Bilder til dialog og opplevelse

Transkript

1 Bilder til dialog og opplevelse Jørn Østvik Frode Lauvsnes STATPED SKRIFTSERIE NR 22

2 Bilder til dialog og opplevelse Jørn Østvik Frode Lauvsnes

3 Trøndelag kompetansesenter, Levanger, 2004 ISSN X ISBN Se for oversikt over alle utgivelsene i serien og for elektroniske versjoner av utgivelsene.

4 Forord... 1 Ingrid Kristine... 2 Den første interessen vekkes... 2 Fra struktur til opplevelse... 4 Bilder i privat læremiddelproduksjon... 5 Utvikling på flere områder... 5 Bilder i kommunikasjon... 7 Bruk av bilder i et teoretisk perspektiv... 7 Nytteperspektivet... 7 Opplevelsesperspektivet... 8 Grunnlaget for dialog... 9 Mål og metoder i bruk av bildene Dialog og felles fokus Gjenopplevelser Initiativ og selvstendighet Underholdning i

5 Bildekilder og -format Øyeblikksbilder Bilder satt inn i bildebøker Bilder vist som lysbilder Fotoalbumet Min historie Digitalt kamera gir nye muligheter Se bilder i display på digitalt kamera Se bilder på bærbar PC Tematiske bildehefter Bildeserier i Musse Bilder på DVD vist på TV Se video fra VHS og DVD Betydning av bilder på andre områder i livet Tilrettelegging Utveksling av bilder Opplæring Referanser ii

6 Forord Dette er en historie om hvordan bilder har blitt en viktig del av livet til ei jente som heter Ingrid Kristine. Trøndelag kompetansesenter vil takke Ingrid Kristine for hennes entusiasme for oss som fremmede mennesker og hennes vinnende vesen som lett smitter over på andre. Vi vil også takke foreldrene for et godt samarbeid med å dokumentere hvordan Ingrid Kristine bruker bilder, og deres villighet til å åpne sitt hjem og sin historie for oss. Vi håper denne historien kan inspirere andre foreldre og nærpersoner til å se mangfoldet som ligger i å bruke bilder og video sammen med sine barn. Vår oppfordring er å gi rom for nysgjerrigheten og gjøre egne forsøk på å bruke bilder, ha mål som er realistiske og la positive erfaringer være næring for videre arbeid. Dokumentasjon av Ingrid Kristines erfaringer er gjort med økonomisk støtte fra Rikstrygdeverket, senter for IKThjelpemidler, NONITE 1. Det finnes også en nettutgave på internettadressen Jørn Østvik Frode Lauvsnes 1 Mer informasjon om NONITE finnes på 1

7 Ingrid Kristine. Ingrid Kristine Dette er Ingrid Kristine. Hun er en tenåringsjente på nitten år og bor i Trøndelag. Mennesker som møter Ingrid Kristine opplever gjerne ei jente med mye livsglede. Ei jente det er lett å like, et menneske som ønsker kontakt. Ingrid Kristine holder ofte på med litt andre ting enn mange andre tenåringer. Hun sitter i rullestol og har andre forutsetninger for bevegelse. For Ingrid Kristine er bilder viktig. De vekker hennes interesse. På grunn av Cerebral Parese mangler hun tale, og bilder blir i mange situasjoner hennes måte å formidle, oppleve, huske og erfare på. Bildene gjør det lettere å forstå omgivelsene og hendelser i fortiden. Dette er vanlig også hos andre mennesker med lærehemning, slik Ingrid Kristine har. Men dette er ikke en historie om andre. Dette er en historie om betydningen av bilder i Ingrid Kristines liv. En spennende historie. Den første interessen vekkes Som mange andre barn gikk Ingrid Kristine i barnehage da hun var liten. Vår historie starter da hun var omtrent 4 år gammel. På den tiden begynte nærpersoner å legge spesielt merke til noe de så på videoopptak fra barnehagen. På opptakene så de at Ingrid Kristine viste tydelige tegn på interesse for bilder i bøker de leste i barnehagen. Her er jeg blid og fornøyd. For henne var bildene et spennende blikkfang, og en visuell støtte til historier som ble lest. Nærpersonene rundt Ingrid Kristine erfarte at hun likte bedre bilder som var detaljrike framfor de enklere pedagogisk riktige bildene som var tatt mot nøytral bakgrunn. Dette var en erfaring mange ved første øyekast kunne synes var stikk i strid med hva en kunne forvente. 2

8 Parallelt med dette begynte Ingrid Kristine å bruke pictogram 2. Hjemme og sammen med foreldre, ble pictogrammene brukt for å utvikle hennes kommunikative muligheter og strukturere hverdagen. Ute sammen med snømannen. Ingrid Kristine hadde en filttavle med pictogrammer på veggen hjemme. Ved å krype langs gulvet, kunne hun bevege seg bort til filttavlen og hente pictogram fra tavlen. Dette var en av flere kommunikasjonsformer hun brukte for å vise hva hun ønsket å gjøre. Pictogrammene ble samtidig brukt til å markere overgang fra én aktivitet til en annen. På denne tiden hadde hun også fått rullestol. Etter hvert som hun ble bedre til å betjene denne, begynte hun mer og mer å kjøre direkte til døren som et signal om at hun ville ut, framfor til filttavlen for å hente pictogrammet som skulle vise at hun ville ut. Pictogrammene ble også samlet i en pictogramperm. På barnehagen brukte de pictogram til valg av aktiviteter og ved overgang fra en aktivitet til en annen. Pictogrammene var tilgjengelige overalt der Ingrid Kristine kunne bevege seg. Ingrid Kristine kunne selv hente pictogram og bruke disse for å uttrykke hva hun ville. Filttavlen med pictogrammer ble brukt hjemme. 2 Om pictogram Pictogram er en type grafiske tegn som brukes som en alternativ eller supplerende kommunikasjonsform til mennesker som helt eller delvis mangler tale. Tegnene består av stiliserte, billedlike og forenklede tegninger som danner hvite silhuetter mot en svart bakgrunn. Ordbildet er skrevet i hvitt og er plassert over symbolet. Pictogram har sin opprinnelse i Canada, og omtales ofte som PIC (Picture Ideogram Communication System) i andre land. De har vært populære i nordiske land og i Portugal, spesielt til bruk i dagtavler. Antall pictogram varierer mellom landene, men det finnes i dag vel 1100 pictogram til bruk i Norge. Pictogrammene ble også samlet i en pictogramperm. Pictogrammenes styrke er deres klare kontrast mellom forgrunn (hvit) og bakgrunn (svart). Dette gjør dem ofte egnet for mennesker med synsvansker og persepsjonsvansker hvor stor detaljrikdom ikke er ønskelig. Pictogram inneholder fleste objektord, og det kan være vanskelig å illustrere handlinger og abstrakte ord. Nettstedet gir mer informasjon om pictogram. 3

