Sammendrag. Som resultat av lav slamproduksjon er det mulig å operere med lange filtersykluser (48 timer ved moderate fargetall).

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammendrag. Som resultat av lav slamproduksjon er det mulig å operere med lange filtersykluser (48 timer ved moderate fargetall)."

Transkript

1 Sammendrag Kitosan en naturlig kationisk polymer framstilt av reke- og krabbeskall. Polymeren har vist seg å være effektiv for koagulering av humus ved direktefiltrering. Det er flere fordeler med å benytte kitosan sammenliknet med tradisjonelle uorganiske koagulanter, bl.a. fravær av metallrest i rentvannet, fravær av metall i slammet og lavere slamproduksjon. For å få bedre kunnskaper om bruken av kitosan som koagulant, er det er blitt gjennomført forsøk i laboratorieskala (jartester), pilotskala og fullskala ved Ølen Vassverk, og i laboratorieskala og fullskala ved Sjonken Vannverk. Resultatene fra jar-testene, og også fra forsøk i pilotskala, viser optimalverdier med hensyn på doseringsmengde. Dosering ut over optimalmengden gir økte fargetall, noe som tyder på restabilisering av de utfelte partiklene. Det ble registrert små forskjeller i evne til å fjerne farge mellom kitosankvaliteter med ulik molekylstørrelse. Av praktiske årsaker (enkel utblanding av doseringsløsning og uproblematisk dosering v.h.a. pumper) er det derfor en fordel å velge kitosankvaliteter med medium til lav molekylvekt og viskositet. Det indikeres redusert kitosanbehov ved lav ph. Dette kan forklares med at den negative ladningen på humusmolekylene blir mindre ved lavere ph (funksjonelle grupper blir protonert) samtidig som den positive ladningen på kitosanmolekylene øker. Mindre negativ ladning å nøytralisere resulterer i lavere kitosanbehov. Kitosan egner seg ikke som koagulant i anlegg hvor knust marmor (1-3 mm kornstørrelse) benyttes som eneste filtermasse. Nedstrøms tomediafiltre (Filtralite/sand og antrasitt/sand) synes velegnet for direktefiltrering med kitosan. Direktefiltrering med bruk av kitosan som koagulant kan redusere fargetallet til <5 mg Pt/l hvor råvannets fargetall er lavt (10-15 mg Pt/l), og til 5-9 mg Pt/l hvor råvannets fargetall er i høyere (20-37 mg Pt/l). Disse resultatene er oppnådd med kitosandoseringer i området 1,5-3,0 mg/l. Det synes å være en støkiometrisk sammenheng mellom farge fjernet og kitosandose. Som resultat av lav slamproduksjon er det mulig å operere med lange filtersykluser (48 timer ved moderate fargetall). For å kunne vurdere kitosan på lik linje med andre koagulanter trengs det mer kunnskap om reaksjonsmekanismer, effekter av variasjoner i vannkvalitet (inkl. ph), slamproduksjon og slamkvalitet, driftserfaringer, samt kunnskap om eventuelle helsemessige effekter av restkitosan i rentvannet.

2 Innledning Humus eller naturlig organisk materiale (NOM) er tilstede i alt overflatevann. Humus er en kompleks blanding organiske makromolekyler som dannes ved langsom mikrobiell og kjemisk nedbrytning og omdanning av planterester. Mengden av humus, og dets egenskaper og kjemiske sammensetning, varierer med klima og andre miljøfaktorer. Humus er et stort problem i norsk drikkevannsforsyning, og i andre land med utstrakt bruk av overflatvann. Det er flere viktige grunner til å fjerne humus fra vann som skal brukes til drikkevann: 1) Høyt humusinnhold gir farge, lukt og smak på vannet. 2) Humusmolekylene reduserer effekten av desinfeksjonsmidler (UV-beståling eller klorering). Ved høy klordosering og høyt humusinnhold, kan det dannes forhøyede nivåer med klororganiske forbindelser. Disse kan ha helsemessige effekter. 3) Humusforbindelser er ofte bærere av miljøgifter (tungmetaller og organiske miljøgifter). 4) Høyt humusinnhold kan være substrat for mikroorganismer og derved gi økt begroing og nedslamming av ledningsnettet. Den vanligste metoden for fjerning av humus fra drikkevann i dagens norske vannverk er ved kjemisk felling med etterfølgende filtrering i sand/antrasitt eller knust marmor (direktefiltrering). Som fellingsmiddel (hovedkoagulant) benyttes jern- eller aluminiumssalter. Disse er effektive for fjerning av farge, men restverdier av metall i det rensede vannet må kontrolleres og overvåkes nøye. Kravet til rest-aluminum etter filtrering er ofte vanskelig å tilfredstille (Eikebrokk 1996). Ved tilbakespyling av filterene produseres tildels store mengder slamvann. Metallinnholdet bidrar til å gjøre slamvannet til et avfall som ikke uten videre kan ledes til ferskvannsresipienter eller avvannes å brukes på mark. Krav om behandling og sikker deponering fordyrer investering- og driftskostnadene for vannverk. I tillegg til jern eller aluminium, benyttes syntetiske polymerer som hjelpekoagulant ved noen vannverk. En slik tilleggsdosering kan styrke de utfelte humusfnokkene, noe som gir muligheter for å øke filtreringstiden før tilbakespyling, og høyere filtreringshastighet. Syntetiske polymerer inneholder små mengder monomer som er vist å ha helsemessige effekter i forsøksdyr. Det er derfor ikke tillatt å benytte høyere dosering enn 0,5 mg polymer pr. liter vann. I utkast til nytt Drikkevannsdirektiv fra EU er det satt en grenseverdi for 0,10 mikrogram/l for monomeren akrylamid. Normal praksis ved norske vannverk er å dosere i størrelsesorden 0,1 0,25 mg polymer pr. liter. Ved en slik dosering vil man ligge under grenseverdien for monomer-konsentrasjon. Kitosan som koagulant Kationiske syntetiske polymerer har vist seg å være effektive koagulanter for å redusere humus i drikkevann med lavt til moderat innhold av totalt organisk karbon (TOC) (Edzwald og medarb.1977, Edzwald og medarb.1987, Glaser og Edzwald 1979). I motsetning til de syntetiske polymerene, er kitosan en naturlig polymer framstilt av reke- og krabbeskall som normalt ikke inneholder toksiske forbindelser. Kitosan [2-Amino-2-deoxy-(1 4)-β-D-

