Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinjer av xx.xx.2012 for dyrevelferdsprogram i slaktekyllingproduksjonen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinjer av xx.xx.2012 for dyrevelferdsprogram i slaktekyllingproduksjonen"

Transkript

1 Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinjer av xx.xx.2012 for dyrevelferdsprogram i slaktekyllingproduksjonen Referanse til regelverket: Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinjer for dyrevelferdsprogram i slaktekyllingproduksjonen er utarbeidet etter bransjens mal for en Nasjonal retningslinje jfr Forskrift 12. desember 2001 om hold av høns og kalkun som blant annet er en gjennomføring av Rådsforordning (EU) 43/2007 om minimumsforskrifter for beskyttelse av slaktekyllinger, Art Formål Formålet med retningslinjen er å sikre norske slaktekyllingers velferd i oppdrettsfasen i forbindelse med gjennomføringen av Rådsdirektiv 2007/43/EU i norsk lovverk. Myndighetene vil gjennom Forskrift om hold av høns og kalkun innføre en øvre grense for tetthet i slaktekyllingproduksjonen på 25 kg/m 2. For driftsenheter som er tilsluttet fjørfebransjens eget dyrevelferdsprogram, vil det imidlertid åpnes for å produsere med en høyere tetthet, definert i forskriftene. Velferden til dyra sikres gjennom god produksjonsstyring, systematisk forebyggende helsearbeid, tredjeparts revisjon av regelverksetterlevelse og kontinuerlig kvalitetssikring av utstyr og rutiner i den enkelte driftsenhet. 2. Definisjoner Driftsenhet En driftsenhet i jordbruket defineres som en virksomhet (bedrift) med jordbruksdrift. Hver driftsenhet skal ha identifikasjonsmessig tilknytning til en bestemt landbrukseiendom, men driftsenheten skal omfatte alt som drives sammen, medregnet leid areal og uansett om arealet ligger i en eller flere kommuner. Driftsenheten i jordbruket er sammenfallende med tilskuddsenheten etter reglene for produksjonstillegg. Neste innsett Nye kyllinger som settes inn i samme dyrerom etter grundig vask og desinfeksjon Påfølgende innsett Nye kyllinger som settes inn i samme dyrerom på et tidspunkt der man har hatt mulighet til å justere antall innsatte kyllinger i henhold til den tetthet man kan produsere i henhold til produksjonsresultatene i det foregående innsettet. (definisjonen tilpasses til forskriften). 3. Virkeområde Retningslinjen gjelder for driftsenhet som oppdretter slaktekylling og leverer disse til slakt ved slakterivirksomhetvirksomheter som har sluttet seg til denne retningslinjen. Oppdrett av arten høns (Gallus gallus) til andre formål eller fjørfekjøttproduksjon på andre arter, omfattes ikke av denne retningslinjen.

2 4. Ansvar og roller Nortura og Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund (KLF) vedtar retningslinjen og er ansvarlige for utforming og oppfølging av retningslinjen. Det daglige ansvaret utøves av partene gjennom Bransjestyret, dog uten at styreleder har dobbeltstemme. Retningslinjen er forpliktende for alle slakterivirksomheter som tilslutter seg skriftlig. Bransjestyret kan utelukke tilsluttede virksomheter for vesentlige brudd på retningslinjen. Virksomhetene kan med 6 måneders varsel skriftlig trekke sin tilslutning til retningslinjen ved å sende melding til Nortura eller KLF. Driftsenheten tilslutter seg retningslinjen gjennom leveranseavtalen med slakterivirksomheten. Driftsenheten skal: sende melding til Mattilsynet på fastsatt måte jfr. Forskrift om hold av høns og kalkun dersom man ønsker å produsere slaktekylling ved en tetthet på over 25 kg/m 2 bidra med nødvendig dokumentasjon til Mattilsynet og slakterivirksomheten og delta i en produksjonskontroll som tilbys fra slakterivirksomheten følge offentlig regelverk og KSL-standard for fjørfeproduksjon dokumentert gjennom årlige egenrevisjoner og jevnlige eksterne revisjoner innarbeide denne retningslinjen i eget kvalitetssystem og sikre at nødvendige produksjonsdata registreres og rapporteres til slakterivirksomheten gjennomføre tiltak for bedring av dyrevelferden, herunder forskriftsregulert reduksjon av dyretetthet inngå skriftlig avtale med veterinær om helse- og velferdsovervåking av besetningen jfr. KSL veilederens pkt Avtalen skal minst omfatte at det skal tas kontakt med veterinæren ved tegn på sjukdom, klare produksjonsavvik, atferdsproblemer eller økt dødelighet og at det i regi av veterinær utføres besetningsbesøk, minst en gang hver 12. måned melde fra til slakterivirksomhet og Mattilsyn ved forhold som kan gi betydelige negative effekter på dyras helse, velferd eller verdi som folkemat Slakterivirksomhetene skal: oppfylle kravene i offentlig regelverk og i egne kvalitetssystemer gi driftsenhet som produserer slaktekylling et tilbud om deltakelse i en egnet produksjonskontroll gjennomføre kalibrert tråputebedømmelse iht retningslinjer utarbeidet av Animalia gjennom instrukser til rugeri og driftsenhet, gi nødvendig informasjon og legge til rette for at driftsenhet kan produsere i samsvar med de offentlige krav om tetthetsreduksjon/ tillatelse til tetthetsøkning som er gitt i Forskrift om hold av høns og kalkun inkluderer driftsenhet i dyrevelferdsprogrammet