9 Undringsbilde. Fra struktur til opplevelse Bruk av pictogram ble ikke hennes uttrykksform. Ingrid Kristine viste liten interesse for denne måten å kommunisere på, og hun gikk lei pictogrammene i løpet av førskolealderen. Kanskje representerte pictogrammene et for rigid system for Ingrid Kristine. Foreldrene erfarte at hun responderte positivt på bilder med liv i bilder som viste menneskelighet på en annen måte enn pictogrammene. Dette ble også understøttet av erfaringer fra barnehagen, der de opplevde at hun ikke var særlig interessert i pictogrammene. For Ingrid Kristine ble opplevelser med bilder viktigere enn strukturering og trening med bruk av pictogrammer. Tenåringsjenta. I årene som har fulgt etter dette har skole og avlastningsbolig bare delvis tatt pictogram i bruk overfor Ingrid Kristine. De har gjort mye av de samme erfaringene som foreldrene, og bruken av pictogram har gradvis avtatt med årene. Personalet på skolen bruker i dag PCS-symbol 3 overfor Ingrid Kristine. Dette gjør de for å markere overganger fra en aktivitet til en annen. I det store fellesrommet som er hennes base på skolen har de en tavle der PCS-symbolene er satt opp. Ingrid Kristine tar ikke selv initiativ til å bruke disse symbolene, men personalet bruker dem for å markere start på bestemte typer aktiviteter, som for eksempel å gå på do. Ingrid Kristine bruker ikke PCS-symbol hjemme. For foreldrene ble bortvelgelsen av pictogram noe annet enn et skifte til et annet grafisk tegnsystem for kommunikasjon. Pictogrammene ble hovedsakelig tatt i bruk for å bygge opp kommunikative utsagn mellom Ingrid Kristine og andre mennesker, og vise versa. De ble også brukt til å strukturere aktiviteter overfor Ingrid Kristine. 3 PCS-symbol (Picture Communication Symbol) På skolen brukes PCSsymboler til å markere overganger mellom aktiviteter. PCS består av 6000 enkle, illustrative strektegninger. De finnes i svart/hvitt og i fargeutgave. Ordbildet står skrevet i svart over symbolet. Symbolene dekker mange ordklasser. Noen språklige funksjoner, som artikler og preposisjoner, er representert ved vanlige ordbilder uten strektegninger. PCS har ingen grammatikalske indikatorer. PCS er mye brukt i USA, Storbritannia, Irland og Spania, og har fått en stigende interesse i flere andre land. Symbolene er lette å tegne, og kan derfor kopieres for hånd. 4

10 Ingrid Kristine på påskefjellet. Bruken av bilder skulle vise seg å få en annen betydning enn pictogrammene. Fokuseringen på bruk av bilder i førskolealderen markerte også et skifte fra fokus på struktur (pictogram) til fokus på opplevelse (bilder) i samhandlingen med Ingrid Kristine. Bilder i privat læremiddelproduksjon En grunnleggende regel som foreldrene har arbeidet ut fra, har vært at bildemateriellet de har framstilt gjennom årene, skal være bruksmateriell for Ingrid Kristine. Det skal ha en reell nytte, og ikke være staffasje for Ingrid Kristine. Ingrid Kristines nytte og behov har vært et viktig utgangspunkt for tenkningen rundt bruk og tilrettelegging av bilder. Et mål har vært at materiellet skal brukes så lenge det holder. Foreldrene har ikke vært redd for at materiellet skulle bli ødelagt som følge av flittig bruk eller røff behandling. Når det har blitt utslitt, har de erstattet dette med nytt bildemateriell. I syden er det fint å være Ingrid Kristine bruker bilder mye. Det er vanskelig å tallfeste hvor mye tid hun bruker, men foreldrene forteller at hun bruker bilder hver dag, ofte flere ganger om dagen til dialog og opplevelse. Utvikling på flere områder Erfaringene fra førskolealderen fram til i dag er grunnlaget for betydningen bilder har for Ingrid Kristine i dag. Ingrid Kristines bruk av bilder er en historie som har utviklet seg over tid på særlig tre områder: Hvordan bilder er framskaffet (bildekilde) Hvordan bildematerialet er utformet (bildeformat) Målsetting med bruk av bildene (intensjon) Deilig å bare slappe av. Utviklingen på disse tre områdene har gått parallelt, og utviklingen på ett område har ofte påvirket utviklingen av de andre områdene. Foreldrene til Ingrid Kristine er de som hele tiden har ført ideene og arbeidet framover. Erfaringene som har vært grunnlaget for at ting kunne utvikle seg, er resultat av nysgjerrighet, interesse og ønsker om å skape et bedre liv for Ingrid Kristine. 5

11 Tre kvinner på randen av begeistring Ingrid Kristine, mamma og mormor. I utarbeidelsen av Ingrid Kristines historie, var hun selv inkludert i prosessen rundt opptakene av seg selv. Det er hennes foreldre som har vært ansvarlige for videoopptakene, og de har sammen med Ingrid Kristine sett på opptakene. Gjennom denne prosessen har foreldrene fått forsterket erfaringene med betydningen av å bruke video som én måte å dele opplevelser på. Bildet øverst til venstre viser Ingrid Kristines begeistring mens hun ser på opptak sammen med mamma og mormor. Bildene til venstre viser Ingrid Kristines interesse mens hun ser på videoopptak av seg selv. Det nederste bildet er fra en situasjon der hun og far skulle se DVD-film på TV samtidig som mor skulle gjøre videoopptak av situasjonen til dette erfaringsheftet. Displayet på videokameraet som viste hva videokameraet tok opptak av, var tilfeldigvis rettet mot Ingrid Kristine. Da hun ble klar over videobildene av seg selv i displayet, ble hun mer opptatt av disse enn av filmen hun og far skulle se. Ingrid Kristine er interessert i videoopptak gjort utendørs. Interessen for bilder ble tydelig i et øyeblikks glemsel da displayet på videokameraet med bilder av Ingrid Kristine ble mer spennende å se på enn filmen på TV. 6

12 Bilder i kommunikasjon Bruk av bilder i et teoretisk perspektiv Bildet som medium er ikke nytt. Bildet har lang tradisjon i nytte- og underholdningsformål. I spesialpedagogisk arbeid med mennesker med utviklingshemning og multifunksjonshemning har bilder (fotografier) lenge vært brukt i eksempelvis begrepstrening, strukturering og planlegging av aktiviteter (dag- og ukeplaner) og i kommunikasjon. De fleste voksne mennesker vil i dag kunne si at de er fortrolige med å fotografere selv. I mange år har såkalte kompaktkamera, speilreflekskamera og polaroidkamera dominert. I de senere årene har digitale kamera blitt vanlig også i pedagogiske miljøer. Det kan synes som om utbredelsen av digitale kamera i hjemmene og på opplæringsarenaer har ført til større tilgang på bildemateriale fra brukeres nærmiljø (geografiske steder, personer, gjenstander og aktiviteter). Det kan óg se ut til at økt tilgjengelighet har satt sterkere fokus på bildet som medium. I veilednings- og utviklingsarbeid har Trøndelag kompetansesenter erfart mange spørsmål omkring bruk av bilder i tilrettelegging for mennesker med utviklingshemning og multifunksjonshemning. De fleste av slike spørsmål er av metodisk karakter, der det etterspørres mer kunnskap og erfaringer om arbeidsmåter i bruk av bilder. Argumentet for å bruke nettopp bilder framfor andre grafiske representasjoner eller uttrykk, er ofte et ønske om å bruke noe som personen kan kjenne igjen. Gjenkjenning av bestemte motiv er derimot sjelden et mål i seg selv. Gjenkjenning bør gjerne knyttes til noe som har en større verdi en opplevelse eller noe som kan gi grunnlag for læring. I den sammenhengen går det en teoretisk skillelinje mellom to prinsipielle perspektiv på bruk av bilder (Tetzchner og Martinsen, 2003). Ut fra dette skillet kan bruk av bilder knyttes til et nytteperspektiv og et opplevelsesperspektiv. For Ingrid Kristine har bilder i hovedsak blitt brukt ut fra et opplevelsesperspektiv gjennom målsettingene dialog og felles fokus, gjenopplevelse og underholdning. Mer om disse kan leses i kapittelet om mål og metoder. Nytteperspektivet Det første perspektivet tar utgangspunkt i å bruke et bilde som et grafisk tegn i et kommunikativt utsagn. For eksempel kan bildet av mamma representere utsagnet DETTE ER MAMMA. Dette 7