3 glycopyranan] består av lange lineære polymere molekyler av β(1 4) bundede glykaner. Molekylvekten for handelsvaren er i området dalton. Kitosan er løselig i svake organiske syrer, og i fortynnet HCl. Viskositeten til en kitosan løsning er avhengig av molekylvekten. I surt miljø vil aminogruppene i kitosan protoniseres og bli positivt ladet, og dermed kunne reagere med negativt ladede reaktive grupper på andre molekyler, som f.eks. karboksylgrupper knyttet til humusmolekyler. Slike bindinger vil kunne initiere koagulering ved ladningsnøytralisering og aggregatdannelse. To åpenbare fordeler ved bruk av kitosan i forhold til jern- eller aluminiumssalter er fravær av restmetall i det behandlede vannet, og fravær av metaller i slammet. Dersom spylevannet ledes direkte til resipient vil det ikke være fare for uheldige effekter på grunn av høyt metallinnhold. Dersom slammet i spylevannet behandles (avvannes), vil slammet ha et potensiale som en omsettelig ressurs til for eksempel kompostering eller jordforbedringsmiddel. En annen fordel med polymerer i forhold til uorganiske koagulanter er at det ikke dannes ekstra slam i form av metallhydroksider. Belastningen på separasjonstrinnet blir derfor mindre. Forsøk med syntetiske polymerer tilsier en halvering av slamvolumet, og høyere tørrstoffinnhold (Bolto og medarb. 1999). I vannverk vil en reduksjon i slammengdene bety reduserte kostnader til slambehandling, enten det dreier seg om transport, avvanning eller overføring til avløpsanlegg, og eventuelt en miljøgevinst dersom spylevannet ledes direkte til resipient. Filtreringsperioden mellom hver tilbakespyling vil kunne økes p.g.a. den reduserte slammengden, noe som igjen betyr økt netto kapasitet på eksisterende anlegg. Erfaringer med syntetiske polymerer i direktefiltrering tilsier sterkere fnokkstruktur enn ved bruk av tradisjonelle fellingsmidler, noe som tilsier at filtreringshastigheten kan økes. Om anvendelse av kitosan gir en slik mulighet for å øke filtreringshastigheten gjenstår imidlertid å undersøke. For å kunne vurdere kitosan på lik linje med andre koagulanter trengs det økt kunnskap om reaksjonsmekanismer, effekter av variasjoner i vannkvalitet (inkl. ph), slamproduksjon og slamkvalitet, driftserfaringer, samt kunnskap om eventuelle helsemessige effekter. Kartlegging av mengde rest-kitosan i rentvannet og eventuelle effekter av dette i reaksjoner med desinfeksjonsmidler som klor, ozon og UV-bestråling gjenstår å kartlegge. Slike studier, fortrinnsvis med syntetiske polymerer, gjennomføres for tiden i USA (American Water Work Association Research Foundation 1999). Det har tidligere blitt hevdet at kitosan som fellingsmiddel er for kostbart sammenliknet med andre koagulanter. For å få et riktig bilde av kostnadene, må også gevinster i form av reduserte kostnader for slambehandling og transport/deponering inkluderes. Nye og effektive metoder for kitosanproduksjon, flere kitosanprodusenter (økt konkurranse) og økte kostnader i forbindelse med deponering av metallholdig slam er faktorer som kan endre på kostnadsbildet.

4 Eksperimentelt Det er blitt gjennomført forsøk i laboratorieskala (jartester), pilotskala og fullskala ved Ølen vassverk og i laboratorieskala og fullskala ved Sjonken Vannverk. Arbeidet er blitt utført i samarbeid med Knudsen Prosjekt AS, og med verdifull assistanse fra driftspersonellet ved de to vannverkene. Tester i laboratorieskala (jar-tester) Jar-tester ble utført ved hjelp av et standard apparat (Kemira) med 1 liters begerglass. Fortynnet HCl eller NaOH ble benyttet for ph-justering. Kitosan ble dosert til råvannet ved hurtigomrøring (400 rpm i 1 min). Deretter fulgte sakteomrøring (30 rpm) i 30 min. Forholdsvis lang sakteomrøringsperiode ble benyttet da fnokkdannelsen normalt tar lengere tid ved bruk av polymerer enn når det benyttes tradisjonelle fellingskjemikalier. Videre sedimenterer de utfelte fnokkene dårlig, noe som gjorde at fnokker fulgte med ved prøveuttak etter normale sedimenteringstider. Dette resulterte i dårlig effekt på ufiltrert prøve. Det ble derfor tatt ut prøver for analyse etter 1 døgns sedimentering, og prøver som var filtrert gjennom 0.45 µm membranfiltre (Millipore). Forsøk i pilotskala Ved Ølen vassverk varierer fargetallet i råvannet svært mye med nedbør. I tørrvær er fargetallet lavt (ca. 10 mg Pt/l), mens det kan nå opp til 40 mg Pt/l i regnværsperioder. For ph, alkalitet og turbiditet varierer verdiene i områdene , mmol/l og FTU. Forsøk i pilotskala ved Ølen Vassverk ble gjennomført ved hjelp av et forsøksanlegg bestående av kitosandosering direkte på innløpsledningen, en filterkolonne med indre diameter 300 mm og høyde ca mm, og utrustning for kontinuerlig overvåking av inngående og utgående ph, ledningevne og turbiditet. Forsøkene ble gjennomført i løpet av 4 uker høsten Det ble gjennomført forsøk med nedstrøms filtrering i tomedia filter (Filtralite fra a.s. Norsk Leca, 0,8-1,6 mm og sand, 0,5-1,0 mm). Ved siden av de kontinuerlige registreringene og in-situ målinger av fargetall v.h.a. et Hach fotometer (DR 2000), ble det tatt ut ukentlige prøver av råvannet, og prøver tre ganger i uken av rentvannet. Disse prøvene ble sent NIVA for analyse av ph, turbiditet, fargetall (filtrert og ufiltrert), alkalitet og TOC. Forsøk i fullskala Det er blitt gjennomført fullskala forsøk ved Ølen Vassverk, og det pågår for tiden fullskala forsøk ved Univann, Sjonken Vannverk. Vannbehandlingsanlegget ved Ølen Vassverk ble bygget i 1993 og består av to oppstrøms marmorfiltre med diameter 2000 mm. Filternes totale høyde er 4500 mm. Filtrene er fylt med marmormasse (2700 mm) med korndiameter 1-3 mm. Filtrene spyles automatisk. Spyleslammet ledes til avløp (bekk). Ved innstilt produksjonskapasitet på 80 m 3 /h er filtreringshastigheten 12,9 m/h. Det er installert on-line måleutstyr for kontinuerlig

