Viken senter for psykiatri og sjelesorg Psykiatreja ja sieludikšun guovddáš Psykiatrian ja sielunhoion keskus. Årsrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Viken senter for psykiatri og sjelesorg Psykiatreja ja sieludikšun guovddáš Psykiatrian ja sielunhoion keskus. Årsrapport 2014. www.vikensenter."

Transkript

1 Viken senter for psykiatri og sjelesorg Psykiatreja ja sieludikšun guovddáš Psykiatrian ja sielunhoion keskus Årsrapport

2 Innhold Regnskap Styret og Representantskapet Hovedtall 2014 Driftsregnskap Driftsinntekter: Salgsinntekter Driftstilskudd og andre driftsinntekter Sum driftsinntekter 2 Regnskap 3 Styret og Representantskapet 4 Direktørens spalte 6 Klinikkenheten 8 5 spørsmål - 5 ansatte 10 Kurs- og veiledningsenheten 12 Kveld/natt teamet: De gode møtene 14 Familieteamet: Hjelpe med å finne paraplyer 16 Ny forskningsleder: Se på langvarige prosjekter 18 Presseklipp og bilder Layout: Jorun Nymo - Foto for- og bakside: Ellen Spets Kostnader: Direkte kostnader Lønnskostnader m.m Avskrivning driftsmidler Annen driftskostnad Sum kostnader Driftsresultat Netto finansposter Årets resultat Overføringer: Overført annen egenkapital Styret for perioden : Anne Helen Hansen, Tromsø - leder Christel Eriksen, Alta - nestleder Stein Viggo Bones, Bardu Oddgeir Stenersen, Tromsø Vigleik Aas, Bodø Janne-Monica Kaarigstad, Bardu Bernt Aanonsen, Bodø Vararepresentanter til styret for perioden : Siv Kvernmo, Tromsø Toril Nilsen, Leines Anne Marit Rosenlund, Bodø Torgun H. Kildal, Narvik (personlig varamedlem for Janne-Monica Kaarigstad) Hege Walør Fagertun, Bardu (pesonlig varamedlem for Stein Wiggo Bones) Representantskapet for perioden : Arve Martinsen, Mehamn - leder Ester Fjellheim, Tromsø - nestleder Per Oskar Kjølaas, Tromsø Reidun Mæsel Kolvik, Bodø Anne Smeland, Tana Odd Jarle Eidner, Bodø Rigmor Aasrum Skille, Alta Randi Helene Owe, Borkenes Arne Sundheim, Tromsø Solveig Utvik, Ballstad Vararepresentanter til Representantskapet for perioden : Bente Skipenes Østrem, Brøstadbotn Rolf Steffensen, Hamarøy Odd Bjarne Bruun, Harstad Tore Johnsen, Tromsø Balanse Eiendeler Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld/tilskudd Egenkapital Avsetning og forpliktelser Tilskudd Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital Fra venstre: Oddgeir Stenersen, Anne Helen Hansen, Christel Eriksen, Janne-Monica A. Kaarigstad, Bernt Aanonsen, Vigleik Aas og Stein Wiggo Bones. Christel Eriksen fullførte siste og tredje periode i juni 2014, nytt medlem i styret er Solfrid Fossli. 3

3 Direktørens spalte Viken senter for psykiatri og sjelesorg 2014 Virksomheten ved Viken senter er til daglig preget av en rekke små og store begivenheter. Mange mennesker er innom, enten til behandling, til forebygging, til ordinær arbeidsdag, eller på besøk. Hverdagen er i stor grad preget av stabilitet og forutsigbarhet. Men det skjer hele tiden nye ting som viser at Viken senter er i stadig endring. Stabilitet og utvikling For 8 år siden startet Viken senter opp med ordinær drift viser at virksomheten er etablert på et stabilt nivå. For 5. år på rad viser driften overskudd. Ved Klinikkenheten er pasienttilstrømmingen jevn og god. Vi rekrutterer godt. Kompetansen er høy. Behandlingstilbudene tilpasses og foredles, og tilbakemeldingene fra brukerne er veldig bra. Helse Nord prolongerte i 2014 kontrakten med to nye år, Vi har ristet av oss de fleste oppstartsutfordringene, og ser fremover. Kurs- og veiledningsenheten får også veldig gode tilbakemeldinger på innhold og gjennomføring av tilbudene. Men, de sliter med salg, rekruttering til og finansiering av tilbudene. Tilbudene har ingen ekstern støtte. Strategi I 2013 ble det laget ny strategi for hele institusjonen med utdyping av verdier og mål. I 2014 er det satt særlig fokus på revidering av strategien ved Kurs- og veiledningsenheten. Vi ser på hva slags tilbud som skal prioriteres, hvordan nå frem til aktuelle brukere og hvordan vi skal finansiere tilbudene. Samtidig har Klinikkenheten sett på tiltak for å håndtere den store søkningen til traumebehandling. Mange i denne pasientgruppen har behov for trygge og forutsigbare rammer over tid. Dette for å kunne arbeide med ressurssiden, og senere for å ha mot og styrke til å gå inn i landskapet med de traumatiske opplevelsene. Dette krever rammer som går ut over det de kan få i et poliklinisk tilbud. Modum Bad og Viken senter gir her et unikt tilbud som vurderes styrket. Helse Nord har igangsatt tiltak for å øke den generelle kompetansen på traumebehandling i landsdelen. Klinikkenheten med sin særkompetanse på dette feltet er invitert inn i dette arbeidet. Forskning Styret vedtok i 2014 forskningsstrategi for institusjonen, og har tilsatt egen forskningsleder. Mary Nivison går fra stillingen som klinikkleder inn i den funksjonen fra 1. januar Hun tok i sin tid doktorgrad ved Universitetet i Bergen og har arbeidet i psykiatrien i Nord Norge i mange år. De siste 7 årene har hun vær leder ved Klinikkenheten ved Viken senter. Hun har deltatt i forskning og veiledning ved Universitetet i Tromsø ved siden av stilling bl.a som sjefspsykolog ved UNN. Som ny leder ved Klinikkenheten er Grete Furu ansatt. Hun har lang fartstid innen arbeidet med psykisk helse i landsdelen, og har mange år som leder innenfor rus og psykiatrifeltet. Hun kjenner Viken senter fra arbeidet med utvikling av ide og innhold tilbake i , og satt og en tid i Viken senters styre. Hun tiltrer stillingen 26. januar Med disse ansettelsene ligger det godt til rette både for fornyelse og videreføring, og vi ser frem til fortsettelsen. Kurs og veiledning Kurs og veiledningsenheten (KoV) vil også i 2015 få ny leder. Torhild Viste sluttet i Foto: Åsmund Lang, redaktør i magasinet SKOG august 2014, etter å ha arbeidet med utvikling og oppbygging av dette tilbudet fra starten i Tilbudene utviklet ved KoV er anerkjent for høy faglig kvalitet. Dette har sikret flere større avtaler og godt samarbeid med en rekke ulike aktører innenfor forebygging, sjelesorg, veiledning, krise og omsorgsarbeid, samt familietilbud både i landsdelen og på nasjonal basis. Kan vi få dette til å fortsette uten ekstern finansiering? Hva skal vi prioritere i fortsettelsen? Styret har vedtatt at det skal satses på KoV, men utvikling og kvalitet koster. Med bakgrunn i disse spørsmålene har KoV prioritert arbeidet med å revidere sin strategi for å legge et enda bedre fundament for fremtidig drift. Bygg og anlegg Vann er en sentral ressurs og noen ganger en stor utfordring. To store prosjekter er fullført/satt i gang i løpet av Ny og egen vannforsyning er på plass. Dette gir store gevinster i form av reduserte vannog oppvarmingskostnader, og reduserte kostnader til vedlikehold på grunn redusert kalkinnhold. Styret vedtok ved utgangen av 2014 å bevilge midler til omtekking av alle tak ved Viken senter for endelig å få bukt med den vedvarende lekkasjeproblematikken som har hengt ved byggene siden starten. Dette ser vi veldig frem til å få på plass. Vi må ta vare på våre vakre bygg. Mestre livets utfordringer Styrke menneskers mulighet til å mestre livets utfordringer, er vårt hovedmål. Det gjelder våre pasienter, gjester og ansatte. Vi bestreber oss på å bli bedre gjennom små og store forbedringer i hverdagen. Direktør vil berømme de ansatte for den jobben de gjør for å sette visjonen ut i livet. Det gjøres med engasjement, høy kompetanse og trygg støtte til de som trenger det. Vi ser at det åpner opp og skaper nytt håp og tro på framtida. Vi ser at dette skjer både gjennom små og store skritt. Trommelyder svever i luften og mitt hjerte hviler i dem. En stemme i rytmen sier, kom. Jeg vet du er trøtt, men dette er veien. Takk for meg. Fra Viken senters gjestebok. Flere sitater fra Viken senters gjestebok Dere har lært meg så mye! Snart er det utreise! :( Takk for smil og latter, takk for tårer og vennlige ord! Takk for at dere så MEG!!! :) Tusen takk skal dere ha!!! Dette har vært min mest dyrebare erfaring til nå og det føles som ett helt liv her på Viken (i positiv forstand!) Hjertelig takk for all hjelp og støtte! Dere er proffe! 4 5

