Bilder til dialog og opplevelse. Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Bilder til dialog og opplevelse. Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter"

Ludvig Victor Ask
8 år siden
Visninger:

1 Bilder til dialog og opplevelse Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter

2 Ingrid Kristine Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter (2005) 2

3 Den første interessen for bilder vekkes I barnehagen, ca 4 år Video av situasjoner der Ingrid Kristine så i bøker Bilder som blikkfang og visuell støtte til historier i bøkene Pictogram I førskolealderen: I bruk parallelt med bruk av bilder Mål: Utvikle kommunikative muligheter og strukturere hverdagen Ble opplevd som lite interessant og lite motiverende Fra Pictogram til bilder Markert skifte fra fokus på struktur til fokus på opplevelse i samhandlingen Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter (2005) 3

Utvikle kommunikative muligheter og strukturere hverdagen Ble opplevd som lite interessant og lite motiverende Fra Pictogram

4 Bilder i privat læremiddelproduksjon Foreldrene som ressurs i tilretteleggingen Bildemateriale i ulike format Målsetting: Bildematerialet skal brukes og være av reell nytte for Ingrid Kristine Regelmessig bruk Ingrid Kristines nytte, behov og erfaringer i bruk av bilder har fremmet utvikling Framskaffelse av bilder (bildekilder) Utforming av bildematerialet (bildeformat) Målsetting og bruk av bildematerialet (metode/intensjon) Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter (2005) 4

nytte, behov og erfaringer i bruk av bilder har fremmet utvikling Framskaffelse av bilder (bildekilder) Utforming av

5 Tilrettelegging Bildetaking Foreldre og skole tar daglige bilder Tilrettelegging av bildematerialet Foreldrene viktig ressurs i tilretteleggingen Foreldrene lager materiell til bruk i hjemmet, på skolen og i avlastningsbolig Skolen tilvirker noe materiell selv omkring kjente ting for Ingrid Kristine (ulike tema, dagligdagse situasjoner på skolen/nærmiljøet rundt skolen) Erfaringer Foreldrene framhever betydningen av å sette av god tid i startfasen sen slik at ansvarlige for tilretteleggingen kan sette inn i de aktuelle verktøyene og arbeidsmåtene Foreldrene framhever betydningen av fokus på gode arbeidsmåter og at det utvikles gode holdninger og rutiner for arbeidet på de ulike arenaene der bilder tas og brukes Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter (2005) 5

Foreldrene framhever betydningen av å sette av god tid i startfasen sen slik at ansvarlige for tilretteleggingen kan sette inn i de aktuelle verktøyene og arbeidsmåtene Foreldrene framhever

6 Bilder i kommunikasjon Teoretisk skille mellom nytte og opplevelse i bruk av bilder Tetzchner og Martinsen (2003) Bilder som utgangspunkt for opplevelse, undring og refleksjon Se på, reagere på, grunnlag for felles fokus og samtale Bilder som grunnlag for språklig stimulering og utvikling Bilder skaper emosjonelt positivt ladede situasjoner Opplevelser kan stimulere til styrking av relasjoner gjennom deltakelse, engasjement og samhandling Forskningsstøttet tilnærming (Zajonc( 1980; Jacobsen 1998) Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter (2005) 6

stimulering og utvikling Bilder skaper emosjonelt positivt ladede situasjoner Opplevelser kan stimulere til styrking av relasjoner

7 Emosjonelle og kognitive prosesser To skoleretninger i psykologien Emosjoner kan bare oppstå hvis kognisjon er involvert Affektive reaksjoner og opplevelser kan oppstå uavhengig av kognisjon. Affekt kan utløses gjennom minimale stimuli (Zajonc,, 1980; Murphy & Zajonc,, 1993) Nyere forskning Emosjonelle prosesser synes å starte tidligere i informasjonsprosesseringen enn kognitive prosesser Prosessering av emosjonelt ladet informasjon kan forekomme uten at kognitive prosesser er involvert Eks: Ved eksponering for et ansikt vil det oppstå gjenkjenning av emosjonelle uttrykk i ansiktet/hvilken stemning personen er i, før evt gjenkjenning av hvem personen er. Det kan tyde på at mennesker med store skader i sentrale deler av a hjernen der kognitive prosesser foregår, kan ha emosjonelle opplevelser som er helt eller delvis uavhengig av kognisjon (Jacobsen, 1998) Implikasjoner For mennesker med utviklingshemning kan bilder synes å ha verdi i det å frambringe gode emosjonelle opplevelser, der det ikke stilles store krav til kognitive prosesser Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter (2005) 7

