Jenter og gutters utfordringer som lesere. Hva forteller PISA og nasjonale prøver?

Transkript

1 Jenter og gutters utfordringer som lesere. Hva forteller PISA og nasjonale prøver? Astrid Roe

2 Materiale Nasjonal leseprøve på 8. trinn fra (ca elever hvert år) PISA 2000 og 2009 (ca 5000 elever på 10. trinn) Papirbasert leseprøve Spørreskjema om lesevaner og lesestrategier Elektronisk leseprøve i PISA 2009 (ca 2000 av de 5000 i PISA-utvalget)

3 Nasjonale leseprøver på 8. og 9. trinn De nasjonale leseprøvene skal måle lesing som grunnleggende ferdighet slik det er beskrevet i læreplanen i Kunnskapsløftet. Både lesing som grunnleggende ferdighet og de nasjonale prøvene er i stor grad inspirert av rammeverket for lesing i PISA- og PIRLSundersøkelsen

4 Reading Literacy i PISA: Lesekompetanse er ikke bare et grunnlag for å lære i alle fag, det er også nødvendig for å kunne lykkes i de fleste situasjoner i livet. Evne til å finne fram til og hente ut informasjon, å tolke og forstå innholdet i tekster, samt å reflektere over teksters form og innhold, er nødvendig for å kunne delta i et kunnskapsbasert samfunn. Kunnskapsbegrepet har endret seg fra å være i stand til å huske informasjon til å være i stand til å finne den og bruke den. OECDs ekspertgruppe i lesing 2009

5 Faktorer som påvirker leseforståelsen, men som IKKE måles i nasjonale prøver Avkodingsferdigheter, lesehastighet og flyt (måles bare i kartleggingsprøvene) Engasjement (måles gjennom spørreskjema i PISA) Kjennskap til og bruk av lesestrategier (ble målt i PISA 2009)

6 Tekster og oppgaver i nasjonale prøver på 8. og 9. trinn 7 8 tekster fra ulike fagområder og i ulike sjangrer og tekstformat en tekst på sidemål, og en tekst er skjønnlitterær ca 45 oppgaver med ulike vanskegrad

7 Novellen «Deportert midt i frokosten» er skrevet av Larry Foundation. Her betyr «deportere» å sende ut utlendinger som oppholder seg i landet ulovlig. Bruk novellen når du svarer på oppgavene som kommer etterpå. Deportert midt i frokosten Skiltene i vinduet lokket meg innenfor. For en dollar kunne jeg få to egg, ristet brød og stekte poteter. Skiltene var håndskrevne og pene. Papiret var gulnet litt, men de svarte bokstavene var tydelige. En grønn og hvit markise hang over døra, der navnet «Claras» var malt med pene bokstaver. Innvendig var restauranten koselig og litt gammeldags. Stedet så bedre ut enn de fleste familiedrevet og rent. Luften var frisk, og det luktet hjemmekoselig, ikke frityrstekt. Menyen var skrevet på en svart tavle. Den var tydelig og kortfattet. Den listet opp de sortene ristet brød du kunne velge mellom. En brødsort var visket ut fra midten av listen. Jeg konkluderte med at det var rugbrødet. Uansett hadde jeg ikke lyst på rugbrød. Siden jeg kom alene, satte jeg meg ved disken, slik at de tomme bordene var ledige for andre kunder som kanskje kom inn. Akkurat nå var det stille. Bare to bord var opptatt, og jeg var alene ved disken. Men det var fremdeles tidlig, klokka var ikke halv åtte engang. Bak disken sto en liten mann med kullsvart hår, bart og et ungdommelig skjegg av den typen som aldri blir noe særlig lengre enn korte skjeggstubber. Han var ulastelig kledd som en ordentlig kokk: hvit bukse, hvit skjorte og hvitt forkle. Kokkelue hadde han ikke. Han hadde derimot tydelig aksent. Navnet «Javier» var brodert på skjorta hans. Jeg bestilte en kaffe og ba om litt tid til å velge mellom ukas frokost til én dollar og osteomelett til én dollar og femtini cent. Jeg tok omeletten. Kaffen var varm, sterk og nytraktet. Jeg brettet ut avisa på disken og tok en slurk av kruset, mens Javier gikk bort til komfyren for å lage frokosten min. Eggene freste i stekepanna, og brødskivene hadde havnet i brødristeren da politiet kom inn. Uten et ord grep de tak i Javier og tvang armene hans bak på ryggen. Heller ikke han sa noe. Han gjorde ikke motstand, og de dyttet ham ut døra og inn i en ventende bil. På plata boblet omeletten min. Jeg så etter en annen ansatt, kanskje på bakrommet et sted, eller på toalettet. Jeg lente meg over disken og ropte. Ingen svarte. Jeg kastet et blikk på bordene bak meg. To eldre menn satt ved det ene, to eldre damer ved det andre. Damene Skjønnlitteratur Norsk, RLE Alle: 73,9 Jenter: 77,5 Gutter: 70,4 Dif: 7,1

