Forum for sikker, bærekraftig og klimatilpasset drift av koaguleringsanlegg.
|
|
- Beate Susanne Løkken
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norsk Vanns Fagtreff onsdag 26. oktober 2016 Forum for sikker, bærekraftig og klimatilpasset drift av koaguleringsanlegg. Rentvann eller råvann til kjemikalieinnblanding? Utilsiktede effekter. Karin Ugland Sogn Asker og Bærum Vannverk IKS
2 Aurevann vannbehandlingsanlegg Beliggenhet: Lommedalen i Bærum kommune I drift siden 1960 Ombygget og utvidet med koagulering, direktefiltrering og alkalisering i 1999 Koagulanter: ALS og polymer Filtermedium: 3-media med plastkuler og sand Karbonatisering: CO 2 og hydratkalk (Ca(OH) 2 ) Desinfeksjon: Hypokloritt og UV (2014) Leverer vann til p.e. Produserer m 3 drikkevann/døgn ( 8 mill. m 3 /år) Produserer 2 3 tonn slam/døgn ( tonn slam/år) 2
3 Aurevannsanlegget 3
4 Kjemikaliedosering til vannbehandlingsprosessen ALS doseres ufortynnet Polymer. Pulver, blandes ut med behandlet vann og doseres i siste flokkuleringskammer Råvann Til REB CO 2 -gass blandes i bærevann og tilsettes på råvannsinnløpet Hydratkalk tilsettes to steder: Før flokkuleringskammer Etter UV-anlegg Fra UV
5 Bør vi benytte råvann til utblanding av hydratkalk? Råvannet kan ikke betraktes som en hygienisk barriere. Hydratkalk i vann har ph 12,5 Tilstrekkelig barriere mot alle patogene stoffer? Bruk av råvann: Lav bufferkapasitet og høyt fargetall ü ph: 6,5, ü alkalitet: < 0,1 mmol/l ü Ca: 2 mg/l ü Fargetall: ü CO 2 kons. Ca. 0,04 mg/l. L Humus koagulerer med Ca i kalken og det produseres betydelig mengder med humusslam i kalkanlegget. L Usikkert mht hygienisk barriere når kalken tilsettes etter alle behandlingstrinn. J Det produseres små mengder CaCO 3 i kalkblandingen (0,09 mg/l)
6 Utblanding av hydratkalk med humusfritt vann Humusfritt vann kan hentes etter filteranlegget (ph 6) og før ph-justeringen i REB. Dette vannet er tilsatt 27 mg CO 2 /L
7 Kalksilo, 1 og 2 Rentvann eller råvann til utblanding?? Pumping til flokkulering Omrørtrtank 1 og 2 Kalkutblander 1 og 2 Pumping til REB 1 og 2 Sedimenteringstank 1, 2 og 3 Dekantert kalkvann til REB Retur kalkslam
8 Konsekvenser ved å bruke vann tilsatt CO 2 til utblanding av hydratkalk Vi tilbakefører vann tilsatt 27 mg CO 2 (mot tidligere 0,04 mg/l), en CO 2 - økning på mer enn 500 ganger Vi produserer 61 mg CaCO 3 per liter - eller 61 g per m 3 kalkvann Betydelig økning i kalkavleiring i rørsystemer, bassenger, pumper, ventiler.. Betydelig økt innsats til vedlikehold Hyppig pluggspyling av rørstrekk
9 Kalkslammet er «fluffy» lett å fjerne/spyle vekk Kalkansamling i flokkuleringskammer, sept. 2016
10 Hydratkalk - egenskaper Kalkstein fra Verdalen er brent i ovner ved 1200 C, deretter lesket C CaCO 3 CaO + CO 2 (g) 100 Løselighet for hydratkal ved ulik temperatur C kalkstein brent kalk CaO + H 2 O Ca(OH) 2 hydratkalk C ,65; 20 Sterk base ph = 12,5 Ca(OH) 2 løseligheten i vann er begrenset 40 1,76; ,85; 0 0 0,5 0,7 0,9 1,1 1,3 1,5 1,7 1,9 2,1 g/l Ca(OH) 2
11 Karbonatisering 1. Tilsetning av CO 2 for å øke bikarbonat og karbonat i vannet: CO 2 + H 2 0 D HCO 3- + H + D CO H og hydratkalk for å øke vannets alkalitet, bufferkapasitet, ph og kalk som beskytter ledningsnettet mot korrosjon: Ca(OH) 2 + CO 2 D CaCO 3 + 2H 2 O For hvert molekyl CO 2 vi tilsetter hydratkalken produserer vi et molekyl CaCO 3
12 Hvordan kan vi redusere kalkutfellingener i kalkanlegget? Vi kan tilsette CO 2 til prosessen etter uttaket av «blandevann» til kalkanlegget, dvs. på rørstrekket før UV-anlegget Tidligere har vi sett at koaguleringen kan skje uten bruk av CO 2 i prosessen. ALS tilsetningen gjør vannet surere enn fellings-ph og phjusteringen kan gjøres med eksisterende hydratkalktilsetning. Som tenkt så gjort!