4 Klinikkenheten Klinikkenheten tilbyr døgnbehandling av psykiske lidelser på spesialisthelsetjenestenivå. Klinikkenheten har totalt 40 døgnplasser, hvorav 37 plasser inngår i kontrakt med Helse Nord. Egen SMI-skole er lokalisert på området, og barnehagetilbud er tilrettelagt i samarbeid med Bardu kommune. Driften ved Klinikkenheten har gått som planlagt. De planlagte døgn med behandling ble gjennomført med god margin (12650). Henvisninger, diagnoser, ventetider og geografisk fordeling Nye henvisninger viser en økning på 16 % fra Henvisningsdiagnoser øker for tre typer hoveddiagnoser (affektive lidelser, nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser og Z-diagnoser). Når det gjelder geografisk fordeling av henvisninger, kommer 95 % fra Nord- Norge. Ventetider til kartleggingsopphold for Traumeteamet er 101 uker og for Kognitivt team/eksistensielt team 26 uker (pr ). Familieteamet tar inn henvisninger fortløpende. Behandlingstilbudet Behandlingsforløpet er ca 12 uker fordelt på ulike opphold over en periode på ett år. Tilbudet omfatter individualplasser fordelt på tre team; Eksistensielt-, Kognitivt- og Traumeteam, og plasser til familiebehandling for inntil 5 familier samtidig. Pasienten tilbys først et kartleggingsopphold på 1-3 uker, deretter et behandlingsopphold på 8-12 uker og evt. et boosteropphold (oppfølging) på inntil 3 uker. Liggedøgn Tabell 1. Antall liggedøgn per år Eksistensielt team Pårørende I 2014 hadde vi 16 pårørendeopphold, 95 pårørende på totalt 236 liggedøgn. Pårørende inkluderes (etter pasientens samtykke) som en viktig del av behandlingen og tilbys psykoedukasjon og samtaler. Behandlingsteamene Behandlingsteamene har faglig veiledning på systemnivå, med eksterne veiledere. Kveld/natt-teamet tilrettelegger for veiledning ved behov. Prioriterte områder for kompetanseheving i teamene har vært Kognitiv terapi trinn 2, IGA gruppeanalyse og traumebehandling. En psykologistudent fra Universitetet i Tromsø skrev hovedoppgave om behandlingseffekt ved Kognitivt team. En terapeut i Familieteamet har fått antatt en artikkel om parterapi i Psychotherapy in Australia. Traumeteam K-team Familieteam Totalt Eksistensielt team bidro med foredrag og workshop til Vikenkonferansen i Tromsø. Tema for konferansen var: I møte med flyktninger prosessen med å være seg selv. Identitet i endring. Deltakelse på den internasjonale traumekonferansen. En inspirerende konferanse for de som arbeider med traumebehandling. Omlegging av arbeidsplaner for kveld/ natt-teamet har bidratt til mer kontinuitet i pasientkontakten og tilrettelagt for planlagte fagdager. Tabell 2. Geografisk fordeling av henvisninger Fylke Finnmark Nordland Troms Øvrige fylker Totalt Foto: Jorun Nymo Tabell 3. Henvisninger og inntak Nye henvisninger Venteliste. Ikke innkalt enda Avslag før kartlegging Takket nei til tilbudet/ikke møtt Avslag etter kartlegging Takket nei til behandling etter kartlegging Avbrutt behandling Tok i mot tilbudet enten til kartlegging/behandling/booster Ikke ferdig vurdert. Venter på mer info Tabell 4. Henvisningsdiagnoser (hoveddiagnose) Affektive lidelser (stemningslidelser) F30-39 inkl depresjon og bipolar lidelse Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser F40-48 inkl angst, fobier, PTSD Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser / faktorer F Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne F Z-diagnoser særlig tilpasset familieproblematikk Andre diagnoser Henvisninger uten diagnose Sum