8 Høsten 2009 holdt presidenten i USA, Barack Obama, en tale ved Wakefield High School i Arlington. Talen ble sendt på radio til hele USA. Bruk teksten når du svarer på oppgavene som kommer etterpå. Tilbake til skolebenken Argumentasjon, meningsdannelse Norsk, Samf.fag Alle: 70,9 Jenter: 70,5 Gutter: 67,6 Dif: 6,8 «Hei, alle sammen! Hvordan har dere det i dag? Jeg er her sammen med elever fra Wakefield High School i Arlington, i delstaten Virginia. Med oss på radio har vi elever Tilbake til skolebenken fra hele Amerika, fra barnehagen opp til tolvte klasse. Jeg er glad for at dere alle sammen kan være med meg i dag. Jeg vet at for mange av dere er denne dagen første skoledag. Og dere som har startet i en ny klasse eller på en ny skole, er kanskje litt nervøse. Jeg ser for meg at det er mange eldre elever der ute som akkurat nå er godt fornøyde, fordi de bare har ett år igjen på skolebenken. Uansett hvilken klasse dere går i, finnes det noen som skulle ønske at det fortsatt var sommer og at de kunne ligge bare litt lenger i senga denne morgenen. Jeg kjenner den følelsen. Da jeg var ung, bodde familien min noen år i Indonesia, og moren min hadde ikke penger til å sende meg til den skolen der alle de amerikanske barna gikk. Hun bestemte seg for å gi meg ekstratimer selv, fra mandag til fredag klokka på morgenkvisten. Jeg var ikke altfor glad for å stå opp så tidlig. Mange ganger sovnet jeg ved kjøkkenbordet. Men hver gang jeg klagde, sendte

9 Nevemat Journalistisk Mat og helse Alle: 50 Jenter: 53,4 Gutter: 46,7 Dif: 6,7 FIKEN OG DADLAR MED BRØD OG SPEKESKINKE 6 skiver spekeskinke 2 skiver brød 2 friske fiken 4 dadlar Urter Balsamico-eddik Parmesan-ost Steik brødskivene i litt olje. Klem forsiktig ein fiken slik at den opnar seg. Del dadlane i fire. Fordel fiken og dadlar på skivene og rull spekeskinka rundt. Pynt med friske urter og litt balsamico og riv gjerne litt parmesan over. FETAFYLTE TOMATAR 4 store eller 8 små tomatar gram fetaost, gjerne krydra 2 ss hakka lauk Salt, pepar, urter Skjer av lokket på tomaten og ta ut fruktkjøtet. Bland det faste fruktkjøtet med ost og lauk. Smak til med pepar, salt og valfri urt. Ha fyllet oppi tomaten. For variasjon kan tomatane steikast på plate eller bli grilla lett i omnen.

