Litt om Ørland og de endringer som skjer når Staten bygger for 8 mrd. Vårt gårdsbruk før og nå, og hvorfor avviklet vi dyra, men satser..

Transkript

1 NORSET GÅRD Ørland Tema: Hvorfor sluttet vi med melk og kjøtt 2008 for å utvide kornproduksjonen? Dagens Landbruksmelding bekrefter at valget var riktig for oss! NILF s Samrådsmøte Landbruksmeldinga" Holmsbu, HURUM 13. sept 2012 Hans Kristian Norset bonde og daglig leder norset@fosen-transport.no mob

2 Dagens agenda fra en nedtrappingsbonde (tittel fra arrangøren ) Litt om Ørland og de endringer som skjer når Staten bygger for 8 mrd Vårt gårdsbruk før og nå, og hvorfor avviklet vi dyra, men satser.. Økonomien i vår strukturendring Litt om Landbruksmeldinga ( som mangler konkrete tiltak ) Forslag til konkrete tiltak ( litt spissformulert ) 2

3 Bakteppe : Jeg er stolt over å være bonde og gården vår, og sier det ofte! Men har vi lov til å sette frem brystkassa på bygdene? Kan vi skryte av gården vår eller er det bare av traktoren? : Underviste i landbruksfag 1987 dd daglig leder Fosen Transport Ørland formannskap og kommunestyre 1992 gift med Marianne og begge jobber utenfor gården 1992 overtok heimgården med 120 tonn kvote og ansatte foreldrene som avløsere restaurerte driftsbygningen til kjøttprod. (bygd 1928) samt bygde nytt kufjøs 2008 solgte ca 300 tonn kvote, slaktet alle 200 storfe samt alt teknisk utstyr i fjøset 2011 ca 1100 da korn, herav leid ca 400 da, avling fra 400 til 550 kg pr da En presentasjon i 4 deler om bakteppe, familiens valg, økonomien, og fremtid Og noen kommentarer til Landbruksmeldinga 3

4 Hvor er vi? Brekstad er kystby i Ørland kommune på Fosenhalvøya. 55 min med båt, eller 90 km + 20 min ferge er avstanden til Trondheim. 4

5 Stortinget : kampbasen legges til Ørland - hvilke følger får det for landbruket og oss som bor der? - Ørland får minst tusen nye arbeidsplasser - 50 nye F35 kampfly ble vedtatt kjøpt, samles på Ørland fra

6 Ørland kommune, innbyggere 70 km2 areal hvorav vel 40 km2 er dyrket Kampbasen bygges på Forsvarets 6066 da (gult) 6

7 Rammevilkår for en bonde på Ørland 1992 : 120 melkebruk (hentepunkt) 2002 : 95 stk som leverte vel 10 mill liter melk 2012 : 39 stk som leverer ca 7.5 mill liter melk 2022 : trolig max 10 stk som leverer 5 7 mill liter melk Ørland har egnet jord for lett drevet landbruk, flatt og lang vekstsesong God infrastruktur også for landbruket Godt landbruksmiljø, men vi eldes og blir færre bønder Men : - godt kvalifiserte bønder er attraktive på jobbmarkedet - lett tilgang på annet arbeid for bønder - urbanisering og ungdommen vil nok mange plasser overta eiendommene men leie bort jorda. 7

8 Avstand til flystripa for er ca 350 meter - støy kan medføre at bolighus rives og familien tilbys flytting - og avstand til sivil lufthavn 600 m og daglig fly til Gardermoen på 60 min - og med 1 time til Trondheim så bor vi absolutt svært sentralt 8

9 Min/vår situasjon på Norset 1992 : - vi overtok gården og ansatte mine foreldrene, som ga positive løsninger for oss alle - mor og far driftet fjøset med ca 50 fridager pr år - jeg driftet uteareal ca da samt full jobb som daglig leder i Fosen Transport 1998 : - nytt moderne kufjøs og lettdrevet kjøttproduksjon i restaurert gammelfjøs - bra økonomi og optimisme i grenda med flere nye fjøs også hos naboene - muligheter for samdrift og kjøp av kvoter var i tiden" - samdrift hos oss med senere oppkjøp og kvote som økte fra 120 til ca 300 tonn. - arealet økte til vel 1100 da inkl noe leid areal - leverte ca 100 storfeslakt årlig - flink avløser med 10-4 turnus, - han hadde timers arbeidsdager i fjøset arbeidsdager for familien, men vakt de øvrige 230 dager samt utearbeid Vi hadde det fint og trivdes godt i fjøset, men hadde aldri helt fri 9

