Den vesle istid klima og konsekvensar
|
|
- Rikard Haraldsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Den vesle istid klima og konsekvensar Atle Nesje Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforsking i Bergen (atle.nesje@geo.uib.no)
2 INNHALD Termen den vesle istid Kor lenge varte den vesle istid ut frå temperaturdata? Korleis var klimaet under den vesle istid? Brevariasjonar under den vesle istid Årsaker til den vesle istid Konsekvensar
3 Ein kontroversiell/problematisk term Termen Little Ice Age vart først introdusert av Francois E. Matthes i For tida vert klimaet under den vesle istid (temperatur/nedbør) meir diskutert enn brevariasjonane under den vesle istid. Diskusjonen har skapt forvirring og fleire forskarar har kommentert termen: - inappropriate, - should be used cautiously, - should be allowed to disappear from use, - should be avoided because of limited utility (Matthews og Briffa, 2005)
4 Den vesle istid er namnet på en kjøleg periode frå 1300-talet og fram mot tidleg på 1900-talet. Det var fleire temperaturminima og -maksima i perioden. Middelalderen Den vesle istid IPCC, 2007
5 År Temperaturvariasjonar i Europa AD Vinter Vår Tilfrosne kanalar i Nederland under den vesle istid Sommar Haust Isack von Ostade Dobrovolny m fl. 2009
6 Den vesle istid var ikkje berre ein lang og kald periode, men det var også varme år innimellom. Den vesle istid byrja til ulike tider rundt på jorda og det meste tyder på at den nordlige halvkule vart hardast råka. Perioden var prega av strenge vintre, men vår- og hausttemperaturane var også lågare enn normalt. Temperaturen sank i snitt ein grad i forhold til dagens temperatur. Sjølv om folk ikkje kjende det så godt på kroppen, merka ein det på avlingane og dei lange vintrane. I våre område var det særlig ille i ein periode på byrjinga av og tidleg på 1800-talet. Avlingar svikta og til tross for barkebrød og andre naudløysingar, var det mykje svolt og høg dødelegheit. Under den vesle istid hadde dei fleste brear sine bretunger monaleg lenger nede i dalane enn i dag, og fleire gardar måtte fråflyttast.
7 Dokumentasjon Den vesle istid er blitt dokumentert på ulike vis. Før 1600-talet skreiv ein ned informasjon som ein har funne i annalar. Gardbrukarar skreiv gjerne ei slags dagbok med dato for innhausting o.l. Kritikk Veksande brear treng ikkje å ha direkte samanheng med lågare sommartemperatur. Det er også avhengig av kor nedbørsrike vintrane er. Briksdalsbreen 1870 Foto: Knud Knudsen, UBB
8 Årsaker Forskarar har trukke fram to årsaker som kvar for seg eller i kombinasjon kan vere årsaka til den vesle istid. Solaktivitet Det er kjent at det i perioden var veldig få solflekkar. Det var også eit minimum i solaktivitet i perioden Vulkanutbrot Vulkanen Tambora i Indonesia hadde eit stort utbrot i I ettertid har 1816 blitt kjent som året utan sommar. Det vart rapportert om frost og snøfall fleire gonger i Nord-Europa både i juni og juli. I heile denne perioden hadde ein uvanleg mange vulkanutbrot. Partiklene som vert sendt opp i atmosfæren hindrar solinnstrålinga til jorda, derfor lågare temperatur.
9 Klimapådriv ( forcings ) Modifisert etter IPCC (2007) Vulkanutbrot Solaktivitet Andre (inkludert drivhusgassar) Totalt År AD
10 Klimapådriv Vulkanutbrot Solaktivitet Temperaturrekonstruksjonar og modellering Otterå et al. 2010
11 Storbreen, Jotunheimen Til Leirvassbu Foto: John A. Matthews
12 Vernagtferner, Austerrike Den vesle istid i Alpane Vernagtferner ~1850 ~1770 Hovudframstøytet i Norge ~1680 ~1600
13 NAO + NAO H Etter Martin Visbeck H Tim Osborn
14 Når var den vesle istid? Det er ikkje semje om byrjinga eller slutten på den vesle istid, men ulike forskarar nyttar ein eller fleire av desse kriteria: * 1250: Pakkisen i Atlanterhavet byrja å auke i mengde. * 1300: Varme somrar var ikkje lenger garantert i Nord-Europa. * 1315: Den store hungersnauda * 1650: Første globale temperaturminimum Omkring byrja klimaet å bli varmare, og den vesle istid tok slutt.