5 5 spørsmål 5 ansatte 1. Hvor jobber du og når ble du ansatt? 2. Hva var ditt første møte med Viken senter? 3. En unik opplevelse i løpet av den tiden du har jobbet på Viken senter? 4. Hvor er Viken senter om 10-år? 5. Hva gjør du om 5 år? Helen Walle 1. Jeg jobber som sykepleier på Kveld/nattteamet og ble ansatt 6. august Første møte med Viken senter var på et jobbintervju for å bli tilkallingsvikar. Mens jeg var på intervjuet ble jeg spurt om jeg ikke kunne søke på ei stilling som vikar. Jeg ble aldri tilkallingsvikar, men fikk vikarjobben. Etter hvert søkte jeg på en fast stilling, og fikk det. Inntrykket ved starten var at Viken senter var noe helt annet enn det jeg hadde trodd. Jeg var veldig spent. Den største utfordringen min var at jeg syntes at jeg ikke gjorde noe. Jeg var kanskje litt stressa, var det ikke bruk for meg her? Det var en stor overgang fra Barduheimen hvor det alltid var ei klokke som ringte, noen som ropte eller noe som alltid måtte gjøres. Jeg sjekket ut klokkesystemet på Viken senter, men fant ikke noe. Her skal arbeidstakerne ikke være på rommene. Det gikk seg til, og jeg savner ikke gammeljobben. 3. Det å se at det hjelper pasientene å være her, se forandringen fra å gå langs veggen Anne Kristin Sagmo Foto: Ellen Spets til å gå midt i gangen, fra å ikke tørre å ta kontakt til å gjøre det, er givende. Det er deilig å se at de drar, til forskjell fra Barduheimen hvor de sjelden drar. Var inne i Traumeteamet en periode, og var med på turdagene. Da fikk jeg oppleve forskjellen på pasientene i gruppa mot det å ha dem hver for seg på kveld/natt. 4. Håper at det er liv laga for Viken senter, og at det har skjedd en utvikling i løpet av de 10 årene. Behovet for Viken senter er der, men det er kanskje bra at vi ikke er større. 5. Håper at jeg er her. Har kommet til himmelen, det er slik jeg pleier å beskrive min arbeidsplass. Veldig godt arbeidsmiljø. Det er stor åpenhet her, og jeg kan spørre både psykiater og renholder hvis det er noe jeg lurer på. 1. Jeg jobber ved Kurs- og veiledningsenheten (KoV) med salg og markedsføring, og ble ansatt høsten Første møte med Viken senter var som gjest i forbindelse med kulturarrangement. Det første møtet som arbeidstaker var under jobbintervjuet. Jeg har kun hatt to arbeidsgivere før jeg begynte her, så det var spennende. Jeg syntes byggene var flotte, menneskene som jobbet her var omtenksomme, og jeg følte omsorg fra de andre ansatte. Det første møte på en arbeidsplass er viktig, og i mitt tilfelle var det bra. Byggene, arkitekturen og helheten virket positivt. Det var varme på peisen, stearinlysene var tente, det var god lukt og dørene var åpne. 3. Det var flott å få være en del av 5-års jubileet, både som ansatt og artist, der jeg fikk brukt min musikalske side. Det opplevde jeg som hyggelig og inkluderende. Jeg har inntrykk av at på Viken senter blir alle kvalifikasjoner til de ansatte brukt. Spesiell opplevelse på KoV, er at vi har jobbet jevnt og trutt med å bygge opp enheten, og har fått til mye med lite ressurser. Viken senter er en ung bedrift som sakte og rolig skal bygges opp. KoVs avtaler med eksterne aktører (Modum Bad og Forsvaret) er med på å bygge enhetene, gi oss stødige bærebjelker. Opplever at KoV har fått mye hjelp fra andre på huset, spesielt direktør. Unikt å få jobbe så nært med direktøren, gründeren selv. Lærerikt og inspirerende. Det er bra at mange ansatte fortsatt jobber her etter 10 år, og at de fortsatt er entusiastisk. 4. Om 10 år har Viken senter utvidet Klinikkenheten, nye bygg er satt opp, vi har en oppegående forskningsenhet, og KoV har nådd sine mål som er satt i strategidokumentet av Viken senter har fått et godt rennomè som kommer oss til gode. Om de andre drømmene som eplehage og kapell er realisert, er jeg usikker på. 5. Om 5 år planlegger jeg en aktiv AFP-pensjonist tilværelse. Jeg er da i gang med opplæring av min arvtaker til stillingen. Det skal være en stor avslutningsfest i lavvoen ved Barduelvas bredder nede på Sagmo. Beathe P. Asplund 1. Jeg jobber som terapeut i det Kognitive teamet og ble ansatt på Viken senter i september Første møte med Viken senter var på jobbintervjuet. Det var en vårdag, sola skinte, det var varmt, kyr ne var ute på jordet ja, rene idyllen. Husker jeg tenkte; hvilken plass er dette?. Jeg hadde kjørt forbi og sett Viken senter fra riksveien og kunne ikke tenkt meg at det var så lyst og luftig, både ute og inne. 3. Unikt for meg må bli de fine turdagene med pasientene. Godt for både pasienter og ansatte å flytte terapirommet ut i naturen. Man opplever pasientene på en annen måte. Det er ikke alltid stemningen er på topp om været ikke er det beste, men det er som regel endret når vi kommer inn igjen. 4. Håper at vi har etablert et forskningsmiljø på Viken senter om 10 år. Hvis Viken senter utvider bygningsmassen, som det er planer om, tror jeg at både Klinikkenheten og Kurs- og veiledningsenheten vil kunne vokse. 5. Ikke godt å si hvor jeg er om 5 år, kanskje er jeg her. Hadde vært artig å være med på utviklingen innen det faglige, både for min egen del og for teamet. Tommy Bertheussen 1. Jeg jobber som kjøkkensjef på Driftsenheten, og ble ansatt i september/oktober Første møte med Viken senter var på jobbintervjuet til kjøkkensjefstillingen. Før jeg ble ansatt her hadde jeg jobbet 14 år i Forsvaret. Det var stor overgang fra Forsvaret til Viken senter matmessig, i forhold til mengde og hvordan maten tilberedes. På Viken senter er det mye matintoleranse og allergier som må tas hensyn til. Litt spesielt at da jeg ble ansatt var ikke kjøkkenet ferdigbygget. 3. Unikt for meg var å få være med på å bygge opp kjøkkenet på Viken senter. Mye var forhåndsbestemt, men mye kunne jeg gi innspill på. Praktiske ting som naturlig nok ikke var tenkt på. Unikt og hyggelig, er mange gode tilbakemeldinger fra pasienter og gjester på maten. Stabs- og enhetsturene i kano nedover Barduelva har vært spesielt fine opplevelser. 4. Håper at Viken senter om 10 år står her som det står i dag! Jeg tror at Viken senter har kommet et hakk videre, er blitt større, har flere pasienter og ansatte. Kurs- og veiledningsenheten har fått flere gjester og blitt større. Kanskje kjøkkenet også har utvidet? 5. Forhåpentligvis er jeg fortsatt her på Viken senter om 5 år, men man vet aldri. Torbjørn Myhr 1. Jeg jobber som overlege/psykiater på Traumeteamet, og ble ansatt i februar a) Første møte med Viken senter var under åpningsuka for Viken senter i 2006, jeg deltok på et kurs her. Vi overnattet på pasientrommene, og jeg kan huske at madrassen var veldig hard. b) Jeg var også her for noen år siden da Psykiaterutdanningsprosjektet for Nord- Norge hadde ei samling på Viken senter, veldig givende. c) Som ansatt fikk jeg inntrykk av at det var et profesjonelt opplegg rundt nyansatte, følte meg velkommen over alt, og ble godt ivaretatt. 3. Miljø/blåturen til Kråkeslottet på Senja i mai 2014 var en flott opplevelse. Bussturen, hvalgryta, havbadingen og den gode stemningen. En høydare, i ordets rette forstand, var en topptur på Blåberget i juni Jeg gikk opp seint på kvelden, utsikten og midnattssola var en sterk naturopplevelse. 4. Så fremt at vinden eller flommen ikke har tatt Viken senter, står senteret fortsatt her om 10 år. Faglig tror jeg traumeterapi vil få en større plass enn nå, det er et stort fagfelt i psykiatrien og sterkt etterspurt. 5. Om 5 år begynner jeg å nærme meg pensjonsalder, men håper og tror at jeg fortsatt jobber aktivt ved Viken senter. 8 9

