Bruken av simulering og kjøresimulatorer i opplæringen til førerkort klasse B i Norge og Europa SINTEF Teknologi og samfunn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruken av simulering og kjøresimulatorer i opplæringen til førerkort klasse B i Norge og Europa SINTEF Teknologi og samfunn"

Transkript

1 SINTEF A4276 Åpen RAPPORT Bruken av simulering og kjøresimulatorer i opplæringen til førerkort klasse B i Norge og Europa Dagfinn Moe SINTEF, Trine Stene SINTEF, Rolf Roberstsen TEK-T, Bjørn A Lund TEK-T, Per Haukberg HiNT, Heidi Dahlen, Lasse Reberg, Linn Therese Løseth og Ivar Flageborg ved HINT SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Desember 2007

2

3

4

5

6 4

7 5 SAMMENDRAG I denne rapporten har vi oppsummert hvordan simulering og dataspill generelt har blitt en aktivitet på alle arenaer i samfunnet. Det er lagt spesiell vekt på bruken av simulering knyttet til føreropplæringen for personbil både i Norge og i Europa. Simulering handler om å kopiere, etterligne eller gjenskape hendelser ved hjelp av eksempelvis en teknologisk innretning. Hvor hensiktsmessig og nyttig simulering er, må vurderes ut i fra den oppgaven som skal løses. I dag benyttes simulatorer og simulering av hendelser i mange sammenhenger. Det er kun fantasien og pengene som begrenser hva som kan simuleres. Simulatorbasert trening og utdanning er blitt mer vanlig av tidsmessige, økonomiske, risikomessige og pedagogiske grunner. Dette finner vi innen mange områder som eksempelvis fly- og bilindustrien, militæret, medisin, fysikk, redingstjenesten, politiet, formel 1, føreropplæring etc. Lærere må kjenne til relevante måter å bruke IKT-utstyr og programvare på, slik at elevene kan utvikle sin metodiske, sosiale og faglige kompetanse som utgjør helhetlig utvikling. Datamaskinen ikke kan erstatte læreren. Men lærerens rolle har blitt mer krevende, betydningsfull og spennende etter datamaskinen kom inn i bildet. Det er rundt 20 kjøresimulatorer i Norge per 2007 som er ment brukt i føreropplæring klasse B. Blant forskere er det stilt spørsmål ved om ikke en PC er et like godt egnet hjelpemiddel som en simulator for trening av risikopersepsjon. Det er ulike syn på dette blant forskere, og det er behov for mer forsknings- og utviklingsarbeid før en kan trekke noen endelig konklusjon. Kjøresimulatorer blir i varierende omfang brukt i føreropplæringen i klasse B i mange europeiske land. Det er først og fremst i Nederland og UK bruken av kjøresimulatorer i formell føreropplæring er mest utbredt og systematisert. Men mye tyder på at ulike typer kjøresimulatorer og ulike former for PC - støttede opplæringsprogram (Computer Based Training CBT) er på fremmarsj både i føreropplæringen og for gjennomføring av teoretisk og praktisk førerprøve i flere land. Grunnlaget som læreplanen for klasse BE bygger på i Norge er blant annet det EU finansierte prosjektet GADGET. Det er et teoretisk rammeverk for trafikkopplæringen og forkortes GDE (Goals for Driver Education). I tillegg til de kjøretekniske emner, vektlegger matrisen emner og mål som selvinnsikt, refleksjon og generelle handlings- og vurderingstendenser hos individet. Målene er mer abstrakte og på et strategisk og overordnet nivå.

8 6 SUMMARY The study summarizes how different disciplines and areas in the society make use of simulation technology and video games. In the report we have a special focus on the use of simulation connected to the driver s education in Norway and Europe. We have defined simulation as a method for copying, imitating and recreating situations by the use of a technology device. The usefulness of simulation depends on the tasks and the pedagogical strategy. The use of simulators is more common to day of reasons connected to time saving, cost benefit and risk. Simulators have been used in aviation, car industry, in military training, in medical education, preparation for rescue service, Formula 1 championship, driver s education etc. The computer cannot replace the teacher. It is important that the teacher has the competence requisite for handling the technology, and is able to establish a learning situation that take into account the students qualifications. In Norway it is approximately 20 driving simulators in use for driver s education in small cars. An interesting question is whether a PC could be equally useful for hazard perception training as an expensive driving simulator. We need more research and development activities before we can make any conclusions. There is a variation concerning the use of simulators in Europe. It is primarily in the Netherlands and in UK we find an extensive systematically use of driving simulators. However, we have the impression that there is a growth in use of different kinds of driving simulators and computer based training (CBT) in many European countries. The Norwegian curriculum for driver s license is based on the EC project GADGET. It is a theoretical framework called Goals for Drivers Education (GDE). The GDE matrix is divided in four main modules. In addition to the technical skills (module 1) the matrix emphasis on self awareness, risk identification, reflection and ethical aspects concerning car driving.