15 Kor lenge varte den vesle istid frå temperaturdata? glacier maxima Western Alps Norway ~AD
16 Number of records Number of records Number of records Bredata den vesle istid Start AD Year AD Hovudframstøyt AD 1750 og Bremaksima Skandinavia: AD 1750 ( ) Alpane: 1600/1640 og 1820/ Slutt Year AD AD Year AD
17 Konsekvensar Breane i Norge vaks, og at fleire gardar måtte fråflyttast. Liknande rapportar kom frå Alpane, Alaska, Himalaya, Rocky Mountains, New Zealand, Patagonia og Andesfjella. Bremaksima var delvis til ulike tider i desse områda. I denne perioden vart dei norske koloniane på Grønland og i Nord-Amerika fråflytta, og på Island sank folketalet kraftig (delvis pga fluorose etter vulkanutbrot frå Laki i 1783). Det finst mange historier om dårlege vekstår (uår/naudår) frå både Norge og Skottland. Charles Dickens skreiv på 1800-talet om kvit engelsk jul som det mest naturlege ein kunne tenke seg.
18 Nordfjord Olden Brenndalsbreen Nigardsbreen Sunnfjord Jostedalen Jotunheimen Sognefjorden Sogndal NASA World Wind
19 Skade på grunn av veksande brear Den tidlegaste naturskaden knytt til veksande brear som er nemnd i historiske dokument, var i To bønder på gardane Grov og Bergset i Krundalen, ein vestleg sidedal til Jostedalen, fekk øydelagd beiteland og dei måtte i retten fordi dei ikkje var i stand til å betale skattane dei var pålagde (Indre Sogn Fogderi Tingbok 14, 1684). Breane rundt Jostedalsbreen var i vekst og dei fleste breutløparane nådde deira største utbreiing etter siste istid på midten av 1700-talet (Nigardsbreen i 1748). Gardar som låg nær opptil brearmane vart påført direkte skade av breane og ved at breelvane førte store mengder lausmasse utover beiteland og dyrka mark (Rekstad, 1902; Hoel og Werenskiold, 1962).
20 Mindre beitemark og færre husdyr i Sunnfjord og Nordfjord Kvart prestegjeld opplevde ein stor nedgang i talet på husdyr mellom 1667 og Av 19 prestegjeld i Sunnfjord hadde seks ein nedgang på mindre enn 15 prosent, medan åtte prestegjeld hadde ein nedgang på meir enn 20 prosent. I Holsen prestegjeld var nedgangen heile 33 prosent. Det er verd å merke seg at dei prestegjelda som hadde dei beste beitemarkene var dei hardast råka. Kraft (1830: 847-9) skreiv at Jølster hadde dei beste beitemarkene i distriktet, følgd av Holsen og Haukedalen, begge i Førde skipreide. I prestegjelda i Nordfjord var situasjonen verre. Fem av seks prestegjeld hadde ein reduksjon i talet på husdyr på 20 prosent frå 1667 til Den mest dramatiske nedgangen på 39 prosent var i Oldedalen. Gardane her hadde få sætrar dei kunne ha husdyra på om sommaren. Eit av unntaka var garden Tungøen, som saman med nabogarden Aabrekk hadde beiteland i Brenndalen, ein liten sidedal inn mot Jostedalsbreen i aust.
21 Økonomisk tilbakeslag Det er liten tvil om at reduksjonen i talet på husdyr mellom 1667 og 1723 skuldast eit økonomisk tilbakeslag, mest truleg på grunn av endra klimatiske tilhøve (Grove og Battagel, 1983: 271). Då matrikkelkommisjonen reiste rundt om i bygdene i 1723, fann dei at nokre gardar låg svært utsett til med omsyn til naturskade, spesielt i Olden og Oppstryn i indre Nordfjord. I 1723 vart omlag 70 prosent av gardane klassifiserte som utsette for naturskade og i perioden 1667 til 1815 var omlag 75 prosent av gardane påførte naturskade. I Oppstryn vart rundt halvparten klassifiserte som utsette for naturskade i 1723, medan omlag 60 prosent var utsette for naturskade i perioden (Grove og Battagel, 1983).
