Bruken av simulering og kjøresimulatorer i opplæringen til førerkort klasse B i Norge og Europa SINTEF Teknologi og samfunn
|
|
- Oddbjørn Hoff
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SINTEF A4276 Åpen RAPPORT Bruken av simulering og kjøresimulatorer i opplæringen til førerkort klasse B i Norge og Europa Dagfinn Moe SINTEF, Trine Stene SINTEF, Rolf Roberstsen TEK-T, Bjørn A Lund TEK-T, Per Haukberg HiNT, Heidi Dahlen, Lasse Reberg, Linn Therese Løseth og Ivar Flageborg ved HINT SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Desember 2007
2
3
4
5
6 4
7 5 SAMMENDRAG I denne rapporten har vi oppsummert hvordan simulering og dataspill generelt har blitt en aktivitet på alle arenaer i samfunnet. Det er lagt spesiell vekt på bruken av simulering knyttet til føreropplæringen for personbil både i Norge og i Europa. Simulering handler om å kopiere, etterligne eller gjenskape hendelser ved hjelp av eksempelvis en teknologisk innretning. Hvor hensiktsmessig og nyttig simulering er, må vurderes ut i fra den oppgaven som skal løses. I dag benyttes simulatorer og simulering av hendelser i mange sammenhenger. Det er kun fantasien og pengene som begrenser hva som kan simuleres. Simulatorbasert trening og utdanning er blitt mer vanlig av tidsmessige, økonomiske, risikomessige og pedagogiske grunner. Dette finner vi innen mange områder som eksempelvis fly- og bilindustrien, militæret, medisin, fysikk, redingstjenesten, politiet, formel 1, føreropplæring etc. Lærere må kjenne til relevante måter å bruke IKT-utstyr og programvare på, slik at elevene kan utvikle sin metodiske, sosiale og faglige kompetanse som utgjør helhetlig utvikling. Datamaskinen ikke kan erstatte læreren. Men lærerens rolle har blitt mer krevende, betydningsfull og spennende etter datamaskinen kom inn i bildet. Det er rundt 20 kjøresimulatorer i Norge per 2007 som er ment brukt i føreropplæring klasse B. Blant forskere er det stilt spørsmål ved om ikke en PC er et like godt egnet hjelpemiddel som en simulator for trening av risikopersepsjon. Det er ulike syn på dette blant forskere, og det er behov for mer forsknings- og utviklingsarbeid før en kan trekke noen endelig konklusjon. Kjøresimulatorer blir i varierende omfang brukt i føreropplæringen i klasse B i mange europeiske land. Det er først og fremst i Nederland og UK bruken av kjøresimulatorer i formell føreropplæring er mest utbredt og systematisert. Men mye tyder på at ulike typer kjøresimulatorer og ulike former for PC - støttede opplæringsprogram (Computer Based Training CBT) er på fremmarsj både i føreropplæringen og for gjennomføring av teoretisk og praktisk førerprøve i flere land. Grunnlaget som læreplanen for klasse BE bygger på i Norge er blant annet det EU finansierte prosjektet GADGET. Det er et teoretisk rammeverk for trafikkopplæringen og forkortes GDE (Goals for Driver Education). I tillegg til de kjøretekniske emner, vektlegger matrisen emner og mål som selvinnsikt, refleksjon og generelle handlings- og vurderingstendenser hos individet. Målene er mer abstrakte og på et strategisk og overordnet nivå.
8 6 SUMMARY The study summarizes how different disciplines and areas in the society make use of simulation technology and video games. In the report we have a special focus on the use of simulation connected to the driver s education in Norway and Europe. We have defined simulation as a method for copying, imitating and recreating situations by the use of a technology device. The usefulness of simulation depends on the tasks and the pedagogical strategy. The use of simulators is more common to day of reasons connected to time saving, cost benefit and risk. Simulators have been used in aviation, car industry, in military training, in medical education, preparation for rescue service, Formula 1 championship, driver s education etc. The computer cannot replace the teacher. It is important that the teacher has the competence requisite for handling the technology, and is able to establish a learning situation that take into account the students qualifications. In Norway it is approximately 20 driving simulators in use for driver s education in small cars. An interesting question is whether a PC could be equally useful for hazard perception training as an expensive driving simulator. We need more research and development activities before we can make any conclusions. There is a variation concerning the use of simulators in Europe. It is primarily in the Netherlands and in UK we find an extensive systematically use of driving simulators. However, we have the impression that there is a growth in use of different kinds of driving simulators and computer based training (CBT) in many European countries. The Norwegian curriculum for driver s license is based on the EC project GADGET. It is a theoretical framework called Goals for Drivers Education (GDE). The GDE matrix is divided in four main modules. In addition to the technical skills (module 1) the matrix emphasis on self awareness, risk identification, reflection and ethical aspects concerning car driving.