9 7 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 SAMMENDRAG... 5 SUMMARY... 6 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING HVA ER SIMULERING Verdens mest ambisiøse simulator Simulering av vegtrafikk Simulering, læring og underholdning Sentrale momenter vedrørende simulering LÆRINGSTEORIER Synet på læring har endret seg Kognitive teorier Teori med vekt på emosjoner Teori med vekt på sosiale faktorer Teori med vekt på individuelle forskjeller Er praktisk trening nødvendig? Anbefalinger for framtidig teori og forskning Læring og IKT På sporet av den digitale kompetanse Informasjonsteknologi som bærer av kunnskap Bruk av IKT i klasserommet Læreren som modell Læring og bruk av kjøresimulator som pedagogisk verktøy Utviklingstrekk, bruk og utbredelse Pedagogiske ideer og kjennetegn KJØRESIMULATORER I NORGE Føreropplæring, simulator og nullvisjonen Metode for datainnsamling og behandling Kartleggingen av kjøresimulatorer i Norge AutoSim AS i Tromsø Besøk hos trafikkskoler med kjøresimulator Heimdal trafikkskole AS Simsenter i Sarpsborg FKV Sessvollmoen Rena leir panserkjøreskolen HTTS Skipssimulator SMS Trondheim Lastebilsimulator MoTranS Telefonintervju Konklusjon vedrørende bruk av kjøresimulatorer i Norge Tidsvitne Kjell Torsmyr Autorisasjonsbestemmelsene Nemdprøven Statens trafikklærerskole (STLS)... 59

10 Milepæler i førerutdanningen Kjøresimulatorens fremtid i føreropplæringen Teknologibruk i trafikkopplæringa Bilens teknologiske utvikling i et nøtteskall Ulykkesutviklingen Undervisningsteknologi brukt i bilføreropplæringen Første fase ( ) (Den teknologiske og juridiske perioden) Andre fase ( ) (Den pedagogiske perioden) Tredje fase ( 2000 ) (Den refleksive perioden) Etterord BRUK AV KJØRESIMULATORER I EUROPA Bruk av simulatorer i opplæring til klasse B i Nederland Bruk av simulatorer i UK Bruk av kjøresimulatorer i Tsjekkia og Slovakia Bruk av simulatorer i opplæring av erfarne førere i Nederland og UK OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER Oppsummeringer Konklusjoner LITTERATURLISTE Litteratur kap Litteratur kap Litteratur kap Kap 4: Nettsteder for simulatorer og simulatorbruk i Europa Vedlegg 1: Kort resymè av TRAINER rapporten... 97

11 9 1 INNLEDNING HVA ER SIMULERING 1.1 Verdens mest ambisiøse simulator IBM i USA og The Ecole Polytechnique Fédérale de Lausanne (EPFL) i Sveits, informerte 6. juni 2005 at de har startet et samarbeidsprosjekt under navnet The Blue Brain Project. EPFL har siden opprettelsen av sitt Brain and Mind Institute (BMI) for ca 10 år siden bidratt til økt innsikt i hvordan den menneskelige hjerne fungerer på mikronivå. Samarbeidet med IBM består i å simulere hvordan nerveceller kommuniserer. Hovedmålet er: å forstå hjernens arbeidsmåte når den fungerer og ikke fungerer ved hjelp av simulering Prosjektet er inspirert av at det er 100 år siden den spanske vitenskapsmannen og legen Ramon Y Cajal avdekket de nevrale mikrostrukturene i hjernen. Sammen med Camillo Golgi delte han Nobelprisen i medisin og fysiologi for dette arbeidet i I de hundre årene som har gått siden har hjernen og dens nevrale nettverk vært blant vitenskapens aller største utfordringer med hensyn til å finne ut av hvordan nerveceller kommuniserer. Ved hjelp av supercomputere med en enorm kapasitet og hastighet, skal IBM i løpet av 2-3 år bygge en simulator som skal simulere den nevrale arkitekturen og informasjonsprosessene som finner sted i hjernen. Prosjektet er svært ambisiøst og mange er skeptiske til om det er mulig å simulere slike komplekse prosesser. Hvis dette lykkes har man tatt ytterligere et skritt i retning av å forstå hvordan eksempelvis læring foregår, hvordan medisiner virker, avdekke og forstå mentale dysfunksjoner og psykiatriske lidelser. Ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Norge har man et team med fysikere og matematikere som arbeider med matematisk modellering av hjernen. Dette som tradisjonelt har vært biologenes, psykologenes og medisinernes domene, har nå blitt et fagfelt for fysikere og matematikere. Fysikkprofessor Gaute Einevoll leder en gruppe innen et program som heter Beregningsorientert Nevrovitenskap. De samarbeider nært med Fysiologisk institutt ved universitetet i Oslo.