22 Rapporterte naturskadar som førte til avtak i skylda eller reduksjon av skatten i områda rundt Folgefonna, i Sunnfjord og i Nordfjord (Grove og Battagel, 1983). Figuren syner at dei fleste naturskadane skjedde i perioden
23 Jostedalen Værskadane kom ofte i form av skred, flaumar og brear som vaks. Frå 1670-talet hadde nedbørsmengdene auka monaleg i høve til tidlegare. Ein gard i Gaupne vart nedlagd i 1704 på grunn av flaumskadar og vinteren tok elva store deler av ein annan gard. Stor avsmelting av breen og stor vassføring er nok grunnen til at Jostedalselva tok et nytt løp i Gaupne i I 1741 var det flaum og mykje skade på fire gardar i Jostedalen. I 1743 var det fleire stein- og snøskred samt flaum fleire stader på Hafslo. I denne tida økte Jostedalsbreen og ble større enn nokon gong sidan siste istid. I 1735 var breen et steinkast frå garden til Guttorm Mjelvær. På Berset øydela Tverrbreen husa i Dei neste åra tapte Bjørkehaug heile jorda. I 1748 nådde Nigardsbreen sin største utbreiing og har sidan ikkje vore så stor. Frå omkring år 1690 til 1748 rykket Tverrbreen (Tuftebreen), fram om lag 2 km med eit gjennomsnitt på om lag 35 meter i året.
24 DEN VESLE ISTID Under den vesle istid vart mange gardar rundt Jostedalsbreen påført skade. Bøndene var dermed ikkje i stand til å betale skattane dei var pålagde. Bøndene i Olden og Stryn gjekk saman for å setje opp eit skriv til Kongen i København der dei gav til kjenne den stoda dei var komne i. Det var ikkje så lett å sende brev nedover til København på slutten av 1600-talet. Det kunne ta lang tid og det kunne kome vekk på vegen. Hugleik Tungøen og Johannes Kvame var sendemenn. Det danske slott rundt 1700 Kong Frederik den 4. ( ) Konge frå 1699
25 Avskrift i Statsarkivet av brev/søknad til Kongen i København frå bønder i indre Nordfjord, datert 7. mars 1702:
26 På midten av 1600-talet såg dei Brenndalsbreen som ei kvit kyr i himmelsjå. Dalane som vart raserte under breframstøyten var før 1650 bøndene sin fordums herlighed med fægang og slaatekvier. Mellom 1650 og 1700 rykka breen fram 4,5 km (gjennomsnitt 90 m/år). Brenndalsbreen 12. desember 1743 X Under eit kraftig regnvær på Vestlandet den 12. desember 1743 raste det ut isblokker frå Brenndalsbreen og alle på garden Tungøyane vart drepne (minst 4 personar), bortsett frå ein 12-års gamal gut og ein tenestedreng som då var soldat. Foto: Sigbjørn Myklebust
27 Tungøyane, Oldedalen Martinus E. Bødal ( , lærar og klokkar i Loen, budde på garden Melheim i Olden) skreiv ned følgjande om Tungøen: 1743 Den 12 December udtog atter Tungøen af samme Tilfelde med Folk og Fæ og Indbo. Kun en Soldat som tjente der blev reddet samt en Gut ogsaa blev reddet. Den gutten hedde Knud og var fra Rødi i Lodalen Var der Skifte efter Gullak Tungøen og Kone. Kun 2 bedervede Kyr á 4 Mark hver, 1 Fjørpudde, 2 Væster, 1 Par Hoser, 1 Kvitel og 2 Forklæde og 1 Sok var i Behold. Hustufter
28 Nigardsbreen 1846 (Knut Baade) Avskrift av Kongebrev frå 1743: Christian den Siette af Guds Naade Konge til Danmark og Norge, de Venders og Gothers Hertug udi Sleswig, Holsten, Stormarn og Ditmersken, Greve udi Oldenborg og Delmenhorst. Vor Gunst Tilforn som os af en, fra Dig Etatz-Raad Jonas Lym, ved Skrivelse af dato 16de aprilis nestafvigt, til vores.. Skrevet paa Vort slott Fredrichsborg dend 24de May Anno Under vor Kongelig Haand og Zignet Christian R J. L. v. Holstein
29 AD m/år eller ~30 cm/døgn 1748 Kartlav Foto: Bjørn Wold Modifisert etter Andersen og Sollid (1971)
30 Matthias Foss, som var prest i Jostedalen, skreiv i Justedalens Kortelige Beskrivelse (Foss 1750, prenta i 1802) om utviklinga etter 1742:...men fra bemeldte Tid til Aarsdagen derefter 1743 havde Iisbæen ei allene skudt seg fram de 100 Alne i Længden, foruden umaadelig i Breden, men endog borttaget Husene, omkastet dem, væltet dem for sig med en umaadelig Mængde af Jord, Gruus og store Stene fra Afgrunden og knuset dem i ganske smaa Stykker som endnu er tilsyne.... J.C. Dahl
31 Samla brefrontvariasjonar 2800 m Kva var årsaka til dette breframstøytet? 112 m/år Årlege brefrontvariasjonar Sommartemperatur Data: Helene Løvstrand Svarva/ Terje Thun, NTNU
32 Bergen, sommartemperatur ~270%! Bergen, vinternedbør (prosent) Nesje m fl., upubliserte data
33 Vinter-/vårtemperatur i Stockholm Etter Leijonhufvud m fl. 2008
34 Brefrontvariasjonar på Vestlandet Basert på Nussbaumer m fl. (i trykk)
35 Samla frontendringar, Jostedalsbreen Framfor Bøyabreen Fotograf ukjend Framfor Brenndalsbreen Johan Rekstad Foto: Kjell Nesje Data: NVE
36 Briksdalsbreen m Foto: Sigbjørn Myklebust, Kurt Erik Nesje, Atle Nesje
37 Galdhøpiggen Juvvasshytta Juvfonna Foto: Helge J. Standal
38 Jarnalderen/Iron Age Isfonner i Jotunheimen Illustrasjon: Atle Nesje/ Eva Bjørseth
39 Takk for meg! Foto: Terje Ringen
Breutvikling i Noreg og observerte endringar dei siste 100 åra
Breutvikling i Noreg og observerte endringar dei siste 100 åra Atle Nesje Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforsking (atle.nesje@geo.uib.no) Brear i Skandinavia
Detaljer«Den vesle istida» fattige og nødlidende Mennisker af Frøgt for overhengende Fare og Uløcke ved ermelte grumme Sneebrede..
