Innføring av nytt system for papirinnsamling i Fredrikstad kommune konsekvenser for lag og foreninger. Sven Erik Skønberg. Fredrikstad Dato OR.03.

Transkript

1 Innføring av nytt system for papirinnsamling i Fredrikstad kommune konsekvenser for lag og foreninger Sven Erik Skønberg Fredrikstad Dato OR.03.07

2 RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR ISBN nr: ISSN nr: Rapporttittel: Innføring av nytt system for papirinnsamling i Fredrikstad kommune konsekvenser for lag og foreninger Prosjektnummer: Rapporttype: Oppdragsrapport Forfatter: Sven Erik Skønberg Prosjekttittel: Prosessbistand ved innføring system for innsamling av papir i Fredrikstad kommune Oppdragsgiver: Teknisk etat, Fredrikstad kommune Oppdragsgivers referanse: Roy Ulvang/Per Even Vidnes Resymé: Fredrikstad kommune har gjort vedtak om å terminere ordningen med at frivillige organisasjoner kan samle inn returpapir fra husholdningene i deler av kommunen. Kommunen ønsker vurdert om de frivillige organisasjonene kan ta på seg vask av kommunens biler, innsamling av gjenstander til loppemarked eller flaggheising som erstatningsoppdrag for å kompensere organisasjonenes bortfall av inntekter. Ordningen omfatter i 2007 tre korps og seks idrettslag. Etter henvendelse til disse, rapporterer et av korpsene at erstatningsordningene ikke er egnet fordi de er for krevende. STØs gjennomgang konkluderer at tilleggsforslagene ikke er egnet fordi de vil etablere ordninger som har svakheter i forhold til de ordninger som fungerer pt. Rapporten tar også tak i, og drøfter, prinsipielle spørsmål knyttet til den type oppdrag kommunen foreslår og som angår forholdet mellom Fredrikstad kommune og de frivillige organisasjonene. Rapporten antar at nåværende praksis fører til skjult subsidiering av de frivillige organisasjonene som omfattes av ordningen med papirinnsamling, og at faren for skjult subsidiering ved etablering av tilsvarende ordninger vil være stor. Rapporten tilsutter seg en av hovedkonklusjonene i Korvaldutvalget, som er at frivillige organisasjoner ikke bør tilføres oppdrag som konkurrere med aktivitet i andre samfunnssektorer, men være supplement til slik aktivitet. Ved avslutningen av rapporten fremsettes en modell for finansiering av de frivillige organisasjonene basert på direkte bevilgninger til det frivillige arbeidet, eller bevilgninger etter søknad og at de frivillige organisasjonene som motytelse for bevilgede midler forplikter seg til en arbeidsinnsats for kommunen relativ til det støttebeløpet de mottar. Emneord: Papirinnsamling Frivillige organisasjoner Avfallshåndtering Godkjent Dato: 4.mai 2007 Sven Erik Skønberg Prosjektleder (sign) Tilgjengelighet: Åpen Denne side: Åpen Denne rapport: Åpen Antall sider inkl. bilag: 43 Knut Aarvak Forskningsleder (sign) 2

3 Innholdsfortegnelse 1 OPPDRAGET OPPDRAGET GENERELT OM OPPDRAGET BAKGRUNN INNSAMLING AV PAPIR (LESESTOFF) FRA HUSHOLDNINGENE I FREDRIKSTAD KOMMUNE AVFALLSPLAN AVFALLSPLAN KORPS, LAG OG FORENINGER MED AVTALE OM PAPIRINNSAMLING ORGANISASJONSOVERSIKT HVA BETYR BORTFALLET ØKONOMISK FOR ORGANISASJONENE SOM DELTAR I ORDNINGEN? Rød og Hurrød Skolekorps vurdering Anslag av inntektsbortfallet basert på tilgjengelig tallmateriale BETYDNINGEN AV PAPIRINNSAMLING FOR 3. SEKTOR I FREDRIKSTAD KOMMUNE SAMFUNNSMESSIGE KOSTNADER VED NÅVÆRENDE ORDNING KOMMUNESTYRETS FORSLAG RØD OG HURRØD SKOLEKORPS VASK AV BILER INNSAMLING AV GJENSTANDER TIL LOPPEMARKED FREVAR FLAGGHEISING SEKTOR MULIGHET FOR ALTERNATIVE INNTEKTSKILDER ORGANISASJONENES VURDERING - RØD OG HURRØD SKOLEKORPS NORSKE BYKOMMUNER FINANSIERING OG HÅNDTERING AV 3. SEKTOR Sarpsborg kommune Halden kommune Gjøvik kommune Haugesund kommune Trondheim kommune Frivillige organisasjoner kommunale oppdrag NOEN PRINSIPIELLE BETRAKTNINGER DE FRIVILLIGE ORGANISASJONENE FINANSIERING AV DE FRIVILLIGE ORGANISASJONENE I FREDRIKSTAD Spørsmålet om rettferdig behandling Behov for transparens i forhold til støtte og økonomiske overføringer Ansvar for håndtering av kommunens politikk og retningslinjer i forhold til 3. sektor