12 10 Et av prosjektene omhandler modellering av det visuelle systemet. Gjennom denne modellen kan de simulere hvordan synsinntrykk innhentes via øynene og bearbeides videre til det vi opplever som å se. Et moment som Gaute Einevoll trekker fram er følgende (Einevoll- 2005) Det pussige er at det kanskje sendes flere signaler tilbake i synsbanene til LGN (Lateral Geniculate Body) enn det som sendes inn fra øynene. Dette er oppsiktsvekkende og viser at vårt syn er svært forskjellig fra et kamera som bare passivt tar i mot. Vårt syn er veldig aktivt, vi ser på verden med forventninger som påvirker hvordan hjernen styrer inntaket av synsinntrykk Dette er interessant med hensyn til å forstå persepsjonsprosessen. Observasjon er et sentralt tema i føreropplæringen og er sterkt koplet opp mot risikopersepsjon. Både IBM sin satsing på å bygge en hjernesimulator og UMB sin modellering av eksempelvis menneskets synsfunksjon, viser hvordan man i dag ved hjelp av tverrfaglig kompetanse, moderne teknologi og datamaskiner, tør begi seg inn i å simulere svært komplekse systemer. Dette gjøres med følgende hovedmål: Øke forståelsen for hvordan et system fungerer Demonstrere og visualisere hendelser og prosesser Analysere, teste og evaluere forskjellige løsninger Utvikle pedagogiske metoder og verktøy for læring Takket være mange nye metoder innen hjerneforskningen og billedgenereringsteknikker for avbildning av hjerneaktivitet, kan man se hvordan den enkelte nervecelle har forbindelser til andre celler. Eksempelvis fmri (funksjonell magnetic resonance imaging). Den gjør det mulig å se inn i en levende normalt fungerende hjerne. Anvendelsesområdene strekker seg fra basal nevrovitenskap til psykologi. Dette har gjort det mulig å starte med å utvikle simuleringsmodeller der fysikere og matematikere kan bidra med sin kompetanse. Over hele verden er det mange slike kombinasjoner av fagkompetanse som driver forskning på dette feltet.

13 Simulering av vegtrafikk og kjøreatferd Vi kan trekke paralleller til dette via de mikrosimuleringsmodeller som i dag anvendes innen trafikkregulering. På samme vis som den nevrale trafikken simuleres i hjernen, finner vi også mikrosimulering av vegtrafikken. Eksempelvis gjennom simulatorprogrammene Aimsun, Vissim og Dynasim (SINTEF-2007). Bildet til venstre viser infrastrukturen i deler av hjernen og bildet til høyre vegtrafikken. For å oppnå best mulig sikkerhet og effektivitet er simuleringsmodeller meget nyttige og etter hvert blitt nødvendige verktøy. Ved SINTEF Teknologi og samfunn er både en grafisk og videobasert kjøresimulator i bruk for simulering av kjøreatferd. I den grafiske simulatoren kan vegsystemer og trafikksituasjoner gjenskapes. Kjøretøyet er en vanlig bil med alle betjeningsorganer som startes, igangsettes, kjøres og stoppes på samme vis som i trafikken. Både ved SINTEF og mange andre forskningsinstitusjoner verden over anvendes bil-, veg og kjøresimulatorer i mange prosjekter. Følgende er eksempler på dette: Lærdalstunnelen; verdens lengste oversjøiske enløpstunnel (24 km) Verdens lengste toløpstunnel i Beijing i Kina (18 km) Tunnelbranner (UPTUN-EU-prosjekt) Helsekrav til bilførere (IMMORTAL-EU-prosjekt) Førerstøttesystemer (ISA og ACC) Adaptive frontlys på bil (CLARESCO EU-prosjekt) Evaluering av midtdeler (Statens vegvesen) Føreropplæring klasse B trinn 2 (Statens vegvesen) Overnevnte prosjekter har simulering av problemstillinger og testkjøringer av løsninger i kjøresimulator som en sentral del av prosjektet. I EU-prosjektene er det flere forskningsmiljøer som har gjennomført sine delprosjekter i kjøresimulator.

14 12 Et eksempel på bruk av kjøresimulator er en undersøkelse SINTEF gjennomførte for Statens vegvesen i Man ønsket å simulere effekten på kjøreatferden med hensyn til sidevegs plassering og fart i forhold til forskjellige typer midtdelere (SINTEF-2005). Undersøkelsen ble først gjennomført som simulatorstudie, deretter ble det foretatt registreringer på nullvisjonsstrekningen på Lillehammer. Nedenfor er de forskjellige variantene av midtdelere som ble testet presentert. Det øverste bildet viser tradisjonell midtlinje, og de to nederste bildene viser to varianter av midtdelere. Bildet nederst til venstre er et fotografi fra prøvestrekningen slik den ser ut i virkeligheten. Resultatene viser at ved overgang fra midtlinje til midtfelt blir kjøretøyenes sidevegs plassering påvirket slik at det blir større avstand mellom møtende kjøretøy. Det ble registrert en sidevegs forflytning på 43 cm på ute på vegen og 45 cm i simulatoren etter at midtfelt ble anlagt. Fartsnivået vil mest sannsynlig gå ned med 1-3 km/t. Sammenligningen mellom resultatene i kjøresimulatoren og kjøring på veg viser at funnene stemmer bra overens. Bruk av kjøresimulator viser seg å være relevant for å gjenskape den kjøreatferden som skjer i virkelig trafikk. Dette kom også fram i en studie av opplæring til klasse B i kjøresimulator der læringsutbyttet på de kjøretekniske øvelsene ble sammenliknet med opplæring på trafikkskole og privat øvelseskjøring (Moe-2006). Alle fikk opplæring i maksimalt 9 kjøretimer. Etter avsluttet opplæring ble alle testet etter et standardisert testprogram under en kjøretur på 45 minutter i skolebil. Resultatene viser at det er flere selvstendige repetisjoner på øvelsene i simulatorgruppen enn i hver av de to andre gruppene. Prestasjonsutviklingen og læringskurven er lik i alle gruppene fra første til siste time. Elever ved trafikkskole presterer signifikant bedre på 7 av de 12 testmomentene på trinn 2 i forhold til simulatorgruppen og på 4 av de 12 testmomentene i forhold til privatistgruppen. Elevene i simulatorgruppen har behov for en kort tilvenning før de er like fortrolig med en virkelig bil som de andre elevene. Den ideelle løsningen synes å være en kombinasjon av simulering og kjøring i virkelig trafikk, men det ble ikke utprøvd i dette prosjektet.