«Den vesle istida» fattige og nødlidende Mennisker af Frøgt for overhengende Fare og Uløcke ved ermelte grumme Sneebrede.. Atle Nesje Den vesle istida vert brukt om ein periode, spesielt i Europa og Nord-Amerika,
DetaljerKva skjer med dei norske isbreane?
Kva skjer med dei norske isbreane? Atle Nesje Institutt for geovitenskap, UiB Uni Research Klima AS Bjerknessenteret for klimaforskning atle.nesje@uib.no Der ligger et land mot den evige sne, heiter det
DetaljerÅRSRAPPORT NETTSIDENE FOR 2013. Innhald Kva har vi gjort i læringsnettverket... 2
Interkommunalt IKT-samarbeid Balestrand, Leikanger, Luster og Sogndal Vår ref 10/3794-29 Eining/avd/saksh. REGIKT//CARNYB Arkiv Dykkar ref Dato 28.11.2012 ÅRSRAPPORT NETTSIDENE FOR 2013 Innhald Kva har
DetaljerKARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER
Indre Sogn Vassområde Gaupne 31.01.2014 Aurland kommune v/ Bjørn Sture Rosenvold 5745 Aurland KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Me har fått opplyst at miljøproblem knytt til vassdragsutbygging
DetaljerKlimaendringar i fortid, notid og framtid
Klimaendringar i fortid, notid og framtid Kva betyr det for VA i framtida? Atle Nesje Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen (atle.nesje@geo.uib.no)
Detaljer«Ny Giv» med gjetarhund
«Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på
DetaljerKlima i endring? Sogn og Fjordane. Atle Nesje. Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforsking
Klima i endring? Klimautfordringar for dei som bur i Sogn og Fjordane Atle Nesje Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforsking atle.nesje@geo.uib.no Innhald Vær
DetaljerKlimaendringar i fortid, notid og framtid - årsaker og effektar
Klimaendringar i fortid, notid og framtid - årsaker og effektar Atle Nesje Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen Uni Research Klima Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen (atle.nesje@uib.no)
DetaljerUtviklinga av isbreane i Noreg dei siste åra
Utviklinga av isbreane i Noreg dei siste 10.000 åra Atle Nesje Institutt for geovitenskap, UiB NORCE - Uni Research Klima Bjerknessenteret for klimaforskning atle.nesje@uib.no Der ligger et land mot den
DetaljerBarnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)
Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,
DetaljerHøyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.
Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014
DetaljerNOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE
NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg
DetaljerNorsk Bremuseum sine klimanøtter
Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren
DetaljerLANDFORMER SKAPTE AV ISBREAR
LANDFORMER SKAPTE AV ISBREAR Slogen Brekketindbreen Fyrst litt om istidene I løpet av kvartærtida (som starta for 2,6 millionar år sidan) har det vore over 30 kraftige klimasvingingar Vi har hatt istider
DetaljerKlage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune
Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den
DetaljerElevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018.
Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen 2018-2019 Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018 Samanfatning Tala for val av framandspråk blei publiserte av Utdanningsdirektoratet
DetaljerFramtidige klimaendringer
Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens
DetaljerAlderspensjonistar som bur i utlandet
Alders som bur i utlandet Av: Od d b j ø r n Ha g a Samandrag Talet på alders som bur i utlandet har auka mykje dei siste åra. I 199 var dei færre enn 6, i 27 om lag 27. Talet veks jamt med knapt 1 5 i
DetaljerInnhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking
Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen
DetaljerMøteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00
Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.
DetaljerSkjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 206 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012 og 2013, då det berre vart
DetaljerVintervèr i Eksingedalen
Vintervèr i Eksingedalen Innlevert av 4. og 7. ved Eksingedalen skule (Eidslandet, Hordaland) Årets Nysgjerrigper 2016 Ansvarlig veileder: Frøydis Gullbrå Antall deltagere (elever): 3 Innlevert dato: 08.03.2016
DetaljerVINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål
VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)
DetaljerVær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær
DetaljerRapport. Rydding av gammalt søppel i stiane til Fannaråken og ved Skautehaugane. August månad 2010
Rapport Rydding av gammalt søppel i stiane til Fannaråken og ved Skautehaugane. August månad 2010 Sak: Jotunheimen nasjonalpark. Rydding av gamalt søppel i Fannaråken-området. Rapport. Frå oppsynsmann:
DetaljerSkjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune
Skjervheim 279 1/6 Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet Myrkdalen Voss kommune Kulturlandskapsprisen for Hordaland 2012 Garden Historie Gardsnamnet Skjervheim med endinga heim vitnar om gamal busetnad.
DetaljerFrisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst
Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon
DetaljerÅ dyrke rettferd. Ragnhild Henriksen
Å dyrke rettferd. Manden kommer gående mot nord. Han bærer en sæk, den første sæk, den indeholder niste og nogen redskaper. ( ) Hvad går han efter? Efter land, efter jord? ( ) Han kom en dag med sin tunge
DetaljerNotat om historie og kulturlandskap
Notat om historie og kulturlandskap på del av g.nr. 40, br.nr. 1 og 13 Hauge i Kvinnherad planlagt regulert til bustadføremål. Tunet 2012 Hatlestrand november 2012 Karin Rabben Vangdal og Svein-Åge Vangdal
DetaljerRutinar for ferdsel i utløpsområde
Rutinar for ferdsel i utløpsområde Bildet er tatt på ein RegObstur for NVE/Varsom.no på Standalseidet i Ørsta 05.april 2013 Foto og illustrasjonar: Christer Lundberg Nes Tindevegleder Friluftsrådet for
DetaljerTRESKING II. 3. Er det kjent at nokon har treskt beint frå åkeren? Var det i tilfelle serlege grunnar for dette?
Norsk etnologisk gransking Desember 1955 Emne nr. 53 TRESKING II I 1. Kva tid på året var det dei til vanleg tok til å treskja? Var det visse ting dei i så måte tok omsyn til, t. d. om kjølden var komen?
DetaljerGlobalisering ei drivkraft til fornying
FORNYINGS- OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET Norwegian Ministry of Government Administration and Reform Globalisering ei drivkraft til fornying Globaliseringskonferanse 26. april NHO Sogn og Fjordane Fornyings-
DetaljerSkjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2014 var 201 (snittvekt 0,9 kg). Det har vore ein avtakande tendens sidan årtusenskiftet, med unntak av bra fangstar i 2010
DetaljerFylkesmannen i Rogaland Forvaltningsavdelinga. Betre føre var. Oversikt over risiko i Rogaland. juni
Betre føre var Oversikt over risiko i Rogaland juni 2008 TEMA Ekstremt vêr og flaum Ras Svikt i kraftforsyninga Svikt i vassforsyninga Uønska hendingar innan helse Dyrehelse Store ulukker LEVE MED UVISSE.
DetaljerFlaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss?
Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss? Siss-May Edvardsen Region Vest Foto: Thomas Stratenwerth Vannforeningen, 12. juni 2012 NOU Klimatilpassing Klimaet er i endring og vi må tilpasse
DetaljerHusdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014
Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Praktisk bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel I dei siste 20 åra har ein bygd og utvida husdyrgjødsellager i Rogaland Formidling frå
DetaljerKommunegeolog. Infomøte. Interkommunalt samarbeid. Kva kan kommunane spare? fredag 9. mars 2012, Thon Hotel Sandven, Norheimsund
Interkommunalt samarbeid Kommunegeolog Kva kan kommunane spare? Infomøte fredag 9. mars 2012, Thon Hotel Sandven, Norheimsund http://www.kvam.no/kommunegeolog Websak 12/50 Lovpålagte oppgåve Naturskadelova
DetaljerHjort nr Merkt Sist obs Status: Felt Kolla vart felt i Nordbotn i september -07.
