Samfunnsfagleg blikk på hovudutfordringane innan dei naturvitskaplege områda. Agnar Hegrenes

Transkript

1 Samfunnsfagleg blikk på hovudutfordringane innan dei naturvitskaplege områda Agnar Hegrenes

2 Disposisjon Naturvitskap som grunnlag for politikkutforming Matsikkerheit Mattryggheit Verdiskapande matproduksjon 20-prosentmålet

3 Naturvitskap som grunnlag for utforming av landbrukspolitikk Naturvitskap, kunnskap om natur i vid forstand, både basiskunnskap (grunnforsking) og anvendt kunnskap, Svært omfattande tematisk Frå landbruksforsking til? Eksempel på politikkrelevante spørsmål Kva påverkar produksjon av klimagassar i magetarmsystemet på drøvtyggarar Klimagassutslepp ved ulike driftssystem Økologisk vs. Tradisjonelt jordbruk Kva betyr skilnadene i driftssystem for matvareforsyning, avrenning, energibruk, klimagassutslepp, produktkvalitet osb.? Effekt av klimaendring på sjukdomførekomst hos dyr og plantar

4 Internasjonal, norsk, regional forsking? Naturvitskap gir kunnskap om samanhengar Overføringsverdi av kunnskap frå eit område til eit anna (geoklimatisk, økonomisk)? Politikk er gjerne opptatt av mål og effekt av tiltak og verkemiddel. Effektar er påverka av korleis personar reagerer.

5 Matsikkerheit Tilgang på mat og vatn Naturen betyr mykje for mattilgang, men konsekvensar av ein gitt situasjon avhengig av mange faktorar, som t.d. inntekt og inntektsfordeling kommunikasjonar handelspolitikk korleis marknader fungerer Tverrfaglege (fleirfaglege) problem og spørsmål Naturvitskapleg kunnskap nødvendig, men ikkje tilstrekkeleg for å vurdere matvaresikkerheit og oppnå god matvaresikkerheit

6 U.S. Agricultural research in a global food security setting Even though rates of return to agricultural research are demonstrably very high, we have seen a slowdown in spending growth and a diversion of funds away from farm productivity enhencement. these trends will contribute to a slowdown in farm productivity growth at a time when market has, perhaps, begun to signal the beginning of the end of a half-century and more of global agricultural abundance. It is a crucial time for rethinking national policies and revitalizing multinational approaches for financing and conducting agricultural research. (Pardey & Alston 2010 s. 1)

7 Mattryggheit Utgangspunkt All mat skal vere trygg nok, også den importerte Kva er trygg nok? Er det forskjell på norsk og utanlandsk mat, kva består forskjellen i? Mattryggheit er meir enn konkurransefortrinn Blir naturvitskapen for raskt forsøkt gjort politisk?

8 Risikovurdering Både matvaresikkerheit og matvaretryggheit involverer risikovurderingar Risikovurdering ei form for ekstremsport? Jf problem med å progosere forløp av epidemiar Kunnskap om tidlegare tilfelle kan vere nyttig, men kva om og når vi verkeleg står overfor noko grunnleggande nytt? Korleis handtere haldningar til risiko? Privat Samfunnsmessig

9 Auka matproduksjon Kvifor auke matproduksjonen med 20 %? Kva skal auke? Planteprodukt, mjølk, kjøt, fisk? Energi, økonomisk verdi eller Kva vil forbrukarane ha Skal ein prøve å styre forbruket? Korleis kan / skal auken skje? Større areal og fleire dyr Sterkare (areal)intensitet Teknologisk endring Konsekvensar av dei enkelte alternativa Arealbruk Biologisk mangfald Klimagassutslepp Folkehelse Osb

10 Matproduksjon og verdiskaping Matproduksjon, verdiskaping for kven? Bønder Matindustri Omsetningsledd Forbrukarar

11 Forskingsorganisering Stor del av forsking om GMO, plantevernmiddel, planteforedling skjer i private bedrifter (som skal tene pengar) Har vi nok uavhengig naturfagleg (og samfunnsmessig) (landbruks)forsking, nasjonalt og internasjonalt?

12 Norske eller internasjonale problemstillingar? Utvikling i etterspørsel i verda Folketal Velstandsutvikling Alternativ bruk av jordbruksvarer Utvikling i produksjon i verda Areal Arealproduktivitet Vatn Kunnskap Sosial/samfunnsmessig orden (krig osb) Endring i produksjon og forbruk i Norge betyr lite Effekt av (stats)finanskrise og budsjettkutt for landbruksforsking? Norsk forsking på norske eller internasjonale spørsmål?

13 Politikkutforming og forsking Kunnskapsbehov eller forskingsbehov? Kunnskap innsikt Stille saman og bruke forskingsresultat frå mange felt All forsking treng ikkje vere tverrfagleg eller fleirfagleg

14 Type forsking Vedlikehaldsforsking Forsking for å halde på resultat, eks. nye sortar som svar på redusert resistens i plantar Forsking for ny kunnskap og innovasjon Lang tid frå forsking startar til resultat er klar for praktisk bruk Varierande tid for å spreie ein innovasjon Dagens framgang basert på forsking for mange år sidan Dagens forsking vil gje praktiske resultat fleire fram i tid (frå 2020??)

15 To avslutningssitat For radically new innovations to occur at all, the future must be unknowable, for otherwise an innovation would, in principle, be already known and would have occurred in the present and not in the future (Popper 1988) We must accept that the future is inherently open-ended - it will always surprise us (Rorty 1989) Sitert frå Tsoukas og Sheperd (2004)