IDEDUGNAD HURDAL SENTRUM BÆREKRAFTIG URBAN LANDSBY MÅL OG PROSESS FREDERICA MILLER PROSESSLEDER GAIA-OSLO AS

Transkript

1 IDEDUGNAD HURDAL SENTRUM BÆREKRAFTIG URBAN LANDSBY MÅL OG PROSESS FREDERICA MILLER PROSESSLEDER GAIA-OSLO AS

2 SENTRUMSPLAN Hurdal kommune har et ønske om at sentrumsplanen skal kunne bli et nasjonalt pilotprosjekt og skape en modell for bærekraftig stedsutvikling og bygging, som danner et første skritt og et nav i den videre utviklingen av en bærekraftig region. For å få til dette skal en lokal næringsutvikling gå hånd i hånd med sentrumsutviklingen.

3 HURDAL SENTRUM SOM EN URBAN BÆREKRAFTIG LANDSBY Urbant - fortetting og tydelig identitet som et sentrum; blandede funksjoner med bolig, næring, kultur og service; Bærekraftig - utnytte lokale ressurser maksimalt, utvikle kretsløpsteknologi og lokalt næringsliv basert på stedlige ressurser; ha en tydelig miljøprofil, med samordning av areal og transport; lokale fornybare energikilder; biologisk mangfold mm. Landsby - bygge et sentrum med mennesket i sentrum, som skal skape gode sosiale møteplasser og kontaktflater, være tilgjengelig for alle (universelt utformet), og fremme kontakt mellom beboere og næringsdrivende på en positiv måte.

4 FORARBEID ANALYSER Finne og vurdere mulige samarbeidspartnere, og evalueringsverktøy Grunnleggende analyser og informasjonsinnhenting som: klimaanalyse. kartlegging av eksisterende ressurser både naturressurser og folk kretsløpsteknologi på kommunalt nivå kartlegging av eksisterende energikilder, og biologisk mangfold. eksisterende sentrum eksisterende næringsvirksomhet Frivillige organisasjoner PLANSMIE høst 2014 MÅL: omforent forslag til sentrumsplan 5 dagers intensivt verksted. Invitasjon viktige lokale aktører, representanter for potensielle interesser i planområdet Inviterte ressurspersoner som kan gi faglige innspill. Minimum 2 åpne folkemøter med muligheter for informasjon og innspill