13 er en aktiv språklig bruk av bildet, hvor bildet representerer en bestemt mening. Bilder blir ofte brukt som en første grafisk kommunikasjonsform for små barn (Tetzchner og Martinsen, 2003). Men å bruke bilder i kommunikative utsagn er likevel ikke uten komplikasjoner. Bildeforståelse er en kompleks ferdighet som utvikles langsomt. Denne ferdigheten kan være vanskelig å erverve for mennesker med lærehemning. Å bruke et bilde i et slikt perspektiv betyr at personen som skal bruke bildet må være er i stand til å forstå hvilke elementer i bildet som skal ha fokus og som skal representere utsagnet. Dette forutsetter både perseptuelle ferdigheter (syn) og kognitive ferdigheter (forståelse). Det betyr videre at den som bruker bildet må forstå at bildet representerer det bestemte utsagnet. Dette første perspektivet er derfor i hovedsak kognitivt basert ved at det bygger på kognitive prosesser. Bildet får en instrumentell betydning for den som bruker bildet ved at det knyttes til et bestemt formål. Vi vet at mennesker med utviklingshemning gjerne har store persepsjonsvansker og forståelsesvansker, og for noen av disse kan bruk av bilder i kommunikative utsagn være for vanskelig. For noen mennesker kan fotografi faktisk være vanskeligere å tolke enn strektegninger (Dixon, 1981; McNaughton og Light, 1989). Dette gjelder ikke for alle, og i mange tilfeller ser en det motsatte forholdet (Mirenda og Locke, 1989; Fuller, Lloyd og Stratton, 1997). En annet utfordring er at bilder vanskelig kan brukes til å representere andre ting enn egennavn fotografiet av mamma kan vanskelig representere andre enn min mamma. Generalisering av begrep kan derfor bli vanskelig med bilder. Lek med snø ga gode opplevelser en vinterdag i januar. Opplevelsesperspektivet Bruk av bilder ut fra et opplevelsesperspektiv kan være vesentlig forskjellig fra å bruke bilder i et nytteperspektiv. Dette andre perspektivet tar utgangspunkt i at bilder kan brukes til å se på, reagere på og danne grunnlag for samtale omkring noe som bildet viser. Dette er ikke en aktiv språklig bruk av bilder, men kan heller forstås som et grunnlag for språklig stimulering og utvikling når samtalepartneren benevner og kommenterer ting i bildet. Bildet kan også danne grunnlag for gjenopplevelse av noe som er selvopplevd. Minst like viktig er det at bildet kan danne grunnlag for samhandling og engasjement mot et felles fokus sammen med andre mennesker. I en slik sammenheng brukes bildet som grunnlag for opplevelse, undring og refleksjon. 8

14 Disse prosessene vil ofte være emosjonelt ladede, ved at de framkaller minner om personer, situasjoner, steder og stemninger som har vært opplevd (som positive) av personen som ser på bildet. Opplevelsesperspektivet vil gjerne være mer emosjonelt basert enn nytteperspektivet. Både fordi det gjerne knyttes til (positive) opplevelser, men også fordi det ikke stiller de samme kravene til forståelse som når bilder knyttes til et bestemt formål. En slik forståelse er i samsvar med nyere forskning om utviklingshemning og hva som kan være god tilrettelegging for mennesker med slike forutsetninger (se Jacobsen, 1998; Ellingsen med flere, 2002). Mennesker med utviklingshemning og multifunksjonshemning har forståelsesvansker som gjør læring vanskelig. Fra både et psykologisk og spesialpedagogisk perspektiv vil forflytning av hovedfokus på nytte til større fokus på opplevelse være riktig for mange mennesker. Opplevelsesperspektivet kan lettere åpne muligheter for å stimulere til relasjonsbygging gjennom deltakelse, engasjement og samhandling. Dette betyr ikke at bilder ikke kan være aktuelle i tilrettelegging av muligheter til å påvirke omgivelsene. Men forståelse av forskjellen mellom disse to perspektivene tvinger oss nærmere en refleksjon om hvordan vi bruker bilder. For dem som ønsker å lese mer om bilder brukt i kommunikasjon, anbefales arbeidsheftet Digitale billeder en nødvendig kommunikationsform av Bruus-Jensen og Hansen (2000). Grunnlaget for dialog Grunnlaget for å komme i dialog med Ingrid Kristine gjennom samtaler, felles fokus og gjenopplevelser har blitt styrket gjennom målbevisst arbeid etter Marte Meo-prinsipper. Foreldrene og personell fra skolen og avlastningsboligen har tidligere fått veiledning i Marte Meo. Marte Meo er en form for utviklingsstøttende kommunikasjon der bruk av video er et viktig redskap for å analysere samspillet mellom to eller flere mennesker. Utviklingsstøttende kommunikasjon innebærer at den voksne: Mamma og Ingrid Kristine i fin dialog under lek i hagen. Ser barnets initiativ Bekrefter barnet Setter ord på det barnet gjør 9

15 Passer på at alle tar tur i kommunikasjonen Deler glede Har ansvar for en positiv ledelse i kommunikasjonen Markerer tydelig start og avslutning på kommunikasjonen De bruker disse prinsippene som rettesnor i hvordan de etablerer og opprettholder sosial kontakt med Ingrid Kristine. Dette har gjort Ingrid Kristines nærpersoner mer oppmerksomme på betydningen av å se hennes initiativ og benevne hennes og sine egne handlinger. Økt forståelse av dialogen med Ingrid Kristine og betydningen av å ha felles fokus, har hatt stor positiv betydning for utbyttet Ingrid Kristine har av å se på bilder sammen med andre. Benevning av initiativ som Ingrid Kristine retter i forhold til bilder har vært ett av flere viktige prinsipp de har jobbet med i denne sammenhengen. I hjemmet bruker de Marte Meo-prinsippene i alle situasjoner der Ingrid Kristine deltar, hele døgnet gjennom. For mer informasjon om arbeid etter Marte Meo-prinsipper, se Øvrelid og Nordtvedt (2003), Onsøyen med flere (2003), Øvrelid og Hoelgaard (2004) og Hedenbro og Wirtberg (2002). 10