4 8 DE FRIVILLIGE ORGANISASJONENE I FREDRIKSTAD DE FRIVILLIGE ORGANISASJONENES ROLLE VERDIEN AV FRIVILLIG INNSATS I FREDRIKSTAD HVA KJENNETEGNER FRIVILLIG ARBEID? BEHOV FOR EN SAMLENDE, POLITISK FORANKRING? FINANSIERING AV DE FRIVILLIGE ORGANISASJONENE I FREDRIKSTAD ET INNSPILL TIL VIDERE DRØFTING Modell for finansiering og utføring av tjenester for kommunen innspill til diskusjon...35 LITTERATURLISTE...37 APPENDIX I RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD...38 APPENDIX II PROSEDYRE FOR PAPIRINNSAMLING

5 1 OPPDRAGET Denne leveransen er forankret i Kommunestyrets 1 vedtak , som for den del som er relevant for oppdraget, lyder: 1. Kommunestyret godkjenner avfallsplan. 2. /../ 3. Omlegging av kildesorteringen for papir igangsettes ikke før kommunen i samarbeid med de frivillige i korps, idrettslag og foreninger, som i dag samler inn papiret, har fått en rimelig tid til å finne alternative inntektskilder. / / Kommunestyret ber rådmannen vurdere følgende alternative inntektskilder til de korps og idrettslag som mister papirinnsamlingen. 1. Vask av biler, for eksempel hjemmesykepleiens leasingbiler. 2. Få ting til loppemarked ved å få tillatelse til å stå på FREVARs område og ta imot. 3. Flaggheising. 1.1 OPPDRAGET Kommunestyrets vedtak er bakgrunn for at Teknisk etat/renovasjon har engasjert STØ for å følge opp og generere en prosess som oppfyller Kommunestyrets vedtak. Oppdraget er prosessbasert og skal bidra til en avklaring av de forslag om mulige finansieringskilder som Kommunestyret foreslår, samt bidra til en avklaring av mulige alternative inntektskilder. I kontrakten med oppdragsgiver er det bl. a spesifisert at: 1 Kommunestyret har nå formelt skiftet navn til Bystyret. Når vi i de første delene av rapporten henviser til Kommunestyret, og i de siste delene av rapporten henviser til Bystyret, omtaler vi altså det samme kommunale politiske organet. 5

6 Det skal etableres en dokumentasjon av de samfunnsmessige kostnadene ved at nytt system for håndtering av papiravfall (lesestoff) fra husholdningene ikke er etablert. Det skal etableres en oversikt over hvilke korps, idrettslag og foreninger som etter oppdrag fra kommunen samler inn papir, hvordan disse aktørene har agert i perioden etter at Kommunestyret fattet sitt vedtak i 2003, og hva bortfallet av det nåværende systemet for innsamling av papir betyr økonomisk for de involverte aktørene (2006). Utarbeide en kort betenkning om muligheter og begrensninger foreninger og lag møter når de leter etter alternative inntektsgivende jobber i det etablerte samfunn. Eventuelt antyde hvilke oppgavekategorier de bør konsentrere seg om og hvilke de antagelig bør unngå. Nevne et utvalg av jobbeksempler som i dag utføres av andre foreninger og lag i og utenfor kommunen. Det skal utarbeides en kort rapport som sammenfatter punktene ovenfor. Med rapporten som grunnlag skal det gjennomføres et møte med de involverte korps, idrettslag og foreninger for dels å klarlegge disse aktørenes vurdering av forslagene som er fremsatt, og som er del av Kommunestyrets vedtak, dels om det foreligger andre forslag fra disse aktørene som kan erstatte inntektsbortfallet når Avfallsplanens vedtak om innsamling av papir gjennomføres. Det skal lages et kort resymé fra møtet. 1.2 GENERELT OM OPPDRAGET STØs vurdering er at det bør legges en prosessbasert tilnærming til grunn for utførelsen av oppdraget. Oppgaven for STØ er da å søke etter løsninger som tilfredsstiller Kommunestyrets vedtak på en slik måte at det blir klarlagt om inntektsbortfallet for de berørte aktørene kan bli erstattet med de alternative oppdrag Kommunestyret foreslår, eventuelt annen aktivitet, at det om mulig oppnås aksept for at kriteriet som Kommunestyret omtaler som rimelig tid til å finne alternative inntektskilder er oppfylt eller ved at det etableres prosesser der organisasjonenes inntektsbortfall ved opphør av papirinnsamlingsordningen blir del av en dialog mellom kommunen og de berørte organisasjonene om disse organisasjonenes inntektsgrunnlag. 6