6 Kurs- og veiledningsenheten Årsmelding 2014 Kurs- og veiledningsenheten (KoV), som en forebyggende enhet, tilbyr lavterskeltilbud med utgangspunkt i relasjons- og/ eller sjelesorgfaglig kompetanse. Særlig fokus er kommunikasjon, samspill, følelser og håndtering av sorg og kriser. Enheten tilbyr samlivskurs og familiesamlinger, samtaler og veiledning, rekreasjon og retreat, annen kursvirksomhet og kompetansehevende tiltak. Målgruppen er virksomheter/organisasjoner, familier, par og enkeltpersoner. Alle tilbudene skal gjenspeile stiftelsens overordnede mål og verdier, og bidra til å utvikle Viken senter til et faglig kompetansesenter i nord. KoV er en egen økonomisk enhet, og må derfor sørge for egen inntjening. Målet for 2014 var å gå i balanse, men enheten endte med et underskudd på kr Året 2014 har vært et spesielt år, da enheten i store deler av året har stått uten fagansatte. Helt siden oppstart har KoV hatt utfordringer med å få til en bærekraftig økonomi, og har gått med underskudd de siste årene. Som følge av dette står enheten ved et veiskille. KoV kan ikke fortsette med å generere underskudd. Med dette som bakgrunn, ble enhetens strategiplan revidert og vedtatt i styret 3. november Den nye strategiplanen har klare og tydelige mål, hvor fokuset er å tydeliggjøre hvilke produkter og markeder enheten skal satse på i fremtiden. Her står det blant annet at KoVs ambisjon er: Styrke menneskets mulighet til å mestre livets utfordringer gjennom et forebyggende lavterskeltilbud. Dette skal vi gjøre gjennom 5 uttalte mål, der vi sier at vi skal bli den foretrukne tilbyder av samlivskurs i nord, bli den største tilbyder av forebyggende samtaler og veiledning i nord, være den ledende tilbyder av rekreasjon, tilstrebe å være en kompetent tilbyder av kurs og kompetanse og til slutt bidra til å utvikle Viken senter til en nasjonal kompetansetjeneste innen våre fagfelt. Forebyggende arbeid tar sikte på å finne virkemidler og tiltak som kan bidra til å fjerne risikofaktorer for sykdom og øke muligheten for god helse. Det forebyggende perspektivet er en sentral målsetting i helsepolitikken, og forebyggende arbeid som fungerer er en lønnsom investering, både for samfunnet og den enkelte. Lavterskeltilbud er en tjeneste som tilbyr sekundærforebyggende tiltak, der målet er å hindre at problemer vedvarer eller videreutvikles. Tiltakene er rettet mot grupper som omfattes å være i risiko for å utvikle psykiske problemer. Innen psykisk helsevern, er det nye satsningsområdet å få et mer tilgjengelig lavterskeltilbud. Faglige arrangement 2014 KoV tilbyr PREP samlivskurs for par. PREP er en forkortelse av den amerikanske betegnelsen Prevention and Relationship Enhancement Program. Dette er et forebyggende pedagogisk program som har fokus på å styrke nærhet og samhold i parforholdet. Samfors-prosjektet gir samlivskursene PREP og PREP Oppfølgingskurs til Forsvarets personell i samarbeid med Modum Bad. I 2014 skulle Viken senter arrangere 11 kurs. Av disse 11, ble 9 kurs gjennomført, mens 2 kurs ble avlyst. Det ble arrangert 2 åpne PREP-kurs ved Viken senter. Vikenkonferansen i 2014 var den 9. nasjonale konferansen med tittelen: I møte med flyktninger prosessen med å være seg selv. Identitet i endring, og ble avholdt i Tromsø i oktober. Også i år ble konferansen veldig positivt evaluert. Foredragsholdere var bl.a Yahya Hassan, Ellen Reis, Marwa El Farri, Lene Berggraf, Steffen Svendsen og Linda Alzaghari. Enheten tilbyr sjelesorgfaglig kompetanse. I 2014 ble det avholdt en retreatsamling og en fagdag med tema Religionen og troens rolle i behandling. Andre faglige arrangement i regi av KoV i 2014 var 2 Mindfulness-kurs ved Anne R. Grini og kurset Ivaretaking av meg selv som hjelper med Anne R. Grini og Ida Solhaug. KoV arrangerte i 2014 to fagdager i samarbeid med Klinikkenheten, samtidig som de var åpne for eksterne. Dagene hadde til sammen 75 deltakere. Foruten fagdagen som er nevnt ovenfor arrangerte vi fagdagen Å være ung forventninger og virkelighet. Foredrag: KoV opplever en stadig økende pågang etter foredrag og fagdager for ulike arbeidsplasser, bedrifter og organisasjoner. Vi kunne vise til en positiv trend allerede i 2013, og det viser seg at denne trenden har fortsatt inn i 2014 med en økning på nesten 52%. Rekreasjonsopphold: Vi har jevnlige forespørsler etter rekreasjonsopphold, men dette tilbudet er ikke nok brukt. Med bakgrunn i evalueringene fra våre rekreasjonsgjester, så er dette et godt konsept. Etter vår mening er det et stort potensiale for dette produktet, og målet er at dette tilbudet skal bli enda mer kjent og brukt. Kompetansesenter: I tillegg til å tilby kompetansehevende konferanser og kurs, ønsker KoV å utvikle tilbud sammen med godkjente utdanningsinstitusjoner som er studiepoenggivende. En forutsetning er at de støtter opp under vår profil innen relasjons- og sjelesorgfaglig kompetanse. I dag er KoV godkjent studiested for Pastoralklinisk Utdanning. Dette tilbys i samarbeid med Feltprestkorpset i Forsvaret. I 2014 ble det gjennomført 2 PKU kurs, 1 på våren og 1 på høsten. Samtaler og veiledning for grupper: KoV tilbyr ulike former for samtaler og veiledning i et forebyggende perspektiv til enkeltpersoner, par og for grupper med utgangspunkt i relasjons- og/eller sjelesorgfaglig kompetanse. Til tross for betydelig antall færre antall fagansatte ved enheten i 2014, så ser vi at antall samtaler har økt sammenlignet med 2013 med nesten 84 %. Dette er en betydelig økning, men det må samtidig poengteres at samtaler kun utgjør en liten del av den samlede inntekten. Veiledning for grupper har derimot gått betraktelig ned sammenlignet med Dette har sammenheng med at antall fagansatte i 2014 var betydelig mindre enn i I tillegg hadde enheten et prosjekt i 2013 som var rettet mot pårørende etter 22. juli Overnatting Som vi ser av tabellen så har antall døgn med overnatting gått ned sammenlignet med Ser vi på omsetningen, så ligger vi omtrent på samme nivå som i Dette henger sammen med samarbeid med andre lokale aktører. Gjestefløya (døgn): Intern utleie Ekstern utleie Sum % belegg (40 uker) 48% 63,6% 26,8% 31,6% 42,5% 33,8% Faglige tilbud Gjestehusvirksomhet Samtaler/ veiledning Produkter Faglige arrangement Rekreasjonsopphold Samtaler/veiledning Overnatting Teknisk arrangør Innhold Kurs- og fagdager, seminarer og konferanser, studiepoenggivende tilbud, samlivskurs og familiesamlinger En pause i hverdagen, inkludert tilbud om individuell- eller parsamtaler og undervisning Personlig veiledning, sjelesorgsamtaler, støttesamtaler og gruppeveiledning Utleie av Gjestefløya, inkludert måltider Møteromspakker og vertskapsfunksjoner Kursvirksomhet Samtaler Veiledning Foredrag Tilskudd Gaver