13 Konsekvenser ved å fjerne CO 2 i koaguleringstrinnet: Kalkanlegget gikk glimrende uten utfelling av CaCO 3 J MEN. Innblanding av råvann, hydratkalk og ALS i punktet hvor prøveuttaket til phmålerne i flokkuleringskammeret som styrer kalktilsetningen satt, ble utilstrekkelig. L Dessuten fikk vannet lavere bufferkapasitet uten karbondioksid/karbonsyre i vannet. Konsekvens for koaguleringsprosessen: Fellings-pH ble ustabil og viste generelt for lav verdi i målepunktet. Kalktilsetningen ble dermed for høy. Dette kunne vi kompensere ved å sette styringen til fellings-ph ned. Men målt fellings-ph endret seg bl.a.med produksjonsmengde. Innblanding av råvann, kalk og ALS der fellings-ph ble målt viste seg altså å være for dårlig. Det tok lengre tid å oppnå homogen innblanding i flokkuleringssystemet. Pga ustabil fellings-ph ble det nærmest umulig å styre den. Koaguleringsprosessen ble ikke optimal og filtrene klarte ikke gjøre jobben sin optimalt. Hva gjorde vi?
14 Tiltak 1: Flytte prøvepunkt i flokk.kammer Flokkuleri ngslinje 2 Flytte uttak for phmåling F1.1 F1.2 F2.1 F2.2 F1.3 F1.4 Uttak for ph-måling Flokkuleringslinje 1 F2.3 F2.4
15 Tiltak 2: Splitte CO 2 -doseringen 40 % blir tilsatt på råvann før flokkuleringen 60% blir tilsatt etter filtrene I dag tilsettes det omkring 11 mg CO 2 /L i før flokkuleringen. Dette tilsvarer produksjon av 25g CaCO 3 /m 3 i kalkberedningen. - betydelig økning fra bruk av råvann (0,9 mg/l)
16 Driftserfaringer Innblandingen av kjemikaliene i flokkuleringskamrene har blitt bedre etter disse to tiltakene. Måling av fellings-ph har igjen blitt mer stabil, men den viser en systematisk for lav verdi. Styringssystemet må derfor settes på en lavere fellings-ph enn reelt for at filtrene kan driftes optimal. Kalkutfellingene i kalksystemet er betydelig selv med 40 % av CO 2 - tilsetningen foran filteranlegget. ü Dekantrenner, kasse og omrørere i kalkanlegget må spyles ukentlig. ü Rengjøring av ledningsevnemåler og mengdemålere må gjøres hver 5.uke. ü Flere nye ventiler er montert for å kunne pluggspyle rør fra kalkbassenger til pumper og fra pumper til tilsetningspunktene.
17 Veien videre 1. Ønsker ikke tilbakeføring av CO 2 til kalkanlegget. Må sørge for en bedre innblanding av kalk i flokkuleringsprosessen. 2. Gå tilbake til å blande ut kalken med råvann? 3. Andre måter å karbonatisere vannet på? Forslag og innspill mottas gjerne.