10 Gammelfjøset fra 1928 fikk spaltegolv og plass for 150 okser i ca 20 binger. Samtlige 200 dyr gikk fritt løse i 30 binger 10

11 300 år gammel Trønderlån fra Rissa ble ombygd ved flytting i 1928 og restaurert siste gang i

12 Nyfjøset fra 1998 med melkegrav og 50 liggebåser, ble bygd i teglstein slik som gammelfjøset Vår optimisme og satsing fikk en del positiv medieomtale.. 12

13 15.Oktober

14 I FjøsDøra Nr

15 I FjøsDøra Nr

16 Men transporten vokste og mitt fokus måtte rettes mer mot de ulike firma jeg ledet som daglig leder. BILEIERE ANSATTE 100% FOSEN TRANSPORTSENTRAL BA 60% 100% 50% TANKTRANS BA FOSEN GODS AS TS BULK BA 100% nn Transport as 50% SAMTRANS AS

17 Omsetningsøkning og vekst i Fosen Transport kom i samme periode som satsing på gårdsdriften i perioden 1998 til

18 Norsk Transport Bladet Nr Vi har all transport med sekk og bulk på 60 vogntog til alle FK-kunder mellom Oppdal og Bodø 18

19 Totalt kjører våre biler 45 tusen km daglig! Adresseavisen 26. okt 2006

20 Vi måtte ta noen veivalg og vi var heldige som KUNNE velge Siste års status før veivalget ble tatt: - mer jobb i Trondheim - pendling og 2 kontor - politikk og varaordfører - større gård Valg må tas! - hva vil familien og drengen om 10 år? - ønsker vi dette dobbelarbeidende livet? - er det fortsatt artig? - politisk forutsigbarhet i landbruket er labil - rådgivere feilinformerer og presser frem ulønnsom investeringer til næringa - statlige rådgivere bidrar til mindre lønnsomhet i næringa og fremtida blir usikker - er det artig? - er det lønnsomt? - er vi nødt til å fortsette? - kan vi fortsatt utvikle gården? 20

21 Kalven Brutus ble syk og med for lite tid til pleie fra meg måtte det tas raske valg!

22 Valget skjedde en høstdag i 2006 Valgte da å slutte med husdyr og politikk - kalven Brutus sørget for beslutningen, - jeg måtte velge transport eller dyr - høy pris på kvotene - større vedlikehold innen 10 år - bruk for driftsbygningene til lager ifm kornprod - god tid til å ombestemme oss før evt slutt mars om 1,5 år - barna ønsket mer pappa - transporten vokste Den økonomiske vurderingen av gårdsdrifta : - hvordan skal man regne på dette? - vi så på gårdens driftsresultat - god oversikt over arbeidstimer (egne timer og timer leid av avløserlaget) - driftsbygningene stort sett nedbetalt. lite gjeld.. - gjorde våre egne vurderinger uten samtalepartnere - rådgivere, landbrukskontor og samvirke orientert etter beslutningen var tatt 22

23 Siste melking februar 2008, og flere ønsket å kjøpe melkeanlegget som var like fint etter 10 års bruk. 23

24 Momenter som i vår situasjon bekreftet rett beslutning for vår gård: Snart vedlikeholdsbehov Nye byggforskrifter Miljøutfordringer (rundball) Avløsere blir mangelvare Utvidelse for evt robot medfører påbygging Stadig nye forskrifter og regelendringer Derfor ble resultatet vedtatt i familierådet 24

25 Kona og våre tre døtre var deltakende i fjøsstellet og valget, og etter hvert fant vi ut at å avvikle husdyrholdet var riktig for oss selv om minstejenta savner kalvene 25

26 FINN 29. oktober alt teknisk utstyr ble annonsert og stor respons 26

27 26. Februar

28 26. Februar

29 Adresseavisen 18. februar

30 Tjener like godt på salg av melkekvoten.. Vårt regnestykket på Norset ble: Siste 5 årsperiode med snittet driftsresultat ble romslig sett Bidraget ble tilfeldig rimelig likt i de 3 produksjonene: - Melk ca 300 tonn = Kjøtt ca 100 slakt = Korn ca 700 dekar = +200 = Sum pr år ca +600 Slutter med melk og kjøtt og får reduksjon ca Sluttet med gras men fikk mer korn som ga ca +100 Netto reduksjon på jordbruksinntektene ble da ca