9 7 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 SAMMENDRAG... 5 SUMMARY... 6 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING HVA ER SIMULERING Verdens mest ambisiøse simulator Simulering av vegtrafikk Simulering, læring og underholdning Sentrale momenter vedrørende simulering LÆRINGSTEORIER Synet på læring har endret seg Kognitive teorier Teori med vekt på emosjoner Teori med vekt på sosiale faktorer Teori med vekt på individuelle forskjeller Er praktisk trening nødvendig? Anbefalinger for framtidig teori og forskning Læring og IKT På sporet av den digitale kompetanse Informasjonsteknologi som bærer av kunnskap Bruk av IKT i klasserommet Læreren som modell Læring og bruk av kjøresimulator som pedagogisk verktøy Utviklingstrekk, bruk og utbredelse Pedagogiske ideer og kjennetegn KJØRESIMULATORER I NORGE Føreropplæring, simulator og nullvisjonen Metode for datainnsamling og behandling Kartleggingen av kjøresimulatorer i Norge AutoSim AS i Tromsø Besøk hos trafikkskoler med kjøresimulator Heimdal trafikkskole AS Simsenter i Sarpsborg FKV Sessvollmoen Rena leir panserkjøreskolen HTTS Skipssimulator SMS Trondheim Lastebilsimulator MoTranS Telefonintervju Konklusjon vedrørende bruk av kjøresimulatorer i Norge Tidsvitne Kjell Torsmyr Autorisasjonsbestemmelsene Nemdprøven Statens trafikklærerskole (STLS)... 59
10 Milepæler i førerutdanningen Kjøresimulatorens fremtid i føreropplæringen Teknologibruk i trafikkopplæringa Bilens teknologiske utvikling i et nøtteskall Ulykkesutviklingen Undervisningsteknologi brukt i bilføreropplæringen Første fase ( ) (Den teknologiske og juridiske perioden) Andre fase ( ) (Den pedagogiske perioden) Tredje fase ( 2000 ) (Den refleksive perioden) Etterord BRUK AV KJØRESIMULATORER I EUROPA Bruk av simulatorer i opplæring til klasse B i Nederland Bruk av simulatorer i UK Bruk av kjøresimulatorer i Tsjekkia og Slovakia Bruk av simulatorer i opplæring av erfarne førere i Nederland og UK OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER Oppsummeringer Konklusjoner LITTERATURLISTE Litteratur kap Litteratur kap Litteratur kap Kap 4: Nettsteder for simulatorer og simulatorbruk i Europa Vedlegg 1: Kort resymè av TRAINER rapporten... 97
11 9 1 INNLEDNING HVA ER SIMULERING 1.1 Verdens mest ambisiøse simulator IBM i USA og The Ecole Polytechnique Fédérale de Lausanne (EPFL) i Sveits, informerte 6. juni 2005 at de har startet et samarbeidsprosjekt under navnet The Blue Brain Project. EPFL har siden opprettelsen av sitt Brain and Mind Institute (BMI) for ca 10 år siden bidratt til økt innsikt i hvordan den menneskelige hjerne fungerer på mikronivå. Samarbeidet med IBM består i å simulere hvordan nerveceller kommuniserer. Hovedmålet er: å forstå hjernens arbeidsmåte når den fungerer og ikke fungerer ved hjelp av simulering Prosjektet er inspirert av at det er 100 år siden den spanske vitenskapsmannen og legen Ramon Y Cajal avdekket de nevrale mikrostrukturene i hjernen. Sammen med Camillo Golgi delte han Nobelprisen i medisin og fysiologi for dette arbeidet i I de hundre årene som har gått siden har hjernen og dens nevrale nettverk vært blant vitenskapens aller største utfordringer med hensyn til å finne ut av hvordan nerveceller kommuniserer. Ved hjelp av supercomputere med en enorm kapasitet og hastighet, skal IBM i løpet av 2-3 år bygge en simulator som skal simulere den nevrale arkitekturen og informasjonsprosessene som finner sted i hjernen. Prosjektet er svært ambisiøst og mange er skeptiske til om det er mulig å simulere slike komplekse prosesser. Hvis dette lykkes har man tatt ytterligere et skritt i retning av å forstå hvordan eksempelvis læring foregår, hvordan medisiner virker, avdekke og forstå mentale dysfunksjoner og psykiatriske lidelser. Ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Norge har man et team med fysikere og matematikere som arbeider med matematisk modellering av hjernen. Dette som tradisjonelt har vært biologenes, psykologenes og medisinernes domene, har nå blitt et fagfelt for fysikere og matematikere. Fysikkprofessor Gaute Einevoll leder en gruppe innen et program som heter Beregningsorientert Nevrovitenskap. De samarbeider nært med Fysiologisk institutt ved universitetet i Oslo.
12 10 Et av prosjektene omhandler modellering av det visuelle systemet. Gjennom denne modellen kan de simulere hvordan synsinntrykk innhentes via øynene og bearbeides videre til det vi opplever som å se. Et moment som Gaute Einevoll trekker fram er følgende (Einevoll- 2005) Det pussige er at det kanskje sendes flere signaler tilbake i synsbanene til LGN (Lateral Geniculate Body) enn det som sendes inn fra øynene. Dette er oppsiktsvekkende og viser at vårt syn er svært forskjellig fra et kamera som bare passivt tar i mot. Vårt syn er veldig aktivt, vi ser på verden med forventninger som påvirker hvordan hjernen styrer inntaket av synsinntrykk Dette er interessant med hensyn til å forstå persepsjonsprosessen. Observasjon er et sentralt tema i føreropplæringen og er sterkt koplet opp mot risikopersepsjon. Både IBM sin satsing på å bygge en hjernesimulator og UMB sin modellering av eksempelvis menneskets synsfunksjon, viser hvordan man i dag ved hjelp av tverrfaglig kompetanse, moderne teknologi og datamaskiner, tør begi seg inn i å simulere svært komplekse systemer. Dette gjøres med følgende hovedmål: Øke forståelsen for hvordan et system fungerer Demonstrere og visualisere hendelser og prosesser Analysere, teste og evaluere forskjellige løsninger Utvikle pedagogiske metoder og verktøy for læring Takket være mange nye metoder innen hjerneforskningen og billedgenereringsteknikker for avbildning av hjerneaktivitet, kan man se hvordan den enkelte nervecelle har forbindelser til andre celler. Eksempelvis fmri (funksjonell magnetic resonance imaging). Den gjør det mulig å se inn i en levende normalt fungerende hjerne. Anvendelsesområdene strekker seg fra basal nevrovitenskap til psykologi. Dette har gjort det mulig å starte med å utvikle simuleringsmodeller der fysikere og matematikere kan bidra med sin kompetanse. Over hele verden er det mange slike kombinasjoner av fagkompetanse som driver forskning på dette feltet.
