1.1.2015 har banken anvendt IAS 19R, og dermed endret regnskapsprinsipp, for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Banken

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Om ya Bank ya Bank har drevet bankvirksomhet i Norge siden oppstarten i 2006. Banken har kontoradresse i Oslo og Trondheim. Banken henvender seg til privatmarkedet

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 0,9 millioner (8,7 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

01.01-30.09 01.01-30.09 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2011 2010 2010

01.01-30.09 01.01-30.09 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2011 2010 2010 Resultatregnskap (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2011 2010 2010 Renteinntekter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.654 2.054 3.433 Renteinntekter og lignende

Detaljer

Regnskap 1. kvartal 2012

Regnskap 1. kvartal 2012 Regnskap 1. kvartal 2012 Kort presentasjon av Eiendomskreditt Etablert i 1997 Eiendomskreditt fikk konsesjon som kredittforetak 17.4.1998. Selskapet eies av 85 sparebanker og 2 ansatte. Formål Eiendomskreditts

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2. kvartal BALANSEN Pr. 30.6.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.869 mill. som er en økning på kr. 20 mill. fra samme periode for ett

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt ya Bank oppnådde et i 3. kvartal 2013 et resultat på 20,2 MNOK, mens konsernet (eksklusiv MetaTech) oppnådde et resultat før skatt på 19,9 MNOK som

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2013... 3 3 Organisasjon... 5 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

2. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2

2. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 2. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 2. KVARTALSRAPPORT 2012 Resultat for andre kvartal 2012 før skatt ble på 6,1 millioner kroner. Dette er 2,5 millioner kroner lavere enn samme periode i fjor. Resultatet

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

RESULTAT PR 3. KVARTAL 2011. Resultat etter skatt på MNOK -1,4 mot MNOK 11,4 i fjor

RESULTAT PR 3. KVARTAL 2011. Resultat etter skatt på MNOK -1,4 mot MNOK 11,4 i fjor TREDJE KVARTAL 2011 RESULTAT PR 3. KVARTAL 2011 Netto utlån har økt med 21,6 % fra utgangen av tredje kvartal 2010 Misligholdt utlånsvolum er redusert med MNOK 37,2, tilsvarende 22,2 % av misligholdt utlånsvolum

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 27.311 mill. mot NOK

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

4. kvartalsrapport 2007

4. kvartalsrapport 2007 4. kvartalsrapport 2007 Foreløpig årsregnskap 2007 Banken der du treffer mennesker 4.kvartalsrapport og foreløpig årsregnskap 2007 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL 2013 DELÅRSRAPPORT SPAREBANKEN NARVIK 3. kvartal 2013 (Samme periode i 2012 i parentes) Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.09.13: Resultat før skatt 55,3 mill. (59,9

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2011 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2011 et driftsresultat før skatt på NOK 19,301 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsregnskap. Pr. 31.03.08. Sparebanken BIEN AS

Kvartalsregnskap. Pr. 31.03.08. Sparebanken BIEN AS Kvartalsregnskap Pr. 31.03.08 Sparebanken BIEN AS Postboks 6790 St. Olavs Plass, 0130 OSLO - Telefon 0 24 36 - Nettadresse: www.bien.no Regnskapsrapport for 1. kvartal 2008 Innledning Sparebanken Bien

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Rapport for første kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 1. kvartal i år kr 6,6 mill. før skatt eller 0,73 % av gjsn. forvaltningskapital, mot

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 6.489 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 30.09.2014 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 3. kvartal utgjør 36,0 mill. kr eller 1,22 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2012. Jernbanepersonalets Sparebank

Kvartalsrapport 1. kvartal 2012. Jernbanepersonalets Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Jernbanepersonalets Sparebank Kvartalsrapport pr. 31.3.2012 Markedsforhold Markedssituasjonen er fortsatt preget av lave renter og en presset konkurransesituasjon. Markedet

Detaljer

Kvartalsrapport 2012 2. KVARTAL

Kvartalsrapport 2012 2. KVARTAL Kvartalsrapport 2012 2. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatutvikling

Detaljer

Opptjent egenkapital 196.354 179.959 196.354 Udekket tap/udisponert overskudd 15.450 12.560 0 Sum egenkapital 211.804 192.519 196.

Opptjent egenkapital 196.354 179.959 196.354 Udekket tap/udisponert overskudd 15.450 12.560 0 Sum egenkapital 211.804 192.519 196. Regnskap 1. halvår 2004 BALANSE pr. 30.06.2004 sammenlignet med forrige år (beløp i hele 1 000 kroner) EIENDELER 30.06.2004 30.06.2003 2003 Kontanter og fordringer på sentralbanker 87.648 61.393 21.939

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.11. GENERELT. 1. kvartal 2011 har vært et kvartal på det jevne for Rindal Sparebank. Det betyr en utvikling i henhold til budsjett. Låneetterspørselen

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 Saksnr. A2014 059 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Delårsrapport Pr. 30.06.2010

Delårsrapport Pr. 30.06.2010 Delårsrapport Pr. 30.06.2010 Side 1 av 6 Regnskapsprinsipper. Delårsoppgjøret skjer etter de retningslinjer som er gitt i regelverket for årsoppgjørs og utlånsforskriftene. Det er benyttet samme regnskapsprinsipper

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 2015 HjartdalBanken Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 4,87 mill før skatt pr. 31.03.2015 mot kr 5,34 mill i samme periode i fjor. Etter skatt ble resultatet

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2016

Delårsrapport 1. kvartal 2016 Delårsrapport 1. kvartal 2016 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den nye

Detaljer

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Rapport for andre kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 2. kvartal i år kr 16,8 mill før skatt, eller 0,92 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital,

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt ya Bank oppnådde i 4. kvartal 2013 et resultat før skatt på 31,4 MNOK, mens konsernet (eksklusiv MetaTech) oppnådde et resultat før skatt på 30 MNOK,

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den nye

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 2 Delårsrapport Landkreditt Bank AS 1. halvår 2011 LANDKREDITT BANK REGNSKAP PR. 30. JUNI 2011 Landkreditt Bank kan i årets første seks måneder vise til

Detaljer

Vang Sparebank Styrets kvartalsrapport 30. september 2013

Vang Sparebank Styrets kvartalsrapport 30. september 2013 Vang Sparebank Styrets kvartalsrapport 30. september 2013 Resultatregnskap Driftsresultat før tap (Beregning i % av gjennomsnittelig forvaltningskapital) Resultat før tap og nedskrivninger for de tre første

Detaljer