BERGEN VANN KF. 1. tertialrapport Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpstransport Avløpsrens Vedlegg

Transkript

1 BERGEN VANN KF 1. tertialrapport 214 Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpstransport Avløpsrens Vedlegg 1 Optimaliseringsprosjektet 2 Tilleggsprosjekter 3 El-sikkerhet 4 ENØK-rapportering mmm 1

2 PRODUKSJON AV VANN Vannproduksjonen Vannproduksjon 12,2 mill.m 3 i 1. tertial. Prognose 35,3 mill.m 3 /år for 214. Kildesituasjonen Korlatjørn har vært koplet ut som vannkilde og vannstanden i Svartavatnet har vært senket pga anleggsarbeidene i forbindelse med bygging av ny dam. Nedbørssituasjonen har vært gunstig og det har generelt ikke vært problemer med kildekapasiteten for de enkelte vannbehandlingsanleggene. Svartavatnet blir nedtappet ytterligere 1 m fram til utgangen av juni. Råvannskvalitet Råvannskvaliteten har vært ok. Parasittanalysene har ikke gitt unormale funn. Risnæs stanses ved for dårlig råvannskvalitet slik prosedyren bestemmer. Rentvannskvalitet Rentvannskvaliteten har vært OK. Avvik Antall avvik er hittil i år 6 stk. Har hatt 4 observasjoner. Optimalisering. Drives videre. Det henvises til egen rapport i forbindelse med tertialrapporteringen. Drift Driften av anleggene har gått uten de store problemene. Espeland har vært stengt siden 27. januar og starter opp igjen 31. mars. Arna fikk da vann fra bassenget i Ulriken via den nye pumpestasjonen på Lone. Sikkerheten har vært redusert men vannforsyningssystemet har klart dette. I april har det vært tapet vann inn i Birkelandsvatnet i Fana. Dette har ikke ført til noen problemer for vannproduksjonen. 2

3 Espeland Espeland har vært stengt siden 27. januar og starter opp igjen 31. mars. Sikkerheten i Arna har vært redusert men vannforsyningssystemet har klart dette. Har fått gjort tiltak slik at ph på rentvann nå i snitt ligger rundt 8. Jordalsvatnet Filter 1 var ute en tid pga at det var problemer med å få filteret i drift igjen etter en planlagt stans. En kombinasjon av for mye filterkalk og for lav modningsmengde var hovedårsaken. Måtte øke produksjonen pga at Espeland var stengt fra 27. januar til 31. mars. Dette fungerte OK. Tester ut kombinert luft og vannspyling og ser på justering av spylevannsmengder og spyletider. Planlegger å evt. teste ut bruk av Filtralite i stedet for antrasitt ( 1 filter ). Kan oppnå mye lenger driftstid pr. filter. Har besøkt Strand kommune i den sammenheng. Svartediket Ingen spesielle problemer. Måtte øke produksjonen pga at Espeland var stengt 27. januar til 31. mars. Har hatt litt for lite marmor i filtrene, ekstra påfyllinger er utført. Kommer til å teste ut virkningen av å lede returvannet direkte tilbake til råvannsledningen inne i anlegget. Kan ha relevans for evt. nytt anlegg på Espeland. Innført kombinert luft og vannspyling. Hittil fungerer dette godt. Kismul Anlegget har produsert OK vannkvalitet. Har hatt en del ekstra driftsvedlikehold pga sedimentering/beleggdannelse i tankene for mikronisert marmor. Begge tankene er rengjort. Har startet med å teste ut kombinert vann og luftspyling (gjennomført på 3 filtre). Sædalen Innført kombinert luft- og vannspyling av filtrene. Så langt ser det som om dette har en gunstig virkning på filtrene. Driftet anlegget uten lang modningstid pga ventilfeil. Er nå OK igjen. Selv med kort modningstid har det ikke vært noe problem med å holde seg under maksgrensen for turbiditet ved produksjonsstart av filtrene. 3

4 Tester ut makskapasitet (hittil ca 14 m 3 /d mot dim 16 m 3 /d). Risnæs Stopper anlegget ved for dårlig råvannskvalitet. Reserveanlegg. Ingen reserveanlegg har vært innkoplet. Vedlikehold Har fått utført det aller meste av det som var planlagt. Er ajour med alt bygningsmessig vedlikehold. Ikke kommet i gang med komplettering av dokumentasjon, ajourføring av tegninger etc. Nedenfor kommenteres spesielle ting utover det daglige vedlikeholdet. Espeland Reparasjon og vedlikehold av rørbruddsventil. Fullskalatest utført (OK). Ventilen kan fjernbetjenes via Cactus (krav fra NVE) Reparert 1 stk kalkdoseringspumpe og skiftet alle avstengningsventiler på kalkdoseringspumpene Reservedeler er innkjøpt til de andre kalkdoseringspumpene Planlegger rep. av tak på kalksiloene og utskifting av defekt takstein Planlegger utbedring av branntettinger Jordalsvatnet Utbedret mangler på råvannsinntaksledningen etter dykkerrapport Bygget om inntakene for turbidimeterne for filtrene for å kunne ha større produksjon uten falske turbiditetsalarmer Vurderer utbedring av avfuktersystemet i rørgalleri/pumpesal Planlegger utbedring av branntettinger Svartediket Reparert returvannsledningen etter dykkerrapport Div. mindre bygningsmessig vedlikehold ute og inne Montert ny bom på Tarlebøvegen Skiftet ut nødlysene i daganlegget Det er registrert mye løs stein i hengen i råvannsinntaket. Har videodokumentasjon. Det bør tas stilling til eventuelle tiltak. Planlegger utbedring av branntettinger 4

