Klimaendringar i fortid, notid og framtid

Transkript

1 Klimaendringar i fortid, notid og framtid Kva betyr det for VA i framtida? Atle Nesje Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen (atle.nesje@geo.uib.no)

2 Mooot norrmalt? Vær - klima? - Klima: Gjennomsnittsværet over ein lengre tidsperiode (vanlegvis 30 år). -Dagens normalperiode Ny klimanormal i 2021 ( ) - Instrumentelle værdata går tilbake til om lag 1860

3 Klimaorkesteret består av mange stemmer Illustrasjon: Odd Helge Otterå, Bjerknessenteret

4 Korleis var klimaet i forhistorisk tid? Indirekte (proksy) data

5 Prøvetaking av innsjøsediment Kjerneprøve Foto: Jan Rabben, Jostein Bakke og Inge Aarseth

6 Hardangerjøkulen AD Foto: Sven Dahlgren

7 år sidan Foto: Sven Dahlgren Illustrasjon: Eva Bjørseth

8 år gamle furustokkar funne over dagens furuskogsgrense Foto: Terje Thun

9 Endring i solinnstråling i juni dei siste år (presesjon) Ca. 10% større innstråling om sommaren enn i dag Beer og Van Geel, 2008

10 Skred- og flaumhendingar i Sør-Noreg dei siste 9000 år A) Snøskred (Blikra og Selvik, 1998; Nesje m fl., 2007; Vasskog m fl. 2012). B) Lausmasseskred (Matthews m fl.., 2009; Blikra og Nesje, 1997; Sletten et al., 2003; Sletten og Blikra, 2007). C) Elveflaumar (Nesje m.fl., 2001; Sletten m.fl. 2003; Bøe m.fl og Støren m.fl. 2008). D) Skred- og flaumhendingar i Sør-Noreg Vasskog m.fl. 2012

11 Rekonstruksjon av variasjonar i sommartemperatur i finsk Lappland basert på tettleiksmålingar av årringar i furu Modifisert frå Helama m fl. (2002)

12 : +2,8 km ~112 m/år Furustokk Nesje et al. (2007) Modified from Nesje et al. (2007) Datert til AD AD 1748 Foto: Bjørn Wold Modifisert etter Andersen og Sollid (1971)

13 Global gjennomsnittleg lufttemperatur

14 Cicero/Nyhetsgrafikk.no

15 Menneskeskapte utslepp pluss naturleg klimapådriv (solaktivitet, vulkansk aktivitet) Berre naturleg klimapådriv Menneskeskapt temperaturauke (~0,5 grader) Vulkanske aerosolar og solaktivitet dominerte den globale temperaturutviklinga fram til omlag 1960, deretter kombinasjon av naturlege klimapådriv og drivhusgassar. IPCC (2007)

16 - Netto avsmelting frå Antarktis og Grønland - Minkande fjellbrear og iskapper - Stigande havnivå - Redusert sjøisdekke i Arktis - Smeltande permafrost -Tregensa kryp oppover - Lenger vekstsesong

17 Den nordatlantiske oscillasjonen (NAO) Positiv fase Illustrasjon: Odd Helge Otterå, Bjerknessenteret Temp. anomali 15. des jan 2010 Negativ fase H cru.uea.ac.uk

18 Bergen, marsnedbør År Millimeter År Grader Bergen, middeltemperatur mars Data: Met.no + 2 grader

19 ~35% År Millimeter Bergen, månadsnedbør Data: Met.no År Millimeter Bergen, årsnedbør Data: Met.no

20 Foto: Ove Brynestad: , Kurt Erik Nesje: 2004, Atle Nesje:

21 Alle foto: Atle Nesje

22 Ekstremhendingar Sørpeskred i Skjerdal i Aurland 18. mai 2013 Sørpeskred ved Stryn Sommarski 19. mai 2013 Foto: Jan Helge Aalbu Foto: NRK SFj Veitastrond februar 2008 Foto: NRK SFj

23 Stor nedbørsintensitet Aftenposten 2. juni 2013: - I fjor utbetalte forsikringsselskapene 384 millioner kroner i tilbakeslagsskader, som er knyttet til overvann. Til sammenligning er det så langt meldt inn skader for 260 millioner kroner etter årets flom, påpeker kommunikasjonsdirektør Leif Osland i Finans Norge til NTB. Foto: NTB - Scanpix

24 Foto: VG Varmare våtare villare?

25 Plan- og bygningsloven Tabell: Tryggleiksklassar ved plassering av byggverk i skredfarlege område. Tryggleiksklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlege sannsyn Døme Skred Flaum S1 liten 1/100 1/20 Naust/garasje S2 middels 1/1000 1/200 Hus/einebustad S3 stor 1/5000 1/1000 Rekkehus/hotell Foto: Gudbrandsdølen Dagningen

