Bonde, Bjørn Aasen. Ammeku produksjon, kjøttferase Limousin.

Transkript

1 Innledning Bonde, Bjørn Aasen. Ammeku produksjon, kjøttferase Limousin. Lønnstaker hos Vekstra Nord-Øst Sa Økonomisk rådgivning Taksering av landbrukseiendommer. 1

2 Nydyrking Perioden , jobbet med to nydyrkinger 95 dekar hjemme ovenfor gården, oppe i Tynset bygda. 60 dekar beliggende 7 km fra gården opp i Brydalslia. 2

3 Hvorfor nydyrking. Vi har over flere år kjøpt en del grovfor. Gården har for lite egeneid innmark. 6 alternativer, med grunnlag i å opprettholde produksjonsvolumet på gården. 1. Øke utnyttelsen av utmarksbeite. Øker på med flere dyr i utmarka. Opptatt av å unngå konflikter i beiteområdet. Melkeku, ammeku og saue besetninger har forskjellig bruk og behov av utmarka. 3

4 2. Øke grovforavlinger på eksisterende innmark. Forbedringspotensiale på egen fordyrking. Redusert bruk av innmarksbeite, vil øke grovforavling. 3. Leie mer jord. Leier allerede mye jord, leiejord andel %. Korte kontraktstider, gir usikkerhet og lite forutsigbarhet. Leiejordpriser sentralt i Tynset, fra pr dekar. 4

5 Deler av leiejorda er lite effektiv jord. Pga små stykker. Dårlig arrondering. Vanskelig tilgjenglighet. Lang fraktavstand. Stor etterspørsel etter leiejord. Gjør det vanskelig å få leie jord av grei kvalitet med kort fraktavstand til gården. 5

6 4. Kjøp av jord. Stor etterspørsel etter å kjøpe jord. Delingsforbudet i jordloven virker som en effektiv bremsekloss. Ser en positiv utvikling for aktive bønder, da kommunene i N.Ø, i større grad aksepterer oppdeling av landbrukseiendommer. 5. Økt utnyttelse av grovforet i ammeku produksjonen. Kalvingstidspunkt: Februar, for å utnytte kalvens grovforopptak best mulig på utmarksbeite. Forutnytting pr kg tilvekst: Rasevalg, Limousin rasen er meget effektiv. 6

7 6. Nydyrking. Mål å produsere mest mulig eget grovfor. Øker sikkerhet i egen produksjon. Redusere frakt. Den optimale nydyrking. Kort fraktvei. God arrondering. Lengde på jordstykket minst 300 meter. God topografi. Steinfri jord. Silt eller sandig silt jord. Gode veiforbindelser. Ingen utfordringer med overflatevatn/grunnvatn. 7

8 Dyrking 95 dekar ved gård, 800 meter fra fjøset. Prøvegraving med gravemaskin i skogen Vurdere stein og jorddybde. Mye grunnt jordlag, partier med fjell i dagen, noen områder med inntil 3 meters jordlag Bra med stein. Siltholdig jord. Kulturminne registrering: Utført av fylkeskommunen i Ingen innsigelser mot dyrking. Avskoging H.kl 2-5, men mye hogstklasse 3. Brukt skogsmaskiner. Levert 650 m3 tømmer. Netto kr

9 Starta dyrking Nydyrkings kart Gravd hull til subbus. Fraktet m3 silt masser, til skrinn mark. Gravd hull til vei. Bygd vei med stein masser. Kjørt m3 stein, 800 traktorhengere. Kantsoner. 9

10 Gravemaskin stubbefjerning. Grave hull til subbus. Brukt dyrkingskuffe til15 dekar. Bulldoser, 40 tonns fjerne subbus og stor stein. Dumpere 2 stk. Frakte m3 siltmasser til grunnlendt område. 30 dekar grunnlendt areal, ca 40 cm tykt jordlag av tilkjørt masse. Traktor med laster og steinsvans. Plukket stor stein. Grubbet arealet med Kvernland 3 meters, med bladfjær. Steinrive til reking. Steinplukker. Kjørt husdyrgjødsel, minst l. pr daa over flere år. 10

