Viken senter for psykiatri og sjelesorg Psykiatreja ja sieludikšun guovddáš Psykiatrian ja sielunhoion keskus. Årsrapport

Transkript

1 Viken senter for psykiatri og sjelesorg Psykiatreja ja sieludikšun guovddáš Psykiatrian ja sielunhoion keskus Årsrapport

2 Innhold Styret - Representantskapet - Regnskap 2 3 Styret 3 Representantskapet 3 Regnskap 4 Direktørens spalte 6 Klinikkenheten 8 Tre som terapi 10 Presseklipp og revy 12 Kurs- og veiledningsenheten 14 Utrolig bra samarbeid med Traumeteamet 16 Veien ut er å finne mot til å tre fram som den en er 18 Vi gir verktøy som pasienter kan bruke til å mestre livet bedre Layout: Jorun Nymo - Styret for perioden : Anne Helen Hansen, Tromsø - leder Christel Eriksen, Alta - nestleder Stein Viggo Bones, Bardu Oddgeir Stenersen, Tromsø Vigleik Aas, Bodø Janne-Monica Kaarigstad, Bardu Bernt Aanonsen, Bodø Vararepresentanter til styret for perioden : Siv Kvernmo, Tromsø Toril Nilsen, Leines Anne Marit Rosenlund, Bodø Torgun H. Kildal, Narvik (personlig varamedlem for Janne-Monica Kaarigstad) Hege Walør Fagertun, Bardu (pesonlig varamedlem for Stein Wiggo Bones) Representantskapet for perioden : Arve Martinsen, Mehamn - leder Ester Fjellheim, Tromsø - nestleder Per Oskar Kjølaas, Tromsø Reidun Mæsel Kolvik, Bodø Anne Smeland, Tana Odd Jarle Eidner, Bodø Rigmor Aasrum Skille, Alta Randi Helene Owe, Borkenes Arne Sundheim, Tromsø Solveig Utvik, Ballstad Vararepresentanter til Representantskapet for perioden : Bente Skipenes Østrem, Brøstadbotn Rolf Steffensen, Hamarøy Odd Bjarne Bruun, Harstad Tore Johnsen, Tromsø Hovedtall 2013 Driftsregnskap Driftsinntekter: Salgsinntekter Driftstilskudd og andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kostnader: Direkte kostnader Lønnskostnader m.m Avskrivning driftsmidler Annen driftskostnad Sum kostnader Driftsresultat Netto finansposter Årets resultat Overføringer: Overført annen egenkapital Balanse Eiendeler Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld/tilskudd Egenkapital Avsetning og forpliktelser Tilskudd Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital

3 Direktørens spalte Viken senter for psykiatri og sjelesorg 2013 Levd Liv Releasekonsert på Viken senter 21. februar 2013: Gruppa Uten Filter står på scenen og berører oss med egenkomponerte låter, om levd liv, om barndom, om voksenliv, om drømmer og det dype mørket: Går dit igjen til det landet der dagen er vanskelig å sjå Går dit igjen til det vannet Der botn er svartere einn grå Men det finnes lys og håp, der man holder fast på drømmene, og får mot til å bryte ut. Surra meg inn i tunneln Røska i dører bolta med slå Leita og fann ei knapt åpen Største gave eg får. Note 1 Esten Fossland og Guttorm Utnes skriver i forordet at de fikk ideen til cd n under et opphold på Viken senter i 2008, og de ønsker å nå alle de som sitt bak lukka gardiner og låste dører og trur at dem er aleina i livet, og alle dokk som kjenne dæm. Budskapet deres er:...vi har tru på at åpenhet rundt temaet psykisk helse er bra, og at det kainn lette å snakke om det som er vanskelig for alle involverte. Vi kjenner oss igjen i dette på Viken senter. Det ligger muligheter i det å åpne seg. Hvert menneske har unik verdi. Det er av stor betydning å være del av et fellesskap, hvor vi alle kan kjenne på hjelpeløshet, og gjennom åpenhet kan lære bedre å forstå og støtte hverandre. Derfor er det ikke noe større vi kan oppleve enn at de som har hatt sine opphold her erfarer nettopp dette. Rommer livet. Nærer liv. I 2013 har vi arbeidet med overordnede verdier og visjon for institusjonen. Vår nye visjon lyder: Rommer livet. Nærer liv. For Viken senter er visjonen at det skal være plass til hele livet med nederlag og håp, fortvilelse og glede. Det unevnelige skal kunne deles, og håp skal gis rom. Alt vi gjør skal bidra til vekst. Liv skal forløses, vokse og utvikle seg. Som hovedverdier har vi valgt: Raushet, Kvalitet og Vitalitet Raushet betyr at vi ønsker å ha fokus på større forståelse, mer overbærenhet og gode ord. Det skal være plass for ulikhet. Det er lov å feile og å prøve ut. Vi ønsker også å by på omgivelser, bygninger og måltider som gjør oss godt. Kvalitet i alt vi gjør handler om vilje til å etterprøve om vi er på rett vei, alltid å lete etter de beste virkemidler, og å vite at det vi gjør er velfundert, solid, trygt og sikkert. Vi må ta godt vare på det vi er satt til å forvalte. Vitalitet er vårt ønske om å være dynamisk. Vi må se nye muligheter, være åpen for endringer, være nysgjerrig, være levende, om å pløye, harve, så. Vi må våge oss ut på dypet, eller inn i berget, og finne næring der man ikke skulle tro den kunne finnes. Tiden vil vise om vi lykkes med dette og hvor dette bringer institusjonen videre. Arbeidet fortsetter i 2014 med utarbeidelse av konkrete mål og handlingsplaner for de kommende årene, i møte med de konkrete utfordringene blant våre målgrupper, og i fremtidens oppbygging av helsevesenet. Slik tilbudet ved Viken senter er utformet, skal det gis plass både til behandling og forebygging. Foruten intensiv terapi, skal det fokuseres på lavterskeltiltak som skal forebygge utvikling av sykdom. Pasienter, pårørende og gjester skal ivaretas. Familien skal inkluderes. Hjelperne skal utvikles. Tilbudene skal spisses. Vi er spent på de utfordringer som ligger foran oss, men føler oss gjennom arbeidet som er nedlagt i 2013 enda bedre rustet til å møte dette! 