Studentarbeidet i NSF. Langvakter 4 Eli Gunhild «iskriminerer» 5 Organisering av sykehusene 7. Et bilag fra forbundsledelsen Nr 5/2013

Transkript

1 Et bilag fra forbundsledelsen Nr 5/2013 Langvakter 4 Eli Gunhild «iskriminerer» 5 Organisering av sykehusene 7 Studentarbeidet i NSF NSF Student har valgt ny ledelse. Den nye lederen brenner for en god sykepleieutdanning. Han har allerede sagt sin mening om dette til kunnskapsminister. Side 2-3

2 NSF STUDENT Byttet ut BI med sykepleiestudier Den nye studentlederen, Stian Aasoldsen (29), hadde fullført et års studium i økonomi og administrasjon på BI og skulle fordype seg i finansstudier neste semester, da han ombestemte seg og begynte på sykepleien i stedet. Nå bruker han dagene til å jobbe for en bedre sykepleierutdanning. TEKST: KRISTIN HENRIKSEN OG TONE STIDAHL Jeg hadde sommerjobb som arbeidsleder i en attføringsbedrift med ansvaret for ansatte etter første året på BI. Det var da jeg fant ut at jeg ville jobbe med mennesker, og da var sykepleien et helt naturlig valg, sier Stian Aasoldsen, som i juni ble valgt til leder av NSF Student. Under utdanningen involverte Aasoldsen seg mer og mer i studentpolitikken, og i andre studieår ble han valgt inn som studentrepresentant i fylkesstyret i Telemark. Året etter satt han i styret i NSF Student, og etter å ha avlagt eksamen og blitt autorisert som sykepleier i juni i år, leder han NSF Student sine medlemmer. Her rekrutterer NSF Student nye medlemmer fra førsteårsstudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus i august. Foto: John Nordahl. Brenner for utdanningen Etter å ha vært en del av NSF Student i tre år fikk han mer og mer lyst å bidra for å styrke organisasjonen. Jo flere vi er som drar sammen, jo lettere er det å få gjennomslag. Jeg brenner for en god sykepleieutdanning og er opptatt av at utdanningene skal være så like som mulig på tvers av utdanningssted, sier han og utdyper: Samfunnet har krav på å vite hvilken kompetanse en sykepleier har. Dessuten vil en lik utdanning være mindre diskriminerende på jobbmarkedet. I dag vet vi at ledere i helsetjenesten ansetter sykepleiere på bakgrunn av hvilken skole de har studert ved. Helseledere opplever at det er forskjeller på sluttkompetansen avhengig av hvilke skole en har gått på. Det har de også grunn til å gjøre, mener studentlederne. Innsatsområdene for NSF Student for 2013/2014 Synliggjøring av NSF Students politikk internt og eksternt Tilby tillitsvalgtopplæring i sykepleierutdanningen og øke medlemmenes kjennskap til rammeplanen. Styrke lokallagenes muligheter for aktivitet. Delta aktivt i debatter som omhandler sykepleierutdanningen og annet som er relevant for NSF Students politikk. Være synlig for studentene på alle høgskoler og universitet i form av tilstedeværelse og synlig materiell. Arbeide for innpass i NRHS (Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning) og faglig komite for helse og sosialfag i NSO (Norsk Studentorganisasjon). Arbeide for kvalitet i sykepleierutdanningen Påvirke Kunnskapsdepartementet til å opprettholde og styrke kvaliteten på sykepleierutdanningen. Synliggjøring av kvalitetsmangler og regelbrudd i både den teoretiske og den praktiske delen av sykepleierutdanningen. Jobbe for en jevnere kjønnsbalanse i sykepleierutdanningen Arbeide for at utarbeidede godkjenningskriterier blir implementert i praksis og formidlet til utdanningsinstitusjon og praksisfeltet. Følge opp gjennomføringen av y-veien og ta del i evalueringen av denne ordningen. Arbeidskontrakt for sykepleierstudenter NSF Student skal arbeide for å bedre lønnsog arbeidsvilkårene