5 Kismul Rengjort tankene for mikronisert marmor Skiftet ut nødlysene Må reparere pumpene/evt. bygge om i pumpestasjonen for rejektvann til kilden. Har hatt store kostnader til utbedring av denne stasjonen selv om den er relativt ny. Planlegger utbedring av branntettinger Sædalen Utbedret aktuatorene på utløpsventilene fra filtrene for å ha bedre styring på mengde modningsvann Reparert tilkomstveien til kildene Flyttet bom på tilkomstveien til kildene Reparerer defekt tak på pumpestasjonen for returvann Planlegger utbedring av branntettinger Risnæs Reparasjon av trykksil på inntaket Rensket opp i råvannsinntaket Reserveanleggene Planlegger reasfaltering av veien til Sætervatnet reserveanlegg Hatt befaring med geolog til adkomstveien til Bogetveitstemma og Raudtjern. Får rapport. Fornyelse/nybygg Espeland Fjellsikring av råvannstunnelen er ferdig Montert fiberkabel fra silhallen gjennom råvannstunnelen og fram til topp rørgate Monterer fiberkabel fra topp rørgate til vannbehandlingsanlegget. Bruker eksisterende trekkerør. Har startet å se på utskifting av de gamle Siemens PLS-ene Jordalsvatnet Flyttet alle online-turbidimeterne på utløpet av filtrene. Hensikten var å kunne ha større produksjon gjennom filtrene uten av det oppstår vakuum og falske turbiditetsalarmer. Har blitt bedre men falske alarmer vil kunne oppstå ved særlig stor produksjon. Ser på ytterligere tiltak. Forsterking av dammen på Sætervatnet planlagt ferdig i slutten av mai 5

6 Planlegger for uttesting av Filtralite i stedet for antrasitt i filtrene Planlegger montasje av overvåkningskameraer Svartediket Flyttet innløpsventilene til filtrene for å unngå at antrasitt flytter seg mellom filtrene. Ingen tegn til at dette fremdeles skjer men trenger lengre observasjonstid for å være sikker. Kismul Planlegger å gjøre endringer på hvordan vannstrømmen gjennom filtrene styres. Montere vannmåler på utløpet fra filtrene. Planlegging pågår. Skifter ut de luftdrevne ventilaktuatorene på filtrene til elektriske. Planlegging pågår. Overvåkningskameraer er montert og i drift Sædalen Planlegger montasje av overvåkningskameraer Risnæs Planlegger nytt behandlingsanlegg og utbedring av inntaket i 214. Reserve-/nødanlegg - Intet spesielt HMS Vernerunder er gjennomført for: Svartediket, Kismul, Sædalen, Jordalsvatnet. Vernerunder utføres før sommerferien for: Espeland, reserveanleggene. Alle branntettinger og brannseksjoneringer er sjekket. Rapport om utbedringsbehov er mottatt. Utførelse av tiltak i 214. Utføres av BV. Brannperm lages for Sædalen vba. Er under produksjon. Hadde nedfall av stein i Haukelandstunnelen. Utførelse av sikringstiltak pågår (utføres av VA i 214). Raudtjern og Bogetveit: observert nedfall av stein like ved tilkomstveien til anlegget. Geolog har befart områdene. Kommer rapport. Ikke hatt hendelser som angår bestiller. 6

7 Økonomi Alt arbeid er utført iht plan. Totalt et mindreforbruk på kroner 2,3 mill målt mot periodisert budsjett. Energi Mindreforbruk på kroner,4 mill. Har brukt mer energi pr produsert m 3 rentvann enn budsjettert pga av at Espeland har vært ute av drift i en lengre periode. Kostnadsavviket skyldes lavere energipris. Kjemikalier Mindreforbruk på kr,3 mill. Skyldes mindre forbruk av kjemikalier. Vedlikehold Mindreforbruk på kr 1,3 mill. Alt planlagt vedlikehold er utført, men til mindre kostnad enn budsjettert. Andre driftsutgifter Forbruket er omtrent likt periodisert budsjett (kroner 6,8 mill mot kroner 6,5 mill.). Totalt er brukt 7 75 vanlige timer og 269 overtidstimer. 7

8 VANNDISTRIBUSJON Tabell 1: Status i forhold til hovedmål for vanndistribusjon i 214 Mål Beskrivelse Mål 1.tertial Hygienisk kvalitet Antall A-avvik der forurenset vann er levert uten at det er gitt kokevarsel 2 Bruksmessig kvalitet 1 % reduksjon (hvert år) i uvarslet brunt vann og avvikende trykk- episoder som skyldes driftsfeil eller manglende vedlikehold. 3 Kontinuitet i vannforsyningen Ingen trykkløs episoder > 1 time som skyldes driftsfeil eller manglende vedlikehold 4 Vannlekkasje Samlet vannforbruk i 214 skal ikke overstige 37 mill m³/år -1 % I mål 2 36 mill m³/år Prognose 35,3mill m³ 5 Økonomi Regnskap og budsjett skal gå i balanse Balanse Balanse 2..1 Drift Første tertial har vært usedvanlig mild, med færre vannledningsbrudd og akutte driftsforstyrrelse enn vanlig. Vi har fokusert på utbedring av brannhydranter og brannventiler, rengjøring av vannbasseng samt årskontroll på pumpestasjoner. Sone Sør og Nord har brukt mye tid og ressurs til å bistå eksterne entreprenører som legger om ledningsnettet i forbindelse med transportprosjekter (E39 og Bybanen) Beredskap Det har vært gjort en omorganisering av beredskapslageret samt tatt et løft på beredskapsutstyr og material Vannkvalitetskontroll Vannkvaliteten i Bergen i første kvartal 214 har vært meget god og vi har tilfredsstilt samtlige krav i Drikkevannsforskriften i hele perioden. Av mindre episoder har vi hatt høyt kimtall ved Haugland skole i Gaupås, noe vi tror har sammenheng med rehabilitering i området. Vi har også hatt en episode med dårlig smak på vannet fra Håkonsvern, men andre parametere og oppfølgende prøver var helt fine. Årsaken til denne engangshendelsen er ikke kjent. 8