Prosessering av emosjonelt ladet informasjon kan forekomme uten at kognitive prosesser er involvert Eks: Ved eksponering for et ansikt vil det oppstå gjenkjenning av emosjonelle uttrykk i

8 Bildekilder og bildeformat Bruk av nye bildekilder har fremmet utvikling av nye bildeformat Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter (2005) 8

9 Mål og metoder Dialog og felles fokus Gjenopplevelse Initiativ og selvstendighet Underholdning Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter (2005) 9

10 Dialog og felles fokus Motorisk hjelp Får hjelp til å bla i bildebøker og i bildehefter og se bilder i display på digitalt kamera Bildeformater Bildebøker, bildehefter, kameradisplay, bilder på bærbar datamaskin, bilder på DVD vist på TV, bildeserier på datamaskinen (laget i Musse) M Bilder som metode for å skape felles fokus med andre Gjennom felles fokus på bilder kan Ingrid Kristine inkluderes i det sosiale fellesskapet I hjemmet sammen med foreldrene, folk på besøk På skolen (bildehefter og bildeserier på datamaskinen) sammen med medelever (egen gruppe) og personalet omkring hendelser hun har deltatt i På skolen brukes bildehefter mye sammen med en medelev,, der en voksen tilrettelegger og styrer situasjonen Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter (2005) 10

Kristine inkluderes i det sosiale fellesskapet I hjemmet sammen med foreldrene, folk på besøk På skolen (bildehefter og bildeserier på datamaskinen) sammen med medelever (egen gruppe) og

11 Gjenopplevelse Bildeformater Display på digitalt kamera, bildehefter, bildeserier på datamaskin Gjenopplevelser av hendelser og stemninger er viktig For Ingrid Kristine er gjenopplevelser en metode til å huske og sortere (i tid) egne erfaringer Gjenopplevelser kan bidra til å befeste begreper Gjenopplevelser av positive hendelser/stemninger kan frambringe gode, emosjonelt ladede opplevelser Gjenopplevelser er en metode for å utvikle større bevissthet om egen person og historie, styrke identiteten / jeg-et et Gjenopplevelser knyttet til erfaringer i nær og fjern fortid Eksempel, nær fortid: Etter endt skoledag,, sammen med foreldrene se på bilder i kameradisplayet som er tatt i løpet av skoledagen Eksempel, nær fortid: Øyeblikksbilder med bruk av digitalt kamera a i skoletiden Eksempel, nær fortid: På ferieturer, bilder fra situasjoner fra dagen ses gjennom i fellesskap på bærbar datamaskin senere på dagen Eksempel, fjern fortid: Se i bildehefter som er tilvirket av bilder fra ferieopplevelser Loggføring Når nye bilder er tatt hjemme/på skolen, føres dette i loggboken slik at skolen/hjemmet kan de fram for Ingrid Kristine Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter (2005) 11

Gjenopplevelser er en metode for å utvikle større bevissthet om egen person og historie, styrke identiteten / jeg-et et Gjenopplevelser knyttet til erfaringer i nær og fjern fortid Eksempel, nær