for sykepleierstudenter som har arbeid i helsevesenet ved siden av studiene. Utarbeide råd til studenter som skal søke jobb i helsevesenet, i samarbeid med forhandlingsavdelingen. Sette fokus på yrkesskadeproblematikk Jobbe for å øke sykepleierstudenters bevissthet og holdninger rundt yrkesskadeproblematikk. Søke informasjon fra aktuelle samarbeidspartnere og internt i Norsk Sykepleierforbund. Sende ut en spørreundersøkelse til studentmedlemmene rundt erfaringer med yrkesskader. NSF Student synliggjør og opplyser studenter, utdanningsinstitusjoner og praksissteder om eksisterende retningslinjer og gjeldende lovverk for håndtering av yrkesskade i praksisstudier. Studentstyret skal sammen med relevante samarbeidspartnere i NSF sentralt og aktuelle faggrupper utarbeide kriterier og et system for kåring av «Årets praksisplass» innen 1. november Dette gjøres på bakgrunn av innspill fra Årsmøtet. Sette fokus på utfordringer knyttet til språkkompetanse Kartlegge opplevelsene til sykepleierstudenter med norsk som annetspråk Invitere relevante aktorer til konferanse og debatt knyttet til språkferdigheter for sykepleierstudenter. 2 05/2013

3 Kunnskapsminister Kristin Halvorsen lyttet til studentleder Stian Aasoldsen. Foto: Tone Stidahl. En av studentenes kjernesaker er derfor å kvalitetssikre utdanningen. NSF Student jobber for et inntakskrav på minimum karakteren 3 eller bedre i matte, norsk og engelsk samt et krav om generell studiekompetanse. Forskning viser at dette kravet sier noe om studentenes evne til å tilegne seg ny kunnskap. Dersom vi hever kvaliteten i utdanningen, vil anseelsen for yrket øke, noe som igjen vil føre til bedre lønns- og arbeidsforhold. Til syvende og sist er dette helt essensielt for å opprettholde pasientsikkerheten. Gleder seg Aasoldsen gleder seg til å ta fatt på vervet; påvirke beslutningstakere og synliggjøre NSF Students politikk, blant annet i media. Jobbe mot forbundsledelsen, sentrale departement i regjeringen, stortinget og politikere. Når dette leses har han sammen med nestleder, Margrete Kanstad besøkt samtlige 33 studiesteder i løpet av en måned for å rekruttere nye medlemmer. Dette er en veldig hektisk periode. Men samtidig også givende. Vi treffer utrolig mange flinke og engasjerte studenter, sier han. Og studentene liker NSF Student. Over 90 prosent av alle sykepleiestudentene er nemlig medlem. Informerte kunnskapsministeren Kvalitet i sykepleierutdanningen sto på agendaen da ledelsen i Sykepleierforbundet møtte kunnskapsminister Kristin Halvorsen i august. Med på møtet var også NSF Students leder Stian Aasoldsen. Forbundsleder Eli Gunhild By fortalte om NSFs engasjement og arbeid i forhold til sykepleierutdanning. Halvorsen bekreftet at det er mange saker hun ønsker samarbeid med NSF i når Stortingsmelding 13 «Utdanning for velferdsamspill i praksis» skal følges opp. Statsråden fikk deretter presentert funn fra NIFU rapporten 14/12 «Opptakskrav, vurderingsformer og kvalitet i sykepleierutdanningen». De store variasjonene mellom utdanningene som rapporten dokumenterer, ble drøftet, og statsråden ville se nærmere på hvordan en fremover skal styrke kjernen i utdanningen slik at en sikret en større grad av felles kompetanse. NSF Student fikk honnør Leder av NSF Student Stian Aasoldsen fortalte om deres arbeid med felles kunnskapstest i naturvitenskaplige fag. Statsråden ga dette arbeidet honnør, og sa at dette sterke engasjementet var viktig. NSFs skepsis til Y-veien ble også tatt opp og drøftet med statsråden. Det er viktig å ha studieforberedende fag som grunnlag for bachelorutdanningen, og vi mener at sykepleierutdanning må ha et enhetlig og helhetlig løp for å ha et felles grunnlag for autorisasjon. Det blir det ikke hvis det tillates studenter fra et lavere nivå, sa By til Halvorsen. Sistnevnte ønsket en tett dialog videre også om denne saken. 05/2013 3

