TEAM/RESSURSPERSONER. Hurdal Kommune. Prosjektleder: Gaia-Oslo as: Frederica Miller - arkitekt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEAM/RESSURSPERSONER. Hurdal Kommune. Prosjektleder: Gaia-Oslo as: Frederica Miller - arkitekt"

Transkript

1 F O R P R O S J E K T H U R D A L S E N T R U M B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y

2 TEAM/RESSURSPERSONER Hurdal Kommune Prosjektleder: Gaia-Oslo as: Frederica Miller - arkitekt Arkitektteam: Helen & Hard: Reinhard Kropf - arkitekt Moritz Groba - arkitekt Linn Runeson - arkitekt Aina Telhaug - arkitekt Mobilitetskonsulenter: PlanUrban: Runar Henanger - arealplanlegger Anja Standal - arkitekt Ketil Nord - master i urban design Ivar Kufås - sivilingeniør transport Kristine Prestrud - landskapsarkitekt Peter Bernhard - Asplan Viak Kanenergi Takk til Akershus fylkeskommune og Husbanken for økonomiske tilskudd til forprosjektet. Side 2

3 VEDTAKET I ET ENSTEMMIG KOMMUNESTYRET 1. Hurdal kommune skal gjennom sin tjenesteproduksjon, arealplanlegging og samfunns- og næringsutvikling søke bærekraftige løsninger. 2. Hurdal skal være et bærekraftig samfunn uavhengig av kommunegrenser. 3. Hurdal har som mål å være et pluss-samfunn innen Hurdal kommune vil jobbe for at det innen 2016 skal etableres et bærekraftakademi i Hurdal i samarbeid med ledende nasjonale og internasjonale universiteter. Målet er at det i 2020 skal være minst 1 million nettstudenter ved akademiet. 5. Hurdal kommune vil jobbe for at minimum 1 % av oljefondet skal inn i statsbudsjettet for 2017 øremerket bærekraftig forskning og utvikling Side 3

4 SUSTAINABLE VALLEY DEN BÆREKRAFTIGE DALEN Miljømessig bærekraft: 1. Norge skal være karbonnøytralt innen Innen 2020 skal Norges klimagassutslipp reduseres med 30 % av det vi slapp ut i 1990 DEN TREDELTE BUNNLINJEN: SAMFUNN FOLK ØKOLOGI STED ØKONOMI NÆRING Side 4

5 SENTRUMSPLAN Hurdal kommune har et ønske om at sentrumsplanen skal kunne bli et NASJONALT PILOTPROSJEKT og skape EN MODELL FOR BÆREKRAFTIG STEDSUTVIKLING OG BYGGING, som danner et første skritt og et nav i den videre utviklingen av EN BÆREKRAFTIG REGION. For å få til dette skal en LOKAL NÆRINGSUTVIKLING GÅ HÅND I HÅND MED SENTRUMSUTVIKLINGEN. Side 5

6 HURDAL SENTRUM SOM EN URBAN BÆREKRAFTIG LANDSBY URBANT - fortetting og tydelig identitet som et sentrum; blandede funksjoner med bolig, næring, kultur og service. BÆREKRAFTIG - utnytte lokale ressurser maksimalt, utvikle kretsløpsteknologi og lokalt næringsliv basert på stedlige ressurser; ha en tydelig miljøprofil, med samordning av areal og transport; lokale fornybare, energikilder; biologisk mangfold mm. LANDSBY - bygge et sentrum med mennesket i sentrum, som skal skape gode sosiale møteplasser og kontaktflater, være tilgjengelig for alle (universelt utformet), og fremme kontakt mellom beboere og næringsdrivende på en positiv måte. Side 6

7 Bærekraftsakademiet Treprosjekt Utstilling prototyper Innovativ trebruk Sunn mat Dyrking Produksjon Utstillingsvindu for fornybar energi Nærvarmesentral Solenergi Kretsløpsteknologi Utnøtte avløp og kompost Kompakte bygg Miljøvennlig transport Energistasjon Bildeling Bærekraftig Urban Landsby Sentrumsplan Bærekraftsfrø - Hurdal kommune Side 7

8 IDEDUGNAD PLANSMIE KICK OFF TRESEMINAR Kunngjøring Oppstart planarbeid SkoleIDEDUGNAD FERDIG FORPROSJEKT PLANFORSLAG Behandling Kommunestyret Kommunestyrevedtak HOVEDPROSJEKT FORPROSJEKT MARS APRIL MAI JUNI JULI AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER JANUAR FEBRUAR MARS APRIL FORARBEID ANALYSER Finne og vurdere mulige samarbeidspartnere og evalueringsverktøy. Grunnleggende analyser og informasjonsinnhenting som: Klimaanalyse Kartlegging av eksisterende ressurser både naturressurser og folk. Kretsløpsteknologi på kommunalt nivå. Kartlegging av eksisterende energikilder, og biologisk mangfold. Eksisterende sentrum. Eksisterende næringsvirksomhet. Frivillige organisasjoner. FORMØTER Grunneiere Landbruk Næring Treprosjekt Administrasjon Østgreina Styringsgruppe Kommunestyre PLANSMIE okt 2014 Mål: omforent forslag til sentrumsplan 5 dagers intensivt verksted. Invitasjon viktige lokale aktører Inviterte ressurspersoner som kan gi faglige innspill. Minimum 2 åpne folkemøter med muligheter for informasjon og innspill Sentrumsplan Tidslinje HOVEDPROSJEKT detaljeregulering Side 8

9 A N A L Y S E R O G P L A N S M I A Side 9

10 Side 10

11 TRANSPORTANALYSE Hurdal har som overordnet mål å utvikle Hurdal sentrum til en Bærekraftig Urban Landsby. For transport og mobilitet vil det bety å få flere til å gå og sykle på kortere reiser og til å reise kollektivt på lengre reiser. Gjennom en vurdering av ulike deltema er det vist flere forhold som den videre utviklingen av Hurdal sentrum bør bygge på. Samlokalisering av målpunkt er viktig for et arealeffektivt sentrum hvor flere kan gå. Forventet høy befolkningsvekst gir muligheter for fortetting og funksjonsblanding i sentrum. Fortetting i sentrum vil gjøre det mulig å nå flere målpunkt til fots. For et mer urbant sentrumspreg med gode offentlig rom vil en ombygging fra vei til gate kunne gi store gevinster for opphold og landsbyliv. I takt med ombygning av vei til gate, kan reduserte fartsgrenser inn mot og gjennom sentrum bidra til økt trafikksikkerhet og redusert trafikkstøy, samt å redusere konkurransefortrinnet for bil overfor gange og sykkel på korte lokale reiser. For å få flere til å gå bør det utvikles et mer finmasket nettverk for gående, f.eks. gjennom nye gater og snarveier. Sykkel har potensial for å bli et mye viktigere transportmiddel i Hurdal. F.eks. kan Hurdal verk nås på 10 minutters sykling fra Hurdal torg. For redusert reisevei og økt mobilitet for sykkel er det nødvendig å etablere flere tverrforbindelser mellom dagens hovedveier. Fremtidig boligutbygging bør legges til eksisterende eller planlagte traseer. Det bør etableres høystandard holdeplasser med lehus og universell utforming. En tydeliggjøring av Hurdal torg som en sentral og viktig holdeplass kan bidra til å øke bussens synlighet og attraktivitet, og gjøre tilbudet enklere å bruke. Side 11

