Hvordan bør fjørfeproduksjonen være slaktekylling

Transkript

1 Hvordan bør fjørfeproduksjonen være slaktekylling Fagansvarlig Marianne Kulø juni 2012 Brenneriveien 7, 0182 Oslo Tlf: Org.nr.:

2 Om Dyrevernalliansen Eneste nasjonale dyrevernorganisasjon som prioriterer dyr i landbruk og forsøksdyrvirksomhet. Fagorganisasjon: blant våre ansatte har vi biolog, jurist, veterinær, husdyrkandidat og statsviter. Dialog med myndigheter og næringsliv, informasjon til forbrukere. Faglig rådgiving Informasjonsarbeid Holdningsskapende arbeid & fakta sosiale medier og webbaserte kampanjer f eks

3

4 Muligheter og trender i markedet

5 Trend: Dyrevelferdsmerket kylling i utlandet Vanlige kriterier internasjonalt Rase, dyretetthet, flokkstørrelse, vaglepinne, grovfôr, gjemmesteder, flere klimasoner, skifte av strø, innendørs miljøberiking, utemuligheter, transport, slakting. Eksempler merker Freedom food Beter Leven Samarbeid med dyrevernorganisasjoner

6 Norge annerledeslandet? Tradisjonelt Monopolistiske tilstander Tradisjonelt få valgmuligheter for forbrukerne. Stor tillit til at dyreetisk produksjon sikres Produksjonen i stor grad kun minstekrav i offentlig regelverk Frykt for A- og B-lag innen dyreetikk Endringer på vei Dyreetikk som del av bedriftenes CSR Begynnende forsøk på dyreetiske merkeordninger Kjaernes, U., Miele, M., Roex, J., Welfare Quality Reports No. 2 - Attitudes of Consumers, Retailers and Producers to Farm Animal Welfare, april 2007.

7 Trend: Norske forbrukere stadig mer kritiske 84% synes at spørsmål knyttet til dyrevelferd er viktig for dem personlig. [1] 95% mener at husdyr som fraktes over lange distanser lider. [2] 84% av nordmenn er uenig i at billig mat er viktigere enn dyrevelferd. [3] 11 69% mener at høns har følelser som evnen til å føle smerte, vantrivsel, tilfredshet, glede etc. [2] 86% mener at høns som lever i bur lider. [2] 70% mener at kyllinger ikke har akseptable levekår. [4] [1] Kjaernes, U., Miele, M., Roex, J., Welfare Quality Reports No. 2 - Attitudes of Consumers, Retailers and Producers to Farm Animal Welfare, april [2] Dalen, E., Telefonundersøkelse om holdninger til dyrevelferd. MMI for Landbruksdepartementet, [3] Kvakkestad, V., K. Refsgaard, H. Berglann, Citizen and consumer attitudes to food and food production in Norway. Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NILF), no [4] Statens institutt for forbrukerforskning (SIFO), Dyrevelferd i Norge, nr. 10.

8 Trend 2: Næringslivet går foran Næringslivet innfører dyrevelferdspolicy utover minstekrav. Konkrete kriterier, ikke kun fortelle en god historie eller påstå at god dyrevelferd kjennes på smaken Utenlandske eksempler: IKEA, Sainsbury s, Burger King, Pret a Manger, M Ben & Jerry s, Coop Italia, Garrets, Oversikt: Begynnende trend også i Norge: Rema, Meny, Unil, Leiv Vidar

9 Hva er god dyrevelferd for kyllingene?

10 Leder: Dyrevelferd er po lfikk! Høy ytelse er ikke lik god dyrevelferd! I landbruksnæringa blir dyrevelferdsbegrepet ofte brukt annerledes enn anerkjent faglig definisjon (jf. St.meld. nr 12, Dyrevelferdsloven ) Eksempel fra Fjørfe: En skulle tro at optimal dyrevelferd kun dreier seg om A stelle pent med dyrene vare. Vi vet at trivelige husdyr legger mer egg og vokser raskere med lavere risiko for sykdommer og dodelighet. SAnn er det ogs6, men dyrevelferd er ogsa i hoyeste grad politikk, og det ispeddbade folelser og okonomi. De siste manedene har det vert en intens, lererik, spennende og utfordrende tid for norsk fjarfehotd. NRK 1 viste for et par uker siden et viktig Koht-Norbye (Norsk Fjørfelag), Dyrevelferd er politikk!, Leder, Fjørfe, 9, program fra FBI fforbrukerinspektorene) om \arfe. Kyllingproduk Landbruksdet gjelder EU vekt per kva forberedt de og Fjorfelag statsraden og signalisert a kg/rn2 bor g Kun Sverige gjenstar det