31 Hvordan beholde resultatet +600 fremover? Hvordan erstatte tapet på 300? Ønsker samme driftsres. (+600 ) i årene fremover, er det mulig? Hva får vi for melkekvote, teknisk utstyr til husdyrprod, og alle dyra? Kan dette dekke opp de tapte 300 og hvor lenge? Vurdert salgsverdi: - teknisk utstyr ca 0,7 mill - melkekvote ca 1,7 mill - slakteverdi dyra ca 2,0 mill Total sum minst 4 mill ( ++).. 31

32 Banken gir tilbud : - Får vi alle pengene for salget kan du trolig få 300 fra vår bank i mange år fremover, som vi anslår til. Ca 22 år! Altså: -I tillegg til driftsres for kornet på 300, kan vi i tillegg ta ut fra banken 300 og fortsatt opprettholde samme inntekt over 20 år. Vår konklusjon: Hvorfor arbeide i fjøset 135 dager med 365 dager vakt når alternativet er. => Valget ble svært enkelt (- Dette viser vel også hvor undervurdert kapitalbindingen er i landbruket! ) 32

33 - Solgte kua, fikk fritid igjen Media fulgte opp noen år senere. Adresseavisen 21. mai

34 Hva hjelper det å kreve når man ikke blir hørt? Har vi andre virkemidler vi tørr å bruke? Streike? VG, 6.mai 2011:..

35 Forhandlinger Hvorfor taper alltid bonden mot staten? Småbrukerlaget Bondelaget Regjering Bøndene må få meklingsmuligheter som alle andre når forhandlingene ender i brudd! Hvilke andre hadde akseptert denne type forhandlinger der staten ensidig bestemmer? På tide med en endring av spillereglene kanskje de rødgrønne leverer ikke varene! Men som mangeårig og trofast høyremedlem har jeg likevel følgende tips til dere håpefulle: Må nok skuffe de som venter og håper på bedring etter regjeringsbytte med Høyre i spissen, - der sitter nok ikke løsningen for landbrukets framtid nei, men resten i H er bra! 35

36 Tine Ørland Meieri Bøndene streiket for en del år siden, men bommet kraftig da Bondelaget stengte innkjøringa i stedet for utkjøringa!! Alle fikk melkeprodukter, mens streikende bønder tømte ut melka! I N N UT 36

37 Optimismen er ikke påtakende i næringa NATIONEN 16. april og 2. mars 2012 :

38 Men om lønnsomheten er lav så er det ikke mangel på ufornuftige investeringer i maskiner.. NATIONEN august 2011

39 ..og fornuften rår kanskje heller ikke på Norset der nesten 1000 årstimer fordeles på mange traktorer, men artig e d og gutta vil gjerne delta i onna 39

40 Økonomiske vurderinger Jeg er daglig leder for 2 av landets minst lønnsomme næringer Mye likt i disse to næringene, men utfordringene takles ulikt Både bonden og sjåføren ønske nyeste traktor/bil med størst mulig motor ( i alle fall større enn naboen) Som selvstendig næringsdrivende, så er det en rett du har til å investere ulønnsomt å få en dårligere bunnlinje Ny såmaskin til ½ mill som krever en traktor til 1 mill for da og produserer 30 timer på såmaskin og timer på traktoren er det bare bøndene som har råd til! En bileier må leie sjåfør og produserer 3 til 4 tusen timer på ca samme investering. Derfor ligger det mye mer potensiale hos bonden, enn hos bileieren som alt har max utnyttelse av utstyret. 40

41 Å være kornbonde er trivelig det! (Savner litt melking i helgene, men det går bra ) 41

42 Og mens pappa sitter på treska så kan kone og barn dra på tur i hagen i stedet for fjøset! Til og med katta koser seg 42

43 Men etter utbygging for 8 mrd og 50 nye F35 kampfly vil nok Ørland og landbruket bli noe preget. 43

44 Men jeg er optimist og tror forsvar og landbruk fortsatt kan gå hånd i hånd, der vi bønder fortsatt får leie areal helt inntil rullebanen. 44

45 Så over til - Landbruksmeldinga 45

46 Landbruksmeldinga (LM) Ikke lest hele LM, men diskutert med aktive naboer og tillitsvalgte og forstår da at her er det lite matnyttig og ende mindre konkret! - Men følgende sies: LM inneholder mål om økt produksjon med ca 1% pr år i ca 20 år. Mer økologisk mat Selvforsyningsgraden er viktig Ellers lite respons på innholdet fra mine intervjuobjekter! - det blir vel stort sett som vi har det, ingen tørr å endre - Og 10 år frem i tid er ikke lenger enn tiden tilbake til 2002, og trolig vil det ikke bli andre utfordringer i de neste 10 år heller - - kan ikke se at LM varsler om de store endringene 46

