BERGEN VANN KF. Årsrapport Avløpstransport. Produksjon av vann Distribusjon av vann. Avløpsrens Vedlegg

Transkript

1 BERGEN VANN KF Årsrapport 2013 Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpstransport Avløpsrens Vedlegg 1 Optimaliseringsprosjektet 2 Tilleggsprosjekter 3 El-sikkerhet 4 ENØK-rapportering 1

2 FORORD Årsrapporten er oppsummering av tertialrapportene som regelmessig overleveres til Vann- og avløpsetaten. I årsrapporten er det akkumulerte data for hele året. Innholdet og strukturen i årsrapporten er blitt til gjennom et samarbeid med Vann- og avløpsetaten. Innholdet er en rapportering på nærmere angitte parametere som gir informasjon om de tekniske forholdene ved anleggene. Strukturen i rapporten tilsvarer organisering til Bergen Vann KF. Hver av de fire produksjonsområdene har levert sin selvstendige rapport. Det er også kommentert særlig forhold knyttet opp til den enkelte seksjon. I tillegg er det rapportert på status for effektiviserings- og optimaliseringsprosjektene: Optimalisering Reduksjon i energiforbruket Elektrosikkerhet Jarl-Helmer Svanberg direktør 2

3 VANNPRODUKSJON Vannproduksjon Produsert 35,8 mill m 3 i 2013 mot 35,5 mill m 3 i Produserte litt mer i vintermånedene enn i Kildesituasjonen Korlatjørn har vært koplet ut som vannkilde og vannstanden i Svartavatnet har vært senket pga anleggsarbeidene i forbindelse med bygging av ny dam. Nedbørssituasjonen har vært gunstig og det har generelt ikke vært problemer med kildekapasiteten for de enkelte vannbehandlingsanleggene. Råvannskvalitet Råvannskvaliteten har vært ok. Slapp unna den verste råvannsperioden i Gullfjellet siden Espeland var stengt i denne perioden. Virkningen av høstsirkulasjonen i kildene var litt mer merkbar for Jordalsvatnet enn i Parasittanalysene har ikke gitt unormale funn. Risnæs har vært stanset ved for dårlig råvannskvalitet slik prosedyren bestemmer. Rentvannskvalitet Rentvannskvaliteten har vært OK med unntak av lukt og smaksproblemene på Espeland midt i juli. For noen av anleggene har korrosjonsparameterne ph, kalsium og alkalitet har vert justert litt i løpet av året for å ligge mer optimalt. Avvik Antall avvik er hittil i år 6 stk. Har hatt 13 observasjoner. Ligger lavere enn 2012, kontinuerlig forbedring har gitt resultater. Optimalisering. Det henvises til egen rapport, vedlegg 1. Drift Driften av anleggene har gått uten de store problemer med unntak av lukt og smaksproblemene på Espeland i juli. Espeland har vært stengt i sammenhengende 4 måneder. Arna har da fått vann fra bassenget i Ulriken via den nye pumpestasjonen på Lone. Sikkerheten har vært redusert men vannforsyningssystemet har klart dette. 3

4 Espeland Driften av anlegget har måtte innrette seg etter lavere vannivå i kilden Svartavatnet. Driften omfatter nå også kraftverkene på Espeland og ved Osavatnet. Anlegget var stengt ned en kort periode i slutten av mai i forbindelse med inspeksjon av overføringstunnelen fra Osavatnet. Anlegget ble stengt ned igjen i begynnelsen av juni da sikringsarbeidene i råvannstunnelen startet og tilkopling av ny rørgate skulle utføres. Anlegget ble startet opp igjen 10. juli med råvann gjennom ny rørgate. Det måtte stenges på nytt etter noen timer da det oppsto store lukt og smaksproblemer ute på forsyningsnettet. Anlegget har derfor vært stengt i perioden 10. juni til 24. oktober. Årsaken til lukt smaksproblemene er lokalisert til den innvendige malingen som er brukt i den nye rørgaten. Den ble rengjort innvendig ved spyling før den ble tatt i bruk igjen. Har ikke hatt lukt/smaksproblemer siden. Det er utarbeidet nye rutiner for oppstart etter stans av anlegget for å hindre liknende episoder. Mye stopp av turbinen epga overspenninger (lyn/torden) etc. Jordalsvatnet Ingen spesielle problemer. Har måttet øke produksjonen pga at Espeland har vært stengt i lengre periode. Måtte kople inn trykksilen i forbindelse med omrøringsperioden i kilden fra uke 46. Svartediket Ingen spesielle problemer. Har måttet øke produksjonen pga at Espeland har vært stengt i lengre periode. Produserte ca m 3 /døgn over en lengre periode. Har sjekket maks produksjonsevne i juni. Denne ble oppnådd med fargetall 16 i råvannet. Kommer også til å teste ved høyt fargetall i kilden. Hadde stein/jordras ned i kilden m fra inntaksledningen. Registrerte en liten økning i rurbiditeten på råvannet i en kort periode med dette hadde ingen påvirkning på vannbehandlingen. Kismul Klarer fortsatt ikke å produsere det anlegget er dimensjonert for. Har bygd om kjemikaliedoseringen for alsulfat og lut slik at en har kontroll med virkelig dosering i forhold til planlagt dosering. Gjør det samme også for mikronisert marmor. Har hatt en gunstig virkning på antall avvik. Planlegger en mer systematisk gjennomgang av anlegget. Sædalen Har bygd om kjemikaliedoseringen for alsulfat, lut og mikronisert marmor slik at en har kontroll med virkelig dosering i forhold til planlagt dosering. Har hatt en gunstig virkning på antall avvik. 4

