Innledning - Stedet Evje Sentrum og Evje og Hornnes kommune

Transkript

1 Områdeplan Evje sentrum planbeskrivelse Innledning - Stedet Evje Sentrum og Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes kommune ligger sentralt i indre Agder og er et trafikknutepunkt for veitransport langs aksen nord-sør og øst-vest. I Evje finner man den klart største andelen av handelsvirksomhet og annen offentlig og privat tjenesteyting i regionen. Evje fremstår derfor som et naturlig regionsenter for Setesdal og indre Agder. 1) Planområde og bakgrunn for planprosessen Gjeldende reguleringsplan for Evje sentrum ble godkjent i Planen fremstår i dag som et dårlig styringsverktøy for sentrumsutviklingen. Kommuneplanen ble godkjent i Det ble da foretatt endringer i formål i en del av området rundt sentrum som ikke er i tråd med reguleringsplanen. Revideringen av reguleringsplanen vil kun ta for seg deler av gjeldende reguleringsplan, det vil si området som man anser som mest sentralt i forhold til tettstedsutvikling. På 90-tallet ble det igangsatt flere prosjekter, blant annet prosjektet Evje som handels- og regionsenter, stedsanalyse og MPG-plan. Disse prosjektene hadde mange gode tanker og forslag til tiltak, men dårlig eierskapsforhold til planene medførte til at de ikke ble satt i verk. I forbindelse med melding om oppstart av planarbeidet og utarbeidelse av planprogram ble følgende del av Evje sentrum definert som planområde til revisjon (skravert del);

2 Det planområdet som endelig plan fremmer er noe redusert i forhold til dette. Det gjelder i avgrensing i sør- vestre del og i søndre del. Dette som et resultat av den prosessen som er beskrevet under Planprosess. I utgangspunktet tenkte kommunen å gjennomføre planarbeidet på tradisjonelt vis, men med bakgrunn i store protester i forbindelse med enkeltsaker i Evje sentrum og mange meninger både i befolkningen generelt og de ulike aktørene i sentrum, ønsket man å jobbe bevisst med forankring og medvirkning og gjennomføre en planprosess med gode metoder for dette. Da planprogrammet ble vedtatt ble det bestemt at Plansmie skulle være en integrert del av prosessen. 2) Planprosess 24. og 25. august 2009 avholdt Evje og Hornnes kommune et verksted med stor deltakelse for å diskutere temaer og målsettinger for plansmia. I etterkant av verkstedet gjennomførte og deltok Evje og Hornnes kommune i en rekke møter med aktører som hadde interesser i utviklingen av Evje sentrum. Plansmia ble gjennomført i perioden januar Resultatet fra arbeidet høsten i forkant av plansmia ble oppsummert med følgende ønske til plansmia: 1. Fortetting i sentrumsområdet for en fremtidig vekst i Evje på ca innbyggere samt betydelig økning av næringsarealet. 2. Forenkling av kjøremønster for å gjøre det lettere og mer attraktivt å kjøre gjennom sentrum samt forbedre forbindelse mellom de forskjellige deler av Evje. Øke trafikksikkerheten. 3. Skape større mangfold, øke antallet trivelige møte- og lekeplasser og få mer vegetasjon i sentrum. 4. Skape bedre forbindelse mellom sentrum og Otra, samt få til en kyststi som er knyttet til det øvrige veinettet for gående, syklende og kjørende. 5. Sikre universell og inkluderende utforming. Tilpasses alle uansett alder og funksjonsevne. 6. Økt funksjonsblanding og mangfold med flere funksjoner samlet i sentrum og variasjon i tilbud sammen med flere sentrumsnære boliger av variert type. 7. Skape et helhetlig arkitektonisk uttrykk som er forankret i Evjes tradisjon og skala og som er i henhold til befolkningens ønsker. 8. Riktig plassering av parkeringsplasser i tilstrekkelig antall og uten at de fortrenger potensialet for gode møtesteder og en tettere bebyggelse. For beskrivelse av hvordan gjennomførelsen av selve plansmia var, vises det til vedlagt rapport fra plansmia. Plansmia konkluderte og dro opp viktige prinsipielle linjer for utarbeidelse av reguleringsplanen i tråd med ønskene som ble utarbeidet i forkant. Disse var;