15 Simulering, læring og underholdning I dag benyttes simulatorer og simulering av hendelser i mange sammenhenger. Fra å trene på golfslag til simulering av familiesituasjoner, samfunn og infrastruktur, alle varianter av sport og bilkjøring til hvordan et kjernekraftverk fungerer. Det er kun fantasien og pengene som begrenser hva som kan simuleres. Simulatorbasert trening og utdanning er blitt mer vanlig av tidsmessige, økonomiske, risikomessige og pedagogiske grunner. Dette finner vi innen mange områder som eksempelvis fly- og bilindustrien, militæret, medisinutdanningen, fysikk, redingstjenesten, politiet, formel 1, føreropplæring etc. Et eksempel på bruk av simulering innen terapeutisk virksomhet ved bruk virtual reality (VR) er utprøvd i forbindelse med folk som har store problemer etter å ha vært involvert i terroraksjoner. Gjennom simulering gjenskapes situasjonen og folk kan trenes i å håndtere traumatiske ettervirkninger (se bildet nedenfor). Gjennom simuleringen aktiveres de deler av hjernen som var aktiv i den virkelige situasjonen. På det viset kan personen lære seg å forstå sitt eget reaksjonsmønster og hvordan man kan mestre situasjonen for å unngå traumatiske ettervirkninger. Hovedpoenget er at simuleringsprosessen fungerer ved at den opplevde realismen er sterk. Et annet område som har hatt en enorm vekst er bruk av simulatorer til ren underholdning. Dataspill på PC og konsoller har et omfang og en kvalitet som gjør de til noe mer en bare underholdning. De siste spillkonsoller på markedet er XBOX 360, Playstation 3 og Nintendo Wii. Folk lærer best ved selv å være aktive. Dataspillene er interaktive og basert på høyt aktivitetsnivå hos deltagerne. Her utfordres både kognitive, emosjonelle og motoriske prosesser og ferdigheter.

16 14 I et samarbeidsprosjekt mellom NOVA, Institutt for kulturstudier ved NTNU, Psykologiske institutt og SINTEF, har man satt fokus på Ungdoms digitale hverdag (Torgersen-2004). I overkant av ungdommer var blitt spurt om deres databruk og omfanget av dataspilling. I figuren nedenfor er resultatet presentert. PC og TV-spill blant ungdom N=10685 (NOVA 2004) Prosentandel spilt dette de siste 30 dager Bilspill 1. person Jenter Gutter Sportspill Action-slossespill Strategispill De fleste spillene krever at man er rask til å oppfatte situasjoner, velge riktig løsning og gjennomføre handlingene ved hjelp av enten tastatur eller spillkontrollere av forskjellig slag. Spillene er vanskelige og krever full konsentrasjon. Vi ser at gutter spiller generelt mye mer enn jenter. Bilspill er veldig populært blant gutter og relativt sett det samme blant jenter. Det mest populære av 1. personspill er for tiden CounterStrike (CS). Perspektivet i spillet er fra aktørens synsvinkel og alt utføres i virkelig tid (real time). Det er et militærspill hvor man i samarbeid med andre skal forsvare seg mot og angripe andre militære grupper. I en studie gjort ved universitetet i Rochester fant forskerne ut at dataspill førte til bedre perseptuelle ferdigheter. Testgruppene ble sammenlignet med hensyn til hvor raskt de oppfattet forskjellige mønster og figurer som ble presentert meget hurtig på skjermen (Green & Bavelier-2003). Forskerne konkluderte med at dataspill (actionspill og strategispill) førte til en raskere gjenkjennelse og bedret oppmerksomhetsfunksjon og oppmerksomhetsfordeling blant de som spilte.

17 15 For ytterligere å verifisere resultatet, ble en gruppe som ikke spilte dataspill testet før og etter de fikk spille dataspill. Resultatene viste en forbedring i perseptuell informasjonsbehandling som en følge av spilltreningen. Vil en ungdom som har raske perseptuelle virtuelle ferdigheter misbruke dette slik at vi får økt risiko ute i trafikken, eller er dette ferdigheter som kan gi sikkerhetsgevinster. Dette har vi ikke noe svar på, men dataspill og simulering som pedagogisk verktøy er meget interessant med hensyn til utvikling av blant annet risikoforståelse. Det amerikanske forsvaret (US Army) bestemte seg i slutten på nittitallet for å utvikle et online dataspill som skulle gi innblikk i soldatens hverdag, i krig og hvilke oppgaver som en soldat skulle mestre. Spillet skulle inngå i utdanningen av soldater og bidra til rekrutteringen. Et produksjonsteam ledet av professor Michael Zyda (Director of the USC Viterbi School of Engineering's GamePipe Laboratory) ble satt på oppgaven. Fjerde juli i 2002 ble første versjon lansert. Målet var å lage et spill som kunne konkurrere med de beste spillene på nettet. Modellen for Americas Army var det mest spilte strategispillet som heter Counter Strike (CS). Spillet er et 1. person spill (FPS-First Person Shooter). Spillet har lagt vekt på de samme tekniske kvaliteter som de beste spillene ute på markedet. Resultatet er et meget godt spill som er blant de fem mest spilte spillene innen denne genren på internett. De er nå i ferd med å utvikle en oppfølger (Zyda-2004). Professor Espen Aarseth ved Center of Computer Games Research ved IT University i Danmark: Skillet mange setter mellom spill og virkelighet, er et falskt skille. Spill er virkelighet