5 Risnæs Stopper anlegget ved for dårlig råvannskvalitet. Reserveanlegg. Gamsebotten innkoplet 3 ganger (26. sept., 30. sept. og 3. okt). Totalt 15 timer og 250 m 3. Vedlikehold Har fått utført det aller meste av det som var planlagt. Er ajour med alt bygningsmessig vedlikehold. Ikke kommet i gang med komplettering av dokumentasjon, ajourføring av tegninger etc. Nedenfor kommenteres spesielle ting utover det daglige vedlikeholdet. Espeland Følgende vedlikehold er utført ifm stans av anlegget i slutten av mai: Reparasjon og vedlikehold av rørbruddsventil Vedlikehold av tappeventil i bunnen av rørgaten Rengjøring og nødvendige utbedringer i kalkberedere, kalklagertanker og kalkpumper Rengjort rentvannsbasseng under filtrene Inspisert inntaksledninger i Gullfjellet og rengjort silene. Ingen øvrige tiltak er nødvendig. Fjellsikring og rengjøring av 80 % av råvannstunnelen fra Osavatnet til topp rørgate. Jordalsvatnet Inspisert inntaksledningen i Jordalsvatnet og rengjort silene. Må utbedre en del oppdriftsblåser lodd og flenser (2014 ). Bygget om inntakene for turbidimeterne for filtrene for å kunne ha større produksjon uten falske turbiditetsalarmer. Bestilt utbedring av avfuktersystemet i rørgalleri/pumpesal. Svartediket Inspisert inntaksledningen og returvannsledningen. Rengjort sil. Må reparere en del innfestingsklammer mot damveggen for returvannsledningen. Div. mindre bygningsmessig vedlikehold ute og inne. Malt dambygget på Tarlebø. Div. bygningsmessig vedlikehold i Mulen. Div. vedlikehald på Tarlebøvegen. Bestilt ny bom på Tarlebøvegen. Stengt den gamle traverskranen i dammen. Skifter ut nødlysene i daganlegget. Kismul Inspisert inntaket i Ulvvatnet, ikke behov for ytterligere tiltak. Montert nye nivåmålere i filtrene. Installert motorstyrt ventil i returvannpumpestasjonen for å unngå trykkslag. 5

6 Bygd om og ryddet opp i tavlerommet. Bestilt nye nødlys. Sædalen Inspisert inntakene i kildene og rengjort silene. Malt bygget utvendig. Sjekket takrenner. Risnæs Reparasjon av trykksil på inntaket. Rensket opp i råvannsinntaket. Reserveanleggene Inspisert inntaksarrangementene og rengjort siler. Ryddet vekk en del skrot ved inntaket i Storavatnet i Laksevåg. Fornyelse/nybygg Espeland Ny rørgate er tatt i bruk. Bygging av ny dam for Svartavatnet pågår. Monterer fiberkabel fra silhallen til behandlingsanlegget i Montert serviceventil foran den gamle reduksjonsventilen slik at det kan utføres vedlikehold på denne. Jordalsvatnet Intet spesielt. Forsterking av dammen på Sætervatnet pågår. Svartediket Etablert nivåregistrering for Tarlebø. Igangsetting gjenstår. Kismul Etablert kameraovervåking rundt anlegget. Ny elektrotavle ferdig. Planlegger å gjøre endringer på hvordan vannstrømmen gjennom filtrene styres. Monteres vannmåler på utløpet fra filtrene. Skifter ut de luftdrevne ventilaktuatorene på filtrene til elektriske. Sædalen Etablert nivåregistrering for Søre Gløvrevann. 6

7 Risnæs Planlegger nytt behandlingsanlegg og utbedring av inntaket i Reserve/nødanlegg - Intet spesielt. HMS Alle faste vernerunder er avholdt. Alle branntettinger og brannseksjoneringer er sjekket. Rapport om utbedringsbehov er mottatt. Utførelse av tiltak i Brannperm lages for Sædalen vba. Hadde nedfall av stein i nærheten av gangbroen på Svartediket tiltak er utført av VA. Hendelsen er lukket. Hadde nedfall av stein i Haukelandstunnelen. Sikringstiltak utføres av VA i Økonomi Totalt et mindreforbruk på kr 4,6 mill målt mot budsjett Energi viser et merforbruk på ca 0,9 mill kr målt mot budsjett. Merforbruket er lokalisert til Jordalsvatnet og Svartediket som måtte overta produksjonen da Espeland var ute av drift i 4 måneder. Energiforbruket pr produsert m 3 er mye høyere på disse anleggene. Kjemikalieforbruket er likt det budsjetterte. Vedlikehold har et mindreforbruk på ca 4,5 mill kr målt mot budsjett. Alle planlagte vedlikeholdsoppgaver er utført. Andre utgifter inkl lønn har et mindreforbruk på ca 1 mill. kr målt mot budsjett. Årsak er permisjoner og ubesatt stillinger i deler av året. Totalt er det brukt vanlige timer i 2013 ( timer i 2012) og 936 overtidstimer i 2013 (999 timer i 2012). 7