16 Mål og metoder i bruk av bildene En sterk motivasjon for foreldrene og barnehagen til å begynne å bruke bilder mer bevisst, var at Ingrid Kristine skulle få utvikle sine ferdigheter til språk og begreper. Motivet for å bruke bilder endret seg etter hvert i barneårene. Det begynte mer og mer å dreie seg om å gjøre det mulig for Ingrid Kristine å meddele seg, å vise hvem hun er, å vise hennes interesser og hennes familie. I kraft av det Ingrid Kristine viser hva hun er som person, er også bilder blitt viktige for å vise hennes personlighet. Gjennom det innsyn bildene gir i Ingrid Kristines liv, kan andre mennesker få hjelp til å få et mer helhetlig syn på hvem hun er. Bildene minner om at Ingrid Kristine har en egen historie, sine egne opplevelser og aktiviteter, hun har sitt eget miljø, og hun har sine favoritter og ting hun ikke liker. I hovedsak har Ingrid Kristines foreldre hatt disse målsettingene for hvordan Ingrid Kristine bruker bilder: Dialog og felles fokus Gjenopplevelser Initiativ og selvstendighet Underholdning Ved bruk av bilder har grunnlaget for dialog, felles fokus og gjenopplevelser hatt stor betydning for Ingrid Kristine, foreldrene og andre nærpersoner. Dialog og felles fokus Ingrid Kristine har ikke verbalt språk. Bildene hennes blir i stedet et viktig grunnlag for dialog, felles fokus og opplevelser med foreldrene og personer som er på besøk i hjemmet. Bildehefter brukes som utgangspunkt for dialog og felles fokus. Her sitter Ingrid Kristine og mamma. Hun liker godt å bla i bilder. I dag skjer det som regel sammen med andre. Tidligere forsøkte Ingrid Kristine å bla i bildene på egen hånd. En utfordring for henne var da motorisk å klare å bla fra side til side i bildebøkene og i bildeheftene. Hun hadde lett for å bla flere sider på en gang, slik at hun ikke fikk mulighet til å se alle sidene før hun var ferdig. 11

17 Foreldrene har erfart at Ingrid Kristine kan delta aktivt og bla mellom sidene ved å håndlede personen hun sitter sammen med. Dette kan skape fin kontakt mellom de to. Bildene ga grunnlag for gode sommerminner en gang mormor var på besøk. I andre sammenhenger brukes bildene som felles fokus for flere mennesker. Som i andre familier tar foreldrene av og til fram bilder når familien har besøk. I slike situasjoner er bildene fine til å skape felles fokus mellom Ingrid Kristine, familien og de som er på besøk. Bildene blir brukt til å inkludere Ingrid Kristine med i fellesskapet i hjemmet, og gjennom sin deltakelse kan hun bli mer synlig og tydelig for andre. Bildeformatene veksler mellom bildebøker, bildehefter, kameradisplay, bilder på bærbar datamaskin, bilder på DVD vist på tv-skjerm og bildeserier i Musse på datamaskinen. Bildene kan være hentet fra situasjoner på skolen eller turer familien har vært på, som for eksempel rafting i Oppdal der Ingrid Kristine var med i båt. Det kan også være ting Ingrid Kristine har gjort sammen med den eller de som er på besøk. Pappa og Ingrid Kristine ser bilder fra DVD på TV en. På skolen bruker Ingrid Kristine bildeheftene og bildeserier på datamaskinen til dialog og felles fokus. Når hun er sammen med medelever blir dette hennes måte å vise hva hun holder på med på skolen og i fritiden. Personalet på skolen forteller at Ingrid Kristine er veldig glad i å vise dem bildehefter som beskriver ting hun vært med på. Skolen lager ikke bildehefter selv, men tar ofte bilder med det digitale kameraet når Ingrid Kristine er på skolen. Bildene følger med kameraet hjem, der foreldrene lager bildehefter av bildene skolen har tatt. Skolen har fått laget bildeserier på papir. Dette bruker de som grunnlag for dialog med Ingrid Kristine. Dette kan eksempelvis være bilder av dyr, dagligdagse situasjoner, situasjoner på skolen og i trafikken. Felles for bildeseriene er at bildene gir uttrykk for noe som er kjent for Ingrid Kristine, noe hun har et forhold til. Bildeseriene på papir bruker Ingrid Kristine ofte sammen med Trine, en annen elev hun deler mye tid sammen med på skolen. Det er en voksne som tilrettelegger og styrer situasjonen. Den voksne kan sette på en kassett med lyd, for eksempel trafikklyd. Ingrid Kristine og Trine skal da plukke ut riktig bilde til lyden. Som regel blir det slik at Trine plukker ut bildet, og Ingrid 12

18 Bildene på den bærbare datamaskinen er større enn på det digitale kameraet, samtidig bevares enkelheten. Kristine får se bildet etterpå. Ingrid Kristine er ofte godt motivert for slike øvelser, og kan sitte å se på bildet inntil en ny lyd avspilles. På skolen kan Ingrid Kristine bruke bildeseriene på datamaskinen sammen med Trine. Ingrid Kristine er den som blar fra bilde til bilde ved hjelp av minimusen. Slike situasjoner brukes som utgangspunkt for dialog mellom Ingrid Kristine, Trine og den voksne, der den voksne benevner ting de ser på bildene. Ingrid Kristine kan være veldig konsentrert i slike situasjoner, og Trine liker godt å se på bildene. Gjenopplevelser Det er viktig for Ingrid Kristine å gjenoppleve hendelser og stemninger hun har erfart tidligere. Mennesker med utviklingshemning har andre forutsetninger for å huske tilbake i tid. For Ingrid Kristine er bilder et redskap til å huske egne opplevelser. Opplevelsene knyttes til ting i nær fortid, eller ting som har skjedd noe tilbake i tid. Gjenopplevelser av positive hendelser og stemninger er viktige for Ingrid Kristine også ved det at de i seg selv har positiv valør som stimulerer til gode emosjonelle opplevelser. Nyere kunnskap om utviklingshemning tyder på at slike gode emosjonelle opplevelser er viktig for livskvaliteten til mennesker med slike forutsetninger. I hverdagen knyttes gjenopplevelser til ting Ingrid Kristine har opplevd i nær fortid. Her bruker familien, skolen og avlastningsboligen det digitale kameraet mye. Dette er hennes viktigste arenaer. Hjemme dokumenterer foreldrene begivenheter og situasjoner Ingrid Kristine opplever i fritiden ved å ta bilder av hendelsene. På skolen dokumenterer personalet noe av det som Ingrid Kristine er med på i løpet av en skoledag. Dette skjer ikke alle dager, men svært ofte og i alle fall dersom det er spesielle ting som har skjedd. Ingrid Kristine er mer sjelden i avlastningsboligen (ca. en gang i måneden), men også der brukes det digitale kameraet på samme måte. Det digitale kameraet brukes flittig til gjenopplevelser av hendelser. Arbeidsmåten sørger for at Ingrid Kristine hele tiden har et tidsaktuelt bildemateriale av ulike situasjoner fra sine viktigste arenaer. I omfang er det foreldrene som tar flest bilder. Når nye bilder er tatt, noteres det i en beskjedbok som følger Ingrid Kristine at nye bilder ligger på det digitale kameraet. Kameraet følger med i sekken til Ingrid Kristine der hun til enhver tid 13

