Avløps- / returstrømmer

Transkript

1 Avløps- / returstrømmer 1. Spyleslam, evt. separert i 1. Klarvann (>90%) 2. Slam 2. Modningsvann

2 Problemer Til avløp: Kostnad til behandling/disponering Evt. utfordring for nett og RA Bortkastet vann (med kjemikalieforbruk osv.) Resirkulering: Mer krevende drift Mikroorganismer, Fe-hydroxider, kalkpartikler ph og alkalitet Økt kjemikalieforbruk Kvalitet

3 Angrepsvinkler 1. Redusere spylevannsmengde 1. Optimalisere driftstid før spyling 2. Optimalisere spyleprosedyre Skulleruds optimaliseringsreise begynte med: Ny filtermasse Optimalisering av koaguleringstrinnet koaguleringsprofil Kjørt filtrene til brudd med konstant vannføring 2. Bedre kvalitet på klarvann 3. Jevnere innblanding

4 Jordalsvannet, Bergen Kilde: Paula Pellikainen, Bergen Vann KF. Presentasjon på Norsk Vann fagtreff

5 Koagulant Oppholdstid i fortykker Lamellseparator overflatebelastning Polymer Type Dose Koagulant Kilde: Paula Pellikainen, Bergen Vann KF. Presentasjon på Norsk Vann fagtreff

6 Kilde: Paula Pellikainen, Bergen Vann KF. Presentasjon på Norsk Vann fagtreff

7 Espeland vba, Bergen, Forprosjekt Store klarvannsbassenger proporsjonal dosering Dynasandfilter for rensing av klarvann Utnytte modningsvann til spylevann

8 Turbiditetsmålinger Online lik eller lavere enn lab <0,2 for hygienisk barriere <0,1 enda bedre

9

10 Prosedyre og nøyaktighet

11 Forskjellige utstyr

12 MBA bygger på «sanntids måling»

13 Koagulering og membranfiltrering Fredrik Ording

14

15

16 Lello vba, Levanger, siden 2006 Kilde: dette bildet er fra Thomas Meyn, NTUN, presentasjon på kursdagene 2014 (Tekna)

17 Vanvikan vba, Indre Fosen kommune (Tidl. Leksvik kommune)

18 Kilde: dette bildet er fra Thomas Meyn, NTUN, presentasjon på kursdagene 2014 (Tekna)

19 Lackarebäck vba, Gøteborg. Bilde fra

20 Fordeler og ulemper + Bedre hygienisk barriere Noe mindre følsom for koaguleringsph - Kjemikaliebruk Ikke integrert med alkalisering Kostnader

21 Klimabelastning fra VA-sektoren Energibruk til ulike kommunale tjenesteoppgaver ,8 % 8,1 % 24,3 % 10,9 % 10,7 % 5,6 % 8,5 % 6,1 % Administrasjon Barnehage Skole Helse og sosial Veier og gatelys VA-tjenester Kultur og Idrett Annet

22 Klimabelastning fra VA-sektoren Vann og Avløp utgjør 11% totalt kommunalt fotavtrykk Det er et potensiale for reduksjon i klimautslipp innenfor alle funksjoner Norsk Vann Fagtreff, Gardermoen

23 KLIMAFOTAVTRYKK AV VA-SEKTOREN, tonn CO₂ ekvivalenter Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Avløpsnett Norsk Vann Fagtreff, Gardermoen

24 KLIMAFOTAVTRYKK AV KOAGULERINGSANLEGG CO₂ i vannbehandling 29 % Slambehandling 13 % Energibruk pumper 20 % Betongkonstruksjon er 2 % Filtermasser 12 % Kjemikalier 24 % Norsk Vann Fagtreff, Gardermoen

25 KLIMAFOTAVTRYKK AV KOAGULERINGSANLEGG Slambehandling 13 % Energibruk pumper 20 % Betongkonstruksjoner 2 % Filtermasser 12 % CO₂ i vannbehandling 29 % Kjemikalier 24 % Norsk Vann Fagtreff, Gardermoen

26 FILTERMASSER Stor forskjell i klimafotavtrykk av filtermasser Levetid viktig Hvilken betydning har transport? Norsk Vann Fagtreff, Gardermoen

27 EKSEMPEL ÅRLIG FORBRUK TREMEDIAFILTER 6 Fotavtrykk Forbruk Filtralite tonn/år 20 Kvarts tonn/år 27 Marmor tonn/år 309 Tonn CO₂ ekv./år Filtralite Kvarts Marmor Norsk Vann Fagtreff, Gardermoen

28 BRUK AV KOAGULANTER 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% CO₂ fotavtrykk koagulant PIX-318 PIX-313 PAX-18 ALS Norsk Vann Fagtreff, Gardermoen

29 KLIMAFOTAVTRYKK AV KOAGULERINGSANLEGG Filtermasser 12 % Betongkonstruksjoner 2 % Kjemikalier 24 % Energibruk pumper 20 % CO₂ i vannbehandling 29 % Slambehandling 13 % Norsk Vann Fagtreff, Gardermoen

30 PRODUKSJON AV CO 2 Nødvendig CO₂ dose henger sammen med type koagulant Aluminiumskoagulant gir høyere forbruk av CO₂ enn jern som øker fotavtrykket ytterligere. Norsk Vann Fagtreff, Gardermoen

31 KLIMAFOTAVTRYKK AV KOAGULERINGSANLEGG CO₂ i vannbehandling 29 % Slambehandling 13 % Energibruk pumper 20 % Kjemikalier 24 % Betongkonstruksjon er 2 % Filtermasser 12 % Norsk Vann Fagtreff, Gardermoen