8 VANNDISTRIBUSJON Tabell 1: Status i forhold til hovedmål for vanndistribusjon i 2013 Mål Beskrivelse Mål Resultat Hygienisk kvalitet Antall A-avvik der forurenset vann er levert uten at det er gitt kokevarsel Bruksmessig kvalitet 10 % reduksjon (hvert år) i uvarslet brunt vann og avvikende trykkepisoder som skyldes driftsfeil eller manglende vedlikehold. 3 Kontinuitet i vannforsyningen Ingen trykkløs episoder > 1 time som skyldes driftsfeil eller manglende vedlikehold -10 % +!!%* Vannlekkasje Samlet vannforbruk i 2013 skal ikke overstige 37Mm³/år 36M m³/år 35,8 M m³/år 5 Økonomi Regnskap og budsjett skal gå i balanse Balanse OVER budsjett Drift 2013 har vært preget av ombygging ved Gullfjellet / Espeland (damanlegg, råvannsledning og tunnel) og omlegging av ledningsnett med vei omlegging. Vannbehandlingsanlegg ved Espeland reduserte kapasitet til ca 60 % av normal i perioden januar til midt i april. Anlegget var helt stengte fra medio juni til ultimo oktober. Det har medført en del ekstra arbeid med bruk av forskjellige omkjøringer og reserveløsninger. Lone reserve pumpestasjon, som var opprustet i 2012, har vært mye brukt. Denne stasjonen vil fremdeles være kritisk, og er blitt videre oppgradert for å muliggjøre tilkobling av nødstrøm. I tillegg har det vært en stor vannkvalitetsepisode pga anleggsfeil med råvannsledning. Det har vært mye omlegging av hoved- og overføringsledningenettet i forbindelse med utvidelse av E39 i Åsane og med Bybaneutbygging i Fana. En del av Bergen Vann sitt arbeid er å bistå utbyggere med å opprettholde forsyning og å gjennomføre desinfisering. Antall vannledningsbrudd har vært litt over gjennomsnittet. De fleste brudd oppstår i vintertertialet. I 2013 ble det også skiftet ca 100 brannhydranter. Det er mer enn i de foregående årene, men vi kan forvente samme utskiftningstempo i de kommende årene Beredskap Episode med lukt- og smak ved forsyning til Arna har også blitt brukt som beredskapsøvelse for Hendelse, som medført redusert vannkvalitet i hele Arna, skjedde midt i sommerferien når vi har laveste bemanning. Den var likevel håndtert på en tilfredsstillende måte. Bergen Vann fortsetter med rotering av personal mellom ulike geografiske områder for å sikre breddekompetanse og kunnskap om alternative og reserve forsyningsløsninger. Arbeidet med ROS (risiko- og sårbarhetsanalyse) på overføringssystemet og på driftssone nivå har gitt økt kunnskap for håndtering av hendelser. 8

9 2.0.3 Vannkvalitetskontroll Vannkvaliteten i Bergen i 2013 har stort sett vært god, bortsett fra to episoder. Den første omfattet abonnentene i Arna, da vann med dårlig lukt/smak ble sent på nettet etter at Espeland vannbehandlingsanlegg ble satt i drift igjen etter omfattende ombygging. Den andre omfattet abonnenter i Gaupåsområdet der vi fikk redusert vannkvalitet uten at vi klarte å påvise en sikker årsak. Omfattende arbeid er lagt ned og skal fortsatt legges ned for å hjelpe på situasjonen der. To ekstra prøvetakingspunkter er opprettet og inngår i rutinekontrollen for å holde øye med situasjonen. Vi hadde også en kortere episode med høyt kimtall i Bergen Vest i november. Dette antar vi er en reaksjon på endret vannkvalitet i nettet. Etter en lang periode med vann fra Svartediket fikk de igjen blandevann fra Espeland og Svartediket. Erfaringsmessig gir dette perioder med økt kimtall i en kortere periode. Med hensyn på fargetall har vi hatt to avvik. Ett var på Skulstad basseng, der vannkvaliteten varierer med den naturlige vannkvaliteten da det ikke er fargefjerning der. Det andre var på Nonhøgda der vi i en enkelt rutineprøve hadde høyt fargetall. Ingen andre parametre var dårlige på noe tidspunkt og det har ikke gjentatt seg, og noen hendelser som kunne forklare episoden kan vi ikke finne. Mesteparten av det forebyggende spyleprogrammet er gjennomført. Vi har likevel hatt økning i antall kundeklager over vannkvalitet i Mesteparten av det skyldes lukt- og smaksepisode i Arna Kundeklager - kvalitet Tertial 3 Tertial 2 Tertial Vannledning Lekkasjekontroll Vannforbruk for 2013 ble 35,8 mill m 3. Dette er en økning på 0,4 mill m 3 fra vannforbruket i Noe av dette skyldes frosttapping i den lange kalde perioden i første tertial. Videre skyldes det redusert kapasitet med oppfølging av private lekkasje ved Vann- og avløpsetaten. Tempo på utbedring av private lekkasjer ble forbedret i løpet av andre tertial. 9

10 Lekkasjekontrollgruppen har holdt høyt aktivitetsnivå i 2013, og har påvist flere lekkasjer på både privat og offentlig nett sammenlignet med 2011 og Vannforbruk er blitt redusert ettersom disse lekkasjene er blitt utbedret. Vannledningsbrudd Det har vært 147 vannledningsbrudd i 2013, som er litt over gjennomsnitt. Over halvparten er kommet i løpet av januar og februar. De fleste vannledningsbrudd har kommet i sone sør, og problemområder som bør rehabiliteres er meldt videre til VA-etaten (Skjold, Hop og PVC nettet ved Søreide). 10

11 300 Antall ledningsbrudd per år tertial 2. terial 1. tertial Antall ledningsbrudd per måned i 2013 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Vest Sør Sentrum Nord Ledningsrengjøring Programmet for ledningsrengjøring begynte i mai. 170 kilometer av vannledningsnettet har vært rengjort med styrt spyling. Tabellen under viser området og antall km vannledninger som er renset med styrt spyling eller pluggkjøring i DMA Navn ant km No10 Ytre Arna 18.6 No12 Lone 21.8 Se04 Fjellsiden Nord 25.2 Se13 Løvstakken 12.8 Se14 Nattlandsveien Nord 16.5 So08 Blomsterdalen 16.6 So09 Hjellestad 6.2 So10 Nordås 18.5 So19 Nattland 8.4 Ve10 Varden