9 Vi har hatt tre kundehenvendelser der vi har tatt vannprøver. Vannprøvene tas både fra boligen til kunden og det offentlige nettet. Ingen av stedene ble det påvist dårlig vannkvalitet. Vi har hatt en kokeanbefaling i forbindelse med en bruddreparasjon. 55 personer ble varslet for sikkerhets skyld. Vannprøvene viste imidlertid at vannet hadde hatt god kvalitet. Antall kundeklager er litt under gjennomsnitt for perioden Det er en nedgang fra 213. Antall kundeklager i forhold til IWA PI for første tertial er ca.,4 klager pr tusen innbyggere pr år Kundeklager - kvalitet Tertial 3 Tertial 2 Tertial Vannledning Lekkasjekontroll Det har vært en mild vinter, noe som gjenspeiles i reduksjon av antall vannledningsbrudd og vannlekkasje i første tertial 214. Totalt vannforbruk for første tertial er 1,6 million m³ mindre enn for samme perioden i 213 (sammendragstabell 9). Tall inkluderer de 175. m³ som er blitt tilført Birkelandsvatnet. Antall påviste private og kommunale lekkasjer er godt under gjennomsnitt for første tertial Lekkasjer - kommunalt nett Tertial 3 Tertial 2 Tertial

10 35 Lekkasjer - privat nett Tertial 3 Tertial 2 Tertial Vannledningsbrudd Det har kun vært 47 vannledningsbrudd i første tertial 214, mot et gjennomsnitt på 67 brudd i første tertial i perioden Antall ledningsbrudd per år tertial 2. terial 1. tertial Antall ledningsbrudd per måned i 214 Vest Sør Sentrum Nord 5 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 1

11 Ledningsrengjøring Det har ikke vært ledningsrengjøring i første tertiale. 2.2 Ledningspunkt BV har skiftet 3 hydranter i første tertial. 18 av disse er i sone sentrum. 2.3 Trykkreduksjon Størstedelen av tilsyn og utbedring etter tilsyn for reduksjonsventiler kommer i andre og tredje tertial i sammenheng med spyling. Vi har hatt en del arbeid med reduksjonsventiler i Morvik-området ved sone Nord og har rehabilitert kontrollventiler i dette området. 3 Kundeklager - trykkforhold Tertial 3 Tertial 2 Tertial Pumpestasjoner Årskontroll er utført for de fleste pumpestasjoner. I år har Karstein Moholt vært engasjert for å utføre kontroll på selv pumpene og motor. De har målt vibrasjoner, temperatur og rettet pumper som trenger det. 2.5 Basseng Løvstakken og Gravdalsfjell basseng har vært rengjort med støvsuging i hver ende ved hjelp fra Ancistrus. Myrdalsskogen, Stølsvegen og Toppe basseng har vært rengjort med vårt eget mannskap. Økonomi Produksjonen på Vanndistribusjon er i tråd med budsjett for første tertial 214. Det ble gjort en del arbeid for å omorganisere beredskapslageret og tatt et løft på beredskapsutstyr og material, dette har medført større kostnad enn forventet. Samtidig er utgifter i forbindelse med bassengrengjøring og drift av pumpestasjon noe lavere enn forventet slik at summen på budsjett er i rimelig balanse. 11

12 AVLØPSTRANSPORT Styring og overvåkning Seksjonen har i 214 ansvar for drift av 159 avløpspumpestasjoner samt noen få overløp som er tilknyttet overvåking. I dag er 12 pumpestasjoner tilrettelagt for overvåking. En del stasjoner er dessverre ikke aktuelle for overvåking på grunn av mangel på fri sikt mot sender. Avløpstransport diverse Service; konsulenter, entreprenører og VA-etat. En del ekstraarbeid ifm Birkelandsvannet. Badeplasser Alle 44 kummer ved badeplasser er kontrollert en gang i april, og alt ok. Dykkerledninger Ca. 28 meter ledning som fordeler seg på 33 dykkerledninger. En del ledninger har behov for pluggkjøring to ganger i året, basert på erfaringer fra driften. 26 dykkerledninger kan ikke pluggkjøres og disse rengjøres med høytrykksspyling ved behov. Det jobbes med å kartlegge hvilke ledninger som mangler steinfang og det prioriteres å tilrettelegge for pluggkjøring. Pumpeledning Seksjonen har ansvar for drift av 159 pumpeledninger (definerer en pumpeledning per pumpestasjon). All planlagt aktivitet er gjennomført. Det er i tillegg utført to reparasjoner på grunn av lekkasje på pumpeledning tilknyttet Lyngbø PSP med SID Dette er en gammel PVC ledning fra år 1971 som det har vært flere brudd på tidligere. Utslippsledninger Det er ikke ført tilsyn med utslippsledninger. VA skal avklare hvilke ledninger det skal føres tilsyn på. Gravitasjonsledning Det er totalt TV-inspisert 2 18 meter og spylt meter ledning i 1. tertial. Ekstra spyling har vært utført for å fjerne fett, smuss, sand og andre fremmedlegemer i rør samt ifm TV-inspeksjon. Utført arbeid iht. driftsplanen bl.a. grunnet gode værforhold. Det er ikke blitt foretatt noen andre typer søk og forbedringer i dette tertiale. Ulike arbeidsmetoder: Lekkasjesøking Sporing Tetthetsprøving Rørinspeksjon, ca. 55 hvert år 12