13 Simulering av vegtrafikk og kjøreatferd Vi kan trekke paralleller til dette via de mikrosimuleringsmodeller som i dag anvendes innen trafikkregulering. På samme vis som den nevrale trafikken simuleres i hjernen, finner vi også mikrosimulering av vegtrafikken. Eksempelvis gjennom simulatorprogrammene Aimsun, Vissim og Dynasim (SINTEF-2007). Bildet til venstre viser infrastrukturen i deler av hjernen og bildet til høyre vegtrafikken. For å oppnå best mulig sikkerhet og effektivitet er simuleringsmodeller meget nyttige og etter hvert blitt nødvendige verktøy. Ved SINTEF Teknologi og samfunn er både en grafisk og videobasert kjøresimulator i bruk for simulering av kjøreatferd. I den grafiske simulatoren kan vegsystemer og trafikksituasjoner gjenskapes. Kjøretøyet er en vanlig bil med alle betjeningsorganer som startes, igangsettes, kjøres og stoppes på samme vis som i trafikken. Både ved SINTEF og mange andre forskningsinstitusjoner verden over anvendes bil-, veg og kjøresimulatorer i mange prosjekter. Følgende er eksempler på dette: Lærdalstunnelen; verdens lengste oversjøiske enløpstunnel (24 km) Verdens lengste toløpstunnel i Beijing i Kina (18 km) Tunnelbranner (UPTUN-EU-prosjekt) Helsekrav til bilførere (IMMORTAL-EU-prosjekt) Førerstøttesystemer (ISA og ACC) Adaptive frontlys på bil (CLARESCO EU-prosjekt) Evaluering av midtdeler (Statens vegvesen) Føreropplæring klasse B trinn 2 (Statens vegvesen) Overnevnte prosjekter har simulering av problemstillinger og testkjøringer av løsninger i kjøresimulator som en sentral del av prosjektet. I EU-prosjektene er det flere forskningsmiljøer som har gjennomført sine delprosjekter i kjøresimulator.
14 12 Et eksempel på bruk av kjøresimulator er en undersøkelse SINTEF gjennomførte for Statens vegvesen i Man ønsket å simulere effekten på kjøreatferden med hensyn til sidevegs plassering og fart i forhold til forskjellige typer midtdelere (SINTEF-2005). Undersøkelsen ble først gjennomført som simulatorstudie, deretter ble det foretatt registreringer på nullvisjonsstrekningen på Lillehammer. Nedenfor er de forskjellige variantene av midtdelere som ble testet presentert. Det øverste bildet viser tradisjonell midtlinje, og de to nederste bildene viser to varianter av midtdelere. Bildet nederst til venstre er et fotografi fra prøvestrekningen slik den ser ut i virkeligheten. Resultatene viser at ved overgang fra midtlinje til midtfelt blir kjøretøyenes sidevegs plassering påvirket slik at det blir større avstand mellom møtende kjøretøy. Det ble registrert en sidevegs forflytning på 43 cm på ute på vegen og 45 cm i simulatoren etter at midtfelt ble anlagt. Fartsnivået vil mest sannsynlig gå ned med 1-3 km/t. Sammenligningen mellom resultatene i kjøresimulatoren og kjøring på veg viser at funnene stemmer bra overens. Bruk av kjøresimulator viser seg å være relevant for å gjenskape den kjøreatferden som skjer i virkelig trafikk. Dette kom også fram i en studie av opplæring til klasse B i kjøresimulator der læringsutbyttet på de kjøretekniske øvelsene ble sammenliknet med opplæring på trafikkskole og privat øvelseskjøring (Moe-2006). Alle fikk opplæring i maksimalt 9 kjøretimer. Etter avsluttet opplæring ble alle testet etter et standardisert testprogram under en kjøretur på 45 minutter i skolebil. Resultatene viser at det er flere selvstendige repetisjoner på øvelsene i simulatorgruppen enn i hver av de to andre gruppene. Prestasjonsutviklingen og læringskurven er lik i alle gruppene fra første til siste time. Elever ved trafikkskole presterer signifikant bedre på 7 av de 12 testmomentene på trinn 2 i forhold til simulatorgruppen og på 4 av de 12 testmomentene i forhold til privatistgruppen. Elevene i simulatorgruppen har behov for en kort tilvenning før de er like fortrolig med en virkelig bil som de andre elevene. Den ideelle løsningen synes å være en kombinasjon av simulering og kjøring i virkelig trafikk, men det ble ikke utprøvd i dette prosjektet.