12 2.2 Ledningspunkt Det har vært høy aktivitet på hydrant vedlikehold i I tillegg til utbedring etter tilsyn, har det også vært skiftet mange hydranter som er blitt påkjørt eller skadet. Ca 100 hydranter er skiftet i løpet av Trykkreduksjon Antall kundeklager over trykkforhold er relativt stabilt i forhold til tidligere år. Årsak til trykkproblemene er som oftest huseierens egen reduksjonsventil eller lekkasje på stikkledning Kundeklager - trykkforhold Tertial 3 Tertial 2 Tertial Pumpestasjoner Årskontroll er gjennomført for samtlige pumpestasjoner. Grundfos har utført årskontroll på de store, horisontale pumpene som trenger avretting. 2.5 Basseng Det er installert ny adkomst til taket på Lønnborg basseng. Ny vindeltrapp er installert ved Lønnborg og Nattlandsfjell basseng. En av de to fjellkammene på Renneberget basseng er rengjort i andre tertial. Firmaet Anticitris AS har gjennomført rengjøring med dykker- og støvesugingsapparat ved Lone, Ulriken, Landås, Fantoft, Glasskaråsen sør og Glasskaråsen nord. Økonomi Det er et merforbruk ift budsjett på ca 4,6 mill, dette kan hovedsakelig forklares med: Feilføringer. Kostnader som skulle vært ført på tilleggsprosjekt eller avtale for bruddreparasjoner er feilaktig ført på funksjonsavtalen. Gjelder totalt rundt 2,5 mill. Svikt i våre rutiner for oppretting av tilleggsprosjekter. Utført arbeid på driftsavtalen der det skulle vært søkt om tilleggsprosjekter. Gjelder rundt 2,3 mill. 12

13 AVLØPSTRANSPORT Styring og overvåkning Seksjonen hadde i 2013 ansvar for drift av 144 PSP samt noen få overløp som er tilknyttet overvåking. Det har vært arbeidet i år med å knytte flere PSP opp til overvåking, jfr prosjekt i Dette prosjektet er avsluttet i år. Badeplasser Alle kummene ved badeplasser er kontrollert iht driftsplan. Det er kommet til 3 nye kummer for kontroll. Disse kontrolleres hver uke. Dykkerledninger Ca meter ledning fordelt på 30 ledninger. Enkelte ledninger har behov for pluggkjøring to ganger i året, basert på erfaringer fra driften. Alle dykkerledningene er tatt iht driftsplan Det er 3 ekstraoppdrag på dykkerledninger. Pumpeledninger Seksjonen har ansvar for drift av 152 pumpeledninger. Det er i 2013 etablert flere nye PSP. Det er ikke tatt høyde for disse. Det er pluggkjørt alle pumpeledninger som er tilrettelagt for dette. Dette utgjør 66 (2013) pumpeledninger. Det er utført 5 ekstraspylinger. Utslippsledninger Det føres ikke planlagt tilsyn med utslippsledninger, men periodisk tilsyn med utslippskummene. Kontroll av utslippskummer etter planlagt, 19 overløp er ekstra kontrollert. Gravitasjonsledning Lekkasjesøking Sporing Tetthetsprøving Rørinspeksjon, ca hvert år Det er utført ca meter spyling utover det planlagte. Dette er pga. økte driftsproblemer på ledningsnettet; oftere assistanse til rørinspeksjonsbilen samt bedre registreringsrutiner hos oss. Data registreres fortløpende i Gemini VA. 516 ekstra oppdrag på ledningsnettet. Planlagt er ihht driftsplan. Rørinspeksjon ihht driftsplan. 13

14 Privat ledningsnett Det er utført 74 oppdrag på privat ledningsnett. Dette er utrykninger på rister/kumlokk som er løse, samt tette kloakkledninger/kummer. Kummer 287 ekstra oppdrag på kummer. Arbeidet fordeler seg på kumlokk som slår, utskifting av ramme og lokk, lukt og spyling/tømming av tette kummer. Trykkummer Utført etter plan. Steinfang Utført etter plan, 1 ekstra kontroll. Bekkeinntak Utført etter plan. Kontroll av utsatte bekkeunntak ved melding om ekstremnedbør. Det er utført en ekstra kontroll ifm ekstremnedbør. Iht liste. Der er utført19 ekstrabesøk på inntak. Kommunale slamavskillere Bestiller har overtatt tømming av private/kommunale slamavskillere. Latriner; 5 stk, tømmes hver 14. dag. Pumpestasjoner Tilsyn av pumpestasjoner er økt grunnet overtakelse av nye anlegg, samt at driftserfaring tilsier hyppigere kontroller på visse stasjoner. Kontroll av planlagt tilsyn av pumpestasjoner er gjennomført etter planen. Det er etablert en del nye PSP i løpet av året, dette har ført til en del merutgifter på denne posten. I tillegg er det utført en stor del ikke-planlagte oppgaver, besøk, noe som utgjør om lag timer. Hovedtyngden av dette arbeidet er filler i pumpehjulet. Det har vært en del oppgraderinger pga. alder på fastmonterte løfteredskaper etter krankontroller utført i år. Dette utgjør ca. kr Utført/Planlagte oppgraderinger i 2013 Hatlestad terrasse PSP - utsatt Noreideviken PSP utsatt i påvente av VA-etaten 14