13 Privat ledningsnett Det er utført 16 oppdrag på privat ledningsnett. Dette er hovedsakelig utrykninger ifm tette kloakkledninger/kummer. Ledningspunkt 77 ekstra oppdrag på kummer. Arbeidet fordeler seg på kumlokk som slår, utskifting av ramme og lokk, lukt og spyling/tømming av tette kummer. Bekjempelse av skadedyr: Åte legges ut iht. plan, cirka 4 per år. Fra perioden tom. 1. tertial, er det i prøveprosjektet med Wise Trap registrert 1 32 rottetreff fordelt på 1 feller. Prøveprosjektet er foreløpig slutt i utgangen av mai måned. Trykkummer 87 tilsyn utført, iht driftsplanen. Steinfang 49 tilsyn er utført, iht. planen. I tillegg har vi hatt 2 ekstra tømminger av steinfang i tilknytning til PSP. Bekkeinntak Der er ingen planlagte tilsyn og tømminger av bekkeinntak i 1. tertial, men vi har utført 1 ekstra rengjøringer i denne perioden. I forbindelse med tett borehull ved Flyplassvegen ble det utført ekstra tilsyn (2-3 ganger pr uke) og rengjøring i nærliggende områder til Birkelandsvannet i perioden Det er merkbart mer avfall i bekkeinntakene grunnet dels stor utbygging i området. Kommunale slamavskillere Grunnet usikkerhet rundt hvilke slamavskiller som er kommunale, har det ikke vært utført tilsyn i april. VA skal avklare hvilke kommunale slamavskillere det skal føres tilsyn på. Latriner. 5 stk. med tømmefrekvens hver 14. dag. Pumpestasjoner Det er per dags dato 159 PSP for avløp og 12 av disse er tilknyttet overvåkning. Driftserfaring tilsier hyppigere kontroller på visse stasjoner. Det er utført 397 besøk med ikkeplanlagte oppgaver i dette tertiale. Hovedtyngden av dette arbeidet er filler i pumpehjulet og kommunikasjons feil. Det ble full stans i arbeid med drift av Loddefjord PSP. Verneleder og verneombud hos utfører meldte dette til arbeidstilsynet og bestiller i 1. tertial. Feil og mangler ble rettet av eksterne og drift av PSP er igangsatt. 13

14 Utført/planlagte oppgraderinger i 214 Pumpestasjon Paradisbukten PSP Nygårdsmyren PSP Hatlestadlia 3 PSP Hatlestadlia 48 Notaneset PSP Osvegen 216 Skjoldabukta PSP Nedre Kirkebirkeland PSP Skiparvika PSP Hatlestad terrasse PSP Myrpollen PSP Nordeideviken PSP Status Utført, men det gjenstår noe arbeid på det elektriske anlegget. Midlertidig satt på vent, andre tiltak har hatt god effekt. Utført Utført Utsatt. Er blitt nedprioritert. Utført Utført Her er det blitt ombygd til tørroppstilte pumper, men det arbeides fremdeles med å få pumpene til å alternere på en tilfredsstillende måte (automasjon). Utført Utsatt Utført Utsatt i påvente av VA-etaten. Videreføringer fra 213 Pumpestasjon Dreggen PSP Liavatnet PSP Torpevika PSP Bontelabo PSP Garnesfjæra PSP Hetlevikstraumen PSP Grønnegrend PSP Forvasshaugen PSP Titlestad PSP Status Utført, men er blitt brukt mer midler enn først antatt. Søknad om utvidelse av ramme er tilbakevist. Utsatt etter avtale med VA-etaten. Utsatt pga at pumpene som er kjøpt inn er midlertidig «lånt ut» til Eikås PSP. Planlegges Utsatt. Er blitt nedprioritert. Utført, men er blitt brukt mer midler enn først antatt. Søknad om utvidelse av ramme er tilbakevist. Utsatt. Er blitt nedprioritert. Utsatt. Er blitt nedprioritert. Utsatt etter avtale med VA etaten. Tunnelporter Kontroll av 39 porter to ganger pr år. Dette er utført iht. driftsplanen. Det har vært 6 ekstrabesøk, grunnet reparasjon av dører, lys og låser. Borehull Spyling av cirka 2 meter fordelt på 17 borehull. Dette er planlagt utført i neste tertial. Utført ekstra spyling av borehull ved Birkelandsvannet. 14

15 Økonomi Samlet sett iht. plan. For totalplanene er det et underforbruk på rundt cirka 1,2 mill. i 1. tertial iht. budsjett. En forklaring på mindreforbruket kan være periodiseringen i budsjettet. Oppgaver på bekkeinntak, borehull samt en del rehabilitering av pumpestasjoner kommer i senere perioder, mens det er periodisert flatt utover i budsjettet. 15

16 AVLØPSRENS Kjemisk/biologiske anlegg Knappen - Overvåkningskamera er montert ved administrasjonsbygget grunnet gjentatte episoder med forsøpling og funn av sprøytespisser ol. - Datanettet er oppgradert til trådløst med gjestenett. - Brannverns dokumentasjon for anlegget er under utarbeidelse med bistand fra Asplan Viak. Kaland - Lagune/ slamlager er sikret med dørkeplater i aluminium pga svikt i eksisterende konstruksjon. Sagstad - Store innkommende vannmengder forstyrret renseprosessen i anlegget i en periode. Totland - Et gammelt og utdatert sikringsskap er utskiftet / oppgradert. - Anlegget er oppgradert til automatisk ph justering for å stabilisere ph slik at vi oppnår bedre renseeffekt. Mekaniske anlegg Garnes - Opprydding i EL-installasjoner etter avvik som ble avdekket i vernerunde for elsikkerhet. - Montert opp nye nødlys. Ytre Sandviken - Oppgradering av El-skap og montert opp nye frekvensomformere. - Montert opp nye ventiler i hovedpumpestasjon. - Forventet oppstart nye Ytre Sandviken er satt til uke Kvernevik - Opprydding i Dalaelven. - Opprydding og fjerning av ventilasjonsrør og EL-installasjoner som ikke er i drift. - Hendelse med kranbane som ramlet ned under løfting av container. - Leier inn truck for tømming av containere grunnet ned montert kranbane. 16