19 oppholder seg. Gjennom beskjedboken kan de som har tatt nye bilder, gi beskjed om dette til de to andre arenaene slik at bildene kan hentes fram for Ingrid Kristine der hun er. Beskjedboken er nyttig til å informere om nye bilder. Den brukes daglig. Gjenopplevelser av hendelser kan for eksempel skje når Ingrid Kristine kommer hjem fra skolen. Da tar foreldrene fram kameraet sammen med henne for å gjenoppleve hva hun har opplevd i løpet av dagen. Ingrid Kristine bruker displayet på kameraet til å se bildene sammen med foreldrene. Dette blir en form for visuell loggbok som gir flere fordeler. Foreldrene får visuell informasjon om hva Ingrid Kristine har opplevd på skolen, mens Ingrid Kristine får gjenoppleve sine opplevelser fra skolen samme dag. På samme måte kan personalet på skolen ta fram kameraet når Ingrid Kristine er på skolen for å se på bilder av ting Ingrid Kristine nylig har opplevd på fritiden. Både hjemmet og skolen er godt fornøyd med denne ordningen. Den gjensidige utvekslingen av bilder gjør både foreldre og personell på skolen bedre i stand til å være gode samtalepartnere for Ingrid Kristine ved at de kan snakke om ting som Ingrid Kristine har opplevd i nær fortid. Skolen tar også øyeblikksbilder av her-og-nå situasjoner, og ser på bildene i kameradisplayet sammen med Ingrid Kristine. Bildene gir et godt utgangspunkt til å snakke om det som har skjedd. Gjenopplevelsene skaper et godt grunnlag for gode dialoger mellom Ingrid Kristine og personalet. Ingrid Kristine bruker det digitale kameraet til å gjenoppleve hendelser og stemninger også i andre sammenhenger. Når familien har vært på ferie, har de ved flere anledninger hatt med en bærbar datamaskin. Bilder som de har tatt i løpet av en dag, har de senere på dagen overført til datamaskinen. På ettermiddags- eller kveldstid har Ingrid Kristine sammen med foreldrene gjenopplevd dagens hendelser og stemninger ved sammen å se på bildene. Mamma, mormor og Ingrid Kristine ser på bilder fra en skoledag i det digitale kameraet. På slike reiser har foreldrene benyttet seg av den innebygde funksjonen i Windows XP til å vise bilder som en bildeserie uten bruk av annen programvare. Det gir stor tidsbesparelse når foreldrene skal tilrettelegge bildene for Ingrid Kristine. Dette har vært svært nyttig i situasjoner der tilfanget av nye bilder har vært stort, og når foreldrene har valgt ikke å bruke tid på å lage bildeserier i dataprogrammet Musse. For Ingrid Kristine er gjenopplevelser også en måte å strukturere sine erfaringer på ved at hun får bedre forståelse for tid. Å gjenoppleve bilder fra skolehverdagen er med på å befeste de 14

20 opplevelser hun har fått, og det gir foreldrene bedre mulighet til å kommunisere og dele slike opplevelser med Ingrid Kristine. Kosestund med pappa i sofakroken der de ser på bilder på den bærbare datamaskinen. Å gjenoppleve bilder fra reiser og ferier er en måte å befeste ting som har skjedd noe tilbake i tid. Gjennom feriebilder kan Ingrid Kristine få befeste gode opplevelser av varme, sol, bading, moro, nye steder, nye mennesker osv. Gjenopplevelser er derfor blitt en strategi for å gjøre synlig og ta vare på Ingrid Kristines erfaringer og opplevelser. Det gir henne mulighet til å utvikle egen hukommelse gjennom å gjenoppleve og gjenfortelle det som har skjedd, og utvikle en bedre bevissthet om egen person og historie. På denne måten kan identiteten jeg et til Ingrid Kristine, styrkes. Gjenopplevelser sammen med foreldrene er også en måte å gjøre Ingrid Kristine synlig som et viktig menneske i familien. Å bruke tid på å gjenoppleve egen dagsrytme og egne opplevelser kan bidra til å bekrefte hennes identitet ved å vise at hun har et eget liv der hun erfarer ting som foreldrene ikke deltar i. Initiativ og selvstendighet Ingrid Kristine har gjennom årene vist ulike initiativ som viser at bilder har hatt stor betydning for henne, og at hun har vært motivert for å bruke dem. Da Ingrid Kristine var omtrent 10 år gammel, fikk hun PC hjemme gjennom hjelpemiddelsentralen. Da hun fikk PC-en, var hun på forhånd vant til bilder som var i mindre format enn skjermen på datamaskinen. I den første tiden med PC-en opplevde Ingrid Kristine det store bildet på skjermen som utfordrende. Bildet var nært, og det kunne oppfattes som påtrengende. Etter å ha blitt fortrolig med datamaskinen, representerte den noe nytt og spennende. Ingrid Kristine kunne ved hjelp av rullestolen kjøre inn på rommet sitt der datamaskinen stod, og tydelig vise at hun ville bruke den. På den tiden hadde familien ulike album lagt i en kasse fast plassert på gulvet. Kassen var tilgjengelig for Ingrid Kristine slik at hun selv kunne plukke fram bilder, men hun kunne også gjøre tegn til at andre skulle finne fram bilder for henne. 15