15 Notaneset PSP utføres 2014 Paradisbukten PSP utført, noe gjenstår Nygårdsmyren PSP midlertidig satt på vent, andre tiltak har hatt god effekt Hatlestadlia 3 PSP utført Grønnegrend PSP pumper i bestilling Ikke planlagt Hatlestadlia 48 utført Osvegen 216 utført Skjoldabukta påbegynt, ferdigstilles 2014 Nedre Kirkebirkeland påbegynt, ferdigstilles 2014 Titlestad PSP påbegynt, antas utført i 2014 Torpevika PSP påbegynt, ferdigstilles 2014 Liavatnet utsatt etter avtale med VA-etaten Forvasshaugen planlagt, gjennomføres i 2014 Garnesfjæra Ferdig Hetlevikstraumen påbegynt 1 trinn ferdigstilles trinn oppstart 2014 (gulv, rister, luker og overløp med mengdemåling) Dreggen Ferdig Skiparvika påbegynt, ferdigstilles 2014 Myrpollen ferdig Tunnelporter Kontroll av 39 porter to ganger pr år. Det har vært 13 ekstrabesøk ifm tunneler. Borehull Spyling av ca meter fordelt på 18 stk. Økningen i forhold til planlagt i driftsplan skyldes økt frekvens pga driftsproblemer (Liakroken). Merkurvegen; kan ikke spyles pga. utbygging. Økonomi Totalt et merforbruk på ca kroner 2,2 mill. For pumpestasjoner er merforbruket på rundt 4,2 mill. Årsaken til dette er beskrevet overfor under avsnitt for pumpestasjoner. Dreggen PSP har det vært utført en del arbeid på i forbindelse med tilleggsprosjekt som er ført på hovedkontrakten. Det er et mindreforbruk på 1,9 mill på punkt Avløpstransport, dette kan ses i sammenheng med merforbruket på pumpestasjoner da timer budsjettert under Avløpstransport er brukt på pumpestasjoner (innleid ingeniør). 15

16 AVLØPSRENS Kvernevik RA, Ytre Sandviken RA, Holen RA og Flesland RA er under utbygging. Vi har over tid hatt en betydelig kompetanseoppbygging for å forberede oss til drift av anleggene etter hvert som de blir ferdigstilt. Vi har også gjennomført en organisasjons-evaluering og har nå det viktigste kjernepersonellet på rett plass. To produksjonsledere med ansvar for grupper av anlegg + driftsledere på hvert enkelt hovedanlegg er ansatt. Kjemisk/biologiske anlegg Knappen Byttet slamskruer på slamutlasting. Byttet kabelskinner til containervogner og vektceller på containere. Mye oppgradering av elektro. Vanlig drift. Kaland Skiftet aluminiumsplater mellom luftebasseng og sedimenteringsbasseng. Montert ny doseringstank med sikkerhetskar. Sagstad Montert ny doseringstank med sikkerhetskar. Totland Reparert lufterør til luftebasseng. Sikkerhetskar montert. Mekaniske anlegg Garnes Vanlig drift. Byttet motor på rist 1, og simmer ring på gir. Ytre Sandviken Har bytter ventilasjonsrør fra hovedpumper. Ventilasjonsrør er byttet fra pumpestasjon til kryss ved rømningstunell. Byttet til rustfrie rør. Ad. utbygging: Forventet oppstart sommer Kvernevik Anlegget er under utbygging. Ny overløpsmåler montert mot Daleelven. Flesland Anlegget er under utbygging. Holen Anlegget er under utbygging. Kjøkkelvik Ny ristgodspresse etter total havari på stempel og pressetrau. 16

17 Steinestø Byttet rist. Slambehandling Alt slam fra Knappen er levert til eksterne komposteringsanlegg Bioplan Hardanger og Miljøkompost i Sløvågen. Ristgods fra grovrensing på alle anleggene og fett fra fettmottaket i Rådal er levert til Bioplan. Prøvetaking Ytre Sandviken, Kvernevik, Holen, Flesland/ Rådalen Rådalen slambehandlingsanlegg er nedlagt Prøvetaking på Ytre Sandviken RA, Kvernevik RA, Holen RA og Flesland RA er stoppet, grunnet utbygging av anleggene. Knappen, Totland, Kaland, Sagstad og Garnes Alt prøvetaking på Knappen RA, Totland RA, Kaland skole RA, Sagstad RA og Garnes RA fortsetter etter prøvetakingsplanen. HMS - personskade Avvik ID 40726: Flesland Skademelding ørepropp/-verk. Årsak: Én arbeidstaker oppholdt seg på ugunstig sted ved sprengning - brudd på avtalt varslingsprosedyre. Økonomi Et totalt mindreforbruk på kroner 7,6 mill. Mindreforbruk på ca 2,9 mill. på energi, i stor grad forklart med manglende energibruk på anlegg under ombygging. For slambehandling har vi et mindreforbruk på ca 2,6 mill, noe som er en naturlig konsekvens av mindre slamproduksjon på renseanlegg under ombygging. Vi har også en besparelse på ca 0,5 mill. i redusert kjemikalieforbruk på Knappen RA etter gjennomført optimaliseringsprosjekt. Det har i 2013 vært budsjettert med en betydelig oppgradering på Knappen og i pumpestasjonene på Ytre Sandviken RA. Dette omfatter bl.a. nye ventiler i pumpestasjonen på Ytre Sandviken, nye grovrister, nye slamcontainere og brannsikring på Knappen. Alle disse prosjektene er under utredning. Det samme gjelder sluttdisponering av slam fra Knappen på Herdla Gård og utskiftning av rist på Godvik RA. Vi har også hatt en netto personalavgang på én person + én langtidssykemeldt. 17