7 2 BAKGRUNN INNSAMLING AV PAPIR (LESESTOFF) FRA HUSHOLDNINGENE I FREDRIKSTAD KOMMUNE 2.1 AVFALLSPLAN Avfallsplan etablerer systemer for kildesortering av avfallet i kommunen. Bl.a besluttet Kommunestyret å innsamle papir fra husholdningene. I den forbindelse vedtok Kommunestyret at Frivillige fra korps, lag og foreninger skal tilbys jobben med å samle inn papiret. Innsamlingsordning ble etablert, og en del frivillige organisasjoner benyttet seg av tilbudet. Deler av papiravfallet fra husholdningene i Fredrikstad er derfor blitt samlet inn av frivillige organisasjoner. 2.2 AVFALLSPLAN Etter hvert som den generelle miljøbevisstheten vokste i samfunnet, og en fikk mer systematiske nasjonale og lokale planer for avfallshåndtering, viste det seg at de frivillige organisasjonenes innsamling av papiravfall fra husholdningene ikke fungerte optimalt. Innsamling gjennomført av de frivillige organisasjonene førte til: lavere volum av innsamlet papir pr. husholdning dårligere kvalitet på det papiret som ble innsamlet og større andel papir i restavfallet enn andre ordninger som kommunen praktiserer. I tillegg til de negative økonomiske konsekvensene dette medfører for Fredrikstad kommune, bryter det også med de prinsipper for avfallshåndtering kommunen ønsker å legge til grunn, 7

8 der materialgjenvinning er prioritert fremfor energigjenvinning og deponering ( Avfallspyramiden ). Dette er bakgrunnen for Kommunestyrets beslutning om at ordningen med at frivillige organisasjoner samler inn papir (lesestoff) fra husholdningene i deler av Fredrikstad, skal opphøre. 8

9 3 KORPS, LAG OG FORENINGER MED AVTALE OM PAPIRINNSAMLING 3.1 ORGANISASJONSOVERSIKT 2007 Følgende korps, lag og foreninger har avtale med kommunen om innsamling av returpapir fra husholdningene i 2007: Forening/lag BEGBY I.L. Borge TORP I.F. Borge TORSNES IL Borge (Skjærviken/Torsnes-omr.) ØSTRE FREDRIKSTAD SKOLEKORPS Borge (Sellebakk/Kjølberg-omr.) KRÅKERØY SKOLEKORPS Kråkerøy MANSTAD SKOLEKORPS Onsøy RØD & HURRØD SKOLEKORPS Onsøy SLEVIK SKOLEKORPS Onsøy ROLVSØY SKOLEKORPS Rolvsøy Til sammen omfatter oversikten totalt ni foreninger/lag. Av disse er tre idrettslag og seks skolekorps. 9

10 3.2 HVA BETYR BORTFALLET ØKONOMISK FOR ORGANISASJONENE SOM DELTAR I ORDNINGEN? STØ har flere ganger henvendt seg til foreningene og lagene som deltar i papirinnsamlingsordningen, med forespørsel om hvordan de selv vurderer konsekvensene av at ordningen med papirinnsamling faller bort, og har mottatt tilbakemelding fra ett av korpsene, Rød og Hurrød Skolekorps Rød og Hurrød Skolekorps vurdering Korpsets egen vurdering er at: Papirinnsamlingen betyr inntektsmessig svært mye for korpset. For 2006 utgjorde inntektene cirka Dette er veldig mye; det totale budsjettet for korpset er på Dette kommer også i en tid der korpset mister andre viktige inntekter; en spilleautomat har generert omtrent det samme. Denne faller jo som kjent bort som inntektsgrunnlag fra 1. juli i år. Vi er m.a.o. allerede i en situasjon der vi må erstatte et stort inntektsbortfall. Hvordan vi skal gjøre det har vi ennå ikke klart for oss, men det er ikke mulig å doble inntektsfrafallet og samtidig opprettholde et korpstilbud. Korpset er også inne i en svært kritisk fase med få og veldig unge spillende medlemmer. Dermed blir det også få foreldre å dele merbelastningen på. 2 Korpset bekrefter at inntekten er vesentlig for korpsets drift, og at korpset ikke har funnet frem til andre tiltak som kan kompensere inntektsbortfallet ved opphør av ordningen med innsamling av returpapir. 2 Hege Marie Edvardsen, leder, Rød og Hurrød skolekorps 10