12 HURDAL SENTRUM IDEDUGNAD HURDAL SENTRUM SKOLE IDEDUGNAD Hurdal skal være et sted vi ikke vil flytte fra, men hvor alle vil flytte til. Egen identitet Bærekraftsdalen - noe helt utenom det vanlige. Identiteten nå, det gamle jordbrukssamfunnet kombinert med det moderne. Tett trehusbebyggelse. Trehusbedrifter. - Skap uformelle møteplasser Fortetting med bolig og næring. Brustad tunet = diamanten, TUN ikke torg Kafe med lokal mat og drikke, bakeri, - Velkomstsenter, sykkelutleie, nærpol. Kokkeskole, Nisjebutikker i sentrum. Bygdeturisme, galleri. Pub med lokalt øl Lage helsetun, Velvære, Spasenter. Grønn lunge i midten. Lekepark i tre for barn. Byhage, Skolehage. Kulturtun ved Molstad. Elven = perle, lysløype med broer over elven. kanoparkering, tilkomst til sjøen, Bussterminal ved MEV kontoret. Stenge Minneåsveien, Pluss energi sentrum. Leiligheter rundt sentrum. Bolig for unge, utleieboliger, med park. Naturen inn i boligfelt. Flere busser i helgen og etter skolen, 1 x time. Busser, shuttle fra sentrum til skisenteret etter skoletid. Noe gøy for yngre i sentrum, et ungdomshus. Benker og sitteplasser under tak ved skolen. Skatepark. Turstier, kafe. Et sted å spille teater. Bilverksted ved camping. Bilcrossbane i Hurdal i skogen. Gocart inne/ute, bilpark. Klatrepark bane over, trampolinepark ved Molstad, komme flere dit. Brustadlåven - beholde gården. Informasjons senter, kafe, komme til gården for å vite om Hurdal. Samle ting godt i sentrum. Kafe høre på musikk, lese bøker, spise. Restaurant ved elva. Mere Mat fra Hurdal, Badeland, svømmehall ved skolen. Kunstgressbane. Skiløype gjennom boligfelt. Naturstier som går opp fra sentrum. Dansestudio, dansetrening i idrettshallen Side 12

13 INNTUN HOVEDGATA UTTUN Mål for Plansmien: Å lage et omforent forslag for Hurdal sentrum som en Bærekraftig Urban Landsby. Side 13

14 P R E S E N T A S J O N S E N T R U M S P L A N Side 14

15 AVGRENSNING AV OMRÅDEPLAN Områdeplan for sentrum i Hurdal har i utgangspunktet en vid avgrensning for å innlemme potensielle utviklingsområder i og omkring sentrum. Under arbeidet med områdeplanen er et mindre område - Indre sentrum - avgrenset som det området som skal utvikles først og med høyest tetthet. Sentrumsområdet skal ha en tydelig markering av inngangs portaler der sentrum begynner langs Fylkesveiene. Disse har til hensikt å senke hastigheten til maks 40 kmh, 30 i indre sentrum. Alle veier gjøres om til gater med fortau. Det legges opp til en fortetting langs gatene med mulighet for næring og service i første etasjer ut mot gaten. Side 15

16 OMRÅDEPLAN HURDAL SENTRUM FORMÅL SENTRUMSFORMÅL: Indre sentrum avgrenses som et eget område for sentrumsformål. Formålet innbefatter forretninger, tjenesteyting og boligbebyggelse med nødvendige grøntareal til bebyggelsen. Det forutsettes at dette området utvikles først. BOLIGBEBEBYGGELSE: Eksisterende og nye boligområder med mulighet for fortetting i tun struktur. FRITIDSBEBYGGELSE: (Kan også være Fritids- og turistformål med utleiehytter) Område for fritidsboliger og mikrohus. OFFENTLIG OG PRIVAT TJENESTEYTING: Arealer for gjenbruk, kompostering og avløpsbehandling er satt av mot syd og nord ved Dalheim. I tillegg er det arealer for barnehagen, og en utvidelse av skolen og kulturhuset. BOLIG/FORRETNING/KONTOR: Blandet formål med arealer for næring og service i første etasje mot gatene. NÆRINGSBEBYGGELSE: Omfatter industri-, håndverks- og lagervirksomhet. Lettindustri-, næringsområde avsatt i det nordøstre hjørnet med atkomst fra den nye Brustadvegen. GRØNTSTRUKTUR/IDRETTSANLEGG: Landskapsmessig er det en karakteristisk ra med ca 7meters høydeforskjell som beveger seg gjennom sentrum. I hovedsak er områdene nedenfor raet beholdt som et åpent landskapsrom, med idrettsanlegg og elven. Her skal det være et nettverk av turstier og veier, skiløyper om vinteren, som kobler sentrumsområdet med omlandet rundt. Det foreslås en bro over elven mot syd med en universell utformet gang/sykkelvei som går fra eldresenteret inn til sentrum. Her kan det også lages badeplasser, og noe lenger øst mulighet for kajakker og kanoer for å komme seg ut på Hurdalsjøen. PORTAL PARSELL HAGER INN - UTFARTSPARKER- ING OVERFLATEPARKERING FÖRST GJENBRUKSSTASJON PARKERINGSHUS I TRE 30 ENERGISTASJON FLYTTE GAMLE KOMMUNE HUS HIT EVT. DALHEIM? HISTORISKT TUN PORTAL BÆREKRAFTAKADEMIET LEKEPARK P P GATE BEVARING GÅRDSTUN KOMPOST HELSETUN BUSSLOMME KUNST GRESS HØYSPENT 55m ELEMENTFABRIKK PRODUKSJON SMÅINDUSTRI BEBYGGELSE MED TURVEI INTEGRERT HOPP PORTAL BOLIG (REGULERT) SMÅHUS IDRETT TURVEI TIL MINNEÅSEN NATUR KLASSEROM BUSS TIL EIDSVOLLVERK KANO MARINA BADE KULP Doktor kulpen STI TIL NATUR RESERVAT + SJØEN FUGLE AVLØP KIKKETÅRN BUSS TIL KIRKEN Side 16

17 AREALBEREGNINGER TETTHET/UTNYTTELSE YTRE SENTRUM: INDRE SENTRUM: Syd: Blandet formål: Ren bolig: m m2 Nord: Blandet formål: Bolig: m m2 Nord: Blandet formål: Ren bolig: Totalt: Blandet formål: m m m2 x 40%BYA = x 3 etasjer = m x 20% Næring = ca m2 Næring. Bolig / gjennomsnitt 100m2/bolig = 644 boliger Ren bolig: m2 x 20%BYA = 11000m2 x 2 etasjer = m2 = 220 boliger Fortetting i eksisterende boligområder ca 36 boliger, = 900 boliger Vest: Blandet formål: Bolig: Øst: Blandet formål: Bolig: m m m m2 192,4 m 2 620,1 m 2 172,5 m2 63,4 m 2 70,0 m 2 987,4 m 2 72,0 m 2 193,6 m 2 216,3 m 2 513,1 m 2 72,0 m 2 Ytre sentrum: 900 boliger m2 næringsarealer Eksisterende boliger i sentrum = 100 boliger Allerede regulert rundt sentrum: 100 boliger Mikrohus/utleieboliger i sentrum: m2 : ca 100stk Ytre sentrum: = 1100 boliger x 3 personer = 3300 personer 100 mikrohus x 1 = 100 personer Indre sentrum: 300 boliger Totalt 1400 boliger ca 4200 personer 70,0 m 2 121,0 m 2 242,4 m 2 72,0 m 2 846,1 m ,9 m ,2 m 2 108,3 m 2 995,6 m 2 Side 17