3 Ved gjentatte, vesentlige brudd på offentlig regelverk, KSL eller denne retningslinjen skal slakterivirksomheten utelukke driftsenheten fra dyrevelferdsprogrammet og eventuelt stoppe varemottak fra denne gjennom oppsigelse av leveranseavtalen. Animalia skal: levere de tjenester som Bransjestyret på vegne av Nortura og KLF etterspør for å sikre faglig kvalitet i oppfølging og etterlevelse av retningslinjen, herunder: tilby opplæring av veterinærer som skal gjennomføre besetningsbesøk i henhold til denne retningslinjen utarbeide mal for veterinærbesøk som skal brukes ved både prekvalifisering og oppfølgingsbesøk tilby opplæring og kalibrering av personell som utfører tråputeklassifisering ved fjørfeslakterivirksomhetene gi nødvendig faglig støtte til driftsenheter og slakterivirksomheter oversende retningslinjen til Mattilsynet for anerkjennelse som nasjonal retningslinje Nortura og KLF skal: utvikle retningslinjen etter behov og i tråd med kunnskapsoppdatering innenfor velferd i slaktekyllingproduksjonen og vedta eventuelle endringer i retningslinjen sikre tilgang til nødvendig kunnskap og kompetanse med tilstrekkelig kapasitet til å sikre faglig oppfølging og veiledning slik at retningslinjen etterleves utelukke slakterivirksomhet for vesentlig brudd på retningslinjen 5. Generelle krav til alle driftsenheter Alle driftsenheter som leverer slaktekylling til slakterivirksomhet som har knyttet seg til denne retningslinjen, skal produsere i samsvar med de krav som stilles i offentlig regelverk, KSL-krav til slaktekyllingproduksjonen og denne retningslinje. 6. Prekvalifiseringsprogram og inkludering av driftsenhet i dyrevelferdsprogrammet 6.1Driftsenhet som ønsker å produsere ved høyere tetthet enn 25 kg/m 2, melder seg inn i programmet og skal i samråd med slakterivirksomheten gi melding om dette til det lokale Mattilsyn minimum en måned før økt tetthet skal benyttes. Meldinga skal vedlegges følgende dokumentasjon: Nødvendig dokumentasjon iht. Slaktekyllingdirektivets Bilag II som innebærer tegninger av huset med dokumentasjon av tilgjengelig areal, fyringskapasitet, ventilasjonskapasitet, fôrings- og vanningssystemer, alarmsystemer, backup-systemer for styring av tekniske innretninger samt beskrivelse av gulv og strø som normalt blir brukt. Det skal dokumenteres spesielt at ventilasjonsanlegg, kjøle- og varmeanlegg har nødvendig kapasitet til å sikre at: ammoniakkonsentrasjonen [NH 3 ] ikke overstiger 20 ppm. og

4 karbondioksydkonsentrasjonen [CO 2 ] ikke overstiger 3000 ppm. målt i dyras hodehøyde. Innetemperaturen er maksimalt 3 C høyere enn utendørstemperaturen ved utendørstemperaturer over 30 C i skyggen Gjennomsnittlig relativ luftfuktighet målt i løpet av 48 timer skal ikke overstige 70 % når utetemperaturen er lavere enn 10 C Dokumentasjon på at øvrige krav i Forskrift om hold av høns og kalkun og KSL kan etterleves, herunder dokumentert kompetanse for dyreeier og dyreholder I tillegg skal driftsenheten dokumentere følgende overfor slakterivirksomheten: Dokumentert medlemskap i og kontinuerlig bruk av en egnet produksjonskontroll levert av eller godkjent av Nortura eller KLF Dokumentert gjennomført KSL-egenrevisjon (maksimal 1 måned gammel). Frist for lukking av avvik settes til en uke før første innsett med forøket tetthet Dokumentert gjennomført ekstern KSL-revisjon (maksimalt tre mnd. gammel) Veterinærattest, på formular utformet av Animalia, om gjennomført besetningsgjennomgang Utskrifter fra produksjonskontroll eller tilsvarende dokumentasjon for de siste fem innsett som inkluderer data om: Tråputepoeng Dødelighet Kassasjon Dette danner grunnlag for besetningsveterinærens oppfølging innen forebyggende helsearbeid 6.2 På bakgrunn av innsendt dokumentasjon kan slakterivirksomheten inkludere driftsenheten i dyrevelferdsprogrammet og dermed kvalifisere denne for å produsere med forøket tetthet. Hvis det er påvist avvik ved KSL-revisjon skal disse være dokumentert lukket før inkludering i programmet kan finne sted. Slakterivirksomheten sender tilbakemelding om inkludering i programmet til driftsenheten med kopi til det lokale Mattilsynet minimum 15 dager før innsett Driftsenhet som ikke tilfredsstiller vil kunne delta i dyrevelferdsprogrammet, men vil ikke kunne produsere ved høyere tetthet enn 33 kg/m 2 jfr. Slaktekyllingdirektivets bestemmelser Driftsenhet som ellers oppfyller kravene i denne retningslinjen, men som ikke har levert kylling med tilfredsstillende tråputeresultater (A) de siste fem innsett før programmets oppstart, må starte på 34 kg/m Medlemsskap i dyrevelferdsprogrammet er ikke tidsbegrenset. Det kreves imidlertid årlig egenrevisjon (innen 12 måneder) og ny ekstern KSLrevisjon minimum hvert tredje år (innen 36 måneder). Besetningsgjennomgang av veterinær skal gjennomføres minst hver 12. måned. Dokumentasjon på gjennomførte revisjoner inkludert oversikt over avvik, frister for lukking av avvik og bekreftelse på at avvik er lukket sendes fortløpende til slakterivirksomheten Avvik skal lukkes innen angitt frist.

5 6.4Slakterivirksomheten melder i løpet av en uke etter slakting tilbake til driftsenheten om tråputeresultater, om aktuelle tiltak og om ny tetthetsbestemmelse for påfølgende innsett. Dette legges inn i beregningene til innsettplanleggere og rugerier. 6.5Slakterivirksomheten holder oppdatert register over driftsenhet og deres tetthetsrestriksjoner. Mattilsynet har til enhver tid mulighet for innsyn i dette registeret. 7. Tråputeprogram: Vurderinger av tråputene på slaktetidspunktet anses i dag som den velferdsindikator som gir best informasjon om miljøet i huset og dyrevelferden i flokken. Tråputeprogrammet gjelder for alle flokker/ besetninger og innebærer at 100 føtter fra hver flokk bedømmes av trenet personell og klassifiseres i 3 ulike klasser Klasse 0: Uten anmerkninger Klasse 1: Lett skade, små lesjoner Klasse 2: Grov skade, alvorlige lesjoner Tråputepoeng karakteriseres ved at antall Klasse 0-føtter multiplisert med 0 adderes med antall Klasse 1-føtter multiplisert med 1 og antall Klasse 2- føtter multiplisert med 2. Dermed får hver flokk en poengsum i intervallet Poengsummene kan inndeles på 3 nivåer; A (tilfredsstillende), B (ikke tilfredsstillende) og C (uakseptabelt). Allerede ved poeng bør imidlertid produsenten jobbe målrettet med forebyggende tiltak for å sikre optimal velferd. - Nivå A (tilfredsstillende): Poengsum Nivå B (ikke tilfredsstillende): Poengsum Nivå C (uakseptabelt): Poengsum Avviksbehandling 8.1KSL-revisjoner og lukking av avvik: Egenrevisjon og ekstern revisjon på driftsenheten skal gjennomføres iht. programmet. Avvik påvist ved ekstern revisjon eller egenrevisjon skal lukkes innen angitt frist. Dersom dette ikke skjer, skal slakterivirksomheten sende en advarsel. Dersom forholdet ikke blir rettet innen ny frist, utelukkes driftsenheten fra programmet. 8.2Veterinæravtaler og veterinærbesøk: Dersom det ikke foreligger veterinæravtale eller det ikke har vært gjennomført veterinærbesøk de siste 12 måneder skal slakterivirksomheten sende en advarsel. Dersom forholdet ikke blir rettet innen angitt frist, utelukkes driftsenheten fra programmet. 8.3Produksjonskontroll Produsenten skal registrere alle relevante data i produksjonskontrollen gjennom alle innsett. Manglende registrering medfører en advarsel fra