11 3.2.2 Anslag av inntektsbortfallet basert på tilgjengelig tallmateriale Teknisk etat fører månedlig statistikk over innsamlet papir, basert på innveiing på Øra. Antall tonn innveid papir pr. mnd 2006 TD - Renovasjon 177,08 151,62 149,34 197,46 178,68 195,56 145,22 162,64 166,26 190,28 201,74 180, ,1 Årum skolekorps 0 4,25 6,72 4,1 0 12,8 27, ,87 86,99 Torsnes IF 9,65 12,05 11,85 15,26 7,7 13,12 13,8 14,55 7,3 15,95 11,46 132,69 Torp IF 12,78 8,95 7,7 14,6 8,85 8,4 17,15 17,05 10,45 8, ,48 Østre Fr.stad skolek. 0 10,98 11,28 17,48 12,14 21,5 22,3 10, ,76 13,08 144,5 Begby IL 8,08 9,65 12,42 12,9 8,55 13,51 17,7 10,9 10, jan 128,51 Kråkerøy skolekorps 35,06 46,22 27,38 60,24 27,26 41,2 69,03 38,76 35,76 51,22 37,93 470,06 Rolvsøy skolekorps 14, ,84 42, ,15 40,93 28,18 25,92 13,8 37,94 301,58 Manstad skolekorps 43,78 21,7 0 58,45 21,95 27,74 49,66 23,25 24,7 24,11 17,28 312,62 Slevik skolekorps 21,95 12,75 11,49 18,2 16,36 14,15 27,11 13,34 15,25 17, ,5 Rød skolekorps ,91 31,59 17,9 22,58 31,99 16, ,1 17,99 229,8 342,83 298,17 313,93 472,65 299,39 415,71 145,22 480,18 352,39 334,56 382,13 348, ,83 Siden vi kjenner totalvekten på papiret som ble levert, og prisen pr. tonn som er avtalt med organisasjonene, kan vi gi et presist anslag av hva bruttoinntekten var for hver organisasjon. Tabellen på neste side viser hva organisasjonene veiet inn av papir i 2006, og beregnet bruttoinntekt for hvert lag/korps. I tillegg til salg av papiret har organisasjonene mindre inntekter ved at de mottar driftstilskudd for utdeling av 12 papirsekker i en bunke til hver husstand, og utdeling av tømmekalendere: kr 5000,- pr år. 3 3 Opplysninger fra Per Vidnes, Teknisk etat, Renovasjon, Fredrikstad kommune. 11

12 Bruttoverdi av innsamlet papir, 2006 Organisasjon Vekt- tonn Bruttoverdi kroner Årum skolekorps 86, Torsnes IF Torp IF 114, Østre Fredrikstad skolekorps 144, Begby IL 128, Kråkerøy skolekorps 470, Rolvsøy skolekorps 301, Manstad skolekorps 312, Slevik skolekorps 168, Rød og Hurrød skolekorps 229, Organisasjonene har utgifter knyttet til ordningen. Disse utgiftene er ikke tilstrekkelig dokumentert i det tallmaterialet vi har tilgang til. En utgiftspost for 5 lag er leie av komprimatorbiler fra Teknisk etat til 250 kr pr time. Dette beløpet dekker kommunens utgifter, og subsidierer derfor ikke lagene/korpsene. Dersom en regner 3 timer innsamling pr. mnd, og 11 innsamlinger pr. år, gir dette en utgiftspost på kr pr lag/korps som benytter ordningen. Noen foreninger leier inn arbeidskraft fra andre lag, men det betyr lite for helhetsbildet: Det som er utgifter for ett lag er inntekter for et annet. I det vesentlige ser det ut til at utgiftspostene for lagene er små i forhold til inntektene. Det er derfor rimelig å anta at nettoinntektene ikke er særlig mindre enn bruttoinntektene. 4 I sum kan vi si at inntektene varierer fra noen og tretti tusen kroner (Årum skolekorps, har ikke avtale i 2007) til nær to hundre tusen kroner (Kråkerøy skolekorps). I sum er inntektene samlet i overkant av kroner, og i gjennomsnitt i overkant av kroner pr lag/forening. Inntektsbortfallet vil være tilsvarende om ordningen med papirinnsamling termineres. 4 En indikasjon på at dette resonnementet er riktig, er at den bruttoinntekten vi har beregnet ovenfor for Rød og Hurrød skolekorps, vel kroner, tilsvarer godt den inntekten korpset selv anslår, som er kroner. 12