5 registrering av ph på inngående vann, fellings-ph, samt ph, turbiditet og ledningsevne etter marmorfiltrering. Fullskala forsøkene ved Ølen Vassverk ble gjennomført i løpet av en 2 måneders periode våren I forbindelse med forsøkene ble det installert utstyr for dosering av saltsyre og kitosan i to forskjellige punkter. Doseringspumpa for saltsyre ble styrt etter signal fra ph måler slik at fellings-ph ble holdt tilnærmet konstant. Kitosan løst i saltsyre ble dosert i en statisk mikser etter dosering av saltsyre. Vannmengden inn på filtrene ble holdt konstant (53 m 3 /h) v.h.a. en automatisk reguleringsventil. Dette tilsvarte en filtreringshastighet på 8,5 m/h. Det ble også installert en trykkgiver i tilløpsledningen til filtrene. Ved siden av de kontinuerlige registreringene og in-situ målinger av fargetall v.h.a. et Hach fotometer (DR 2000), ble det tatt ut ukentlige prøver av råvannet, og prøver tre ganger i uken av rentvannet. Disse prøvene ble sent NIVA for analyse av ph, turbiditet, ledningsevne, fargetall (filtrert og ufiltrert), alkalitet, kalsium og TOC. Vannbehandlingen på Sjonken Vannverk består i direktefiltrering med bruk av PAX på 16 oppstrøms sandfiltre i parallell, etterfulgt av marmorfiltrering, desinfeksjon med kloring og ph justering med lut. Spylevannet fra tilbakespyling av filtrene samles opp i en slamlagune. På grunn av for høyt utslipp av aluminium i resipienten samt kostbar slamdeponering ønsker man å se nærmere på muligheten for å elliminere bruk av aluminium ved å bruke kitosan som koagulant istedetfor PAX. I dette prosjektet har ett av sandfiltrene blitt avskåret fra den ordinære råvannstilførselen og fått en egen midlertidig råvannstilførsel. På dette filteret har man mulighet for separat dosering av kitosan som koagulant eller hjelpekoagulant, vannglass som hjelpekoagulant, og saltsyre for ph justering av fellings ph. Inngående vannmengde, temperatur, ph og turbiditet logges kontinuerlig sammen med fellings-ph og rentvannsturbiditet, samt trykkoppbygning i filteret. Således kan man sammenligne PAX og kitosan med samme råvann på samme tid. Resultater og diskusjon Tester i laboratorieskala (jar-tester) Råvannet fra Ølen vassverk som ble benyttet i jar-testene hadde et forholdsvis lavt fargetall (15 mg Pt/l ufiltrert og 10 mg Pt/l filtrert). Vanntemperaturen var ca. 20 C. Tester ble i hovedsak kjørt med lavviskøs kitosan (batch no: BN 389) og høyviskøs kitosan (batch no. BN 543) fra Primex Ingredients AS, samt enkle serier med kvalitetene BN 599 og TM 324. Sistnevnte ble benyttet i fullskalaforsøkene ved Ølen Vassverk. Resultatene fra noen av jar-testene med lavviskøs og høyviskøs kitosan ved ph 4 og 6 er vist i figur 1, 2.

6 14 12 Fargetall (mg Pt/l) ,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 Kitosan-dosering (mg/l) BN 389, ph 4 BN 543, ph 4 Figur 1. Fargetall (mg Pt/l) i filtrert prøve etter felling med kitosan i jar-tester ved ph 4. Høyviskøs kitosan (BN 543) ( ) og lav-viskøs kitosan ( ) Fargetall (mg Pt/l) BN 389, ph 6 BN 543, ph ,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 Kitosan-dosering (mg/l) Figur 2. Fargetall (mg Pt/l) i filtrert prøve etter felling med kitosan i jar-tester ved ph 6. Høyviskøs kitosan (BN 543) ( ) og lavviskøs kitosan ( ). Resultatene fra jar-testene viser optimalverdier med hensyn på doseringsmengde ved begge ph verdiene. Økt fargetall ved overdosering tyder på restabilisering av de utfelte partiklene. Slik restabilisering med dannelse av positivt ladede partikler har blitt demonstrert ved overdosering av syntetiske kationiske polymerer (Amirtharajah og O Melia 1990). Det ble registrert små forskjeller i evne til å fjerne farge mellom de to kitosankvalitetene (BN 389 og BN 543). I likhet med syntetiske polymerer, tyder dette på at ladningstetthet er viktigere enn molekylstørrelse når det gjelder fjerning av humus (Edzwald og medarb.1987,

7 Glaser og Edzwald 1979). Av praktiske årsaker (enkel utblanding av doseringsløsning og uproblematisk dosering v.h.a. pumper) er det derfor en fordel å velge kitosankvaliteter med medium til lav molekylvekt og viskositet. Videre indikeres lavere kitosanbehov ved lav ph. Ved ph 4 var fargefjerningen optimal ved 1,5 mg/l, mens tilsvarende ved ph 6 var 2,5 mg/l. Dette kan forklares med at den negative ladningen på humusmolekylene blir mindre ved lavere ph (funksjonelle grupper blir protonert) samtidig som den positive ladningen på kitosanmolekylene øker. Mindre negativ ladning å nøytralisere resulterer i lavere kitosanbehov. Forsøk i pilotskala Det varierende fargetallet i råvannet ved Ølen Vassverk stiller spesielle krav til doseringen. Det er tidligere er blitt vist en støkiometrisk sammenheng mellom farge fjernet og kitosandose (Liltved og Norgaard 1999), noe som tilsier at doseringsmengden må økes med økende fargetall. Resultatene som er vist i figur 3, 4 og 5 er fra en periode med varierende værforhold, noe som gjenspeiles i varierende fargetall og TOC-innhold i råvannet. I perioden ble det kjørt med en filtreringshastighet på 8,6 m/h og fast kitosandosering på 1,5 mg/l (bortsett fra den 9. september hvor det ble dosert 1,0 mg/l). Som det framgår av jar-testene er 1,5 mg/l optimalt ved ph 4 og lavt fargetall (ca. 10 mg Pt/l). I pilotforsøkene ble ph ikke justert. Fellings-pH var i området 4,6 5,3. Denne ph reduksjonen i forhold til råvanns-ph, skyldtes inndoseringen av den sure kitosanløsningen. Som det framgår av figur 3 holdt fargetallet i rentvannet seg under 10 mg Pt/l ved en dosering på 1,5 mg/l, selv ved fargetall over 25. Ved lavere dosering (1,0 mg/l den 9. september), økte fargetallet til 12,9 mg Pt/l, noe som tyder på underdosering. Sannsynligvis var også 1,5 mg/l for lite for optimal fargefjerning ved høye fargetall. Den gjennomsnittlige reduksjonen var på 63,6 %. Resultatene m.h.p. TOC (figur 4) følger som forventet resultatene for fargetall. TOC konsentrasjonene i rentvannet var 2,3 mg/l eller lavere i perioden, bortsett fra dagen med lav kitosandosering (1,0 mg/l), da verdien var 2,6 mg/l. Den gjennomsnittlige reduksjonen var på 35,1 %. Råvannets turbiditet synes ikke å svinge i samme grad som fargetallet (figur 5). Turbiditeten i rentvannet holdt seg lavere enn 0,2 FTU, bortsett fra dagen med underdosering (9. sept.) hvor denne var oppe i 0,27 FTU.