2013 har rommet en rekke små og store tiltak: > Ordinær pasientbehandling for pasienter fra hele landet > En rekke lavterskeltilbud i form av samtale, kurs for par, kurs for pårørende og rekreasjon > Økt veiledning av personalet > Økt arbeidsnærvær > Vellykket rekrutteringsarbeid > Arbeide med å utvikle våre rapporteringsog kvalitetssystemer > Oppstart av første ordinære Pastoral Kliniske Utdanning i nord på Viken senter > Eksterne kurs i regi av Kurs- og veiledningsenheten, som den årlige Viken konferansen I møte med flyktninger barns og unges virkelighet, og konferansedagen på Viken senter om traumer og kriser i lokalsamfunn Store kriser og små samfunn > Åpne kultur- og konsertarrangement > Økt vedlikehold > Forbedring av vann/varmesystemer > Prøveboring etter andre vannkilder > Utsmykning av kapell Styret har hatt 6 møter og behandlet 53 saker. Representantskapet har hatt sitt faste møte i juni, med blant annet et felles seminar med styret, med fokus på de ulike oppgaver og utfordringer som ligger foran. Vi gleder oss over at Viken senter også i 2013 gikk med overskudd, kr Overskuddet er tillagt egenkapitalen. Og Viken senters finansielle stilling er dermed ytterligere styrket. Om fremtidsutsikter/fortsatt drift står det i styrets årsberetning: Styret er tilfreds med den økonomiske utviklingen i Årets positive driftsresultat er et resultat av kontinuerlig fokus på god drift. Klinikkenheten ved Viken senter drifter etter kontrakt med Helse Nord, som innebærer kjøp av 37 plasser for perioden med opsjon på prolongering i to + to år (2 + 2 år). Kurs- og veiledningsenhetens drift er basert på en rekke tilbud til enkeltpersoner, par, organisasjoner og bedrifter med fokus på relasjonskompetanse. Foruten ulike typer lavterskeltilbud innenfor krise og sorgarbeid, personalutvikling, veiledning og rekreasjon, har Kurs- og veiledningsenheten inngått en treårig kontrakt om levering av samlivskurs til Forsvarets personell i samarbeid med Modum bad, og er vertskap for en ny Pastoral Klinisk utdanning i samarbeid med Feltprestkorpset og Menighetsfakultetet. Driften ved Viken senter er stabilisert og går med overskudd for 4.år på rad. Det er imidlertid særlige utfordringer knyttet til Kurs- og veiledningsenheten da denne ikke mottar offentlig støtte. Styret vil berømme ansatte og ledelse for det arbeid som gjøres for å utrede og gjennomføre tiltak for å sikre driften og ha fokus på å gi gode og relevante tilbud til våre brukergrupper. Tiltakene gjelder både tilpasning av arbeidsstyrken, driftsforbedringer, revidering av avtaler og strategiarbeid. Med dette som grunnlag har Viken senter nå en solid plattform og muligheter for å håndtere svingninger og utvikling av virksomhetens hovedformål, som er forebygging og behandling, i årene som kommer. Ut fra ovennevnte tiltak anser styret at forutsetningene for fortsatt drift er til stede og årsregnskapet for 2013 er satt opp under denne forutsetning. Jon Henrik Wien Direktør Foto: Åsmund Lang, redaktør i magasinet SKOG 1) Det landet, fra Levd liv, cd

4 Klinikkenheten Driften ved Klinikkenheten har i all hovedsak gått som planlagt i De planlagte døgn med behandling er gjennomført med margin (12584) og innebærer et belegg på i overkant av 37 plasser. I tillegg har et stort antall pårørende deltatt på pårørendeopphold. Henvisninger Antall henvisninger viser en nedgang på 23% sammenlignet med Dette er sannsynligvis forbundet med endringen av henvisningsrutinene fra 1. mai Den største endringen er at pasientene nå henvises primært via spesialisthelsetjenesten. Jf tabell 3, Henvisninger og inntak. Størst nedgang finner vi i Troms, hvor vi i 2013 mottok 54 henvisninger (135 i 2011 og 87 i 2012), jf tabell 2, Geografisk fordeling av henvisninger. Fordelingen av henvisningsdiagnoser har ikke endret seg. De aller fleste er innen stemningslidelser, angst og PTSD. Jf. tabell 4, henvisningsdiagnoser. Tilbudet uendret Behandlingstilbudene ved Viken senter er i tråd med kontrakten med Helse Nord, og følgelig i sitt grunnpreg holdt uendret i Behandlingsforløpet er ca 12 uker fordelt på ulike opphold over en periode på ett år. Tilbudet omfatter individualplasser fordelt på tre team; eksistensielt-, kognitivt- og traumeteam, og plasser til familiebehandling for inntil 5 familier samtidig. Familiene bor i egne leiligheter på området. Familieteam har egen skole drevet av SMI-skolen i Troms, og barnehagetilbud i samarbeid med Bardu kommune. Samarbeidet med disse og tilbakemeldingene fra pasientene på tilbudet er meget gode. Faglig utvikling Ett av målene i 2013 har vært å styrke og videreutvikle personalets kompetanse. Det er lagt økt vekt på ekstern veiledning. Ansatte er videre- og etterutdannet innen kognitiv terapi, gruppeterapi, kroppsorientert traumebehandling sensomotorisk psykoterapi. Innenfor familiebehandling er det bidratt til at én