21 Ved bruk av bryter tilkoblet TV en kan Ingrid Kristine bla mellom kanalene. Etter at Ingrid Kristine ble større, ble det ikke like naturlig at hun var så mye på gulvet lenger. Hun sitter i dag mye i rullestol, og familien har ikke etablert et nytt system for å plassere disse albumene slik at de kan være tilgjengelige på annen måte for Ingrid Kristine. I de senere årene har initiativene til bruk av slike album avtatt noe, og Ingrid Kristine er ofte avhengig av at andre tar fram bildematerialet for at hun skal kunne bruke det. Foreldrene ser samtidig en tendens til at Ingrid Kristine heller vil se TV og video i stedet for album. Ingrid Kristine kan selv ta initiativ til å se TV eller video. Hun kjører bort til TV-en, og forsøker å slå den på og betjene fjernkontrollen. Dette klarer hun ikke selv, og er avhengig av hjelp fra andre. Men hun viser tydelig hva hun vil. Foreldrene har fått koblet en bryter til TV-en som fungerer som kanalvelger. På bryteren er det et symbol for TV. Ved å trykke på bryteren, kan Ingrid Kristine selv veksle mellom TV-kanalene. Da Ingrid Kristine var yngre, hadde foreldrene plassert videokassetter ved TV-en som stod i stua slik at de tilgjengelige for Ingrid Kristine. Den gangen var videoene i VHS-format, med bred rygg på omslaget slik at det var bra plass til både bilde og tekst på ryggen. Selv om Ingrid Kristine ikke leste selv, kjente hun igjen de ulike filmene ved å se på omslagene, og kunne selv plukke fram og velge hvilken film hun ville se på. Etter hvert har familien gått mer over til DVD i stedet for VHS. DVD-formatet gir bedre bildekvalitet og lyd. For Ingrid Kristine har DVD-formatet imidlertid den ulempen at ryggen på omslagene er langt smalere, slik at det ikke er mye plass til tekst eller bilder. Foreldrene forteller at den smale ryggen gjør det langt vanskeligere for Ingrid Kristine å skille mellom filmene. Ingrid Kristine trenger derfor mer hjelp til å velge filmer på DVD enn filmer på VHS. De har foreløpig ikke funnet fram til hvordan de kan gjøre utvelgelsen av DVD-filmer lettere for Ingrid Kristine. I dag er bildeseriene som foreldrene lager i Musse på datamaskinen, den mest selvstendige aktiviteten for Ingrid Kristine når hun skal se på bilder. Ingrid Kristine ser på bildeserie med private bilder. Når Ingrid Kristine er på skolen, hender det at hun tar initiativ overfor folk som kommer på besøk. Hun kan for eksempel ta dem bort til rommet sitt for å vise dem datamaskinen. Personalet på skolen opplever at Ingrid Kristine gjør dette for å vise fram bildeseriene som er laget i Musse. 16

22 Bildeserie med Spice Girls i Musse. Underholdning Utover i tenåringsperioden har Ingrid Kristine fått større interesse for mer typiske tenåringsinteresser, ikke minst musikk og musikkvideoer. Foreldrene har laget bildeserier i dataprogrammet Musse med mer underholdningspreg enn de tradisjonelle bildeseriene de ellers lager. De har lastet ned bilder av popartister fra internett, blant annet Spice Girls. Bildene og musikken fra tilhørende CD-plater som er kjøpt til Ingrid Kristine, er satt sammen til bildeserier. Slik kan Ingrid Kristine høre på musikk-cder, samtidig som hun kan se bilder av popgruppene. På lignende måte har foreldrene også laget musikkvideoer i Musse. En av Ingrid Kristines favorittfilmer er Grease, der foreldrene har satt sammen videosnutter fra ulike trailere. Trailerne har de satt sammen i serier. Ingrid Kristine og pappa ser på bildeserie med Grease i Musse. Trailerne er fra filmer og musikkvideoer de har funnet på CD-plater i vanlig kiosklitteratur, og er såkalt freeware. Det vil si at musikken kan brukes til fri anvendelse. Dataformatet på musikkvideoene er av typen MOV. Det er et vanlig videoformat for Windows og kan brukes i Musse. Foreldrene har valgt å legge slike bilde- og videoserier i Musse, fordi Ingrid Kristine da kan være mer selvstendig i å se på og styre mer selv hvilke bilder og videoer hun vil se. Når Ingrid Kristine ser på en bilde- eller videoserie, kan hun ved å klikke med musen hoppe videre til neste serie. Filmer i videoformatene VHS og DVD gir god underholdningsverdi for Ingrid Kristine. Spesielt de filmatiserte historiene av Astrid Lindgren liker hun godt. Scene fra filmen om Emil på DVD. 17

23 Bildekilder og -format Ingrid Kristine har gjennom årene brukt bilder fra ulike bildekilder. Kildene har vært polaroidkamera, kamera med filmrull og digitalt kamera. Bilde- og videomaterialet har vært i ulike format. Bruk av nye bildekilder har fremmet utviklingen av nye bildeformat. I Figur 1 på neste side vises sammenhengen i utviklingen av bildekilder- og format. Bildeformatene er vist i de gule boksene. 18

24 Tid Se video fra VHS Se video fra DVD Bilder fra polaroidkamera Bilder fra kamera med filmrull Bilder fra digitalt kamera Øyeblikksbilder Bilder satt inn i bildebøker Bilder vist som lysbilder Fotoalbum "Min historie" Se bilder i display på digitalt kamera Se bilder på bærbar PC Bildeserier i Musse Tematiske bildehefter Figur 1 Bildekilder- og format har utviklet seg over tid Bilder på DVD vist på TV 19

25 Øyeblikksbilder De første bildene Ingrid Kristine brukte var øyeblikksbilder tatt med polaroidkamera. Ingrid Kristine var da omtrent fire år. Kameraet fikk hun gjennom Hjelpemiddelsentralen, og det ble brukt til å ta bilder av her-og-nå situasjoner. De første øyeblikksbildene var polaroidbilder. Polaroidkameraet ble anbefalt av habiliteringsteamet for barn ved Innherred sykehus som foreslo bruk av bilder i situasjoner der Ingrid Kristine deltok og hadde opplevelser. Bakgrunnen for å velge et slikt kamera var ønsket om umiddelbart å kunne fange situasjoner som oppstod. Polaroidkameraet fulgt med Ingrid Kristine overalt der hun var. Hun hadde ett polaroidkamera hjemme, og ett på barnehagen der hun gikk fram til skolestart. Nye bilder som ble tatt, ble ofte umiddelbart brukt i den aktuelle situasjonen. Bildene ble brukt som grunnlag for samtaler mellom Ingrid Kristine og foreldrene eller andre voksenpersoner for å beskrive ting i en situasjon. Bildene var viktige for å gjenoppleve og beskrive situasjoner Ingrid Kristine hadde opplevd. Polaroidbildene ble tatt med polaroidkamera. Bilder satt inn i bildebøker Bildene fra polaroidkameraet ble satt inn i bildebøker. Bildebøkene var i et format som lignet A5, og hadde stive permer. Når nye bilder ble tatt, ble disse satt inn i bildebøkene. På den tiden fantes det ikke løse ark som passet bildebøkene, og løse ark måtte tilskjæres. For foreldrene var dette starten på en privat læremiddelproduksjon som har fortsatt fram til i dag. Bildebøkene ble laget tematisk. Eksempler på tema er sommerferier, sydenturer, hytteturer, fødselsdager, julefeiring, besøk, konserter, familie og venner og ting som Ingrid Kristine er opptatt av eller deltar i. Forsider på bildebøker brukt hjemme. Bildebøkene ble etter hvert også forsynt med framkalte bilder fra et vanlig kamera. Disse bildene kunne imidlertid ikke framstilles umiddelbart etter at de var tatt. Etter framkalling ble bildene satt inn i bildebøkene på samme måte som polaroidbildene. For å utdype bildene ble de kombinert med pictogrammer slik at det var mulig å se på bildene og fortelle historien sammen med Ingrid Kristine. 20