26 Globale havnivåendringar : ~20 cm (1,7 mm/år) Rekonstruerte årlege gjennomsnitt langs kystområde (etter 1870) Tidevassmerke (sidan 1950) Satellitt-altimetri (sidan august 1992) ~20 cm Havnivået langs norskekysten har stige om lag 14 cm dei siste hundre åra (Kjelde: Statens Kartverk v/olav Vestøl) Bindoff m fl. (2007)

27 Rapport utgitt i 2009 av Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet ved Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap Havnivåstigning Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner

28 - Utsleppsreduksjonar: Verknad på lang sikt - Tilpasse oss eit endra værlag/klima EU sitt mål: + 2 grader Utsleppsreduksjon på 50-85% IPCC, 2007

29 Klimautfordringar i framtida: Matproduksjon Helse Tilgang på vatn, endringar i vatnet sitt kretsløp Biologisk mangfald Hetebølger, tørke, ørkenspreiing, flaum, orkanar, erosjon, havnivåstiging, skog- og grasbrannar, økosystem i havet, havforsuring Scanpix

30 Klima-scenariar (forskjell mellom og ) for Vest-Noreg Gj.snitt Lågt Høgt estimat Temperatur ( o C) År +3,1 +1,9 +4,2 Vår +3,1 +1,8 +4,3 Sommar +2,3 +1,2 +3,5 Haust +3,2 +2,2 +4,3 Vinter +3,8 +2,3 +5,4 Nedbør (%) År Vår Sommar Haust Vinter Kjelde: Norsk klimasenter

31 Snødekke og vinter-/sommaravrenning Det vert i framtida endringar i sesongfordelinga av avrenninga og mildare vintre med mindre snø i låglandet. Beldring m fl. 2007

32 Prognosar for Vestlandet: Gjennomsnittstemperatur og havnivå vil truleg stige fram mot år Det blir truleg hyppigare tilfeller av intens nedbør. Det kan bli til dels sterk auke i skredfrekvens langs kysten. Flaum og skred kan opptre på stader som ikkje tidlegare har vore utsette. Flaumsesongen vert truleg endra og utvida, også i fjellområda. Kjelde: Miljøverndepartementet Framtidig sårbarheit for naturskade avheng både av endringar i klimaet (temperatur, nedbør) og korleis samfunnet utviklar seg (befolkning, næringsliv, busetting, mentalitet).

33 Klimaendringar: Kva betyr det for VA i framtida? Utfordring: Tilpassing til klimaendringar Ta hensyn til klimaendringar i kommunale planar Handtere ekstreme nedbørmengder (timar og døger) Stor snøsmelting (kombinert med mykje nedbør) Dimensjonering av avløpsrør Kvalitet på leidningsnettet Sikre drikkevatnet sin kvalitet (forureining av overflatevatn) Teknisk infrastruktur som følgje av flaum, skred, spring-/stormflo, havnivåstiging Større variasjonar i vær/klima krev meir robuste løysingar Miljøverndepartementet, klimatilpasning: Vann og avløp Større nedbørmengder vil kunne føre til økt forurensning fra avløpsanlegg fordi kloakk og drikkevann blir blandet. Ved flom kan avløpssystemene fungere som flaskehalser og gi en forverring av flomsituasjonen, særlig i tettbygde områder. Temperaturøkning kan føre til økt oppblomstring av alger i drikkevannskilder og redusere effekten av kjemisk rensing.

34 Ny rettleiar: Klimatilpasningstiltak for vann og avløp i kommunale planer Norsk Vann har i samarbeid med DSB, fleire kommunar og Hias IKS utarbeida ein rettleiar som tek for seg klimatilpassingstiltak for vatn og avløp i kommunale planar. Bestemmelser I reguleringsplanen kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner. Under dette punktet i veilederen er det også listet opp eksempler på mulige formuleringer til bestemmelsene i kommuneplanens arealdel/reguleringsplan: Generelle Havnivåstigning/flomnivå Overvannshåndtering Flomveier Vassdrag Disse bør vurderes opp imot behov og eventuelt tilpasses den aktuelle planen.