18 Takk for oppmerksomheten
Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg og Moldeprosessen spesielt
Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg Fagtreff om korrosjonskontroll, Norsk vannforening Svartediket VBA, 11.10.2011 Jon Brandt, Asplan Viak Agenda Ulike fellingsprosesser i kombinasjon med korrosjonskontroll
DetaljerBakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget
Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på og Aurevannsanlegget Karin Ugland Sogn er ansatt som kvalitetsleder i Asker og Bærum Vannverk IKS. Av Karin Ugland Sogn Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening
DetaljerEr dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Koagulering/partikkelseparasjon
Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Koagulering/partikkelseparasjon Karin Ugland Sogn er kvalitetsleder ved Bærum Vann AS Av Karin Ugland Sogn Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 21. september
DetaljerSvartediket 8.april 2008.
Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen
DetaljerDosering av jern og CO2 -ett mol vannkjemi og litt erfaringer
-ett mol vannkjemi og litt erfaringer Driftsassistansen i Møre og Romsdal, 05.11.2014 Moldeprosessen Jern Råvann ph < 4,5? Mikser CO 2 ph >8,0 Rentvann Dosering av jern i Moldeprosesen Koaguleringsprosessen
DetaljerAurevann vannbehandlingsanlegg
Aurevann vannbehandlingsanlegg Asker og Bærum vannverk IKS Interkommunalt selskap Drifter Aurevann vannbehandlingsanlegg for Bærum kommune Eier og drifter Kattås vannverk 15 ansatte Leverer drikkevann
DetaljerHarstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak
Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak Agenda Bakgrunn for utbyggingen Prosessvalg Generelt om Moldeprosessen Pilotforsøk Driftserfaringer Saltsyre Reelle driftsparametre
DetaljerAvløps- / returstrømmer
Avløps- / returstrømmer 1. Spyleslam, evt. separert i 1. Klarvann (>90%) 2. Slam 2. Modningsvann Problemer Til avløp: Kostnad til behandling/disponering Evt. utfordring for nett og RA Bortkastet vann (med
DetaljerKritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr
Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen Vannanalyser Online-målere og labutstyr IK-Mat definisjon 5a. Styring med kritiske punkter Virksomheten skal kartlegge mulige farer forbundet med næringsmidlenes
DetaljerMoldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011
Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som
DetaljerBruk av vannglass som korrosjonsinhibitor
Fagtreff Norsk Vannforening: Korrosjonskontroll av drikkevann. Hvilke metoder fungerer i forhold til ulike materialer? Oslo, 27. oktober 2010 Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor av Stein W. Østerhus
DetaljerFagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget?
Fagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar 2017 - En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget? Roy Bjelke Vestfold vann IKS 1 VANN - VÅRT VIKTIGSTE NÆRINGSMIDDEL NN
DetaljerOptimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene
Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene Resultater fra optimalisering Case Sædalen og Kismul Paula Pellikainen Bergen Vann KF Norsk Vann Fagtreff Comfort Hotel Runway Gardemoen 21.10.15 Resultater
Detaljer(17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad
Kursdagene 2010 Tekna/NTNU, Trondheim, 7-8. januar 2010 Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? (17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad Pilotforsøk med koagulering og alkalisk filtrering
DetaljerEffekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger
Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Samarbeid mellom VIV, Larvik kommune, UMB og SINTEF Masterstudenten Ahmad Saeid,
DetaljerSikker og bærekraftig drift av koaguleringsanlegg. Paula Pellikainen
Sikker og bærekraftig drift av koaguleringsanlegg Paula Pellikainen Koagulering/filtrering=Dynamisk barriere Hygienisk trygg drikkevann Mikrobiologisk Kjemisk Biostabil ledningsnet Effektiv når driftet
DetaljerNr 7-2004. Fliskledte svømmeanlegg vannkvalitet og materialvalg. Av Arne Nesje og Stein W. Østerhus, SINTEF teknologi og samfunn.
informerer Nr 7-2004 Fliskledte svømmeanlegg vannkvalitet og materialvalg Del 2: Vannkvalitetens betydning for materialvalg Av Arne Nesje og Stein W. Østerhus, SINTEF teknologi og samfunn. En del oppståtte
DetaljerHvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning?
Kursdagene 2010 Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? ( 10 ) Driftsoptimalisering ved vannbehandlingsanleggene i Bergen Kontinuerlige forbedringsprosesser Anleggsspesifikke forsøk Arne Seim
DetaljerPraktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk
Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med
DetaljerEr dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.
Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum
DetaljerOptimalisering av koagulerings/filtreringsanlegg. Paula Pellikainen Bergen Vann KF Norsk Vann Høstfagtreff
Optimalisering av koagulerings/filtreringsanlegg Paula Pellikainen Bergen Vann KF Norsk Vann Høstfagtreff 26.10.16 Vikitge parameter for koagulerings/filtreringsprosesser Kvalitet på råvann Fargetall på
DetaljerNytt vannbehandlingsanlegg ved Asker og Bærum vannverk
Nytt vannbehandlingsanlegg ved Asker og Bærum vannverk Orientering i komite for teknikk, kultur og friluft 28.3.2019 Per Øystein Funderud - prosjektleder Aurevann Maridalsvannet Holsfjorden Glitre Aurevann
DetaljerNOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA
Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2
DetaljerDrikkevannsforskriften etter
Drikkevannsforskriften etter 1.1.2017 Hva innebærer kravene for drift av vannverket Morten Nicholls Hovedkontoret Generelt om endringene Strukturen i forskriften er betydelig endret i forhold til tidligere
DetaljerNorge rundt Moldeprosessdagene i Harstad. Thomas Frydenberg Norge rundt - Moldeprosessdagene
Norge rundt Moldeprosessdagene i Harstad Thomas Frydenberg Norge rundt - Moldeprosessdagene Norge rundt Moldeprosessdagene i Harstad Noen av temaene fra presentasjoner i Harstad Harstad vannverk Moldeprosess
DetaljerProsessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:
1 2 Prosessbeskrivelse Ozonering tilsetting av O 3 for å: felle ut løst jern og mangan (Mn 2+ + 2O - MnO 2 ) spalte humus, redusere vannets farge og øke UV-transmisjon drepe bakterier, virus og de fleste
DetaljerBruk av kitosan og kitosan/jkl for fjerning av humus ved Årnes Vannverk A/L. - resultater fra jar-tester
Bruk av kitosan og kitosan/jkl for fjerning av humus ved Årnes Vannverk A/L - resultater fra jar-tester Forord Resultatene presentert i denne rapporten har kommet til gjennom et samarbeid mellom Årnes
DetaljerKOAGULERING OG KONTINUERLIG OPPSTRØMSFILTRERING (DYNASAND)
KOAGULERING OG KONTINUERLIG OPPSTRØMSFILTRERING (DYNASAND) Jan Roger Aas, Årnes Vannverk A/L jan.roger.aas@aarnesvann.no Årnes Vannverk A/L 0 Hvor i all verden? Årnes Vannverk A/L 1 Dragsjøen med nedslagsfelt
DetaljerErfaringar med bruk av vannglass
Erfaringar med bruk av vannglass av Stein W. Østerhus SINTEF Vann og miljø stein.w.osterhus@sintef.no Driftsassistansen i Sogn og Fjordane VA Konferansen 19-20 november 2008, Stryn SINTEF Byggforsk 1 Hva
DetaljerNorsk Vanns fagtreff 25. og 26. oktober 2016
Norsk Vanns fagtreff 25. og 26. oktober 2016 Parallell B Forum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg Hvordan har Bergen Vann KF siden 2004 innrettet seg for å kunne drive systematisk
DetaljerAsker og Bærum Vannverk IKS
Asker og Bærum Vannverk IKS Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne
DetaljerForum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg. Hva er det, hvem er vi og hva vil vi? Jon Mobråten og Bjørnar Eikebrokk
Norsk Vann FAGTREFF, Thon Hotel Oslo Airport, Gardemoen, 25. oktober, 2017 Forum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg Hva er det, hvem er vi og hva vil vi? Jon Mobråten og
DetaljerDrikkevann om bord i skip
Drikkevann om bord i skip Dette er en veiledning knyttet til hvordan drikkevannsforskriftens krav kan ivaretas på skip over 50 tonn og som er under norsk flagg. Regelverk Det primære regelverket som ligger
DetaljerStyrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere
Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Senioringeniør Eyvind Andersen Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane 31. mars 2009 Krav til hygieniske barrierer
DetaljerSammendrag. Som resultat av lav slamproduksjon er det mulig å operere med lange filtersykluser (48 timer ved moderate fargetall).
Sammendrag Kitosan en naturlig kationisk polymer framstilt av reke- og krabbeskall. Polymeren har vist seg å være effektiv for koagulering av humus ved direktefiltrering. Det er flere fordeler med å benytte
DetaljerRaske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling
Raske endringer i råvannskvalitet R1 Hauglifjell Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling Hovedpunkter i presentasjonen Råvann fra Glomma og dens utfordringer Kjemikalier i vannbehandlingen med felling
DetaljerDesinfeksjon med klor
Desinfeksjon med klor Av seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og miljø Innhold Er klor fortsatt en aktuell desinfeksjonsmetode? Prinsipper for desinfeksjon med klor Hva bør vektlegges ved prosjektering
DetaljerTiltak for kontroll og håndtering av forurenset vann/slam ved anleggsvirksomhet
Tiltak for kontroll og håndtering av forurenset vann/slam ved anleggsvirksomhet Fagtreff I Vannforeningen 22.11.2010 Risiko og kontroll med vannforurensning fra anleggsvirksomhet og energibrønner Siv.ing.
DetaljerPRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT
PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT 1 Vannverkene Seierstad VBA Kjemisfelling over 2 media filter 75000 m3/døgn Eidsfoss VBA Marmor filter + UV 95000 m3/døgn 2 Kildene Eikeren Eikeren har et
DetaljerNy behandlingsmetode av farlig avfall med CO 2 -rik røykgass
Ny behandlingsmetode av farlig avfall med CO 2 -rik røykgass Morten Breinholt Jensen Farlig avfallskonferansen 2015 17. og 18. september NOAHs virksomhet i dag Nordens største behandlingsanlegg for farlig
DetaljerDriftsoptimalisering. Frank Herland Bergen Vann KF Norsk Vann Høstfagtreff
Driftsoptimalisering Frank Herland Bergen Vann KF Norsk Vann Høstfagtreff 26.10.16 15 ansatte 5 produksjonsledere 2 assisterende produksjonsledere 4 prosessoperatører 1 læring Drift for 5 koaguleringsanlegg
DetaljerKLIMABELASTNINGEN AV KOAGULERINGSANLEGG
KLIMABELASTNINGEN AV KOAGULERINGSANLEGG Alexander Borg MSc Industrial Ecology, NTNU Grønt Vann Er det oppnåelig? Norsk Vann Fagtreff, Gardemoen 25.10.17 INNHOLD Hva er Livsløpsvurderinger Klimafotavtrykk
DetaljerSekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA
Sekvensdosering av jernkloridsulfat Thomas Eriksson Svartediket VBA Agenda Info om Svartediket VBA Info Technau prosjekt Valg av prosjekt Gjennomføring av prosjektet Forsøksbetingelser Resultater Konklusjon
DetaljerEiermøte med Eierutvalget Asker 25 april 2017
Eiermøte med Eierutvalget Asker 25 april 2017 Tema Generell informasjon ABV Driften 2016 Økonomi Utfordringsbildet Anleggene Holsfjorden Aurevann Beredskap Fremtiden Nytt fargefjerningsanlegg Interkommunalt
DetaljerEtterfølgende lysbilder er utdrag av Paula Pellikainens presentasjon på Moldeprosessdagene i bergen 2015:
Filterspyling Etterfølgende lysbilder er utdrag av Paula Pellikainens presentasjon på Moldeprosessdagene i bergen 2015: Erfaringer fra optimalisering av Molde-prosess Paula Pellikainen Moldeprosessdagene
DetaljerProblem pga innvendig korrosjon
1-27/08/2003 KORROSJONSKONTROLL Stein W. Østerhus Sementbaserte materialer Mest aktuelle rørmaterialer jernbaserte materialer Typisk norsk vannkvalitet Kobber Overflatevann: Lav ph, lav alkalitet og lavt
DetaljerEksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010
1 Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 Fagsjef vannforsyning Asle Aasen Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Først vil jeg si noe kort
DetaljerDosering av JKL og metoder for filterkontroll. Fred-Arne Sivertsen
Dosering av JKL og metoder for filterkontroll Fred-Arne Sivertsen Optimal JKL-dose Det finnes empiriske formler for beregning av nødvendig dose for utfelling av humus: D minimum (mg Fe/L) = 0.107 F (mg
DetaljerINNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Av Jon Mobråten og Karin Ugland Sogn
Blir vi syke av drikkevannet? Hvordan kommunisere positive bakteriologiske funn eller turbid vann? Hvordan skal vannverkeier håndtere funn av uønskede forbindelser i drikkevannet? Av Jon Mobråten og Karin
DetaljerTeta Vannrensing AS. KitoFlokk og Aquator alternativer til dagens fellingskjemikalier. Norsk Vannforening, 18. mars 2019 Stine Bendigtsen
Teta Vannrensing AS KitoFlokk og Aquator alternativer til dagens fellingskjemikalier Norsk Vannforening, 18. mars 2019 Stine Bendigtsen Teta Vannrensing Teta tilbyr innovative produkter og tjenester for
DetaljerOppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 535-3 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.1.217 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen RÅVANNSKVALITET OSAVATN INNHOLD
DetaljerHvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?
Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre
DetaljerNIVA Optimalisering og dokumentasjon av kitosanfellingen ved Bjoa Vannbehandlingsanlegg
Optimalisering og dokumentasjon av kitosanfellingen ved Bjoa Vannbehandlingsanlegg 2 Forord Arbeidet som er rapportert her ble i utført i 21 og 22. Meningen var at arbeidet skulle være en del av det SND-finansiert
DetaljerFuzzy logikk kontroll i drikkevannsrensing (25) Sammendrag Innledning
Sammendrag Erfaringer fra vannrenseanlegg med manuell styring av driftsparametre viser at det ofte oppstår problemer med driftsstabiliteten når råvannskvaliteten endres. Fuzzy logikk er en reguleringsmetode
DetaljerV A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.
V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang
DetaljerOzon og biofilter et alternativ til memranfiltering. Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS
Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS Innhold: Generelt om ozon Framstilling av ozon Ozon og
DetaljerNorsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009
Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien
DetaljerV A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.
V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på
DetaljerDriftserfaringer med UV-anlegg i Molde kommune. Magne Roaldseth
Driftserfaringer med UV-anlegg i Molde kommune Magne Roaldseth Erfaringsgrunnlag Fannefjord vba Trojan lavtrykksanlegg Satt i drift i november 2011 Hindalsrøra vba Berson mellomtrykksanlegg Satt i drift
DetaljerPlanlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad
Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Aktuelle vannbehandlingsmetoder i Norge Desinfeksjon, redusere korrosjon, fargereduksjon UV-belysning, klorering
DetaljerHVA LÆRTE VI AV PILOTFORSØK? Erfaringer og refleksjoner etter pilotforsøk Geir Sommervold, VIVA
HVA LÆRTE VI AV PILOTFORSØK? Erfaringer og refleksjoner etter pilotforsøk Geir Sommervold, VIVA Vikelvdalen vannbehandlingsanlegg Hovedanlegget for Trondheim og Malvik kommune. Bygget i 1998 som karbonatiseringsanlegg
DetaljerEr dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Desinfeksjon: Drepe, uskadeliggjøre (eller fjerne) smittestoff slik at det ikke lenger utgjør en trussel
DetaljerVANNBEHANDLINGENS ABC. Innholdsfortegnelse
VANNBEHANDLINGENS ABC Innholdsfortegnelse Innledning side 2 Oppstart basseng side 2 Oppstart vannbehandling side 3 Regulere PH-verdien side 4 Desinfeksjon med klor side 4 Klorfri desinfeksjon side 5 Algeforebygging
DetaljerTKL. BÆRUM KOMMUNE Prosjektenheten OPPDRAGSBESKRIVELSE RAMMEAVTALE FOR LEVERING AV HYDRATKALK. 11. januar 2015
BÆRUM KOMMUNE Prosjektenheten OPPDRAGSBESKRIVELSE 850015 RAMMEAVTALE FOR LEVERING AV HYDRATKALK 11. januar 2015 Total kvalitetsledelse Bærum kommune Prosjektenheten TKL A Orientering og rammebetingelser...