26 Bilder vist som lysbilder En bildebok med pictogram til hvert bilde. Fra polaroidbilder og framkalte papirbilder gikk veien videre til lysbilder (dias) som ble tatt med vanlig kamera. Ingrid Kristine hadde begynt på barneskolen da apparatet ble tatt. Lysbildeframviseren var en bordmodell med skjerm. Den kunne pakkes ned som en koffert og transporteres. Ingrid Kristine brukte en spesiallaget bryter som var koblet til apparatet. Ved å trykke på bryteren kunne hun bla videre til neste lysbilde. Lysbildet ble vist på en skjerm som målte omtrent 20x20 cm. Lysbildeframviser styrt med bryter. Ingrid Kristine hadde en lysbildeframviser hjemme og en på skolen. Bruk av lysbildeframviseren ble anbefalt for Ingrid Kristine av Trondsletten habiliteringssenter i Trondheim. Lysbildeframviseren var en forøving til bruk av datamaskinen på den måten at Ingrid Kristine selv kunne bla i bilder ved å trykke på bryteren. Det samme kunne hun etter hvert gjøre også på datamaskinen. Foreldrene laget bildeserier som Ingrid Kristine kunne bruke for å se på selv, eller vise til andre personer. Å se på lysbilder ble brukt som en sosial arena. På sin måte kunne hun dermed fortelle om opplevelser til den hun satt sammen med. Av og til kunne hun ta hånden til vedkommende og peke mot bildet. Fotoalbumet Min historie I førskolealder fikk Ingrid Kristine et spesielt fotoalbum som het Min historie. Dette er et album som har vært og fortsatt er i bruk. Albumet inneholder tekstlige beskrivelser og bilder av Ingrid Kristine fra ulike tidsrom i livet. Gjennom bilder og enkel tekst beskrives familierelasjoner, venner, aktiviteter og interesser Ingrid Kristine har m.m. En side fra Min historie som omhandler uteaktiviteter. Min historie er et album som foreldrene bruker når nye mennesker skal bli kjent med Ingrid Kristine. Gjennom albumet får de innsyn i Ingrid Kristines livshistorie. Det hender også at Ingrid Kristine selv ser i Min historie. Hun er glad i å bla i albumet og se på bildene. Min historie er godkjent som kommunikasjonshjelpemiddel av Rikstrygdeverket og kan søkes gjennom hjelpemiddelsentralen i fylket. 21

27 Digitalt kamera gir nye muligheter Etter de første årene med Polaroidkamera og vanlig kamera, fikk Ingrid Kristine sitt første digitale kamera da hun var ca 10 år gammel. Det digitale kameraet ble starten på en ny fase i bruk og tilrettelegging av bilder for Ingrid Kristine. Med dette kameraet ble det mulig å framstille og bruke bilder på flere måter enn tidligere. Kameraet representerte en forenkling og en større allsidighet i bruk av bilder. Digitalt kamera. Ingrid Kristine har i dag sitt andre digitale kamera. Hun har et eget kamera som brukes hjemme, på skolen og i avlastningsboligen. Foreldrene har sitt eget digitalt kamera som også brukes til å ta bilder som Ingrid Kristine bruker. Begge kameraene til Ingrid Kristine har vært utstyrt med et display (en liten skjerm) som kan vise bildene som er tatt og som ligger i kameraet. Displayet på det nåværende kameraet er ikke så stort. Det måler ca 3 x 4 cm. Men det synes stort nok for Ingrid Kristine til å tolke bildene. Det digitale kameraet Ingrid Kristine hadde før var utstyrt med et display som kunne snus mot personen som ble fotografert. Ved at displayet ble snudd mot Ingrid Kristine, kunne hun se seg selv på skjermen. Denne muligheten ble av og til brukt slik at Ingrid Kristine kunne skjemte litt med dem hun hadde rundt seg. Ved at hun så seg selv i displayet, kunne hun lage ansiktsuttrykk som foreldrene tok bilder av. Deretter fikk hun se bildene i displayet. Dette syntes Ingrid Kristine var morsomt. Det nåværende digitale kameraet er utstyrt med en minnebrikke der bildene blir lagret. Minnebrikken kan sammenlignes med filmen i et vanlig kamera, og har plass til et bestemt antall bilder før den må tømmes for å gi plass til nye bilder. Minnebrikken er et elektronisk lagringsmedium som er utformet som en slags diskett, men er mye mindre og har plass til langt flere bilder. Digitale kamera har den fordelen framfor tradisjonelle kamera at en slipper å kjøpe ny film når det ikke er plass til flere bilder. Ved å tømme minnebrikken, som skjer ved enten å overføre bildene til datamaskinen eller å slette bildene på minnebrikken, kan foreldrene eller andre nærpersoner til Ingrid Kristine fortsette å ta nye bilder. Å tømme minnebrikken blir derfor noe av det samme som å sette inn ny film i et vanlig kamera. Dette er en betydelig praktisk og 22

28 økonomisk fordel ved digitale kamera. Familien bruker i dag to minnebrikker, slik at de ikke er avhengig av å få tømt den ene brikken før nye bilder kan tas. Polaroidkameraet og det vanlige kameraet bidro til å skape et viktig grunnlag for Ingrid Kristines bruk av bilder de første leveårene. Med disse kameraene ble den første interessen for bilder stimulert, og de første ideene i bruk av bilder ble satt i verk. Det digitale kameraet har bidratt med å åpne opp for større mangfold og forenkling i tilpasning, bruk og gjenbruk av Ingrid Kristines bilder. Se bilder i display på digitalt kamera I displayet på det digitale kameraet kan Ingrid Kristine se bilder. Displayet på det digitale kameraet gjør det mulig for Ingrid Kristine umiddelbart å se bilder som er tatt i her-og-nå situasjoner, eller å se på bilder som er tatt på et tidligere tidspunkt. Ingrid Kristine er en aktiv deltaker i fotograferingsprosessen. Med hennes deltakelse, fra kameraet tas fram, bildet blir tatt, til hun får se resultatet i displayet på kameraet, har det vært mulig å bevisstgjøre Ingrid Kristine på bildet som medium. Å bruke displayet på kameraet gir mye av den samme umiddelbare opplevelsen av et bilde som polaroidbildene i sin tid gjorde. Felles for begge disse formatene er at øyeblikksbilder kan oppleves umiddelbart etter at de er tatt, i nærhet i tid til situasjonen de viser. Se bilder på bærbar PC I de senere årene har Ingrid Kristines foreldre av og til brukt sin bærbare PC for å vise bilder som er tatt med digitalt kamera. For å vise bildene, har de brukt mulighetene som ligger i Windows XP. I programmet Windows Utforsker er det mulig å velge en mappe med bilder, og se ett og ett bilde på hele skjermen. Dette blir som et slags slideshow, der de selv blar mellom bildene. Denne måten å se bilder på gir større bilder og bedre bildekvalitet enn å se bilder i displayet på det digitale kameraet. Samtidig er dette en rask måte å vise bildene på når de først er overført til datamaskinen. De slipper arbeidet med selv å lage en egen bildeserie slik de må gjøre i dataprogrammet Musse. Det de mister i forhold til å vise bilder i Musse, er muligheten til å legge tale og lyd/musikk til bildene. Denne måten å vise bilder på gir altså bedre bildekvalitet og bildestørrelse, men ivaretar enkelheten når kun bilder uten lyd skal presenteres. 23