behandler er godkjent som PACT-terapeut (Psychobiological Approach to Couple Therapy) i løpet av året. Både innadrettet og utadrettet virksomhet har gitt inspirasjon og motivasjon i løpet av året, og spenner over et bredt spekter i de ulike team: Familieteamets fagpersonale har deltatt med workshops ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU)- konferansen i Bodø i juni 2013, Couples in distress ved terapeut Inga Gentile, og Barn av psykisk syke foreldre ved psykologspesialist Gunnhild Berntsen. Berntsen hadde samme workshop ved Vikenkonferansen i Tromsø oktober. I tillegg bidro Foto: Jorun Nymo familiterapeutene Kjetil Nyhus og Jorunn Holten Wien med Workshop om Livets elv en kreativ metode i familier ved samme konferanse. Terapeutene Torgun H Kildal og Tove Oline Sande i det kognitive teamet har i i løpet av året fått publisert en artikkel i Tidskrift for Kognitiv terapi som beskiver kognitivt arbeid i gruppe. Se intervju med disse annet sted i årsrapporten. Traumeteamet, som jobber i henhold til en fasemodell, har gjennom jevnlig veiledning. videreført og utviklet samarbeidet med Suzette Boon som er en av de fremste eksperter på området. Se intervju med Boon under. Leder av det eksistensielle teamet, Peter Donders, beskriver i en egen artikkel i årsrapporten arbeidet i dette teamet. Det er svært oppmuntrende å merke seg at en gjennomgang av alle mottatte pasientevalueringer (159) fra perioden viser at hele 97 % av pasientene beskriver utbyttet som godt, stort eller svært stort etter endt behandling! (5-7 på skala 1-7). For kveld/natt-teamet har 2013 vært et år med god utvikling. Teamet har etablert fast møtedag hver niende i sitt årshjul. Møtedagen brukes til faglig utvikling, erfaringsutveksling og teambygging, med et overordnet fokus på hvordan møte pasienten og støtte opp om den terapeutiske behandlingen. Kveld/natt har benyttet den faglige kompetanse som finnes i ledelsen og blant fagpersoner i øvrige team i opplæringen. Checkware Innføring av nytt verktøy for innsamling og analyse av psykometrien som pasientene fyller ut under kartlegging, inn- og utskriving samt boosteropphold (oppfølging etter endt hovedbehandling) ble forberedt i hele 2013 og var endelig på plass ved årets slutt. Verktøyet Checkware er en internettbasert tjeneste som sikrer gode rutiner for innsamling av pasientdata og bidrar til kvalitetssikring av helsetjenesten har vært et år med fortsatt utvikling av vårt tilbud til pasientene, men også et år hvor vi har konsolidert og integrert de erfaringene vi har høstet de foregående 6-7 år. Endelig har vi en opplevelse av at mye er på plass og at vi ikke lenger er på leting, men kan faktisk bidra med kunnskap og erfaring på de arenaer der andre har spørsmål og er på leting. Se tabell 3 og 4 på neste side. Tabell 1. Produksjon i antall liggedøgn Eksistensielt team Traumeteam K-team (Aurora i 2007) Familieteam Inntaksteam ( ) Sum Tabell 2. Geografisk fordeling av henvisninger Fylke Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Totalt

5 Artikkel i magasinet Skog 8/13 Tabell 3. Henvisninger og inntak T R E B R U K T R E B R U K Nye henvisninger Venteliste. Ikke innkalt enda Avslag før kartlegging* Takket nei til tilbudet/ikke møtt Avslag etter kartlegging Takket nei til behandling etter kartlegging Avbrutt behandling Tok i mot tilbudet enten til kartlegging/behandling/booster Ikke ferdig vurdert tre som terapi Målet er å ta naturen inn i bygget. bygdesag som eies og drives av Øverås en mann som er kjent for å ha en finger med i mye av det som skjer av treutvikling og utprøving i Bardu. Det var derfor neppe tilfeldig at det ble nettopp Øverås som fikk oppdraget med å skjære ut de nøye tilmålte og helt spesielle sponene til Viken senter. Arkitekten forlangte kjerneved av moden furu fordi dette er hardt og har god holdbarhet mot fuktighet, slår Øverås fast. Han anslår at han har skåret flere tusen spon til Viken senter. Sponene skjæres i en lengde på 45 cm. De er 20 mm tykke og kileformet og når de kles på veggen blir de lagt i tre overlappende lag, for å gi et helhetlig dekke. Hvem henviser? Primærhelsetjeneste Spesialisthelsetjeneste * avslag gis hovedsakelig pga manglende informasjon eller uegnet problematikk Tabell 4. Henvisningsdiagnoser (hoveddiagnose) Viken senter for psykiatri og sjelesorg er bygget i harmoni med den storslåtte naturen som omgir senteret i Bardu. SpoN-produkSjoNeN til viken var mer arbeidskrevende enn jeg forutså. Dessuten blir det jo alltid en del vrak når man produserer slikt den første gangen. Ut fra dette kan jeg ikke si at produksjonen til Viken senter ble særlig lukrativ, men jeg lærte mye av denne første produksjonen og har siden kunnet levere tilsvarende spon til flere tak i området, fortsetter han. Slik har trebruken på Viken senter også vært med å inspirere og sette sitt preg på andre lokale byggverk i nærområdet. Og forhåpentligvis har også det flotte tremiljøet på senteret bidratt til å gi noen av dem som har hatt opphold her et mer harmonisk liv. qs Affektive lidelser (stemningslidelser) F30-39 inkl depresjon og bipolar lidelse Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser F40-48 inkl angst, fobier, PTSD Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser / faktorer F Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne F Z-diagnoser særlig tilpasset familieproblematikk Andre diagnoser Henvisninger uten diagnose Sum Skog 8/13 viken senter for psykiatri og sjelesorg i Bardu drives i nært samspill med den mektige naturen som omgir senteret. aktiv bruk av tre i bygg og innredning og en filosofi om «å ta naturen inn i huset», er en del av terapien ved senteret. tekst og foto: Åsmund lang v iken senter ligger på en grønn gresskledd slette med tronende fjellmassiver i bakgrunnen. Det hele ånder av naturnær fred og stillhet. Vi har lagt avgjørende vekt på estetikk når Viken senter ble bygget. Nærheten til naturen skal bidra til at de som bor og behandles her også kommer nærmere seg selv og sine egne følelser. Her skal de få fred, ro og tid til ettertanke, uten at de hele tiden bombarderes av inntrykk, forteller direktør Jon Henrik Wien. I tillegg til at senteret er plassert midt i den imponerende naturen, er det også brukt mye tre for å gi byggene et naturlig preg. Hovedhuset, som utgjør klinikkdelen av senteret, er bygget i massivtre av kjerneved fra furu. Inne i den store kongressalen og i spisesalen er det brukt bjørk fra nabokommunen Målselv i gulvene. Veggene i kongresssalen er kledd med gran, som er skåret i ulik bredde for at den skal skape litt ekstra liv. Vi har bevisst valgt å bruke mye tre. Målet er å ta naturen inn i bygget. Et mål med byggene er også at de er kunst i seg selv, og ikke trenger ytterligere utsmykning for å være gode å være i. Tre appellerer til mennesker, og det gir en god, lun og varm atmosfære, akkurat slik vi vil at brukerne her skal føle det, sier Wien. det er NatureN og INNtrykkeNe fra naturen som skal skape den rette atmosfæren inne i byggene. På Viken senter er det brukt tre både i tak, golv, vegger, rekkverk, trapper og møbler. I tillegg til tre er det brukt eksponert betong og mange store glassflater for å åpne opp byggene mot den storslåtte naturen, slik at bygg og natur skal samspille mest mulig. Den totale bygningsmassen danner tre tun, der klinikkbygget ligger i sentrum. Den første boenheten er bygget tett inntil klinikken, bundet sammen av en tre-og- glassgang, som skal beskytte mot vær og vind. Litt lenger opp mot den lille åskammen Vikhaugen, ligger ei rekke med boenheter tilrettelagt for familier. fasadene på boenhetene er kledd med spon av furu fra Bardu. Det er den lokale sagmesteren Arnold Øverås i Bardutre AS som har skåret sponene. Bardutre er ei lokal I tillegg til tre er det brukt mange store glassflater for å åpne opp byggene mot den storslåtte nature, forteller direktør Jon H. Wien. Fakta: Viken senter for psykiatri og sjelesorg: Stiftelsen, som ble åpnet i 2006, er et nasjonalt senter for psykiatri og sjelesorg og kan ta i mot pasienter fra hele landet under ordningen om fritt sykehusvalg. Klinikken legger vekt på klinisk/faglig behandling med et sterkt kompetansemiljø innen psykiatri. Klinikken har totalt 40 døgnplasser fordelt på 24 plasser på en avdeling for individuell behandling og 16 plasser på en familieavdeling. Angst, traumer, utbrenthet, depresjon og samlivsproblemer er noe av det man kan få hjelp med på Viken. Senteret har i tillegg en kurs- og veiledningsenhet med tilbud om rekreasjon, kurs, samtaler og foredrag. Konferansesalen og gode intime møterom leies ut, og det finnes også en egen gjestefløy med tilbud om overnatting på Viken. Den har åtte dobbeltrom, alle i massivtre både i vegger, gulv og tak. Den flotte spon-fasaden på boenhetene bidrar til den kunstneriske opplevelsen av Viken senter. Spon av furu er skåret av den lokale sagmesteren Arnold Øverås i Bardutre AS. 8/

6 Presseklipp og revy Revybilder 10 11

7 Kurs- og veiledningsenheten Årsmelding 2013 Kurs- og veiledningsenheten er en forebyggende enhet som tilbyr kurs, veiledning, samtaler og rekreasjon med utgangspunkt i relasjons- og/eller sjelesorgfaglig kompetanse. Enheten har særlig fokus på egenutvikling, relasjoner, samspill, kriser og sorgarbeid. Tilbudet skal bidra til å utvikle Viken senter til et faglig kompetansesenter i nord, spesielt for grupper som står i roller som ledere eller hjelpere for andre. Tilbudet retter seg mot virksomheter/organisasjoner, familier, par og enkeltpersoner. Kursvirksomhet År Regnskap Samfors-prosjektet gir samlivskursene PREP og PREP Oppfølgingskurs til Forsvarets personell i samarbeid med Modum Bad. Antall kurs arrangert fra Viken senter i 2013: 8 gjennomførte, 3 planlagte kurs ble avlyst. Dessuten fagdager og opplæring for PREP-kursledere. Viken senter har 17 registrerte PREP-kursledere. To åpne PREP-kurs: To PREP-kurs ved Viken senter. Det ble også avholdt flere PREP for to-kurs. Vikenkonferansen i 2013 var den 8.nasjonale konferansen med tittelen: I møte med flyktninger barn og unges virkelighet, og ble avholdt i Tromsø i oktober. Konferansen ble veldig positivt evaluert. Foredragsholdere var bl.a Margreth Olin, Aina Brasilier Vaage, Siv Kvernmo og Francois El-Safadi. To familiesamlinger ble gjennomført. I