P R E S E N TA S J O N H U R D A L S E N T R U M BÆRE KRAF T I G U RB AN LAN D SBY

Transkript

1 P R E S E N TA S J O N H U R D A L S E N T R U M BÆRE KRAF T I G U RB AN LAN D SBY

2 TEAM/RESSURSPERSONER Prosjektleder: Gaia-Oslo as: Frederica Miller - arkitekt Arkitektteam: Helen & Hard: Reinhard Kropf - arkitekt Aylin Jørgensen-Dahl - arkitekt Aina Telhaug - arkitekt Mobilitetskonsulenter: PlanUrban: Runar Henanger - arealplanlegger Anja Standal - arkitekt Ketil Nord - master i urban design HURDAL SENTRUM SIDE 2

3 SENTRUMSPLAN Hurdal kommune har et ønske om at sentrumsplanen skal kunne bli et NASJONALT PILOTPROSJEKT og skape EN MODELL FOR BÆREKRAFTIG STEDSUTVIKLING OG BYGGING, som danner et første skritt og et nav i den videre utviklingen av EN BÆREKRAFTIG REGION. For å få til dette skal en LOKAL NÆRINGSUTVIKLING GÅ HÅND I HÅND MED SENTRUMSUTVIKLINGEN. HURDAL SENTRUM SIDE 3

4 HURDAL SENTRUM SOM EN URBAN BÆREKRAFTIG LANDSBY URBANT - fortetting og tydelig identitet som et sentrum; blandede funksjoner med bolig, næring, kultur og service. BÆREKRAFTIG - utnytte lokale ressurser maksimalt, utvikle kretsløpsteknologi og lokalt næringsliv basert på stedlige ressurser; ha en tydelig miljøpro l, med samordning av areal og transport; lokale fornybare, energikilder; biologisk mangfold mm. LANDSBY - bygge et sentrum med mennesket i sentrum, som skal skape gode sosiale møteplasser og kontakt ater, være tilgjengelig for alle (universelt utformet), og fremme kontakt mellom beboere og næringsdrivende på en positiv måte. HURDAL SENTRUM SIDE 4

5 AVGRENSNING OMRÅDEPLAN Områdeplan for sentrum i Hurdal har i utgangspunktet en vid avgrensning for å innlemme potensielle utviklingsområder i og omkring sentrum. Under arbeidet med områdeplanen er et mindre område - indre sentrum - avgrenset som det området som skal utvikles først og med høyest tetthet. Avgrensning områdeplan Avgrensning indre sentrum HURDAL SENTRUM SIDE 5

6 KI CK OF F IDE- DUGNAD TRESEMINAR Kunngjøring Oppstart planarbeid Skole IDEDUGNAD PLANSMIE PLANFORSLAG Behandling Kommunestyret MINI- PLANSMI E Presentasjon KS Overordnet Sentrumsplan 1. gangs behandling Overordnet Sentrumsplan 2. gangs behandling Detaljregulering 1. gangs behandling Detaljregulering 2. gangs behandling Kommunestyrevedtak DETALJREGU LERING INDRE SENTRUM OVERORDNET SENTRUMSPLAN FORPROSJEKT HOVEDPROSJEKT April Mars August Oktober November Mars April Juni Desember Mars Mai FORARBEID - ANALYSER FORMØTER IDEDUGNADER SKOLE NÆRING-LANDBRUK KRETSLØPSTEKNOLOGI PLANSMIE oktober 2014 Mål: omforent forslag til sentrumsplan MINIPLANSMIE 21. april 2015 OVERORDNET SENTRUMSPLAN DETALJREGU LERI N G SEN TRU MSPLAN TI DSLI N JE HURDAL SENTRUM SIDE 6