13 3.3 BETYDNINGEN AV PAPIRINNSAMLING FOR 3. SEKTOR I FREDRIKSTAD KOMMUNE Det finnes ingen komplett oversikt over samtlige frivillige organisasjoner i Fredrikstad kommune. Kommunen tilbyr imidlertid alle lag og foreninger å registrere seg i kommunens Foreningsbase, som er tilgjengelig via kommunens nettsider 5. Registrering og innledning er gratis, og gir lenker til organisasjonenes egne web-sider. Det virker rimelig å anta at oversikten gir et godt bilde av 3. sektor i kommunen. Basen 6 omfatter totalt 792 organisasjoner, lag og foreninger. Av disse er 43 registrert i kategorien korps/musikk, 104 i kategorien idrett. Dersom en ser på antall lag og foreninger som har inngått avtale om innsamling av returpapir med Fredrikstad kommune, og sammenligner med det antallet som er registrert i kommunens Foreningsbase, ser en at avtalen omfatter: 1,1 % av lagene og foreningene registrert i basen 6,9 % av kategorien korps/musikk registrert i basen 5,8 % av kategorien idrettslag registrert i basen I forhold til det samlede organisasjonslivet i Fredrikstad kommune 7 viser det tilgjengelige tallmaterialet at inntekter knyttet til innsamlingen av returpapir ikke gir økonomisk tilskudd til 98,9 % av organisasjonene i 3. sektor, 93,1 % av kategorien korps/musikk 94,2 % av kategorien idrettslag. Det økonomiske tilskuddet fra innsamling av papir er derfor uten betydning for de aller fleste organisasjonene som utgjør 3. sektor, og har også liten betydning for den del av 3. sektor som kommer inn under betegnelsen korps/musikk eller idrettslag registrert i Foreningsbasen, selv om ordningen slik det er dokumentert ovenfor er viktig for de lagene og korpsene som har inngått av tale om å samle inn papir Medio april Tallmateriale basert på Foreningsbasen 13

14 4 SAMFUNNSMESSIGE KOSTNADER VED NÅVÆRENDE ORDNING I Avfallsplan er det dokumentert at innsamlingen av papir foretatt av organisasjoner i 3. sektor er mindre effektiv enn om kommunen selv står for innsamlingen: A) Papir innsamlet av de frivillige organisasjonene (i sekk) holder lavere kvalitet enn papir innsamlet av kommunen (i beholdere). Kommunen har derfor et generelt inntektstap i forhold til den prisen det er mulig å oppnå ved salg av returpapir. B) Ordningen med å la de frivillige organisasjonene samle inn papir er mindre effektiv enn innsamling i beholder. Husholdninger som sorterer papiravfallet i sekk gjenvinner i gjennomsnitt 34,1 kg. pr. innbygger, mens husholdninger som sorterer i beholder gjenvinner 59,3 kg papir pr innbygger. 8 Ordningen med frivillig innsamling av papir representerer et sannsynlig tap på om lag 25 kg papir pr innbygger, eller over 40 % av det sannsynlige potensialet. Om en ser på totalvolumet av papir som de frivillige organisasjonene samlet inn i 2006, som var 1957 tonn, kan en anslå at det potensielle tapet til 1125 tonn. Prisen pr. tonn innveiet papir på Øra var kr 420 pr. tonn. Et anslag av tapte bruttoinntekter pga. lav effektivitet vil derfor summeres til kroner. C) Dersom det er slik at ordningen med å la de frivillige organisasjonene samle inn papir fører til at lesestoff ikke samles inn via returpapirordningen, må dette lesestoffet samles inn på andre måter. Det er rimelig å tro at den vesentlige delen av dette papiret blir samlet inn som restavfall. Det virker som et rimelig anslag at ordningen øker restavfallet med over 1000 tonn. D) Inntektstapet knyttet til salg av returpapir, og utgiftene knyttet til håndtering av restavfall som skyldes manglende kildesortering, vil øke ettersom avfallsmengden øker. 8 Avfallsplan , s