6 slakterivirksomheten. Dersom forholdet ikke blir rettet innen angitt frist, utelukkes driftsenheten fra programmet. 8.4Tiltak ved ulike nivåer av tråputelesjoner: Kravene til opp- og nedjustering av tetthet på bakgrunn av tråputeundersøkelser er regulert i Forskrift om hold av høns og kalkun og faller derfor utenfor denne retningslinje. Imidlertid vil driftsenheten i henhold til denne retningslinje måtte gjennomføre ytterligere tiltak etter å ha levert et parti med tråputescore på Nivå A, B eller C. Nivå A: Ingen tiltak, men driftsenheten mottar tilbud om rådgivning fra slakterivirksomheten ved over 40 i tråputepoeng. Nivå B: Tiltak: Produsenten skal straks søke råd hos besetningsveterinær, ventilasjonsfirma og/eller annen relevant kompetanse. Det settes opp en plan for oppfølging og gjennomføring av tiltak/ lukking av avvik. Tiltaksrapporten inkludert produsentens plan for oppfølging av tiltak, sendes på forespørsel til slakterivirksomheten. Ytterligere besetningsoppfølging ved gjentatt Nivå B vurderes av produsenten i samråd med besetningsveterinær. Nivå C: Tiltak som ved Nivå B.

7 9. Overgangsbestemmelser 9.1KSL-revisjoner Ved tidspunktet for oppstart av programmet vil det ikke være tilstrekkelig kapasitet i KSL Matmerk til å gjennomføre ekstern revisjon hos alle produsenter. Fristen for gjennomført ekstern KSLrevisjon for driftsenheter i programmet settes derfor til Nye produsenter Tetthet de første 2 innsett kan uansett tråputescore ikke overstige 34 kg/m Klageadgang Driftsenhetens klageadgang er regulert i leveranseavtalen med slakterivirksomheten. For klager på vedtak som fattes av Mattilsynet gjelder Forvaltningsloven. 11. Gyldighet Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram i slaktekyllingproduksjonen ble vedtatt av Nortura og KLF xx.xx Denne reviderte retningslinjen ble xx.xx.2012 innsendt til Mattilsynet for vurdering som Nasjonal retningslinje iht. Forskrift 12. desember 2001 om hold av høns og kalkun jfr. Rådsdirektiv 43/2007, artikkel 8. Mattilsynet gav xx.xx.201x retningslinjen sin anerkjennelse som Nasjonal retningslinje.

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Versjon 2 Anbefalt av bransjestyret 8.9.2015 Anerkjent av Mattilsynet 23.10.2015 Dette er andre versjon av bransjeretningslingen.

Detaljer

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Anbefalt av bransjestyret 9.4.2013 Anerkjent av Mattilsynet 6.6.2013 Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje

Detaljer

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun Anbefalt av bransjestyret 30.08.2016 Anerkjent av Mattilsynet 17.11.2016 Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for

Detaljer

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram verpehøns Versjon 1 Anbefalt av Animalia AS sitt styre

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram verpehøns Versjon 1 Anbefalt av Animalia AS sitt styre 1 2 3 4 Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram verpehøns Versjon 1 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 Anbefalt av Animalia AS sitt styre 22.05.19 Anerkjent av Mattilsynet

Detaljer

Slaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU. Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia

Slaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU. Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia Slaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia Disposisjon Rådsdirektiv 43/2007/EU Litt om Mattilsynets tilsynskampanje Gjennomføring av Slaktekyllingdirektivet

Detaljer

Dyrevelferdsprogram slaktekylling: Felles rutiner for avvikshåndtering og utestengelse fra programmet

Dyrevelferdsprogram slaktekylling: Felles rutiner for avvikshåndtering og utestengelse fra programmet NOTAT Dyrevelferdsprogram slaktekylling: Felles rutiner for avvikshåndtering og utestengelse fra programmet Dato: 23.april 2014 Fra: Animalia v/ Marlene Furnes Bagley Formålet med dette dokumentet Nytt

Detaljer

Atle Løvland, Spesialveterinær fjørfe, DVM. Nytt EU-direktiv og dyrevelferdsprogram - hva betyr det i praksis for deg som produsent

Atle Løvland, Spesialveterinær fjørfe, DVM. Nytt EU-direktiv og dyrevelferdsprogram - hva betyr det i praksis for deg som produsent Atle Løvland, Spesialveterinær fjørfe, DVM Nytt EU-direktiv og dyrevelferdsprogram - hva betyr det i praksis for deg som produsent Hvordan blir de nye beleggsgrensene? (25 kg/kvm) Produsenter som ikke

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun.

Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun. Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun. Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 24.01. 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd

Detaljer

Columbiegg nr kjøtt

Columbiegg nr kjøtt KLF Fjørfe Columbiegg nr. 1-2012 kjøtt E-kontroll slaktekylling *Ingen unnskyldning lenger * Resultater 2011og 2012 I dette Columbiegget er temaet E-kontroll slaktekylling. Alle produsenter oppfordres

Detaljer

Slaktekylling. Disposisjon 29.10.2012. Steinkjer 18. oktober 2012

Slaktekylling. Disposisjon 29.10.2012. Steinkjer 18. oktober 2012 Slaktekylling Steinkjer 18. oktober 2012 Magne Trondmo Nortura SA Disposisjon «Kyllinglandskapet» Markedet Økonomien i kyllingproduksjonen «Jeg vil starte med kylling» Hvem lykkes i kyllingproduksjonen?

Detaljer

2010-2013. Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring

2010-2013. Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring 2010-2013 Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring 2010 2013 Formålet med handlingsplanen Formålet med næringas handlingsplaner

Detaljer

Foto: Hovedsaken: Nytt regelverk for hold av slaktekylling

Foto: Hovedsaken: Nytt regelverk for hold av slaktekylling Norsk svineprodusenter når nye høyder 6 Over 50 deltakere på bransjesamlingen for spekemat Sauekontrollens årsoppgjør 2012 24 34 Go mørning Tidsskrift fra Animalia 26. årgang 0213 Foto: Grete Ringdal,

Detaljer

Forslag til retningslinje for dyrevelferdsprogram for gruppehold av mink

Forslag til retningslinje for dyrevelferdsprogram for gruppehold av mink 1 Forslag til retningslinje for dyrevelferdsprogram for gruppehold av mink 1. Formål Formålet med dyrevelferdsprogrammet er å sikre god dyrevelferd for mink i gruppehold. Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 9- Fjørfe Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmålene i denne sjekklisten er lovpålagte krav eller

Detaljer

VEILEDER KSL-STANDARD. 9 - Fjørfe. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

VEILEDER KSL-STANDARD. 9 - Fjørfe. Versjon 11, oktober 2015 bokmål KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 9 - Fjørfe Foto: Nortura SA KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til sjekklisten

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 9- Fjørfe Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmålene i denne sjekklisten er lovpålagte krav eller

Detaljer

Dyrevelferdsprogram slaktekylling: Omregningsfaktorer slaktevekt/levendevekt

Dyrevelferdsprogram slaktekylling: Omregningsfaktorer slaktevekt/levendevekt NOTAT Dyrevelferdsprogram slaktekylling: Omregningsfaktorer slaktevekt/levendevekt Dato: 21.november 2013 Til: Fjørfeslakteriene Fra: Animalia v/ Marlene Furnes Bagley Formålet med dette dokumentet Nytt

Detaljer

Regler for Storfekjøttkontrollen. Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra

Regler for Storfekjøttkontrollen. Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra Regler for Storfekjøttkontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2016 1 Forord Reglene for Storfekjøttkontrollen styrer rettigheter og plikter for medlemmene og

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 9 - Fjørfe Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: 9.1 GENERELT Ja Nei Ikke 9.1.1 Egg: Sikres det at egg

Detaljer

Forord Norsk fjørfeproduksjon...13

Forord Norsk fjørfeproduksjon...13 Innhold Forord...5 Marlene Furnes Bagley 1 Norsk fjørfeproduksjon...13 Hva er fjørfe?....................................... 13 Historisk tilbakeblikk.................................. 13 Eggproduksjon

Detaljer

KRAVSETT FOR MERKEORDNINGEN SPESIALITET

KRAVSETT FOR MERKEORDNINGEN SPESIALITET Versjon 06.06.2016 KRAVSETT FOR MERKEORDNINGEN SPESIALITET Spesialitet skal bidra til verdiskaping og mangfold i norsk matproduksjon gjennom å fremheve nye og etablerte produkter med spesielle kvalitetsegenskaper.

Detaljer

Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring

Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring 2018 2021 Godkjent av Bransjestyremøtet 12. desember 2017 FORMÅLET MED HANDLINGSPLANEN Formålet med egen handlingsplan er å drive systematisk

Detaljer

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011 4 KJØTTETS TILSTAND 212 INNLEDNING Nedgangen i antall kylling som dør under transport til slakteriet fortsetter fra 21 til 211. Det er også nedgang i antallet småfe og antallet gris som dør under transport.

Detaljer

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLeR for storfekjøttkontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Storfekjøttkontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter

Detaljer

HELSETJENESTEN FOR FJØRFE HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING

HELSETJENESTEN FOR FJØRFE HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING HELSETJENESTEN FOR FJØRFE HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING 2018 2021 Formålet med handlingsplanen Formålet med egen handlingsplan er å drive systematisk forbedringsarbeid

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 9- Fjørfe Namn: Dato for utført eigenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmåla i denne sjekklista er lovpålagte krav eller

Detaljer

Håndbok for FarmSert

Håndbok for FarmSert Håndbok for FarmSert Rettledning for gjennomgang og sertifisering av pelsdyrgårder i henhold til pelsdyrnæringens kvalitetsstandard. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 2. Åpenhet... 3 3. Drift av sertifiseringssystemet...

Detaljer

Høringsdokumentene er også lagt ut på departementets hjemmeside under

Høringsdokumentene er også lagt ut på departementets hjemmeside under Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/1029-22.09.2014 Høring - Forslag til endringer i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen Landbruks- og matdepartementet sender med dette forslag til

Detaljer

Retningslinje for helseovervåkningsbesøk - høstperioden for driftsenhet med gruppehold av mink

Retningslinje for helseovervåkningsbesøk - høstperioden for driftsenhet med gruppehold av mink 23. mai 2017 Retningslinje for helseovervåkningsbesøk - høstperioden for driftsenhet med gruppehold av mink Høstperiodens helseovervåkingsbesøk skal gjennomføres i perioden 20. september til 20.oktober.

Detaljer

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 9 - Fjørfe. Versjon 11, oktober 2015 nynorsk

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 9 - Fjørfe. Versjon 11, oktober 2015 nynorsk KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk RETTLEIAR 9 - Fjørfe Foto: Nortura SA KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon. Rettleiing til sjekklista

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 9- Fjørfe Namn: Dato for utført eigenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmåla i denne sjekklista er lovpålagte krav eller

Detaljer

Regler for Sauekontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen. Gjelder fra

Regler for Sauekontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen. Gjelder fra Regler for Sauekontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen. Gjelder fra 01.01.2016. Regelverk for Sauekontrollen, 01.01.16 1 FORORD Reglene for Sauekontrollen styrer rettigheter og plikter

Detaljer

KSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene

KSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene KSL-medisinstandard Bruk av medisiner til produksjonsdyr KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene Alle foto: Håvard Simonsen, Faktotum Informasjon Innledning KSL-medisinstandard

Detaljer

DYREVELFERD HOS SLAKTEKYLLING er den ivaretatt?