15 Simulering, læring og underholdning I dag benyttes simulatorer og simulering av hendelser i mange sammenhenger. Fra å trene på golfslag til simulering av familiesituasjoner, samfunn og infrastruktur, alle varianter av sport og bilkjøring til hvordan et kjernekraftverk fungerer. Det er kun fantasien og pengene som begrenser hva som kan simuleres. Simulatorbasert trening og utdanning er blitt mer vanlig av tidsmessige, økonomiske, risikomessige og pedagogiske grunner. Dette finner vi innen mange områder som eksempelvis fly- og bilindustrien, militæret, medisinutdanningen, fysikk, redingstjenesten, politiet, formel 1, føreropplæring etc. Et eksempel på bruk av simulering innen terapeutisk virksomhet ved bruk virtual reality (VR) er utprøvd i forbindelse med folk som har store problemer etter å ha vært involvert i terroraksjoner. Gjennom simulering gjenskapes situasjonen og folk kan trenes i å håndtere traumatiske ettervirkninger (se bildet nedenfor). Gjennom simuleringen aktiveres de deler av hjernen som var aktiv i den virkelige situasjonen. På det viset kan personen lære seg å forstå sitt eget reaksjonsmønster og hvordan man kan mestre situasjonen for å unngå traumatiske ettervirkninger. Hovedpoenget er at simuleringsprosessen fungerer ved at den opplevde realismen er sterk. Et annet område som har hatt en enorm vekst er bruk av simulatorer til ren underholdning. Dataspill på PC og konsoller har et omfang og en kvalitet som gjør de til noe mer en bare underholdning. De siste spillkonsoller på markedet er XBOX 360, Playstation 3 og Nintendo Wii. Folk lærer best ved selv å være aktive. Dataspillene er interaktive og basert på høyt aktivitetsnivå hos deltagerne. Her utfordres både kognitive, emosjonelle og motoriske prosesser og ferdigheter.
16 14 I et samarbeidsprosjekt mellom NOVA, Institutt for kulturstudier ved NTNU, Psykologiske institutt og SINTEF, har man satt fokus på Ungdoms digitale hverdag (Torgersen-2004). I overkant av ungdommer var blitt spurt om deres databruk og omfanget av dataspilling. I figuren nedenfor er resultatet presentert. PC og TV-spill blant ungdom N=10685 (NOVA 2004) Prosentandel spilt dette de siste 30 dager Bilspill 1. person Jenter Gutter Sportspill Action-slossespill Strategispill De fleste spillene krever at man er rask til å oppfatte situasjoner, velge riktig løsning og gjennomføre handlingene ved hjelp av enten tastatur eller spillkontrollere av forskjellig slag. Spillene er vanskelige og krever full konsentrasjon. Vi ser at gutter spiller generelt mye mer enn jenter. Bilspill er veldig populært blant gutter og relativt sett det samme blant jenter. Det mest populære av 1. personspill er for tiden CounterStrike (CS). Perspektivet i spillet er fra aktørens synsvinkel og alt utføres i virkelig tid (real time). Det er et militærspill hvor man i samarbeid med andre skal forsvare seg mot og angripe andre militære grupper. I en studie gjort ved universitetet i Rochester fant forskerne ut at dataspill førte til bedre perseptuelle ferdigheter. Testgruppene ble sammenlignet med hensyn til hvor raskt de oppfattet forskjellige mønster og figurer som ble presentert meget hurtig på skjermen (Green & Bavelier-2003). Forskerne konkluderte med at dataspill (actionspill og strategispill) førte til en raskere gjenkjennelse og bedret oppmerksomhetsfunksjon og oppmerksomhetsfordeling blant de som spilte.
17 15 For ytterligere å verifisere resultatet, ble en gruppe som ikke spilte dataspill testet før og etter de fikk spille dataspill. Resultatene viste en forbedring i perseptuell informasjonsbehandling som en følge av spilltreningen. Vil en ungdom som har raske perseptuelle virtuelle ferdigheter misbruke dette slik at vi får økt risiko ute i trafikken, eller er dette ferdigheter som kan gi sikkerhetsgevinster. Dette har vi ikke noe svar på, men dataspill og simulering som pedagogisk verktøy er meget interessant med hensyn til utvikling av blant annet risikoforståelse. Det amerikanske forsvaret (US Army) bestemte seg i slutten på nittitallet for å utvikle et online dataspill som skulle gi innblikk i soldatens hverdag, i krig og hvilke oppgaver som en soldat skulle mestre. Spillet skulle inngå i utdanningen av soldater og bidra til rekrutteringen. Et produksjonsteam ledet av professor Michael Zyda (Director of the USC Viterbi School of Engineering's GamePipe Laboratory) ble satt på oppgaven. Fjerde juli i 2002 ble første versjon lansert. Målet var å lage et spill som kunne konkurrere med de beste spillene på nettet. Modellen for Americas Army var det mest spilte strategispillet som heter Counter Strike (CS). Spillet er et 1. person spill (FPS-First Person Shooter). Spillet har lagt vekt på de samme tekniske kvaliteter som de beste spillene ute på markedet. Resultatet er et meget godt spill som er blant de fem mest spilte spillene innen denne genren på internett. De er nå i ferd med å utvikle en oppfølger (Zyda-2004). Professor Espen Aarseth ved Center of Computer Games Research ved IT University i Danmark: Skillet mange setter mellom spill og virkelighet, er et falskt skille. Spill er virkelighet