47 Lanbruksmeldinga,- Selvforsyningsgrad = antall kalorier på vårt spisebord som er produsert i Norge Selvforsyninga er i dag ca 50% Men vi har vel flere hundre prosent om vi tar med havnæringa der meste eksporteres Og vår 50% norskvare er vel egentlig produsert vha importert soya fra for eksempel Brasil Bør vi da omdefinere selvforyningsgraden til sjølbergingsgrad? 47

48 Landbruksmeldinga, - mine forslag til TILTAK : 1) Overføringene til landbruket kan halveres 2) Arealtilskudd fjernes og midlene legges på produktprisene 3) Jordbruksareal må fortsatt nedbygges der det er nødvendig 4) Småskalaproduksjon/nisjeprodukt må være mer bærekraftig 5) Samvirke skal være bedriftsøkonomisk og ikke distriktspolitisk 6) Endre kanaliseringspolitikken, avvikle melkebruk i distriktene, utnytte stordriftsfordeler som har enda større potensiale 7) Landbruksbyråkratiet halveres med 10% årlig i 5 år 8) Avløsertilskuddet gis til bonden og ikke avløseren 9) Selvforsyningsgraden omdefineres, det er nok mat til alle 10) Landbruksskoler må utdanne bønder ikke ryttere og blomsterfinn-er NB! For å ikke bli skutt i høstjakta av yrkesbrødre, så kommer noen nyanserte forklaringer på disse 10 tiltakene på de neste sider 48

49 Forklaring til pkt: 1) Reduksjon av overføringer til landbruket: Greier vi oss kanskje med halvparten av overføringene til dagens matproduksjon? Bildet til venstre: I den ideelle verden - dyra skal leve i pakt med naturen Ønsker vi distriktsbosetting, kulturlandskapspleie og turisme så trenger vi sikkert halvparten av overføringene til denne type produksjon (og folket ville støttet dette, og midlene kunne like gjerne gått over kulturbudsjettene) Bildet til høyre: Men i den virkelige verden foregår nå husdyrproduksjon i effektive industrilokaler, men dyra har flotte levevilkår. Landbruksoverføringene kan sikkert halveres og produksjonen opprettholdes som i dag 49

50 Pkt 2) - 5) litt utdyping 2) Vridning fra arealtilskudd til økt produktpris øker produksonsvolumet da det blir mer lønnsomt å produsere 3) Jordbruksarealet må ØKE, og det kan gjennomføres ved at de som tar dyrkajord må betale en avgift til et fond som dekker kostnadene til å dyrke opp det dobbelte i nærområde. Så derfor kan man ikke stoppe utviklingen på dyrka jord, når løsninger finnes! 4) Småskala og nisje legitimerer landbruket hos Ola Nordmann, men det er vel ikke særlig lønnsomt 5) Samvirke vil tape konkurransen om det skal være Statens distriktsalibi. Staten og ikke samvirke må utøve distriktspolitikken. 50

51 Pkt 6) - mer utdyping. 6) Melkebruk etablert i huttiheita, milevis unna folk kan man ikke forvente at tankbilen kan hente 150 liter annenhver dag. Da er det bedre å gi tilskudd til mer grovforbasert slakteproduksjon. 7) En byråkrat pr 85 bonde i En pr 19 bonde i dag! Halvering av byråkratiet merkes nok lite for bonden, gjennomføres! 8) Hvilke andre yrkesgrupper hadde akseptert at Staten hadde bestemt hvordan feriepengene skal brukes? 9) Tull og tøys med tall. Vi har nok mat til alle i Norge produsert i Norge i sjø og på land. Bør heller rette fokus mot verden og sløsing. 10) Landbruksnæringa trenger kvalifiserte unge bønder mer enn noen gang.har vi ungdommer som vil ha fysisk arbeid til halv lønn? 51

52 ..og husk, - det er frivillig å være bonde, og mange fordeler har vi som bonde, og da bør vi omtale oss selv positivt, for folket er mer positive til oss en noen gang! og vi må ha det artig 52

53 Avslutning Dette ble da en liten subjektiv fremstilling på hvorfor vi på Norset valgte å avvikle husdyrholdet, samt noen kommentarer til Landbruksmeldinga. Vi ønsker at færrest mulig følger etter våre valg, for alle har behov for husdyrprodusenter skal vi øke matproduksjonen! Men vi må reise oss og stille krav til mer lønnsomhet og da er det viktig at husdyrbrukene får mest, ellers så stopper all rekruttering! Takk for meg, og lykke til med seminaret! Hilsen Hans Kristian 53