18 1. Mangfold i sentrum - blandede funksjoner, bolig, næring, kultur meter byen - korte avstander for gående og syklende. 2. Sosialt - møteplasser, deltagelse, inkludering. Aktiviteter for alle. 7. Klimasmart, kortreist og fornybart - bygg, transport, mat, forbruk. 3. Kultur og fellesskap. Varierte tilbud, mangfold og glede. 8. Kretsløpsteknologi - slutte sykluser for avfall, avløp, energi og biologisk mangfold. 4. Helse og sunnhet - økt bevegelse, aktivitet, lett mobilitet, sunne hus, ren luft, mat, vann. 9. Robusthet og fleksibilitet - lokal forankring, fleksible løsninger. 5. Blågrønne kvaliteter - elv og park, skog, fjell og sjø, rekreasjon i friluft. 10. Rom for utvikling - plass til innovasjon, nye bærekraftige virksomheter, grønn profil. Side 18

19 1 MANGFOLD I SENTRUM Konkret forskjell på Indre sentrum som den urbane landsbyen med torg og gater: det historiske Torget, en hovedgate og et næringstorg. Ytre sentrum formet som tun med forskjellige kvaliteter, noen eksisterende: Brustadtunet, Molstadtunet, Ringstad; og noen nye som vil være en fortetting rundt eksisterende bebyggelse som Rådhustunet, NAV/helsetunet osv. Blandede funksjoner, bolig, arbeidsplasser, rekreasjon, og gode møteplasser. Minimums andel næring som kan være alt fra atelier/studio til butikker og produksjon. Mulighet for å slå sammen flere enheter i første etasje. Kombinasjon næring bolig, prinsipp om næring i 1 etasje mot gate/torg. Høy første etasje 4-5m. Variert boligmasse - boformer, bolig typer - forskjellige type boliger og størrelser. Fra mikrohus og kollektiv, til leiligheter, rekkehus og blokker. Menneskelig målestokk, variasjon i skala fra 2 til 4/5 etasjer, samt akarde langs hovedgata. Fargerikt - palett med naturpigmenter. Utformingshåndbok med anbefalinger for materialbruk og detaljering. Bruk av forskjellige arkitekter til å utforme deler av sentrum. 1:2000 Side 19

20 2 SOSIALT Indre sentrum skal detaljereguleres og utvikles først for å etablere en tydelig identitet og aktiviteter i sentrum. Planprosessen er en bevisst strategi for å involvere lokale folk i en utviklingsprosess. Det er en høy grad av medvirkning for å engasjere og aktivisere folk og virksomheter som viktige ressurser i utviklingsarbeidet. Skape gode møteplasser. Offentlige utadvendte funksjoner mot gater og torg, torg og gater som hovedatkomst til boliger og butikker, næring og service. Kvalitet i rom og uttrykk. Sjikting av uterom med privat, halvprivat, halvoffentlig og offentlige rom. Lage et sjikt mot gaten som er halvprivat/ halvoffentlig til forskjellige funksjoner. Lage hagearealer foran og bak boliger som viktige møteplasser. Mulighet for medvirkningsprosesser i utformingen av boligenes uteområder. Boformer - kollektiv tun med felleshus mot gate/torg/ tun. Variasjon i boligtyper og størrelser som tilbud til forskjellige aldersgrupper. Side 20

21 3 KULTUR OG FELLESSKAP Det unike i Hurdal - historisk identitet. Sentrum bygges opp rundt det historiske torget, og tar vare på de gamle gårdstunene. Sentrum kan fortelle historien om glassproduksjon, tømmerfløting, møller mm. Brustad tunet beholdes og fortettes noe. Molstad tunet utvikles videre med gjenbruk av andre gamle hus i sentrum som flyttes dit, som det gamle kommunehuset og Dalheim. Trekultur både historisk og nytt. Sentrum skal være en trelandsby, hvor tre som materiale er vist i all sin bredde. Treproduksjon fra skog til endelig produkt kan få sin plass i sentrum. Elven sjøen våtmarksområdet turterreng skog og fjell - Hurdals naturlige fortrinn skal kobles inn til sentrum ved hjelp av turveier og stier som skiltes og vises på Hovedtorget. Kultursenteret skal styrkes. Området ved skolen og Brustadtunet kan utvikles med bokkafe, en utescene, øvingslokaler for musikk, en stor fantastisk lekeplass i sentrum. Det kan være et utstillingsområde for erfaringskunst (kunst eller installasjoner som er interaktive og som skaper opplevelser av naturfenomener), knyttet sammen med installasjoner ute i naturen. VM i spark. Hurdals unike årlige begivenhet med målområde på Torget. Hele sentrum skal være tilrettelagt for sparkstøtting. 1:2000 Side 21

22 DET HISTORISKE TORGET 1968 Side 22

23 4 HELSE OG SUNNHET Rent miljø. Forurensningsfritt. Redusere ytre forurensninger fra trafikk og støy, bl.a. gjennom å prioritere gående, sykkel, spark og el.bil. Stille krav til eksisterende og ny næringsvirksomhet som underbygger en grønn profil. Fremme miljøsertifisering av virksomheter. Sunne hus og bygg. Krav til inneklima og materialbruk. Prioritere passive bygningsintegrerte tiltak som naturlig ventilasjon og sunne lokale materialer. Fremme avfallsløsninger som gir mulighet for resirkulering og gjenbruk. Universell utforming tilgjengelighet for alle. Sørge for at sentrum og turvei nettverket har gode traseer for alle. Rekreasjon og trivsel, bevegelse og inkludering - turstiene. Maten fisk og vilt. Matprosjektet skal fremme lokal kortreist mat og en økning av økologisk matproduksjon. Kjøkkenhagen i Framtidssmia er i gang. Andelslandbruk - levering av økologisk kortreist mat. Mulighet for sentrumsnære parsellhager. En kafe /restaurant og mathall som byr på Hurdals spesialiteter av økologisk og kortreist mat i sentrum. Helsetun med service. Flytte legesenteret inn til sentrum. Gi plass til velvære tilbud som spa og massasje. Side 23

24 5 BLÅGRØNNE KVALITETER Ta vare på det grønne landskapsrommet nedenfor skolen og langs elven til park/rekreasjon/idrett Turvei prosjekt. Et nettverk av gang- sykkelveier og stier som er i sentrum og som kobler sentrum med omlandet rundt. Lysløypen for ski må inn til sentrum, og kobles til skiløypene rundt. BGF Blågrønn overflate faktor - øke kvaliteten på de blå - grønne flatene. Økt biologisk mangfold. Nyttevekster i offentlige rom. Vertikale hager, vegger, gater, beplantning. Alle boliger skal ha tilgang til grønne bakgårder/hager. LOH - lokal overvannshåndtering - integrert som kvalitet i uteområder, fordrøyning til elven. Avrenning fra torg/ hovedgate og næringstorg samles i et våtmarksanlegg/ fordrøyningsbasseng ved elven for rensing før det slippes ut. Urbane LOH løsninger i hovedgaten. Andre typer i bakgårder/tunrom. 1:2000 Side 24

25 METER BYEN Bærekraftig Prioritet på gang, sykkel, kollektivtrafikk. Økt kollektivtransport. En buss linje via sentrum fra kirken/økolandsbyen til Eidsvoll verk, bussholdeplass på torget. 1 buss i timen. Bilen på de gåendes premisser i sentrum gater med 30 sone. Inngang til sentrum markeres fysisk som en portal til Hurdal sentrum. Sykkelparkering lett tilgjengelig under tak ved innganger. Diskriminering av bilbrukere - like langt å gå til bil som buss, betaling for garasjeplass/ p-plass. Etablering av bildeleordninger som alternativ til egen bil, med plassering i sentrum ved Energistasjonen. Urban Fortetting og tydelig identitet. Sterk fortetting i sentrum, minske transportbehov gjennom lokalisering av funksjoner. Økt kollektivandel, fotgjenger - og sykkelvennlig. Prioriter miljøvennlig transport, bare el.bil parkering i sentrum, sykkel p ved alle butikker/boliger. Minneåsveien legges om i Brustadveien og stenges ved Torget, som skaper en ny vegg i torget og gir en fortettingsmulighet mellom helsebygget og Rådhuset. Landsby Sentrum med menneskene i sentrum gode sosiale møteplasser Side 25

26 METER BYEN PARKERING Bevisst holdning til parkeringsdekning - vurdere behov. Redusere parkeringsnorm. Parkering kan først plasseres på bakken, etterhvert i mer arealeffektive Parkeringshus. Parkeringshus kan være noe mere enn bare parkering av biler og gi plass til andre funksjoner, som sykkelparkering med dusj- og skiftefasiliteter. Inn og Utfartsparkering skal også ligge utenfor sentrum, spesielt ved Kirken/økolandsbyen der busslinjen starter. Parkering er plassert 4 steder i sentrum. P1. Energistasjonen. Kan utvikles som energistasjon for el.biler, drive en bildeleordning, ha sykkelutleie, og tilby inn/utfartsparkering for både biler og sykler. P2. Ved skolen. Når lekeplassen utvikles må bil plasseres i et hus. Kanskje andre funksjoner som feks. stall for dyr, klatrevegg, sklie ol. Som knyttes til skolen kan etableres. P3 og P4 ligger ved Næringstorget og skal tilby delvis parekring for nye boliger, samt kundeparkering til næringstorget og sentrum. P3 kommer under nye blokkboliger. P4 ved Spar/Brustad tunet etableres i skråningen samtidig med nye boliger. 1: Side 26

27 7. KLIMASMART KORTREIST OG FORNYBART Utvikle og videreutvikle, lokalt forankret grønt næringsliv. Plass til lettindustri, treproduksjon i sentrum, nisjeprodukter og næringer. Passive tiltak som er bygningsintegrert, og klimatilpasset. Kompakthet og arealeffektivitet - maks. bolig størrelse. Finne de gode forbildene på passive tiltak som for eksempel ventilasjionsvinduet. Utnytte lokale fornybare ressurser som sunne materialer og lokal fornybar energi. Fremme kretsløpsteknologi som også er klimasmart, se pkt. 8. Klimasmarte bygg, transport, mat, forbruk. Klimagassregnskap for materialer, energi og transport tilknyttet BIM-modell for prosjektering av ny bebyggelse. Treprosjektet med innovativ bruk av lokale kortreiste materialer Takflater som utnyttes - skal brukes som takterrasser, til energiproduksjon med solfangere eller solceller, grønne tak, drivhus, og fellesarealer. Grønne overflater der mulig for å binde og lagre karbon, unngå harde overflater og asfaltdekker. Parsellhager 1:2000 Næringstun Lettindustri sentrum Side 27

28 T R E P R O S J E K T F R A S K O G T I L B Y G G S A M M A R B E I D M E D M E V, F L A E N S A G O G H Ø V L E R I, A K T I V H U S O G H E L E N & H A R D Side 28

29 8. KRETSLØPSTEKNOLOGI Kretsløpsteknologi: Å utnytte lokale ressurser, slutte kretsløp og skape ny næring. Energi: identifisere lokale fornybare energikilder. Strategier for eksisterende bygg og nybygg. Utvikling av nærvarmesentralen med bioflis som kan betjene ny bebyggelse i indre sentrum. Muligheter for andre løsninger i ytre sentrum med varmepumper, solfangere og lignende. Passiv og aktiv utnyttelse av solenergi gjennom vindusløsninger, mye dagslys, til solfangere og solceller. Klimatilpasning av alle bygninger slik at de får et lokalt særpreg. Energistasjon i sentrum se pkt. 6. som tilbyr forskjellige drivstoff typer, el., biodiesel, hydrogen. Avfall: Gjenbruksstasjon/gjenvinning. Leveringssted for gjenbruksvarer som kan gjenbrukes, eller resirkuleres. Komposteringsanlegg. Levering av organisk avfall som komposteres til jord, og selges som jordforbedring. Avløp: utnytte avløp som gjødselsressurs, struvitt eller slam som gjenbrukes lokalt. Gjenbruk/bevaring av eksisterende hus. Blant annet på Molstadtunet. Prinsipp om gjenbruk av eksisterende hus der mulig. Gjennvinningsanlegg Energistasjon 1:2000 Flisfyring Nærvarmesentral Avløpsstasjon Komposteringsanlegg Side 29

30 BGF blå grønn faktor økt kvalitet på uteområder Utnyttelse takflater Grønne tak Solceller/ solpaneler Gater med bilen på de gåendes premisser Sunne Naturlig Ventilerte bygg Karbon nøytralt Trematerialer Lavenergi bygg Nærvarme Sentral Biovarme Lokal Overvanns håndtering Universell utforming Sykkel-P ved innganger Gater og torg Høy tetthet Nyttevekster i uterom Næring /felles arealer mot gate/torg Boliger med grønne Bakhager Side 30

31 Moderne bygg har lavt varmebehov og Hurdal har mange potensielle kilder for termisk energi i nærheten; Lokal varme-sentral basert på bioenergi, solvarme og geovarme. Elektrisitet kan produseres gjennom f. eks. solceller, gass- eller stirlingmotor Vannhåndtering bør ansees som en ressurs og ikke utelukkende som avfall. Bruk av Grønn/blå faktor og smarte løsninger som f. eks. gjenvinning av varme fra brukt vann, eller tiltak som reduserer behovet for drikkevann er deler av løsningen. Vannhåndtering bør ansees som en ressurs og ikke utelukkende som avfall. Bruk av Grønn/blå faktor og smarte løsninger som f. eks. gjenvinning av varme fra brukt vann, eller tiltak som reduserer behovet for drikkevann er deler av løsningen. Side 31

32 9. ROBUSTHET OG FLEKSIBILITET Utvikling over TID - anbefalt framdrift med prioritering av Indre sentrum som første trinn. Forankring i lokalmiljøet, samt å søke støtte nasjonalt og internasjonalt. Koblinger til viktige ressursmiljøer. Grunneierforening - utviklingsselskap. Samarbeid om videre sentrumsutvikling av lokale aktører. Parametrisk design designverktøy som gir mulighet for å vise fleksibilitet innen for bestemte rammer, samt muligheter for variasjon i tetthet. Fleksible bygg og generelle planløsninger som gir mulighet for forskjellige funksjoner og endring over tid. Bygningsintegrerte løsninger som ikke krever mye infrastruktur. Et viktig prinsipp innen bærekraftig byutvikling er en reguleringsplan som kan vare over tid og som er tilpassingdyktig i forhold til nye omstendigheter og behov. Vi har derfor jobbet med parametrisk design. Det betyr at planen vår ikke er statisk, men en dynamisk digital modell som kan forandres innenfor noen parameter. Disse parameterne ivaretar kvaliteter som for eksempel høyder, tetthet, byggelinjer, solforhold etc. Innenfor parameterne har man full frihet, men modellen tillater ikke overskridelse av parameterne. Ledelinjer Høyder Vinkel Høy tetthet Lav tetthet Kontrollpanel Bredde Side 32

33 10. ROM FOR UTVIKLING Innovasjon i sentrum. Hurdal sentrum som et utstillingsvinduu for opplevelsesbasert læring - prototyper, anvendt forskning, levende laboratorium Et helhetlig prosjekt med et mangfold av løsninger. Hurdal skal finne de enkle effektive løsningene Bærekraftig helt enkelt. Bærekraftsakademiet som et fyrtårn for bærekraftig utvikling. Kunnskapssenter som skal være motor i både lokal og nasjonal bærekraftig utvikling. Nettbasert læring den norske TED for bærekraft! Brustad tunet etableres som kulturnæringssenter for bærekraftige virksomheter. Boformer - fra mikrohus og kollektiv til kompakte boliger. Eksempler på et mangfold av boformer. Mikrohus prosjektet i Fritidsbolig området. Plugg inn/plugg ut boliger som kan vise mange varianter av mikrohus som kan være både helårsboliger for de som vil bo på lite areal, fritidsboliger og deltidsboliger for de som vil ha kontakt med sentrum. Treprosjektet. Innovativ trebruk og detaljering. Utvikling av byggesystemer, annerledes detaljering for trebygg. Prosessarbeid med involvering og medvirkning som nøkkelord. 1:2000 Bærekraftsakademiet Brustad næringssenter Mikrohusområde Side 33

34 MIKROHUS Mikrohus er små hus som kan brukes som fritidsboliger, små boliger, studentboliger, ol. De kan stå alene i landskapet elller settes sammen til småhusgrend. De kan plugges inn på infrastruktur, eller være off-grid. I Hurdal er det tre steder hvor microhus kan være aktuelle. Hurdalsjøen Økolandsby har satt av et område til Mikrohus, områdeplanen for sentrum har et område for fritidsboliger og utleiehytter, og Østgreina skal utvikles med miljøvennlige fritidsboliger. Våren 2015 skal det være et kurs ved Bergen Arkitektskole (BAS). BAS studenter i samarbeid med Aktivhus, Hurdal Økolandsby, Helen og Hard, Gaia arkitekter og EriksenSkajaa Arkitekter skal prosjektere og bygge et minihus i tre off grid - 10 til 25m2 - som skal vises på Bærekraft-konferansen i Hurdal juni I tillegg jobbes det med en invitert arkitektkonkurranse for å utvikle forskjellige prototyper på mikrohus egnet for elementproduksjon i Hurdal. Side 34

35 Side 35

36 PRESENTASJON INDRE SENTRUM I dag er Hurdal sentrum preget av en spredt og lite tett bebyggelse med udefinerte og utflytende rom mellom seg. Fylkesveien og rundkjøringen deler sentrum i adskilte områder og opplevelsen av et stedlig senter er ikke tilstedeværende. Til tross for mange sterke lokale miljøer, resursser og ildsjeler savnes et møte- og samlingssteder for disse med en tydelig identitet. Når vi jobbet med disse utfordringene prøvde vi å utvikle Hurdal sentrum i en helhetlig bærekraftig tankegang og prosess beskrevet i kapitelene tidligere. Det innebærer en omfattende medvirkningsprosess og er basert på analyse av og innlevelse i et eksisterende sted og miljø. Overordnet nedfeller det seg i en fysisk byplan med flere bærende hovedgrep. 72,0 m 2 Det indre sentrum skal være tett og samtidig ha kvalitetsfulle uterom og miljøer. Det er et mål å skape korte avstander og mange synergier mellom ulike funksjoner, mennesker og steder. Det meste av det offentlige liv skal skje rundt et felles sentralt byrom: torget, hovedgaten og næringstorget som er hjerte i landsbyen. Rundt dette grupperer det seg ulike tun som er forbunnet med hverandre og med omgivelsene. Et viktig suksesskriteria er at sentrum blir et autentisk møtested for mange ulike mennesker som bor og jobber i et komprimert område med høy livskvalitet, god arkitektur og sunne og miljøvennlige omgivelser og uterom. Side 36

37 HOVEDGREP ET SENTRALT PLASSROM Det viktigste grepet i indre sentrum er et sentralt plassrom i landsbyen med to hoder i hvert ende: På sørsiden etableres et næringstorg (3) ved eksisterende Maxbo og Spar hvor handelsgata (2) begynner og som munner i hovedplassen (1) på nordsiden. Det er selve hjerte og møtested i landsbyen og Hurdals nye identitet. 1 Biltrafikken må tilpasse seg de myke trafikantene, fartsgrensen senkes, rundkjøringen erstattes med et kryss og hovedveien mot nord fjernes og erstattes med en mindre vei. 2 3 Side 37

38 HOVEDGREP TUN Det andre hovedgrepet består i et vev av tun som grupperer seg rundt hovedplassen og som er forbunnet med hverandre. Alle tun er omgitt av ulike bygninger og boligtypologier. Når man beveger seg fra tun til tun får man en rik opplevelse og skiftende inntrykk. De historiske tunene blir videreutviklet: Stabburet på Brustadtunet flyttes mer sentralt i tunet og tunet videreutvikles med nye trebygg. Det gamle kommunehuset flyttes til Molstadtunet og dermed styrkes tydeligheten av tunstrukturen. Bebyggelsen mot hovedgaten og hovedplassen danner på andre siden sammen med andre bygg grønne gårdsrom som kan brukes til dyrking. På nordsiden av hovedplassen foreslås en klynge med tun som sammen med det eksisterende rådhus og kommunehus danner en fortettet sekvens av uterom. Side 38

39 PROGRAM Et viktig grep er å samle mest mulig næringsvirksomhet på bakkeplan rundt hovedplassen. Romhøyden av lokalene skal være min 5 meter for å tilrettelegge til sjenerøse næringslokaler med eventuell galleri. Inngangen til boliger skjer også fra hovedplassen. Ved hovedplassen ligger også bærekraftsakademiet, Hurdals nye signalbygg. Målet er at det er liv på plassen og aktivitet døgnet rundt. BOLIG BOLIG BOLIG NÆRING Side 39

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 0. 2 0 5 Æ R E K R A F T I G U R A N L A N D S Y TEAM/RESSURSERSONER rosjektleder: Gaia-Oslo as: Frederica Miller - arkitekt Arkitektteam: Helen & Hard:

Detaljer

TEAM/RESSURSPERSONER. Prosjektleder: Gaia-Oslo as: Frederica Miller - arkitekt

TEAM/RESSURSPERSONER. Prosjektleder: Gaia-Oslo as: Frederica Miller - arkitekt F O R P R O S J E K T H U R D A L S E N T R U M B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y TEAM/RESSURSPERSONER Prosjektleder: Gaia-Oslo as: Frederica Miller - arkitekt Arkitektteam: Helen & Hard: Reinhard

Detaljer

P R E S E N TA S J O N H U R D A L S E N T R U M 0 3. 0 6. 2 0 1 5 BÆRE KRAF T I G U RB AN LAN D SBY

P R E S E N TA S J O N H U R D A L S E N T R U M 0 3. 0 6. 2 0 1 5 BÆRE KRAF T I G U RB AN LAN D SBY P R E S E N TA S J O N H U R D A L S E N T R U M 0 3. 0 6. 2 0 1 5 BÆRE KRAF T I G U RB AN LAN D SBY TEAM/RESSURSPERSONER Prosjektleder: Gaia-Oslo as: Frederica Miller - arkitekt Arkitektteam: Helen &

Detaljer

HURDAL SENTRUM BÆREKRAFTIG URBAN LANDSBY PROSESS OG FRAMDRIFTSPLAN

HURDAL SENTRUM BÆREKRAFTIG URBAN LANDSBY PROSESS OG FRAMDRIFTSPLAN HURDAL SENTRUM BÆREKRAFTIG URBAN LANDSBY PROSESS OG FRAMDRIFTSPLAN SENTRUMSPLAN Hurdal kommune har et ønske om at sentrumsplanen skal kunne bli et nasjonalt pilotprosjekt og skape en modell for bærekraftig

Detaljer

KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015

KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015 KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015 KAFFE Hus & hage 7,0 m 3 m 1,5 4,0 m 7,0 m 3,5 m 10,0 m 20,0 m 60,0 m 4,0 m Buffersone - handel & service Torg Grønt - opphold

Detaljer

B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y H U R D A L 1 1. 0 9. 2 0 1 5

B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y H U R D A L 1 1. 0 9. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y H U R D A L 1 1. 0 9. 2 0 1 5 11.09.2015 11.09.2015 2 / 37 1. MANGFOLD 2. SOSIALT 3. KULTUR OG FELLESSKA 4. HELSE OG SUNNHET 5. BLÅGRØNNE KVALITETER 6. 1000

Detaljer

MOBILITET OG BEVEGELSE

MOBILITET OG BEVEGELSE MOBILITET OG BEVEGELSE DAGENS REGIONALE KOLLEKTIVtilbud Oslo 21 min Oslo S. Asker Aker Brygge 9 min 44 min 46 min 31 min 30 min Blakstad 36 min Heggedal stasjon 25 min 7 min Slemmestad 700 meter MORGENDAGENS

Detaljer

PLANSMIE. HURDAL 13. -16. september 2014

PLANSMIE. HURDAL 13. -16. september 2014 PLANSMIE HURDAL 13. -16. september 2014 INNHOLD: PROGRAM RESSURSPERSONER MÅL FOR PLANSMIEN HURDAL SENTRUM SOM EN URBAN BÆREKRAFTIG LANDSBY HURDAL - BÆREKRAFTIG HELT ENKELT HURDALS 10 PÅ TOPP DAG 1 TEMAER:

Detaljer

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.

Detaljer

Sauherad kommune. Frukthovedstaden. Økologisk bolyst - Gvarv

Sauherad kommune. Frukthovedstaden. Økologisk bolyst - Gvarv Sauherad kommune Frukthovedstaden Økologisk bolyst - Gvarv Gvarv sentrum 2 1. Pjolterhaugen 2. Kjærlighetsstien 3. Farstadparken (Kartfestivalområdet) 4. Aunebygget (Temperatureplet) 5. Gamlegate 6. Gvarv

Detaljer

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS PLUSSENERGIHUS 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA - GASA AS 1 100% SELVFORSYNT MED FORNYBAR ENERGI MALMØ BO 01 MALMØ - BO01 som Kvalitetsprogram

Detaljer

KLIMATILPASNING OG KLIMANØYTRALITET I KLIMAENDRINGENS TID

KLIMATILPASNING OG KLIMANØYTRALITET I KLIMAENDRINGENS TID KLIMATILPASNING OG KLIMANØYTRALITET I KLIMAENDRINGENS TID FREDERICA MILLER Arkitekt - GAIA-Oslo as BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING NORGES UTSLIPP AV CO2 1975-2005 Fra 1990 2008 8% økning 2009 ned 2,2% 1 KLIMAENDRINGER

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

BOKOLLEKTIV OG BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING FREDERICA MILLER

BOKOLLEKTIV OG BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING FREDERICA MILLER BOKOLLEKTIV OG BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING FREDERICA MILLER Arkitekt - GAIA-Oslo as ØKOLOGISK FOTAVTRYKK 14 12 10 8 6 4 2 0 Nordamerikaner Nordmann Osloborger Ghaneser Rettferdig, Verden OSLOS ØKOLOGISKE FOTAVTRYKK

Detaljer

Ørland i utvikling. Oddgeir Myklebust Prosjektleder arealplanlegging - utviklingsprosjektet

Ørland i utvikling. Oddgeir Myklebust Prosjektleder arealplanlegging - utviklingsprosjektet Ørland i utvikling Oddgeir Myklebust Prosjektleder arealplanlegging - utviklingsprosjektet Vi ønsker velkommen til oss! Kampflybasen fører til endringer på Ørlandet Vil få mest mulig ut av utviklingspotensialet

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Handlingsprogram for økt byliv

Handlingsprogram for økt byliv Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding

Detaljer

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Ordfører Øystein Beyer Gardermoen 24.01.12 Mentale sperrer i våre hoder Hva, og hvem har vi bruk for? Restarbeidsevne

Detaljer

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 Lyngdal kommune LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Lyngdal kommune Rapporttittel: LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie

Detaljer

Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet

Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 046/14 Utval for tekniske saker og næring 08.04.2014 Saksbehandlar: Harald Grande Sak - journalpost: 11/2210-14/9948 Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag

Detaljer

BELIGGENHET & FORBINDELSER

BELIGGENHET & FORBINDELSER ØSTMRKNESET E Østmarka KORSVIK Ringve LEHMMREN Lade llé Haakon VIIs gate Jarleveien LENGBUKT BRTTØR NYHVN Tomt Leangen gård Innherredsveien Fremtidig forbindelse Ny tunnell Innherredsveien ØVRE ROTVOLL

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Økolandsbyen i Hurdal. Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten?

Økolandsbyen i Hurdal. Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten? Økolandsbyen i Hurdal Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten? HULDRA BORETTSLAG GJØDING GÅRD - Tidl. Hurdal Prestegård - Areal: 690 daa. - 170 daa. dyrket mark - 300 daa. skog/kulturlandskap

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Områdeplan Ask sentrum

Områdeplan Ask sentrum Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040»

Detaljer

Fornebu fra planer til ferdig by

Fornebu fra planer til ferdig by Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand 2013 ved reguleringssjef Kjell Seberg Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Bymiljøetaten i Oslo

Bymiljøetaten i Oslo Bymiljøetaten Bymiljøetaten i Oslo Opprettet i 2011 da etatene for idrett, friluft, trafikk og samferdsel, i tillegg til deler av etatene for enøk, næring, helse og velferd, ble slått sammen. Målet er

Detaljer

Vedtatt av Levanger kommunestyre i møte den,..., sak...

Vedtatt av Levanger kommunestyre i møte den,..., sak... 1 REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING LEVANGER SØR Reguleringsplankart datert : 11.05.1012 Reguleringsbestemmelser datert : 11.05.2012 Vedtatt av Levanger kommunestyre i møte den,..., sak... 1 AVGRENSNING

Detaljer

ARKITEKTUR 6 / 2014. Flaket Gruppenummer A8 Kenneth Lønning Jonas Velken Kverneland Christopher Wilkens PROSJEKTBESKRIVELSE /

ARKITEKTUR 6 / 2014. Flaket Gruppenummer A8 Kenneth Lønning Jonas Velken Kverneland Christopher Wilkens PROSJEKTBESKRIVELSE / ARKITEKTUR 6 / 2014 Flaket Gruppenummer A8 Kenneth Lønning Jonas Velken Kverneland Christopher Wilkens PROSJEKTBESKRIVELSE / Med sin sentrale beliggenhet i Trondheim besitter Leütehaven et enormt potensiale.

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015.

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015. FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN (DETALJPLAN) FOR KVARTALET STORGATA, RÅDHUSGATA, MUSEUMSGATA, PETER GRØNS GATE GNR 173, BNR 115, 116, 117, 119, 120, 122, 123, 126, 127, 128, 129,

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

LOKALLAGSPROGRAM 2015-2019

LOKALLAGSPROGRAM 2015-2019 LOKALLAGSPROGRAM 2015-2019 FROGNER - EN MANGFOLDIG OG LEVENDE BYDEL Frogner er en bydel med mange arbeidsplasser og innbyggere fra hele verden. Her finnes kyst og bykjerne, park og motorvei, foruten at

Detaljer

Torsdag 17. mars arrangerte vi åpent møte om planen for Lund torv. Det var godt oppmøte, med 85-90 engasjerte deltakere.

Torsdag 17. mars arrangerte vi åpent møte om planen for Lund torv. Det var godt oppmøte, med 85-90 engasjerte deltakere. Lund Torv åpent møte Torsdag 17. mars arrangerte vi åpent møte om planen for Lund torv. Det var godt oppmøte, med 85-90 engasjerte deltakere. Møtet ble arrangert med følgende dagsorden: I tillegg til innlederne

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

Tettstedsutvikling i Randaberg

Tettstedsutvikling i Randaberg Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan

Detaljer

GARDERMOVEGEN 29b - 33

GARDERMOVEGEN 29b - 33 GARDERMOVEGEN 29b - 33 TOMT 4072m2 800 METER TIL SENTRUM BEBYGGELSE PÅ TOMTEN 1 U-formet bygningsvolum med høy utnyttelse. Åpner seg mot syd. 2 Vi hever volumet mot nord og senker det mot syd 3 Vi trekker

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA INTENSJON: -Utvikle et nytt samlingsted/møteplass der det er naturlig å treffes, som er attraktivt, hyggelig og funksjonelt. For alle aldersgrupper. Hit skal man gå! -Legge opp til et nytt sentrumsområde

Detaljer

Alt det du kan gjøre, og alt det du kan drømme at du kan gjøre, skal du sette i gang med. I djervheten bor geniet, kraften og magien

Alt det du kan gjøre, og alt det du kan drømme at du kan gjøre, skal du sette i gang med. I djervheten bor geniet, kraften og magien Vision without action is just a dream Action without vision just passes time Vision with action can change the world Alt det du kan gjøre, og alt det du kan drømme at du kan gjøre, skal du sette i gang

Detaljer

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs

Detaljer

Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Havsyn, Nedre Malmø, gnr. 170, bnr.10 m.fl.

Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Havsyn, Nedre Malmø, gnr. 170, bnr.10 m.fl. Mandal kommune Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Havsyn, Nedre Malmø, gnr. 170, bnr.10 m.fl. Arealplan-ID: 201306 1.0 Generelt Det regulerte området er vist med plangrense på tilhørende

Detaljer

Miljøvennlig og bærekraftig boligplanlegging med utgangspunkt i kulturlandskapet Tun + prosjektet

Miljøvennlig og bærekraftig boligplanlegging med utgangspunkt i kulturlandskapet Tun + prosjektet Miljøvennlig og bærekraftig boligplanlegging med utgangspunkt i kulturlandskapet Tun + prosjektet Seminar: Mellom bakkar og berg.. Solund 11-12 september 2012. Ingvild Austad Høgskulen i Sogn og Fjordane

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HIS BYDELSSENTER -status

KOMMUNEDELPLAN FOR HIS BYDELSSENTER -status KOMMUNEDELPLAN FOR HIS BYDELSSENTER -status Status Vedtatt planprogram 11.02.15 Lokalt planverksted 10.03.15 Innspill Utredninger Plankart og bestemmelser Eksisterende forhold Grønnstruktur Biologisk mangfold

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

Kleppestø Park Arena

Kleppestø Park Arena Innbygger Initiativ av: Vidar Grønnevik Davidsen Referanse: Plansmie for Kleppestø sentrumsutvikling Plan 213, Kleppestø Sentrum Dato: 02.11.2015 Illustrasjonsphoto med tillatelse fra Zwarts & Jansma Architects,

Detaljer

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE

Detaljer

BESTEMMELSER TIL PLAN 2014 105, DETALJREGULERING FOR NÆRING PÅ GNR/BNR 67/149 FORUS.

BESTEMMELSER TIL PLAN 2014 105, DETALJREGULERING FOR NÆRING PÅ GNR/BNR 67/149 FORUS. BESTEMMELSER TIL PLAN 2014 105, DETALJREGULERING FOR NÆRING PÅ GNR/BNR 67/149 FORUS. Godkjent: Sist revidert: Asplan Viak 05.11.14. Sandnes kommune 17.11.2014 1 FORMÅL Benyttede formål i planen: FORMÅL

Detaljer

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program

Detaljer

SEAWIND SEAWIND. Maritimt vitensenter i Tungevågen. Fasade mot øst 1:200

SEAWIND SEAWIND. Maritimt vitensenter i Tungevågen. Fasade mot øst 1:200 Maritimt vitensenter i Tungevågen Fasade mot øst 1:200 forbindelse til fyrtårn A C B Gjenstandsmottak 200 Undervisnings materiell 30 Verksted Teknisk rom 1 c+ 2. Vaskerom 55 Lager 20 wc h 27 wc f 27 garderobe

Detaljer

Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013

Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013 Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013 MOBILITETSPLAN I forbindelse med detaljregulering for Høyland forsøksgård utarbeides mobilitetsplan for området. Planforslaget omfatter rivning av eksisterende midlertidig

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2376-34208/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 28.09.2015 Saksframlegg Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Detaljer

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning...1. 2 Workshop/arbeidsseminar...2. 3 Plangrep for sentrum...2

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning...1. 2 Workshop/arbeidsseminar...2. 3 Plangrep for sentrum...2 Oppdragsgiver: Froland kommune Oppdrag: 532442 Osedalen helhetsplan Dato: 2013-07-17 Skrevet av: Espen Evensen Reinfjord Kvalitetskontroll: Roar Melsom OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM INNHOLD

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 vedlegg 2 LEKEPLASSER OG TU illustrasjoner Plan 044-0 - Skadbergbakken - Sola kommune - 4.0.203 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 TU GEERELT 8 5 4 7 SHARED SPACE Alle tun er definert som shared

Detaljer

BÆREKRAFTIGE AKTIVHUS ØSTERDALSKONFERANSEN 2015

BÆREKRAFTIGE AKTIVHUS ØSTERDALSKONFERANSEN 2015 Gaia Prosjekt Siv. Ark. MNAL Rolf Jacobsen. BÆREKRAFTIGE AKTIVHUS ØSTERDALSKONFERANSEN 2015 GAIA ARKITEKTER GAIA PROSJEKT HAR ARBEIDET MED BÆREKRAFTIG ARKITEKTUR I 30 ÅR ETABLERT I 1985 BESTÅR AV 5 SAMARBEIDENDE

Detaljer

Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter

Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter 1. Planstatus og avgrensning Området for nytt kirke- og kultursenter er regulert til midlertidig innfartsparkering og fremtidig bypark (IP2)

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Vedtatt av Ullensaker kommune den. Ordfører

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Vedtatt av Ullensaker kommune den. Ordfører ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Område K13 Rådhusvegen 7-9 og Ringvegen 12,14, 16 Gnr/Bnr: 135/545, 135/123, 135/503, 135/506, 135/298, 7/14, 7/23, 7/57, 135/266, 4/41, 4/63, 7/58, 7/53,

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Endelig skal næringslivet i Stavanger få noe helt nytt. Stavanger Sør

Endelig skal næringslivet i Stavanger få noe helt nytt. Stavanger Sør Endelig skal næringslivet i Stavanger få noe helt nytt. Stavanger Sør Ny vekst midt i Stavanger! www.stavangersør.no nye vekstmuligheter for smarte bedrifter www.stavangersør.no Det finnes mange smarte

Detaljer

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM 02.02.2015 Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Formannskapet 12.2.2015 Frist for høringsuttalelser: Områdeplan for Spikkestad sentrum 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler:

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler: Tilnærmingen til denne oppgaven baseres på å utnytte dens iboende elementer for å styrke området som byens sentrum og dermed forsterke Kongsvinger som by. Med iboende elementer menes de funksjoner som

Detaljer

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål?