17 Flesland - Anlegget er under utbygging og fjellsprengningen er ferdig. Det er tatt ut ca 2 m 3 med fjell. NCC starter nå på betongarbeidet som vil pågå til slutten av 215. Anlegget har grovristen intakt og disse skal gå under hele anleggsperioden. Nye Flesland forventes satt i drift våren Administrasjonsbygget til renseanlegget måtte vike plass for nytt administrasjonsbygg og er nå revet. Nytt forventes ferdig i mars 215. Holen - Anlegget er under utbygging og betongarbeidet er godt i gang. Anlegget var i drift med eksisterende finrister frem til 3. mars, da ble anlegget satt ut av drift og avløpsvannet gikk i overløp i ca 7 uker til de nye grovristene ble satt i drift 23. april. Nye Holen forventes satt i drift våren 215. Tellevik - Byttet ut rist til RO9 Huber skrue med 3 mm åpning. Mjølkeråen - Oppspyling av utløpsledning. Slambehandling All slamomlastning er nå etablert på Flesland RA. Her blir slammet som produseres på renseanleggene lastet om til større containere som blir transportert videre til behandling hos Lindum (Bioplan) i Eidfjord eller til Grønn vekst Vestlandet i Sløvåg. Prøvetaking Prøvetaking på Ytre Sandviken RA, Kvernevik RA, Holen RA og Flesland RA er stoppet grunnet utbygging av anleggene. Knappen, Totland, Kaland, Sagstad og Garnes Prøvetaking på Knappen RA, Totland RA, Kaland skole RA og Sagstad RA har gått etter prøvetakingsplanen. Garnes: Prøvetakere gikk tette i 6 dager. HMS - personskade Ref. nesten ulykke: Kranbane Kvernevik falt ned. Økonomi Ligger stort sett iht til budsjett. Største avvik er for energi, der lavere energikostnader enn forventet har slått positivt ut. Er budsjettert med noe høyere energikostnader enn i fjor, mens det har vært lavere priser, i tillegg også noe lavere forbruk. 17

18 Vedlegg 1 - Optimaliseringsprosjektet Vannbehandlingsanleggene: Optimaliseringer og kjemikalieforbruk Status pr Generelt Optimaliseringene startet formelt med samarbeidsprosjektet sammen med Sintef som en del av EU-prosjektet TECHNAU. I løpet av dette prosjektet har en fått gjennomført forsøk på Svartediket og Jordalsvatnet mhp å teste ut hvor langt en kunne gå ned med doseringen av koaguleringskjemikalier. Et standard oppsett fra Sintef ble brukt. En reduksjon i kjemikalieforbruket ble oppnådd. Som et ledd i gjennomføring av fagskole i kjemiprosess for 2 av personellet på Svartediket ble det utført en prosjektoppgave knyttet til filtrering/dosering av kjemikalier. Resultatet ble endringer i styringen av kjemikaliedoseringen slik at det doseres mer under modning av filtrene og litt mindre under vanlig drift. En student har gjennomført en masteroppgave knyttet til returspyling av filtrene. Oppnådd resultater som tilsier bedre effekt og besparelser kan oppnås ifm spyleprosessene. Endringer er gjennomført på basis av denne oppgaven. Vil bli gjennomført på alle anleggene. Når det gjelder nøkkeltall for kjemikalieforbruket henvises til: Tertialrapport 1.tertial Nøkkeltall og økonomi.xlsx. 1. Noen generelle sammenhenger 1. Behovet for koaguleringskjemikalier er avhengig av fargetallet på råvannet. Fargetallet varierer gjennom året og kan endre seg år for år. 2. Behovet for kjemikalier for å redusere korrosjon er avhengig av hvilket nivå på korrosjonskontrollparameterne (ph, Ca og alkalitet) en velger å legge seg på. Drikkevannsforskriften har her slingringsrom. Hva en oppnår av verdier på korrosjonsparameterne kan også avhenge av hvor mye det blir brukt av koaguleringskjemikalier. F.eks så vil en redusert dosering av jernklorid på Svartediket gjøre at ph, Ca-innhold og alkalitet blir lavere fordi mindre Ca blir løst ut fra marmorlaget i filtrene. 3. Energibehov, den effektive produksjonstiden for anleggene og rengjøring av filtrene er avhengig av mest mulig kompakte spyleprosesser og effektiv bruk av luft og vann. Spylevannmengde bør justeres med spylevannstemperatur. 2. Status for arbeidet med optimalisering av anleggene a) Svartediket Kjemikaliebruk Har gjennomført 2 forsøk i lag med Sintef og gjennomført 1 forsøk i egen regi. Har gjort endringer i styringen av doseringen under filterspyling/modning slik at dosen av jernsalt kan reduseres (typisk reduksjon fra 3,25 til 2,5 g Fe/m 3 ). Vedlegget viser forløpet av farge i råvannet og jerndoser. I deler av returspyleprosessen økes jerndosen noe, dette framkommer ikke i grafikken. Ligger lavere enn den teoretisk beregna Fe-dose ut fra fargetall i råvannet. 18