15 E) Ordningen er i konflikt med målene som er satt for kommunens avfallshåndtering, der det er et hovedmål å gjenvinne større deler av avfallet og å minimere restavfallet. F) Det holdningsskapende arbeidet knyttet til bruk av ressurser er avgjørende for hvordan innbyggerne i kommune håndterer avfallet. Det er grunn til å anta at medlemmer av husholdninger som dumper store deler av papir som kan gjenvinnes i beholderen for restavfall påvirkes negativt i forhold til de holdninger kommunen ønsker å utvikle hos sine innbyggere. Ordningen med å la frivillige organisasjoner samle inn returpapir tilførte de organisasjonene som deltok i ordningen om lag kroner i 2006, se avsnitt Dersom vi vurderer de samfunnsmessige virkningene av punktene A) E) ovenfor er det ikke urimelig å anta at de samfunnsmessige kostnadene ved ordningen kan være i samme størrelsesorden. Dersom dette resonnementet er holdbart, noe vi finner god grunn til å tro, kan vi med en spissformulering si at Fredrikstad kommune i sum hadde kommet bedre ut om kommunen hadde overført beløpet kontant til de involverte lagene og foreningene og samtidig stått for innsamlingen av returpapir selv. 15

16 5 KOMMUNESTYRETS FORSLAG Dersom en gjennomgang av de forslagene Kommunestyret ba om ble vurdert, konkluderer med at om realisering av forslagene fører til en vinn-vinn -situasjon for Fredrikstad kommune og for de frivillige organisasjonene, er Kommunestyrets kriterier oppfylt, slik at ordningen med at frivillige organisasjoner samler inn returpapir, kan opphøre. Kommunestyret fremsatte som referert til tidligere, tre forslag: 1. Vask av biler, for eksempel hjemmesykepleien leasingbiler. 2. Få ting til loppemarked ved å få tillatelse til å stå på FREVARs område og ta imot. 3. Flaggheising. 5.1 RØD OG HURRØD SKOLEKORPS Rød og Hurrød skolekorps har kommentert Kommunestyrets forslag: Disse forslagene er det vanskelig å vurdere som seriøse erstatninger for papirinnsamling. Vask av biler og loppemarked i særdeleshet er begge langt mer ressurskrevende, og vi har for tiden ikke mange foreldre å ta av. Når det gjelder flaggheising mener jeg det heller ikke er et godt forslag, da det per def. må finne sted på tidspunkter der barnefamiler ofte enten er bortreist eller opptatt på annet hold. M.a.o. vil det kunne by på problemer å skaffe folk til å gjøre det VASK AV BILER Vask av biler foregår i egen vaskehall i Teknisk drift sine lokaler i Tomteveien. Dette utgjør 1 årsverk for oss i TD, vedkommende vasker biler for Teknisk drift, men tar også 9 Hege Marie Edvardsen, leder, Rød og Hurrød skolekorps 16

17 på seg vask for andre virksomheter i kommunen. Vi har strenge regler og internkontroll på denne jobben, spesielt i forhold til smittefaren fra renovasjonsbilene. 10 Fredrikstad kommune har i dag etablert en ordning der de bilene det kan være aktuelt å vaske (for eksempel hjemmesykepleiens) blir rengjort som del av inngått serviceavtale. Når bilene vaskes, etterses de samtidig i forhold til teknisk standard og behov for vedlikehold. Dersom de frivillige organisasjonene skal vaske bilene, forutsetter det bl.a at: Inngåtte avtaler om vask og vedlikehold reforhandles At det etableres andre rutiner for kontroll av bilenes tekniske standard At det etableres tilfredsstillende HMS-rutiner At en gjennomfører samtaler om endring av arbeidsoppgavene med de ansattes organisasjoner Basert på samtaler med de ansvarlige partene for ordningen i kommunen, og vurderingen til ett av korpsene, virker det lite hensiktsmessig å overlate vask av (deler av) kommunens biler til frivillige organisasjoner. Det vil påføre kommunen ekstra kostnader ved at inngåtte avtaler må reforhandles, det må etableres nye rutiner for oppfølging og kontroll av teknisk standard, og det kan væreproblematisk for de frivillige organisasjonene til å forplikte seg til å overholde den regularitet som må til. 5.3 INNSAMLING AV GJENSTANDER TIL LOPPEMARKED FREVAR Kommunestyret ber om at det blir undersøkt om det er mulig å inngå avtale med FREVAR slik at de frivillige organisasjonene kan få anledning til å oppholde seg på FREVARS område for å plukke ut gjenstander til loppemarked. Slike gjenstander samles i dag inn av ansatte i FASVO 11, basert på avtale som er inngått med FREVAR. Gjenstandene selges i innarbeidet brukthandel på Ørebekk og markedsføres også via FASVOs nettsider. 10 Tom Espen Johansen, hovedtillitsvalgt Fagforbundet,Teknisk Drift, Fredrikstad kommune. 11 FASVO er en VTA-bedrift (bedrift for varig tilrettelagt arbeid). Bedriften har 42 ansatte som er avhengig av spesiell tilretteleggelse for å kunne fungere i arbeidslivet. Se 17