4 ELI GUNHILD MØTER JONAS OG SIV Det var ikke bare toppolitikere som ble imponert av NSF under Arendalsuka. FrP-leder Siv Jensen og helseminister Jonas Gahr Støre lar seg iskriminere av Eli Gunhild By, leder av Norsk Sykepleierforbund. Iskriminering av politikere i Arendal Jonas betalte 8 kroner. Siv 10. Det er iskriminerende! TEKST OG FOTO: JO EGIL TOBIASSEN Under sommerens store politiske arrangement, Arendalsuka, stjal Norsk Sykepleierforbund (NSF) mye av oppmerksomheten med sin kampanje. Sykepleierne i gata iskriminerte både publikum og landets politiske ledelse: Hele det politiske Norge var samlet. Vi bestemte oss for at ingen skulle få reise hjem uten å vite at det fortsatt er store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i Norge, sier NSF-leder Eli Gunhild By. Iskriminering er å selge is til en diskriminerende pris: 8 kroner for menn, 10 kroner for kvinner. Det kan kanskje virke merkelig at isen er billigere for menn når det er menn som tjener mer. Men på grunn av lønnsforskjellene har kvinner mindre å rutte med i hverdagen. Så at isen er dyrere for kvinner reflekterer faktisk virkeligheten, forteller Eli Gunhild. I Norge tjener kvinner generelt 85 prosent av det menn gjør. For de med inntil fire års høyere utdanning er tallet nede på 79 prosent. Det er dette gapet Norsk Sykepleierforbund ønsker å øke bevisstheten rundt. NSF selger derfor is til diskriminerende pris. Billigere for menn enn for kvinner. Likelønn på dagsorden Med media på slep troppet helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre og partileder for FrP Siv Jensen opp for å bli iskriminert. Ministeren berømmet NSF for både humoristisk sans og å sette likelønn på dagsorden. Vi har høy kvinnelig arbeidsdeltakelse i Norge og vi har et delt arbeidsmarked. Vi må arbeide for det som er standard hos oss, nemlig likelønn. Der henger det igjen. Vi er på vei. Men det er partene i arbeidslivet som har et hovedansvar i de forhandlingene, poengterte Støre til nyhetsbyrået ANB. Siv Jensen likte også både isen og kampanjen. Det er en kjent sak at såkalte kvinnedominerte yrker har en utfordring i forhold til lønn. Dette er en debatt som også gikk i forrige stortingsvalgkamp, og det har skjedd svært lite. Mye kan gjøres hvis vi går gjennom turnusene. Jeg ønsker en dialog med Sykepleierforbundet med tanke på gjennomføringen av turnuser. Det er en evig kamp om å fylle opp stillingsbrøken sin til 100 prosent, sa Jensen til ANB. 4 05/2013

5 AVTALEPRAKSIS Lange vakter må være unntaket Norsk Sykepleierforbund (NSF) anbefaler normalt ikke langvakter på timer. Allikevel inngår NSF sentralt i noen tilfeller avtaler om slike ordninger. Dette gjøres alltid etter grundige vurderinger der arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet er hovedfokus. NSF anbefaler normalt ikke at den alminnelige arbeidstiden for sykepleiere skal vare ut over åtte timer. Illustrasjonsfoto: Ann-Elin Wang. TEKST: KIRSTEN NESGÅRD Arbeidsgiversiden har ved flere anledninger hevdet at arbeidsmiljøloven må endres, blant annet fordi arbeidstakerorganisasjonene praktiserer unntaksbestemmelsene ulikt. NSF mener imidlertid at avtalene om unntakene som gjøres i ulike deler av norsk arbeidsliv viser at arbeidsmiljøloven fullt ut ivaretar virksomhetenes og arbeidsgivers behov for fleksibilitet. Samtidig ligger det i loven rammer og