18 16 Et eksempel på at spill er virkelighet viser en studie gjort av professor i radiologi, Vincent P. Mathews ved Indiana University School of Medicine in Idianapolis. Ved bruk av fmri har hans team sett på korttidseffekter av det å spille voldelige og ikke voldelige, men likevel spennende dataspill. Trettifire personer deltok i studien. Bildene nedenfor viser hvilke områder i hjernen som er aktivert relatert til type dataspill. Bildet viser hjernen sett forfra. Bildene viser at aktiviteten i hjernen er forskjellig alt etter hvilke type spill man spiller. Personer som spilte ikke voldelige dataspill (Non-violent game players), har høyere aktivitet i de områder i hjernen som er viktig for konsentrasjon og selvkontroll (prefrontale område). Videre ser vi at de som spilte voldelige spill (Violent game players) har mindre aktivitet i disse områdene, men har i tillegg høy aktivitet i et området som heter amygdala. Dette området har vesentlig betydning for frykt- og aggresjonsreaksjoner. Videre forskning på effekten av dataspill vil avdekke om dette kan bidra til å forklare om det har overføring på menneskets atferd generelt. Dette er interessant med hensyn til om det er mulig å gjenskape risikosituasjoner ved hjelp av simulering som kommer nærmere den opplevelsen man kan få i virkelige situasjoner. På det viset kan også føreropplæringen bruke simulering og utvikle scenarier som kan bidra til bedre forståelse for den risiko kjøring innebærer. Ved NTNU i Trondheim ble Professor Bjarne Foss ved Institutt for teknisk kybernetikk tildelt TEKNA og NTNUs faglige stipend Innsats for pedagogisk nybrottsarbeid i Dagens unge studenter vokser opp med spill og animasjoner, og derfor har Foss og hans kolleger tatt i bruk simulatorer og simulatorbaserte spill som bindeledd mellom teori og praksis. Læringsressursene går under navnet PIDstop og hat vært i bruk siden En undersøkelse blant 3000 studenter viser at de i snitt gir undervisingsopplegget terningkast 5 av 6 mulige. Professor Foss mener at denne type undervisningsopplegg bør tas i bruk i mye større grad både i videregående skole og nedover i klassetrinnene (TEKNA-nr 10, 2006).

19 17 Det er stadig flere som lager dataspill om seriøse politiske temaer. Ved Center for Computer Games ved IT-Universitetet i København har de blant annet fokusert på seriøse dataspill. De har utviklet en spill som tar opp konflikten i Midt-Østen. Det er flere såkalte spill for fred på markedet som omhandler både selvmordsbombing og sultproblematikken. Målet ved spillene er ikke å finne den endelige fredsløsningen, men å oppleve hvordan konflikter kan betraktes fra forskjelllige perspektiver. Nedenfor ser vi bruken av simulering i forbindelse med ulykker på veg og i forbindelse med brannkatastrofer. ETC (Educational Training and Simulation) har utviklet utdanningsprogrammer der man simulerer hvordan man under kritiske situasjoner skal koordinere mannskaper, kommunisere og lede en operasjon.