11 Ikke i samsvar med faglig forståelse

12 Hva er god dyrevelferd? At dyret trives. Både god fysisk helse ( dyrehelse ) og mental helse. Etisk kyllingproduksjon handler ikke bare om å unngå sykdom og skader, men om å sikre god dyrevelferd. Dyrevelferdsloven stiller krav om at kyllingene skal trives. 23 Dyras nærmiljø 25 Sunn avl Stortingsmeld. nr. 12 ( ) om dyrehold og dyrevelferd

13 Dyras nærmiljø skal sikre god dyrevelferd: Dyrevelferdsloven 23, første ledd "Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel. Stimulifattig og nakent nærmiljø.

14 Dyrevelferdsproblemene for norsk kylling

15 Faglig enighet: Dagens kylling lever for trangt god dyrevelferd er ikke mulig med 34 kg/m2 Vitenskapskomiteen for mattrygghet (2008): Dyretettheten bør være 25 kg/m2 eller mindre for å unngå alvorlige dyrevelferdsproblemer. En rekke effekter på andre atferdselementer og helseparametre viser at dyrevelferden påvirkes negativt med økende dyretetthet når tettheten overstiger 25 kg/m2, og forverres ytterligere ved dyretettheter på over 33 kg/m2 og videre opp mot 39 kg/m2. EUs vitenskapskomité (2000):..When stocking rates exceed approximately 30 kg/m2, it appears that welfare problems are likely to emerge regardless of indoor climate control capacity. When ventilation and management is poor, welfare problems may arise at much lower stocking densities... Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), Risikovurdering av dyrevelferd i forhold til dyretetthet i forbindelse med endring av forskrift om hold av høns og kalkun, EU Commision, The Welfare of Chickens Kept for Meat Production (Broilers), Report of the Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare Adopted 21 March 2000.

16 Vitenskapskomiteen: Hvordan kan vi løse dagens problemer? Avl Ventilasjon Strø Dyretetthet Beinlidelser / / / Evnen til å gå / / / Varmestress / Adferd som hakking, krafsing, strøbading / / Annen viktig adferd, som vingeslag, fjørpleie, aktiv utforsking, positiv sosial kontakt / / / = av fundamental viktighet, for at problemet overhodet skal være mulig å løse = viktig for å løse problemet, men avhengig av lavere dyretetthet. = løser ikke problemet

17 Avl Ventilasjo n Strø Dyretetthet Etseskader / / Frustrasjon pga sult / / / Frykt for mennesker Forstyrres når skal hvile Kloreskader Svekket immunforsvar / VKM: selv om flere tiltak rettet mot optimalisering av miljøforhold i teorien delvis vil kunne redusere noen av de negative effektene av økende dyretetthet på dyrevelferd, er det derimot vanskelig å se hvordan andre tiltak enn lavere dyretetthet det vil kunne motvirke økt konkurranse om ressurser, problemer med temperaturregulering, og hudskader forårsaket av at dyrene må gå oppå hverandre for å få tak i mat og vann. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), Risikovurdering av dyrevelferd i forhold til dyretetthet i forbindelse med endring av forskrift om hold av høns og kalkun, 2008.

18 Hvordan muliggjøre god dyrevelferd, og økonomisk bærekraftig produksjon?

19 Samarbeid med alle involverte for å finne løsninger Interessant eksempel fra Wageningen Universitet: Innovasjon for bedre driftsformer. Samarbeid med næringa, dyrevernorg., forbrukere og husdyrforskere. Prøve ut og utvikle økonomisk realistiske løsninger. Flere store prosjekter til nå Groot Koerkamp, P. Og A. Bos, Designing complex and sustainable agricultural production systems: an integrated and reflexive approach for the case of table egg production in the Netherlands, Wageningen Journal of Life Sciences, 2008.

20 Takk for meg!