Enkelt tegnekurs for maskiningeniørstudenter

Transkript

1 Enkelt tegnekurs for maskiningeniørstudenter Innledning. Det viktigste hjelpemidlet for utveksling av tanker mellom ingeniører, produksjon og/ eller andre miljøer er tekniske tegninger. Med tekniske tegninger menes maskintegninger, byggtegninger, rørskjema, el. skjema. etc. Tekniske tegninger har internasjonale standarder, noe som gjør at vi lett kan samarbeide over landegrenser og språkgenser. Da er det lett å fatte at man må lære seg dette språket og følge vedtatte standarder. Dette kompendiet er en liten smakebit av denne verden. I dag er nær all tegning utført dataassistert, det betyr at det er vesentlig enklere og billigere å lage tegningsunderlag. Man lager seg bibliotek av komponenter og kan lett bruke disse i nye tegninger. Det er heller ikke noen utfordring å lage tittelfelt og stykklister. Utgangspunktet for standardene i teknisk tegning er basert på tusjpenner, tegnemaskiner og sjablonger, noe som var et vanskelig pirkearbeid som tok lang tid. Dette er nok årsaken til at vi fortsatt er strenge og gjerrige på hva som står på en tegning. Kun nødvendige riss og mål og kun en gang, er regelen. Målsatte skisser Før man lager en tegning eller et arbeidsstykke lager man en håndskisse. Man følger samme regler som ved maskintegning og de vitale målene må være slik at tegneren kan produsere en riktig maskintegning av denne eventuell, fagarbeideren kan produsere delen. Bruk gjerne ruteark og blyant og lag deg en fornuftig målestokk og sett på målene. Trenger du flere riss så tegn dette. Eventuelle perspektivtegninger er bra. Isometriske skisser kan være et godt hjelpemiddel. Merk deg at bruker du 45 graders perspektiv slik som på figur 1, vil du få et ganske riktig bilde vis du tegner dybden i halv målestokk. Tegnekurs Arne Henriksen HiOA Side 1

2 Figur 1 Dvs. er dybden på arbeidsstykket 50 tegner du dette som 25 mm. Alle hull i dette planet vil se ut som ovaler. Øv deg gjerne på noen enkle objekter som for eksempel fyrstikkesker. Skissen skal være så komplett at det vil være mulig å lage delen på verkstedet, eller lage maskintegning av dette. Tegnekurs Arne Henriksen HiOA Side 2

3 Tegningsformat: Tegningsformat er standard A formater Tabell 1 Målestokk Detaljer på en maskintegning tegnes helst i naturlig størrelse dvs. i målestokk (M) 1:1. Er detaljene for store eller for små forstørrer eller forminsker vi. Følgende målestokker for forminskelse er internasjonalt standardisert og fastsatt i NS 1405: 1:2, 1:2,5, 1:5, 1:10, 1:20, 1:25, 1:50, 1:100, 1:200, 1:500 og 1:1000 Det som vanligst brukes er: 1:1, 1:2,5, 1:5 For forstørring brukes gjerne: 2:1, 5:1 og 10:1 Tegnekurs Arne Henriksen HiOA Side 3

4 Man kan også ha detaljer i annen målestokk på samme tegning. Se fig 2 og 3 Figur 2. For å unngå missforståelser tegnes ofte en forstørret detalj også i naturlig størrelse. Figur 3. Eksempel på framhevelse av en spesiell detalj på tegningen. Man kan også tegne med avvik fra målestokken på enkelte mål. Dette kan gjøres ved å understreke måleverdien. Dette betyr at målet ikke samsvarer med tegningen og brukes som på figur 4, hvor noen av lengdemålene er tegnet i vilkårlig lengde. Figur 4. Tegnekurs Arne Henriksen HiOA Side 4

5 Man kan også benytte bruddlinjer for å unngå å tegne ut hele delen som på figur 5. Figur 5. Tegnekurs Arne Henriksen HiOA Side 5

6 Linjetyper I teknisk tegning er de forsjellige linjetypene spesifisert som i NS Figur 6. Ulike linjetyper Tegnekurs Arne Henriksen HiOA Side 6

7 Skjulte konturlinjer tegnes bare hvis tegningen blir tydeligere av dette. For mange slike linjer kan gjøre tegningen vanskelig å lese, og da er noe av poenget borte. Sammenlign figur 7 a og b og se hva du ville foretrekke. Figur 7 Hvis en stiplet linje slutter på en hel linje eller stiplet linje, bør den siste streken nå fram til linjen som på figur 8. I et dataassistert tegneprogram blir dette ordnet automatisk. Figur 8 Senterlinjer til symmetriske detaljer markeres alltid med en strekpunktlinje som slutter ca 2 mm utenfor figuren som på figur 9. Figur 9. Tegnekurs Arne Henriksen HiOA Side 7