20 Sentrale momenter vedrørende simulering Clark Aldrich kom i 2005 med boken Simulations and the future of learning. Den henvender seg både til myndigheter så vel som til forskere og lærere som ønsker å forstå hvilke muligheter den moderne teknologien representerer innen simulering i fremtiden (Aldrich- 2004). Han oppsummerer erfaringene vedrørende bruk av simulatorer på flere områder og peker avslutningsvis på flere momenter som man må ta stilling til vedrørende bruk av simulering innen utdanning. I 2005 fulgte han opp med en ny bok vedrørende perspektivet Learning by Doing relatert til bruk av simulering relatert til pedagogiske strategier (Aldrich-2005). Han peker på følgende momenter som man må ta stilling til vedrørende bruk av simulering innen utdanning: 1. Selvstendig kontra ledet øvelse / trening Hvor mye hjelp og støtte skal brukeren få under innlæringen. Hvor detaljerte instruksjoner? Hvor mye veileding? Hvis man leder for mye faller hensikten med simulering bort. Hvis du orienterer for lite kan simuleringen bli mangelfull eller slå feil. 2. Lineær kontra dynamisk læringsprosess Tradisjonelt er vi mest familiære med læringsprosesser som er lineære. Undervisningen og innholdet er bygd opp i naturlige sekvenser som følger relativt rigid etter hverandre. Alt går på skinner og er ofte tidsregulert. Den dynamiske læringsprosessen følger ingen sekvensiell oppbygging. Her er mulighetene åpne for å velge løsninger og søke kunnskap uten å være bundet av hva man skal gjøre først og sist. Den enkelte kan prøve seg fram etter eget hode. 3. Interaktivitet ikke nok Interaksjon er ikke i alle sammenhenger presist med hensyn til hvordan læringsprosesser kan skje i samspill med simulatorer eller datamaskiner. Espen Aarseth (IT University Danmark) bruker begrepet ergodisk (fra gresk ergon: arbeid og hodos:sti). Poenget er at brukeren skal finne sin egen vei gjennom de handlinger som skjer. Eksempelvis kan alle handlinger som skjer i en fotballkamp eller i en trafikksituasjon sees fra forskjellige ståsteder og perspektiver. Dette leder til ulike tolkninger avhengig av posisjonen eller den rollen man har. Dette gjør at brukerens muligheter til å gå inn i materialet blir mer utfordrende, spennende og læringsrikt. 4. Simulering er intensiv læring Klasserommet er annerledes. Man setter seg ikke ved pultene og venter på at noe skal skje. Simulering er en utfordring. Man skal selv finne fram, bli frustrert, være engasjert og motivert for å ta de utfordringene simuleringen gir muligheter til. Passivitet er ikke noen løsning. 5. Simulering tar tid Simulering vil ikke nødvendigvis føre raskere frem til målet. Det er lov å gjøre feil, gå seg vill og ikke lykkes med det man skal gjøre. Men læringsprosessen vil kunne utvikle evnen til å oppdage i tillegg til den forståelsen og kunnskap man skaffer seg.

21 19 6. Simulering og læring eller bare underholdning Et moment som er viktig når man skal simulere problemstillinger er om brukeren ser på dette som underholdning eller som en læringsprosess. Mange prøver å overgå simulatoren for å få den til å bryte sammen. Dette er en misforstått bruk av simulatoren som ikke har noe med simulatoren som pedagogisk verktøy å gjøre. Derfor må det eksistere prosedyrer for hvordan den skal tas i bruk slik at misbruk ikke inntreffer. 7. Simulering koster Kostnadene ved innkjøp og drift av simulatorer varierer alt etter hva slags kvaliteter man ønsker. Viktig med vurdering av kostnad-nytte med hensyn til simulatorens pedagogiske effekt og læringsutbytte. 8. Hvordan bruke simulatoren? Man må ha scenarier og modeller for hvordan simuleringen skal bidra til å bli et pedagogisk verktøy. Det kan bli kostbart hvis man må starte et omfattende arbeid med å lage scenarier og utvikle systemer for å registrere og måle atferden i simulatoren. Det hele må fremstå som en totalpakke som kan tas i bruk med de pedagogiske hjelpemidler som simulering gir muligheter til. Det er mange som har kjøpt simulator, men ikke vurdert den pedagogiske nytteverdien på forhånd. Ordet simulering kommer av det latinske verbet simulare som betyr å etterligne, gjøre lik eller gjenskape. Selv om man ikke vil være i stand til å lage en komplett kopi av virkeligheten, kan problemstillingene likevel gjenskapes så realistisk at simuleringen gir den ønskede effekt med hensyn til innlæring. Hvis vi skal oppsummere noen momenter som er kritiske med hensyn til å lykkes med simulering, uansett hvilken arena man er på, er følgende: Realistiske og relevante scenarier Utfordrende oppgaver som aktiverer brukernes følelser og motiverer til handling Store frihetsgrader med hensyn til å velge løsninger Repeterbarhet Hvilket nivå trenger vi på kjøresimulatorer for å få det ønskede læringsutbytte?

22 20 2 LÆRINGSTEORIER De teorier som presenteres her er i hovedsak basert på to kilder. Generelle teorier om læring (Stene-2005) og norsk litteratur om IKT og læring (Sigmundson & Bostad ). 2.1 Synet på læring har endret seg Lik området sikkerhetsforskning, er perspektivene innen psykologi og utdanning på menneskets læring endret i løpet av årene (Stene). Ulike synspunkter har vært dominerende innen læring. I perioder er mennesket betraktet som passivt og i andre perioder som aktivt. I skolen var første halvdel av det 20. århundre dominert av en sterk tro på måling av elevenes kunnskap og progresjon ved bruk av eksakte tester. «Det var en tro på måling, rasjonalitet, prediksjon og kontroll gjennom vitenskapelig akseptable metoder.» (Imsen, 1997, p. 285) Perioden fram til 1960 var karakterisert av mål middel tenking basert på behavioristisk utviklingspsykologi. Behaviorismen er basert på et naturvitenskapelig perspektiv på læring. Elevenes kvalifikasjoner og kunnskapsnivå bestemmer de stimuli og forsterkning som skal benyttes i en bestemt læringssituasjon (for å oppnå et mål). Hensikten er å rette eleven mot mål som andre (foreldre, lærere m.m.) har bestemt på forhånd. Evaluering og bedømmelse innebærer her å finne ut om målene er oppnådd. Målenes blir kriteriene for bedømmelse eller referanserammen for vurderingene. Stimulus INDIVID Respons (Middel Student Mål) Figur 1. Behavioristisk modell for påvirkning (Imsen, 1997) Den sterkeste kritikk mot et slik målrettet system angår den fundamentale ide, at det eksisterer en kausal sammenheng mellom middel og mål, i tillegg til at det antas at det er mulig å skille dem fra hverandre. En annen innvending er at alle mål har en verdi, og bedømmelse kan således ikke være objektiv. Dette argument er parallell til kritikken av å bruke objektiv risiko som et mål innen sikkerhetsforskning. Dette har betydning for hvem som skal definere målene, og hvilken type kunnskap som det er verdt å streve etter. Blant argumentene er at bedømmelse alltid vil være påvirket av den individuelle persons erfaring, kunnskap og synet på menneskets natur. Hva som styrer folks atferd er nært knyttet til motivasjonen som ligger bak atferdsvalg (Stene, 2005). På 90-tallet omfatter motivasjon emner som kognisjon (eks årsaksfortolkning), individuelle forskjeller (eks knyttet til prestasjoner), og omgivelsenes påvirkning (eks konkurrerende versus samarbeidende kontekst). Her er det valgt å gruppere teorier etter hvordan de vektlegger ulike sider ved mennesket. Teoriene er gruppert etter om de legger hovedvekt på (1) kognitive faktorer, (2) emosjonelle faktorer, (3) sosiale forhold eller (4) individuelle forskjeller mellom folk.