Historikk frå Bremanger Kort historikk for kvart individ merkt i Bremanger kommune 2002 2005. 16 av 41 merkte hjort har til no fått avdekt eit sommar- og vinterområde. Frå 25 av dei 41 merkte hjortane
DetaljerSamarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?
Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...
DetaljerElgen og klimaet. Innhald
Elgen og klimaet Ivar Herfindal Erling Solberg Bernt-Erik Sæther Reidar Andersen Innhald Klima Klimaeffektar på hjortevilt, generelt Elg og klima, globalt Elg og klima frå siste istid Elg og klima i dag
DetaljerRapport prosjekt «høy til hest»
2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/
DetaljerRegulering av laksefiske i vassdrag og sjø i Sogn og Fjordane 2011 Innspel til Direktoratet for naturforvaltning
Sakshandsamar: Martine Bjørnhaug Vår dato Vår referanse Telefon: 57655151 29.11.2010 2010/2186-443.2 E-post: mab@fmsf.no Dykkar dato Dykkar referanse Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen
DetaljerFunn fra Arealklimprosjektet. Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015
Funn fra Arealklimprosjektet Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015 Organisering Faglege partnarar Vestlandsforsking, Høgskulen i Sogn og Fjordane og UNI Research Bjerknessenteret
DetaljerSAKSLISTE. Sak-møte-år Sak Ansvar / Frist 1-02-2015 Referat sist møte Robert las gjennom referatet. Nokre punkt er ikkje gjennomført.
Stad: Skytehall, Sogndal 27/1-2015 klokka 18:00. Side 1 av 5 Tilstade; styret ved: Bengt Næss (Leiar) Per Atle Fretheim (vararepr. Luster) Olav Skarsbø (Leikanger) Robert Sandvik (Årdal) Asle Dulsvik (Leiar
DetaljerKom skal vi klippe sauen
Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,
DetaljerKulturhistoriske registreringar
Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER
ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert
DetaljerHøyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune.
Førde, 23.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014
DetaljerRAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012
Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.
DetaljerBRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato
DetaljerLat Røykjadøla og Tverradøla få renne!
Krundalen. L oktober 2009 NVE Konsesjonsavdelinga Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Lat Røykjadøla og Tverradøla få renne! Statkraft har lagt fram planar for å overføre åtte elvar på vestsida av Jostedalen
DetaljerMolde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike
Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue
DetaljerHva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg
DetaljerTIDSUR. Svartedauden. Dei første norske byane vert grunnlagt. Dei første menneske kjem til Noreg. Julius Cæsar
TIDSUR Dei første norske byane vert grunnlagt Julius Cæsar 10 11 Svartedauden 12 Dei første menneske kjem til Noreg 1 2 9 8 Jordbruk vert innført i Noreg Pyramidane i Egypt vert bygd Skriftspråk vert 7
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 99- var 7 (snittvekt,9 kg. I vart det fanga 7 sjøaure (snittvekt,9 kg, det svakaste resultatet sidan 997. Etter at villaksen har
DetaljerR A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane
Jølstra kraftverk, Jølster kommune, Sogn og Fjordane fylke R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane T Rådgivende Biologer AS 1807 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS
DetaljerRiksregulativet for ferjetakstar - høyring
Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen
DetaljerRAPPORT. Søk etter Flatsaltlav i Kasseelva. Utarbeida av: Steinar Slagnes
RAPPORT Søk etter Flatsaltlav i Kasseelva Utarbeida av: Steinar Slagnes Dato: 26. Nov. 2014 1 INNHOLD 1. BAKGRUNN side 3 2. FØRSTE SØK ETTER FLATSALTLAV.side 4 3. ANDRE SØK ETTER FLATSALTLAV..side 8 4.