7 Intervju med Kveld/natt team - De gode møtene innen psykisk helsearbeid eller annen videreutdanning, samt lang erfaring innen psykiatrien. Vakta starter med en oppdatering på hva som har skjedd i løpet av dagen, og om det er spesielle ting vi skal følge opp. En liten prat med pasienten om hvordan vedkommende har det, kan bidra til større trygghet for pasienten i behandlingsmiljøet. Vi møter alle pasienter mange ganger i løpet av et opphold, og alle møtepunkter er like viktige. Mange har gitt tilbakemelding på at vår omtanke har fått dem til å føle seg sett, respektert og verdifull. Vi har også en del andre faste gjøremål, som booking av badeanlegg, runder i alle bygninger og klargjøring av dosetter. dens til å snu døgnrytmen. Hvis en pasient sitter i tv-stua til langt utover natta, da undrer vi oss sammen med pasienten om hvorfor. Vi informerer personalet på dagtid om det, slik at pasienten kan få hjelp. På hvilke måter støtter dere terapien? Alt vi gjør med pasientene i miljøet, er del av en helhetlig tenkning rundt terapien. Terapien dreier seg om å finne andre, mer hensiktsmessige måter å håndtere sine vansker på. På dagtid får pasientene mange verktøy for å håndtere vansker. Noen ganger trenger de litt ekstra støtte utenom den vanlige terapitiden. bedre kjent med alle på teamet på en annen måte. Vi har oppdaget hvor viktig dette er for spesielt oss som jobber på Kveld/ natt-teamet. Det skaper gode relasjoner og trygghet i teamet. Vi har et flott team. Det bor enormt mye livserfaring i de som jobber her. Å jobbe innenfor psykiatrien er givende, og man kan gjøre en stor forskjell. Veiledningsmetoden Reflekterende Team. På møtedager bruker Kvel/nattteamet metoden Reflekterende Team (RT) for å utvikle seg selv. Metoden ble utviklet på 1980-tallet av Tromsø-psykiateren Tom Andersen. Opprinnelig ble den særlig brukt innenfor familieterapi. Senere ble det også en kjent veiledningsmetode for terapeuter. Metoden hjelper terapeuter å få mer innsikt i sine egne følelser i møte med pasienter. I en typisk RT-økt forteller en av deltakerne, problemeieren, om en situasjon som han /hun opplever som vanskelig. Veilederen stiller faktaspørsmål for å oppklare situasjonen. De andre deltakerne kommer med refleksjoner rundt situasjonen. De undrer: hvordan ville jeg ha opplevd situasjonen? Hva ville dette ha gjort med meg? Veilederen passer på at ingen moraliserer eller kommer med gode råd. Problemeieren skal selv finne en løsning. Leder Sissel Motrøen under en teamtur. Kveld/natt-teamet er en viktig del av Viken senter. Når den vanlige terapidagen er gått over til fritid og hviletid, tar dette teamet over. Personalet er der for å trygge pasientene og lytte til deres behov, slik at de får ny energi til neste terapidag. Et intervju med teamleder Sissel Hanssen Motrøen. Hvordan jobber dere på Kveld/natt-teamet? Vi er tolv stykker totalt, og to stykker er på vakt til enhver tid. Vi dekker tiden fra ettermiddag til morgen, samt helger. Teamet består av sykepleiere, vernepleiere og en hjelpepleier. Flere har videreutdanning Når vi går rundt i miljøet, holder vi oss litt i bakgrunnen for at pasientene selv skal få tre fram. Noen ganger skal vi delta mer aktivt. Det hender vi er med pasienter i gymsalen for avledning av vanskelige tanker. Andre vil heller sitte på TV-stuen sammen med oss. Mange har lært seg å strikke her og oppdaget at det er god avkobling fra vonde tanker. Hvis det er noen vi ikke har sett på en stund, oppsøker vi personen. Noen ganger velger pasienter bevisst å være litt for seg selv. Andre ganger har en pasient det så vanskelig at vedkommende ikke klarer å ta kontakt. Da går vi inn og har en støttesamtale. Vi gir aldri råd, og moraliserer ikke. Det er et viktig moment for oss. Vi spør heller: Hva tenker du er best for deg her og nå? Ofte finner de da en løsning selv. Om natten er observasjon en viktig del av vårt arbeid. Noen pasienter har en ten- Kveld/natt-teamet under en teamtur. Foto: Viken senter. Hvordan utvikler teamet seg selv? Vi har en fast møtedag hver 9. uke. Da jobber vi med både faglig utvikling, teambygging og det sosiale. Siden vi fikk møtedagen fast inn i turnus i 2011, har vi sett en stor utvikling på teamet. En gang i året bruker vi møtedagen til teamtur. Da drar vi på overnatting til hytter i nærområdet. Her har vi en del faglig på dagsordenen, men mest teambygging. Ettersom vi jobber to og to, kan vi her bli Kveld/natt-teamet under en teamtur. Foto: Viken senter