18 Vedlegg 1 - Optimaliseringsprosjektet Vannbehandlingsanleggene - Optimaliseringer og kjemikalieforbruk Status pr Generelt Optimaliseringene startet formelt med samarbeidsprosjektet sammen med Sintef som en del av EU-prosjektet TECHNAU. I løpet av dette prosjektet har en fått gjennomført forsøk på Svartediket og Jordalsvatnet mht å teste ut hvor langt en kunne gå ned med doseringen av koaguleringskjemikalier. Et standard oppsett fra Sintef ble brukt. En reduksjon i kjemikalieforbruket ble oppnådd. Som et ledd i gjennomføring av fagskole i kjemiprosess for 2 av personellet på Svartediket ble utført en prosjektoppgave knyttet til filtrering/dosering av kjemikalier. Resultatet ble nedringer i styringen av kjemikaliedoseringen slik at det doseres mer under modning av filtrene og litt mindre under vanlig drift. En student har gjennomført en masteroppgave knyttet til returspyling av filtrene. Oppnådd resultater som tilsier bedre effekt og besparelser kan oppnås ifm spyleprosessene. Noen endringer er gjennomført på basis av denne oppgaven. Det er tilsatt egen prosess-ingeniør som vil ha som arbeidsoppgaver å videreføre ulike optimaliseringstiltak på anleggene. Det er f.eks. allerede oppdaget potensiale for forbedringer av Moldeprosessene og spesielt vil en ha fokus på effektiv rengjøring/returspyling av filter. I tillegg til andre elementer i koagulerings/filtreringsprosessene. Endringer vil kunne innvirke på vannkvalitet, kjemikaliforbruk, energi og produksjonskapasitet på anleggene. Enkelte endringer er gjennomført og det vil bli arbeidet vider med dette på alle anleggene i Når det gjelder nøkkeltall for kjemikalieforbruket vises det til «Tertialrapport 3.tertial Nøkkeltall og økonomi». 1. Noen generelle sammenhenger 1. Behovet for koaguleringskjemikalier er avhengig av fargetallet på råvannet. Fargetallet varierer gjennom året og kan endre seg år for år. 2. Behovet for kjemikalier for å redusere korrosjon er avhengig av hvilket nivå på korrosjonskontrollparameterne (ph, Ca og alkalitet) en velger å legge seg på. Drikkevannsforskriften har her slingringsrom. Hva en oppnår av verdier på korrosjonsparameterne kan også avhenge av hvor mye det blir brukt av koaguleringskjemikalier. F.eks. så vil en redusert dosering av jernklorid på Svartediket gjøre at ph, Ca-innhold og alkalitet blir lavere fordi mindre Ca blir løst ut fra marmorlaget i filtrene. 3. Energibehov, den effektive produksjonstiden for anleggene og rengjøring av filtrene er avhengig av mest mulig kompakte spyleprosesser og effektiv bruk av luft og vann. 18

19 Bergen Vann KF Årsrapport Status for arbeidet med optimalisering av anleggene. a) Svartediket. Kjemikaliebruk Har gjennomført 2 forsøk i lag med Sintef og gjennomført 1 forsøk i egen regi. Har gjort endringer i styringen av doseringen under filterspyling/modning slik at dosen av jernsalt kan reduseres (typisk reduksjon fra 3,25 til 2,5 g Fe/m3). Vedlegget viser forløpet av farge i råvannet og jerndoser. I deler av returspyleprosessen økes jerndosen noe, dette framkommer ikke i grafikken. Ligger lavere enn den teoretisk beregna Fe-dose ut fra fargetall i råvannet. Korrosjonsparameterne* (ph = 8,1 Ca =19,4 mg/l Ca og alkalitet =0,74 mmol/l) for 2013 er ok men vil variere litt avhengig av jerndosen (lavere jerndose gir lavere korrosjonsparameter). Anser selve optimaliseringsprosjektet som ferdig. Videre optimaliseringer utføres i egen regi. Filterdrift- filterspyling Forsøkene ifm arbeidet med å se på prosessene for returspyling av filtrene er ferdig. Det er avdekket at returspylingen kan effektiviseres og besparelser kan oppnås. Det er gjort endringer i spyleprogrammet slik at det er kortet ned uten negative virkninger, spylevannsmengdene er redusert og luftspylingen er redusert. Har testet ut kombinert luft/vannspyling men denne kan ikke gjennomføres før inntaksarrangementet til filtrene endres. Dette for å unngå at antrasitt flytter seg mellom filtrene. Luft/vann spylingen er mer effektiv og vil bli brukt fast eller ved gitte intervall. Ombygging av innløpene til filtrene blir ferdig i januar. Status Er kommet langt i optimaliseringen av anlegget. Det er forhåpninger om at planlagte endringer i spyleprosessene for filtrene kan gjennomføres i Svartediket råvann og jerndose Fargetall Fe-dose L1 x 10 Fe-dose L2 x 10 Fe-dose teoretisk x

20 Bergen Vann KF Årsrapport 2013 b) Jordalsvatnet. Kjemikaliebruk Har gjennomført 1 forsøk sammen med Sintef. Har hittil oppnådd litt reduksjon i jerndose (typisk reduksjon 3,75 til 3,5 mg Fe/m3 ). Har tro på at en kan redusere litt til. Da er det en forutsetning at det blir jevnere daglig produksjon på anlegget. I dag varierer produksjonen for mye pga start og stopp av pumpestasjonen i Stamskaret. Skal forsøke å utnytte volumet i bassenget i Glasskaråsen til utjevning. Vedlegget viser forløpet av farge i vannet og jerndoser. Ligger nå omtrent likt med den teoretisk beregna Fe-dosen ut fra fargetallet i råvannet. Korrosjonsparameterne* (ph= 8,1 Ca=20,8 mg/l og alkalitet= 0,75mmol/l) som gjennomsnitt for 2013 er ok. Jobber videre med å få redusert jerndosen under normal drift. Har innført «sekvensdosering» etter mal fra Svartediket. Det vil kunne bety lavere jerndose i vanlig drift og øket jerndose under spyling av filter. Forventer ikke å komme like langt ned som for Svartediket grunnet mindre lagtykkelser i filtrene. Ligger pr nå omtrent likt med de teoretisk forventa verdiene men erfaringene fra Svartediket tilsier at det skal gå an å komme lavere men anlegget på Jordalsvatnet har innebygde begrensninger. Filterdrift filterspyling En gjennomgang av spyleprosessen etter mønster fra gjennomgangen på Svartediket er aktuelt. Status Få hendelser knyttet til vannkvalitet pr år. Jordalsvatnet, råvann og jerndose Fargetall Fex10 Fe-dose teoretisk x