19 Bergen Vann KF 1. tertialrapport 214 Korrosjonsparameterne* (ph = 7,9 Ca = 16,7 mg/l Ca og alkalitet =,66 mmol/l) for 1. tertial 214 er litt lavere enn vanlig. Har vært for lite filterkalk i filtrene. Dette er nå ordnet. Parameterne vil variere litt avhengig av jerndosen (lavere jerndose gir lavere korrosjonsparameter) og produksjon gjennom filtrene. Anser selve optimaliseringsprosjektet som ferdig. Videre optimaliseringer utføres i egen regi. Svartediket råvann og jerndose Fargetall Fe-dose L1 x 1 Filterdrift- filterspyling. Forsøkene ifm arbeidet med å se på prosessene for returspyling av filtrene er ferdig. Det er avdekket at returspylingen kan effektiviseres og besparelser kan oppnås. Det er gjort endringer i spyleprogrammet slik at det er kortet ned uten negative virkninger, spylevannsmengdene er redusert og luftspylingen er redusert. Har innført kombinert luft/vannspyling. Luft/vann spylingen er mer effektiv og vil bli brukt fast eller ved gitte intervall. Ombygging av innløpene til filtrene er ferdig. Status Er komt langt i optimaliseringen av anlegget. Innført kombinert luft og vannspyling. Hittil fungerer dette godt. Trykktap under drift er bedre pga kombinert luft og vannspyling og redusert vannspyling som gjør at syklustid er økt. Vannspyling er redusert. Vannspylemengde justeres med spylevanntemperatur. Brukt 49 % mindre spylevann per produsert m 3 i 1.tertial 214 sammenlignet med (6 4m 3 mindre enn ). Brukt returvann (m 3 ) per produsert vann (m 3 ) er redusert med 38 % i 1.tertial sammenlignet med Returvann til kilden er redusert med 9 m 3 i 1.tertial 214 sammenlignet med Kommer til å teste ut virkningen av å lede returvannet direkte tilbake til råvannsledningen inne i anlegget. Kan ha relevans for evt. nytt anlegg på Espeland. 19

20 m3 m3 m3/h m3/h Bergen Vann KF 1. tertialrapport 214 Partikkelteller monteres til råvann for å følge råvannskvalitet og returvanns påvirkning på råvann når det er lite nedbør. Ny mer effektiv rentvannspumpe til 125-sone skal monteres (teste ut evt. energibesparelse). 22 Svartediket 1.tertial Produsert mengde (m3/h) Spylevann (m3/h),1,5, Svartediket 1.tertial spylevann (m3) /produsert vann (m3) Svartediket 1.tertial Produsert mendge Returvannsmeng de,15 Svartediket 1.tertial,1,5 returvann (m3) / produsert vann (m3),

21 Bergen Vann KF 1. tertialrapport 214 b) Jordalsvatnet Kjemikaliebruk Har gjennomført 1 forsøk sammen med Sintef. Har hittil oppnådd litt reduksjon i jerndose (typisk reduksjon 3,75 til 3,5 mg Fe/m 3 ). Har tro på at en kan redusere litt til. Da er det en forutsetning at det blir jevnere daglig produksjon på anlegget. I dag varierer produksjonen for mye pga start og stopp av pumpestasjonen i Stamskaret. Skal forsøke å utnytte volumet i bassenget i Glasskaråsen til utjevning. Vedlegget viser forløpet av farge i vannet og jerndoser. Ligger nå omtrent likt med den teoretisk beregna Fe-dosen ut fra fargetallet i råvannet. Korrosjonsparameterne* (ph= 7,9, Ca=18,1 mg/l og alkalitet=,63mmol/l) som gjennomsnitt for 1. tertial 214 er ok men litt ned i forhold til gjennomsnittet for 213. Litt økning vurderes. Jobber videre med å få redusert jerndosen under normal drift. Har innført «sekvensdosering» etter mal fra Svartediket. Det vil kunne bety lavere jerndose i vanlig drift og øket jerndose under spyling av filter. Forventer ikke å komme like langt ned som for Svartediket grunnet mindre lagtykkelser i filtrene. Ligger pr nå omtrent likt med de teoretisk forventa verdiene men erfaringene fra Svartediket tilsier at det skal gå an å komme lavere men anlegget på Jordalsvatnet har innebygde begrensninger. Jordalsvatnet, råvann og jerndose Fargetall Fex1 Fe-dose teoretisk x Filterdrift filterspyling Luftspyling og vannspyling er justert. Luftspyling er redusert 5 % og vannspyling 1 %. God effekt fram til nå. Jobber videre med optimalisering av vannspyling. Vi har brukt ca 1 % mindre spylevann per produsert vann (m 3 ) i 1.tertial 214 sammenlignet med

22 Bergen Vann KF 1. tertialrapport 214 Kombinert vann- og luftspyling skal testes. Planlegger å teste ut bruk av Filtralite i stedet for antrasitt (1 filter). Kan oppnå mye lenger driftstid pr. filter. Har besøkt Strand kommune i den sammenheng. Har tatt kontakt med Filtralite leverandør. Partikkelteller skal monteres og testes ut. Partikkelteller kan flyttes mellom alle filtrene og råvann/rentvann. Har planlagt å teste ut å levere til/fra Fløyen for å jevne ut produksjon på anlegg grunnet store variasjoner i mengde ut fra Stamskaret pumpestasjon. Samarbeides med vanndistribusjon. Status Få hendelser knyttet til vannkvalitet pr år. c) Kismul Kjemikaliebruk Har forbedret forholdene for innblanding av kjemikaliene. Har testet ut og byttet fra nonionisk til anionisk polymer for koaguleringen. Testene har så langt vist at dette er gunstig. Korrosjonsparameterne (ph=7,5, Ca=2,41mg/l og alkalitet=,76 mmol/l) er ok med unntak av ph som er litt lav. Forbruket av koaguleringskjemikalie har ligget nært men litt over det teoretiske men i forbindelse med omlegging av kjemikaliedoseringen så har kjemikalieforbruket vært for høyt i vinter/vår/sommer. Har forbedret kontrollen med doseringen av aluminium, mikronisert marmor og polymer ved å gå over til kontroll av dosert mengde via egne mengdemålere. Kismul Farge og Al-dose Fargetall Al x 1 Al teoretisk x 1.( Ikke hensyn til rejektvann ). 22