8 Intervju med Familieteamet - Hjelpe med å finne paraplyer Familieteamet på Viken senter har vært i drift siden Her jobber det en psykologspesialist, to psykologer og tre familieterapeuter, en av dem er også sykepleier. En lege kan brukes etter behov. Fem familier kan være innom samtidig, en til kartlegging og fire til behandling. Selve behandlingen varer åtte til ti uker. Cirka et halvt år etter behandlingen kommer familien tilbake på et boosteropphold. Det er viktig å forstå logikken i hver enkelt familie, forteller familieterapeut Kjetil Nyhus og psykologspesialist Gøril Westborg Smiseth. Hvordan forløper en behandling? Gøril: Vi starter med en sorteringsfase. Så følger en jobbefase der vi tar tak i de viktigste problemstillingene. Underveis skjer det alltid små kriser, som gjør at vi må gjøre justeringer. Til slutt jobber vi med avslutning, der vi forbereder hjemreisen. Ofte har vi da en del kontakt med hjelpeapparatet hjemme. Det er undervisning på mandager og fysisk aktivitet på torsdager. De andre dagene er det samtaler, enten parterapi, individualterapi eller familieterapi med alle eller deler av familien. Det kommer an på hvordan familiekonstellasjonen er, og hva prosessen krever denne uka. Hver fredag vurderer vi: Hva har vi gjort denne uka, hva skal vi bruke tiden på videre, hva må vi prioritere? Ofte er det mange flere ting vi gjerne skulle ha gjort. Det blir hele tiden valg av perspektiver og teorier. Hvordan kan vi best forstå denne familien? Er et traumeperspektiv eller et systemisk perspektiv mest fruktbart? Er det nevrobiologiske eller nevropykologiske hindre? Må vi forstå denne familien ut fra et tilknytningsperspektiv? Familieteamet med psykolog Marianne Ahlsen, teamleder og terapeut Marit Haugland, psykolog Inga Gentile, psykolog-spesialist Gøril Westborg Smiseth, terapeut Kjetil Nyhus. Ikke på bildet: terapeut Jorunn Holten Wien. Foto: Karin Swart-Donders. Eller er foreldreveiledning det viktigste? Det er også mye somatikk, og da er det naturlig å koble inn en lege. Kjetil: Samarbeid med skolen og barnehagen er helt essensielt. Vi har en egen skole her, og bruker den kommunale Øvre Bardu barnehagen. Begge er ekstremt flinke til å møte barna. Vi får veldig gode tilbakemeldinger fra foreldre. Barna får mange mestringsopplevelser der. Mange har sagt: Bare vi kunne ta den barnehagen og den skolen med oss hjem! Hva har dere lært siden begynnelsen i 2008? Kjetil: De første årene skulle vi etablere en ny arbeidsplass, og samtidig utvikle en teoretisk forståelse. Nå går den daglige driften mye av seg selv. Derfor kan vi ha et målrettet fokus på behandlingen. Gøril: Problematikken har blitt mye mer kompleks. Vi får flere familier med traumeproblematikk, og flere familier der mer en ett medlem har psykiske lidelser. Flere enn før er i kontakt med barnevernet. I begynnelsen var det noen få metoder som vi brukte mye. Det kan vi ikke gjøre lenger. Vi må nå lage behandlingen enda mer spesialtilpasset og skreddersydd for hver enkelt familie. Fokuset er på: Hva er problematikken? Hva trenger denne familien nå? Hva vil være til hjelp? Hvor langt kan vi komme? Kjetil: Det finnes veldig mange forskjellige måter å forstå det som skjer i familier. Og gjennom det så finnes det også ganske mange forskjellige måter å hjelpe. Gjennom de ulike perspektivene prøver vi å forstå og forklare, og så finne en metode. Vi bruker også mye psykoedukasjon, både i undervisningstimene og i hver enkelt time. Vi tegner og illustrerer og bruker bilder. Gøril: For eksempel denne metaforen: Kan Familieteamet bruker forskjellige bilder og metaforer for å forstå problemene. Foto: Karin Swart-Donders. vi tenke på lidelsene eller vanskene som et regnvær som har kommet over familien? Det regner kanskje mer på noen medlemmer av familien enn andre, men alle blir likevel våte. Terapi handler ofte om å finne Blåtur for ansatte til Kråkeslottet mai ut hva som kan fungere som regntøy eller paraplyer, slik at dere kan leve bedre med vanskene. Gøril: En grunnleggende forståelse i teamet er at det er en logikk i alle samspill og alle problemer. Alltid har man forsøkt å mestre det vanskelige, men man vet ikke hvordan. Man føler en stor avmakt, og går seg fast i mønstre. Det er for eksempel ikke lett å være mannen i et forhold der damen har vært utsatt for seksuelle overgrep og reagerer på måter som er helt uforståelige, både for henne selv og for mannen og for barna. Noen bare gir opp. Andre tar vekk ansvaret hos den enkelte. Vi må prøve å forstå logikken, og så hjelpe dem å finne løsninger. Kjetil: Vi forsøker også å forstå det som er bra i familien. Det er kanskje nøkkelen for å hjelpe dem videre. Evidensbasert praksis -Familieteamet jobber evidensbasert, som innebærer at de til enhver tid søker å jobbe innenfor skjæringspunktet mellom tre områder: 1. Den kliniske ekspertisen hos hver enkel terapeut 2. Den beste tilgjengelige forskningsbaserte kunnskapen 3. Pasientenes egne verdier og forventninger, hvilket syn de selv har på problemene sine og mulige løsninger. Familieteamet jobber kontinuerlig for å finne ut av hvordan hver familie best kan forstås og hjelpes. De undersøker problemene fra ulike innfallsvinkler. Hver familie får skreddersydd behandling

9 Ny forskningsleder: - Se på langvarige effekter Intervju med forskningsleder Mary Nivison Mary Nivison var klinikkleder i sju år. I januar 2015 gikk hun over i stilling som forskningsleder. Hvordan ser hun tilbake på klinikklederjobben? Og hva vil den nye jobben bringe? Hvordan var det å være klinikkleder? Det var ganske så krevende å være med å starte en helt ny klinikk innen psykisk helsevern. Det å få til en struktur og opparbeide kompetanse, og ikke minst renommé var utfordrende. Men etter hvert føler vi at vi er kjent for potensielle brukere, og blir tatt med i det store helsetjenestebildet. Det viktigste jeg har oppnådd, tror jeg, er å være med å utvikle en klinikk som er mye tryggere på seg selv. Ikke bare fordi enkelte personer har vært over tid, men også fordi det er et rammeverk, en struktur, som gjør at folk føler seg trygge. Og vi har vært opptatt av å bygge en kompetansebedrift som yter god hjelp. Nå som jeg er i forskningspermisjon, savner jeg menneskene, det sosiale. Men hva jeg savner fra klinikklederstillingen? Ihvertfall ikke de administrative oppgavene. Det har vært krevende, men givende og viktige år. Nå gleder jeg meg til å fokusere på faget. Hvilke oppgaver vil du ha i den nye stillingen som forskningsleder? Jeg går inn i en stilling som er ny både for meg og for Viken senter, og er veldig spent på hvordan det blir. Viktige oppgaver blir å se på dataene som er samlet inn siden oppstart, søke midler til nye prosjekter og formidle forskningsresultater. Alle pasienter fyller ut psykometritester både før, under og etter behandlingen, som en del av kvalitetssikringen. Jeg håper vi kan samle data i én fil for å kunne se på de ca. 600 individer og familier som har Alle pasienter fyller ut psykometritester både før, under og etter behandlingen, som en del av kvalitetssikringen vært gjennom behandling hos oss siden Vi vet at behandlingen har god effekt på de fleste pasienter, men det er interessant å finne mer ut av hvilke faktorer som påvirker utfallet av behandlingen. En viktig del av stillingen vil være å utvikle nye prosjekter og søke forskningsmidler. Forskning krever nå mye strategisk tenkning, ikke bare kreativitet. Du må følge med samfunnsutviklingen, og lage prosjekter som vil ha mulighet for å få støtte av bevilgningsinstanser. Vi ønsker å få tilknyttet oss en PhD-stipendiat, hvis vi får eksterne midler. Ellers kan vi gjøre mindre prosjekter med studenter. Studentene er virkelig gull verdt. Vi må utvide nettverket vårt til å inkludere forskning, både nasjonalt og internasjonalt. Fra før har vi et veldig godt forhold til UIT Norges arktiske universitet. Formidling blir en del av min jobb, både internt men også eksternt. Det blir en del undervisning for Klinikkenheten. Et viktig mål er å lære de ansatte å tolke forskningsartikler kritisk, og involvere dem i forskning. Det er viktig å ta i bruk ny kunnskap, men her viser forskning at det er vanskelig for mennesker å endre seg. Det er en prosess som tar tid. Tiden er inne for å få forskning opp og gå. Det er en stor jobb hvis vi ønsker å ha forskning som en selvfølgelig del av Viken senter. Å lage søknader og bygge nettverk er krevende. Det blir nok en jobb som krever selvstendighet. Og vi blir ganske avhengig av å få bevilgninger for å utvikle oss. Vi er liten, og dette er nybrottsarbeid, men vi har ikke til vane å skygge unna utfordringer. Hvilken forskning brenner du for selv? Jeg skulle gjerne sett på de langvarige effektene av behandlingen. Er det vedvarende effekter etter flere år? Hva skjer i mellomtiden? Vi har søkt, men ikke fått penger til et slik prosjekt. Dette defineres som kvalitetssikring, noe vi bør gjøre uansett, ikke som forskning der det blir tilført en ny behandling. Vi må vurdere om vi gjør det likevel. Det ville gi verdifull informasjon både til oss, helsevesenet og samfunnet for øvrig. Jeg vil også gjerne undersøke bestanddelene i vår behandling: Samtalene, fysisk aktivitet, uttrykksterapi, naturen, holdninger og grunntenkning til Viken senter. Er effektene et resultat av noe spesifikt eller summen av alt? Hovedoppgaver på Viken senter i 2014/2015 I 2014 skrev tre psykologistudenter hovedoppgaven sin med utgangspunkt i data til 79 pasienter behandlet enten for angst eller depresjon i det Kognitive teamet fra 2009 til Noen resultater: Alle pasientene fikk en signifikant bedring av behandlingen. Symptomer på angst og/eller depresjon, samt generelt symptomtrykk, gikk ned. Effekten vedvarte helt til boosteren (et halvt år etter hovedbehandlingen) for stort sett alle pasientene. Om de ble behandlet i en angstgruppe eller i en depresjonsgruppe, gjorde liten forskjell i grad av bedring. Det kan bety at generelle, ikke Tiden er inne for å få forskning opp og gå. Det er en stor jobb hvis vi ønsker å ha forskning som en selvfølgelig del av Viken senter. terapi-spesifikke, faktorer har også betydning, slik som opphold i et nytt miljø eller sosialt omgang med medpasienter. Kent Nordby, Karin Prestøy Moen, Annette Sara Andersen: Døgnbehandling av pasienter med depresjon eller angst. Utfall og oppfølging. Hovedoppgave i psykologi ved UiT Norges arktiske universitet, Veiledere: Mary Nivison og førsteamanuensis Jens Thimm. Våren 2015 er det tre psykologistudenter som skriver hovedoppgaver med utgangspunkt i data fra Viken senter. Den nye forskningslederen vil gjerne se hva som predikerer gode resultater av behandlingen. Foto: Karin Swart-Donders

10 Presseklipp og bilder Cupcakes laget av elevene på skolen. 18 Seminar på Viken senter juni Styreleder Anne Helen Hansen og Anne Nymo Trulsen (fra Hekla Stålstrenga. Foto: Ellen Spets. Foto: Solveig B. Steinnes, Nye Troms. Foto: Vera Lill Bjørkhaug, Nye Troms. 19

11 Viken senter Altevannsveien 9360 Bardu Spor av himmel, smak av jord Albmi vuhtto, eanan máisto Heijastus taivhaasta, maku maasta

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Viken senter. Viken senter. for psykiatri og sjelesorg. Spor av himmel, smak av jord Albmi vuhtto, eanan maaisto Heijastus taivhaasta, maku maasta

Viken senter. Viken senter. for psykiatri og sjelesorg. Spor av himmel, smak av jord Albmi vuhtto, eanan maaisto Heijastus taivhaasta, maku maasta Senter for psykiatri og sjelesorg Psykiatreja ja sieludikšun guovddáš Psykiatrian ja sielunhoion keskus Viken senter for psykiatri og sjelesorg Viken senter Spor av himmel, smak av jord Albmi vuhtto, eanan

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk tilbakeblikk Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Viken senter for psykiatri og sjelesorg Psykiatreja ja sieludikšun guovddáš Psykiatrian ja sielunhoion keskus. Årsrapport 2012. www.vikensenter.

Viken senter for psykiatri og sjelesorg Psykiatreja ja sieludikšun guovddáš Psykiatrian ja sielunhoion keskus. Årsrapport 2012. www.vikensenter. Viken senter for psykiatri og sjelesorg Psykiatreja ja sieludikšun guovddáš Psykiatrian ja sielunhoion keskus Årsrapport 2012 www.vikensenter.no Innhold Styret 3 Styret 4 Muligheter og utfordringer hvilken

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Sluttrapport. Sammen om MS. Prosjektnummer: 2009/1/0426. Prosjektleder: Lise Johnsen MS-forbundet i Norge, sentralt. Virksomhetsområde: Forebygging

Sluttrapport. Sammen om MS. Prosjektnummer: 2009/1/0426. Prosjektleder: Lise Johnsen MS-forbundet i Norge, sentralt. Virksomhetsområde: Forebygging 1 Sluttrapport Sammen om MS Prosjektnummer: 2009/1/0426 Prosjektleder: Lise Johnsen MS-forbundet i Norge, sentralt Virksomhetsområde: Forebygging Søkerorganisasjon: Multippel Sklerose forbundet i Norge

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

NY START KREATIVITET ARBEIDSTRENING ENERGI MESTRING SOSIAL OPPTUR PRODUKTIVITET WWW.AURORA-VERKSTED.NO

NY START KREATIVITET ARBEIDSTRENING ENERGI MESTRING SOSIAL OPPTUR PRODUKTIVITET WWW.AURORA-VERKSTED.NO NY START KREATIVITET ARBEIDSTRENING ENERGI MESTRING SOSIAL OPPTUR PRODUKTIVITET HVEM ER STUDIO AURORA? STUDIO AURORA er en utviklingsbedrift som hjelper mennesker som vil prøve seg i - eller komme tilbake

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Sluttrapport. «Du og jeg og stoffskiftet»

Sluttrapport. «Du og jeg og stoffskiftet» Sluttrapport for prosjektet «Du og jeg og stoffskiftet» Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2014/FBM9183 Stoffskifteforbundet 1 Forord Denne rapporten gir en oversikt over arbeidet som er gjort

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang -Min oppvåkning, reisen ut av tåka. Startet med en hellig overbevisning om at hasj var bra for meg. Begynte i RIO mens jeg enda røkte hasj. Fikk tilgang

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser HVEM - HVA - HVORdan Angstlidelser Hvem kan ha nytte av Angstavdelingens tilbud? Angstavdelingen henvender seg først og fremst til personer med følgende lidelser: Panikklidelse/Agorafobi Sosial fobi Tvangslidelse

Detaljer

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet. Hallingmo og Breidokk er to barnehagehus som samarbeider med felles ledelse. Dette er et prøveprosjekt for dette barnehageåret, og siden vi samarbeider lager vi felles årsplan. Barnehagene ligger sentralt

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter.