18 16 Et eksempel på at spill er virkelighet viser en studie gjort av professor i radiologi, Vincent P. Mathews ved Indiana University School of Medicine in Idianapolis. Ved bruk av fmri har hans team sett på korttidseffekter av det å spille voldelige og ikke voldelige, men likevel spennende dataspill. Trettifire personer deltok i studien. Bildene nedenfor viser hvilke områder i hjernen som er aktivert relatert til type dataspill. Bildet viser hjernen sett forfra. Bildene viser at aktiviteten i hjernen er forskjellig alt etter hvilke type spill man spiller. Personer som spilte ikke voldelige dataspill (Non-violent game players), har høyere aktivitet i de områder i hjernen som er viktig for konsentrasjon og selvkontroll (prefrontale område). Videre ser vi at de som spilte voldelige spill (Violent game players) har mindre aktivitet i disse områdene, men har i tillegg høy aktivitet i et området som heter amygdala. Dette området har vesentlig betydning for frykt- og aggresjonsreaksjoner. Videre forskning på effekten av dataspill vil avdekke om dette kan bidra til å forklare om det har overføring på menneskets atferd generelt. Dette er interessant med hensyn til om det er mulig å gjenskape risikosituasjoner ved hjelp av simulering som kommer nærmere den opplevelsen man kan få i virkelige situasjoner. På det viset kan også føreropplæringen bruke simulering og utvikle scenarier som kan bidra til bedre forståelse for den risiko kjøring innebærer. Ved NTNU i Trondheim ble Professor Bjarne Foss ved Institutt for teknisk kybernetikk tildelt TEKNA og NTNUs faglige stipend Innsats for pedagogisk nybrottsarbeid i Dagens unge studenter vokser opp med spill og animasjoner, og derfor har Foss og hans kolleger tatt i bruk simulatorer og simulatorbaserte spill som bindeledd mellom teori og praksis. Læringsressursene går under navnet PIDstop og hat vært i bruk siden En undersøkelse blant 3000 studenter viser at de i snitt gir undervisingsopplegget terningkast 5 av 6 mulige. Professor Foss mener at denne type undervisningsopplegg bør tas i bruk i mye større grad både i videregående skole og nedover i klassetrinnene (TEKNA-nr 10, 2006).
19 17 Det er stadig flere som lager dataspill om seriøse politiske temaer. Ved Center for Computer Games ved IT-Universitetet i København har de blant annet fokusert på seriøse dataspill. De har utviklet en spill som tar opp konflikten i Midt-Østen. Det er flere såkalte spill for fred på markedet som omhandler både selvmordsbombing og sultproblematikken. Målet ved spillene er ikke å finne den endelige fredsløsningen, men å oppleve hvordan konflikter kan betraktes fra forskjelllige perspektiver. Nedenfor ser vi bruken av simulering i forbindelse med ulykker på veg og i forbindelse med brannkatastrofer. ETC (Educational Training and Simulation) har utviklet utdanningsprogrammer der man simulerer hvordan man under kritiske situasjoner skal koordinere mannskaper, kommunisere og lede en operasjon.
20 Sentrale momenter vedrørende simulering Clark Aldrich kom i 2005 med boken Simulations and the future of learning. Den henvender seg både til myndigheter så vel som til forskere og lærere som ønsker å forstå hvilke muligheter den moderne teknologien representerer innen simulering i fremtiden (Aldrich- 2004). Han oppsummerer erfaringene vedrørende bruk av simulatorer på flere områder og peker avslutningsvis på flere momenter som man må ta stilling til vedrørende bruk av simulering innen utdanning. I 2005 fulgte han opp med en ny bok vedrørende perspektivet Learning by Doing relatert til bruk av simulering relatert til pedagogiske strategier (Aldrich-2005). Han peker på følgende momenter som man må ta stilling til vedrørende bruk av simulering innen utdanning: 1. Selvstendig kontra ledet øvelse / trening Hvor mye hjelp og støtte skal brukeren få under innlæringen. Hvor detaljerte instruksjoner? Hvor mye veileding? Hvis man leder for mye faller hensikten med simulering bort. Hvis du orienterer for lite kan simuleringen bli mangelfull eller slå feil. 2. Lineær kontra dynamisk læringsprosess Tradisjonelt er vi mest familiære med læringsprosesser som er lineære. Undervisningen og innholdet er bygd opp i naturlige sekvenser som følger relativt rigid etter hverandre. Alt går på skinner og er ofte tidsregulert. Den dynamiske læringsprosessen følger ingen sekvensiell oppbygging. Her er mulighetene åpne for å velge løsninger og søke kunnskap uten å være bundet av hva man skal gjøre først og sist. Den enkelte kan prøve seg fram etter eget hode. 3. Interaktivitet ikke nok Interaksjon er ikke i alle sammenhenger presist med hensyn til hvordan læringsprosesser kan skje i samspill med simulatorer eller datamaskiner. Espen Aarseth (IT University Danmark) bruker begrepet ergodisk (fra gresk ergon: arbeid og hodos:sti). Poenget er at brukeren skal finne sin egen vei gjennom de handlinger som skjer. Eksempelvis kan alle handlinger som skjer i en fotballkamp eller i en trafikksituasjon sees fra forskjellige ståsteder og perspektiver. Dette leder til ulike tolkninger avhengig av posisjonen eller den rollen man har. Dette gjør at brukerens muligheter til å gå inn i materialet blir mer utfordrende, spennende og læringsrikt. 4. Simulering er intensiv læring Klasserommet er annerledes. Man setter seg ikke ved pultene og venter på at noe skal skje. Simulering er en utfordring. Man skal selv finne fram, bli frustrert, være engasjert og motivert for å ta de utfordringene simuleringen gir muligheter til. Passivitet er ikke noen løsning. 5. Simulering tar tid Simulering vil ikke nødvendigvis føre raskere frem til målet. Det er lov å gjøre feil, gå seg vill og ikke lykkes med det man skal gjøre. Men læringsprosessen vil kunne utvikle evnen til å oppdage i tillegg til den forståelsen og kunnskap man skaffer seg.