35 Klimaendringar i framtida er ein av dei store utfordringane som vil ha mykje å seie for politikkutforming globalt og lokalt, for næringsvegar, teknologiutvikling og samferdsle. Naturvitskapleg forsking Forsking og formidling om det vitskaplege grunnlaget for klimaendringar og kva som trengst for å tilpasse oss klimaendringane (samfunnsvitskapane). Teknologisk forsking Utvikle bærekraftige energiløysingar med auka bruk av fornybare energikjelder. Teknologiar er i stor utstrekning kjende, men det er stort behov for forsking og formidling om korleis dei kan setjast i system og kome i bruk. Kultur- og samfunnsvitskapane - Bevisstgjering om haldningar og verdiar. Viktig at avgjerder om tiltak er forankra i vitskapsbasert kunnskap.

36 Earthrise, 24 Dec 1968 (credit: NASA)

37 Observasjonar Projeksjonar +3,26 mm/år IPCC, 2007 Nicholls og Cazenave, 2010

38 Brear i Skandinavia Overflatetemperatur i Norskehavet Nesje (2009) Andersen et al. (2004) Sommartemperatur frå pollen Seppä et al. (2010) Drivis nord for Island Andrews et al. (2009) Furuskogsgrense Skjelldateringar frå Svalbard Salvigsen et al. (1992), Hjort et al. (1995), Salvigsen (2002) Kullmann (1981), Dahl et al. (1996)

39 Sørpeskred ved Stryn Sommarski 19. mai 2013 Foto: NRK Sfj

40 nrk.no/sfj Veitastrond februar 2008

41 Kjenndalsbreen i Lodalen vaks på 1990-talet 1995 Foto: Anne Kjos-Wenjum Armas

42 Kjenndalsbreen oktober tilbake 609 m Foto: Atle Nesje

43 Variasjonar i furuskogsgrensa i sentrale deler av det sørlege Skandinavia gjennom dei siste år (korrigert for landheving) 1 Foto: Terje Thun Etter Dahl og Nesje (1996)

44 Dagens mellomistid Variasjonar til det skandinaviske isdekket gjennom siste istid isfronten sin posisjon på Vestlandet Forrige mellomistid: eem Fra Landet blir til, Ramberg et al

45 Siste istid Forrige istid Svendsen m fl. (2004)

46 Når byrja dagens mellomistid? Det offisielle laget som markerar slutten av siste istid og starten på etteristidsperioden, holocen, er definert til å ligge 1492,45 meter nede i NorthGRIPiskjernen på Grønland. Dette laget inneheld snø som fall år før AD 2000 (for år sidan). Peder Jørgen Steffensen Vinther et al., 2006

47 Dagens CO 2 -nivå (~400 ppm) ~30% høgare enn nokon gong dei siste år Karbondioksid År før notid (x1000)

48 Briksdalsbreen ~8410 år gamal Foto: Atle Nesje

49 Breiddegrad Avvik i solinnstråling om sommaren (W/m 2 ) Variasjonar i solinnstråling MIS 11 ( før notid) Fortid I dag Framtid Tid x 1000 år IPCC, 2007

50 Istider og mellomistider

51 Astronomiske klimapådriv: E - Jordbana si form (~ år) T - Jordaksen sin vinkel (~ år) P - Presesjon (~23.000/ år) Når på året jorda er nærast sola Milankovitch-teorien/-syklusar Milutin Milankovich ( ) serbisk geofysikar og sivilingeniør IPCC, 2007

52 Skred og flaum Skjerdal, Gloppen, 29. okt Flaum Mundheim, Kvam 9. mars 2004, Scanpix Foto: Scanpix Foto: NRKSfj Jordskred Stryn 14. november 2005 Flaumstor elv Foto: NRK Foto: NRKSfj

53 Tilbake Meter Fram Tilbake Meter Fram Briksdalsbreen, årlege frontvariasjonar År Briksdalsbreen, samla frontendringar År Data: NVE

54 Kva styrer vær og klima på kortare tidsskala?

55 Rekonstruksjonar av brevariasjonar etter siste istid i Skandinavia Nesje (2009) m/oppdatering Referansar: Karlén, 1988; Nesje and Dahl, 1991a,b, 1993; Nesje et al., 1991, 1994, 1995, 2000a, 2001, 2005, 2006, 2008; Karlén and Matthews, 1992; Matthews and Karlén, 1992; Dahl and Nesje, 1994, 1996; Seierstad et al., 2002; Lie et al., 2004; Matthews et al., 2000, 2005; Dahl et al., 2002; Rosqvist et al., 2004; Bakke et al., 2005a,b,c, 2010; Shakesby et al., 2007; Matthews and Dresser, 2008

56 Store brear Den vesle istida Brevariasjonar etter siste istid i Skandinavia Gjennomsnitt av 17 rekonstruksjonar Få og små brear År før notid Nesje (2009) m/oppdatering