5 DEN TREDELTE BUNNLINJEN SAMFUNN FOLK ØKOLOGI STED ØKONOMI NÆRING

6 PRODUKSJON STERK BÆREKRAFT FORBRUK

7 MILJØPROGRAM FORNEBU - MILJØMÅL FOR EN BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING GLOBALE MÅL Lokal Agenda 21, relevante for byutvikling på Fornebu BIOLOGISK MANGFOLD - bevaring av biologisk mangfold - beskytte naturlige habitater ENERGI - bærekraftig bosettingsmønster - utvikle fornybare energiformer - større effektivitet i produksjon - redusere transportbehov RESSURSBRUK - bærekraftig produksjon og forbruk - sikre rent drikkevann - resirkulere/gjenvinne avfall FORURENSNING - beskyttelse av atmosfæren gjennom minsking av bla. CO2 utslipp - utvikle program til bekjemping av utendørs og innendørs luftforurensning - tilrettelegge for avfallshåndtering sykdomsforebyggelse med sikring av sunn mat, rent vann, og sanitære forhold NÆRMILJØ -samarbeide med private og frivillige organisasjoner og lokale myndigheter -fremme utdanning, opplæring og offentlig bevisstgjøring NORSKE MÅL Norges nasjonalrapport til FNs verdens konferanse om bosettingsspørsmål FORNEBU Overordnet plan Bebyggelses plan/ kvartalsnivå Bygg - redusere arealbruk til utbygging og transportformål - sikre natur og nære friområder for biologisk mangfold og friluftsliv, samt forbedre tilgjengelighet til vassdrag og sjø - sikre områder med eksisterende vegetasjon og forsterke disse - samle inngrep, konsentrere bebyggelse - etablering av 3 grønne korridorer - overflatevann, og evt. renset grå/svartvann føres til våtmarksområder - etablering av hager og grønne bakgårder med mulighet for nyttevekster - bruk av beplantning på fasader og tak - forbud mot bruk av tropisk tømmer - foretrekke bruk av norske lauvtresorter - redusere energibruk til transport og oppvarming - øke andelen av miljøvennlig transport - skjerming mot nordøst vind med buffersoner - potensielle kaldluftslommer bebygges ikke - orientering sikrer utnyttelse av svært gode solforhold og dagslys - unngå overoppheting, og kjølebehov med direkte sydorientering - minsking av transportbehov med korte gangavstander og god kollektivtransport - utnyttelse av solenergi aktivt, 4 m2/bolig, samles per kvartal bystruktur gir muligheter for lokal håndtering av vind - varmepumpe til sjøvann - grønne bakgårder virker temperatur utjevnende, minsker behov for kjøling/oppvarming - utnyttelse av solenergi passivt, bruk av halvklimasoner og klimatilpasning - utnytte naturlige drivkrefter til ventilasjon og minske behov for kjøling/oppvarming - max. tilført energi 100 kwh/m2/år 20% tilført energi skal dekkes av lokale fornybare energikilder - redusere avfallsmengden gjennom bla. endret forbruk og produksjon og ved økt kildesortering og gjenvinning - beholde eksisterende landskapsform - målsetting om massebalanse - asfalt gjenbrukes over tid gjennom lokal deponering - styrking og utvidelse av eksisterende våtmarksområder til etterpolering av renset grå/svartvann - mulighet for innpassing av eksisterende bygninger - etablering av miljøstasjoner med plass til kildesortering -lokale gjenvinningssentraler til varer - gjenvinning av min. 75% avfall fra husholdning og kontor - redusere luftforurensning og støy - sikre beboere et trygt og stabilt miljø med tilgang til lokal service og tjenester - styrke sentrum - sikre kulturhistorisk egenart - styrke befolkningens deltakelse i utvikling av nærmiljøet og et bærekraftig bysamfunn - beholde og forsterke buffersoner mot trafikkforurensning - holde ventilasjonskanaler og kaldluftsdrenering åpent - rensing av all grå/svartvann lokalt - friskluftsinntak gjennom grønne bakgårder minsker behov for forbehandling av luft - samling regnvann til husholdninger - bruk av vegetasjon til å dempe støy og forurensning - bygging for gjenbruk - vannsparende armaturer og toaletter gir min. 50% vannsparing - ren byggeprosess - bruk av lavemitterende materialer - unngå bruk av syntetiske materialer, lage materiallister med anbefalt materialbruk - bruke medvirkningsprosesser i planlegging - etablering av nabolag - service i nærmiljø

8 SUSTAINABLE VALLEY HURDAL BÆREKRAFT DALEN SAMSØ DANMARK DEN FORNYBARE Ø Samsø: World s First 100% Renewable Energy-Powered Island Is a Beacon for Sustainable Communities Energiakademiet Samsøs kulstofbalance er positiv!

9 BÆREKRAFT AKADEMI GRØNT KOMPETANSESENTER Brøset ny klimanøytral bydeli Trondheim. Klimasenteret

10 HURDALSJØEN ØKOLANDSBY Kjerkekretsen skole

11 TRANSPORT

12 GRØNN NÆRINGSUTVIKLING SKAP ET LOKALT SENTER HURDAL SENTRUM

13 HURDAL BÆREKRAFT DALEN GRØNN NÆRINGSUTVIKLING KOBLE SAMMEN LOKALE AKTØRER HURDAL SENTRUM BÆREKRAFT AKADEMI PROFILERE UTAD

14 KNYTTE SAMMEN OG STYRKE LOKALE VIRKSOMHETER NOEN ER I SENTRUM NÅ

15 KNYTTE SAMMEN OG STYRKE LOKALE VIRKSOMHETER NOEN ER I UTENFOR SENTRUM

16 NÆRINGSHAGE HURDAL

17 TRE SOM TEMA FRA SKOG TIL BYGG SKOGEN - MEV FLAEN OG MAXBO AKTIVHUS

18 KRETSLØPSTEKNOLOGI SOM TEMA STRUVITT UTNYTTE SLAM Solenergi og varmepumpe HAMARBY SJØSTAD BIOENERGI

19 CO2-NØYTRAL - BY MED LAND LANDBRUK OG SENTRUM Organ. Abfälle aus Landwirtschaft, Pflanzen-ölproduktion und Wohn-gebiet (inkl. Klärschlamm) Pflanzenölmühle BHKW Energieeffiziente Gewerbebauten Pflanzenöl- Tankstelle Car-Sharing mit Pflanzenöl-Flotte Gebäudeenergiestandard max. KfW 40 Nahwärmenetz CO2 NØYTRALT LOKALE MATERIALER LOKAL OVERVANNS HÅNDTERING BOLIG ARBEID LANDBRUK AVLØPSLØS BYDEL

20 ...slow food...

21 ANDELS LANDBRUK

22 HELSE SOM TEMA MENNESKET I SENTRUM

23 HELSE SOM TEMA MENNESKET I SENTRUM MÅL: en god by for alle Biler tar mye plass frigjøre plass til grøntarealer produksjon lek folk Barn og lek tilbud og uterom i nærmiljø

24 BY STRUKTUR OG TETTHET Høy tetthet(bra innen 1 km))+ gode forbindelser (gater) = øker det lokale markedet dramatisk = forbedrer lokal service = gir mindre transport Evaluering av Brøset

25 BLANDET BRUK BUTIKKER KONTOR - BOLIG FREIBURG TYSKLAND

26 MENNESKELIG SKALA

27 GODE OFFENTLIGE ROM

28 HURDAL SEMTRUM...

29 HURDAL SENTRUM < 1000 METERS BYEN 800m r=300m 300m

30 HURDAL SENTRUMIDEDUGNAD Hvordan skal Hurdal sentrum være i framtiden? Hva vil vi oppleve i en Bærekraftig Urban Landsby? Mennesket i sentrum: Hurdal skal være et sted hvor vi skal bo - leve og arbeide. Hvilke aktiviteter og funksjoner må det være her? - service næring - tjenester - møteplasser. Transport: Kan Hurdal sentrum bli en fot-/sykkelvennlig landsby? Hvordan kan man redusere behovet for bilen og gjøre det lettere og hyggeligere for folk å gå, ta sparken eller sykle? Helse/sunnhet: Hurdal skal være en ren miljøvennlig bygd. Hva betyr det? Hvordan kan vi fremme god helse og miljøvennlige løsninger? Grønn næringsutvikling: Hvordan kan vi utvikle lokal bærekraftig næring? Hva finnes allerede som vi kan bygge videre på, og hvilke muligheter finnes? Hvordan kan man legge forholdene til rette for å skape nye grønne arbeidsplasser?

31 HURDAL SENTRUM- IDEDUGNAD Hvordan skal Hurdal sentrum være i framtiden? Hva vil vi oppleve i en Bærekraftig Urban Landsby? Mennesket i sentrum: Hurdal skal være et sted hvor vi skal bo - leve og arbeide. Hvilke aktiviteter og funksjoner må det være her? - service - næring - tjenester - møteplasser. Transport: Kan Hurdal sentrum bli en fotgjenger- og sykkelvennlig landsby? Hvordan kan man redusere behovet for bilen og gjøre det lettere og hyggeligere for folk å gå, ta sparken eller sykle? Helse/sunnhet: Hurdal skal være en ren miljøvennlig bygd. Hva betyr det? Hvordan kan vi fremme god helse og miljøvennlige løsninger? Grønn næringsutvikling: Hvordan kan vi utvikle lokal bærekraftig næring? Hva finnes allerede som vi kan bygge videre på, og hvilke muligheter finnes? Hvordan kan man legge forholdene til rette for å skape nye grønne arbeidsplasser?

32 HURDAL SENTRUM- IDEDUGNAD Hvordan skal Hurdal sentrum være i framtiden? Hva vil vi oppleve i en Bærekraftig Urban Landsby?

33 HURDAL SENTRUM- IDEDUGNAD Mennesket i sentrum: Hurdal skal være et sted hvor vi skal bo - leve og arbeide. Hvilke aktiviteter og funksjoner må det være her? - service - næring - tjenester - møteplasser.

34 HURDAL SENTRUM- IDEDUGNAD Transport: Kan Hurdal sentrum bli en fotgjenger- og sykkelvennlig landsby? Hvordan kan man redusere behovet for bilen og gjøre det lettere og hyggeligere for folk å gå, ta sparken eller sykle?

35 HURDAL SENTRUM- IDEDUGNAD Helse/sunnhet: Hurdal skal være en ren miljøvennlig bygd. Hva betyr det? Hvordan kan vi fremme god helse og miljøvennlige løsninger?

36 HURDAL SENTRUM- IDEDUGNAD Grønn næringsutvikling: Hvordan kan vi utvikle lokal bærekraftig næring? Hva finnes allerede som vi kan bygge videre på, og hvilke muligheter finnes? Hvordan kan man legge forholdene til rette for å skape nye grønne arbeidsplasser?

37 PROGRAM-IDEDUGNAD Velkommen ved ordfører Runar Bålsrud Kommunens roller rådmann Lillian Nærem Formålet med en sentrumsplan sektorleder Odd Sverre Buraas Bærekraftig tettstedsutvikling - Reinhard Kropf Helen og Hard Bærekraftig Urban Landsby i Hurdal -hva er det? prosjektleder Frederica Miller - Gaia-Oslo as Innledning til idedugnad- inndeling i grupper Pause/enkel servering Gruppearbeid Samling i plenum - presentasjon av gruppearbeidet - diskusjon Arbeid videre med sentrumsplanen Avslutning - mingling