10 oppgavene som kommer etterpå. «De er så vakre og fulle av ro, disse alminnelige blomstene», sa maleren Claude Monet da han skulle forklare hvorfor han gang på gang lagde malerier av vannliljer. Kunnskapsutvikling, fagtekst Kunst og håndverk Alle: 61,6 Jenter: 64,2 Gutter: 59,2 Dif: 5 Landskapsmaleren Claude Monet Claude Monet var en fransk maler. Når han malte bildene sine, stod han alltid ute, for han mente at bildene måtte gjøres ferdige på stedet. På grunn av farge- og lysforandring i naturen, ville han jobbe raskt med bildene. Han hadde for dårlig tid til å blande sammen fargene på paletten på forhånd, så han la fargene rett på lerretet med lette strøk. Denne måten å male på, som Claude Monet var med på å utvikle, blir kalt impresjonismen. Begrepet stammer fra det franske ordet «impression», som betyr inntrykk. Malerne var ikke så opptatt av motivet de malte som av inntrykkene de fikk av naturen, og det var dette inntrykket de ville formidle i bildene sine. Monet er en av verdens mest beundrede kunstnere. Hans praktfulle malerier av vannliljer er verdensberømte og elsket av millioner. Inspirasjonen hentet han fra sin «Jeg gjør hva jeg kan for å uttrykke hva jeg føler når jeg er ute i naturen.» egen hage, som nest etter kunsten var det som betydde mest for ham. Monet brukte 42 år av livet sitt på hagen i Giverny en hage som ble skapt og plantet for å males. Både hagen og huset i Giverny

11 Pattedyr Latinsk navn Hovedtrussel Rødlistekategori* Blåhval Balaenoptera musculus Jakt NT Bredøreflaggermus Brunbjørn Børsteflaggermus Fjellrev Barbastella barbastellus Ursus arctos Myotis nattereri Vulpes lagopus Menneskelig forstyrrelse, påvirkning av leveområde Jakt, menneskelig forstyrrelse, påvirkning av leveområde Menneskelig forstyrrelse, påvirkning av leveområde Jakt, klimaendring, stedegne arter, påvirkning av leveområde Gaupe Lynx lynx Jakt SÅ Grønlandshval Balaena mysticetus Jakt, klimaendring KT Hvithval Delphinapterus leucas Forurensning DM Ilder Jerv Mustela putorius Gulo gulo Fremmede arter, menneskelig forstyrrelse, tilfeldige dødsfall Jakt, menneskelig forstyrrelse, påvirkning av leveområde Klappmyss Cystophora cristata Jakt, klimaendring ST Narhval Monodon monoceros Klimaendring ST Nordkaper Eubalaena glacialis UN Nordspisshval Mesoplodon bidens Menneskelig forstyrrelse DM Oter Lutra lutra Forurensning, jakt, menneskelig forstyrrelse, tilfeldige dødsfall Skimmelflaggermus Vespertilio murinus Ukjent NT Skjeggflaggermus Steinkobbe Storflaggermus Myotis mystacinus Phoca vitulina Nyctalus noctula Menneskelig forstyrrelse, påvirkning av leveområde Jakt, andre dyrearter, menneskelig forstyrrelse, påvirkning av leveområde, tilfeldige dødsfall Menneskelig forstyrrelse, påvirkning av leveområde Svartrotte Rattus rattus UN Taigaspissmus Sorex isodon Påvirkning av leveområde DM Trollflaggermus Pipistrellus nathusii Ukjent SÅ Tusseflaggermus Pipistrellus pipistrellus Ukjent SÅ Ulv Canis lupus Jakt, tilfeldige dødsfall KT KT ST KT KT SÅ ST SÅ DM SÅ SÅ Infotekst, tabell Naturfag Alle: 63,9 Jenter: 65,8 Gutter: 62,1 Dif: 3,8 *Artsdatabanken deler artene inn i kategorier etter hvor truet artene er: UN: Utdødd i Norge, KT: Kritisk truet, ST: Sterkt truet, SÅ: Sårbar, NT: Nær truet. Andre koder: DM: Datamangel