8 Sirkelflater og elliptiske flater skal alltid forsynes med to senterlinjer som krysser hverandre i rett vinkel. For små sirkler som naglehull og lignende tegner man bare to fine linjer som midt figuren i figur 9. For en serie hull, for eksempel skruehull i en koplingsskive eller flens, skal hullsirkelen utgjøre den ene senterlinjen. De andre linjene tegnes radielt som på figur 10. Begge senterlinjene må skjære hverandre i hullsentret. Figur 10 Mållinjer og målgrenselinjer trekkes opp uten brudd som på fig. 11. Måltallet skrives over mållinjen ved horisontale mål og til venstre ved vertikale mål. Figur 11 Tegnekurs Arne Henriksen HiOA Side 8

9 Skravur. Når vi snitter detaljer, vises dette ved at vi skraverer. Forskjellige materialer har forskjellige symboler. Metaller angir vi vanligvis med 45 grader skravur. Skraveringen er lik for hele delen og må skilles fra andre deler med skravering i annen retning som på figur 12. Figur 12 Figur 13. Markering av snittflater for forskjellige materialer. Tegnekurs Arne Henriksen HiOA Side 9

10 Riss og rissplasseringer En tegning skal avbilde en gjenstand på en slik måte at gjenstanden kan tilvirkes etter tegningen. Som regel har en gjenstand tre dimensjoner, lengde bredde og høyde. Tegningen har to; bredde og høyde. For at formen skal avbildes tydelig på tegningen kan det være nødvendig å se den fra flere kanter. Man sier da at gjenstanden vises i forskjellige riss. For at dette skal være entydig er det laget regler for hvordan disse rissene skal tegnes. For det første skal det tegnes så få riss som mulig. Kun det som er nødvendig. Det er to regelverk og de avviker. Det er Europeisk riss og Amerikansk riss. Vi benytter Europeisk riss med mindre noe annet er ønsket og angitt på tegningen. Figur 14. Symboler for Europeisk og Amerikansk riss, slik det står på tegningene. Figur 15. Europeisk rissplassering Tegnekurs Arne Henriksen HiOA Side 10

11 Man tegner ikke flere riss en det som er nødvendig og det er flere måter å spare riss på som vi vil se, men poenget er at det må være nok informasjon til entydig definere delen. Figur 16. En bra måte å spare et riss. Kilesporet kommer godt fram. hullplasseringen Figur 17. Bra måte å spare riss. Delesirkelen viser entydig Figur 18. Ventilhus med spesialriss av flens. Tegneren har også lagt inn en ventilkjegle i snittet med fine linjer. Tegnekurs Arne Henriksen HiOA Side 11

12 Snittflater og snittforløp Deler har ofte en indre form og konturer som er vanskelig å få fram i riss. Hvis man angir denne formen med skjulte konturlinjer- stiplede linjer- kan tegningen virke forvirrende. I slike tilfeller kan man skjære gjenstanden med ett eller flere snittplan for å få fram detaljer Figur 19. Ventilhus tegnet med skjulte konturlinjer og snittet. Hva syns du er best? Er det symmetriske detaljer kan det være greit å tegne halvparten snittet og halvparten som et riss som på figur 20. Figur 20. Tegnekurs Arne Henriksen HiOA Side 12

13 Markering av snittflater og snittforløp Snittflater legges slik at flest mulig konturlinjer blir synlige og gjenstandens indre form vises. Snittforløpet tegnes som en fin strek-punkt linje med grovere linje i start stopp og i knekkpunkter som på figur 21. På endepunktene settes det piler og bokstav som identifiserer snittet. Figur 21 Kompakte deler som skruer nagler etc. snittes ikke. Figur 22. Snitt av naglesammenføyning og skrueforbindelse Tegnekurs Arne Henriksen HiOA Side 13

14 Figur 23. Riktig og galt snitt av en aksel og lagerhylse Figur 24. Riktig og galt snitt av en brakett. Figur 25. Fornuftig snitt av en maskindel. Tegnekurs Arne Henriksen HiOA Side 14

15 Målsetting av tegninger Av en fullverdig tegning kreves at den skal inneholde alle mål som er nødvendig for tilvirking av gjenstanden. Det kreves i tillegg at alle mål skal være slik at målene skal kunne leses direkte av tegningen og omregninger skal være unødvendig. Samme mål skal ikke anmerkes mer enn ett sted på tegningen. Størst bredde høyde og dybde er vitale mål. Unødvendige mål bør i størst mulig grad unngås. Alle mål er i millimeter med mindre annet er angitt spesielt. Vær forsiktig med desimaler. Desimaltall betyr en nøyaktighet som er kostbar og skal bare brukes hvis det er en god grunn. Prisforskjellen mellom et 10,00 mm og 10 mm hull kan være noen tusenlapper. Målsetting av en tegning er derfor en vanskelig og ansvarsfull oppgave Målelinjer og grenselinjer Hva som menes med mållinje og grenselinje ser du av figur 26. Figur 26. Mållinjer og grenselinjer I følge norsk standard skal mållinjen være heltrukken med måltall eller bokstaver plassert over linjen. Mållinjene bør plasseres slik at tegningen blir lett å lese. Mållinjene ved små detaljer bør derfor plasseres utenfor figuren med de minste målene plassert inne slik at man unngår i størst mulig grad at målgrenselinjene skjærer hverandre. Figur 27. Mållinjer utenfor detaljen Tegnekurs Arne Henriksen HiOA Side 15