18 Den eksisterende ordningen fungerer etter STØs vurdering godt i forhold til kommunens prinsipper for avfallshåndtering, der gjenvinning av avfall har høy prioritet. Ordningen er vel etablert med systemer for innsamling, reparasjon og distribusjon (salg) og utføres i et arbeidsforhold. Det er STØs oppfatning at arbeidsoppgaver som utføres som del av et arbeidsforhold har større stabilitet over tid, og er lettere å korrigere i forhold til kvalitet/effektivitet, enn arbeidsoppgaver som utføres på frivillig basis/ved dugnad. FASVOs daglige leder har i samtaler med STØ lagt vekt på at de ansatte i FASVO løser arbeidsoppgaver som har mestring som sentralt element. Oppfatningen er at dersom de ansatte mister arbeidsoppgavene knyttet til gjenbruk av gjenstander innsamlet på FREVAR vil det ikke være mulig å formidle til dem at dette skyldes at oppgavene er overlatt frivillige organisasjoner. I stedet vil de ansatte i FASVO selv anta at arbeidsoppgavene blir overlatt andre fordi de ikke er i stand til å utføre arbeidsoppgavene tilfredsstillende, med svært negative konsekvenser for den enkeltes selvbilde og utvikling. Fredrikstad har ikke gjennomført noen prinsipiell grenseoppgang der en har tatt stilling til arbeidsoppgaver som er egnet for 3.sektor (frivillig sektor). Dette er imidlertid drøftet både i nasjonale offentlige utredninger og andre kommuner. I disse utredningene er det gjennomgående at det utkrystalliserer seg som prinsipp at 3.sektor skal løse oppgaver som er å forstå som et supplement til oppgaver som løses i andre sektorer, og at det er prinsipielt viktig at 3.sektor ikke tar på seg oppgaver som kommer til erstatning for oppgaver som løses i andre sektorer i samfunnet. En helhetsvurdering, basert på at: det er etablert en ordning som virker tilfredsstillende i forhold til Avfallsplanens målsettinger, og at en ikke kan forutsi om ny ordning knyttet til de frivillige organisasjonene vil ha samme effektivitet det er etablert en ordning som har som tilleggsverdi at den gjennom arbeidsforholdet bidrar til utvikling den enkelte ansattes mestringsevne, med negativt resultat for den enkelte om ordningen bortfaller 18

19 det er en gjennomgående oppfatning i nasjonale og kommunale utredninger at 3.sektor bør løse oppgaver som supplerer, og ikke erstatter, arbeidsoppgaver som løses i andre sektorer i samfunnet fører frem til STØs anbefaling som er at de frivillige organisasjonene ikke tilbys å samle inn gjenstander til loppemarked på FREVARs område. 5.4 FLAGGHEISING Flaggheising blir utført av våre egne ansatte i kommunen, det er både vaktmestere og fagarbeidere i Teknisk som utfører oppgaven. De har også jobben med å vedlikeholde stengene og jobben med å ta de opp og ned, sjekke flaggliner dagen før de skal brukes og evnt bytte dem. Det er litt mer jobb /enn bare/ å ta / / flagget opp og ned, det hender også at flagglinen er dratt ut når vi kommer på morgenen. Spesielt på brua er dette et problem. 12 Kommunen har ingen samlet oversikt over antall flaggstenger knyttet til offentlige virksomheter. 13 Basert på samtaler med skoler, med Teknisk etat, og med Fagforbundet anslår STØ at antall flaggstenger/behovet for heising av flagg har et volum som gjør at det er grunn til å stille spørsmålstegn ved om dette er en erstatningsoppgave som har tilstrekkelig økonomisk potensiale som erstatningsoppgave. Heising av flagg er i stor grad knyttet direkte til den skole/institusjon der flaggstangen er plassert og del av de oppgaver ansatte 14 ved skolen, eller institusjonen, løser. Unntaket som nevnes er fire flaggstenger på bybrua. 12 Tom Espen Johansen, Teknisk Drift, Fredrikstad kommune. 13 Prosjektet har en økonomisk ramme som ikke tillater at STØ gjennomfører slik registrering. 14 Ofte i samarbeid med elever som del av et pedagogisk opplegg, for eksempel 17.mai. 19