7 1. Mangfold i sentrum - blandede funksjoner, bolig, næring, kultur meter byen - korte avstander for gående og syklende. 2. Sosialt - møteplasser, deltagelse, inkludering. Aktiviteter for alle. 7. Klimasmart, kortreist og fornybart - bygg, transport, mat, forbruk. 3. Kultur og fellesskap. Varierte tilbud, mangfold og glede. 8. Kretsløpsteknologi - slutte sykluser for avfall, avløp, energi og biologisk mangfold. 4. Helse og sunnhet - økt bevegelse, aktivitet, lett mobilitet, sunne hus, ren luft, mat, vann. 9. Robusthet og eksibilitet - lokal forankring, eksible løsninger. 5. Blågrønne kvaliteter - elv og park, skog, ell og sjø, rekreasjon i friluft Rom for utvikling - plass til innovasjon, nye bærekraftige virksomheter, grønn pro l. HURDAL SENTRUM SIDE 7

8 BGF blå grønn faktor økt kvalitet på uteområder Utnyttelse tak ater Grønne tak Solceller/ solpaneler Gater med bilen på de gåendes premisser Sunne Naturlig Ventilerte bygg Karbon nøytralt Trematerialer Lavenergi bygg Nærvarme Sentral Biovarme Lokal Overvanns håndtering Universell utforming Sykkel-P ved innganger Gater og torg Høy tetthet Nyttevekster i uterom Næring /felles arealer mot gate/torg Boliger med grønne Bakhager HURDAL SENTRUM SIDE 8

9 OMRÅDEPLAN HURDAL SENTRUM FORMÅL BEBYGGELSE OG ANLEGG Boligbebyggelse ( ) P Sentrumsformål (1 1 30) 0,9 m 2 O entlig eller privat tjenesteyting (1 1 60) Andre typer bebyggelse og anlegg (1 500) Energianlegg (1 51 0) Vann- og avløpsanlegg (1 540) KOMBINERT BEBYGGELSE- OG ANLEGGSFORMÅL Kombinert bebyggelse- og anleggsformål (1 800) P P P Bolig/tjenesteyting (1 803) P Angitt bebyggelse og anleggsformål kombinert med andre angitte hovedformål (1 900) GRØNNSTRUKTUR Friområde (3040) Angitt grønnstruktur kombinert med andre angitte hovedformål (3900) LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL Landbruksformål (51 1 0) HENSYNSSONER Faresone/Høyspenningsanlegg Sone med angitte særlige hensyn - Bevaring kulturmiljø HURDAL SENTRUM SIDE 9

10 OMRÅDEPLANORD LETTINDUSTRI: Det er satt av areal til en ny plassering av brannstasjonen som skal være sambruk med teknisk avdeling i kommunen. Det skal være plass til en gjenbrukstasjon med sortering av avfall og gjenstander. Bolig (11 10) BYA 40% O entlig/privat tjenesteyting (1 160) Barnehage Kombinert formål (1800) - Forretning/Kontor/ O entlig/privat tjenesteyting/næring Brannstasjon Gjenbruksstasjon BOLIG: Det er lagt opp til en mulig fortetting av eksisterende boligområde. Dessuten nye boligområder med høy utnyttelse. Føringer på utforming kan være en tett tunbebyggelse med en variasjon av boformer fra rekkehus til leiligheter og kollektiv. Landbruksformål (5110) Jordbruk Bolig (11 10) BYA 25% Bolig (11 10) BYA 25% Bolig (11 10) BYA 40% Energianlegg (1510) Bolig (1 110) BYA 40% Kombinert formål (1800) - Bolig/Næring Kombinert formål (1 900) Idrettsstadion/ erbrukshall Tomt svømmeanleg Parkering O entlig/privat tjenesteyting (11 60) Skole og kultur Barnehage HURDAL SENTRUM SIDE 10