12 Ungdom og arbeid Hovedregelen er at de som er under 15 år, ikke har lov til å jobbe, men når du har fylt 13 år, kan du ta lett arbeid. For eksempel kan du pakke inn gaver i en butikk eller gå med avisen. Så lenge du er skolepliktig, det vil si til og med ungdomsskolen, kan du ta lettere arbeid, men det er begrenset til 12 timer i uken og 2 timer per dag, unntatt når du har fri fra skolen. Dessuten kan Arbeidstilsynet tillate deg å jobbe med for eksempel teaterforestillinger og filminnspillinger. Er du fylt 14 år, kan du ta en jobb som en del av utdannelsen din. Skolemyndighetene skal godkjenne opplæringsprogrammet som arbeidet inngår i. Når du er under 18 år, skal du ikke jobbe overtid. Infotekst, punktliste Samf.fag Alle: 46,3 Jenter: 47,8 Gutter: 45 Dif: 2,8 Er du under 15 år eller skolepliktig, skal du ikke jobbe mellom kl og kl Er du mellom 15 og 18 år og ikke skolepliktig, skal du ha en arbeidsfri periode på minst 8 timer som omfatter tiden mellom kl og kl Jobben må ikke være skadelig for helse, sikkerhet, utvikling eller skolegang. Du kan for eksempel ikke jobbe dersom det gjør deg så sliten at du ikke greier å konsentrere deg på skolen. Er du mellom 15 og 18 år og ikke skolepliktig, kan du jobbe maksimalt åtte timer i døgnet, men ikke mer enn 40 timer i uken. Hvis du jobber hos flere arbeidsgivere, beregner du alle arbeidstimene samlet.

13 Fordeling av utgifter (hovedområder) : FULL FART FRAMOVER REDD BARNA FIKK REKORD- HØYE INNTEKTER I FJOR, NOE SOM GJORDE AT VI KUNNE HJELPE REKORDMANGE BARN. I ET ÅR SOM INTERNASJONALT VAR PREGET AV EN DYP FINANSKRISE, GIKK REDD BARNAS ARBEID FRAMOVER Redd Barnas inntekter fortsetter å vokse. I 2009 nådde disse et nytt rekordnivå: 652 millioner kroner. Dette var en økning på 14 prosent sammenlignet med året før. Redd Barna er en medlemsstyrt organisasjon. I mars 2009 hadde Redd Barna 6929 medlemmer. I 2009 ble redd Barna utviklet videre som nødhjelpsorganisasjon. Målet er å styrke beredskap og øke forebygging for å kunne møte barns behov i kriser og katastrofer. I 2009 hadde 79 prosent av den norske befolkningen et godt eller meget godt inntrykk av Redd Barna. Redd Barna både administrasjon, revisor og kontrollkomité følger nøye med på pengebruken Arbeid for barn 84 % Arbeid for å skaffe inntekter 11 % Administrasjon 5 % Geografisk fordeling av utgifter per region i 2009 Afrika 49 % Asia 30 % Europa 8 % Latin-Amerika 13 % Fordeling av utgifter (i tusen kroner) på ulike tiltak i 2009 Utdanning Væpnet konflikt og katastrofer Vold og seksuelt misbruk Bekjempelse av hiv/aids Den internasjonale alliansen Infotekst, punktliste, diagram, tabell Matematikk, samf.fag Alle: 59,8 Jenter: 61,1 Gutter: 58,7 Dif: 2,4