12 Initiativ og selvstendighet Bildeformater Bildebøker, bildehefter, video på VHS/DVD, TV, bildeserier på datamaskin Bilder blir gjenstand for å utvise initiativ Initiativene har endret uttrykksform over tid Tidlig alder Plukke fram bildebøker fra kasse på gulvet (mindre i rullestol) Plukke fra VHS-kassetter fra bokhylla I senere år Mer i rullestol initiativene til å se i bildebøker/se på video har avtatt noe Viser større initiativ til å få hjelp fra andre Se på bildeserier på datamaskinen (Musse) den mest selvstendige aktiviteten Ved besøk på skolen, viser initiativ til å vise fram bildeserier på datamaskinen Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter (2005) 12

senere år Mer i rullestol initiativene til å se i bildebøker/se på video har avtatt noe Viser større initiativ til å få hjelp fra andre Se på bildeserier på

13 Underholdning Bildeformater Bildeserier på datamaskin og videofilmer på VHS/DVD Endring i innhold Utover i tenåringsperioden større interesse for musikk og musikkvideoer Bildeserie på datamaskinen med mer underholdningspreg (bilder og video av popartister fra internett,, koblet sammen med musikk fra CD) Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter (2005) 13

Bildeserie på datamaskinen med mer underholdningspreg (bilder og video av popartister

14 Bildenes betydning for Ingrid Kristine En viktig måte for henne å formidle, oppleve, huske og erfare på Forståelse for begreper (personer, steder, gjenstander) knyttet til omgivelsene Forståelse av tid Rekkefølge og sammenhenger mellom opplevelser/hendelser i nær og fjern fortid Egen selvopplevelse og identitet Mer oppmerksomhet rettes mot bilder som medium Differensierer mellom ulike typer bilder Bilder som hjelp i forberedelse av vanskelige situasjoner (eks: tannlegebesøk) Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter (2005) 14

nær og fjern fortid Egen selvopplevelse og identitet Mer oppmerksomhet rettes mot bilder som medium Differensierer mellom ulike

15 Bildenes betydning for Ingrid Kristine forts. Andre menneskers opplevelse av Ingrid Kristine Bildene gir innsyn i Ingrid Kristines liv, hjelper andre mennesker er til å få et mer helhetlig syn på hvem hun er. Bildene minner om at Ingrid Kristine har en egen historie, sine egne opplevelser og aktiviteter, hun har sitt eget miljø, og hun har sine favoritter og ting hun ikke liker. Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter (2005) 15

mennesker er til å få et mer helhetlig syn på hvem hun er.

16 Dokumentasjon fra prosjektet Hefte med DVD Bestilles hos Trøndelag kompetansesenter, Nettstedet Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter (2005) 16

no/trondelag Nettstedet http://www www.tk2.

17 Takk til Ingrid Kristine og hennes foreldre for deres villighet til å åpne sitt hjem og sin historie Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter (2005) 17

18 Aktuelle referanser Bruus-Jensen, L. og Hansen, P. (2000). Digitale billeder en nødvendig kommunikationsform. Mediepædagogisk arbejdshæfte. Roskilde: Forlaget Udvikling Jacobsen, K. (1998). Ny viten om relasjonen mellom kognitive og emosjonelle prosesser Implikasjoner for samspill med dypt psykisk utviklingshemmede personer. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 35, s Murphy, S.H. og Zajonc, R.B. (1993). Affect, cognition, and awareness: Affective priming with optimal and suboptimal stimulus exposures. Journal of Personality and Social Psychology, 64, s Tetzchner, S.V. og Martinsen, H. (2003). Språk og funksjonshemming - En innføring i tegnopplæring og bruk av kommunikasjonshjelpemidler. Gyldendal, Oslo Zajonc, R.B. (1980). Feeling and thinking: Preferences need no inferences. American Psychologist, 35, s Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter (2005) 18

H. og Zajonc, R.B. (1993). Affect, cognition, and awareness: Affective priming with optimal and suboptimal stimulus exposures. Journal of Personality and Social Psychology, 64, s.723-739 Tetzchner, S.

Like dokumenter

Bilder til dialog og opplevelse

Bilder til dialog og opplevelse Jørn Østvik Frode Lauvsnes STATPED SKRIFTSERIE NR 22 Bilder til dialog og opplevelse Jørn Østvik Frode Lauvsnes Trøndelag kompetansesenter, Levanger, 2004 ISSN 1503-271X