begrensninger som ivaretar den enkelte ansatte. Helserisiko Gjennom forskning er det godt dokumentert at turnusarbeid i seg selv representerer en helserisiko. Siden helsearbeidere må arbeide i turnus er det viktig å finne tiltak som forebygger de negative helseeffektene. Med utgangspunkt i forskning er det anbefalt tiltak som kan motvirke de mest negative sidene. Begrepet «den gode turnus» er knyttet opp mot tiltak som innebærer at arbeidstaker bør unngå lange vakter og sterk konsentrasjon av arbeidstiden samt at det skal sikres minimum 11 timers fri mellom vaktene. Arbeidsmiljøloven fastsetter at den alminnelige arbeidstid ikke må overstige ni timer per dag. Vaktenes lengde har betydning i forhold til søvn og restitusjon. Forskning viser at faren for å gjøre feil øker etter åtte timer på jobb. Risikoen øker betydelig etter timer. Det er derfor godt begrunnet at i de tilfeller det stilles krav til årvåkenhet i jobben, skal arbeidstidens lengde per dag begrenses til maksimalt åtte timer. NSF anbefaler normalt ikke at den alminnelige arbeidstiden for sykepleiere skal vare ut over åtte timer. Arbeidsgiver og tillitsvalgte lokalt kan imidlertid avtale vakter på inntil ti timer per dag (nattevakter), noe som ofte gjøres i helsesektoren. I tillegg gir arbeidsmiljøloven fagforeninger med mer enn medlemmer adgang til å inngå tariffavtaler om unntak fra de fleste av lovens bestemmelser om arbeidstid. Grundig vurdering Hvert år inngår NSF sentralt flere avtaler om unntak fra arbeidsmiljøloven. Avtale kan bare inngås mellom NSF sentralt og kommune eller helseforetak (virksomhet). Når NSF mottar søknader som innebærer langvakter (12-24 timer/døgn), gjør vi alltid en SØKNAD OM UNNTAK FRA LOVEN Begrunnelse for søknaden og beskrivelse av arbeidsoppgaver Den konkrete turnusplan, herunder vaktenes lengde og plassering grundig vurdering av forslaget, med arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet som hovedfokus. I praksis vil NSF kunne anbefale langvakter ved noen enheter, men fraråde det i andre tilfeller. Eksempelvis vil mange lange vakter i flere dager etter hverandre være uheldig. I mange tilfeller kan vi også bistå virksomhetene i å finne gode og tilfredsstillende løsninger ved å foreslå tilpasninger slik at ordningene blir forsvarlige. Avgjørelser om unntak fra arbeidsmiljøloven bør derfor aldri overlates til noen som ikke har nødvendig kompetanse til å vurdere de ulike risikofaktorene. Avtaler om unntak fra loven inngås normalt for en periode på inntil ett år. I tilfeller der ordningen er godt utprøvd, de lokale parter er fornøyd og det ikke foreligger negative tilbakemeldinger med hensyn til helseog velferdsmessige sider ved ordningen, kan avtaler inngås for en lengre periode. Det forutsettes at ordningene evalueres jevnlig. Arbeidstidsordningens innhold, type arbeid og begrunnelsen for ordningen er sentrale momenter i vurderingen av om ordningen er helse- og velferdsmessig forsvarlig. En søknad om unntak fra loven bør derfor inneholde: Hvorvidt arbeidstiden består av aktivt arbeid / arbeid av passiv karakter Pauser og muligheter for restitusjon Om kravet til kompenserende hvile er fulgt Hvorvidt deltakelse i ordningen er frivillig Arbeidstakernes ønsker og tillitsvalgtes syn (referat fra drøftingsmøte) 05/2013 5