23 Filterdrift filterspyling Rejektvannet fra sentrifugen skaper store utfordringer til driften av anlegget. Har installert ny styrings-pls for sentrifugen. Kvaliteten på rejektvannet er blitt bedre. Rejektvannet sammen med modningsvannet ledes nå tilbake til kilden. Anlegget kan produsere ca 5 m 3 /t. Ved produksjon over dette har en fått problemer over tid. En del av årsaken til problemene er manglende kapasitet i slamdelen (får ikke spylt hyppig nok i gitte situasjoner). En annen flaskehals er mest sannsynlig de hydrauliske forholdene knyttet til innløpene til filtrene og utløpet fra filtrene. Kommer her til å bygge dette om i 214 slik at det blir den samme løsningen som er på de andre anleggene. Har forventninger om at dette vil ha en gunstig virkning. Har hatt en del ekstra driftsvedlikehold pga sedimentering/beleggdannelse i tankene for mikronisert marmor. Begge tankene er rengjort. Har startet med å teste ut kombinert vann og luftspyling (gjennomført på 3 filtre). Vannspyling redusert. God effekt hittil. Skal teste optimal kjemikaliedosering i løpet av sommer. Status. Har fått ned antall hendelser men har ikke hittil oppnådd større produksjonskapasitet. d) Sædalen Kjemikalieforbruk Råvannet har en økning i fargetallet om høsten sammen med også en viss økning i turbiditet. Den teoretiske angivelsen av Al-dose stemmer dårlig i det veldig høye fargetalls-området. Al-dosene ligger pr i dag omtrent likt med de teoretiske verdiene. Korrosjonsparameterne (ph=7,9, Ca=18,4 mg/l og alkalitet=,69 mmol) er nå ok. Har allerede oppnådd en reduksjon i kjemikalieforbruket siden en nå har en dosering som i større grad enn tidligere tar hensyn til råvannsfargen. Har forbedret doseringen av aluminium, mikronisert marmor og polymer ved å gå over til kontroll av dosert mengde via egne mengdemålere. 23

24 Bergen Vann KF 1. tertialrapport Sædalen råvann og Al-dose Fargetall Al-dose x 1 Filterdrift filterspyling Har gjort endringer i styringsprogrammet for filterdriften og vannstrømmene gjennom anlegget med gode resultater. F.eks påvirker ikke filterspylinger nå lenger de andre filtrene. Driftet anlegget uten lang modningstid pga ventilfeil. Er nå ok igjen. Selv med kort modningstid har det ikke vært noe problem med å holde seg under maksgrensen for turbiditet ved produksjonsstart av filtrene. Innført kombinert luft- og vannspyling av filtrene. Så langt ser det som om dette har en gunstig virkning på filtrene. Redusert spylevannsmengde som gjør at rejektvannsmengde er redusert. Brukt 2 % mindre spylevann per produsert vann (m 3 ) 1.tertial 214 sammenlignet med Det er bygd pumpestasjon for å pumpe modningsvann tilbake til inntaket. Modningsvannet påvirker ikke lenger forholdene i kontaktkammeret. Tester ut makskapasitet (hittil ca 14 m 3 /d mot dim 16 m 3 /d). Tester på å øke filtersyklus fra 8 timer til 12 timer når anlegget produsere ca 28-32m 3 /h. 24

25 Produsert vann (m3) Spylevann (m3) Bergen Vann KF 1. tertialrapport 214 Sædalen 1.tertial Produsert vann Spylevann,2,18,16,14,12,1,8,6,4,2 Sædalen 1.Tertial Spylevann (m3)/ Produsert vann (m3) Status/virkning Antall hendelser har gått ned, spesielt turbiditetsalarmer. 25

26 Vedlegg 2 Tilleggsprosjekter Nye prosjekter i 214. Viser til fremdriftsmeldinger for de ulike prosjekter for status. Gjennomgås på kommende G-møter. Nr Navn Objekt Regnskap Ramme D141 Flytting av innløpsventil Svartediket D142 Montering av mengdemålere Kontroll overvåkingssystemet D143 AT el-sikkerhet og redusert energikost Reduserte energikostn D144 AR el-sikkerhet og redusert energikost Reduserte energikostn. 15 D145 VD el-sikkerhet og redusert energikost Reduserte energikostn D146 VP el-sikkerhet og redusert energikost Reduserte energikostn. 2 D147 Årlig termisk kontroll Oppfølging kritiske inst. 21 D148 Sanering vannledning Rivning av bygninger * D149 Utskifting vannledning Nattlandsfjellet 1 A D141 Bassengalarmer Kontroll alarmer D1411 Arbeider i forbindelse med sporing Tveitevannet 2 D1412 Utskifting av kumlokk D1413 Skifte av ventiler Sandslimarka D1414 Rep. av inntaksledning Jordalsvannet D1415 Installering av alarm Rentvannsbasenger 5 D1416 Rep. av returvannsledning Svartediket D1417 Utbedring av bekkeinntak HMS tiltak D1418 Borehull Birkalandskrysset Forurensing Birkelandsvatnet D1419 Birkelandsvannet Ferskvannstilførsel Birkelandsv D142 Ny tavle YSRA D1421 Ny tavle YSRA D1422 Ny tavle YSRA Eidsvåg D1423 Utskifting av kumlokk Asfaltprogrammet D1424 Test av motor Svartediket 2 * Prosjekt D148 var opprinnelig tenkt som sanering av vannledningsnettet slik at det er et luftgap mellom nedlagte vannkilder og nett i drift. Det er blitt utvidet til å omfatte rivning og sanering av gamle vannverksbygninger noe som er mye mer omfattende. Vi tror prosjektet er vesentlig underbudsjettert. 26