21 Bergen Vann KF Årsrapport 2013 c) Kismul. Kjemikaliebruk. Har forbedret forholdene for innblanding av kjemikaliene. Har testet ut og byttet fra nonionisk til anionisk polymer for koaguleringen. Testene har så langt vist at dette er gunstig. Korrosjonsparameterne (ph=7,4, Ca=21,91mg/l og alkalitet=0,77 mmol/l) er ok med unntak av ph som er litt lav. Forbruket av koaguleringskjemikalie har ligget nærmt men litt over det teoretiske men i forbindelse med omlegging av kjemikaliedoseringen så har kjemikalieforbruket vært for høyt i vinter/vår/sommer. Har forbedret kontrollen med doseringen av aluminium, mikronisert marmor og polymer ved å gå over til kontroll av dosert mengde via egne mengdemålere. Filterdrift filterspyling Rejektvannet fra sentrifugen skaper store utfordringer til driften av anlegget. Har installert ny styrings-pls for sentrifugen. Kvaliteten på rejektvannet er blitt bedre. Rejektvannet sammen med modningsvannet ledes nå tilbake til kilden. Anlegget kan produsere ca 500 m3/t. Ved produksjon over dette har en fått problemer over tid. En del av årsaken til problemene er manglende kapasitet i slamdelen (får ikke spylt hyppig nok i gitte situasjoner). En annen flaskehals er mest sannsynlig de hydrauliske forholdene knyttet til innløpene til filtrene og utløpet fra filtrene. Kommer her til å bygge dette om i 2014 slik at det blir den samme løsningen som er på de andre anleggene. Har forventninger om at dette vil ha en gunstig virkning. Status Har fått ned antall hendelser men har ikke hittil oppnådd større produksjonskapasitet. Kismul Farge og Al-dose Fargetall Al x 10 Al teoretisk x 10.( Ikke hensyn til rejektvann ). 21

22 Bergen Vann KF Årsrapport 2013 d) Sædalen. Kjemikalieforbruk Råvannet har en økning i fargetallet om høsten sammen med også en viss økning i turbiditet. Den teoretiske angivelsen av Al-dose stemmer dårlig i det veldig høye fargetalls-området. Al-dosene ligger pr i dag omtrent likt med de teoretiske verdiene. Korrosjonsparameterne (ph=7,9, Ca=18,4 mg/l og alkalitet= 0,69 mmol) er nå ok. Har allerede oppnådd en reduksjon i kjemikalieforbruket siden en nå har en dosering som i større grad enn tidligere tar hensyn til råvannsfargen. Har forbedret doseringen av aluminium, mikronisert marmor og polymer ved å gå over til kontroll av dosert mengde via egne mengdemålere. Filterdrift filterspyling Har gjort endringer i styringsprogrammet for filterdriften og vannstrømmene gjennom anlegget med gode resultater. F.eks. påvirker ikke filterspylinger nå lenger de andre filtrene. Har testet ut kombinert luft/vann-spyling. Kan være aktuelt å bruke det som et supplement til vanlig spyling, f.eks. hver 14 dag. Vurderer reduksjon av spylevannsmengdene (hastigheten). Det er bygd pumpestasjon for å pumpe modningsvann tilbake til inntaket. Modningsvannet påvirker ikke lenger forholdene i kontaktkammeret. Status/virkning Antall hendelser har gått ned, spesielt turbiditetsalamer. 60 Sædalen råvann og Al-dose Fargetall Al-dose x

23 Vedlegg 2 Tilleggsprosjekter Nye prosjekter i 2013 samt eldre prosjekter som er fakturert i Nr Navn Regnskap Ramme D10011 CACTUS NYETABLERING D11017 Oppgradering Jekteviken PSP mm D12002 Cactus, ikke overtatte PSP D12003 El-sikkerhet AT D12005 El-sikkerhet VD D12013 Valle pst Utskifting av EL anlegg D12015 Oppgradering Vannmålere D12016 Nye pumper Nygårdstangen D12020 utskiftning pumper, Gjensidigegården PSP D12021 Utskifting av pumper, Gravdalsviken PSP D12023 Utskifting pumper, Dreggen PSP D12028 Myrpolle PSP - nye pumper D12031 Oppgradering Cactus fase D12032 Hetlevikstraumen PSP, Utskifting av pumper D12033 Dykkerledning Stendavannet D13001 Utskifting kumlokk D13002 AT El-sikkerhet D13003 Vannmålere i PSP D13005 Ny elektrotavle sterkestrøm D13006 El-sikkerhet AR D13007 El-sikkerhet VD D13008 El-sikkerhet VP D13009 Grimseidholmen PSP - pumper D13010 Skifte lys og strøm opplegg Nonhøgda basseng D13011 Lønborglien adkomst tak - vindeltrapp D13012 Bjøllebotn adkomst vannkammer D13014 Ny rørgate Espeland VBA - strømfors. og fiberkabel D13015 Hatlestadlia 3, 48 og Osvgn Oppgr. stasjoner D13016 Torpevika - Oppgradering av stasjon D13017 Paradisbukta - Oppgradering av stasjon D13018 Utskiftning av gategods D13019 Notaneset - Utskiftning av pumper D13021 Rørscanning D13022 Oppgradering av pumpestasjon D13023 Oppgradering av pumpestasjon PSP D13024 Utskifting kum Granbakken D13025 Skjoldabukta - Oppgradering av stasjon D13026 Dykkerledninger "Dødehavet" D13027 Kulvert Danmarksplass Etter medgått D13028 Forvasshaugen - Oppgradering av stasjon