29 Bildehefte med en side som viser ett stort bilde. Tematiske bildehefter Det digitale kameraet har gitt foreldrene langt større muligheter til å bearbeide bildene Ingrid Kristine skal bruke. Bilder fra dette kameraet kan tas inn i tekstbehandlingsprogrammet Microsoft Word på datamaskinen. I Word kan bildene gis den størrelse og plassering som foreldrene ønsker, og bildene kan kommenteres med enkel tekst. Teksten er ment til personer som ser på bildene sammen med Ingrid Kristine. Med disse mulighetene begynte foreldrene å lage bildehefter. Bildeheftene er laget i A4 format, og kan bestå av sider med ulik oppstilling av bildene. Enkelte sider kan ha mange bilder slik at en side til sammen representerer en hel liten historie, for eksempel en tur. Bildeheftene har også store variasjoner i sidetall. Bildeheftet for sommerferien 2003 inneholder bilder fordelt over flere sider, men en tur på Veidholmen på Mørekysten ble laget som en enkelt side med flere bilder. I andre hefter kan en historie eller hendelse presenteres med ett stort bilde på siden, ledsaget av en tekst som forklaring. Bildehefte med en side som forteller en liten historie. I dag har bildeheftene mer og mer avløst bildebøkene når nytt bildemateriell lages, men fortsatt brukes de eksisterende bildebøkene. På sammen måte som bildebøkene, er også bildeheftene laget tematisk. Den enkle tilvirkningen av heftene har gitt foreldrene stor fleksibilitet i hvordan bilder kan stilles opp i det enkelte hefte. En stor fordel med bildehefter har vært at de er enkle å reprodusere. Når et hefte først er laget på datamaskinen, kan det hentes fram og skrives ut i så mange eksemplarer de har behov for. Når et hefte er utslitt, eller når et hefte også skal brukes på skolen eller i avlastningsboligen, kan foreldrene skrive heftet ut på nytt. Bildeserie laget i Musse. Bildeserier i Musse I tillegg til å bruke bilder fra det digitale kameraet i bildehefter og se bilder på bærbar PC, har foreldrene laget mange bildeserier ved hjelp av dataprogrammet Musse. Bildeseriene i Musse er elektroniske bildealbum som vises på datamaskinen. I Musse kan bildene suppleres med tale eller musikk. En bildeserie inneholder som regel et utvalg bilder fra en bestemt situasjon eller hendelse. I hver bildeserie vises ett og ett bilde etter hverandre på dataskjermen. Hvor mange bilder en bildeserie skal inneholde, bestemmer de selv. De ulike bildeseriene inneholder derfor et ulikt antall bilder. 24

30 Datamaskinen hjemme. Til noen bilder har foreldrene lest inn kommentarer. Til andre bilder kan det være spilt inn musikk fra CD, eller det kan være lagt lydeffekter til bildene. Det er også laget bildeserier som er ment å fungere sammen med avspilling av musikk-cd-er på datamaskinen. Noen ganger mister Ingrid Kristine fort interessen for å se på bildene, mens hun andre ganger kan se serien ferdig for så å gi tegn til at hun vil se mer. Bildeseriene i Musse representerer i dag den mest selvstendige måten Ingrid Kristine kan se i bilder på uten å være avhengig av andre. Ingrid Kristine må ha hjelp til å finne fram til den bildeserien hun vil se på. Når den voksne som er sammen med henne har funnet fram serien, kan Ingrid Kristine selv styre selve framvisningen. Dette gjør hun ved å bruk en såkalt minimus. Dette er en mus som er noe mindre enn en vanlig datamus. Ingrid Kristine bruker musen som en slags bryter ved at hun klikker på venstre museknapp for å bla videre til neste bilde. For å styre datamaskinen bruker Ingrid Kristine en minimus. På datamaskinen er det montert en ekstra mus som gir den voksne som starter bildeserien, mulighet til å velge bildeserie for Ingrid Kristine. Tidligere brukte hun ulike typer brytere 4 for å bla fra bilde til bilde på datamaskinen. Ved å trykke på bryteren som var koblet til datamaskinen, kunne Ingrid Kristine selv bla fra bilde til bilde. Etter hvert fant foreldrene ut at minimusen var bedre egnet for henne. 4 En bryter er en erstatning for mus, og kan gjøre det mulig for mennesker med motoriske vansker å styre en datamaskin. Det finnes også andre typer erstatninger for mus. Bildet under viser en Jelly Bean bryter, som bare er en av mange type brytere. For mer informasjon om alternativt betjeningsutstyr for datamaskin, se Brænde og Halvorsen (2003). DVD-spiller tilkoblet TV en. 25

31 Bilder på DVD fra sommerferien Bilder på DVD vist på TV Det elektroniske formatet til de digitale bildene har gjort det mulig for foreldrene å lage bildeserier også på DVD, slik at bildene kan vises på TV-skjermen. Når foreldrene skal lage bildeserier på DVD, overfører de først bildene fra det digitale kameraet til datamaskinen. På datamaskinen kan de organisere bildene i ulike kapitler, slik at hvert kapittel blir en egen bildeserie. Når dette er gjort, lager de DVD-platen ved å overføre eller brenne bildene til platen. Når Ingrid Kristine skal se på bildene, legges DVD-platen i DVD-spilleren som er koblet til TVapparatet. DVD-platene kan være laget slik at de kan velge hvilken bildeserie (eller kapittel) de vil se bilder fra. Foreldrene hjelper Ingrid Kristine til å velge ved å bruke fjernkontrollen til DVD-spilleren. Å se bilder fra DVD på TV gir gode stunder. Når en bildeserie er valgt, brukes fjernkontrollen til å bla mellom bildene slik at TV-skjermen viser ett og ett bilde av gangen. Fjernkontrollen som de bruker, har for små og lite funksjonelle knapper til at Ingrid Kristine kan betjene den selv. Neste skritt i tilrettleggingen for å se på bilder på DVD-platen kan være å erstatte den originale fjernkontrollen med en ny som har større knapper. Da kan Ingrid Kristine betjene fjernkontrollen selv. Bruk av TV-apparatet som skjerm skaper en annen sosial arena for å se på bilder sammen med familien eller venner som er på besøk. Det kan være lettere for alle å rette fokus på TV-skjermen, og ved å legge bildene over på DVD, kan Ingrid Kristine se bildene på en større skjerm enn hva hun har mulighet til på datamaskinen. For Ingrid Kristine er det bra å kunne se på bilder i et så stort format. Grease er en av favorittfilmene på DVD. Se video fra VHS og DVD En annen form for bildemedium som Ingrid Kristine bruker er video. Video har lenge vært svært populært, og i de første årene ble video på VHS-kassetter brukt. Videoer med Astrid Lindgrens fortellinger liker Ingrid Kristine spesielt godt. Foreldrene forteller at Astrid Lindgrens historier har en sterk appell til Ingrid Kristine ved at de er enkle og tydelig i sin episke form. De representerer kjente dagligdagse hendelser, og de favner om mange aldersgrupper og menneskelige relasjoner. 26