14 Tekst Sjanger Alle Jenter Gutter Dif En tur med metroen Novelle 62,7 67,5 58,0 11,4 Stygg, slem og fattig Novelle 54,7 60,0 49,6 10,3 Tungvinte gleder Kåseri 62,5 67,5 57,8 9,7 Hvorfor drømmer jeg? Fagartikkel 59,8 64,3 55,5 8,7 Nettprat Diskusjonsforum 56,4 60,8 52,1 8,7 Regnbuekake Oppskrift 54,3 58,7 50,0 8,7 Hva er du avhengig av? Kommetarartikkel 44,3 48,2 40,6 7,6 Deportert midt i frokosten Novelle 73,9 77,5 70,4 7,0 Obamas tale Tale 70,9 74,3 67,6 6,8 Rett i neven Reportasje, oppskrifter 50,0 53,4 46,7 6,7 Treet Norsk 66,5 69,5 63,6 6,0 Hva skal vi med snørr Fagartikkel, oppskrift 52,7 55,8 49,8 6,0 Fanga Leserinnlegg 55,2 58,1 52,3 5,8 Stemmerett Leserinnlegg 53,4 56,3 50,6 5,7 Nemi Tegneserie 78,7 81,5 76,1 5,4 Claude Monet Fagartikkel 61,6 64,2 59,2 5,0 Bokomtaler Bokomtaler 54,7 57,2 52,2 4,9 Sjakkspillet Novelle 63,6 65,9 61,3 4,7 Tannproteser Fagartikkel 60,4 62,7 58,2 4,6 Fotball: Fy-TV Avisartikkel 69,9 72,1 67,7 4,4 Nobels fredspris Tabeller 43,5 45,6 41,4 4,2 Hurtigruta Reklame, kart, ruteplan 53,0 55,1 50,9 4,1 Mijøvennlig tyggis Fagartikkel 86,0 88,1 84,0 4,0 Norsk rødliste Tabell 63,9 65,8 62,1 3,8 Farlige høyder Reportasje, faktaboks 57,4 59,3 55,6 3,7 Et stønn Novelle, faction 59,7 61,2 58,1 3,1 Avstandstabeller Tabell 46,2 47,7 44,8 2,9 Ungdom i arbeid Informasjonstekst 46,3 47,8 45,0 2,8 Karl XII Lærebok 60,7 62,0 59,5 2,5 Redd Barna Årsrapport 59,8 61,1 58,7 2,4 Slaget som forandret verden Internettannonse 47,0 48,2 45,9 2,3 Slangen, hesten og frosken Eventyr 72,5 73,3 71,7 1,6 Tidenes sjørøverskatt Avisartikkel,tidslinje, kart 55,7 56,4 55,1 1,3 Temperaturrekorder Tabeller 71,7 71,8 71,7 0,1 Temperatur og nedbør Lærebok 68,6 68,6 68,5 0,1 Haiangrep Nyhetsgrafikk 52,9 52,2 53,5-1,3 Ålen er nesten forsvunnet Nyhetsgrafikk 46,9 46,0 47,7-1,7 59,3 61,7 57,0 4,8 Tekstene fra 2007 til 2011 sortert etter minkende kjønnsforskjell i jentenes favør Pragmatiske tekstfunksjoner Skjønnlitteratur (8) Meningsdannelse, overtalelse, argumentasjon (7) Kunnskapsutvikling, fagtekster (6) Journalistiske tekster (4) Info-tekster m.ikkesammenhengende tekst (9) Kunnskapsutvikling nyhetsgrafikker (2) (Roe og Vagle 2012)

15 Nyhetsgrafikken «Ålen er nesten forsvunnet» har stått på trykk i flere norske aviser. Bruk teksten når du svarer på oppgavene som kommer nedenfor. 6 Hvilken annen overskrift kan passe til innholdet i nyhetsgrafikken? A B C D Ålen spiser unge slektninger for å overleve Ålen har skiftet gyteplass Sargassohavet ålens fødestue og gravplass Europeisk ål gjenoppdaget i Sargassohavet 7 Sett kryss for «Sann» eller «Usann» for hver av disse påstandene, basert på informasjon fra teksten. Påstand Sann Usann Hunnål kan bære opptil 10 millioner egg. Blankål og glassål lever på hver sin side av jorda. Alle gulåler har vært glassåler. Bestanden av ål i Europa har økt de siste årene. Kabler og demninger blir i teksten brukt som eksempler på menneskeskapte konstruksjoner. 8 Hva viser tallverdiene på verdenskartet? A B C D hvor stor ålen er blitt ulike steder i Atlanterhavet hvor mange millioner ål som lever i ulike havområder hvor stor fart ålene beveger seg i per minutt hvor lange parasittene er som vil leve av ålene 9 Hvilket av disse tiltakene vil sørge for at det blir mer ål i havet, ifølge teksten? A B C D å gjøre det vanskeligere å tjene penger på ålfangst å selge flere produkter av ål til land i Europa å flytte fiskesesongen til en annen tid på året å legge til rette for flere gyteplasser