8 30 25 Fargetall (mg Pt/l) (1,0) Råvann Rentvann aug 28.aug 07.sep 17.sep 27.sep 07.okt Dato Figur 3. Fargetall for råvann og rentvann ved en kitosandosering på 1,5 mg/l og fellings-ph i området 4,6-5,3. Den 9. sept. ble det dosert 1,0 mg/l. Rutinemessig ble forsøksfilteret tilbakespylt etter 48 timer. I perioder med høyt fargetall i råvannet var det behov for noe hyppigere spyling. Spylehastigheten var 50 m/h noe som ga en spylevannsmengde på ca. 290 liter (5 min tilbakespyling). 4 3,5 3 TOC (mg/l) 2,5 2 (1,0) Råvann Rentvann 1,5 1 0,5 18.aug 28.aug 07.sep 17.sep 27.sep 07.okt Dato Figur 4. TOC verdier for råvann og rentvann ved en kitosandosering på 1,5 mg/l og fellingsph i området 4,6-5,3. Den 9. sept. ble det dosert 1,0 mg/l.

9 0,5 0,4 Turbiditet (FTU) 0,3 0,2 (1,0) Råvann Rentvann 0, aug 05.sep 11.sep 17.sep 23.sep 29.sep Dato Figur 5. Turbiditetsverdier for råvann og rentvann ved en kitosandosering på 1,5 mg/l og fellings-ph i området 4,6-5,3. Den 9. sept. ble det dosert 1,0 mg/l. Forsøk i fullskala I perioden med fullskala utprøving ved Ølen Vassverk var fargetallet i råvannet i hovedsak lavt. Dette framgår av figur 6 hvor fargetallet i råvann (filtrert gjennom 0,45 µm membranfilter, og ufiltrert) og rentvann (filtrert og ufiltrerter) framkommer. I forsøksperioden ble fellings ph justert til ca. 4 v.h.a. saltsyre. Det ble bare registrert en ubetydelig reduksjon i sann farge gjennom direktefiltreringsanlegget ved dosering av 1,5 mg/l kitosan og en filtreringshastighet på 8,5 m/h. Tilsvarende ble observert for TOC (figur 7). Det ble ikke oppnådd bedre resultater ved å øke eller senke doseringen, eller ved felling ved høyere ph. Det ble konkludert med at knust marmor egner seg dårlig som filtermasse i direktefiltreringsanlegg hvor kitosan benyttes som koagulant. Dette kan ha sammenheng med marmorens basiske natur, og at amino-gruppene på kitosanmolekylene i kontakt med marmor blir deprotonert og mister sine kationiske egenskaper.

10 Fargetall (mg Pt/l) apr 20.apr 25.apr 30.apr 05.mai 10.mai 15.mai 20.mai Dato Råvann, ufilt. Rentvann, ufilt. Rentvann, f ilt. Råvann, f ilt. gur 6. Fargetall (filtrert og ufiltrert) i råvann og rentvann ved direktefiltrering (8,5 m/h) i knust marmor (1-3 mm) ved en kitosandosering på 1,5 mg/l og fellings-ph på 4. Fi 2,5 TOC (mg C/l) 2 1,5 1 TOC råvann TOC rentvann 0,5 31.mar 10.apr 20.apr 30.apr 10.mai 20.mai Dato Figur 7. TOC i råvann og rentvann ved direktefiltrering (8,5 m/h) i knust marmor (1-3 mm) ved en kitosandosering på 1,5 mg/l og fellings-ph på 4. Ved å felle ved ph 4 ble det løst kalsium og karbonat fra marmormassen, samtidig som ph verdien økte. Kalsiumkonsentrasjonen steg fra gjennomsnittlig 0,47 mg/l i råvannet til 6,45 mg/l i rentvannet. Tilsvarende økning for alkalitet var fra 0,030 til 0,246 mmol/l. I figur 8 sees ph hevningen gjennom marmorfilteret.

11 8 7,5 7 ph 6,5 6 ph råvann ph rentvann 5, mar 10.apr 20.apr 30.apr 10.mai 20.mai Dato Figur 8. ph i råvann og rentvann ved direktefiltrering (8,5 m/h) i knust marmor (1-3 mm) ved en kitosandosering på 1,5 mg/l og fellings-ph på 4. I skrivende stund er det ikke gjort systematiske undersøkelser eller optimalisering av prosessen i fullskala ved UNIVANN, Sjonken Vannverk. Anlegget er imidlertid ferdig montert og i drift. Det doseres foreløpig 3 mg/l kitosan, på bakgrunn av laboratorietester. Vannverket har i dag et fargetall på 37 mg Pt/l, og med felling med kitosan oppnås et fargetall på 5-7 mg Pt/l og en turbiditet på 0,15 0,20 FTU. Dette er tilsvarende fargefjerning som ved felling med PAX men med lavere turbiditet. Så langt virker det også som filteret får en lengre gangtid mellom hver spyling enn der hvor det brukes PAX. I det følgende vil doseringen av kitosan bli optimalisert, og renseffekt, filtersyklus og slamproduksjon vil bli kartlagt. Likeledes vil det bli sett nærmere på effekten av å dosere vannglass som hjelpekoagulant. Referanser 1. American Water Work Association Research Foundation Reaction of polyelectrolytes with other water treatment chemicals and subsequent effects on water quality and operational efficienies. Research Project #2509, American Water Work Association Research Foundation, Denver, USA. 2. Bolto B., Abbt-Braun G., Dixon D., Eldridge R., Frimmel F., Hesse S., King S. og Toifl M Experimental evaluation of cationic polyelectrolytes for removing natural organic matter from water. I Removal of Humic Substances from Water (Ed. av Ødegaard H.), s , Tapir Forlag, Trondheim. 3. Edzwald J.K., Haff J.D. og Boak J.W Polymer coagulation of humic acid water. Jour. Environ. Eng. Div. Am. Soc. Civ. Eng., 103: Edzwald J.K., Becker W.C. og Tambini S.J Jour. Environ. Eng. Div. Am. Soc. Civ. Eng., 113:

12 5. Glaser H.T. og Edzwald J.K Coagulation and direct filtration of humic substances with polyethylenimine. Environ. Sci. Technol. 13: Liltved H. og Norgaard E Humusfjerning ved bruk av den naturlige polymeren kitosan som koagulant. VANN nr. 3, 1999.

