Christel har skjønt det

Transkript

1 Christel har skjønt det Fordelen med høner er at de ikke stanger selv om de blir sinte Christel, 5 år (Lindell & Ribe, Landbruksforlaget 1996)

2 Forbruk av egg og hvitt kjøtt Kg/innbygger Forbruk av egg (kg/innb.) Fôrbruk av hvitt kjøtt (kg/innb.) År

3 Fjørfekjøttforbruket øker..i Norge er vi småspiste i forhold til andre land! 50 Kg/innbygger/år Norge Danmark EU Frankrike USA Israel

4 Omfang norsk fjørfeproduksjon Fjørfeslag Ant. dyr Mengde egg/kjøtt Antall produsenter Konsesjons grense Verpehøns 2,7 mill 44,5 mill kg Ca. 3700* (konsumegg) Slaktekylling 37 mill 38,0 mill kg Ca Kalkun mill kg Ca Tall fra 2002 bl.a. fra Priors årsmelding og Progrmoseutvalget for egg og fjørfekjøtt * 1100 prod. >500 høner Merk: Kons.grensene økt med 50 % i 2003, tidligere lå de på hhv , og dyr.

5 Dyremateriale EGG KJØTT Liten, slank og effektiv. Avlet for høy eggproduksjon og lavt fôrforbruk (=lav kroppsvekt). Kraftig plugg med store lår og bryst. Avlet for stor tilvekstevne (høy slaktevekt) på kort tid.

6

7 Oppformeringsstruktur, avlsmateriale av verpehøns Kun besteforeldredyr blir importert, og kommer til Norge som daggamle kyllinger. Produksjonsforløpet som denne pyramiden skisserer tar 2-3 år besteforeldredyr (GP) foreldredyr (P) Oppal GP Rugeeggproduksjon GP Oppal P Rugeeggproduksjon P bruksdyr (verpehøns) Oppal verpehøns Konsumeggproduksjon verpehøns I dag blir alt avlsmateriale av fjørfe importert til Norge Egg i butikk

8 Hybridnavn og eksportland Verpehøns Lohmann hvit Lohmann brun Hyline Babcock Shaver Tyskland Canada/USA Frankrike Canada Slaktekylling Ross Cobb Skottland og Sverige Sverige Kalkun BUT (British United Turkey) England

9 Nøkkeltall eggproduksjon Får unghøner fra en kyllingoppaler når de er uker Verper opp (første egg) ca 20 uker gamle Slakter ut når hønene er ca 76 uker gamle 19,75 kg egg pr innsatt høne = 313 stk egg Verpeprosent 82,0 Gj.snittlig eggvekt 63,4 gram Fôrforbuk 2,09 kg fôr/kg egg Gj,snittlig fôrforbruk pr høne 108,4 g/dag Dødelighet 5,11 %

10

11 Nøkkeltall slaktekyllingproduksjon Får kyllingene daggamle fra et rugeri Slaktealder 31,6 dager Slaktevekt 979 g = lev.vekt ca g Tilvekst pr dag 30,96 gram 2,44 kg fôr = 1 kg slakt Dødelighet 2,63 % Kilde: Priors produksjonskontroll 2002

12

13 Nøkkeltall kalkunproduksjon Porsjonskalkun/ julekalkun (høner): Slaktes v/ 12 uker, sl.vekt rundt 5 kg, selges hel. Industrikalkun (haner): Slaktes v/18 uker, sl.vekt rundt 10 kg, til videreforedling. 3,2 kg fôr = 1 kg slakt

14

15 Slaktekylling og kalkun Går fritt på strø i store hus. Kutterspon vanlig, kuttet hvetehalm kan også brukes. Fri tilgang på fôr i fôrskåler eller fôrrenner. Tilleggsfôrer på papir i starten. Fri tilgang på vann i drikkenipler (slaktekylling) eller drikkekar (kalkun). Svært følsomme for temperatur i starten. Temperatur for slaktekylling senkes gradvis fra ca 32 o C til 20 o C i løpet av innsettet (kalkun ca 33 o C til 15 o C). Klima og ventilasjon i huset må styres nøye. Frisk luft skal tilføres og gasser (CO 2, NH 3 ) ventileres ut. Fuktighet må også ventileres ut slik at strøet holder seg tørt og fint.