21 19 6. Simulering og læring eller bare underholdning Et moment som er viktig når man skal simulere problemstillinger er om brukeren ser på dette som underholdning eller som en læringsprosess. Mange prøver å overgå simulatoren for å få den til å bryte sammen. Dette er en misforstått bruk av simulatoren som ikke har noe med simulatoren som pedagogisk verktøy å gjøre. Derfor må det eksistere prosedyrer for hvordan den skal tas i bruk slik at misbruk ikke inntreffer. 7. Simulering koster Kostnadene ved innkjøp og drift av simulatorer varierer alt etter hva slags kvaliteter man ønsker. Viktig med vurdering av kostnad-nytte med hensyn til simulatorens pedagogiske effekt og læringsutbytte. 8. Hvordan bruke simulatoren? Man må ha scenarier og modeller for hvordan simuleringen skal bidra til å bli et pedagogisk verktøy. Det kan bli kostbart hvis man må starte et omfattende arbeid med å lage scenarier og utvikle systemer for å registrere og måle atferden i simulatoren. Det hele må fremstå som en totalpakke som kan tas i bruk med de pedagogiske hjelpemidler som simulering gir muligheter til. Det er mange som har kjøpt simulator, men ikke vurdert den pedagogiske nytteverdien på forhånd. Ordet simulering kommer av det latinske verbet simulare som betyr å etterligne, gjøre lik eller gjenskape. Selv om man ikke vil være i stand til å lage en komplett kopi av virkeligheten, kan problemstillingene likevel gjenskapes så realistisk at simuleringen gir den ønskede effekt med hensyn til innlæring. Hvis vi skal oppsummere noen momenter som er kritiske med hensyn til å lykkes med simulering, uansett hvilken arena man er på, er følgende: Realistiske og relevante scenarier Utfordrende oppgaver som aktiverer brukernes følelser og motiverer til handling Store frihetsgrader med hensyn til å velge løsninger Repeterbarhet Hvilket nivå trenger vi på kjøresimulatorer for å få det ønskede læringsutbytte?
22 20 2 LÆRINGSTEORIER De teorier som presenteres her er i hovedsak basert på to kilder. Generelle teorier om læring (Stene-2005) og norsk litteratur om IKT og læring (Sigmundson & Bostad ). 2.1 Synet på læring har endret seg Lik området sikkerhetsforskning, er perspektivene innen psykologi og utdanning på menneskets læring endret i løpet av årene (Stene). Ulike synspunkter har vært dominerende innen læring. I perioder er mennesket betraktet som passivt og i andre perioder som aktivt. I skolen var første halvdel av det 20. århundre dominert av en sterk tro på måling av elevenes kunnskap og progresjon ved bruk av eksakte tester. «Det var en tro på måling, rasjonalitet, prediksjon og kontroll gjennom vitenskapelig akseptable metoder.» (Imsen, 1997, p. 285) Perioden fram til 1960 var karakterisert av mål middel tenking basert på behavioristisk utviklingspsykologi. Behaviorismen er basert på et naturvitenskapelig perspektiv på læring. Elevenes kvalifikasjoner og kunnskapsnivå bestemmer de stimuli og forsterkning som skal benyttes i en bestemt læringssituasjon (for å oppnå et mål). Hensikten er å rette eleven mot mål som andre (foreldre, lærere m.m.) har bestemt på forhånd. Evaluering og bedømmelse innebærer her å finne ut om målene er oppnådd. Målenes blir kriteriene for bedømmelse eller referanserammen for vurderingene. Stimulus INDIVID Respons (Middel Student Mål) Figur 1. Behavioristisk modell for påvirkning (Imsen, 1997) Den sterkeste kritikk mot et slik målrettet system angår den fundamentale ide, at det eksisterer en kausal sammenheng mellom middel og mål, i tillegg til at det antas at det er mulig å skille dem fra hverandre. En annen innvending er at alle mål har en verdi, og bedømmelse kan således ikke være objektiv. Dette argument er parallell til kritikken av å bruke objektiv risiko som et mål innen sikkerhetsforskning. Dette har betydning for hvem som skal definere målene, og hvilken type kunnskap som det er verdt å streve etter. Blant argumentene er at bedømmelse alltid vil være påvirket av den individuelle persons erfaring, kunnskap og synet på menneskets natur. Hva som styrer folks atferd er nært knyttet til motivasjonen som ligger bak atferdsvalg (Stene, 2005). På 90-tallet omfatter motivasjon emner som kognisjon (eks årsaksfortolkning), individuelle forskjeller (eks knyttet til prestasjoner), og omgivelsenes påvirkning (eks konkurrerende versus samarbeidende kontekst). Her er det valgt å gruppere teorier etter hvordan de vektlegger ulike sider ved mennesket. Teoriene er gruppert etter om de legger hovedvekt på (1) kognitive faktorer, (2) emosjonelle faktorer, (3) sosiale forhold eller (4) individuelle forskjeller mellom folk.