Fjerning av farge med kitosan som koagulant ved Haugesund vannverk

Fjerning av farge med kitosan som koagulant ved Haugesund vannverk Fjerning av farge med kitosan som koagulant ved Haugesund vannverk 2 Forord Forsøkene ved Haugesund vannverk ble gjennomført i løpet av høsten 1999 og våren 2000. Forsøkene ble utført av NIVA i samarbeid

Detaljer

Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak

Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak Agenda Bakgrunn for utbyggingen Prosessvalg Generelt om Moldeprosessen Pilotforsøk Driftserfaringer Saltsyre Reelle driftsparametre

Detaljer

Bruk av kitosan fra BioEffect AS for. fjerning av humus fra drikkevann

Bruk av kitosan fra BioEffect AS for. fjerning av humus fra drikkevann Bruk av kitosan fra BioEffect AS for fjerning av humus fra drikkevann Forord Prosjektet har vært organisert som et samarbeid mellom BioEffect AS ved Erik Norgaard, Froland kommune ved Mangår Aslaksen og

Detaljer

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA Sekvensdosering av jernkloridsulfat Thomas Eriksson Svartediket VBA Agenda Info om Svartediket VBA Info Technau prosjekt Valg av prosjekt Gjennomføring av prosjektet Forsøksbetingelser Resultater Konklusjon

Detaljer

Dosering av jern og CO2 -ett mol vannkjemi og litt erfaringer

Dosering av jern og CO2 -ett mol vannkjemi og litt erfaringer -ett mol vannkjemi og litt erfaringer Driftsassistansen i Møre og Romsdal, 05.11.2014 Moldeprosessen Jern Råvann ph < 4,5? Mikser CO 2 ph >8,0 Rentvann Dosering av jern i Moldeprosesen Koaguleringsprosessen

Detaljer

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som

Detaljer

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen Vannanalyser Online-målere og labutstyr IK-Mat definisjon 5a. Styring med kritiske punkter Virksomheten skal kartlegge mulige farer forbundet med næringsmidlenes

Detaljer

Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg og Moldeprosessen spesielt

Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg og Moldeprosessen spesielt Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg Fagtreff om korrosjonskontroll, Norsk vannforening Svartediket VBA, 11.10.2011 Jon Brandt, Asplan Viak Agenda Ulike fellingsprosesser i kombinasjon med korrosjonskontroll

Detaljer

(17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad

(17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad Kursdagene 2010 Tekna/NTNU, Trondheim, 7-8. januar 2010 Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? (17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad Pilotforsøk med koagulering og alkalisk filtrering

Detaljer

Norge rundt Moldeprosessdagene i Harstad. Thomas Frydenberg Norge rundt - Moldeprosessdagene

Norge rundt Moldeprosessdagene i Harstad. Thomas Frydenberg Norge rundt - Moldeprosessdagene Norge rundt Moldeprosessdagene i Harstad Thomas Frydenberg Norge rundt - Moldeprosessdagene Norge rundt Moldeprosessdagene i Harstad Noen av temaene fra presentasjoner i Harstad Harstad vannverk Moldeprosess

Detaljer

RAPPORT L.NR Jartestforsøk med kjemisk felling av sigevann fra Ødegård avfallsdeponi

RAPPORT L.NR Jartestforsøk med kjemisk felling av sigevann fra Ødegård avfallsdeponi RAPPORT L.NR.576-29 Jartestforsøk med kjemisk felling av sigevann fra Ødegård avfallsdeponi Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene

Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene Resultater fra optimalisering Case Sædalen og Kismul Paula Pellikainen Bergen Vann KF Norsk Vann Fagtreff Comfort Hotel Runway Gardemoen 21.10.15 Resultater

Detaljer

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor Fagtreff Norsk Vannforening: Korrosjonskontroll av drikkevann. Hvilke metoder fungerer i forhold til ulike materialer? Oslo, 27. oktober 2010 Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor av Stein W. Østerhus

Detaljer

Dosering av JKL og metoder for filterkontroll. Fred-Arne Sivertsen

Dosering av JKL og metoder for filterkontroll. Fred-Arne Sivertsen Dosering av JKL og metoder for filterkontroll Fred-Arne Sivertsen Optimal JKL-dose Det finnes empiriske formler for beregning av nødvendig dose for utfelling av humus: D minimum (mg Fe/L) = 0.107 F (mg

Detaljer

i^kapjõqb kñp OMMV 1

i^kapjõqb kñp OMMV 1 i^kapjõqb kñp OMMV 1 fååë~íëñ~âíçêéåé qfa============================================================= qbjmbo^qro jbh^kfph======================================================== hbjf 2 Vann og Vannkvaliteter

Detaljer

Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning?

Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? Kursdagene 2010 Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? ( 10 ) Driftsoptimalisering ved vannbehandlingsanleggene i Bergen Kontinuerlige forbedringsprosesser Anleggsspesifikke forsøk Arne Seim

Detaljer

Etterfølgende lysbilder er utdrag av Paula Pellikainens presentasjon på Moldeprosessdagene i bergen 2015:

Etterfølgende lysbilder er utdrag av Paula Pellikainens presentasjon på Moldeprosessdagene i bergen 2015: Filterspyling Etterfølgende lysbilder er utdrag av Paula Pellikainens presentasjon på Moldeprosessdagene i bergen 2015: Erfaringer fra optimalisering av Molde-prosess Paula Pellikainen Moldeprosessdagene

Detaljer

Fagtreff, Svartediket 11 juni 2013

Fagtreff, Svartediket 11 juni 2013 Fagtreff, Svartediket 11 juni 2013 2013-06-12 2 Flere sterke og etablerte produker Utviklet av Nordic Water for 30 år siden Kontinuerlig sandfilter for vannrensing Fleksibel kapasitet, flere filtre i parallell

Detaljer

Optimalisering av koagulerings/filtreringsanlegg. Paula Pellikainen Bergen Vann KF Norsk Vann Høstfagtreff

Optimalisering av koagulerings/filtreringsanlegg. Paula Pellikainen Bergen Vann KF Norsk Vann Høstfagtreff Optimalisering av koagulerings/filtreringsanlegg Paula Pellikainen Bergen Vann KF Norsk Vann Høstfagtreff 26.10.16 Vikitge parameter for koagulerings/filtreringsprosesser Kvalitet på råvann Fargetall på

Detaljer

Veiledning for dimensjonering av vannbehandlingsanlegg

Veiledning for dimensjonering av vannbehandlingsanlegg 1 VA-dagene i Midt-Norge 28.10.2015 Veiledning for dimensjonering av vannbehandlingsanlegg Hallvard Ødegaard hallvard.odegaard@ntnu.no Prof. em. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Scandinavian

Detaljer

Sikker og bærekraftig drift av koaguleringsanlegg. Paula Pellikainen

Sikker og bærekraftig drift av koaguleringsanlegg. Paula Pellikainen Sikker og bærekraftig drift av koaguleringsanlegg Paula Pellikainen Koagulering/filtrering=Dynamisk barriere Hygienisk trygg drikkevann Mikrobiologisk Kjemisk Biostabil ledningsnet Effektiv når driftet

Detaljer

Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger

Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Samarbeid mellom VIV, Larvik kommune, UMB og SINTEF Masterstudenten Ahmad Saeid,

Detaljer

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Rolf D. Vogt & Egil Gjessing Gruppen for Miljøkjemi, UiO Helge Liltved (NIVA) har i stor grad bidratt med materiale til foredraget

Detaljer

Forum for sikker, bærekraftig og klimatilpasset drift av koaguleringsanlegg.

