Breutvikling i Noreg og observerte endringar dei siste 100 åra

Transkript

1 Breutvikling i Noreg og observerte endringar dei siste 100 åra Atle Nesje Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforsking (atle.nesje@geo.uib.no)

2 Brear i Skandinavia S. Norge N. Norge Totalt Antal brear Areal (km 2 ) Brear og fleirårig snø dekker ca. 0,7% av landarealet i Noreg. Kjelde: Andreassen og Winsvold (2012) NASA World Wind

3 Lodalskåpa Akkumulasjonsområdet Massebalansen avhengig av: - Vinternedbør (akkumulasjon) = inntekta - Vindtransport av tørr snø (omfordeling) - Sommartemperatur (-> smelting) = utgifta Likevektslina Ablasjons- (smelte-) området Frontendringar Austdalsbreen Foto: Finn Loftesnes

4 Høgdekurve (kote) Kva er ein bre? Ein bre er ei masse av snø og is som hovudsakleg ligg på land og som er, eller har vore, i rørsle. Likevektsline Strøymingsline

5 Har dei norske breane eksistert kontinuerleg sidan slutten av siste istid? Jostedalsbreen Foto: Fjellanger/Widerøe A/S

6 Undersida av Nigardsbreen Nigardsbreen Foto: Steinar Birkeland, NRK Foto: Stefan Winkler

7 Innsjøsediment Flatebreen 'Vesle istid maksimum Oldeskaret Prøvelokalitet Foto: Atle Nesje norgeibilder.no

8 Innsjøboring Sedimentkjerne Organisk - bre smelta Avleiringar Minerogent - bre til stades Foto: Jan Rabben, Jostein Bakke og Atle Nesje

9 Rekonstruksjonar av brevariasjonar etter siste istid i Skandinavia Nesje (2009) m/oppdatering Referansar: Karlén, 1988; Nesje and Dahl, 1991a,b, 1993; Nesje et al., 1991, 1994, 1995, 2000a, 2001, 2005, 2006, 2008; Karlén and Matthews, 1992; Matthews and Karlén, 1992; Dahl and Nesje, 1994, 1996; Seierstad et al., 2002; Lie et al., 2004; Matthews et al., 2000, 2005; Dahl et al., 2002; Rosqvist et al., 2004; Bakke et al., 2005a,b,c, 2010; Shakesby et al., 2007; Matthews and Dresser, 2008

10 Den vesle istida Brevariasjonar etter siste istid i Skandinavia Gjennomsnitt av 17 rekonstruksjonar Store brear Få og små brear År før notid Nesje (2009) m/oppdatering

11 Jostedalsbreen sett frå aust Foto: Bjørn Wold/Illustrasjon: Eva Bjørseth

12 år gamle furustokkar funne over dagens furuskogsgrense Foto: Terje Thun

13 Variasjonar i furuskogsgrensa i sentrale deler av det sørlege Skandinavia gjennom dei siste år (korrigert for landheving) 1 Etter Dahl og Nesje (1996)

14 Briksdalsbreen Foto: Atle Nesje

15 Endring i solinnstråling i juni dei siste år (presesjon) Ca. 10% større innstråling om sommaren enn i dag Beer og Van Geel, 2008

16 Kor gammal breis har vi i Noreg? Juvfonne i Jotunheimen 70 meter lang istunnel i Juvfonne Datering organiske horisontar i istunnelen Foto: Johan Wildhagen År før AD f.kr. - AD f.kr f.kr f.kr f.kr ! Data: Mimisbrunnr Klimapark2469

17 Bødalsbreen Kartlav Morenealdrar etter Bickerton og Matthews (1992) Vesle istid maks 1755 Foto: Fjellanger/Widerøe

18 DEN VESLE ISTIDA Under den vesle istida vart mange gardar rundt Jostedalsbreen påført skade. Bøndene var dermed ikkje i stand til å betale skattane dei var pålagde. Bøndene i Olden og Stryn gjekk saman for å setje opp eit skriv til Kongen i København der dei gav til kjenne den stoda dei var komne i. Det var ikkje så lett å sende brev nedover til København på slutten av 1600-talet. Det kunne ta lang tid og det kunne kome vekk på vegen. Hugleik Tungøen og Johannes Kvame var sendemenn. Det danske slott rundt 1700 Kong Frederik den 4. ( ) Konge frå 1699

19 Avskrift i Statsarkivet av brev/søknad til Kongen i København frå bønder i indre Nordfjord, datert 7. mars 1702:

20 På midten av 1600-talet såg dei Brenndalsbreen som ei kvit kyr i himmelsjå. Dalane som vart raserte under breframstøyten var før 1650 bøndene sin fordums herlighed med fægang og slaatekvier. Brenndalsbreen Mellom 1650 og 1700 rykka breen fram 4,5 km (gjennomsnitt 90 m/år!). 12. desember 1743 Martins Eirikson Bødal ( , lærar og klokkar i Loen, budde på garden Melheim i Olden) skreiv ned følgjande om Tungøen: X 1743 Den 12 December udtog atter Tungøen af samme Tilfelde med Folk og Fæ og Indbo. Kun en Soldat som tjente der blev reddet samt en Gut ogsaa blev reddet. Den gutten hedde Knud og var fra Rødi i Lodalen Var der Skifte efter Gullak Tungøen og Kone. Kun 2 bedervede Kjör á 4 Mark hver, 1 Fjørpudde, 2 Væster, 1 Par Hoser, 1 Kvitel og 2 Forklæde og 1 Sok var i Behold. Foto: Sigbjørn Myklebust

21 Nigardsbreen, brefrontvariasjonar ~112 m/år Furustokk Nesje et al. (2007) Etter Nesje m.fl. (2007) Datert til AD AD 1748 Etter Andersen og Sollid (1971) Foto: Bjørn Wold

22 Matthias Foss, som var prest i Jostedalen, skreiv i Justedalens Kortelige Beskrivelse (Foss 1750, prenta i 1802) om utviklinga etter 1742:...men fra bemeldte Tid til Aarsdagen derefter 1743 havde Iisbæen ei allene skudt seg fram de 100 Alne i Længden, foruden umaadelig i Breden, men endog borttaget Husene, omkastet dem, væltet dem for sig med en umaadelig Mængde af Jord, Gruus og store Stene fra Afgrunden og knuset dem i ganske smaa Stykker som endnu er tilsyne.... J.C. Dahl

23 Brefrontvariasjonar under og etter den vesle istida på Vestlandet Basert på Nussbaumer m fl. (2011)

24 Sunndalen Vinnufonna Kaldfonna norgeibilder.no

25 Jostedalsbreen, samla frontendringar Data: NVE Brenndalsbreen Bøyabreen Briksdalsbreen Foto: Kjell Nesje Foto: J. Rekstad Foto: Atle Nesje

26 1869 Briksdalsbreen Foto: Knud Knudsen, Universitetsbiblioteket i Bergen

27 Foto: Sigbjørn Myklebust

28 Foto: Ove Brynestad: , Kurt Erik Nesje: 2004, Atle Nesje:

29 Alle foto: Atle Nesje

30 Briksdalsbreen, årlege frontvariasjonar Briksdalsbreen, samla frontvariasjonar

31 Kjenndalsbreen vaks på 1990-talet Foto: Anne Kjos-Wenjum Armas

32 Kjenndalsbreen oktober tilbake 609 m Foto: Atle Nesje

33 Massebalansemålingar Tilvekst Smelting Kjøllmoen (2011) Foto: Hallgeir Elvehøy Massebalanse-målingar på Jostedalsbreen Foto: Nils Haakensen Foto: Atle Nesje

34 Kumulativ nettobalanse (m vassekvivalentar)

35 Takk for meg! Foto: Steinar Birkeland/NRK