11 OMRÅDEPLAN SØR BOLIG: Syd for elven skal det være en tett boligbebyggelse som kommer etter utvikling av indre sentrum. NÆRING / BOLIG VED COOP: Ved Coop legges det opp til en fortetting av næring og boliger. Her skal det være bussholdeplass og innfartsparkering, samt næring i første etasje langs gatestrukturen. LANDBRUK: Mellom helsetunet og avløpsanlegget gis det plass til parsellhager. REKREASJON: Turveitraséen skal føres i bro over elven til helsetunet i syd og være en del av nettverket av gang- og sykkelstier. HENSYNSSONE: Mjølnerhaugen og Huldrehaugen skal ha hensynssone bevaring kulturmiljø med mulighet for bolig og o entlig/privat tjenesteyting. Bolig (1110) BYA 40% Faresone - Høyspenningsanlegg Kombinert formål (1800) - Bolig/Forretning/ O entlig/privat tjenesteyting Kombinert formål (1900) - Bolig/Forretning/ Parkering Kombinert formål grønnstruktur (3900) - Turvei/Friområde/Badeplass/ Idrettsanlegg/Landbruk Faresone - Høyspenningsanlegg O entlig/privat tjenesteyting (11 60) Aldersbolig Omsorgsbolig Helseinstutuisjon Kombinert formål (1803) - Bolig/ O entlig/privat tjenesteyting Hensynssone - Bevaring kulturmiljø Kombinert formål (1 800) - Bolig/Forretning/ O entlig/privat tjenesteyting Landbruksformål (511 0) Parsellhager Andre typer bebyggelse og anlegg (1 500) Vann og avløpsanlegg HURDAL SENTRUM SIDE 11

12 INDRE SENTRUM I dag er Hurdal sentrum preget av spredt bebyggelse med ude nerte og ut ytende mellomrom. Fylkesveien og rundkjøringen deler sentrum i adskilte områder og stedet oppleves ikke som et sentrum. Kombinert formål (1800) - Bolig/ Forretning/ O entlig/privat tjenesteyting Hensynssone - Bevaring kulturmiljø Kombinert formål (1 800) - Bolig/ Forretning/ O entlig/privat tjenesteyting BYA 50% Sentrumsformål (1 1 30) BYA % Hurdal sentrum skal utvikles som en helhetlig bærekraftig landsby slik beskrevet i Miljøprogrammet. Sentrumsområdet skal markeres gjennom en sterk fortetting langs gatene med mulighet for næring og service i første etasjer ut mot gaten. Hastigheten skal senkes til maks 30 kmh i indre sentrum. Alle veier gjøres om til gater med fortau. Indre sentrum skal være tett og samtidig ha uterom og miljøer med kvalitet. Det er et mål å ha korte avstander og mange synergier mellom ulike funksjoner, mennesker og steder. Det meste av det o entlige liv skal skje rundt et felles sentralt byrom - torget - som er hjertet i landsbyen. I tillegg vil det være en hovedgate øst-vest og sydover. Nederst mot elven er det et næringstun. Rundt dette grupperer det seg ulike tun som er forbundet med hverandre og med omgivelsene. Et viktig suksesskriteri er at sentrum blir et møtested for mange ulike mennesker som bor og jobber i et komprimert område med høy livskvalitet, god arkitektur med sunne og miljøvennlige omgivelser og uterom. Kombinert formål (1 900) - Forretning/ O entlig/ privat tjenesteyting/ Parkering Bolig ( ) BYA 40% Friområde (3040) Kombinert formål (1 900) - Bolig/ Forretning/ O entlig/privat tjenesteyting/ Parkering BYA 40% Sentrumsformål (1130) Torg BYA % Hensynssone - Bevaring kulturmiljø Kombinert formål (1900) - Forretning / Parkering Kombinert formål (1800) - Bolig/Hotell/Overnatting/ Bevertning BYA 25% Hensynssone - Bevaring kulturmiljø HURDAL SENTRUM SIDE 12