24 D13029 Oppgradering el- inst Bryggjedalen D13030 Lone vps tilrettelegging for nødstrøm D13031 Beredskap Dammer Godkjent uten ramme D13032 Nedre Kirkebirkeland D13033 Skiparvika PSP - Oppgradering av stasjon D13034 Grønnegrend - Oppgradering av stasjon D13035 Kirkebukta PSP - Oppgradering av stasjon D13510 Loddefjord Viser til fremdriftsmeldinger for de ulike prosjekter for status. Vil også gjennomgås på kommende G-møter. 24

25 Vedlegg 3 El-sikkerhet Prosjekt Elektrosikkerhet på Vann- og avløpsanleggene MANDAT og MÅL Kontrakt for pkt Intern kontroll forskrift for EL installasjoner på VA anlegg: Sitat: "Det rapporteres på gjennomføring av el-tilsynet ifbm tertialrapporteringen" Kontrakt for pkt Dokumentasjon - rapporter - utvikling: Sitat: "Begge parter skal være opptatt av å utvikle/ videreutvikle en effektiv dokumentasjonsform/ rapporteringsform. Generelt skal registrering skje fortløpende i aktuelle datasystem" ORGANISERING Funksjon Prosjektansvarlig Prosjektleder Fagpersoner Samarbeidende aktører Navn Ole Dan Lundekvam Claudio Ferreira Seksjonslederne på VP, VD, AT, AR Øvrige medlemmer i elektrogruppen AKTIVITETSPLAN Akt Aktivitetsnavn Antall anlegg planlagt i 2013: MÅLSETTING Ref oversikt på S:// 1 Internkontroll 100 stk. 2 Termografering 10 stk. 3 Dokpro / febdok 20 stk. 4 Ant rep i kontrakt 100 stk. 5 Ant rep tilleggspr. 0 stk. 6 Mottakskontroll 10 stk. Rapport sammendrag pr Akt Aktivitetsnavn Gjennomført antall pr. Des RESULTAT 1 Internkontroll 84 Stk. 2 Termografering 1 Stk. 3 Dokpro/ febdok 1 Stk. 4 Ant rep i kontrakt 53 stk. PG / 60 stk. Bravida=113 Stk. 5 Ant rep tilleggspr. 0 6 Mottakskontroll 0 Rapporteringsrutine Det rapporteres på fremdrift internt til ODL en gang pr mnd på dette skjema og det skal rapporteres om fremdrift og resultater i tertialrapportene. En fil med oversikt over anlegg og som viser prioritert aktivitet legges på fellesområdet. Filen oppdateres fortløpende. Filen beskyttes. Hvis filen også må ha begrenset lesetilgang skal VA ha passord for å ha oversikt. 25

26 Vedlegg 4 ENØK-rapportering STRØMFORBRUK STØRRE AVLØP- & VANN-ANLEGG BERGEN KOMMUNE (sammenligning 2012_3 >> 2013_3) Anlegg AS01 Espeland vba AS02 Knappen RA AS03 Kismul vba AS04 Svartediket vba AS05 Jordal vba AS06 Kvernevik RA AS07 Flesland RA AS08 Garnes RA AS09 Holen RA AS010 Ytre Sandv. RA AS011 Sædalen vba Totalt alle anlegg År_Ter Forbruk Kraft Nettleie Sum (kwh) (kr) (kr) (kr) 2012_ kr kr kr _ kr kr kr Diff kr kr kr _ kr kr kr _ kr kr kr Diff kr kr kr _ kr kr kr _ kr kr kr Diff kr kr kr _ kr kr kr _ kr kr kr Diff kr kr kr _ kr kr kr _ kr kr kr Diff kr kr kr _3_08 35 kr 10 kr 169 kr _3_08 - kr - kr - kr - Diff. -35 kr -10 kr -169 kr _ kr kr kr _ kr kr kr Diff kr kr kr _ kr kr kr _ kr kr kr Diff kr kr kr _ kr kr kr _ kr kr kr Diff kr kr kr _ kr kr kr _ kr kr kr Diff kr kr kr _ kr kr kr _ kr kr kr Diff kr kr 994 kr _ kr kr kr _ kr kr kr Diff kr kr kr Kommentar (data fra energiparaplyen) AS01 Espeland vba har ikke hatt drift på turbin/generator i september og oktober Turbin/generator hadde, i samme periode 2012, en snittprododuksjon på 294 kw. Økning i forbruk skyldes nok dette. En liten endring i forbruk. Tidligere utførte tiltak bidrar til et fortsatt lavt forbruk. Energiforbruk en del mindre enn samme periode i Ingen energibesparende tiltak utført ved anlegget. Reduksjon i forbruk skyldes mest sannsynlig noe lavere produksjon i perioden. Forbruk ved Svartediket kan fremdeles sees i sammenheng med nedstenging av Espeland. Anlegget må ta over produksjon. Økning i forbruk kan trolig skyldes økning i produksjon.forbruk ved Jordalsvann kan fremdeles sees i sammenheng med nedstenging av Espeland. Anlegget må ta over en del av produksjon. Anlegg under ombygging. Usikre data. Ingen tiltak er utført ved dette anlegget Reduksjon i strømforbruk skyldes at anlegget fremdeles er under ombygging. Ingen energibesparende tiltak utført ved anlegget. Ingen energibesparende tiltak utført ved anlegget.en liten økning i forbruk. Anlegg under ombygging, noe av reduksjonen skyldes dette. Tiltak utført tidligere holder et fortsatt lavt forbruk. Tidligere utførte tiltak bidrar til reduksjon, det har vært liten drift ved anlegget i perioden, antar denne vil øke igjen utover vinteren/våren Forbruk noenlunde likt forrige periode. Ingen energibesparende tiltak utført ved anlegget. Totalt sett en økning ved anleggene på kwt. Økning kandelvis skyldes Espeland. AS04 og AS05 må, i sept og okt, pumpe til trykksonene, der det normalt sett går på selvfall fra Espeland. 26