DetaljerNOTAT VEDLEGG 8 VANNBEHANDLING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD
Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 8 Hovedplan vann 2011-2014, Hammerfest kommune Del: Vannbehandling Hammerfest vannverk Dato: 2009-06-29 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:
DetaljerVEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022. Notat. Vurdering av framtidige drikkevannskilder i Rakkestad kommune
norsk vannteknologisk senter as VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022 Notat Til : Steinar Skoglund Fra : Mona Weideborg Dato : 15.06.11 Kopi: : Ragnar Storhaug, Aquateam AS Arkivnr. : O-09112
DetaljerNy drikkevannsforskrift
Ny drikkevannsforskrift 1.1.2017 VA-konferansen 2018, Ålesund 24. mai 2018 Torild Nesjan Stubø, Mattilsynet region Midt, tonst@mattilsynet.no Tema Endrede krav til vannanalyser og prøvetakingsplaner i
DetaljerNorsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN. Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF
Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF Innhald : Vannforsyningen i Bergen Presentasjon/gjennomgang/erfaringer
DetaljerBehandling av Avløpsvann og bore væsker
Behandling av Avløpsvann og bore væsker Norwegian Technology utvilker neste generasjon behandlingsteknologi for å tilfredstille den sirkulære økonomi gjennom gjenbruk og ennergigjennvinning Unik komapakt
DetaljerUtforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer
Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Ved: Eyvind Andersen 16. april 2015 Myndigheter og regelverk offshore Myndigheter: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet
DetaljerKlimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB
Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet Lars J Hem Oslo VAV/UMB Innhold Dagens kjente vannkvalitetsendringer i ledningsnettet Hvilke effekter av klimaendringene kan ha betydning
DetaljerMembranfilter som hygienisk barriere eller ikke?
Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter
DetaljerTeta Vannrensing AS Biokatalysator. Driftsassistansen for vann og avløp Møre og Romsdal, Stine Bendigtsen,
Teta Vannrensing AS Biokatalysator Driftsassistansen for vann og avløp Møre og Romsdal, Stine Bendigtsen, 07.12.2017 Teta Vannrensing AS Etablert 2014 Kløfta Vannkvalitet, renseprosesser Vannverk Avløp,
DetaljerFagtreff, Svartediket 11 juni 2013
Fagtreff, Svartediket 11 juni 2013 2013-06-12 2 Flere sterke og etablerte produker Utviklet av Nordic Water for 30 år siden Kontinuerlig sandfilter for vannrensing Fleksibel kapasitet, flere filtre i parallell
DetaljerHvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier
Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall
Detaljer2 www.all4spas.no Vannkvalitet Testing og justering Det første du må gjøre, er å teste om vannet i spabadet er i balanse. Vannet skal ikke være for surt eller for basisk, men derimot nøytralt (altså i
DetaljerUtarbeidet av Odd Thraning, Levanger videregående skole.
Midt norsk Realfag og Teknologisenter, Kjemi 2 Et undervisningsopplegg for videregående skole. Utarbeidet av Odd Thraning, Levanger videregående skole. INNLEDNING Undervisningsopplegget er lagt opp slik
DetaljerVANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016
ØYGARDEN KOMMUNE VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016 ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Postboks 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no FAGRAPPORT OPPDRAGSNR.
DetaljerÅrsrapport for Vannsektoren 2011
Årsrapport for Vannsektoren 11 Norges beste drikkevann Brudd på gammel hovedvannledning på Vang august 11. Driftsleder VANN Harald Storaker Tlf Vannverket: 38 2 1 07 Mobil 90 07 10 1 ÅRSRAPPORT VANNSEKTOREN
DetaljerHva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF
Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende
DetaljerOverflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune
Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk
DetaljerDrikkevann om bord i skip
Drikkevann om bord i skip Dette er en veiledning knyttet til hvordan drikkevannsforskriftens krav kan ivaretas på skip over 50 tonn og som er under norsk flagg. Regelverk Det primære regelverket som ligger
DetaljerORIENTERING OG KRAV TIL LEVERANSEN
ORIENTERING OG KRAV TIL LEVERANSEN Etterfølgende beskrivelse viser en enkel oversikt over kontaktdata, samt vannbehandlingsprosess, nøkkeldata, samt transport og losseplass for de respektive anleggene.