DetaljerNoregs vassdrags- og energidirektorat
Noregs vassdrags- og energidirektorat NOU Klimatilpassing Klimaet er i endring og vi må tilpasse oss endringane Styrken og omfanget av klimaendringane avheng av kor mykje Noreg og det internasjonale samfunnet
DetaljerFrå dikt til teikneserie
Frå dikt til teikneserie Av Helga Slettebak, Marit Moen og Arne Skadal, Halbrend skule Prosjektet «Frå dikt til teikneserie» vart gjennomført på 6. trinn. Kombinasjonen av dei to sjangrane synest vi er
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA I perioden til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten laks (snittvekt, kg, som er det beste resultatet
DetaljerUniversitetet i Bergen v/ John Inge Svendsen 1. SAKSHANDSAMAR2 ØlSTElN AASLAND ARKIVKODEI 2015/10665-432.3 DATO: 11.08.2015
Hattebergsdalen landskapsvernområde Ænesdalen landskapsvernområde "ondhusd ' landskapsvernområde Buer landskapsvernområde Y Kvinnherad kommune 1 2 AUG. 2015 Universitetet i Bergen v/ John Inge Svendsen
DetaljerKapittel 5 - Fredete eiendommer i Landbruks- og matdepartementets landsverneplan for Bioforsk
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer BIOFORSK ØST, LØKEN Kommune: 544/Øystre Slidre Gnr/bnr: 53/1 34/1 AskeladdenID: 161013 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn
DetaljerREFERAT FRÅ SYNFARING MØRKRIDSDALEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE - YNSKJE
BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Strynefjellet landskapsverneområde Mysubytta landskapsvernområde Høydalen landskapsvernområde Mørkridsdalen landskapsvernområde Vigdalen landskapsvernområde Høyrokampen naturreservat
DetaljerØyvind Nordli. Fjellklimaet. Kva hadde vi, kva har vi og kva får vi? 3. Juni Meteorologisk institutt
Øyvind Nordli Fjellklimaet Kva hadde vi, kva har vi og kva får vi? 3. Juni 2015 Fjellet og Oppdal 2 09.06.2015 Bunntekst Fjellet og Oppdal: Ola Setrom Lars uppi Li Det agde av rype her ein gong i tida
DetaljerRapport ungdomskurs i bridge på Os 27. 28. februar 2016
Rapport ungdomskurs i bridge på Os 27. 28. februar 2016 Os Bridgeklubb arrangerte helga 27. 28. februar 2016 bridgekurs for ungdom. Planlegginga av kurset starta hausten 2015, og etter at vi fekk innvilga
DetaljerKartskisser. Figur 1 - Fv. 55, Kvamsviki - Lotesnesbrui
Kartskisser Dei strekningane som kan vere aktuelle for bygging av gs-veg er presentert på kart. Dette er berre eit første steg mot ei prioriteringsliste. Det må i tillegg takast omsyn til lokale tilhøve,
DetaljerSensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7
Sensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7 24. mai 2011 Oppgavesettet besto av 3 oppgaver. Alle oppgavene skulle besvares og svarene begrunnes. Oppgavene telte i utgangspunktet som vist
DetaljerFAGSKOLETILBOD PÅ STORD - FJERNUNDERVISNING INNAN MASKINTEKNIKK OG ELKRAFT
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Arkivsak 201112362-44 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Fylkesutvalet Møtedato 05.06.2012 21.06.2012 FAGSKOLETILBOD PÅ STORD -
DetaljerDet vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling.
Tokke kommune Møteinnkalling Til medlemene i Rådet for eldre og funksjonshemma Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma Møtestad: Møterom teknisk, Tokke
DetaljerAv 6.trinn ved Kuventræ skule. Lærar: Karina Otneim
Av 6.trinn ved Kuventræ skule. Lærar: Karina Otneim DETTE LURER VI PÅ I år begynte vi nysgjerrigper-prosjektet heilt utan å vita kva vi ville forske på. Vi begynte med og gå rundt i skulegarden og i klasserommet
DetaljerRisingskurs Luster 2012
Risingskurs Luster 2012 16.03.2012 Dette dokumentet er ein grov rekonstruksjon av føredraga og diskusjonane som gjekk under kurset i Marifjøra i mars. Illustrasjonar og fakta er henta frå dei ulike presentasjonane.
DetaljerKort om føresetnadene for folketalsprognosen
Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar
DetaljerTingvoll, Tingvoll kommune FRÅSEGN SØKNAD OM NYDYRKING GNR 41/1. Viser til brev av , sak 2016/19-2
Tingvoll, 21.7.2016 Tingvoll kommune FRÅSEGN SØKNAD OM NYDYRKING GNR 41/1 Viser til brev av 4.7.2016, sak 2016/19-2 Vi merker oss at kommunen i alle fall har undersøkt Artskart og Naturbase for å gjere
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 207 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012, då det berre vart fanga
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2017
Rapport om målbruk i offentleg teneste 17 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over
DetaljerMeteorologisk institutt
1 Året 2014 5. januar 2015 Direktør Anton Eliassen 11.12.2014 2014 - et av de varmeste årene globalt 3 2014 - et av de varmeste årene globalt 4 Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal 2014: 2,6 C over normalen
DetaljerDemens i familien. Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund. Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda
Demens i familien Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda Korleis er det å leve med demens i familien? Finst mykje kunnskap
DetaljerDersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.