16 Oppgave som guttene presterer litt bedre enn jentene på: Elevene må tolke jeg-personens reaksjon i følgende passasje: Dro du meg helt hit opp bare for å kjøpe røyk til mora di? spør jeg hardt. Det svarer ikke Arne på. Han setter seg i snøfonna og begynner å grine. Og jeg som trudde du var kompis, fortsetter jeg. Det andre du fortalte meg, det var vel bare jug det også? Heller ikke det svarer Arne på. Han tuter videre. Men så kvikner han til igjen: Hvis vi venter, så kommer det kanskje noen som kan kjøpe for oss? Da får du vente aleine. Jeg drar hjem. Ja, bare dra du, din feiging, jeg venter. Jeg spenner på meg skia og nedlater meg ikke til å spørre om han skal bli med, går bare nedover den tomme parkeringsplassen. Hvordan reagerer jeg-personen akkurat idet han forstår hvorfor Arne ville ha ham med til Grefsenkollen? A. Han blir sint på Arne. B. Han blir glad. C. Han blir lei seg. D. Han synes synd på Arne.

17 Oppsummert: Hvor finner vi de største kjønnsforskjellene i jentenes favør? Skjønnlitterære tekster (varierer med hovedperson) Kunnskapsformidlende og utredende fagtekster Tekster der det argumenteres for bestemte meninger * Oppgaver som krever nøyaktig lesing og evne til å kombinere informasjon fra flere steder i teksten Åpne oppgaver der eleven må formulere svaret selv Oppgaver som krever kritisk vurdering eller refleksjon, sammenliknet med oppgaver som krever generell forståelse, tolkning eller informasjonsuthenting

18 Hvor finner vi små kjønnsforskjeller - eller forskjeller i guttenes favør? Journalistiske tekster Informasjonstekster som er dominert av ikkesammenhengende tekstformater som kart, grafer, tabeller, punktlister og diagrammer Nyhetsgrafikker med mye og kompleks grafisk framstilt informasjon kan bety at gutter har mer erfaring med denne typen framstillinger * Oppgaver som krever enkel informasjonsuthenting viser en målrettet og faktaorientert lesemåte

19 15-åringers leseprestasjoner og lesevaner

20 PISA 2009 Norske resultater: PISA 2000: 505 poeng (kjønnsforskjell 43 poeng) PISA 2003: 500 poeng (kjønnsforskjell 49 poeng) PISA 2006: 484 poeng (kjønnsforskjell 44 poeng) PISA 2009: 503 poeng (kjønnsforskjell 47 poeng) OECD-gjennomsnittet = 500 poeng i 2000 (std.avv=100) Ett skoleår tilsvarer mellom 35 og 40 poeng

21

22 Nivåer i lesing fordelt på kjønn i 2000 og 2009

23 Hva betyr det å være på nivå 1 eller lavere? Elever på nivå 1 og under 1 kan lese i teknisk forstand. De kan som regel finne fram til informasjon som er eksplisitt og tydelig uttrykt i teksten, oppfatte hovedtemaet i en tekst om et emne som de kjenner, samt relatere innholdet i teksten til egen hverdagskunnskap. Deres lesekompetanse kan likevel være så dårlig at de får problemer i videre utdanning og ellers i livet.