3 1. Fortetting De store åpne asfalterte arealene mellom hovedgaten og RV9 fortettes med 2-4 etg. sentrums-bebyggelse med smalere gate og tverrgater. Eksisterende bebyggelse langs østsiden av hovedgaten fortettes inn mot en fast byggelinje mot boligbebyggelsen bak. Denne fortettes med 2 ½ etasjer eneboliger på små tomter. I et 20-års perspektiv vil denne sentrumsnære fortettingen øke innbyggertallet med ca personer samt øke dagens næringsareal med 35 %. 2. Trafikkmønster Adkomst til Evje nord- og sydfra markeres med former for rundkjøringer der valg av kjøreretning gjøres mest mulig likeverdig. RV9 nedgraderes til miljøgate og senkes delvis slik at den kan forbindes med tverrgater som forbindelser videre mot boligområdet. Det etableres en adkomstgate rett bak sentrumsbebyggelsen samt nye boliggater som åpner for fortetting av boligområdet. Det etableres et sammenhengende nettverk av gang-/sykkelveier, fortau og veioverganger som bedrer fremkommeligheten og øker trafikksikkerheten. Hovedgaten gjøres smal og svingete og bør få fartsbegrensning på 30 km/t mens miljøgaten skal ha 50 km/t. 3. Mangfold - Det etableres mange forskjellige plassrom av forskjellig størrelse i sentrum. - Parkdannelse med elveforbindelse ved rundkjøringen. - Hovedtorg med paviljong og park i midten. - Kulturhage rundt Evje-huset. - Små plassdannelser foran banken og bak infosenteret. - Det plantes trær og busker på plassene og allé langs hovedgate og miljøgate. 4 og 5. Veinett og universell utforming Det etableres kyststi langs elven som forbindes med gang- /sykkelveinett i nord og gangvei langs bekken i syd. Kyststien forbindes til sentrum via 5 krysningspunkter over miljøgaten. Alle gatene i sentrumsområdet får fortau. Alle overganger blir i plan og fortau markeres med nedsenkninger ved disse. Parkeringsanlegg under nytt rådhus får heis og hver 10. parkeringsplass dimensjoneres for rullestolbrukere. 6. Funksjonsblanding I sentrumsområdet er det avsatt plass for nytt rådhus, kulturhus, 80-roms hotell og utvidelse av to kjøpesentre. Øvrig bebyggelse kan få en fleksibel blanding av butikker, kontorer og leiligheter. Øst for sentrum fortettes med eneboliger/rekkehus med garasjer og mulighet for næringsarealer over. Mot elven tillates forsiktig fortetting med 1 ½ etg. boliger i parkmessige omgivelser samt utvidelse av Dølen hotell. Aldershjemmet utvides mot ny park. Nytt bedehus legges ved idrettsparken. 7. Estetikk Med få unntak legges det opp til småskala bebyggelse som egner seg til oppføring i tre, maks 2 ½ til 3. etg. (sentrum) gjennomgående med saltak. Unntatt er signalbygg som hotell og kulturhus som kan ha friere utforming. Boliggatene skal være smale med preg av rolige grønne småhusområder uten horisontalt delte leiligheter. Bebyggelse langs elven er spesielt tilpasset eldre bebyggelse. Rådhuset er utformet med inspirasjon fra soldathjemmet på Evjemoen. 8. Parkering Antall offentlige parkeringsplasser på plan i sentrum er øket fra ca 340 til 380, men omfordelt som gateparkering i hovedgate, tverrgater og bak bebyggelsen. Pendlerparkering flyttes til bussdepotet og parkering for nye boliger og næring forutsettes lagt under bakken. Et større underjordisk parkeringsanlegg for ca. 80 biler kan bygges under nytt rådhus med direkte adkomst (heis) sentralt i torgområdet. Alle eneboliger forutsettes å ha mulighet for garasje på egen tomt. 3) Prosessen etter plansmia og fram mot reguleringsutkast. Etter plansmia i sak 06/10 møtedato vedtok plan- og bygningsrådet at oppretting og endring av eiendom eller tiltak etter 1-6 og andre tiltak som kan vanskeliggjøre planarbeidet, ikke kan settes i gang før planspørsmålet er endelig avgjort. På samme møte ble det gjort vedtak om føringene/ prinsippene fra plansmia skulle danne grunnlaget for administrasjonen sitt arbeid med utarbeidelse av reguleringsplan.