DetaljerKorrosjonskontroll og vannglass - erfaringer og praktiske råd ved oppstart og drift
1 VA-Dagane på Vestlandet 2012, DIHVA, Haugesund, 19-29.09.2012 Korrosjonskontroll og vannglass - erfaringer og praktiske råd ved oppstart og drift prof. Stein W. Østerhus Institutt for Vann og miljøteknikk,
DetaljerSweco Grøner, regionkontor Narvik:
Hvem er vi? Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Ansatte: 29 ansatte pr. oktober 2007 2 siv.ark., 9 siv.ing., 1 samfunnsplanlegger, 16 ingeniører, 1 økonom Avdelinger: Byggeteknikk: Bygg og kontruksjoner
DetaljerEierdag med formannskapet Asker 24. april 2018
Eierdag med formannskapet Asker 24. april 2018 Tema Generell informasjon ABV Driften 2017 Økonomi - Resultatet Utfordringsbildet Fremtiden Nytt fargefjerningsanlegg Holsfjorden Beredskap Asker og Bærum
DetaljerVurdering av effekter ved utslipp fra Nye Ingersvann vannbehandlingsanlegg R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 754
Vurdering av effekter ved utslipp fra Nye Ingersvann vannbehandlingsanlegg R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 754 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vurdering av effekter ved utslipp fra Nye Ingersvann
DetaljerEn studie av forbehandlingstrinnet ved Vansjø vannverk
En studie av forbehandlingstrinnet ved Vansjø vannverk Jon Simon Laaby Lasse Vråle (hovedveileder - UMB) Johnny Sundby (veileder - MOVAR) MOVAR IKS Interkommunalt selskap, med over 60.000 brukere Eies
DetaljerMOVAR IKS Presentasjon av forsøk ved Kambo RA FREVAR, 3F Chimica og MOVAR
Presentasjon av forsøk ved Kambo RA FREVAR, 3F Chimica og MOVAR av: Johnny Sundby Sektorsjef VA MOVAR IKS Innhold: - Bakgrunn - Mål - Gjennomføring - Resultater - (foreløpig) Konklusjon - Videre arbeid
DetaljerVann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet
Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som
DetaljerBiofilmdannelse i. i drikkevannsledninger.
Biofilmdannelse i drikkevannsledninger DRIFT TRANSPORTSYSTEM VANN Nr. 95 2009 1 FORMÅL Dette VA/Miljø-bladet beskriver hva biofilmdannelse er, hvorfor den kan utgjøre et problem, hvilke forhold som kan
DetaljerInstruksjoner for bruk av bassenger
Instruksjoner for bruk av bassenger Generell informasjon Sirkulasjon av bassengvann gjennom filteret og desinfisering med kjemiske produkter hjelper å opprettholde vannkvaliteten av bassenget. Basseng
Detaljer06.09.2011. Stavern 18.08.2011. Vann I Global Sammenheng. Begrenset med vannresurser og økende behov
Stavern 18.08.2011 Vann I Global Sammenheng Mindre en 1% av jordens vannkilder kan benyttes uten vannbehandling. Flere enn 1 av 6 mangler trygt drikkevann 2 av 6 mangler vann for renovasjon Forventer en
DetaljerVA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett
VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit Tiltak for sikker drift av vannledningsnett Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Våre rutiner i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva gjør vi
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Onsdag 28. februar 2018 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Tillatte hjelpemidler:
DetaljerDesinfeksjon med ozon-biofiltrering. Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon. Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering
VA-DAGENE INNLANDET 2010 Desinfeksjon med ozon-biofiltrering Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering Britt Kristin Mikaelsen, COWI, avd.
DetaljerStatus for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv
Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Ola Krogstad Seniorrådgiver Mattilsynet, DK Romsdal Gratulasjon Vi gratulerer Åndalsnes og Isfjorden med god drift og godt vann,
DetaljerForum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg. Hva har skjedd siden sist? Jon Mobråten og B. Eikebrokk
Norsk Vann FAGTREFF, Quality Hotel 33, Økern, Oslo, 25-26 Oktober, 2016 Forum for Sikker, Bærekraftig og Klimarobust Drift av Koaguleringsanlegg Forum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg
DetaljerSlik oppnås sikker hygiene, velvære og avslappet bading i boblebad, massasjebad og helsebad.
PLEIEMIDLER - for innendørs og utendørs bruk - Slik oppnås sikker hygiene, velvære og avslappet bading i boblebad, massasjebad og helsebad. www.vikingbad.no post@vikingbad.no Hvordan oppnår man god hygiene
Detaljer09.02.2009. (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU
Grunnvannstemperatur i Valldal (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU Disposisjon Bakgrunn Utførte t undersøkelser
Detaljer