16

17 Slaktekylling og kalkun (forts) Forskrift om hold av høns og kalkun: Kalkun skal ha minst 8 timer mørke i døgnet. Slaktekylling skal minst 6 timer mørke, alternativt 2 x 4 timer. Godt lys i starten, deretter senkes lysstyrken og reguleres etter dyras atferd. Dyra skal ha tilsyn minst to ganger daglig (forskriftskrav). Det daglige stellet gjennom innsettet går ut på å fjerne døde dyr, registrere vann- og fôrforbruk og levendevekter, observere dyras atferd, justere temperatur/ventilasjon, føre dagliste osv. Produksjonskontrollen er et nyttig verktøy for produsenten. Data fra daglistene bearbeides til utskrift over produksjonsresultater, økonomi og sammenligning med lands/ slakterigjennomsnitt.

18

19 Dyretetthet sl.kylling og kalkun Forskrift om hold av høns og kalkun av : Slaktekylling: max. 34 kg levendevekt/m 2 Eks: Ved levendevekt 1,5 kg ved slakting tilsvarer dette 22,6 kyllinger pr. m2 Kalkun: max. 38 kg/m 2 når gj.snittlig lev.vekt er under 7kg max. 42 kg/m 2 når gj.snittlig levendevekt er over 7kg

20 Forskrift om hold av høns og kalkun av Forskriften trådte i kraft Bygger på EUdirektiv 1999/74/EF. Detaljerte bestemmelser for hold og oppdrett av høns, slaktekylling og kalkun, f.eks. krav til maksimal dyretetthet. Forbud mot tradisjonelle bur til verpehøns fra Forbudt å ta i bruk tradisjonelle buranlegg etter Tillatte driftsformer i eggproduksjonen blir da innredde bur, tradisjonell frittgående og frittgående i fleretasjesystemer (aviarier).

21 Hvorfor ikke lenger bur? Tradisjonelle ( nakne ) bur sterkt kritisert for å frata høna muligheten til å utføre gr.leggende naturlige atferder, som å: Sandbade Sitte på vagle Legge egg på et avskjermet sted Løpe, flakse og fly Men vi skal ikke glemme at fordeler med bur er lav dødelighet, små gruppestørrelser og lite fjørplukking og kannibalisme.

22 Tradisjonelle bur Max. 3 høner/bur Min 700 cm 2 /høne Max 3 etasjer Min 15 cm fôrtro Max 12% golvhelling 2 drikkesteder

23 Innredde bur Innredde bur = bur med vagle (sittepinne), sandbad og rede Innredde bur forsøker å kombinere fordelene med bur (små gruppestørrelser) og fordelene med løsdriftssystemer (mulighet for å utføre naturlig atferd). Eks. Sverige måtte gå tilbake på sitt burforbud pga problemer med dyrehelse, arbeidsmiljø mv. i løsdriftssystemer. Bur likevel tillatt under forutsetning at de inneholdt rede, vagle og sandbad.

24 Innredde bur Vagle (min 15 cm/høne) Strøbad Rede Areal min. 850 cm 2 /høne Troplass min 12 cm/høne Klosliper Ingen grense for ant. høner eller ant. etasjer

25 Eksempel på innredde bur Trivselbur fra Bröderna Victorsson

26 Frittgående systemer Kun innendørs frittgående To typer: Tradisjonell ( enetasjes ) Fleretasjes (aviarier) Maks. 9 høner/m 2 bruksareal Detaljerte krav til vagle-, fôr-, vann og redeplass pr høne

27 Frittgående høner, enetasjes (1) Husløsning, frittgående: - Mest vanlig er en løsning der verpekassene er samlet i midten av huset, med gjødselrister skrånende ned på hver side mot strøarealet som er plassert langs husets yttervegger. Fôr og vann er plassert oppe på ristene.

28 Fleretasjesystemer (aviarier) Løsdriftssystem der hønene beveger seg fritt i flere etasjer Høy utnyttelse av golvarealet i huset (opp til 20 høner/ m 2 ) = lavere huskostnader og bedre varmebalanse i huset vinterstid. Mye brukt i Sveits, som har burforbud. Ny aktualitet som følge av EU- direktivet og burforbud i Tyskland fra 2007.

29 Fleretasjesystemer (aviarier)

30 Skal hønene fungere i fleretasjes-systemer må de være opplært på forhånd. Dvs oppdrettes i lignende systemer slik at vant til å ferdes i ulike høyder og vet å finne fôr, vann, vagler, reder.

31 Økologisk fjørfeproduksjon Regelverk forvaltes av DEBIO på oppdrag fra Landbrukstilsynet. Økologisk fôr Kun frittgående, skal også kunne gå ute Dagslys inne Strengere arealkrav enn konvensjonell produksjon (eks. 6 verpehøner/m 2 ) Krav til max. flokkstørrelse (eks. max sl.kyll) Økologisk fjørfekjøttprod. foreløpig lite omfang (1.028 kalkuner og 9 slaktekyllinger i 2001, men verpehøner)

32 Økologiske høner i Norge (Foto: Norgården)

33 Hva betyr driftsformen for produksjonen? Frittgående større aktivitet og ofte dårligere fjørdrakt større fôrforbruk Et friere men også tøffere liv høyere dødelighet Tall fra Priors Eggkontroll 2002 (16-71 uker): Ant. kull Verpe % Kg fôr/ kg egg Gram fôr/ høne/dag Døde % Frittg 6 77,4 2,37 114,6 10,89 Bur 87 82,0 2,09 108,4 5,11

34 Helse i ulike driftssystemer Trad. bur uovertruffent lavest dødelighet, men livsstilsykdommer som beinskjørhet og fettlever. Disse sykdommene forsvinner med frittg., men gamle sykd.problemer kommer tilbake (eks. rødsjuke) Utegang ekstra sårbart: Økt risiko for parasitter (midd, innvollsorm), bakteriesykdommer (salmonella) og alvorlige, smittsomme sykdommer (Newcastle disease). Et rikere liv, men et tøffere liv

35 Dagens fordeling, driftsformer i eggproduksjonen Tradisjonelle bur ~ 90 % Frittgående høner ~ 8 % (44 anlegg, h.pl.) 1 Økologiske høner ~ 1 % (97 anlegg, h.pl) 2 Innredde bur ~2 % (12 anlegg, h.pl) 2 Fleretasje (aviarier) ~ 0 % (1 anlegg, h.pl.) 1 Kontrollgruppa for alternativ eggproduksjon, årsrapport Fjørfe 9/2002

36 Litt om fôr Fjørfefôret er et alt-i-ett fôr som er nøye tilpasset det ulike fjørfeslag og dyrets alder (bytter fôrtyper gjennom innsettet). Hovedbestanddel er korn (hvete, havre). Andre ingredienser er bl.a. mais, fiskemjøl, soya, slakterifett, vitaminer og mineraler. Koksidiostatika i vekstfôr til sl.kyll og kalkun. Dyra har fri tilgang på fôr (eter så mye de vil), med unntak av slaktekyllingforeldre, som fôres restriktivt for ikke å vokse seg for tunge. Fôrbehovet (fôropptaket) varierer bl.a med omgivelsestemperatur, fjørdrakt, kroppsvekt, eggproduksjonsnivå, dyras aktivitet og fôrets struktur.

37 Hva er KSL? Kvalitetssystem i landbruket (KSL). Dokumentasjon overfor forbrukere, dagligvarekjeder og myndigheter av hvordan matproduksjonen i Norge foregår på det enkelte bruk. Dokumentere det man gjør og bruke kvalitetssystemet som et styringsverktøy til å forbedre produksjonen på det enkelte bruk. Eks. på KSL-krav: Ren/uren sone, håndvask, vegetasjonsfri sone, dokumentere evt. medisinbruk.