13 HOVEDGREP: TORGET ET SENTRALT PLASSROM Det viktigste grepet i indre sentrum er det sentrale plassrommet i landsbyen, Torget (1 ). Hovedplassen ligger foran dagens rådhus hvor Bærekraftsakademiet kommer inn som et nytt frittstående element som avgrenser torget mot nordvest. Tra kken krysser torget, men vil ellers være bilfritt. Torget er selve hjertet og møtestedet i landsbyen og Hurdals nye identitet. Biltra kken må tilpasse seg de myke tra kantene, fartsgrensen senkes, rundkjøringen erstattes med et T-kryss og veien mot nord ernes Gatestruktur (2): Det etableres en ny hovedgate i sentrum, i øst-vest-aksen forbi torget og sydover mot næringstorget (3). Det skal være næring/fellesarealer/ kontor på bakkeplan mot torget og gaten med bolig over. 3 Næringstorget (3) omfatter eksisterende handelsvirksomheter hvor det på sikt åpnes for en fortetting, evt. med boliger i etasjene over. HURDAL SENTRUM SIDE 13

14 HOVEDGREP: TUNSTRUKTUR Det andre hovedgrepet består i et vev av tun som grupperer seg rundt torget og gatene og som er forbundet med hverandre gjennom et nettverk av gangog sykkelveier. Alle tun er omgitt av ulike bygninger og boligtypologier. Når man beveger seg fra tun til tun får man en rik opplevelse og skiftende inntrykk. De historiske tunene blir videreutviklet. Stabburet på Brustadtunet. yttes mer sentralt i tunet og tunet videreutvikles med nye trebygg. Låven på Brustadtunet henvender seg mot øst til et skoletun. Skolen skal snus inn mot sentrum med en utvidelsesmulighet mot Brustadtunet. Det gamle kommunehuset yttes til Molstadtunet og dermed styrkes tydeligheten av tunstrukturen. Bebyggelsen mot hovedgaten og hovedplassen danner på baksiden grønne gårdsrom som kan brukes til dyrking og opphold. På nordsiden av hovedplassen foreslås en klynge med tun som sammen med det eksisterende rådhus og kommunehus danner en fortettet sekvens av uterom. HURDAL SENTRUM SIDE 14

15 STUDIER: HØYDE- OG VOLUMPRINSIPPER INDRE SENTRUM Torget sett fra nord. Bærekraftsakademiet til høyre. Oversiktsbilde sett fra sørvest. Torget sett fra nord, ved Rådhuset. Bildene viser utsnitt fra en 3D datamodell med volumer og høyder, og viser ikke et arkitektonisk uttrykk. HURDAL SENTRUM SIDE 15

16 HOVEDGATA Et viktig grep er å samle mest mulig næringsvirksomhet på bakkeplan rundt torget og hovedgatene. Romhøyden i lokalene skal være min 5 meter for å tilrettelegge for sjenerøse næringslokaler med eventuell galleri. Inngangen til boliger skjer fra gater og torg. Ved hovedplassen ligger Bærekraftsakademiet, Hurdals nye signalbygg. Målet er at det er liv på plassen og aktivitet døgnet rundt. Hovedgata gis en utforming med kjørebane for bil og brede fortau på hver side. Langs øst/vest aksen tilrettelegges det for syklende på den ene siden av gaten. På sentrale punkt legges gateparkering for å ivareta handikapparkering, varelevering og andre korte stopp. Det etableres også en tosidig holdeplass for buss like øst for torget. Prinsipp gatesnitt gjennom øst/vest-aksen ved bussholdeplassen. HURDAL SENTRUM SIDE 16

17 STUDIER: HØYDE- OG VOLUMPRINSIPPER INDRE SENTRUM Øst/vest-aksen sett fra øst. Brustadtunet til venstre. Øst/vest-aksen sett fra vest mot Bærekraftsakademiet. Nord/sør-aksen sett fra Næringstorget mot nord. Bildene viser utsnitt fra en 3D datamodell med volumer og høyder, og viser ikke et arkitektonisk uttrykk. HURDAL SENTRUM SIDE 17