24 Når skårer norske elever høyere enn forventet? når oppgaven spør etter hovedbudskap, hovedtema eller hovedintensjon i en tekst når informasjonen det spørres etter, er lett å finne, f. eks. befinner seg først i teksten når innholdet er relevant og aktuelt for ungdom, eller når emnet er kjent når oppgaven krever generell forståelse av grafer, tabeller, kart og skjema på en oppgave som krevde forståelse av ironi

25 Når skårer norske elever lavere enn forventet? når teksten har et upersonlig, informasjonstett, «voksent» språk uten nevneverdig bruk av leserengasjerende virkemidler når oppgaven stiller krav til detaljert og nøyaktig lesing når elevene må holde styr på mye informasjon fra ulike deler av teksten når elevene må finne «bortgjemt» informasjon, for eksempel mot slutten av en lang tekst, i en fotnote eller i en underordnet setning

26 NYE REGLER VITENSKAPEN har en tendens til å ligge et hakk foran lovgivning og etikk. Dette skjedde på dramatisk vis i 1945 på livets destruktive side med atombomben, og det skjer nå igjen på livets skapende side med metoder som overvinner ufruktbarhet. De fleste av oss gledet oss med familien Brown i England da Louise, det første prøverørsbarnet, ble født. Og vi har forundret oss over andre førstegangshendelser sist da det ble satt til verden friske babyer som en gang hadde vært dypfrosne embryo som ventet på det rette øyeblikket for implantasjon i den framtidige moren. I Australia har de juridiske og etiske sidene ved saken om to slike dypfrosne embryo, skapt en storm av debatt. Embryoene skulle implanteres i Elsa Rios, gift med Mario Rios. En tidligere implantasjon hadde vært mislykket, men ekteparet Rios ønsket å få enda en sjanse til å bli foreldre. Men før de fikk den sjansen, omkom begge i en flyulykke. Hva skulle det australske sykehuset gjøre med de frosne embryoene? Kunne de implanteres i en annen? Det var mange som meldte seg. Hadde embryoene på noen måte rett til den anselige arven etter ekteparet Rios, eller skulle embryoene ødelegges? Paret hadde selvsagt ikke etterlatt seg noen instruksjoner om hvordan man skulle forholde seg til embryoene i tilfelle de selv døde. I Australia nedsatte man en kommisjon for å utrede spørsmålet. Forrige uke avga kommisjonen sin rapport. Embryoene skulle tines, sa panelet, for en donasjon av embryoene ville kreve samtykke fra produsentene, og noe slikt samtykke var ikke gitt. Kommisjonen mente også at embryoene i sin nåværende tilstand ikke hadde noe eget liv, og derfor kunne tilintetgjøres. Medlemmene i kommisjonen var klar over at de beveget seg i et minefelt, juridisk og etisk. Derfor krevde de at opinionen skulle få tre måneder på seg til å reagere på kommisjonens anbefaling. Ble det ramaskrik mot at embryoene skulle tilintetgjøres, skulle kommisjonen vurdere saken på nytt. Ektepar som nå registrerer seg på Sydneys Queen Victoria hospital for prøverørsbefruktning, må oppgi hva som skal gjøres med embryoene hvis noe tilstøter dem. Dette forhindrer at en situasjon som den som oppsto i forbindelse med ekteparet Rios dødsfall gjentar seg. Hva skjer med det andre kompliserte spørsmålet? I Frankrike måtte en kvinne nylig gå rettens vei for å få tillatelse til å bli gravid med sin avdøde manns dypfrosne spermier. Hvordan skal slike krav behandles? Hva bør gjøres om en surrogatmor bryter kontrakten og nekter å gi fra seg barnet hun har lovet å bære fram for en annen? Vårt samfunn har hittil ikke greid å etablere gjennomførbare bestemmelser som setter stopp for atomkraftens destruktive evne. Vi høster nå de marerittaktige fruktene av dette. Mulighetene for å misbruke forskernes evne til å fremme eller hindre forplantningen er mangfoldige. Etiske og juridiske grenser må trekkes før vi går oss helt vill.