4 Vianova Kristiansand v/ Anita W. Gjelsten ble engasjert til å gjennomføre selve reguleringsjobben. Gjennom dialog som administrasjonen hadde med regionale myndigheter ble det klart at det var et behov for justeringer og endringer før man fikk utarbeidet endelig planforslag. Når det gjaldt etablering av miljøgate på RV9 og de vegtekniske løsninger på og langs RV9, var dette ikke i henhold til vegvesenet sine ønsker for stamvegen. Det var derfor nødvendig med en prinsipiell avklaring av dette med Statens vegvesen på region- nivå. Dette resulterte i at man skulle jobbe for en løsning som ligger i mellom plansmias løsning og vegvesenet sine opprinnelige tanker for RV 9 forbi Evje sentrum. Gjennom møter med representanter fra Statens vegvesen sommeren og høsten 2010 jobbet man ut en akseptabel løsning for begge parter. Man ble i møte enige om følgende prinsipp: Trearmet rundkjøring i søndre kryss som legges mest mulig i veilinje til RV9. I nordre kryss legges det inn rundkjøring litt ute i elva, for å få plass til alle armer som skal inn på den. Evjevegen føres inn på RV9 i nytt kryss nord for rundkjøring. Det legges inn to krysningspkt på RV9. Disse vises i egne tegninger og ikke i plankartet. Denne nye løsningen på RV9 fører også til at man reviderer en del andre ting i endelig utkast til reguleringsplan. Det vil ikke bli mulighet for langsgående parkeringsplasser på RV 9. Dette resulterer i at man har valgt en mildere føring på etablering av parkeringsplasser i sentrum. Dette med begrunnelse i behovet for å beholde en del av de eksisterende parkeringsplassene, når det ikke er mulig og transformere disse ut til RV 9. Tenkt kyststi langs Otra blir ikke regulert inn fra nordre rundkjøring, men blir regulert inn fra nordre krysningspkt på RV9. En løsning med etablering av skråparkering langs Nils Heglandsvei i retning nord ble utredet på bakgrunn av et innspill fra Evje utvikling. På bakgrunn av krav til frisikt, fotgjengeroverganger og to busstopp ble imidlertid gevinsten med en slik parkeringsløsning så vidt begrenset i antall plasser at løsningen ikke er innarbeidet i forslag til områdeplan. Etableringen av søndre rundkjøring vil medføre at huset som Euronics Langeland er etablert i, vil måtte rives. Det er her viktig å påpeke at dette må i etterkant av vedtak av denne plan, avklares gjennom en egen prosess. Plassering av rundkjøring i nordre kryss resulterer i at man får mindre areal mellom de to veiene til å etablere busstopp. Når man ikke fikk plass til et nordre kollektivpkt i Evje sentrum har man gjort et kompromiss med at man har etablert et kollektivpkt midt i Evje sentrum, i området Prix. Det er her lagt opp til busslomme på begge sider av vegen, men ikke større areal til buss- parkering. Det er en forutsetning at det blir etablert et stort kollektivknutepunkt på utsiden av Evje sentrum, kanskje i området Verksmoen som også har pendlerparkering, før man går over på ny tenkt løsning i Evje sentrum. I foreliggende reguleringsforslag er området mellom Nils Heglands vei og Taubanegata som i kommuneplanen fra 2004 er utlagt som næringsvirksomhet medtatt som kombinert formål bolig/forretning. Gjennom prosessen etter plansmia har man valgt å fremme denne reguleringsplanen som en områdereguleringsplan jf pbl Dette med bakgrunn i størrelsen på planen og det detaljeringskrav som det er til en detaljregulering. Dette betyr at det må utarbeides mer detaljerte planer for hoveddelen av byggeområdene.

5 . Evje sentrum blir nå regulert til følgende formål, jf pbl 12-5; 1. Bebyggelse og anlegg Boliger med tilhørende anlegg Det legges opp til fortetting av eksisterende boligområde som skal ivaretas gjennom detaljplan, samt at det er lagt inn et nytt boligområde hvor det tidligere var regulert til landbruk. Institusjon Dette er eksisterende areal og framtid areal for utvidelse av Evjeheimen. Hotell/ overnatting Dette er arealet rundt Dølen hotell med ekspansjonsmulighet og Terrassen pub. Bolig/forretning/kontor Det største området for bebyggelse og anlegg er kombinert formål bolig/forretning/kontor. Dette er selve kjerneområdet for Evje sentrum. Ut fra intensjonene med et levende og dynamisk sentrum har man valgt at dette området skal ha en funksjonsblanding. Gjennom bestemmelsene regulerer man en funksjonsdeling gjennom etasjer. Altså i hvilken etasje i bygg man kan ha hvilken virksomhet. Forenklet vil dette si at man skal ha næring i første etasje og friere utnyttelse i etasjene over. Kirke/annen religionsutøvelse 2. Samferdsel og teknisk infrastruktur Kjørevei Dette er eksisterende og nye veier for biltrafikk Gang/ sykkelvei Det er gjennom hele planområdet lagt opp til et sammenhengende gang/ sykkelvei nett, spesielt med tanke på sikker skolevei. Dette enten i adskilt gang/ sykkelvei eller som utvidet fortau gjennom selve sentrumskjernen. Annet veiareal Dette er nødvendig areal utenfor kjørevei og gang/ sykkelvei for å sikre areal til snøopplag etc. 3. Grønnstruktur Friområder Dette er i hovedsak arealet langsmed Otra for å integrere denne som en del av rekreasjonsområdet for Evje sentrum. 4. Bruk og vern av sjø og vassdrag Friluftsområder Dette er friområde i Otra.

6 I tilegg til dette er det lagt inn to hensynssoner, jf pbl Faresoner Høyspenningsanlegg (inkl høyspentskabler) Dette er eksisterende luftspenn for høyspendt. 2. Sone med angitte særlige hensyn Bevaring kulturmiljø Dette er området Dølen hotel som i gjeldende plan er regulert til spesialområde bevaring.

7