6 NESTLEDERPROSJEKTET Ingunn Holtklimpen, nestleder i Oppland Lisbeth Ann Johansen, nestleder i Nordland Solfrid Fuglseth, nestleder i Rogaland Frikjøp av nestledere i tre fylker Siden oktober i fjor har tre fylker deltatt i en forsøksordning på heltidsansatt nestleder. Målsettingen er at dette skal føre til en styrking av NSFs politikk i fylket. TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN Det var Landsmøtet i 2011 som vedtok at tre fylker skulle være med prøveordningen, som skal evalueres av Landsmøtet Etter søknad fra fylkene, valgte forbundsstyret ut fylkene Nordland, Rogaland og Oppland til ordningen. Tre sammenlignbare parallellfylker er plukket ut til evaluering av prosjektet. Ulike fylker Testfylkene er svært ulike: Nordland er et langstrakt fylke med lange avstander og 44 kommuner hvor de fleste har fergeforbindelser. Det er ekstremt krevende å drifte. Oppland er også stort geografisk, men likevel mer oversiktlig. Rogaland er en storby med et stort helseforetak, men med lavest organisasjonsgrad. Fordelen her er at nestleder har fungert ved fylkeskontoret på heltid en tid, slik at hun allerede er kjent med oppgavene og tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte, sier Solveig Kopperstad Bratseth, nestleder i Sykepleierforbundet. Formålet med prosjektet er økt politisk aktivitet i fylkene ved at fylkesleder får bedre anledning til å jobbe politisk og kan være mer aktiv mot partipolitikere og andre beslutningstakere i fylket, mens nestlederne blant annet skal sørge for en bedre og tettere kontakt med tillitsvalgte, særlig hovedtillitsvalgte. Kriterier for nestledernes oppgaver: Nestleder skal understøtte fylkesleder politisk på fylkesnivå Nestleder skal ikke delta på møter i vedtektsfestede områder Nestleder skal ikke ha administrative oppgaver eller ha daglig ledelse av kontoret Evaluering Det vil bli gjennomført en intern evaluering av prosjektet basert på resultater fra fylkene. Fafo har fått i oppgave å bidra med delevaluering underveis, og hovedkonklusjonen deres våren 2013 er at forsøksfylkene fortsatt er i en oppstartsfase. En annen hovedkonklusjon er at nestlederne har begynt å ta systematisk kontakt med hovedtillitsvalgte og legge planer for økt aktivitet for deltakelse på medlemsmøter og andre møter. En tredje hovedkonklusjon er at fylkesorganisasjonene er forskjellige, men våren 2013 var det ikke grunnlag for å si noe generelt om at forsøksfylkene er «bedre» eller «dårlige» enn parallellfylkene når det gjelder politisk aktivitet og politisk synlighet. Det er for tidlig å si noe om effekten frikjøpet i de tre fylkene. For oss som organisasjon er det viktig å prøve ut nye ting for å finne ut hva som virker, se nye løsninger og muligheter. Det vi kan si så langt er at testfylkene er utrolig entusiastiske og ivrige, sier Bratseth. Fylket må i sin årlige handlingsplan ha en beskrivelse av nestleders ansvar, oppgaver og mål 6 05/2013

7 HELSEFORETAKSREFORMEN Fremtidig organisering av sykehusene Norsk Sykepleierforbund (NSF) mener at styringen av sykehusene må baseres på helsefagenes kunnskap, erfaringer og verdigrunnlag. TEKST: ERIK BÅRDSENG OG KRISTIN HENRIKSEN Organiseringen av sykehusene står alltid sentralt i den helsepolitiske debatten enten det dreier seg om styring, finansiering, innhold og lokalisering. Ved årsskiftet var det ti år siden staten overtok eierskapene av sykehusene fra fylkeskommunene og organiserte sykehusene som helseforetak. Reformen har høstet og høster fortsatt kritikk. Både reformkritikere og de som støtter helsereformen mener blant annet at foretaksorganiseringen er med på å flytte viktige beslutninger i somatisk sektor ut av den politiske sfæren over til de eksterne foretaksstyrene. Denne kritikken har ofte kommet i kjølvannet av store omorganiseringer med endringer i innhold og struktur. I følge kritikerne fører dette til mangel på legitimitet og folkevalgt styring av sykehusene, selv om det