18 BILEN Tilnærmet all biltra kk i og gjennom sentrum hører til i kommunen og har start og/eller målpunkt i Hurdal. Noe tra kk kan samtidig oppfattes som gjennomgangstra kk gjennom sentrum, men målpunktet er likevel oftest ikke langt unna. Sentrumsgatenes viktigste funksjon for bil er derfor fordeling og betjening av sentrum. Det er et klart mål at est mulig av de lokale reisene i sentrum ikke skal skje med bil, og gående/syklende skal således prioriteres.et tettbygd sentrum vil i seg selv bidra til redusert bilbruk. Tungtra kken er i praksis lokal, og må i sentrumsgatene ferdes med lav fart på stedets og menneskenes premisser. Gatene dimensjoneres for tømmerbiler. Lav fart og oversiktlighet er viktige faktorer. Prinsippsnitt gjennom nord/sør-aksen. HURDAL SENTRUM SIDE 18

19 SENTRUMSRINGEN GANGNETT BUSSLINJA HURDAL SENTRUM SIDE 19

20 AREALBEREGNINGER INDRE SENTRUM: Ny næring: m2 PARKERING: Næring: Parkeringsdekning = 2 plasser/1 000m2 Nye boliger: m2 Antall boliger: 300 YTRE SENTRUM: Ny næring : (uten industritomt) m2 Nye boliger: m2 Antall boliger: Antall parkeringsplasser for ny næring: Indre sentrum = 25 plasser Ytre sentrum = 6 plasser Bolig: Parkeringsdekning = 0,5 plasser/bolig Antall parkeringsplasser for nye boliger: Indre sentrum = 1 75 plasser Ytre sentrum = 650 plasser Indre sentrum: 300 boliger x 3 personer = 900 personer Ytre sentrum: boliger x 3 personer = personer Eksisterende boliger i sentrum: 100 Antall boliger allerede regulert rundt sentrum: 100 SUM TOTALT HURDAL SENTRUM: Ny næring = m2 Nye boliger = Boliger totalt = x 3 personer = personer HURDAL SENTRUM SIDE 20

21 ARKITEKTONISKE UTTRYKK BOLIGER / BOFORMER Arkitekturen kan være variert, men samtidig følge overordnede prinsipper som sørger for et helhetlig utrykk. Tre bør være det dominerende materialet. Passive tiltak som takutstikk, balkonger og riktig orientering mot sol er ønskelig. Bakkeplan mot hovedtorget og hovedgata bør være mest mulig transparent. Det skal lages en utformingsveileder som følger opp Miljøprogrammet og føringer for klimariktig, sunn og mangfoldig arkitektur. Eksempel: Rekkehus Eksempel: Blokk HURDAL SENTRUM SIDE 21

22 TRINN Det skal lages rekkefølgebestemmelser for å sikre at identiteten i sentrum etableres først. Første utbyggingstrinn skal være torget som en katalysator for en videre utvikling. Deretter følger bebyggelsen langs hovedgaten i øst/vest aksen, så gaten sydover og den øvrige boligbegyggelsen med sentrumsformål. Næringsområdene, Brustadtunet, tomt for energistasjon og Molstadtunet unntaes fra rekkefølgebestemmelser. Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Indre sentrum HURDAL SENTRUM SIDE 22

23 BÆREKRAFTSAKADEMIET 1 2 Bærekraftsakademiet skal være det nye signalbygget ved hovedplassen i Hurdal sentrum. På bakkeplan kan den inneholde publikumsrettede virksomheter som café, bibliotek etc. Høyere opp nnes verksteder, kontorer og møte- og undervisningsrom. Bærekraftsakademiets konsept bygger på en vertikal trestruktur. Infrastrukturen består av en vertikal kjerne som inneholder trapp og heis som bærer ere utkragende platåer. Under oppføring av bygget vil kranen kunne stå i midten av bygget. Platåene kan bygges på eller bygges ut etter hvert. 3 4 HURDAL SENTRUM SIDE 23

24 HURDAL SENTRUM SIDE 24

25 HOVEDGATA HURDAL SENTRUM SIDE 25

26 SPARK-VM 2020 HURDAL SENTRUM SIDE 26