august ble det i samarbeid med Målselv mottak arrangert en familiesamling for returfamilier, og dette var et veldig spennende nytt prosjekt som ble godt mottatt og gjerne kan gjentas. Dessuten ble Familiesamling for etterlatte etter selvmord arrangert for 3.gang, også i 2013 i samarbeid med LEVE Nordland, Troms og Finnmark. Ulike former for familiesamlinger egner seg godt ved Viken senter med tanke på kompetanse, men det er en utfordring med lite romkapasitet, noe som begrenser antall deltakere. Andre faglige arrangement var Mindfullness-kurs ved Anne R. Grini, Sorggruppeleder-kurs og Når kommunikasjons blir vanskelig -fagdag. Foto: Jorun Nymo For øvrig arrangerte Viken senter våren 2013 to fagdager som interne kursdager i samarbeid med Klinikkenheten, samtidig som de var åpne for eksterne. Dagene hadde til sammen 121 deltakere, med størst interesse for kurset: Store krav små samfunn med bl.a Lars Weisæth og Inger og Roald Linaker. Foredrag KoV opplevde i 2013 noe mer pågang på ønsker om foredrag og fagdager for ulike arbeidsplasser. Det ble avholdte 6 lengre foredrag og fagdager på bestilling fra eksterne aktører. Rekreasjonsopphold er en pause i hverdagen, der den enkelte gjest selv kan forme dagene etter eget ønske og behov. Det er en jevn etterspørsel etter rekreasjonsopphold, og målet er at dette tilbudet skal bli enda mer kjent og brukt. Det synes å være et godt konsept, med bakgrunn i evalueringene fra våre rekreasjonsgjester. Kompetansesenter En av KoV s hovedmålsettinger er å fremstå som det foretrukne kompetansesenter innen relasjons- og sjelesorgkompetanse i nord. I 2013 fikk vi den glede å være vertskap for Feltprestkorpsets gjennomføring av det første PKU-studiet i Viken senter sin historie (PKU står for Pastoral Klinisk Utdanning). Det er en viktig fem-årig kontrakt Viken senter her har med Feltprestkorpset. Avtalen gir senteret mulighet til å oppfylle en av målsettingene fra før Viken senter ble til, det at senteret skal være et sjelesorgfaglig senter, og at PKU kan bli tilbudt også i nord. Feltprestkorpset bruker i sitt faglige program fagansatte ved institusjonen til noe av undervisningen, og leier for øvrig rom og lokaler. I tillegg bestilte Kirkelig Utdanningssenter i Nord i 2013 igjen sjelesørgere ved Viken senter til å undervise sine studenter på en fagdag under et studieopphold over tre dager. Produkter Faglige arrangement Rekreasjonsopphold Samtaler/veiledning Overnatting Teknisk arrangør Innhold Sjelesorgfaglig senter Enheten ønsker å kunne tilby sjelesorgfaglig kompetanse til alle som etterspør dette. Dette kan være å tilby sjelesorgfaglige kurs og seminarer, kristne retreat med åndelig veiledning, samt sjelesorgsamtaler i ulike sammenhenger. I 2013 ble det markedsført to retreater på høsten, den første måtte avlyses pga for få påmeldte, men den andre ble gjennomført i samarbeid med Fagforum for retreat og åndelig veiledning i Nord-Hålogaland bispedømme. Dessuten tok KoVs ansatte også i 2013 på seg noen kirkelige handlinger i nærområdet. Spesielt aktuelt er det i det videre å utvikle tilbud for pårørende til psykisk utviklingshemmede, samt grunnfeste Viken senters rolle som et sjelesorgfaglig kompetansesenter innen sorgarbeid i Kurs- og fagdager, seminarer og konferanser, studiepoenggivende tilbud, samlivskurs og familiesamlinger En pause i hverdagen, inkludert tilbud om individuell- eller parsamtaler og undervisning Personlig veiledning, sjelesorgsamtaler, støttesamtaler og gruppeveiledning Utleie av Gjestefløya, inkludert måltider Møteromspakker og vertskapsfunksjoner Gjestefløya (døgn): Intern utleie Ekstern utleie Sum % belegg (40 uker) 48% 63,6% 26,8% 31,6% 42,5% nord, og bli brukt innen dette fagfeltet i mest mulig grad. Samtaler og veiledning for grupper Antall samtaler ser vi følger antall fagansatte og deres stillingsstørrelser, og har også gått ned i takt med større oppdrag som tar mer av arbeidstiden til de ansatte. Veiledning for grupper økte i 2013 pga bestilling av en sorggruppe-rekke, i tillegg til annen fast veiledning som har foregått over år. Tekniske arrangement Her ble det i tråd med strategiplanen en økning med hensyn til antall oppdrag, men erfaringen viser at det er vanskelig å prioritere slike arrangement med liten stab. Det er økonomisk og ressursmessig krevende med tekniske arrangement, som ofte legges til ettermiddagstid eller helg. Viken senter ønsker å være en åpen institusjon og ta imot gjester som ønsker å komme, men det er viktig å prioritere arrangement som er nærmest mulig institusjonens formål. Fortsetter på neste side