etter hvert er tatt grep for å styrke andelen politikere inn i de regionale helseforetakene (RHF). Modellen kritiseres også for å ha et ensidig økonomifokus, unødig byråkrati og voksende rapporterings- og kontrollrutiner. Flere, blant annet helsetjenesteaksjonen og et flertall av partiene på Stortinget ønsker nå å avvikle RHF-ene. NSF var i sin tid uenig i å organisere sykehusene i foretak etter bedriftsøkonomiske prinsipper, og advarte mot negative konsekvenser av en slik organisering. I vårt høringssvar argumenterte vi derfor for å beholde sykehusene innenfor en forvaltningsmodell. Etter ti års eksistens ser vi at foretaksmodellen inneholder mye bra, men at mye også kan endres på og forbedres. Norsk Sykepleierforbund har følgende forslag på hvilke områder og forhold innenfor dagens sykehusorganisering som kan forbedres: Styringen av sykehusene må baseres på helsefagenes kunnskap, erfaringer og verdigrunnlag. Markedsrettede styringsregimer inklusiv kontroll- og rapporteringssystemer må dempes. Utdanning og kompetanse må verdsettes. For å skape en kunnskapsbasert og effektiv helsetjeneste må behov for sykepleiekompetanse erkjennes, tas i bruk, verdsettes og være i kontinuerlig utvikling gjennom utdanning, fagutvikling og forskning. Politiske mål, økonomiske tildelinger og arbeidsgiverpolitikk må avstemmes. For å bygge konstruktivt opp om de helsepolitiske målene må det være sammenheng mellom politiske mål, ambisjoner og økonomiske tildelinger samtidig som man bidrar til å underbygge en arbeidsgiverpolitikk som sikrer reell medvirkning. Kvalitet må sikres. Sykepleiere må gis mulighet til faglig forsvarlig praksis med blant annet innføring av kvalitetsmål, organisert brukermedvirkning og relevante verktøy for å sikre pasienter, pårørende og brukere trygge tjenester. Markedsrettede styringsregimer inklusiv kontroll- og rapporteringssystemer må dempes, mener NSF. Illustrasjonfoto: yaymicro.com Ledelse må sikres på alle nivå. Sykepleiere må få større innflytelse over ledelse, fagutvikling og egen arbeidshverdag. Ledere må sikres kompetanse, nettverk, støttepersonell/systemer for å få nødvendig og tilstrekkelig ledelseskraft på det pasientnære nivå. Fullmakter og ansvar må henge sammen. Viktige fullmakter for planlegging og drift av tjenesten må samles der ansvaret ligger, både lokalt og sentralt. Faglig koordinering og oppfølging må bedres Organisering av den største innsatsfaktoren (sykepleietjenesten) må koordineres bedre og forankres sterkere i toppledelsen. 05/2013 7

8 HVERDAGSREHABILITERING Tverrfaglig samarbeid NSF har sammen med Fysioterapiforbundet deltatt i et prosjekt om hverdagsrehabilitering initiert av Ergoterapeutene. Utgiver: Norsk Sykepleierforbund Ansvarlig redaktør: Eli Gunhild By Redaktør: Kristin Henriksen Redaksjonen: Berit Berg, Kari Tangen og Kristin Simonsen Holter Layout: Hilde Rebård Evensen og Monica Hilsen, Sykepleien Trykk: Color Print A/S Har du tips, ros, spørsmål eller kritikk? Send en e-post til kristin.henriksen@nsf.no STYREMEDLEMMET TEKST: LISE FÆREVAAG Prosjektgruppen avla en rapport høsten 2012, finansiert av midler fra Helse- og omsorgsdepartementet, som beskriver ulike modeller for hverdagsrehabilitering kjent fra Sverige og Danmark. Mange norske kommuner har startet opp med hverdagsrehabilitering, men har ulik tilnærming. I rapporten er det gjort skille på hverdagsrehabilitering som tankesett og som arbeidsform. Tankesettet sier at rehabilitering skal inn i alt som gjøres i en brukers hjem, en skal ikke overta funksjoner den enkelte har, men støtte brukeren til egen mestring. For eksempel ikke å gi