27 Vedlegg 3 El-sikkerhet Prosjekt Elektrosikkerhet på Vann- og avløpsanleggene MANDAT OG MÅL Kontrakt for pkt Internkontrollforskrift for el-installasjoner på VA-anlegg: Sitat: " Utfører skal rapportere gjennomførte el-tilsyn i forbindelse med tertialrapporteringen". Kontrakt for pkt Dokumentasjon - rapporter - utvikling: Sitat: " Begge parter skal jobbe aktivt med å utvikle/videreutvikle en effektiv dokumentasjonsform/ rapporteringsform som sikrer sporbarhet til enkeltregistreringer i databaser". ORGANISERING Funksjon Prosjektansvarlig Prosjektleder Fagpersoner Samarbeidende aktører Navn Ole Dan Lundekvam Claudio Ferreira Seksjonslederne på VP, VD, AT, AR Øvrige medlemmer i elektrogruppen AKTIVITETSPLAN 214 Akt Aktivitetsnavn Planlagt Gjennomført 1. tertial 1 Internkontroll 5 35 (vernerunder) 2 Termografering Dokpro / febdok 1 1 under arbeid (YSRA innløp) 4 Ant rep i kontrakt under arbeid etter vernerunde (etterslep fra 213) 5 Ant rep tilleggspr. (faktisk gjennomført) 6 Mottakskontroll 1 Ref oversikt på S:// RAPPORTERINGSRUTINE Det rapporteres på fremdrift internt til ODL en gang pr mnd på dette skjema og det skal rapporteres om fremdrift og resultater i tertialrapportene. En fil med oversikt over anlegg og som viser prioritert aktivitet legges på fellesområdet. Filen oppdateres fortløpende. Filen beskyttes. Hvis filen også må ha begrenset lesetilgang skal VA ha passord for å ha oversikt. 27

28 Vedlegg 4 ENØK-rapportering STRØMFORBRUK STØRRE VANN- OG AVLØPSANLEGG BERGEN KOMMUNE (sammenligning 213_1 > 214_1) (data fra energiparaplyen) Anlegg År_Ter Forbruk (kwh) Kraft (kr.) Nettleie (kr.) Sum (kr.) Kommentar AS1 Espeland vba AS2 Knappen RA 213_ kr kr kr _ kr kr kr Diff kr kr kr _ kr kr kr _ kr kr kr Diff kr kr 416 kr AS1 Espeland vba har ikke hatt vannproduksjon i februar og mars, dermed heller ikke kraftproduksjon deler av årets første fire måneder, noe som gir økt forbruk. Noe av økningen i energiforbruket er nok anleggsvirksomhet ved rørgaten. En reduksjon i forbruk. Tidligere utførte tiltak bidrar til et fortsatt lavt forbruk. AS3 Kismul vba 213_ kr kr kr _ kr kr kr Diff kr kr kr Energiforbruk en del mindre enn samme periode i 213. Ingen energibesparende tiltak utført ved anlegget. Reduksjon i forbruk skyldes mest sannsynlig noe lavere produksjon i perioden. AS4 Svartediket vba 213_ kr kr kr _ kr kr kr Diff kr kr kr Forbruk ved Svartediket har en økning sammenlignet med fjorårets periode. Det er i hovedsak februar og mars som gir økningen. Årsaken til dette har sammenheng med nedstenging av Espeland. Anlegget må ta over produksjon. Eller er det gått til anskaffelse av ny motor og frq.omf til en av 125 pumpene som skal prøves sommeren/høsten 214. Dette er beregnet til å redusere forbruket for aktuell pumpe med ca 1 %. AS5 Jordal vba 213_ kr kr kr _ kr kr kr Diff kr kr kr Forbruket ved Jordal vannbehandlingsanlegg har, som ved Svartediket vba, hatt en liten økning i forbruket i februar og mars, noe som skyldes at anlegget må overta en dal av produksjonen for Espeland vba. Ellers har januar og april hatt en reduksjon i forbruket som totalt sett gir et lavere forbruk 1. tertial. AS6 Kvernevik RA 213_1 35 kr 1 kr 169 kr _1 kr - kr - kr - Diff. -35 kr -1 kr -169 kr -179 Anlegg under ombygging. Usikre data. Ingen tiltak er utført ved dette anlegget AS7 Flesland RA 213_ kr kr kr _ kr kr kr Diff kr 484 kr 6 46 kr 6 53 Økning i strømforbruk skyldes at anlegget fremdeles er under ombygging og byggestrøm leveres til anleggsvirksomhat Ingen energibesparende tiltak utført ved anlegget. AS8 Garnes RA 213_ kr kr 58 5 kr _ kr kr kr Diff kr kr 5 14 kr Ingen energibesparende tiltak utført ved anlegget.en liten økning i forbruk i denne perioden. AS9 Holen RA 213_ kr kr kr _ kr kr kr Diff kr kr kr Anlegg under ombygging, reduksjonen skyldes nok i hovedsak dette. Blant annet ventilasjon i anlegget er koblet ut noe som gir en god reduksjon. AS1 Ytre Sandv. RA 213_ kr kr kr _ kr kr kr Diff kr kr kr Anlegget er fremdeles under ombygging. En reduksjon i forbruket denne sammenligningsperioden. AS11 Sædal vba 213_ kr kr kr _ kr kr kr Diff kr kr 9 kr Forbruk noenlunde likt forrige periode, en liten reduksjon Ingen energibesparende tiltak utført ved anlegget så langt Total alle anlegg 213_ kr kr kr _ kr kr kr Diff kr kr kr Totalt sett en økning ved anleggene på 295. kwt. Økning skyldes delvis nedstenging av Espeland. AS4 og AS5 må, i februar og mars, igjen pumpe til trykksonene, der det normalt sett går på selvfall fra Espeland. Svartediket har en økning denne perioden på 481 kwt, Jordal en reduksjon på 13 kwt. Sammen er dette gode 375 kwt. 28