Forum for sikker, bærekraftig og klimatilpasset drift av koaguleringsanlegg. Norsk Vanns Fagtreff onsdag 26. oktober 2016 Forum for sikker, bærekraftig og klimatilpasset drift av koaguleringsanlegg. Rentvann eller råvann til kjemikalieinnblanding? Utilsiktede effekter. Karin Ugland

Detaljer

Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva

Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo

Detaljer

Optimalisering og videreutvikling av koagulering-direktefiltrering (15) Bjørnar Eikebrokk,SINTEF og NTNU

Optimalisering og videreutvikling av koagulering-direktefiltrering (15) Bjørnar Eikebrokk,SINTEF og NTNU RESYMÉ Norsk råvann har ofte et betydelig innhold av brunfargede humusforbindelser, såkalt naturlig organisk materiale (NOM). Det er en rekke gode grunner for å fjerne NOM fra drikkevann, såvel helsemessige

Detaljer

Svartediket 8.april 2008.

Svartediket 8.april 2008. Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen

Detaljer

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1. Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask

Detaljer

Rensing av vann fra gruveområder

Rensing av vann fra gruveområder Rensing av vann fra gruveområder Hva innebærer det? Erfaringer og utfordringer Nasjonal vannmiljøkonferanse, Oslo 16. 17. mars 2011 Eigil Iversen Norsk instititutt for vannforskning ive@niva.no www.niva.no

Detaljer

AFM aktivt glass Geir Kjærland, Daglig leder i Klart Vann AS

AFM aktivt glass Geir Kjærland, Daglig leder i Klart Vann AS AFM aktivt glass Geir Kjærland, Daglig leder i Klart Vann AS Klart Vann AS 1 Klart Vann AS 2 Tradisjonelt Sandfilter Erfaringer: - Oppbygning av biofilm - Økt DBP over filtrene - Anaerob områder - Høyt

Detaljer

KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER

KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER - UTFORDRINGER MED AVRENNING FRA TETTE FLATER SAMT LEKKASJE FRA AVLØPSNETTET - FØRSTEHJELPSTILTAK/ SIKKERHETSVENTIL KOMMUNALT AVLØP - KLIMAENDRINGER/TETTE

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

Aurevann vannbehandlingsanlegg

Aurevann vannbehandlingsanlegg Aurevann vannbehandlingsanlegg Asker og Bærum vannverk IKS Interkommunalt selskap Drifter Aurevann vannbehandlingsanlegg for Bærum kommune Eier og drifter Kattås vannverk 15 ansatte Leverer drikkevann

Detaljer

O-201782. Hydro Aluminium Holmestrand. Felling av prosessvann/sanitæravløp

O-201782. Hydro Aluminium Holmestrand. Felling av prosessvann/sanitæravløp O-201782 Hydro Aluminium Holmestrand Felling av prosessvann/sanitæravløp Forord Forsøkende i denne undersøkelsen er utført etter ønske fra bedriften om å se på hvordan ulike mengder fosforsyre innvirker

Detaljer

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak Fredrikstad Seafoods AS C/O Øra Industripark Fredrikstad NIVA Vestlandsavdelingen Thormøhlensgt. 53D 5006 Bergen Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942

Detaljer

Erfaring med felling og moldeprosessanlegg

Erfaring med felling og moldeprosessanlegg Erfaring med felling og moldeprosessanlegg DIHVA, Voss, 23-24. september 2008 Roger Hammersland Driftsleder SVD Inntaksdyp 24,5 15 m Filterspyling Luft + Vann Maks rentvannproduksjon 3600 m 3 /t + spylevann

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

Desinfeksjon med klor

Desinfeksjon med klor Desinfeksjon med klor Av seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og miljø Innhold Er klor fortsatt en aktuell desinfeksjonsmetode? Prinsipper for desinfeksjon med klor Hva bør vektlegges ved prosjektering

Detaljer

Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler

Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler Eilen Arctander Vik, PhD Presentation på NORWAT: Veg og vannforurensning Teknologidagene 22-24. September 2015 Clarion Hotel & Congress, Trondheim Presentasjonens

Detaljer

Fuzzy logikk kontroll i drikkevannsrensing (25) Sammendrag Innledning

Fuzzy logikk kontroll i drikkevannsrensing (25) Sammendrag Innledning Sammendrag Erfaringer fra vannrenseanlegg med manuell styring av driftsparametre viser at det ofte oppstår problemer med driftsstabiliteten når råvannskvaliteten endres. Fuzzy logikk er en reguleringsmetode

Detaljer

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Hvem er vi? Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Ansatte: 29 ansatte pr. oktober 2007 2 siv.ark., 9 siv.ing., 1 samfunnsplanlegger, 16 ingeniører, 1 økonom Avdelinger: Byggeteknikk: Bygg og kontruksjoner

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Desinfeksjon: Drepe, uskadeliggjøre (eller fjerne) smittestoff slik at det ikke lenger utgjør en trussel

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

Nr 7-2004. Fliskledte svømmeanlegg vannkvalitet og materialvalg. Av Arne Nesje og Stein W. Østerhus, SINTEF teknologi og samfunn.

Nr 7-2004. Fliskledte svømmeanlegg vannkvalitet og materialvalg. Av Arne Nesje og Stein W. Østerhus, SINTEF teknologi og samfunn. informerer Nr 7-2004 Fliskledte svømmeanlegg vannkvalitet og materialvalg Del 2: Vannkvalitetens betydning for materialvalg Av Arne Nesje og Stein W. Østerhus, SINTEF teknologi og samfunn. En del oppståtte

Detaljer

Tiltak for kontroll og håndtering av forurenset vann/slam ved anleggsvirksomhet

Tiltak for kontroll og håndtering av forurenset vann/slam ved anleggsvirksomhet Tiltak for kontroll og håndtering av forurenset vann/slam ved anleggsvirksomhet Fagtreff I Vannforeningen 22.11.2010 Risiko og kontroll med vannforurensning fra anleggsvirksomhet og energibrønner Siv.ing.

Detaljer

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Senioringeniør Eyvind Andersen Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane 31. mars 2009 Krav til hygieniske barrierer

Detaljer

HVA LÆRTE VI AV PILOTFORSØK? Erfaringer og refleksjoner etter pilotforsøk Geir Sommervold, VIVA

HVA LÆRTE VI AV PILOTFORSØK? Erfaringer og refleksjoner etter pilotforsøk Geir Sommervold, VIVA HVA LÆRTE VI AV PILOTFORSØK? Erfaringer og refleksjoner etter pilotforsøk Geir Sommervold, VIVA Vikelvdalen vannbehandlingsanlegg Hovedanlegget for Trondheim og Malvik kommune. Bygget i 1998 som karbonatiseringsanlegg

Detaljer

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Aktuelle vannbehandlingsmetoder i Norge Desinfeksjon, redusere korrosjon, fargereduksjon UV-belysning, klorering

Detaljer

Fjerning av jern og mangan i drikkevannsbehandling. Erling Rost, siviling. Sterner Aquatech AS

Fjerning av jern og mangan i drikkevannsbehandling. Erling Rost, siviling. Sterner Aquatech AS Fjerning av jern og mangan i drikkevannsbehandling Erling Rost, siviling. Sterner Aquatech AS Sterner AquaTech AS Selskapet ble etablert 1990 med vannbehandling som hovedfelt. Hovedkontoret er på Ski,

Detaljer

NOTAT 12. november 2013

NOTAT 12. november 2013 Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.