13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile
DetaljerInnhaldsliste. 23.08.05 10. KLASSE v. Sunnylven Skule, Hellesylt
Innhaldsliste 23.08.05 10. KLASSE v. Sunnylven Skule, Hellesylt Sidetal Innleiing 3 Helsetvatnet 3 Insekt i Helse tvatnet 4 Planter i og ved Helsetvatnet 6 Fisk i Helsetvatnet 7 Fisk og ph 8 Kva kvalitet
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
DetaljerUtfordringar innan skredsikring
Utfordringar innan skredsikring Nordisk Vegforum, Tromsø mai 2011 Kjell Kvåle, Statens vegvesen Region vest Skredforvaltning i Norge Frå 2009 har NVE forvaltningsansvaret NGU, Statens vegvesen, JBV m.fl.
DetaljerNordfjord jordskifterett sitt arbeid med uregistrerte jordsameige
Nordfjord jordskifterett Nordfjord jordskifterett sitt arbeid med uregistrerte jordsameige Eivind Helleland jordskifterettsleiar Nordfjord jordskifterett 1 Nordfjord jordskifterett 2 Kommunevis fordeling
DetaljerJoakim Hunnes. Bøen. noveller
Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.
DetaljerÅrsrapport. Bygdeutviklingsprosjektet i Instedalen. Årsrapport bygdeutvikling 2012
Årsrapport 2012 Bygdeutviklingsprosjektet i Instedalen Årsrapport bygdeutvikling 2012 I 2012 har hovedstyret i BU Instedalen hatt 7 styremøter. Styret har sett ned arbeidsgrupper til dei forskjellige prosjekta,
DetaljerSolaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB
Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker
DetaljerStatus for skogen i Sogn og Fjordane etter Dagmar. Skogens rolle i klimatilpasning og beredskap. Torkel Hofseth Fylkesskogmeister
Status for skogen i Sogn og Fjordane etter Dagmar Skogens rolle i klimatilpasning og beredskap Torkel Hofseth Fylkesskogmeister Til saman 16,1 millionar i ekstra støtte over Landbruksdepartementets
DetaljerNOTAT Skredhendingar på kommunale vegar i Kvam herad
KVAM HERAD NOTAT Til Leif Skår, Vatn - Avløp - Veg Dato: 01.12.2014 Skredhending: 28.10.2014 Synfaring 29.10.2014 mfl. Frå Tore Dolvik, kommunegeolog Vår ref: 14/1304-3/N-860//TORDOL Kopi til: Lars Ese
DetaljerFylkesprognose Sogn og Fjordane 2014
Fylkesprognose Sogn og Fjordane 214 www.sfj.no Samandrag Fylkeskommunen har utarbeidd ein prognose over folketal og bustadbehov i Sogn og Fjordane fram til 23. Prognosen viser at det i 23 vil vera 117
DetaljerVerksemdsrapport frå Psykisk helsevern
Verksemdsrapport frå Psykisk helsevern Månad: APRIL AKTIVITET Avdeling Heildøgnsopphald Dagopphald (poliklinisk dagbehandling) Polikliniske kons. m/refusjon. Psyk.kl 6 306 6 475-169 0 0 0 3 660 3 575 85
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure - var (snittvekt, kg. I vart det fanga sjøaure (snittvekt, kg, som er noko betre enn dei tre føregåande åra. Etter at villaksen
Detaljer18. Har det vore stor interesse i bygda eller grenda for slike møte, og har slike val ført til bygdestrid? Kva galdt i tilfelle striden?
Norsk etnologisk gransking Bygdøy i mars 1962 Emne nr. 88 MØTESTADEN 1. Kor mange møtehus eller møtesalar er det i Dykkar bygd? Vi vil gjerne at De skal nemna talet så nøgje De kan. De skal ikkje rekna
DetaljerSetring ved Håbakkselet Hareid
Håbakkselet. Erling Hovlid og Einar Jacobsen Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet Steinar Hovlid (f. 1926) fortel til Leif Arne Grimstad om Håbakkselet i Vikebladet/Vestposten laurdag 22. desember
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 979-7 var 8 laks med snittvekt på,8 kg og 77 sjøaurar med snittvekt på, kg. Innrapportert fangst av laks har variert mykje i Rødneelva,
DetaljerArbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder
Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelinga. Kjelde: Statistisk Sentralbyrå. Arbeidsinnsats og årsverk: Jordbruksteljinga 1999 og Landbruksteljinga 2010. Jordbruksareal:
DetaljerKvifor likar me å høyre på forskjellig musikk?
Kvifor likar me å høyre på forskjellig musikk? Innlevert av 6 & 7 ved Fister skule og barnehage (HJELMELAND, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Årets nysgjerrigper vart ein suksess på Fister skule. Hypotesene,
Detaljer