8 Kurs- og veiledningsenheten Årsmelding 2013 (fortsetter...) Utrolig bra samarbeid med Traumeteamet Intervju med Suzette Boon, Psykoterapaut og rådgiver ved Top Referent Trauma Center Brinkveld, Altreckt in Zeist, Nederland Overnatting Det samme kan sies om overnatting, men den positive utvikling på ekstern utleie av gjesterom hjelper enheten økonomisk. Inntil det er nok fagarrangement som gir stor nok bruk av Gjestefløya til senterets hovedformål, er det viktig og forbli et attraktivt gjestehus i regionen. Det er en økning på antall gjestedøgn på 34,5 % fra Hovedgrunnen til dette er et godt samarbeid med andre lokale aktører innen utleie. Administrativt ble det i 2013 lagt ned mye arbeid i prosjektet Samfors, samt i å sette ut i livet mål fra strategiplanen. Året begynte noe tregt, men utviklet seg positivt. Etter at nytt helårlig program med ny design ble fullført i mars, og systemer rundt kundeoppfølgning via bruk av nytt kunderegister og profesjonelle nyhetsbrev kom i bruk, har det vært en Foto: Jorun Nymo økning i antall henvendelser, kurspåmeldinger og forespørsler om fagdager. Ansatte Leder 100 %, fagansatt ble redusert fra 60 % til 40 % høsten 2013, kundeog markedsføringsansvarlig 100 %. Fagassistanse for øvrig fra ulike PREPkursledere og direktør. Dessuten hadde enheten en midlertidig 10 % administrativ støttefunksjon høsthalvåret. Økonomi I 2013 var målet å gå i balanse, men med de første fire månedenes lave aktivitet og for få kursdeltakere, samt avlyste PREP Samfors-kurs, og et par fagdager, ble dette vanskelig. Fra mai og ut året hadde enheten en positiv utvikling, men endte likevel med underskudd på årsbasis. Suzette Boon - Utrolig bra samarbeid med Traumeteamet! Viken senters traumeteam har utviklet seg enormt. Diagnostikken har blitt skikkelig grundig. Det synes veileder Suzette Boon. Klinisk psykolog Suzette Boon fra Nederland har jobbet i mange år med diagnostikk og behandling av pasienter som har opplevd alvorlige traumer i sin tidlige barndom, og da særlig pasienter med en kompleks dissosiativ forstyrrelse. Dette er også sentral problematikk på Viken senters traumeteam. Boon var president for European Society for Trauma and Dissociation (ESTD), og mottok flere priser for sitt arbeid. Hun gir undervisning og veiledning til institusjoner i hele Europa. I Norge veileder hun team på Modum Bad og Viken senter. Når hun besøker Viken senter, bruker hun å gi veiledning i halvannen dag, og to timer internundervisning til hele Klinikkenheten. Siste gang, i oktober 2013, underviste hun om hvordan best bygge opp pasientenes ressurser. Neste gang hun besøker Norge vil være høsten Da presenteres den norske oversettelsen av en ferdighets-håndbok hun utviklet for pasienter med en kompleks dissosiativ forstyrrelse og deres terapeuter. Det skjer under et symposium på Modum Bad. Etter det setter hun igjen kurs mot Viken senter. Hvilke forskjeller ser du mellom Nederland og Norge når det gjelder traumebehandling? Jeg ser hvor vanskelig det er å få tak i godt trente terapeuter i et spredt befolket område som Nord-Norge. Det har vært en del turnover. Det er stor forskjell fra et tettbefolket land som Nederland, der man alltid lett får tak i dyktige folk. Men, det er bare å gjøre det beste ut av det. Jeg håper at det gode personalet fortsetter å jobbe ved Viken senter. Traumeteamet er nå veldig bra. Behandlingen har en bra struktur. I den korte behandlingsperioden er det umulig å behandle selve traumet, for det tar mange år. Men det lar seg veldig godt gjøre å lære pasientene noen ferdigheter slik at de kan takle symptomene bedre. Dilemmaet er at du må sende pasientene tilbake til sitt vanlige liv etter behandlingen. Det er ikke så sikkert at de får god oppfølging der de bor. Hvordan opplever du samarbeidet med Viken senter og traumeteamet? Jeg føler meg alltid veldig velkommen til Viken senter. Det ligger vakkert til, og både naturen og bygningene er flotte. Samarbeidet med Traumeteamet er utrolig bra. Teamet har utviklet seg enormt i årene som har gått. Da jeg kom her for første gang, følte jeg at de ansatte jobbet ganske isolert. Det var for lite diagnostikk den gang. Det var modig at Viken senter turde innvestere i veiledning, til og med la noen komme fra Nederland. Effekten merkes nå. Vi har jobbet mye med å få til god diagnostikk, og nå er den meget grundig. Det brukes tre uker på det. Og den terapeutiske modellen står stødig. Teamet har også blitt mye mer sammensveiset, det har vi også jobbet mye med. Det er intensivt å jobbe med såpass alvorlige pasienter. Terapeuter er nødt til å bearbeide sine egne følelser, ellers blir de utslitt. Jeg bruker å si at terapeutene skal snakke i teamet minst en time i uka om hvordan det går med dem selv, den såkalte holy hour. Aller helst ønsker jeg ett diagnostikkteam for hele Viken senter. Det vil også de andre teamene dra nytte av. Jeg tror at noen, ikke mange, pasienter med alvorlige traumer ikke får riktig diagnose, og havner i andre team. For disse pasienter ville Traumeteamet med sin tydelige struktur passe bedre. Viken senter har mye ressurser og stort potensiale! Teamleder er stolt og glad Tove Eggenheim er leder for Traumeteamet. Hun roser samarbeidet med Suzette Boon. Den lange erfaringen hun har i forhold til traumebehandling, den anerkjennelsen hun har høstet for sitt arbeid gjennom mange år, og det engasjementet hun viser, er inspirerende for Traumeteamet. Hun er til enorm støtte og inspirasjon for oss, og Tove Eggenheim. Foto:Bente Kroken vi er både stolt og glad for at hun vil dele sin kunnskap og sine erfaringer med oss. Traumeteamet ser frem til å møte Suzette Boon igjen høsten 2014 på Viken senter. Tekst: Karin Swart-Donders 14 15