Detaljer

Erfaringar med bruk av vannglass

Erfaringar med bruk av vannglass Erfaringar med bruk av vannglass av Stein W. Østerhus SINTEF Vann og miljø stein.w.osterhus@sintef.no Driftsassistansen i Sogn og Fjordane VA Konferansen 19-20 november 2008, Stryn SINTEF Byggforsk 1 Hva

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Korrosjonskontroll og vannglass - erfaringer og praktiske råd ved oppstart og drift

Korrosjonskontroll og vannglass - erfaringer og praktiske råd ved oppstart og drift 1 VA-Dagane på Vestlandet 2012, DIHVA, Haugesund, 19-29.09.2012 Korrosjonskontroll og vannglass - erfaringer og praktiske råd ved oppstart og drift prof. Stein W. Østerhus Institutt for Vann og miljøteknikk,

Detaljer

Hydro-Elektrik AS Bergen Norge Vannbehandlingsteknologi og systemer. Copyright: Hydro-Elektrik AS

Hydro-Elektrik AS Bergen Norge Vannbehandlingsteknologi og systemer. Copyright: Hydro-Elektrik AS Vann vårt viktigste næringsmiddel VANNTEKNISKE SYSTEMER FOR MENNESKER OG INDUSTRI Presentasjon av Alvheim vannverk Forutsetninger dimensjonerende vannmengde 250m3/t råvannspumpestasjon mekanisk filtrering

Detaljer

Avløpsrensing med Salsnes Filter

Avløpsrensing med Salsnes Filter Avløpsrensing med Salsnes Filter Petter A. Kjølseth Salsnes Filter AS Etablert i1991 Del av Trojan Technologies fra januar 2012 Alle aktiviteter «in-house»: FoU, produksjon, salg, prosjektledelse, installasjon/igangkjøring,

Detaljer

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Notat. Vurdering av vannbehandlingsbehov ved vannverkene i Rakkestad kommune

Notat. Vurdering av vannbehandlingsbehov ved vannverkene i Rakkestad kommune Notat Til : Rakkestad kommune Att : Steinar Skoglund Kopi : Arkivnr. : O-09112 VEDLEGG 3 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022. Vurdering av vannbehandlingsbehov ved vannverkene i Rakkestad kommune Innhold

Detaljer

Desinfeksjon av utløpsvann fra minirenseanlegg

Desinfeksjon av utløpsvann fra minirenseanlegg Desinfeksjon av utløpsvann fra minirenseanlegg Presentasjon av prosjekt finansiert av FMOA og Akershus fylkeskommune Markus Rawcliffe www.aquateam.no Prosjektinnhold Litteraturstudium Aktuelle desinfeksjonsprosesser

Detaljer

Vassområde Sunnfjord

Vassområde Sunnfjord SAMLERAPPORT Vassområde Sunnfjord Analyseresultater 2013 Kilde: Vannportalen Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS versjon 2 november 2013 Side 1 av 13 Innhold Vanntype... 3 Analyseresultater... 4 Kalkinnhold

Detaljer

Vurdering av effekter ved utslipp fra Nye Ingersvann vannbehandlingsanlegg R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 754

Vurdering av effekter ved utslipp fra Nye Ingersvann vannbehandlingsanlegg R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 754 Vurdering av effekter ved utslipp fra Nye Ingersvann vannbehandlingsanlegg R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 754 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vurdering av effekter ved utslipp fra Nye Ingersvann

Detaljer

Fremtiden for fjerning av fosfor med kjemiskfelling. Harsha Ratnaweera Professor, Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB

Fremtiden for fjerning av fosfor med kjemiskfelling. Harsha Ratnaweera Professor, Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB Fremtiden for fjerning av fosfor med kjemiskfelling Harsha Ratnaweera Professor, Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB Norge- verdensmester av fellingsprosesser i avløpsrensing 65% avløp renses

Detaljer

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

Sammenligning av Filtralite og Zeolitt som filtermaterialer for fjerning av mikroorganismer i drikkevann

Sammenligning av Filtralite og Zeolitt som filtermaterialer for fjerning av mikroorganismer i drikkevann Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Institutt for matematiske realfag og teknologi Masteroppgave2014 30stp Sammenligning av Filtralite og Zeolitt som filtermaterialer for fjerning av mikroorganismer

Detaljer

Forskningsbehov på drikkevannssektoren i et nasjonalt og (33) internasjonalt perspektiv Bjørnar Eikebrokk, SINTEF og NTNU

Forskningsbehov på drikkevannssektoren i et nasjonalt og (33) internasjonalt perspektiv Bjørnar Eikebrokk, SINTEF og NTNU Innledning Selv om vann er en fornybar ressurs, er tilgangen til denne ressursen svært ujevnt fordelt blant jordens befolkning. Foruten å være årsak til kriger og sterke nasjonale motsetninger, vil manglende

Detaljer

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og

Detaljer

Presentasjon av Brattvåg Vannverk

Presentasjon av Brattvåg Vannverk Presentasjon av Brattvåg Vannverk Forutsetninger vannmengde 100 l/s = 360 m3/t trykkreduksjon mekanisk forfiltrering desinfisering fargefjerning ph regulering Prosjektorganisasjon Byggherre: Konsulent:

Detaljer

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00.

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Fagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget?

Fagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget? Fagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar 2017 - En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget? Roy Bjelke Vestfold vann IKS 1 VANN - VÅRT VIKTIGSTE NÆRINGSMIDDEL NN

Detaljer

Optimalisering av koagulering og keramisk membranfiltrering for NOM-fjerning

Optimalisering av koagulering og keramisk membranfiltrering for NOM-fjerning Optimalisering av koagulering og keramisk membranfiltrering for NOM-fjerning Marit Wenseth Kure Bygg- og miljøteknikk Innlevert: juni 2013 Hovedveiledar: Stein Wold Østerhus, IVM Medveiledar: Thomas Meyn,

Detaljer

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. OPS/Norenvi Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. Presentert av Mike Harris Innledning Denne presentasjonen handler

Detaljer

Norsk Vanns fagtreff 25. og 26. oktober 2016

Norsk Vanns fagtreff 25. og 26. oktober 2016 Norsk Vanns fagtreff 25. og 26. oktober 2016 Parallell B Forum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg Hvordan har Bergen Vann KF siden 2004 innrettet seg for å kunne drive systematisk