16 Hvis det er plass og det ikke forstyrrer figuren kan målelinjene plasseres i figuren som på figur 28. Figur 28. Mållinjer delvis i detaljen Målgrenselinjene bør slutte ca 2 mm utenfor mållinjen som på figur 28. Pilspisser Målelinjene skal forsynes med pilspisser i endene der de berører målgrenselinjene eller konturlinjene. Pilene tegnes som helt fylte tynne og spisse som figur 29 viser. Figur 29. Riktige og gale pilspisser Er det symmetriske detaljer tegner man ofte bare halve detaljen eller viser den ene som riss og den andre som snitt. Man setter der pil kun i den enden som treffer en målgrenselinje eller konturlinje som på figur 30. Figur 30. Tegnekurs Arne Henriksen HiOA Side 16

17 Er mållinjen kort, kan pilspissene plasseres utenfor målgrenselinjen som på figur 31. Står flere mål tett på hverandre kan man tydelig markere punkt i stedet for pilspisser som på figur 32. Figur 31. Figur 32. Måltall Alle mål på maskintegninger oppgir i millimeter. Benevningen er underforstått og behøver ikke angis. Unntaksvis, for eksempel ved angivelse av gjenger vil engelske tommer (inch) forekomme. *) 1 inch = 1 =25,4 mm. ( I slike tilfeller må benevningen merkes for eksempel ½. Det samme gjelder for vinkelmål. De angis vanligvis i grader, minutter og sekunder. F. eks Normalt trenger man ofte ikke større nøyaktighet enn 10. dels grad f. eks. 32,4 0. Måltallet skrives ca 1 mm fra mållinjen og nær midten. Ved horisontale mållinjer skrives måltallet over mållinjen og ved vertikale mål skriver man måltallet vertikalt og til venstre som vist på figur 33. Figur 33 *) NB! Norske, Svenske og engelske tommer er ikke like. I maskintegning bruker vi alltid engelske tommer alstå inch. Tegnekurs Arne Henriksen HiOA Side 17

18 Hvordan måltallene bør skrives på skrå mållinjer vises på figur 34. Ved vinkelmål bør tallene skrives horisontalt som på figur 35. Figur 35. måltall på skrå linjer Figur 36 Plassering av måltall som vinkelmål Diametermål I følge norsk standard skal diametersymbolet Ø settes foran måltallet hvis det ikke framgår tydelig av tegningen at målene er diametermål. Se figur 37a. Det er bare i snitt at man alltid må ta med Ø-symbolet som på figur 37b. I figur 37c vises målsetting av ei kule. I slike tilfeller tilføyes ordet kule foran målsettingen. Figur 37. Målsetting med diametermål I følgje Norsk Standard er det ikkje nødvendig å bruke diametersymbol når det framgår av figuren at det er en diameter som er målsatt, se figur 38. Målene 20 og 10 anses å være tydelige nok. Man må derimot ta med diametersymbolet når det gjelder målet Ø25. Sirkelen er i dette tilfelle ikke helt angitt og mållinjen er bare forsynt med en pilspiss. Tegnekurs Arne Henriksen HiOA Side 18

19 Figur 38. Målsetting med og uten diametersymbol. Radier og radiemål Radiemål oppgis med bokstaven R og måltallet. Se figur 38. Mellom R og måltallet skal det ikke stå likhetstegn eller annet. Radiemålet forsynes med kun en pilspiss som plasseres mot sirkellinjen. Ved liten plass kan pilspissen plasseres utenfor sirkellinjen. Se fig 39. Figur 39. Målsetting med radiemål. Tegnekurs Arne Henriksen HiOA Side 19

20 Korder buer og vinkler Figur 40 viser målsetting av en korde, en bue og en vinkel. Figur 40. Målsetting av korde, bue og vinkel Målsetting av standarddeler. For standardiserte deler, dvs. deler som finnes i handelen som: skruer mutter, underlagsskiver, smørenipler og lignende, setter man bare opp hovedmålsom kreves for at man skal få delene fra lageret. Profilstål som vinklestål L, kanalstål U og bjelker I eller H, angis med sin standardbetegnelse. Plater trenger man også bare i ett riss. Platens tykkelse oppgis da med et mål etterfulgt av ordet tykk, for eksempel 10 tykk. På nettet ligger det et tegnekurs som gir deg mer informasjon. Ellers finnes alt i Norsk Standard og i flere tekniske tabeller. Håndbok i teknisk tegning på nettet: Tegnekurs Arne Henriksen HiOA Side 20