DYREVELFERD HOS SLAKTEKYLLING er den ivaretatt? DYREVELFERD HOS SLAKTEKYLLING er den ivaretatt? Foto: Grethe Ringdal, Animalia av Marlene Furnes Bagley MARLENE FURNES BAGLEY Marlene er cand. agric (Master i husdyrvitenskap) fra NLH/UMB på Ås (1997)

Detaljer

Kriterier for dyrevernmerket småskalaproduksjon av slaktekylling

Kriterier for dyrevernmerket småskalaproduksjon av slaktekylling Innholdsfortegnelse Versjon: 1. september 2018 Kriterier for dyrevernmerket småskalaproduksjon av slaktekylling 1. Overordnet... 1 1.1 Om merkeordningen, og dyr omfattet av merkeordningens kriterier...

Detaljer

Prosessbeskrivelse. Tittel: Tråputeskåring internkontroll. Versjon: 1. Godkjent av Bransjestyret 25.4.14

Prosessbeskrivelse. Tittel: Tråputeskåring internkontroll. Versjon: 1. Godkjent av Bransjestyret 25.4.14 Prosessbeskrivelse KVALITETSSYSTEM ID: DVK 1.5 Tråputeskåring internkontroll Utarbeidet av Animalia: Magne Kjerulf Hansen Tittel: Tråputeskåring internkontroll Versjon: 1 Godkjent av Bransjestyret 25.4.14

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 2007/43/EF. om fastsettelse av minsteregler for vern av slaktekyllinger(*)

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 2007/43/EF. om fastsettelse av minsteregler for vern av slaktekyllinger(*) 29.9.2016 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 54/479 RÅDSDIREKTIV 2007/43/EF 2016/EØS/54/15 av 28. juni 2007 om fastsettelse av minsteregler for vern av slaktekyllinger(*) RÅDET FOR DEN

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 9 - Fjørfe Namn: Dato for utført eigenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: 9.1 GENERELT Ja Nei Ikkje 9.1.1 Egg: Sikrast det at

Detaljer

Håndbok for sertifisering. Rettledning for gjennomgang og sertifisering av pelsdyrgårder i henhold til pelsdyrnæringens kvalitetsstandard.

Håndbok for sertifisering. Rettledning for gjennomgang og sertifisering av pelsdyrgårder i henhold til pelsdyrnæringens kvalitetsstandard. Håndbok for sertifisering Rettledning for gjennomgang og sertifisering av pelsdyrgårder i henhold til pelsdyrnæringens kvalitetsstandard. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 2. Åpenhet 3. Drift av sertifiseringssystemet

Detaljer

Prosessbeskrivelse. Tittel: Tråputeskåring kontroll og kalibrering. Versjon: 1. Godkjent av Bransjestyret

Prosessbeskrivelse. Tittel: Tråputeskåring kontroll og kalibrering. Versjon: 1. Godkjent av Bransjestyret Prosessbeskrivelse KVALITETSSYSTEM Tittel: Tråputeskåring kontroll og kalibrering ID: DVK 1.3 Tråputeskåring kontroll og kalibrering Utarbeidet av Animalia: Magne Kjerulf Hansen Versjon: 1 Godkjent av

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen

Forskrift om endring av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen Landbruks- og matdepartementet Statsråd: Sylvi Listhaug KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr.: Saksnr: 14/1029 Dato: 12. desember 2014 Forskrift om endring av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine-

Detaljer

Nye krav til forsøksdyrvirksomhetene

Nye krav til forsøksdyrvirksomhetene Nye krav til forsøksdyrvirksomhetene Dialog- og informasjonsmøte, forsøksdyrvirksomheter, Trondheim 16.-17. april 2015 Vera Rodas, seniorrådgiver, Mattilsynet, Avdeling for nasjonale oppgaver, region Sør

Detaljer

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLaR for sauekontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Sauekontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter for medlemmene. Reglene

Detaljer

1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL

1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL 1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL KJØTTETS TILSTAND 2010: Dyrevelferd NYE DRIFTSFORMER FOR VERPEHØNS

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING

HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING 2014 2017 ANIMALIA Lørenveien 38, Pb 396 Økern, 0513 Oslo Tlf.: 23 05 98 00. Fax 73 56 48 10 E-post: animalia@animalia.no Forsidebilde: Thorbjørn

Detaljer

Hvordan skal eggprodusenten tjene penger etter 2012?

Hvordan skal eggprodusenten tjene penger etter 2012? Hvordan skal eggprodusenten tjene penger etter 2012? Agrovisjon 2007 av Per Magnus Breen Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) Innhold Bakgrunn Hva skal eller kan gjøres før 2012? Valg av driftsform

Detaljer

Kriterier for dyrevernmerket storskalaproduksjon av slaktekylling

Kriterier for dyrevernmerket storskalaproduksjon av slaktekylling Innholdsfortegnelse Versjon: 1. september 2018 Kriterier for dyrevernmerket storskalaproduksjon av slaktekylling 1. Overordnet... 2 1.1 Om merkeordningen, og dyr omfattet av merkeordningens kriterier...

Detaljer

Kriterier for dyrevernmerket produksjon av konsumegg

Kriterier for dyrevernmerket produksjon av konsumegg Versjon: 16. mai 2019 Kriterier for dyrevernmerket produksjon av konsumegg 1. Overordnet... 1 Dyr omfattet av kriteriene... 1 Om kriteriene... 1 Dispensasjon og overgangstid... 2 2. Generelt... 2 2.1 Krav

Detaljer

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) Side 1 av 6 BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) PKS 0: Orientering Kontrollrådet tilbyr i dag sertifisering av produksjonskontrollsystem (PK-system) innen områder hvor sertifiseringen er frivillig.

Detaljer

Databehandleravtale etter personopplysningsloven

Databehandleravtale etter personopplysningsloven Databehandleravtale etter personopplysningsloven Databehandleravtale I henhold til personopplysningslovens 13, jf. 15 og personopplysningsforskriftens kapittel 2. mellom..kommune Behandlingsansvarlig og

Detaljer

Prinsipper for helseovervåkning og besetningsdiagnostikk av fjørfe

Prinsipper for helseovervåkning og besetningsdiagnostikk av fjørfe Prinsipper for helseovervåkning og besetningsdiagnostikk av fjørfe R. Bruce David, Veterinærinstituttet Innhold Generelt... 2 Besetningsbesøk... 2 1. Innledende samtale med produsenten eller driftsansvarlig...