Detaljer

KOAGULERING OG KONTINUERLIG OPPSTRØMSFILTRERING (DYNASAND)

KOAGULERING OG KONTINUERLIG OPPSTRØMSFILTRERING (DYNASAND) KOAGULERING OG KONTINUERLIG OPPSTRØMSFILTRERING (DYNASAND) Jan Roger Aas, Årnes Vannverk A/L jan.roger.aas@aarnesvann.no Årnes Vannverk A/L 0 Hvor i all verden? Årnes Vannverk A/L 1 Dragsjøen med nedslagsfelt

Detaljer

Vann vårt viktigste næringsmiddel

Vann vårt viktigste næringsmiddel Vann vårt viktigste næringsmiddel VANNTEKNISKE SYSTEMER FOR MENNESKER OG INDUSTRI Presentasjon av Brattvåg Vannverk Forutsetninger vannmengde 100 l/s = 360 m3/t trykkreduksjon mekanisk forfiltrering desinfisering

Detaljer

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Torstein Kristensen og Trond Rosten, NIVA Midt-Norge Åse Åtland, NIVA Chile Innledning Dagens situasjon i norsk smoltproduksjon Framtidas smoltbehov.

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere

Membranfilter som hygienisk barriere Membranfilter som hygienisk barriere Ulsteinvik- 26 september 2006 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Tema Definisjon av hygienisk barriere Indikatorparametere for å påvise barriereeffekt Svikt i hb eksempel

Detaljer

Regelverk om legionella

Regelverk om legionella Regelverk om legionella Forskrift om miljørettet helsevern - Nytt kapittel 3a erstatter midlertidig forskrift Bassengbadforskriften - Nye bestemmelser om legionella fra 1.1.2008 Annet lovverk - Teknisk

Detaljer

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Begroing i ledningsnettet har ikke stor helsemessig betydning i Norge, hovedsakelig fordi vannet

Detaljer

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes Kunde: SFT Seksjon for kontroll og overvåkning i Grenland Adresse: Molab as 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Telefax: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA RAPPORT Luftovervåking i Rana.

Detaljer

SINTEF RAPPORT FORFATTER(E) Bjørnar Eikebrokk OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

SINTEF RAPPORT FORFATTER(E) Bjørnar Eikebrokk OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Vann og miljø Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 24 18 Telefaks: 73 59 23 76 Foretaksregisteret: NO 948 7 29 MVA

Detaljer

Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering. Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS

Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering. Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS Innhold: Generelt om ozon Framstilling av ozon Ozon og

Detaljer

Søknad om fornyet utslippstillatelse til Årsetelva av spylevann fra vannbehandlingsanlegg.

Søknad om fornyet utslippstillatelse til Årsetelva av spylevann fra vannbehandlingsanlegg. Søknad om fornyet utslippstillatelse til Årsetelva av spylevann fra vannbehandlingsanlegg. Ålesund kommune har ikke fornyet sin utslippstillatelse av spylevann fra vannbehandlingsanlegget som ble gitt

Detaljer

STERNER AS «Best der det gjelder» «Slambehandling i settefiskindustrien» Kim David Lid, DL Sterner Biotek AS

STERNER AS «Best der det gjelder» «Slambehandling i settefiskindustrien» Kim David Lid, DL Sterner Biotek AS STERNER AS «Best der det gjelder» «Slambehandling i settefiskindustrien» Kim David Lid, DL Sterner Biotek AS Agenda (18 minutter) Dagens situasjon Slam i settefiskindustrien Kriterier for valg av utstyr

Detaljer

Slik oppnås sikker hygiene, velvære og avslappet bading i boblebad, massasjebad og helsebad.

Slik oppnås sikker hygiene, velvære og avslappet bading i boblebad, massasjebad og helsebad. PLEIEMIDLER - for innendørs og utendørs bruk - Slik oppnås sikker hygiene, velvære og avslappet bading i boblebad, massasjebad og helsebad. www.vikingbad.no post@vikingbad.no Hvordan oppnår man god hygiene

Detaljer

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning

Detaljer

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger Krav til vannverkseier Drikkevann skal, når det leveres til

Detaljer

Rensing av partikkelholdig tunnelvann med kitosan

Rensing av partikkelholdig tunnelvann med kitosan Rensing av partikkelholdig tunnelvann med kitosan Av Helge Liltved, Christian Vogelsang og Atle Hindar Helge Liltved er professor ved Institutt for ingeniørvitenskap ved Universitetet i Agder. Christian

Detaljer

HumusTek 1 og LavFos 2. RFF FoU prosjekter i VA-teknologi

HumusTek 1 og LavFos 2. RFF FoU prosjekter i VA-teknologi HumusTek 1 og LavFos 2 RFF FoU prosjekter i VA-teknologi Eilen Arctander Vik 1, PhD, Aquateam COWI Dr. ing. Bjørn Rusten 2, Aquateam COWI Kommunepartnere: Jostein Skjefstad, UniVann 1 Ingar Trandum, Ullensaker

Detaljer

Anders Høiby. Avløpsrensing

Anders Høiby. Avløpsrensing Anders Høiby Avløpsrensing Nordic Water Products AB Kontor i Asker med salg og projektledelse Ingår i svenske Nordic Water Products AB, med totalt ca 100 ansatte Eies per 1 oktober 2008 av en gruppe ansatte

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og Miljø 1 Hva består vannforsyningssystemet av? Nedbørfelt Kilde Inntaksledninger og -tunneler Behandlingsanlegg

Detaljer

Vannkvalitet: Optimal vannkvalitet i bade og svømmeanlegg

Vannkvalitet: Optimal vannkvalitet i bade og svømmeanlegg 1 Badeteknisk 2013, Hamar, 6-8. Januar 2013 Vannkvalitet: Optimal vannkvalitet i bade og svømmeanlegg av Prof. Stein W. Østerhus Assoc. prof. Cynthia Halle Institutt for Vann og miljøteknikk, NTNU Email:

Detaljer

Ulike løsningsdesign for avløpsrenseanlegg

Ulike løsningsdesign for avløpsrenseanlegg Ulike løsningsdesign for avløpsrenseanlegg Svein Storø Salsnes Filter AS Salsnes Filter er mest kjent for sine renseløsninger for primærrensing og passende rensing. Produserer og bygger komplette renseanlegg.

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juni 2012 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 20 1,0 Turbiditet (FNU) B 4 20 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 20 8,1 vannbehandlingsanlegg Mai 2012 E.Coli A 0 25

Detaljer

Midlertidige renseløsninger for anleggsvirksomhet

Midlertidige renseløsninger for anleggsvirksomhet Vannforeningen Oslo 16.januar 2017 Midlertidige renseløsninger for anleggsvirksomhet Eksempler på praktiske løsninger Halvor Saunes COWI 1 VANNFORENINGEN, 16. JANUAR 2017 Utfordringer i byggefasen Overflateavrenning,

Detaljer