Pedagogiske modeller
Pedagogiske modeller Ulike strategier for bruk av kjøresimulator i føreropplæring på liten bil Påstand: Alle deler i føreropplæringen kan øves med god kvalitet og godt læringsutbytte i en kjøresimulator
DetaljerForskning om digitalisering - en innledning
Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.
DetaljerHvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer
Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking
DetaljerPEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen
PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva
DetaljerTrine Marie Stene, SINTEF
Læringsbegrepet læringsstiler og tilpasset opplæring Trine Marie Stene, SINTEF Teknologi og Forum samfunn for trafikkpedagogikk 1 Hva jeg vil snakke om Historisk - Teorier om menneskets atferd Individuelle
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerSENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:
SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:
DetaljerHensikten med studien:
Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og
DetaljerInnholdsfortegnelse. Innledning Disponering og oppbygging av boka... 18
Innholdsfortegnelse Forord... 15 Innledning... 17 Disponering og oppbygging av boka... 18 Kapittel 1 Læring... 21 Innledning... 21 Læring på skolen og i hverdagslivet............................. 23 Hva
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerMotivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet.
1 Motivasjon Vigdis Refsahl Drivkraft til å begynne på noe, utholdenhet etter man har begynt og pågangsmot, når noe blir vanskelig. Motivasjon er komplekst og påvirket av mange forhold i og utenfor en
DetaljerHøsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?
Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.
DetaljerFøreropplæringen fra
Føreropplæringen fra 1.1.2005 DISPOSISJON Ny føreropplæring bakgrunn Prinsipper Trinnvis modell Obligatoriske veiledningstimer Rapportering når trinnet er gjennomført Trinn 2 Tekniske ferdigheter Trinn
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerOPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE
OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter
DetaljerTema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen
Veiledningsdag i Tromsø 2.sept. Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Foreleser - Rådgiver Veileder Coach? Sitat av Søren Kierkegaard (side
DetaljerDybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO
Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerOppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole
Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerUtviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet
Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet Skolemøtet for Rogaland 14. november 2014 Kjersti Melhus, Silje Bakke, Gerd Inger Moe Disposisjon for presentasjonen Kjersti Melhus:
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerFilosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?
Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
DetaljerBruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011
Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Digitale Elever: lære om globale klimaendringer 66% virtuelle forsøk,
DetaljerForeldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.
Foreldremøte 28. september og 4. oktober 2017 Kjersti Melhus Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Gerd Inger Moe Tidligere lærer ved Smeaheia skole Vårt utgangspunkt Barn
DetaljerMotivasjon og mestring i matematikk
Motivasjon og mestring i matematikk Mona Røsseland Multiforfatter, Dr.grad stipendiat Uni i Agder 2 Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre at alle elever har et læringsutbytte
DetaljerEleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13
Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser
Detaljerwww.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle
Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere
DetaljerForeldremøte 25. september og 3. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.
Foreldremøte 25. september og 3. oktober 2019 Kjersti Melhus Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Gerd Inger Moe Tidligere lærer ved Smeaheia skole Vårt utgangspunkt Barn
DetaljerRegning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter
Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerMÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON
1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerHøgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?
Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring
DetaljerInnhold. Del 1 Innledning. Forord... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 11 Del 1 Innledning Kapittel 1 Pedagogisk psykologi som profesjonskunnskap... 15 1.1 Læreren som profesjonell regissør... 15 1.2 Skolens oppgaver og krav til profesjonalitet...
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerEksamensoppgaver. PSY 2021 Medienes publikum. Vår En av tre oppgaver skal besvares
Eksamensoppgaver PSY 2021 Medienes publikum Vår 2019 En av tre oppgaver skal besvares Oppgave 1 Hva anses som de fremste risikoene og de fremste mulighetene ved barns bruk av nye medier? Hvordan håndterer
DetaljerTrenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen
Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen Hva er motivet ditt / gruppas motiv? Motivasjon er motoren / motivet for personers handlinger Ordet kommer fra motus (latin = bevege) 29.11.2010
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerMestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund
Mestringsforventninger i matematikk Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Plan Generelt om mestringsforventninger Hva er mestringsforventninger? Hvorfor er de viktige? Fase 1 av
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerLanguage descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk
Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger
DetaljerPraktisk-Pedagogisk utdanning
Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen
DetaljerDigitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?
Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge
DetaljerFjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring
Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial
DetaljerSpillbasert læring Spill som verktøy for dialogisk undervisning. Skolelederdagen 2019 Kenneth Silseth
Spillbasert læring Spill som verktøy for dialogisk undervisning Skolelederdagen 2019 Kenneth Silseth Learners are not empty vessels waiting to be filled. They come to the classroom with preconceptions
DetaljerL06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen
Den gode matematikkundervisning Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? - hva er det? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen 1-May-06 1-May-06
DetaljerKjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
DetaljerÅsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et
DetaljerSKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV
SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det
DetaljerSensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer
Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver
DetaljerFoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13
FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13 Innhold i dag: Lars Arild Myhr: Om prosjektet og modulen Forventning, motivasjon og mestring. Arne Jordet: Klasseledelse
DetaljerUndervisningsopplegg - oppg.b
Undervisningsopplegg - oppg.b Last ned/åpne i word format - klikk her: Undervisningsopplegg Oppgave B - Planlegge en undervisningssituasjon Denne oppgava er laget av:line D. Dahl, Kjersti Rønning, Håkon
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerInstruktør klasse S, snøscooter - spesialutdanning, Stjørdal
Instruktør klasse S, snøscooter - spesialutdanning, Stjørdal Snøscooterinstruktører har en viktig oppgave med å legge grunnlaget for miljøriktig og sikker ferdsel med minst mulig konflikt mellom de ulike
DetaljerMidtun skoles. Plan for helhetlig vurdering
Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.
DetaljerIKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S.
Fag: IKT, Emne 2 Navn: Janne Susort Innlevering: 12. februar Oppgave: Bruke informasjonsteoretisk programanalyse (ITP) og MAKVIS analyse til å vurdere det pedagogiske programmet Matemania. Side 1av 5 Innholdsfortegnelse
DetaljerFeedback og debrief - teori og fallgruver
Feedback og debrief - teori og fallgruver Åse Brinchmann-Hansen Fagsjef Medisinsk fagavdeling Den norske lægeforening Hensikt Veiledning i ledelse av debrief og feedback vil i denne sammenheng presenteres
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerPEDAGOGISK PLATTFORM
PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og
DetaljerUlikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,
Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerKunnskap og trafikkforståelse
Kunnskap og trafikkforståelse. Læreplan og rammer Resultat av et pilotprosjekt Kristin Eli Strømme og Atle Indrelid Trygg Trafikk, Norge Trygg Trafikk Hovedmål Trafikksikker oppvekst Trafikksikkerhet prioriteres
DetaljerElevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger
9 Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger Elever sier de ønsker mer formativ tilbakemelding i læringsaktivitet, altså tilbakemeldinger som kan støtte deres læringsprosesser, noe som igjen kan
DetaljerDette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.
MØVIG SKOLE Møvig skole opplæring i regning og matematikk Møvig skoles standard i regning Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.
DetaljerRefleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.
Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master
DetaljerHva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO
Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO Fremtidens læring Koble kunnskap mellom ulike kilder/ressurser Tolkning av data (visuelle, auditive,
DetaljerGode grunner til å velge Steinerskolen
Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske
DetaljerTrafikksikkerhetsarbeid i skolen
Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning
DetaljerTrafikkinformasjon og bilføreres oppmerksomhet En undersøkelse av hvordan tavler med variabel tekst påvirker
TØI-rapport 799/2005 Forfattere: Alena Erke, Rolf Hagman, Fridulv Sagberg Oslo 2005, 44 sider Sammendrag: Trafikkinformasjon og bilføreres oppmerksomhet En undersøkelse av hvordan tavler med variabel tekst
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerJamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!
Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerFastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid
Fastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid Eirik Abildsnes Ass. kommuneoverlege Kristiansand Postdoktor Universitetet i Bergen Varsleren Treffer de fleste Lav
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerPraksisplan for Sørbø skole, master spesped
Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket
DetaljerVelkommen til presentasjon av Multi!
Velkommen til presentasjon av Multi! Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Henrik Kirkegaard, Flisnes skole, Ålesund Mona Røsseland, Matematikksenteret Gunnar Nordberg, Høgskolen i Oslo Dagsoversikt Ny læreplan,
DetaljerUTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole
UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse
DetaljerHELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.
HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet
DetaljerDigital kompetanse. i barnehagen
Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,
DetaljerPlan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole
Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende
DetaljerPlan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn
Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.
DetaljerFORELDREMØTE 8.februar 2017
FORELDREMØTE 8.februar 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Utfordringer - Erfaringer - Hvordan kan foresatte hjelpe? Hentet fra Russland
DetaljerVeiledning som pedagogisk metode. Studentaktiv læring i helsefag
Veiledning som pedagogisk metode Studentaktiv læring i helsefag As you enter a classroom ask yourself this question: If there were no students in the room, could I do what I am planning to do? If your
DetaljerLÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og
DetaljerForord av Anne Davies
Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes
DetaljerUB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER
UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og
DetaljerNevropedagogikk hva er det?
Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk er samspill mellom pedagogikk og nevropsykologi Egentlig god pedagogikk der en tar hensyn til elevens læreforutsetninger Nevropedagogikk er anvendt nevropsykologi,
DetaljerRammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter
DetaljerTrafikksikkerhetsarbeid i skolen
Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon
DetaljerIDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10
KANDIDAT 4507 PRØVE IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Emnekode IDR300 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.12.2016 09:00 Sluttid 15.12.2016 12:00 Sensurfrist 09.01.2017 01:00 PDF opprettet
DetaljerPeriodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
DetaljerKan ungdom bli trygge førere?
Kan ungdom bli trygge førere? Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Føreropplæringa har runda kulen Rica Hotell Stjørdal 5. mars 2009 Teknologi og samfunn 1 HVA skjedde HVORDAN og HVORFOR? Mennesket
DetaljerFremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet
Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser
DetaljerBarn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13
Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål
DetaljerLP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.
LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.
Detaljer