27 Trekk ved kjønnsforskjellene i PISA og nasjonale prøver samsvarer og utfyller hverandre Jentene gjør det mye bedre enn guttene: lange, sammenhengende tekster skjønnlitterære tekster oppgaver knyttet til kompleks setningsstruktur og voksent språk i teksten oppgaver som krever refleksjon åpne oppgaver som krever skriftlig svar Guttene skårer like godt eller bedre enn jentene: kart grafer tabeller oppgaver som krever konkret faktainnhenting

28 Lesestrategier og lesevaner Store kjønnsforskjeller i jentenes favør når det gjelder kunnskap om lesestrategier holdninger til lesing lesevaner i fritiden (omtrent samme effektstørrelse som leseprestasjoner) Klar sammenheng med leseprestasjoner (korrelasjon 0,4 0,5)

29 Lesestrategier for å lage et sammendrag av teksten Jeg skriver et sammendrag. Så sjekker jeg om hvert avsnitt er dekket i sammendraget, fordi innholdet i hvert avsnitt skal være med. Jeg forsøker å kopiere helt nøyaktig så mange setninger som mulig. Før jeg skriver sammendraget, leser jeg teksten så mange ganger som mulig. Jeg sjekker nøye om de viktigste faktaopplysningene i teksten er med i sammendraget. Jeg leser gjennom teksten og setter strek under de viktigste setningene. Så skriver jeg sammendraget med mine egne ord.

30 Daglig lesing for fornøyelsens skyld og leseskår

31 Lesing av skjønnlitteratur og leseskår

32 Kjønnsforskjellen i jentenes favør øker fra 5. til 10. trinn: NP høst 5. trinn: 15 poeng NP høst 8. trinn: 27 poeng NP høst 9. trinn: 32 poeng PISA vår 10. trinn: 47 poeng

33 Digital lesing i PISA 2009 Elever på nett

34 ERA-resultatene kort oppsummert Norske elever skårer gjennomsnittlig i OECDsammenheng, kjønnsforskjellen er 35 poeng Norske elever presterer bra på tekster om og for ungdom og spesielt tekster der de blir bedt om å formulere egne meninger (som blogginnlegg, diskusjonsforum, e-post-meldinger) Norske elever gjør det forholdsvis dårlig på informasjonstunge og upersonlige tekster med en strengt saklig, akademisk språkdrakt som informasjonssider, offisielle hjemmesider osv Norske elever er blant de hyppigste nettbrukerne i fritiden. (Frønes og Narvhus 2011)

35 Elevenes navigasjonsatferd kan studeres Navigasjon er både en teknisk ferdighet og en del av den kognitive leseprosessen. Den digitale leseprøven har store tekstenheter som består av Relevante sider Irrelevante sider I undersøkelsen rapporteres verdier på 3 typer navigeringsindikatorer: Antall sider besøkt Antall relevante sider besøkt Antall besøk på relevante sider

36 Navigasjonsatferd - fire elevtyper: De arbeidsomme navigatørene Besøker mange sider, og har gjennomførte kontrollstrategier Bruker mye tid Sterke prestasjoner De målrettede navigatørene Besøker færre sider, går mer direkte til de mest relevante sidene Bruker kortere tid Sterke prestasjoner De økonomiske navigatørene Besøker få sider, nesten bare relevante Bruker mindre tid enn de målrettede Gjennomsnittlige prestasjoner De passive navigatørene Besøker få sider totalt, av både relevante og irrelevante Bruker like mye tid som de økonomiske Svake prestasjoner

37 Resultater fra en oppgave: Andel elever med full skår Antall sider besøkt Antall relevante sider besøkt Antall sekunder brukt på oppgaven Sør-Korea 74,8 8,7 7,1 223 Australia 69,0 6,7 6,1 171 Norge 60,5 6,5 5,8 163 OECD-gj.snitt 51,0 6,4 5,4 180

38 Oppsummert 1. De vanskeligste oppgavene i nasjonale prøver har samme kjennetegn som de oppgavene norske elever relativt sett skårer dårligst på i PISA. 2. Store kjønnsforskjeller i jentenes favør når det gjelder leseprestasjoner, kunnskap om lesestrategier, positive holdninger til lesing og lesing i fritiden Engasjement og nytteorientering kan være mer avgjørende for gutters enn for jenters innsats når det gjelder lesing. Mye tyder på at guttene kan hvis de vil!