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1177/2006. av 1. august 2006

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1177/2006. av 1. august 2006 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1177/2006 av 1. august 2006 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 med hensyn til krav til anvendelsen av særlige kontrollmetoder innenfor

Detaljer

REGLER FOR KUKONTROLLEN

REGLER FOR KUKONTROLLEN REGLER FOR KUKONTROLLEN Gjeldende fra 1.7.2018 1. INNLEDNING... 3 2. MEDLEMMETS RETTIGHETER OG PLIKTER... 3 2.1 Medlemskap... 3 2.2 Mjølkemåling... 3 2.3 Mjølkeprøver og -analyser... 4 2.4 Identifikasjon...

Detaljer

REGLER FOR KUKONTROLLEN

REGLER FOR KUKONTROLLEN REGLER FOR KUKONTROLLEN Gjeldende fra 1.1.2007 INNHOLD 1.0 MÅL MED KUKONTROLLEN 4 1.1 Definisjoner 4 2.0 MEDLEMMETS RETTIGHETER OG OPPGAVER 5 2.1 Tjenester 5 2.2 Mjølkemåling og prøveuttak 5 2.3 Merking

Detaljer

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) Side 1 av 7 BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) PKS 0: Orientering Kontrollrådet tilbyr i dag sertifisering av produksjonskontrollsystem (PK-system) innen områder hvor sertifiseringen er frivillig.

Detaljer

Utarbeiding av dy revelferdsprogram for gruppehold av mink

Utarbeiding av dy revelferdsprogram for gruppehold av mink 1 av 5 Landbruks - og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår saksbehandler Amund Johnsrud 28.04.2017 16/00829-44 +47 9754 18 42 Deres dato Deres referanse 06.03.2017 15/1629 Utarbeiding av dy

Detaljer

REGLER FOR GEITKONTROLLEN

REGLER FOR GEITKONTROLLEN REGLER FOR GEITKONTROLLEN Gjeldende fra 1.1.2009 INNHOLD 1.0 MÅL MED GEITKONTROLLEN 4 1.1 Definisjoner 4 2.0 MEDLEMMETS RETTIGHETER OG OPPGAVER 5 2.1 Tjenester 5 2.2 Mjølkemåling og prøveuttak 5 2.3 Merking

Detaljer

SLUTTRAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2011 DYREVELFERD I SLAKTEKYLLINGPRODUKSJONEN

SLUTTRAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2011 DYREVELFERD I SLAKTEKYLLINGPRODUKSJONEN SLUTTRAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2011 DYREVELFERD I SLAKTEKYLLINGPRODUKSJONEN 3.februar 2012 Foto: Mattilsynet Side 1 av 41 Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekter Et tilsynsprosjekt er et tidsavgrenset

Detaljer

Dyrevelferd i norsk fjørfeproduksjon. Guro Vasdal, PhD, Helsetjenesten for Fjørfe

Dyrevelferd i norsk fjørfeproduksjon. Guro Vasdal, PhD, Helsetjenesten for Fjørfe Dyrevelferd i norsk fjørfeproduksjon Guro Vasdal, PhD, Helsetjenesten for Fjørfe 2Bunntekst Oversikt Dyrevelferdsbegrepet Hvordan måle dyrevelferd Miljøberikelse Dokumentere god dyrevelferd Dyrevelferdsutfordringer

Detaljer

Risikovurdering av dyrevelferd i forhold til dyretetthet i forbindelse med endring av forskrift om hold av høns og kalkun

Risikovurdering av dyrevelferd i forhold til dyretetthet i forbindelse med endring av forskrift om hold av høns og kalkun Uttalelse fra Faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd (dyrevern) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 28 august 2008 Risikovurdering av dyrevelferd i forhold til dyretetthet i forbindelse med endring av

Detaljer

Om dyrevelferd i Mattilsynet Miljø og tilskuddssamlling for kommunene i Troms Landbruk Tromsø, mars 2016

Om dyrevelferd i Mattilsynet Miljø og tilskuddssamlling for kommunene i Troms Landbruk Tromsø, mars 2016 Om dyrevelferd i Mattilsynet Miljø og tilskuddssamlling for kommunene i Troms Landbruk Tromsø, 16 17 mars 2016 Anja Lindegård Aanstad, seniorinspektør, veterinær Mattilsynet Region Nord Det moderne Mattilsynet

Detaljer

REGLEMENT FOR DROSJESENTRALENE I TRONDHEIM

REGLEMENT FOR DROSJESENTRALENE I TRONDHEIM Endret 28.06.17 REGLEMENT FOR DROSJESENTRALENE I TRONDHEIM 1 Løyveområdet Kommunegrensen for Trondheim kommune utgjør løyvedistrikt for Trondheim, Iht. Yrkestransportforskriftens (YTFs) 37. Løyvedistriktet

Detaljer

ÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import

ÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import ÅRSMELDING 2010 Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Formål Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import, KOORIMP, er opprettet av en samlet norsk

Detaljer

Christel har skjønt det

Christel har skjønt det Christel har skjønt det Fordelen med høner er at de ikke stanger selv om de blir sinte Christel, 5 år (Lindell & Ribe, Landbruksforlaget 1996) Forbruk av egg og hvitt kjøtt 12 10 Kg/innbygger 8 6 4 2 Forbruk

Detaljer

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen.

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen. Forord Reglene for Ingris er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter medlemmene har i forhold til medlemskapet. Reglene definerer også ansvarsforholdene i drift av kontrollen. For det enkelte

Detaljer

KSL-medisinstandard. Bruk av medisinar til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er ein del av KSL-standardene i husdyrproduksjonane

KSL-medisinstandard. Bruk av medisinar til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er ein del av KSL-standardene i husdyrproduksjonane KSL-medisinstandard Bruk av medisinar til produksjonsdyr KSL-medisinstandard er ein del av KSL-standardene i husdyrproduksjonane Alle foto: Håvard Simonsen, Faktotum Informasjon Innleiing KSL-medisinstandard

Detaljer

Vedrørende behandling av personopplysninger. mellom Norsk Tipping AS (BEHANDLINGSANSVARLIG) xx (DATABEHANDLER)

Vedrørende behandling av personopplysninger. mellom Norsk Tipping AS (BEHANDLINGSANSVARLIG) xx (DATABEHANDLER) Databehandleravtale Godkjent av Trond Laupstad Godkjent dato 17. august 2011 Bilag 7 Vedrørende behandling av personopplysninger mellom (BEHANDLINGSANSVARLIG) og xx (DATABEHANDLER) 1. Innledning I henhold

Detaljer

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite Vi har god dyrehelse i Norge. Slik ønsker vi at det fortsatt skal være! Forebygging er viktigere enn noen gang, og DU som jobber med husdyr har et stort

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 14. november 2006

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 14. november 2006 Nr. 67/77 KOMMISJONSVEDTAK 2010/EØS/67/13 av 14. november 2006 om minstekrav til innsamling av opplysninger ved inspeksjoner av produksjonssteder der visse dyr holdes for landbruksformål (produksjonsdyr)(*)

Detaljer

Transportdødelighet hos slaktekylling en epidemiologisk studie

Transportdødelighet hos slaktekylling en epidemiologisk studie Transportdødelighet hos slaktekylling en epidemiologisk studie ERIK G. GRANQUIST 1, KÄTHE KITTELSEN 2, ATLE LØVLAND 3, RANDI O. MOE 1, EYSTEIN SKJERVE 1 1 Norges veterinærhøgskole, ²Animalia, 3 Nortura

Detaljer

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger Kyllingbladet Nr. 9 2011 SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger Kyllingtellinger per 1. september 2011 1 Klekking av kyllinger av verperase i august Det ble klekket 614 000 kyllinger av

Detaljer

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura Agenda Svineproduksjon sett fra næring og fra forbruker Hva er status på dyrevelferd hos norsk gris? Hva er god dyrevelferd og hvem

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

KLF Fjørfe. Columbiegg. nr. 4-2011 kjøtt. Sommertid: Tilsynsprosjekt dyrevelferd, campylobacter og E-kontroll.

KLF Fjørfe. Columbiegg. nr. 4-2011 kjøtt. Sommertid: Tilsynsprosjekt dyrevelferd, campylobacter og E-kontroll. KLF Fjørfe Columbiegg nr. 4-2011 kjøtt Sommertid: Tilsynsprosjekt dyrevelferd, campylobacter og E-kontroll. I dette Columbiegget kan du lese mer om Mattilsynets tilsynsprosjekt på dyrevelferd og hva du

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL NYE OG ENDREDE REGLER OM HOLD AV PELSDYR

HØRING - FORSLAG TIL NYE OG ENDREDE REGLER OM HOLD AV PELSDYR Vår ref: 2014/12088 Dato: 14.06.2017 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG TIL NYE OG ENDREDE REGLER OM HOLD AV PELSDYR Mattilsynet sender på vegne av Landbruks- og matdepartementet forslag til endringer

Detaljer

Veileder til helseovervåking i fjørfebesetninger (Versjon 1.1 12. mars 2014)

Veileder til helseovervåking i fjørfebesetninger (Versjon 1.1 12. mars 2014) Veileder til helseovervåking i fjørfebesetninger (Versjon 1.1 12. mars 2014) Denne veilederen utdyper punktene i skjemaet Sjekkliste for helseovervåking i fjørfebesetninger www.animalia.no/publikasjon-fjorfe

Detaljer

Avtale mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og

Avtale mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Side 1 Avtale mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Om kontroll av elektriske anlegg om bord i fiske og fangstfartøy og lasteskip under 15 meter største lengde. 1. Formål og virkeområde

Detaljer

Fylkesmannen i Hedmark Miljøvernavdelingen Postboks 4034, 2306 Hamar

Fylkesmannen i Hedmark Miljøvernavdelingen Postboks 4034, 2306 Hamar Fylkesmannen i Hedmark Miljøvernavdelingen Postboks 4034, 2306 Hamar Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 13.06.2017 2017/3283 Arkiv nr. Deres referanse Monica Bernhardsen, 62 55 11 69

Detaljer

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering

Detaljer

Internkontroll og kvalitetssikringshåndbok

Internkontroll og kvalitetssikringshåndbok Lars og Terje 06 1 av 8 Innhold 1 HENSIKT OG BESKRIVELSE... 1 1.1 HENSIKT... 1 1.2 BESKRIVELSE AV AKTIVITETER, KOMPETANSE OG UPARTISKHET/UAVHENGIGHET... 2 1.3 SAMARBEID MED NORSK AKKREDITERING OG ANDRE

Detaljer

Innst. 188 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:23 S ( )

Innst. 188 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:23 S ( ) Innst. 188 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:23 S (2015 2016) Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Une Aina Bastholm om

Detaljer

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter A V T A L E Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter inngått mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og. A V T A L E Mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) og. (bedriften)

Detaljer

Databehandleravtale for. Konkurranse om rutenettet i Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus. Vedlegg 10 Databehandleravtale Versjon 2.

Databehandleravtale for. Konkurranse om rutenettet i Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus. Vedlegg 10 Databehandleravtale Versjon 2. Databehandleravtale for Konkurranse om rutenettet i Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus Vedlegg 10 Databehandleravtale Versjon 2.4 Konkurranse om rutenettet i Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus Avtaleskisse

Detaljer

Miljøberikelser. Slaktekylling og egg Nr 2, 2018

Miljøberikelser. Slaktekylling og egg Nr 2, 2018 Miljøberikelser Slaktekylling og egg Nr 2, 2018 Miljøberikelse/sysselsetting er et ord som vekker mange forskjellige tanker hos en fjørdeprodusent. De fleste fjørfeprodusenter er godt kjent med miljøberikelser

Detaljer

KLF EFFEKTIVITETSKONTROLL. Funksjonsoversikt

KLF EFFEKTIVITETSKONTROLL. Funksjonsoversikt KLF EFFEKTIVITETSKONTROLL Funksjonsoversikt Eiere KLF Slakteriene Norsk Kylling Ytterøykylling Jærkylling Gårdsand Aktører Rugeri Produsent Fôrfirma Slakteri Veterinær Administrator Eierskap data De som

Detaljer

REGELVERK for godkjenningsordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring (GOS)

REGELVERK for godkjenningsordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring (GOS) REGELVERK for godkjenningsordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring (GOS) : KAPITTEL 1 Innledende bestemmelser 1 1 Mål Målet med godkjenningsordningen er å sikre at selgere/rådgivere i skadeforsikring

Detaljer

Avkorting av produksjon- og miljøtilskudd. Bakgrunn Samarbeid og rutiner Saksbehandling Evaluering

Avkorting av produksjon- og miljøtilskudd. Bakgrunn Samarbeid og rutiner Saksbehandling Evaluering Avkorting av produksjon- og miljøtilskudd Bakgrunn Samarbeid og rutiner Saksbehandling Evaluering Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket 1. Formål Formålet med tilskudd etter

Detaljer

Avtale om behandling av personopplysninger (databehandleravtale) i forbindelse med <navn på tjeneste> (heretter omtalt som «avtalen»)

Avtale om behandling av personopplysninger (databehandleravtale) i forbindelse med <navn på tjeneste> (heretter omtalt som «avtalen») Avtale om behandling av personopplysninger (databehandleravtale) i forbindelse med (heretter omtalt som «avtalen») 1 1. AVTALENS PARTER Avtalen gjelder mellom databehandlingsansvarlig

Detaljer

Konkurranse om minibusstjenester. Vedlegg 8. Databehandleravtale

Konkurranse om minibusstjenester. Vedlegg 8. Databehandleravtale Versjon 1.0 14.06.2016 Minibuss Follo 2015 Kontrakt Konkurranse om minibusstjenester Vedlegg 8 Databehandleravtale Side 1 Databehandleravtale I henhold til personopplysningslovens 13, jf. 15 og personopplysningsforskriftens

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke PASTAFABRIKKEN AS Postboks 320 9254 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/221400 Dato: 02.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat

Detaljer

AVTALE OM BEHANDLING AV HELSE- OG PERSONOPPLYSNINGER (DATABEHANDLERAVTALE) I FORBINDELSE MED DRIFT AV HELSENETTET OG TILKNYTTEDE TJENESTER

AVTALE OM BEHANDLING AV HELSE- OG PERSONOPPLYSNINGER (DATABEHANDLERAVTALE) I FORBINDELSE MED DRIFT AV HELSENETTET OG TILKNYTTEDE TJENESTER AVTALE OM BEHANDLING AV HELSE- OG PERSONOPPLYSNINGER (DATABEHANDLERAVTALE) I FORBINDELSE MED DRIFT AV HELSENETTET OG TILKNYTTEDE TJENESTER (HERETTER OMTALT SOM «AVTALEN») Databehandleravtale for drift

Detaljer

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Bokmål 9 FJØRFE. Sjekkliste med veiledning Matmerk

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Bokmål 9 FJØRFE. Sjekkliste med veiledning Matmerk KSL-STANDARDEN 2018 Versjon 14, oktober 2018 - Bokmål 9 FJØRFE Sjekkliste med veiledning 2018 Matmerk Sjekklistespørsmål med veiledning Ja * Sjekklistespørsmål hvor det kreves skriftlig dokumentasjon er

Detaljer

Go mørning. bedre dyrevelferd. Systematisk arbeid for. En kvalitetsfeil ble nylig oppdaget i norsk skinkeråvare og skinkeprodukter

Go mørning. bedre dyrevelferd. Systematisk arbeid for. En kvalitetsfeil ble nylig oppdaget i norsk skinkeråvare og skinkeprodukter Nytt system for fastsettelse av klasse for storfe Forskning på det optimale fjøset for bedre trivsel hos sau og bonde En kvalitetsfeil ble nylig oppdaget i norsk skinkeråvare og skinkeprodukter 7 26 x

Detaljer

KOMMUNESAMLING I NORDLAND 15. APRIL 2016

KOMMUNESAMLING I NORDLAND 15. APRIL 2016 KOMMUNESAMLING I NORDLAND 15. APRIL 2016 Tema 1. Avkorting ved brudd på annet regelverk 2. Ny forvaltningsmodell AVKORTING VED BRUDD PÅ ANNET REGELVERK 11 første ledd Videre gjennomgang Hva er avkorting?

Detaljer

KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Bokmål 9 FJØRFE. Sjekkliste med veiledning Matmerk

KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Bokmål 9 FJØRFE. Sjekkliste med veiledning Matmerk KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober 2017 - Bokmål 9 FJØRFE Sjekkliste med veiledning 2017 Matmerk Sjekklistespørsmål med veiledning Ja * Sjekklistespørsmål hvor det kreves skriftlig dokumentasjon er

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling 2015 Innholdsfortegnelse Side Innledning 2 Prøver fra levende dyr 3 Prøver uttatt på slakteri 4 Oppfølging av positive besetninger 5 Økonomi 2015

Detaljer

DATABEHANDLERAVTALE. 1. Bakgrunn

DATABEHANDLERAVTALE. 1. Bakgrunn DATABEHANDLERAVTALE Denne databehandleravtalen (Avtalen) er inngått mellom: (i) [selskapsnavn og organisasjonsnummer til behandlingsansvarlig] (Behandlingsansvarlig), og (ii) KulturIT AS, org.nr. 915 168

Detaljer

Kvalitetssystem i landbruket

Kvalitetssystem i landbruket Kvalitetssystem i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdal 22.01.11 Dagrun Aaen KSL Matmerk KSL Matmerk Etablert i 2007 En sammenslåing av KSL-sekretariatet og Stiftelsen Matmerk 17 ansatte Kontor i

Detaljer

Norsk Fjørfelag. Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014

Norsk Fjørfelag. Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014 Norsk Fjørfelag Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014 4.3-2014 Fjørfenæringen i Norge Fjørfenæringen i Norge er meget effektiv og representerer en vesentlig del av matproduksjonen og verdiskapningen

Detaljer

REGLER FOR GEITEKONTROLLEN

REGLER FOR GEITEKONTROLLEN REGLER FOR GEITEKONTROLLEN Gjeldende fra 1.7.2018 1. INNLEDNING... 3 2. MEDLEMMETS RETTIGHETER OG PLIKTER... 3 2.1 Medlemskap... 3 2.2 Mjølkemåling... 3 2.3 Mjølkeprøver og -analyser... 4 2.4 Identifikasjon...

Detaljer