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Plan- og bygningsetaten Etatsdirektør Ellen De Vibe Bolig- og byplanforeningen 6.oktober 2009 Innhold: - Befolkningsutvikling og boligbehov - Arealutvikling,

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljregulering for Sentrum Park, arealplan-id 2012009

REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljregulering for Sentrum Park, arealplan-id 2012009 ELVERUM KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljregulering for Sentrum Park, arealplan-id 2012009 Plankart : 03.06.2013, rev. 22.01.2014, rev.07.05.2014 Bestemmelser: 03.06.2013, rev. 22.01.2014, rev. 07.05.2014

Detaljer

DETALJREGULERING ODDENSENTERET

DETALJREGULERING ODDENSENTERET APRIL 2015 GRIMSTAD KOMMUNE DETALJREGULERING ODDENSENTERET PLANBESTEMMELSER INNHOLD 1 AVGRENSNING 3 2 AREALFORMÅL OG HENSYNSSONER 3 3 FELLESBESTEMMELSER 4 4 PLANKRAV 5 5 BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5,

Detaljer

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen Innherred samkommune Levanger sentrum- E6 utenom byen 1 Levanger sentrum 2www.innherred-samkommune.no Hovedpunkt i foredraget: Bykjerne geografiske utfordringer Historisk utvikling Viktige utfordringer

Detaljer

REGULERINGSPLAN NR. 32-7-05 BESTEMMELSER FOR SKÅRER VEST

REGULERINGSPLAN NR. 32-7-05 BESTEMMELSER FOR SKÅRER VEST REGULERINGSPLAN NR. 32-7-05 BESTEMMELSER FOR SKÅRER VEST 1 Generelt avgrensning Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense på plankart datert 28.01.02, sist revidert 13.03.2003. 2 Planområdets

Detaljer

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde.

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Valget Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Velger du Skolegården i Grimstad, så slipper du å velge.

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN ÅRNES NÆRINGSPARK Gnr/bnr. 167/57, 293, 339, 348 og 351. Plannummer: 023611023 Saksnummer:

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN ÅRNES NÆRINGSPARK Gnr/bnr. 167/57, 293, 339, 348 og 351. Plannummer: 023611023 Saksnummer: REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN ÅRNES NÆRINGSPARK Gnr/bnr. 167/57, 293, 339, 348 og 351 Plannummer: 023611023 Saksnummer: Dato sist revidert: 22.06.2015 1 AVGRENSNING Det regulerte området

Detaljer

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Boligplanlegging i by 2012 Dagny Marie Bakke Seniorarkitekt Husbanken, Region Sør. 17 oktober 2012 17. okt. 2012 1 Regionkontorene i Husbanken -

Detaljer

Slettheiveien er en skolevei som mange barn bruker til å komme til skolen. Samtidig er veien bussvei med en ÅDT på ca. 4.000 kjøretøyer.

Slettheiveien er en skolevei som mange barn bruker til å komme til skolen. Samtidig er veien bussvei med en ÅDT på ca. 4.000 kjøretøyer. Planbeskrivelse Detaljregulering for Slettheiveien gang og sykkelvei Plan nr 1399 Dato 10.11.2014 Rev. 29.06.2015 Bakgrunn Kristiansand Kommune ved Ingeniørvesenet fremmer forslag om gang-/sykkelvei langs

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

BÆREKRAFTIG UTVIKLING

BÆREKRAFTIG UTVIKLING BÆREKRAFTIG UTVIKLING En Bærekraftig utvikling er en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens konsumbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine. Begrepet ble allment

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning:

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Alstahaug kommune FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22 Nasjonal planid: 20120040 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Revisjon: sign sign REGULERINGSBESTEMMELSER: Planområdet er

Detaljer

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Bakgrunn Denne mulighetsstudien er laget av LPO arkitekter i Longyearbyen på oppdrag fra Longyearbyen Lokalstyre v/ Linn Tautra Grønseth i juni 2015.

Detaljer

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Innspill fra Ask Storvel i samarbeid med Gjerdrum Næringslivsforening Innhold Innledning... 3 Veier... 3 Vann og avløp... 4 Skole... 4 Næring... 4 Idrett... 4 Kulturhus, kurs-

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

Innledning - Stedet Evje Sentrum og Evje og Hornnes kommune

Innledning - Stedet Evje Sentrum og Evje og Hornnes kommune Områdeplan Evje sentrum planbeskrivelse Innledning - Stedet Evje Sentrum og Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes kommune ligger sentralt i indre Agder og er et trafikknutepunkt for veitransport langs

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen UUniverselt Utformet - for alle Ulobas visjon Velkommen til en verden for alle Som en ideell politisk organisasjon og et samvirke for borgerstyrt personlig

Detaljer

Tanker om stedsutvikling

Tanker om stedsutvikling Tanker om stedsutvikling Rommet mellom husene og universell utforming Tina Therese Larsen, Sivilarkitekt MNAL Piazza Del Campo, Siena, Italia 2 Sted borger - identitet 3 Hvorfor fungerer plassen? - Dimensjoner

Detaljer

Innhold. Utarbeidet av: Dakark AS for Hald Eiendomsutvikling AS

Innhold. Utarbeidet av: Dakark AS for Hald Eiendomsutvikling AS Forslagsstillers planbeskrivelse Alexander Kiellands gate, Sandnessjøen Omfang: Alle eiendommer har g.nr. 37 Følgende bruksnummer ligger helt innenfor plangrensene: 101, 157 og 190 Planen omfatter også

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Partiprogram for Miljøpartiet De Grønne Tønsberg 2015-2019

Partiprogram for Miljøpartiet De Grønne Tønsberg 2015-2019 Partiprogram for Miljøpartiet De Grønne Tønsberg 2015-2019 Miljøpartiet De Grønnes formålsparagraf: Miljøpartiet De Grønnes mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJREGULERING. Gnr. 62, bnr. 649 og 650, Stangeland PLAN NR. 2013122, SANDNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

FORSLAG TIL DETALJREGULERING. Gnr. 62, bnr. 649 og 650, Stangeland PLAN NR. 2013122, SANDNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE FORSLAG TIL DETALJREGULERING Gnr. 62, bnr. 649 og 650, Stangeland PLAN NR. 2013122, SANDNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE APRIL 2014 FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR KOMMUNALE BOLIGER, SYRINVEIEN 2A Gnr. 62,

Detaljer

Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy)

Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy) OPPGAVEN Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy) y) Jessheim Tomteutvikling Da (som er oppdragsgiver) har samarbeidsavtaler med flere av grunneierne Hensikten med oppgaven

Detaljer