matombringing før det er avdekket hva som hindrer brukeren i selv å lage mat, og hvilken tilrettelegging som trenges. I rapporten kalles dette hverdagsmestring. Hverdagsrehabilitering er en av Facebook-gruppen: Hverdagsrehabilitering, er et resultat av samarbeidsprosjektet. Alle som vil kan bli med i gruppen, motta og dele nyttig informasjon og diskutere utfordringer og erfaringer. flere mulig arbeidsformer kommunen har, andre kan være spesifikk rehabilitering, og institusjoner som tilbyr rehabilitering. Alle faggrupper og profesjoner må være inkludert for å lykkes, og systematisk opplæring og veiledning må gis av de mest kompetente; de profesjonsutdannede. Prosjektet anbefaler tverrfaglige team, med ergo- og fysioterapeut og sykepleier. NSF mener det er viktig at sykepleierne er aktive og involvert i etableringen av hverdagsrehabilitering i sin kommune. NSF valgte å involvere seg i prosjektet for å tydeliggjøre sykepleierens rolle i hjemmetjenesten, og være med å bidra til en tverrfaglig tenkning. Innen sykepleiefaget er rehabilitering og aktivisering av pasienter grunnleggende og velintegrert, for eksempel ved begrepene egenomsorg og kartlegging av pasientenes iboende ressurser. Prosjektet har utarbeidet et sett av suksesskriterier for at kommuner skal lykkes med innføringen av hverdagsrehabilitering, basert på erfaringer fra våre naboland. Det må være politisk og administrativ forankring, basert på erkjente lokale behov, være en del av kommunens helsetjeneste med klar målgruppe, tilstrekkelig budsjett og ressurser og tid til planlegging og informasjonsarbeid. Det viktigste argumentet for innføring av hverdagsrehabilitering er at det gir kvalitativt bedre tjenester. Hverdagsrehabilitering kjennetegnes ved at: Det skjer på brukerens arena Vanlige hverdagsaktiviteter brukes i opptrening Det er et tidsavgrenset tilbud for eldre, uten at nedre aldersgrense er satt Forebyggende perspektiv etter som hverdagsaktiviteter vedlikeholdes Tidlig tverrfaglig kartlegging Intensiv innsats på tidlig tidspunkt før den enkelte har mistet betydelig funksjon NAVN: Solveig Kopperstad Bratseth ALDER: 55 POSISJON I NSF: Nestleder TID SOM FORBUNDSSTYREMEDLEM: 9 ÅR Akkurat nå brenner jeg for: Folkehelse: Vi jobber med strategi for folkehelse i NSF og jeg er opptatt av at vi klarer å se hele livsløpet i dette arbeidet. Vi må synliggjøre den tilliten folk har til oss og vår kompetanse i forhold til hvordan samfunnet bør legge til rette for helsefremmende tiltak for alle, samt forebygge der vi har kunnskap om risiko for manglende mestring og sykdom. Utdanning og kompetanse: Jeg savner at det tas et nasjonalt ansvar slik at vi får oversikt over hvor mange sykepleiere og spesialsykepleiere vi vil trenge i fremtiden. Både kommune- og spesialisthelsetjenesten har stort behov for dyktige sykepleiere, men har ingen rekrutteringsplaner. Politikerne ønsker bedre tjenester og lengre åpningstider, men har ingen andre planer for hvordan dette skal løses enn at ansatte skal jobbe lengre dager og flere helger. Dette er verken rekrutterende eller faglig forsvarlig. Arbeidstid: Presset på arbeidstid har aldri vært så stort som nå. Dette gjelder både i forhold til vaktlengder, helger og hviletid. Det kan synes som arbeidsgivere og politikere mener en kan løse ressursbehovet med å bruke den samme sykepleieren minst to ganger. Arbeidstid og bemanningsplaner er viktig for å sikre ansatte og pasienter. Faglig forsvarlighet, pasientsikkerhet og arbeidshelse må løftes opp og være avgjørende for hvordan sektoren skal utvikle seg framover. Kontaktinfo: TELEFON: E-POST: solbra@nsf.no 8 05/2013