20 I tillegg kommer forhold som at det må etableres systemer for rapportering av vedlikeholdsbehov, siden behovet for vedlikehold nå registreres ved flaggheisingen oppsetting av flaggstenger, og vedlikehold, vil forbli kommunale oppgaver at en ny ordning bryter med prinsipper for oppgaver som er egnet for 3.sektor (se avsnittet ovenfor) og at de ansattes organisasjoner gjør det klart at en eventuell endring må tas opp med dem at det er indikasjoner på at de frivillige organisasjonene både ut fra aktivitet og ut fra medlemsmasse har problemer med å forplikte seg til innsats på offentlige høytidsdager. I sum er det STØs vurdering at det ikke ligger til rette for å endre dagens ordninger. 20

21 6 3. SEKTOR MULIGHET FOR ALTERNATIVE INNTEKTSKILDER 6.1 ORGANISASJONENES VURDERING - RØD OG HURRØD SKOLEKORPS STØ har henvendt seg til lagene og korpsene som deltar i ordningen, og spurt om hvordan de selv vurderer alternative inntektskilder. Rød og Hurrød skolekorps har besvart henvendelsen: Flere og bedre betalte spilleoppdrag! Det vil være meningsfylt for ungene, og samtidig gi en anledning for korpset til å synes og promotere seg. Det vil også kaste ekstra glans over en rekke ulike typer arrangementer og spre glede på sin vei...! Kommunen kan også - slik det gjøres flere andre steder - betale utgifter til instruksjon/dirigent og ikke kreve leie når korpset trenger å bruke andre lokaler enn de vanlige (ved seminarer, for eksempel). Som et forsøk på å være konstruktiv i forbindelse med å få erstattet en del av inntektstapet, foreslår /nestleder/ at korpsene kan rydde søppel rundt omkring i nærmiljøene. Skoler og lokale velforeninger tar gjerne i et tak frem mot 17. mai, men ellers i året er ikke innsatsen like stor. I veigrøfter, på badestrender, overalt ellers ute i naturen/rekreasjonsområder, kan det trenges jevnlig opprydning av søppel. Min utfordring til kommunen er at de lager en ordning à la papirinnsamling, men med søppel i stedet. Dette kan bidra til å redde de allerede hardt pressede korpsmiljøene i Fredrikstad Hege Marie Edvardsen, leder, Rød og Hurrød skolekorps 21

22 6.2 NORSKE BYKOMMUNER FINANSIERING OG HÅNDTERING AV 3. SEKTOR Hva er omfanget av den økonomiske støtten til 3. sektor i ande, større bykommuner i Norge? Hvordan er samarbeidet mellom kommunene og de frivillige organisasjonene i disse kommunene? Kan Fredrikstad kommune hente ideer til aktiviteter som kan bidra til finansiering av de frivillige organisasjonene i Fredrikstad ved å se på aktiviteten i andre kommuner? Det har vi prøvd å få oversikt over gjennom å henvende oss til 15 av landets bykommuner. Spørsmålene vi stilte var: a) Hvor stor er den samlede økonomiske støtten fra kommunen til de frivillige organisasjonene (over kommunebudsjettet) i 2006? b) Forventer kommunen noen form for gjenytelse (for den økonomiske støtten kommunen yter) fra de frivillige organisasjonene i form av dugnadsinnsats, musikals bistand ved arrangementer e.l.? c) Utfører frivillige organisasjoner oppgaver for kommunen i 2006? Dersom svaret er ja, hvilke oppgaver dreier det seg om? (Et eks på oppgaver er papirinnsamling fra husholdningene, slik tilfellet har vært i Fredrikstad kommune) Henvendelsen ble foretatt via e-post, og ble purret via ny e-post og via telefon. Vi mottok tilakemelding fra kommunene Sarpsborg, Halden, Gjøvik, Haugesund og Trondheim, dvs. at vi fikk svar fra 1/3 av kommunene vi henvendte oss til Sarpsborg kommune a) De frivillige organisasjonene i Sarpsborg mottar i 2006 i alt kr ,- i ordinær kommunal økonomisk støtte. 16 Intensjonen var ikke å få frem et representativt bilde av bykommunenes praksis, men å få tilgang til praksis i flere bykommuner enn Fredrikstad for om mulig å lære av gode eksempler. 22