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter. Årsrapport 2012 Styret 2012. Leder gruppe med funksjoner som leder, nestleder og sekretær. Irene Engeskaug og Anne Guri Sander Dahl Kasserer: Kari Skyttersæter Styremedlem: Gunvor Garum. Nasjonalforeningen

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ FEBRUAR2012 Hei Da var snøen og isen som preget mye av de siste ukene borte, og en liten følelse av vår er i luften. Februar måned er jo en kort måned, og det har vi også

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO»

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» Teamet fra Bjugn har bestått av 4 kollegaer fra hjemmesykepleien. Vi er Eli Larsen(hjelpepleier), Lill Eirin Rosø Melum (omsorgsarbeider), Kine Gudmundsen(helsefagarbeider)

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe Lillebjørn Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Lillebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning.

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning. PEDAGOGISK RELASJONSKOMPETANSE I GYLDENPRIS BARNEHAGE 2012 Bakgrunn Gyldenpris har alltid hatt et stort fokus på omsorg og nære relasjoner i barnehagen. Personalet har vært bevisst sin rolle i forhold

Detaljer

Viken senter for psykiatri og sjelesorg Psykiatreja ja sieludikšun guovddáš Psykiatrian ja sielunhoion keskus. Årsrapport 2013. www.vikensenter.

Viken senter for psykiatri og sjelesorg Psykiatreja ja sieludikšun guovddáš Psykiatrian ja sielunhoion keskus. Årsrapport 2013. www.vikensenter. Viken senter for psykiatri og sjelesorg Psykiatreja ja sieludikšun guovddáš Psykiatrian ja sielunhoion keskus Årsrapport 2013 www.vikensenter.no Innhold Styret - Representantskapet - Regnskap 2 3 Styret

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober : Til skolen Rundskriv S 14-2014 Oslo, 25.08.2014 Veivalgskonferanse 16.-17. oktober Folkehøgskoleforbundet og NKF inviterer til Veivalgkonferansen 16.-17. oktober 2014. Åsane og Nordhordland folkehøgskole

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 SOS-CHAT www.kirkens-sos.no Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 Kirkens SOS Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett. 400 og

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Learning activity: a personal survey

Learning activity: a personal survey Learning activity: a personal survey A personal Survey - sammendrag Hvem er du? Karoline Fonn, 23 år, journalistikkstudent i Bodø og distriktsmedarbeider i KRIK Nordland. Hva er ditt oppdrag? Jeg skal

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Palsfokus for uke 9 og 10:

Palsfokus for uke 9 og 10: Palsfokus for uke 9 og 10: Hvordan tar vi vare på hverandre? Jeg er positiv og hjelpsom i friminuttene. Jeg tar med andre i lek og sier i fra til en voksen hvis det er behov. Palsfokus for uke 11 og 12:

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus INFORMASJON til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET Haukeland Universitetssykehus Denne brosjyren inneholder en del informasjon om avdelingen vår. Den er kun ment som et hjelpemiddel og er ingen erstatning

Detaljer

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere? Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Smerten og håpet Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet Tid: Torsdag 21. mai 2015 Sted: Høgskolen Stord/Haugesund,

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Barnehagens visjon... 3 1.2 Konklusjon... 4 1.3 De viktigste tiltakene i 2015 for å bedre kvaliteten i barnehagen...

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Virker PREP? PREP-kommunikasjonskurs investerer dere samtidig i oppveksten til barna deres.

Virker PREP? PREP-kommunikasjonskurs investerer dere samtidig i oppveksten til barna deres. På et PREP kommunikasjonskurs er det både humor og alvor. Det handler om kjærlighet, forventninger, glede, moro og vennskap, men aller mest om god kommunikasjon. Målet er at par skal lære å kjenne igjen

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2011. Viken senter for psykiatri og sjelesorg

ÅRSRAPPORT 2011. Viken senter for psykiatri og sjelesorg ÅRSRAPPORT 2011 Viken senter for psykiatri og sjelesorg Styret I 2011 var det 5 år siden Viken senter for psykiatri og sjelesorg mottok de første pasienter til behandling ved klinikken, og de første gjester

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Selvfølelse og selvtillit

Selvfølelse og selvtillit Selvfølelse og selvtillit Når vi snakker om sevlbildet/selvfølelsen vår, menes summen av de inntrykk og tanker enkeltmenneske har om seg selv. Det kan være bra, eller mindre bra. Selvfølelsen henger tett

Detaljer

! I Rosterud blir barna sett og hørt!

! I Rosterud blir barna sett og hørt! Årsplan rosterud 2015/2016 I Rosterud blir barna sett og hørt Velkommen til et nytt barnehage år. Barna i Rosterud blir sett og hørt, det er vår visjon for barnehagen. For å klare dette må personalet være

Detaljer

GRØNNPOSTEN FEBRUAR 2015

GRØNNPOSTEN FEBRUAR 2015 GRØNNPOSTEN FEBRUAR 2015 MÅNEDEN SOM HAR GÅTT: Januar har vært en fin og rolig måned på Grønn. Vi har hatt god tid til lek, og vi hadde turer i nærmiljøet og utelek «hjemme» i barnehagen. Gode dager! Vi

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER BLÅKLOKKENE

MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER BLÅKLOKKENE HEI! Et nytt barnehage år er godt i gang, og vi håper dere alle har hatt en fin start her hos oss på Blåklokkene. Studenter: Barnehagen vår er en praksis barnehage, for førskolestudenter v/ UiS. Marianne

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

Blå Kors Poliklinikk Oslo Behandling for deg som har problemer med spill, alkohol, medikamenter eller andre rusmidler, og for deg som er pårørende.

Blå Kors Poliklinikk Oslo Behandling for deg som har problemer med spill, alkohol, medikamenter eller andre rusmidler, og for deg som er pårørende. Blå Kors Poliklinikk Oslo Behandling for deg som har problemer med spill, alkohol, medikamenter eller andre rusmidler, og for deg som er pårørende. Polikinikk_folder.indd 1 19.12.2016 09.23 VÅRT BEHANDLINGS-

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Periodeplan For Solstrålen

Periodeplan For Solstrålen Periodeplan For Solstrålen September- november 2012 Innledning Vi ønsker både gamle og nye barn og foreldre/foresatte velkommen til et nytt barnehageår her på Solstrålen. Lea Neema, Christian og Kristian

Detaljer

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD 2 S 2 S 3 S 4 S 5 S 6 S 7 LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI AT NYE MENNESKER SKAL KOMME TIL

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

FamilieForSK vil spørre deg igjen!

FamilieForSK vil spørre deg igjen! 02 19 NYHETSBREV TIL BARN OG UNGDOM FAMILIEFORSK-STUDIEN FAMILIEFORSK FamilieForSK vil spørre deg igjen! Alle familier som har sagt ja til å delta i FamilieForSK vil snart bli kontaktet igjen. Dere som

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET SEPTEMBER 2015 Hei alle sammen! Da var nok en måned over og høsten er i anmarsj. Det har vært en fin måned her på Skjoldet og vi har vært heldige med været. Vi har vært

Detaljer