11 Kostnader Timer/kostnader Maskin Timer Timepris Kostnader Bulldoser Gravemaskin uten fører Dumper uten fører Fører,gravemask/dumper Traktor med sjåfør, henger, steinredskap. 8 timer pr dekar * 95 daa Timepris maskiner kun kostnadsdekning. Gjerde: National trådgjerde, 10 cm stolper meter. Pris gjerdemateriale, gravemaskin til stolper, personkostnad SUM : 95 dekar a

12 Økonomiske vurderinger. Konsesjonslovens kapitaliseringsrente 4% Jordleie pr dekar kr 250 kapitalisert 4%= Jordverdi Nilf driftsgranskinger. Bruker 3 % kalkulert rente til å forrente egenkapitalen i jordbruket. Jordleie kr 250 kapitalisert 3 % = Jordverdi Egen finanisering. Hva er egen lånerente? Lønnsomhet i egen produksjon. Hva forventer du som bonde, i forrentning av innsatt kapital. 12

13 Egen dyrkingskostnad. Maskiner leid av entreprenør; pr dekar Kostnader egne maskiner og eget arbeid, pr dekar4.842 Sum Skattevirkning Kostnad pr dekar Skattefradrag 30 %, rett til direkte utgiftsføring Netto dyrkingskostnad, pr dekar Skatteregler favoriserer nydyrking, vurdert opp mot kjøp av jord, som ikke er avskrivbar. 13

14 Lønnsomhet Er det lønnsomt å dyrke for kr pr dekar, 800 m fra gården? Er det lønnsomt å bet. 250,- for leie jord 5 km fra gården? Det er bedre lønnsomhet i denne nydyrking, målt opp mot leiejord alternativet. Forutsatt lik arrondering, topografri og grunnforhold. Fraktkostnader har mange variabler. Men ett moment er uansett likt. FRAKT KOSTER. Grovfor inn til driftssenter, husdyrgjødsel ut igjen. Fraktkostnaden for 5 km er for mange kr pr dekar/år. 14

15 Nydyrking i Brydalslia, 7 km fra gården. Dyrkingen av 60 dekar er ikke ferdigstilt. Totale kostnader er ikke kjent. Vi har dyrket med bulldoser og gravemaskin. En del traktorarbeid gjenstår. Det er avtalt frivillig makeskifte med nærmeste nabo til dyrkingen. Naboens gård ligger 100 meter unna. Makeskiftet gjennomføres ved at naboen overtar dyrkingen når den er ferdig sådd. I bytte får vi 60 dekar dyrket mark, som ligger 2 km fra vår gård og 5 km fra naboens eiendom. Vinn, vinn situasjon for begge parter. 15

16 Frivillig makeskifte Fremgangsmåte. Utarbeide avtale med aktuelle parter. Frivillig makeskifte, forutsetter at grunnarealene som skifter eier. Har like store verdier. Under disse forutsetninger, vil ikke jordloven og konsesjonsloven komme til anvendelse. Kontakte jordskifteverket for å gjennomføre frivillig makeskifte. De ordner kartforretning, registrering av eiendommen i grunnboka med mer. Noen sakskostnader på påregnes. 16

17 Tradisjonelt jordskifte. Inneholder ofte mange parter, og blir ofte store og kompliserte. Med stadig endring i eierstruktur, blir store gjennomførte jordskifter, fort utdaterte. Frivillig makeskifte mellom parter, er ett mer egnet verktøy. 17

18 Nordøsterdøler er på landstoppen i dyrking de senere åra. Økt produksjon krever mer areal, men også mer effektivt areal. Store effektive maskiner krever effektive jordarealer for å ta ut gevinsten. Gevinsten er spart tidsbruk på maskiner og sjåfør. Derfor er nydyrking bra. Økt bruk av frivillig makeskifte på eksisterende dyrka mark/skog/utmark, eller i forbindelse med nydyrkinger er også positivt. Dette bidrar til å minske fraktkostnader og bedre arronderingen for den aktive gårdbruker. En mindre restriktiv jordlov vil også styrke den aktive gårdbruker. 18