9 Veien ut er å finne mot til å tre fram som den en er Eksistensiell psykoterapi på Viken senter av Peter Donders, Terapeut, Ph.D Religionspsykologi ved Universitet Leiden, Nederland Teamleder Eksistensielt team Foto: Jon Henrik Wien Eksistensiell psykoterapi på Viken senter for psykiatri og sjelesorg Eksistensiell psykoterapi er ikke den mest kjente form for psykoterapeutisk behandling. Hvis pasienten i tillegg blir informert i oppstart av behandlingen at de ikke kommer til å bli friske, skaper det enda flere spørsmål. Hva kan eksistensiell terapi da tilby som ikke andre terapiformer kan tilby? I likhet med andre pasienter som kommer til Viken senter, sliter pasientene som får behandling i Eksistensielt team med alvorlige psykiske lidelser. De har ofte prøvd flere typer behandlinger uten ønsket effekt. Dette innebærer at de fleste har strevd i lang tid med svekket psykisk helse og nedsatt livskvalitet. Pasientene er svært forskjellige når det gjelder diagnose, alder, yrkesbakgrunn, sosial-økonomisk status og livs- og trosorientering. Men nesten alle har til felles at de sliter med lav selvtillit, dårlig selvbilde, skam knyttet til egen identitet og en ubønnhørlig selvkritisk holdning. Mål for eksistensiell psykoterapi Målet for behandlingen er ikke at livet skal bli perfekt eller at pasienten skal bli lykkelig. Livets utfordringer kommer ikke til å forsvinne. Målet er å hjelpe mennesker til å bli mer kjent med seg selv, hjelpe dem å klargjøre sitt syn på verden og syn på sin eksistens i denne verden: Med andre ord, hva betyr det å være et menneske? Dette gjøres ved å eksplorere de motsetninger, diskrepanser og paradokser som gjør selverkjennelse så vanskelig. Når mennesker får høyere bevissthet? om seg selv og sin plass i tilværelsen, øker sjansene for at personen klarer å mestre og løse livets vanskeligheter, uansett hvordan disse arter seg for den enkelte. Kort sagt, målet med eksistensiell psykoterapi er å utvikle pasientens ærlighet i forhold til seg selv, og å øke pasientens åpenhet til tilværelsen. Eksistensiell psykoterapis syn på mennesket Psykiatri og psykologi er i sin søken etter vitenskapelig grunnlag for å forstå bevissthet og psykiske lidelser, opptatt av mulighetene som finnes i nyere forskning omkring hjernestrukturer og hjerneaktiviteter. Dette er uten tvil viktige dimensjoner ved mennesker, som det er viktig å utforske. Terapeutisk derimot, er det lite konstruktivt å redusere et menneske, med sin livsfortelling, identitet, håp, tro, engasjement, fortvilelse og smerte, til dets hjerneaktivitet. Den eksistensielle terapeutiske tilnærmingen handler fundamentalt om å skape rom for et møte mellom terapeut og pasient, hvor de inngår i en dialog. Pasienten blir utfordret til å tre fram med sine egne meninger, følelser, selvbilde og livssyn. Brorparten av terapien foregår i grupper. Hjelper det? Det kan kanskje høres begrensende ut at en terapi ikke har fokus på lettelse av symptomer, endring eller lindring av smerter og problemer. Når målet er at pasienter skal kunne se seg selv i speilet, eget speil eller det bilde de får i tilbakemeldinger i møte med andre, og klarer å godta det de ser, er det ofte det pasienter ønsker fremfor kortsiktig lindring. Mye av den opplevde lidelsen skapes ved at pasienten er selvkritisk, selvfordømmende og ofte sliter med destruktiv selvhat. Det bidrar til at pasienten kan oppleve det vanskelig å være seg selv. Frykten for at andre kan se dem som de ser seg selv, fører ofte til en angst for avvisning. Det kan igjen skape problemer i det sosiale livet ved for eksempel å unngå nære forhold til andre. Det blir vanskelig å slippe andre inn i frykt for å vise hva som ligger bak masken. Det kan medføre at man opplever sitt liv som tomt, uekte og meningsløst, og bekrefter deres dårlige selvbilde. Man sitter så fast i en ond sirkel. Veien ut er å finne mot til å tre fram som den en er med de sider en selv har vanskelig for å godta. Terapeutens oppgave er å skape rom for dette i de forskjellige gruppene under behandlingen. I møte med andre minnes pasientene på sin egen menneskelighet. Det betyr at vi ikke er perfekte, at vi er svake og at vi til slutt kommer til å dø. I løpet av oppholdet får pasientene en sterk emosjonell opplevelse, som fører til at deres selvbilde kan utvides og utvikles. Det er ikke slik at de opplever å ha blitt et annet bedre menneske. De lærer at de er i stand til å akseptere og leve med den de er, og at livet ble som det ble. Å akseptere menneskelige begrensninger, litenhet og endelighet (med andre ord: seg Foto: Susanne K. Katla selv), står overhode ikke i veien for å kunne oppleve livet som verdifullt og meningsfylt. Tvert imot. Opplevelsen av eksistensiell angst, eksistensiell skyld, isolasjon og meningsløshet, har sin utspring i flukt, det å springe bort fra det som er uoverkommelig. Det vi prøver å flykte fra er det eneste vi aldri klarer å unngå: Nettopp oss selv. Tilbakemeldinger fra pasientene Hvor stort utbytte pasienter selv opplever de har hatt av behandlingen blir rapportert under hele behandlingsforløpet: Etter hovedbehandling, ca. tre måneder etter utskriving (booster 1) og igjen ca. 6 måneder senere (booster 2). Ved avslutning av hovedbehandlingen opplever mer enn 90 % av pasientene utbyttet av behandlingen som godt, stort eller svært stort. Tallet er basert på 159 pasienter. Etter avslutning av siste behandlingen, (booster 2) er det hele 97 % av pasientene som opplever utbyttet som godt, stort eller svært stort. Opplevd utbytte ser ut til å øke fra endt behandling til avslutning av hele forløpet

10 Vi gir verktøy som pasienter kan bruke til å mestre livet bedre Kognitiv terapi ved Viken senter Intervju med Tove og Torgun kommer tanker som jeg har hjertebank og derfor får jeg hjerteinfarkt. Angstfølelser oppstår, hjertebanken går ytterlige opp og pasienten vil kanskje ringe legevakta. Hvis derimot pasienten klarer å revurdere tanken til: Jeg får hjertebank fordi jeg trener. Det er ingen fare, blir han ikke redd, pulsen går ned og pasienten kan fullføre treningsøkten. Han kan til og med få en følelse av glede og mestring: Kroppen min fungerer bra. Jeg kan springe fort! Hvordan samarbeider dere i teamet? Tove Oline: Teamet samarbeider tett. Vi har et felles tema i løpet av en uke, for eksempel om selvbilde. Da behandler vi det både i undervisningen og i kognitiv og kreativ gruppe. Vi er samkjørt i å planlegge, og vi tilpasser hele tida planen etter hvor gruppa er. Vi informerer hverandre for å kunne møte pasienten der han er akkurat nå. Torgun: Hele teamet bedriver kognitiv terapi, men gjennom ulike tilnærminger. Vi utfyller hverandre. Når pasientene har kreativ gruppe, og kroppsorientert gruppe, er det viktig for oss å høre hva de gjør. Så kan vi jobbe videre med det når vi har kognitiv terapi dagen etter. Hvilke resultater har behandlingen? Tove Oline: Mange kommer uten håp og finner livsgleden igjen. Mange pasienter kan si at de har fått et bedre liv når de kommer til booster. De tør å gjøre ting som de ikke gjorde før. En depressiv pasient som hadde isolert seg i mange år, kunne fortelle at han hadde tatt kontakt med gamle venner. Han gikk igjen på konsert og kino. Noen har kommet ut i jobb igjen. Torgun: Mange har aldri før klart å sette ord på følelser. Når de først har klart å få tak i det ubevisste, kan prosessen gå fort. De kan lære å tolke sine tanker på en annen måte. Tove Oline: Det er spennende å følge pasientene i den prosessen, når vi begynner å se at de øyner håp og finner ressursene sine. Tekst og foto: Karin Swart-Donders Fra venstre: Torgun H. Kildal, Dora Lindgren, Mona Lian, Tove Oline Sande, foran Beathe Presthus Asplund. Teammedlem Lise-Lotte Elvemo var ikke tilstede da bildet ble tatt. Pasienter kommer på nye tanker Tove Oline Sande og Torgun Holsbrekken Kildal er to av seks terapeuter i det kognitive teamet. Her får pasienter med depressive og angstlidelser en intensiv behandling. - Det er spennende å følge pasientene i prosessen. Sande og Kildal er begge psykiatriske sykepleiere med videreutdanning i kognitiv terapi. Sande har jobbet snart seks år på Viken senter. Før det jobbet hun på legevakt, i hjemmesykepleie og på sykehjem i ti år. Kildal har jobbet snart 4 år på Viken senter, og har tretti års erfaring både innenfor sykehus, kommune og DPS. Sammen har de drevet kognitiv gruppe i snart fire år, og ønsket å skrive en artikkel i tidsskriftet for Norsk kognitiv forening for å dele erfaringer fra praksis. Pasienter får åtte til ti ukers intensiv behandling, og etter et halvt års tid en treukers booster. Hva er det spesielle med behandlingen i det kognitive teamet på Viken senter? Tove Oline: Teamet tilbyr både kognitiv terapi, kreativ terapi og kroppsorientert terapi de tre k-er. Vi spiller på flere strenger. Vi gir mye psykoedukasjon om angst og depresjon. Vi jobber med konkrete situasjoner. Kognitiv terapi virker fort, men det er hard jobbing. Trening foregår både i gruppa, i institusjonens fellesområder (for eksempel matsalen) og utenfor institusjon, slik som å gå i butikk. Pasientene får mange oppgaver, og oppfordres til å føre logg for å få mer innsikt i hva de tenker, føler og gjør. Det er for mange pasienter også en sterk opplevelse når de merker at andre også har problemer, og de blir pådrivere for hverandre. Torgun: Det blir mer intensivt og mer helhetlig enn det poliklinisk behandling kan gi. Pasientene kan legge bort andre daglige krav, og jobbe intensivt med sine problemer. Det krever en aktiv innsats fra pasienten selv, både med å tilegne seg teori og metode, og ikke minst å bruke det i hverdagen. Men jeg synes det er spennende, nettopp fordi det er så konkret. Vi gir verktøy som pasienter kan bruke til å mestre livet bedre. Den kognitive diamanten er ett av mange verktøy som brukes. Den viser at hvordan man tenker har konsekvenser for både ens følelser, kroppsreaksjon og atferd - ett av hovedprinsippene i kognitiv terapi. En pasient kan for eksempel få høy puls og hjertebank under en treningsøkt. Dermed Torgun H. Kildal (tv) og Tove Oline Sande (th) med den kognitive diamant

11 Viken senter Altevannsveien 9360 Bardu Foto: Inga Gentile Spor av himmel, smak av jord Albmi vuhtto, eanan máisto Heijastus taivhaasta, maku maasta