Pedagogiske modeller

Pedagogiske modeller Pedagogiske modeller Ulike strategier for bruk av kjøresimulator i føreropplæring på liten bil Påstand: Alle deler i føreropplæringen kan øves med god kvalitet og godt læringsutbytte i en kjøresimulator

Detaljer

Trine Marie Stene, SINTEF

Trine Marie Stene, SINTEF Læringsbegrepet læringsstiler og tilpasset opplæring Trine Marie Stene, SINTEF Teknologi og Forum samfunn for trafikkpedagogikk 1 Hva jeg vil snakke om Historisk - Teorier om menneskets atferd Individuelle

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Føreropplæringen fra

Føreropplæringen fra Føreropplæringen fra 1.1.2005 DISPOSISJON Ny føreropplæring bakgrunn Prinsipper Trinnvis modell Obligatoriske veiledningstimer Rapportering når trinnet er gjennomført Trinn 2 Tekniske ferdigheter Trinn

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Digitale Elever: lære om globale klimaendringer 66% virtuelle forsøk,

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Veiledningsdag i Tromsø 2.sept. Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Foreleser - Rådgiver Veileder Coach? Sitat av Søren Kierkegaard (side

Detaljer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen Den gode matematikkundervisning Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? - hva er det? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen 1-May-06 1-May-06

Detaljer

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger 9 Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger Elever sier de ønsker mer formativ tilbakemelding i læringsaktivitet, altså tilbakemeldinger som kan støtte deres læringsprosesser, noe som igjen kan

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Undervisningsopplegg - oppg.b

Undervisningsopplegg - oppg.b Undervisningsopplegg - oppg.b Last ned/åpne i word format - klikk her: Undervisningsopplegg Oppgave B - Planlegge en undervisningssituasjon Denne oppgava er laget av:line D. Dahl, Kjersti Rønning, Håkon

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

Oktober Førerkortklasse B. Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening - en veiledning

Oktober Førerkortklasse B. Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening - en veiledning Oktober 2013 Førerkortklasse B Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening - en veiledning 2 Hensikten med heftet Tid og samarbeid 3 Dette heftet er ment å være en enkel veiledning til deg som ønsker å bli

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk. MØVIG SKOLE Møvig skole opplæring i regning og matematikk Møvig skoles standard i regning Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

Spørreskjema for Matematikk

Spørreskjema for Matematikk Spørreskjema for Matematikk Skole Navn på skole:.0 Grunnlagsinformasjon. Alder og kjønn.. Hvor gammel er du? År 0-9 X 0-9 0-9 0-0 Mer enn 0.. Hvilket kjønn er du? Svar Mann X Kvinne.0 Lærerens kompetanse.

Detaljer

Instruktør klasse S, snøscooter - spesialutdanning, Stjørdal

Instruktør klasse S, snøscooter - spesialutdanning, Stjørdal Instruktør klasse S, snøscooter - spesialutdanning, Stjørdal Snøscooterinstruktører har en viktig oppgave med å legge grunnlaget for miljøriktig og sikker ferdsel med minst mulig konflikt mellom de ulike

Detaljer

FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13

FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13 FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13 Innhold i dag: Lars Arild Myhr: Om prosjektet og modulen Forventning, motivasjon og mestring. Arne Jordet: Klasseledelse

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Feedback og debrief - teori og fallgruver

Feedback og debrief - teori og fallgruver Feedback og debrief - teori og fallgruver Åse Brinchmann-Hansen Fagsjef Medisinsk fagavdeling Den norske lægeforening Hensikt Veiledning i ledelse av debrief og feedback vil i denne sammenheng presenteres

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Overordnede betingelser (Dufour & Marzano 2011) Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre

Detaljer

Nevropedagogikk hva er det?

Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk er samspill mellom pedagogikk og nevropsykologi Egentlig god pedagogikk der en tar hensyn til elevens læreforutsetninger Nevropedagogikk er anvendt nevropsykologi,

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2 For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Gje meg eit tresifra. Hvordan skal jeg regne, lærer? 1. Arbeide både praktisk og teoretisk. Retningslinjer for undervisningen

Gje meg eit tresifra. Hvordan skal jeg regne, lærer? 1. Arbeide både praktisk og teoretisk. Retningslinjer for undervisningen Hvordan skal jeg regne, lærer? Fokus på tall og utvikling av god tall forståelse Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Gje meg eit tresifra tal 17-Apr-06 17-Apr-06 2 Intensjoner

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Velkommen til presentasjon av Multi!

Velkommen til presentasjon av Multi! Velkommen til presentasjon av Multi! Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Henrik Kirkegaard, Flisnes skole, Ålesund Mona Røsseland, Matematikksenteret Gunnar Nordberg, Høgskolen i Oslo Dagsoversikt Ny læreplan,

Detaljer

Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Drammen 11. oktober 2010 (Dagfinn.moe@sintef.no) Teknologi og samfunn 1

Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Drammen 11. oktober 2010 (Dagfinn.moe@sintef.no) Teknologi og samfunn 1 Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Drammen 11. oktober 2010 (Dagfinn.moe@sintef.no) Teknologi og samfunn 1 Teknologi og samfunn 2 MENNESKETS EVOLUSJON OVERLEVELSE SPENNING MESTRING BELØNNING -LÆRING

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

Kan ungdom bli trygge førere?

Kan ungdom bli trygge førere? Kan ungdom bli trygge førere? Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Føreropplæringa har runda kulen Rica Hotell Stjørdal 5. mars 2009 Teknologi og samfunn 1 HVA skjedde HVORDAN og HVORFOR? Mennesket

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Veiledning som pedagogisk metode. Studentaktiv læring i helsefag

Veiledning som pedagogisk metode. Studentaktiv læring i helsefag Veiledning som pedagogisk metode Studentaktiv læring i helsefag As you enter a classroom ask yourself this question: If there were no students in the room, could I do what I am planning to do? If your

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Realfagsstrategi Trones skole

Realfagsstrategi Trones skole Realfagsstrategi Trones skole 2016-2019 1 2 Bakgrunn for planen Sandnes er en av 34 kommuner som Utdanningsdirektoratet har valgt ut til å være realfagskommuner i 2015. I følge kunnskapsminister Torbjørn

Detaljer

GDE matrisen som ideal fordring

GDE matrisen som ideal fordring Trafikalt grunnkurs et pedagogisk genistrek? GDE matrisen som ideal fordring Krav eller en forordning? Et ideal eller visjon å arbeide mot? En pedagogisk utfordring? for føreropplæring både nasjonalt og

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing

Nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver i lesing Et ledd i vurderingsarbeidet Oddny Judith Solheim 16. oktober, 2008 Nasjonale prøver i lys av et sammenhengende prøveog vurderingssystem Hvem er mottagerne av informasjon fra

Detaljer

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Sandvika 12.september 2011 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no Hovedpunkter: Praktisk regning dag 1 Læringsmiljø Elevers

Detaljer

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,

Detaljer

OECD Programme for International Student Assessment 2006

OECD Programme for International Student Assessment 2006 OECD Programme for International Student Assessment 2006 Norge Hovedundersøkelsen PISA 2006 Dato / / 2006 Dag Måned SKOLESPØRRESKJEMA Bokmål 523 Institutt for Lærerutdanning og Skoleutvikling UNIVERSITETET

Detaljer

Kirkpatrick lanserte for nesten 50 år siden hovedlinjene til 4 ulike nivåer på evalueringer.

Kirkpatrick lanserte for nesten 50 år siden hovedlinjene til 4 ulike nivåer på evalueringer. Evaluering av kompetanseutvikling Av Henrik Øhrn, HR Norge Et avgjørende og betydningsfullt tiltak i kompetanseutvikling er evaluering av hvor god et opplæringsopplegg har vært i forhold til å nå satte

Detaljer

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Førerkort klasse B. Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening en veiledning

Førerkort klasse B. Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening en veiledning Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Etter trafikalt grunnkurs kontaktet vi en trafikkskole og tok de første kjøretimene. Vi tok noen timer på trafikkskolen, øvde privat, tok nye timer osv. Det var en

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Om grunnleggende ferdigheter

Om grunnleggende ferdigheter Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet Kjernekompetanser : ikke noe man har, men noe man tilegner seg (DeSeCo, Rychen og Salganik, 2003) Elever som

Detaljer

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HLS- fak)

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HLS- fak) FORBEREDELSER TIL KOLLEGAVEILEDNING En kopi av dette skjemaet bør gis til din kollega for samtalen før observasjonen. Lærerens navn Ioanna Jacobsen Observatørens navn Rasmus Goll Dato 28.11.11 Sted Simuklinikk

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Kompetanse omfang og nivå

Kompetanse omfang og nivå Læring i If Kompetanse omfang og nivå HR: Kompetanseområder Kompetansenivå Kompetansekartleggingsverktøy Industri Commercial Privat If Future Employee Basic Advanced Spesialist If Future Employee - funksjonsbasert

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer