Leders tale ved årsmøte i Telemark Bondelag, 17/ Bø hotell

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Leders tale ved årsmøte i Telemark Bondelag, 17/3-2012. Bø hotell"

Arvid Askeland
8 år siden
Visninger:

1 Leders tale ved årsmøte i Telemark Bondelag, 17/ Bø hotell Kjell A. Sølverød Jeg tenker å starte talen med en gjennomgang av året 2011 i Telemarkslandbruket, og noen spesielle hendelser. Det kunne vært tatt litt enkelt: Først frøs vi nesten i hjel, vinteren rant bort på noen dager i april, vi hadde sol to uker i mai, regn fra 17. mai og ut året og avlinga ble råte og daugras. Det ble vel litt for enkelt men det kan vel sies at det var året med mange ytterligheter. Jeg kunne tenke meg å bruke noe tid på jordbruksforhandlingene 2011, ettersom prosessen frem mot forhandlingene gikk, så ble forventningene skrudd veldig høyt ikke minst ved at det ene politiske partiet etter det andre gjorde vedtak om betydelig støtte til løft i landbruket, og forventningene ble skrudd opp deretter. Krav: Tilbud Avtale: pr årsverk) 2600 mill, pr årsverk mill og pr årsverk mill inkl. matproduksjonsavgiften på 280 mill. ( auke Hvorfor ble det slik støy etter inngått avtale da, det har vært inngått mange dårligere avtaler? Vi er mange som mener svaret er manglende kommunikasjon. I ettertid har det vært jobbet mye for å bedre kommunikasjonen innen bondelaget, og generelt mellom organisasjonene i landbruket. Vi får tru bondelaget blir stadig dyktigere på kommunikasjon, og at dette ble en lærepenge for noen og en hver av oss. 1

Det ble vel litt for enkelt men det kan vel sies at det var året med mange ytterligheter.

2 Etter at jordbruksforhandlingene var over dro vi rett ut i den våteste sommeren på 111 vår, det kan se ut til at Telemark ble råka spesielt hardt, mulig det hadde noe å gjøre med spesielt få soldøgn. Snakker vi om avlingsnivå på korn, så tyder det på et langt lavere avlingsnivå i Telemark enn for eksempel Vestfold. Det er tøft å være bonde når alle kostnader og en stor arbeidsinnsats er unnagjort, og inntektene i stor grad uteblir. Det er da vi ser viktigheten av at den norske landbruksmodellen bl.a. inneholder avlingsskadeordningen. Selv om det er behov for revisjon av ordningen på en del områder så tyder det på at den har vært god å ha for en del Telemarksbønder i juli. I dag skulle jeg til Dyrsku n, vi skulle få besøk av statsråd Rigmor Aasrud, hun ønsket en presentasjon av Dyrsku n. Turen min gikk videre til fjells og radioen ble etter hvert slått på for nyheter. Det er sprengt en bombe i regjeringskvartalet. Noe senere skytes det på Utøya. Ytterligere noe senere ble en småbåteier intervjuet,. Han fortalte om alle de unge menneskene han så lå på strendene skutt. Jeg tenkte: Huff, han kan få trøbbel som tar munnen så full. En del timer senere kom det tall over døde som lå himmelhøyt over det småbåteieren antydet, det er i slike tilfeller man kjenner det automatisk går kaldt nedover ryggen. Hvordan er det mulig at et menneske på en så kynisk og utspekulert måte, utrykker sine synspunkter på en måte som tar livet av vanvittig mange mennesker, vesentlig unge med hele livet foran seg? Vi i Bondelaget utrykker vår dypeste medfølelse i en vanskelig tid for AP/ AUF. 2

Det er tøft å være bonde når alle kostnader og en stor arbeidsinnsats er unnagjort, og inntektene i stor grad uteblir. Det er da vi ser viktigheten av at den norske landbruksmodellen bl.a. inneholder avlingsskadeordningen.

3 Rovdyrforvaltningen i region 2 er et kapittel for seg. Rovdyrforvaltningen, og da spesielt det å være et av fire fylker som skal forvalte en gaupe stamme på 12 ynglende kjetter, dvs. ca 70 individ av gaupe, har absolutt vært tøft for Telemark. Trekker vi inn at gaupestammen i snitt har ligget langt over bestandsmål, så har det ikke gjort situasjonen noe bedre. Resultatet er at nedre del av Telemark er så godt som uten beitende småfe i utmark i dag. Jeg synes dialogen mellom forvaltning og næring har vært grei i Telemark og region 2 i senere år. Vi har vært enige om å jobbe oss nærmest mulig bestandsmål av gaupe da vi mener det sammen med andre tiltak vil gi oss lavest mulig tap av småfe på beite. Jeg følte vi var på god veg med rovviltnemndas kvote vedtak på 32 dyr, så vet vi alle hvordan det ligger an så langt, med tanke på Miljøverndepartementet sin overstyring. Støtten i saken både fra Telemarksbenken og, fra årsmøtene til politiske parti gir saken vår godt trykk, og siste ord er langt fra sagt i denne saken. Det er rett og slett vanskelig å se for seg SV i Miljøverndepartementet fremover, dersom ikke statsråden omgående tar en helomvending og etterlever det nye tverrpolitiske roviltforliket fra Fjell og utmark. Forvaltning av verneområder, og praktisering av odels- og konsesjonslov er områder Telemark Bondelag har gått inn i av prinsipielle grunner det siste året. For et stort utmarksfylke som Telemark, føler jeg det som viktig at TB skaffer seg erfaring og kompetanse innen utmarksforvaltning. Jeg føler vi som organisasjon har fått innpass hos forvaltningen og blir tatt på alvor. Mitt klare råd til lokale bondelag, og grunneiere: Vær aktivt med i kommunal forvaltning fremover, ressursene i utmark bør i størst mulig grad være på bygdefolkets hender, og: Følges det ikke opp med en streng lokal forvaltning så er det om kort tid pengemakta som rår fullt ut. 3

Resultatet er at nedre del av Telemark er så godt som uten beitende småfe i utmark i dag. Jeg synes dialogen mellom forvaltning og næring har vært grei i Telemark og region 2 i senere år.

4 Sentral Landbruksmelding. Landbruksmeldingen, Velkommen til bords, har vært i prosess lenge nå, og det fremlagte forslag til melding ble presentert for vår region i Arendal 17. januar. Etter den tid har det vært innspill til næringskomiteen under høring på meldingen. Etter innspill fra lokallag og fylkeslag hadde representantskapet i NB sitt siste innspill på meldinga 22. februar. Meldinga er tenkt overlevert Stortinget 29. mars. Meldinga omtaler regionen Agder og Telemark som en region med behov for et ekstra løft. Vi går derfor mot noen jordbruksforhandlinger i år som blir en prøveklut på meldinga, og med et krav fra Telemark Bondelag som i en vesentlig grad er innrettet deretter. Landbruksmelding for Telemark. En stor ting for Telemark er som dere kjenner til, vedtak i Telemark Fylkeskommune om en egen landbruksmelding for Telemark for første gang. Mitt råd er at vi er aktive i prosessene, og at vi tenker å ta ressursene i bruk og skape arbeidsplasser på bygda. Jeg tenker å trekke frem noen andre positive utviklingstrekk for Telemarkslandbruket: Naturbrukskolen Søve Ny ledelse på skolen har på et år snudd en negativ utvikling i elevtall, til det positive. Skolen er langt mer åpen og det søkes på nye linjer, voksenagronomlinja har gått i flere år nå og med gode tilbakemeldinger. Det er planer for fagskole, fagråd er etablert, og landbruksmiljøer får bruke skolen i større grad. Det er et merkbart behov for kompetente personer på forsjellige nivåer i telemarkslandbruket nå. Det merkes godt for eksempel dersom utviklingsarbeid skal settes i gang. 4

Meldinga er tenkt overlevert Stortinget 29. mars. Meldinga omtaler regionen Agder og Telemark som en region med behov for et ekstra løft.

5 Utviklingen på Søve og generelt fokus på kompetanse i landbruket er derfor utrolig viktig for Telemarkslandbruket fremover. Jeg vil generelt mene vi har gode fyrtårn i Telemark nå, med kompetansemiljøer som kan geleide oss frem med tanke på å bygge nye bygde- og landbruksrelaterte næringer. Spørsmålet kommer når driftsplaner utarbeides for nye satsninger. Klarer vi å få fram gode nok tall på bunnlinja, slik at bygdeungdommen vi satse livet sitt i Telemarkslandbruket? Mitt håp er at vi ved å nytte de samla ressursene på gardsbruka i Telemark, og dermed skaper langt flere arbeidsplasser på bygdene, gjør Telemarkslandbruket langt mer interessant hos politikerne, som da forhåpentligvis gir Telemarkslandbruket langt bedre rammevilkår. Stortingsvalget Nå tråkker jeg nok litt uti når det gjelder Bondelagets politiske nøytralitet, men det får stå til. Vi er jo skjønt enige om at landbruket ligger langt etter andre grupper med tanke på inntekt pr årsverk (før siste oppgjør mot kr). Likevel har det gått noe bedre under den rødgrønne regjeringen. Vi har klart kronemessig lik utvikling som andre grupper, i tilegg har det vært en liten tetting av gap. Vi har antakelig bare ett alternativ til dagens regjering, og da er vi langt ute på høyresida. Her fristes med friere motorferdsel, og eiendomspolitikk, skattelette, slipp bonden fri og jeg vet ikke hva. Hva hjelper det når høyresiden vil avikle jordbruksforhandlingene, og redusere overføringene, i litt forskjellig antall mrd. Det er bare få dager siden høyresiden prøvde seg på markedsordningene i landbruket. 5

Spørsmålet kommer når driftsplaner utarbeides for nye satsninger. Klarer vi å få fram gode nok tall på bunnlinja, slik at bygdeungdommen vi satse livet sitt i Telemarkslandbruket?

6 Manns minne er kort, men sannheten er at vi ikke skal veldig langt tilbake i tid, for å finne flere minusoppgjør i jordbruksforhandlingene med andre regjeringer. Dersom jeg skulle synse litt til slutt: Mat og vann er en knapphetsfaktor for stadig flere mennesker i verden. Folketallsauken går raskere enn noensinne, er det da naturlig at mat skal legge beslag på en så liten del av lønna vår fremover? Verdensmarkedsprisene på mat vil stige, og da blir det lett å løfte etter i norsk landbruk. La derfor ikke høyresiden få lov til å rive i stykker Den norske landbruksmodellen. Takk for oppmerksomheten. 6

Folketallsauken går raskere enn noensinne, er det da naturlig at mat skal legge beslag på en så liten del av lønna vår fremover?

Like dokumenter

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron