BERGEN VANN KF Tertialrapport

Transkript

1 BERGEN VANN KF Tertialrapport Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpstransport Avløpsrens Vedlegg 1. Optimaliseringsprosjektet 2. Tilleggsprosjekter 3. El-sikkerhet 4. ENØK-rapportering

2 VANNPRODUKSJON Vannproduksjon Vannproduksjon 12,2 mill. m 3 pr. 1.tertial. Prognose 35,4 mill. m3/år for Kildesituasjonen Nedbørssituasjonen har vært gunstig og det har generelt ikke vært problemer med kildekapasiteten for de enkelte vannbehandlingsanleggene, samtlige kilder er tilnærmet fulle. Korlatjørn har vært koplet ut som vannkilde. Minstevannføring Svartavatn iht konsesjon Fra Svartavatn slippes det minstevannføring på 130 i/s i perioden 1.april 31. oktober fra Svartavatnet. Dersom vannstanden i Svartavatnet kommer under kote 392,9 slippes ingen minstevannføring. I utløpet av Osavatnet opprettholdes det en vannføring på 130 l/s hele året. Det er etablert registrering av minstevannføringen. Lekkasjemengder dam Svartavatn Lekkasjemengdene registreres ukentlig, og det ser ut til å være en tendens at lekkasjemengdene reduseres. Per 1. tertial er gjennomsnittlig lekkasje 1,12 l/s. Energiproduksjon Per 1. tertial har vi produsert 2,2 GW, og prognosen for 2015 er 6,3 GW. Råvannskvalitet Råvannskvaliteten har vært ok. Det er registrert Giardia cyster i råvannet til Risnes i januar. I Sædalen er det funnet Cryptosporidium i februar, og i Jordalsvatnet er det registrert Giardia og Cryptosporidium i mars. I Jordalsvatnet i april er det registrert Giardia cyste. Men det er viktig å understreke at parasittanalysene ikke har gitt unormale funn Risnæs stanses ved for dårlig råvannskvalitet slik prosedyren bestemmer. Rentvannskvalitet Rentvannskvaliteten har vært OK. Avvik Antall avvik er hittil i år 1 stk. Har hatt 2 stk observasjoner, og ingen forbedringsforslag. Side 2 av 34

3 Optimalisering Det henvises til egen rapport, vedlegg 1. Drift Driften av anleggene har gått uten de store problemene, og har produsert OK vannkvalitet. Espeland Det har vært få problemer med Espeland vba. Rørbruddsventilen ved toppen av rørgaten har løst ut noen ganger i vinter. Dette skyldes innstilling på reguleringsventilene knyttet til turbin og filterspyling. Det er gjennomført tiltak for å justere reguleringsventilene. Det er ryddet langs stien til rørbruddsventilen ved topp rørgate. Jordalsvatnet Har skiftet ut antrasit med Filtralite i filter 1. Arbeider med å finne løsning for å bli kvitt antrasitt fra de øvrige filtrene. Det er vanskelig/dyrt å deponere antrasitt, for høyt innhold av totalorganisk karbon. Svartediket Ingen spesielle problemer. Har testet tilbakeføring av returvann til inntaket. Kismul Det er registrert «mudballs» i filtrene igjen. Det er gjennomført behandling med lut i 4 av filtrene, men vi er ikke helt fornøyd med effekten så langt. Sædalen Ingen spesielle problemer. Risnæs Stopper anlegget ved for dårlig råvannskvalitet. Reserveanlegg Raudtjørn var innkoplet i vinter. Har anskaffet større nødstrømsaggregat med lenger driftstid per tankfylling. Side 3 av 34

4 Vedlikehold Har fått utført det aller meste av det som var planlagt. Er ajour med alt bygningsmessig vedlikehold. Er i gang med komplettering av dokumentasjon, ajourføring av tegninger etc. Har gått gjennom ROS-analyse for CO2-anleggene, og gjennomfører tiltak for å rette anmerkninger (skilting, detektorer etc.). Nedenfor kommenteres spesielle ting utover det daglige vedlikeholdet. Espeland Hatt service på kraftverkene. Skiftet defekt ventil filter 6 med reparert aumapådrag. Utbedret taket. Hatt service på brannalarmanlegget. Planlegger utbedring av branntettinger, Espeland er det siste anlegget på listen. Jordalsvatnet Utbedring av branntettinger er gjennomført. Svartediket Det er registrert mye løs stein i hengen i råvannsinntaket. Har videodokumentasjon. Det bør tas stilling til eventuelle tiltak. Utbedring av branntettinger er utført. Fjellsikring er utført. Planlegger å fjerne utvendig dieseltank. Planlegger å fornye avfukter i kjeller i adm.bygget. Planlegger å skifte de 3 gjenstående spjeldventilene som ikke fungerer. CO2-anlegget er bygget om. Kalibrering av turbidimetre. Noen av el-tavlene i adm.bygget er termofotografert, og må skiftes (for store sikringer) Kismul Planlegger utbedring av branntettinger etter Sædalen. Har skiftet 6 stk. ventiler med aktuatorer. Endret styringssystemet o Returspyling filtre med kortere intervaller o Mengdemåling fra utløpet av filtrene, jevnere produksjon o Regulerer mengde inn til filtre fra kontaktbassenget o Programmert nye aktuatorer Side 4 av 34

5 o Koplet inn nye vannmålere Sædalen Planlegger utbedring av branntettinger. Nødlysopplegg er ferdig. Har skiftet glass og rør på UV-anlegg (1 og 2). Reparasjon av veg til Gløvrevatna utføres i løpet av våren. Risnæs Ingen spesielle tiltak. Reserveanleggene Storavatnet er ikke kriseanlegg lenger. Ryddet langs vegen til Raudtjørn. Fornyelse/nybygg Espeland Overvåkningskameraer er montert. Jordalsvatnet Bedt om tilbud på ny klarvannspumpe (reserve). Kameraovervåking er bestilt. Ny slampumpe er bestilt. Svartediket Forlenger bunntapperørene fra returvannsbassengene. Bygge og montere varegrinder i Muleelven. Avventer til rammeavtale med Regulator eventuelt er fornyet. Også en anleggsteknisk utfordring. Planlegger montasje nivåmåler i Storediket. Kismul Ingen spesielle tiltak. Side 5 av 34

6 Sædalen Ingen spesielle tiltak. Risnæs Ingen spesielle tiltak. Venter på nytt behandlingsanlegg. Reserve/nødanlegg Nytt nødstrømsaggregat Raudtjørn. HMS Vernerunder er gjennomført for alle anleggene. Branntettinger og brannseksjoneringer: Svartediket og Jordalsvatnet er utbedret. Sædalen er under planlegging. Kismul og Espeland er på vent. Brannperm er laget for Sædalen vba. Ikke hatt hendelser i 1. tertial som angår bestiller. Produktavvik Nye avvik 2015 Nr Sted Type Beskrivelse Åpnet Lukket Espeland B Feil på Siemens PLS Åpen Rørbruddsventil. Nye observasjoner 2015 Nr Sted Type Beskrivelse Åpnet Lukket Espeland B Rørbruddsventil løste ut Åpen Jordalsvatnet B Flytte turb.måler rentvann til etter rentvannspumper Åpen Økonomi Totalt et mindreforbruk i første tertial på ca kr Kismul og delvis Sædalen har et merforbruk ift budsjett, mens Svartediket og Jordalen har et mindreforbruk. Side 6 av 34

7 VANNDISTRIBUSJON Mål Beskrivelse Mål Resultat 1. tertial Hygienisk kvalitet Antall A-avvik der forurenset vann er levert uten at det er gitt kokevarsel 2 Bruksmessig kvalitet 10 % reduksjon (hvert år) i uvarslet brunt vann og avvikende trykkepisoder som skyldes driftsfeil eller manglende vedlikehold. 3 Kontinuitet i vannforsyningen Ingen trykkløs episoder > 1 time som skyldes driftsfeil eller manglende vedlikehold % Vannlekkasje Samlet vannforbruk i 2015 skal ikke overstige 35 mill m³/år 5 Økonomi Regnskap og budsjett skal gå i balanse Tabell 1: Status i forhold til hovedmål for vanndistribusjon i mill m³/år Balanse Prognose 34,8 mill m³ Balanse Drift Uvær Slutten av 2014 og begynnelsen av 2015 har vært preget av mye ekstremvær. Lynnedslag og mye vind har ført til episoder med strømutfall og ødeleggelse av styrings- og overvåkingsinstrumentene. Strømutfall i Arna resulterte i gjentagende vannledningsbrudd i hovedledningen i Stølsveien. Stølsveien pumpestasjon forsyner ca 2000 innbyggere. Ved strømutfall, kan vi gjenopprette forsyning med nødstrømsaggregat. Vi tror at trykkslag, enten med utfall av strøm eller med oppstart av pumpen, er årsak til ledningsbruddet. Første uken i januar med værskift var spesielt hektisk med 9 vannledningsbrudd i løpet av 5 dager. Vi bestemte å utvide beredskapsvakten med en ekstra driftsteknikker i en 8 ukers periode. Tiltak forbygge driftsforstyrrelser ved uvær Elektriske installasjoner i de anlegg som er mest utsatt for lyn har fått ekstra overspenningsvern. Vi skal installere trykktank ved Stølsveien pumpestasjon for å redusere fare for trykkslag med driftsstans. Vi har skaffet isolerte og varme slanger for å kunne legge provisorisk forsyning i perioder med minus grader. Side 7 av 34

8 Lekkasjekontroll Vi ligger i rute. Prognose for 2015 er 34,8 Mm³. Vi er i forberedelsesfasen for prøveprosjekt med trykkoptimalisering. Det vil kreve et tett samarbeid med Myndighetsavdelingen ved Vann- og avløpsetaten Vannkvalitetskontroll Vannkvaliteten i Bergen i første tertial 2015 har generelt sett vært god. Vi har hatt få hendelser og få abonnentklager som har ført til vannprøvetaking i denne perioden. Vi har hatt ett avvik der vi fant indikatorer på fekal forurensning i en rutineprøve fra Nattlandsfjellet basseng. Alle andre prøver og analyseparametere i området var gode, det var også samtlige omprøver. Vi hadde ikke hatt hendelser på nettet eller ved Sædalen vannbehandlingsanlegg i perioden, og inspeksjoner i ettertid har ikke påvist noen bestemt årsak. Rentvannsbassenget ved Sædalen vba vil imidlertid bli sikret med et ekstra nett innenfor inngangsdøren for å beskytte enda bedre mot eventuelle fugler og flaggermus. Av andre hendelser hadde vi høy turbiditet i rutineprøve fra Starefossvingen. Dette skyldtes stor uttapping i forbindelse med funksjonstesting av en hydrant i området. Omprøvene etter utspyling var gode. Abonnenthenvendelse som førte til vannprøvetaking har vi kun hatt én gang. Utgangspunktet her var egentlig et privat anliggende da abonnenten var bekymret for gammel forurensning fra privat vannkilde. Vi tok likevel en prøve siden han nå var knyttet opp mot offentlig nett. Prøven var god, og det var også prøven vi samtidig tok ute på det offentlige nettet. Kokeanbefalinger har vi gitt ut syv ganger, flere av kokevarsel har berammet over 500 personer. Årets første kokevarsel ble innført da stormen Nina førte til strømbrudd i Arna den 10. januar. I underkant av 1200 personer fikk kokeanbefaling da vi måtte sette inn Raudtjern reservevannkilde som forsyning til Stølsveien området. Kokevarsel ble opphevet den 14. januar. Rutinemessige prøver den 9. mars ved Nattlandsfjell basseng viste 33 Intestinale. Kokevarsel ble innført den 11. mars til ca personer. Bassenget ble stengt ute og ledningsnettet spylt. Alle omprøver var ok. Det ble ikke avdekket driftsforstyrrelser og årsak til prøveresultatet er ukjent. Kokevarsel ble opphevet den 13. mars. Den 28. april ble det innført kokevarsel til områder forsynt via Fløien overføringsbasseng. Rutineprøver ved utløp av bassenget viste over 40 koliform bakteria, og det var samtidig mistanke om lekkasje på råvannsledningen som går igjennom bassenget. Kokevarselet berørte over innbyggere. Videre tester av råvannsledningen viser at det ikke er lekkasje i bassenget, og samtlige omprøver viste gode kvaltiet. Kokevarsel ble opphevet torsdag 30. april. De fire siste kokevarslingene ble gitt i forbindelse med arbeider på nettet og omfattet til sammen i overkant av personer. Det er kommet ca 80 henvendelser om vannkvalitet i løpet av første tertial. 70 % av disse er meldt via webportal til meldingssystemet. Mange av disse henvendelser har sammenheng med vannledningsbrudd på hoved- eller overføringsledning. Det er spesielt mange klager i sone sentrum. Side 8 av 34

9 2.1 Vannledning Lekkasjekontroll Lekkasje målt som vannforbruk viste økning i de første to månder i Værforhold i januar og tidlig februar har bidratt til flere brudd og lekkasjer. I løpet av mars og april har mange av disse lekkasjene blitt utbedret, og i april var forbruket mindre enn for samme periode i Prognose basert på første tertial viser økende forbruk og lekkasje i forhold til Vi har lokalisert færre private lekkasjer i første tertial enn i tidligere år. Vi vurderer flere tiltak for å øke innsatsen på lekkasjekontroll, bl.a. avansert trykkregulering og flere resurser til lekkasjekontroll (mannskap). Side 9 av 34

10 antall brudd Bergen Vann KF 1. tertialrapport Tertial 3 Tertial 2 Tertial 1 Lekkasje - privat nett Trykkforhold Det har vært litt over 80 henvendelser om avvikende trykk forhold i første tertial. Over 50 % av disse meldingene er registrerte via webportalen. Det er flere meldinger om høyt trykk i forbindelse med driftsavvik ved Øvre Sædalen vannpumpestasjonen. Vannledningsbrudd Det har vært 59 brudd på det kommunale ledningsnettet i første tertial. Det er omtrent som gjennomsnitt for de siste 5 års perioden. Som vanlig, kommer de fleste vannledningsbrudd i vinter når det er frost / tining på gang. 30 Antall vannledningsbrudd Vest Sør Sentrum Nord jan feb mars april Side 10 av 34

11 Ledningsrengjøring Det har ikke vært planlagt aktivitet ved ledningsrengjøring i første tertial. Det har vært en del spyling på endeledninger med klager på vannkvalitet. Hydrant og brannventiler Vi er ca 2 mnd forsinket med utbedring av feil med hydrant- og brannventil etter driftsplanen. Pumpestasjoner Årskontroll er utført for de aller fleste pumpestasjoner Basseng Vi har rengjort Bjøllebotn og Nattlandsveien basseng. Vi har begynt å installere alarmsikring på følgende bassenger. Navn Vol Lægdene Toppe Renneberget Drotningsvik Lønborglien Stølsveien Melkeplassen 500 Myrdalsskogen Skulstad Ledningsrengjøring Ledningsnettet ved Nattlandsfjellet har vært rengjort i første tertiale. Side 11 av 34

12 2.2 Ledningspunkt BV har skiftet 15 hydranter i første tertial. 2.3 Trykkreduksjon Den største del av tilsyn, og utbedring etter tilsyn, for reduksjonsventiler kommer i andre og tredje tertial, i sammenheng med spyling. Vi har hittil skiftet noen reduksjonsventiler i sone sør Tertial 3 Tertial 2 Tertial 1 Kundeklager - trykkforhold Pumpestasjoner Årskontroll er utført for de aller fleste pumpestasjoner. Årskontroll på de største 8 stasjonene vil bli utført av Karsten Moholt i andre tertial. 2.5 Basseng Nattlandsfjellet og Bjøllebotn basseng har vært rengjort i første tertial. Økonomi Det er totalt et merforbruk på nesten 1,5 mill, korrigert for brudd/hydranter (som faktureres etter medgått) er merforbruket på ca 0,9 mill. For spyling og rengjøring er bare 4 % av årets budsjett brukt hittil. Spyleplan er under utarbeidelse og det antas at vi vil komme i mål med årets plan for området. På hydranter er forbruket bare ¼ av budsjett. Som nevnt tidligere er vi ca 2 mnd forsinket med utbedringer av feil på disse. Side 12 av 34

13 AVLØPSTRANSPORT Styring og overvåkning Seksjonen har i 2015 ansvar for drift av 159 avløpspumpestasjoner samt noen få overløp som er tilknyttet overvåking. I dag er 122 pumpestasjoner tilrettelagt for overvåking. En del stasjoner er per dags dato ikke overvåket på grunn av mangel på fri sikt mot sender, forstyrrelse av radiosignaler o.l. Det jobbes aktivt med å utbedre dette og å få alle stasjoner inn på overvåkningssystemet. I dette tertial har kommunikasjonen til Nyhavn og Hegreneset blitt mistet på grunn av overgraving av fiberkabel. Denne er ved utløp av første tertial ikke tilbake. Det er fortsatt problemer med kommunikasjon til Tollbodkaien grunnet forstyrrelser for radio. Badeplasser Seksjonen har ansvar for kontroll av 44 kummer ved badeplasser. Alle disse ble i henhold til driftsplan kontrollert én gang i første tertial, og alt ble funnet ok. Dykkerledninger Avløpstransport har ansvar for drift av 59 dykkerledninger, som rengjøres årlig ved hjelp av renseplugg eller høytrykksspyling. I første tertial har 20 dykkerledninger blitt rengjort i henhold til driftsplan. I tillegg har to ikke-planlagte pluggkjøringer blitt utført. Pumpeledninger Seksjonen har ansvar for drift av 159 pumpeledninger (definerer én pumpeledning per pumpestasjon). All planlagt aktivitet er gjennomført. Gravitasjonsledning Det er totalt filmet ca meter og spylt ca meter ledning i 1. tertial. Spyling utføres for å fjerne fett, smuss, sand og andre fremmedlegemer i rør. Det mangler ca meter rørinspeksjon, noe som skyldes manglende bemanning. Dette vil bli tatt igjen i andre tertial. I driftsplanen er det feilaktig definert at det skal spyles meter ledning, hvorav i første kvartal. Det korrekte skulle vært å definere antall planlagte oppdrag, det anbefales derfor å korrigere driftsplanen til antall oppdrag ihht vedlagte tabell. Til sammenligning har det de siste år blitt spylt ca meter ledning totalt over året, hvorav ca meter er planlagt. Tabellen under viser antall oppdrag som krever periodisk spyling i tertial 2. tertial 3. tertial Totalt Side 13 av 34

14 Ulike arbeidsmetoder: Lekkasjesøking Sporing Tetthetsprøving Rørinspeksjon, ca hvert år Det har i tillegg til driftsplanen vært følgende store utbedringer dette tertialet, utfyllende rapporter finnes på fellesområdet BV-VA felles\avløp\avløpstransport\2015_g3\1. tertial 15.5: Ortuflaten 8: Brudd på privat ledning. Høgsetebrotet: Kollaps av overvann- og spillvannsledning. Johan Berentsens vei: Privat ledning som ble sperret ute fra kommunal ledning i forbindelse med strømping. Ortuflaten 38: Brudd på overvannsledning. Det har i første tertial vært totalt 9 kloakkstopper. Dette er en nedgang fra første tertial i fjor, hvor det var totalt 16 stk. Årets kloakkstopper fordeler seg på de forskjellige anlegg som vist i figur under. Privat ledningsnett Det har blitt utført 32 oppdrag på private ledningsnett. Dette er utrykninger på rister/kumlokk som er løse, tilbakeslag i kjeller, hulltaking og samt tette kloakkledninger/kummer. Kummer 66 ekstra oppdrag på kummer. Arbeidet fordeler seg på kumlokk som slår, utskifting av ramme og lokk, lukt og spyling/tømming av tette kummer. Side 14 av 34

15 Planlagt utskifting av gategods Det er så langt skiftet gategods på 27 kummer. Det skal etter planen skiftes gategods på 500 kummer i 2. tertial. Trykkummer Tilsyn av trykkummer utføres i henhold til driftsplan. Dette omfatter 87 tilsyn i første kvartal, i tillegg til ett ikke-planlagt tilsyn. Steinfang Tilsyn av steinfang er blitt utført i henhold til driftsplan. Dette omfatter 49 planlagte tømminger, i tillegg til 2 ikke-planlagte tømminger. Bekkeinntak Der er ingen planlagte tilsyn og tømminger av bekkeinntak i 1. tertial grunnet årstiden. Men vi har utført 16 ekstra i denne perioden. Dette skyldes hovedsakelig mildvær og mye regn. Kommunale slamavskillere 5 latriner blitt tømt med tømmefrekvens hver 14. dag. Tilsyn av kommunale slamavskillere er i 2. tertial. Pumpestasjoner Av driftserfaring tilsies hyppigere kontroller på visse stasjoner. Det er utført 469 planlagte tilsyn, i tillegg til 396 ikke-planlagte oppgaver i dette tertialet. Hovedtyngden av dette arbeidet er filler i pumpehjulet, motorvern som slår ut o.l. Det har i første tertial vært noen havarier av pumper hvor det har vært nødvendig med utskiftning eller større reparasjoner. Se oversikten «Ikke planlagt» under. Oppgraderinger i 2015 Nummer Navn på prosjektet Status Pumpeaggregat Pågår Transportable reservestrømsaggregat Pågår D13016 Torpevika - oppgradering av stasjon Pågår D15006 Titlestad PSP - oppgradering av stasjon Pågår D13028 Forvasshaugen - oppgradering av stasjon Pågår Bontelabo Søknad laget D14017 Utbedring av diverse farlige bekkeinntak, HMS Pågår D15001 Pålamyren PSP Pågår D15008 Garnestangen PSP - oppgradering Oppstart uke 20/21 D15005 Nedre Smøråsflaten PSP Pågår D15015 Hatlestad Terrasse PSP Oppstart snarest D15016 Valle PSP Oppstart snarest D15011 Logger for registrering overløp Pågår Side 15 av 34

16 Ikke planlagt Søvik: Havari av pumpe 1. Denne kjøpt inn og skiftes ut snarlig. Hopsbukten: Havari av pumpe 1. Denne er skiftet ut. Dokken: Havari av pumpe 1. Denne er skiftet ut. Krohnåsveien: Havari pumpe 2. Denne er skiftet ut. Liavatnet: Havari en pumpe. Pumpe er i bestilling. Markaneset: Havari av begge pumper. Nye er kjøpt inn og satt i drift. Figurene under viser gjennomsnittskostnad per pumpestasjon for henholdsvis totalkostnad, energikostnad og vedlikehold- og andre driftskostnader for avløpspumpestasjoner i perioden , i tillegg til nedbørsdata fra målestasjon på Florida. I 2013 ble det satt fokus på større utskiftningstakt på pumper. Effekten av dette kan ses på reduserte energikostnader fra 2013 til 2014, til tross for en økning i nedbør på ca. 50 % i første tertial 2013 til første tertial Energikostnadene har i dette tertial gått noe opp i forhold til året før, noe som skyldes at første tertial 2015 har vært usedvanlig nedbørsrik i forhold til årene før. Side 16 av 34

17 Figuren under viser en oversikt over ikke-planlagte besøk på avløpspumpestasjoner. Det har i år vært omtrent like mange besøk som tidligere år, til tross for vesentlig økt nedbør. Side 17 av 34

18 Tunnelporter Kontroll av 39 porter to ganger pr år. Alt i henhold til driftsplanen. Det har vært 4 ekstrabesøk ifm. tunneler, grunnet reparasjon av dører, lys og låser. Borehull Det har blitt utført spyling av 26 borehull, i henhold til driftsplan. I tillegg har det blitt uført 4 ekstra spylinger. Økonomi Mindreforbruk på ca 1,9 mill. Korrigert for energi og utskifting av kumlokk som går etter medgått får vi et merforbruk på 1,4 mill. Utskifting av kumlokk vil i stor grad komme i andre tertial. På posten 3000 Avløpstransport det et mindreforbruk på ca 1 mill. Skyldes blant annet sykdom og annet fravær på flere personer som kommer inn under denne posten. I tillegg til noe forsinkelser ifm styring og overvåking. Merforbruk på ca 1 mill på posten 3200 Ledningspunkt, hvorav ca 0,8 mill gjelder kummer. Det er kjøpt inn en stor del kumlokk, kostnaden ved reparasjon av disse er nå betydelig større enn tidligere grunnet at det nå ikke bare skiftes pakning, men hele kumlokket blir skiftet. Merforbruk på ca 2 mill på post 3400 Pumpestasjoner. Det har i første tertial vært noen havarier av pumper hvor det har vært nødvendig med utskiftning eller større reparasjoner, se også rapportens side Side 18 av 34

19 AVLØPSRENS Kjemisk/biologiske anlegg Knappen Det utføres en kartlegging av massebalansen i anlegget på bakgrunn av forbedringsforslag i TQM ID Kaland Stabil drift Sagstad Det er montert frekvensomformer til blåsemaskinen noe som vil redusere strømforbruk og støy i anlegget. Totland Stabil drift. Utvendig bygg teknisk opprustning. Mekaniske anlegg Garnes Stabil drift Ytre Sandviken Oppstart nye Ytre Sandviken 9. mars. Det arbeides med ferdigstillelse av pumpestasjon. Prøvetakere ombygget til å kommunisere via Ethernet. Kvernevik Nye Kvernevik forventes oppstart september Rengjøring av Daleelven etter overløp. Flesland Administrasjonsbygget til renseanlegget skal stå ferdig 5. juni Renseanlegget forventes ferdig sommeren Det er støpt m 3 av totalt m 3. Prosessleverandøren starter i disse dager med montering av prosessutstyr i anlegget. Side 19 av 34

20 Holen Framdriften for det nye renseanlegget går sakte fram forventet oppstart er satt til september Kjøkkelvik Presserør for ristgods modifisert Steinestø Stabil drift Slambehandling Slammottaket ved Flesland RA har fungert stabilt. Prøvetaking Ytre Sandviken, Kvernevik, Holen, Flesland Ytre Sandviken RA starter prøvetakingen nå. Prøvetakingen hos Holen RA, Kvernevik RA og Flesland RA er fortsatt stoppet, pga. utbygging. Knappen, Totland, Kaland, Sagstad og Garnes Prøver tatt etter planen, men Knappen RA venter fortsatt på en del analyseresultat. HMS - personskade Det er ikke registrert noen personskader. Vi har fokus på, og jobber med, bruk av personlige gassmålere under arbeid med avløpsrensing. Det er gjennomført radonmåling på Knappen RA. Det har vært utplassert sporfilm på 9 forskjellige steder i anlegget. Vi venter på resultatene. Arbeidet med radonnivåene i anleggene til Avløpsrens følges opp og er registrert i TQM. Det arbeides med tiltakene etter Risikoanalyse HMS på Knappen RA. Økonomi Totalt et mindreforbruk på ca. kr 0,5 mill, delvis pga tidsforskyvning på oppstart av nyanlegg. Knappen har et merforbruk ift budsjett grunnet ekstraordinært vedlikehold på Noxonsentrifuge på kr Side 20 av 34

21 Vedlegg 1 - Optimaliseringsprosjektet Vannbehandlingsanleggene - Optimaliseringer og kjemikalieforbruk Status pr Generelt Optimaliseringene startet formelt med samarbeidsprosjektet sammen med Sintef som en del av EU-prosjektet TECHNAU. I løpet av dette prosjektet har en fått gjennomført forsøk på Svartediket og Jordalsvatnet mhp å teste ut hvor langt en kunne gå ned med doseringen av koaguleringskjemikalier. En standard oppsett fra Sintef ble brukt. En reduksjon i kjemikalieforbruket ble oppnådd. Prosjektet sammen med Sintef er avsluttet. Videre optimaliseringer utføres i egen regi. Som et ledd i gjennomføring av fagskole i kjemiprosess for 2 av personellet på Svartediket ble utført en prosjektoppgave knyttet til filtrering/dosering av kjemikalier. Resultatet ble endringer i styringen av kjemikaliedoseringen slik at det doseres mer under modning av filtrene og litt mindre under vanlig drift. En student har gjennomført en masteroppgave knyttet til returspyling av filtrene. Oppnådd resultater som tilsier bedre effekt og besparelser kan oppnås ifm spyleprosessene. Endringer er gjennomført på basis av denne oppgaven. Vil bli gjennomført på alle anleggene. I sommer er blitt gjennomført forsøk med å finne optimal polymerdosering og oppholdstid i slamfortykkerne på anleggene. Endringer er gjort med oppholdstid og optimal polymerdosering for å nå god returvannkvalitet. Det er installert online partikkeltellere for råvannet for Svartediket og Jordalsvatnet. Vil kunne gi en tidlig varsling av endringer i råvannskvaliteten. Er valgt i stedet for eksempel online Colifast som trenger mange timer på å gi ut et varsel. Når det gjelder nøkkeltall for kjemikalieforbruket henvises til: «Tertialrapport 1.tertial 2015 Nøkkeltall og økonomi.xlsx». 1. Noen generelle sammenhenger 1. Behovet for koaguleringskjemikalier er avhengig av fargetallet på råvannet. Fargetallet varierer gjennom året og kan endre seg år for år (figur 1,4,7,10). 2. Behovet for kjemikalier for å redusere korrosjon er avhengig av hvilket nivå på korrosjonskontrollparameterne (ph, Ca og alkalitet) en velger å legge seg på. Drikkevannsforskriften har her slingringsrom. Hva en oppnår av verdier på korrosjonsparameterne kan også avhenge av hvor mye det blir brukt av koaguleringskjemikalier. F.eks. så vil en redusert dosering av jernklorid på Svartediket gjøre at ph, Ca-innhold og alkalitet blir lavere fordi mindre Ca blir løst ut fra marmorlaget i filtrene. Filterkalkforbruk/tap kan bli redusert med optimal filterspyling. Lav produksjon på Jordalsvatnet gjør at Ca-innhold og alkalinitet økes pga økt kontakttid. 3. Energibehov, den effektive produksjonstiden for anleggene og rengjøring av filtrene er avhengig av mest mulig kompakte spyleprosesser og effektiv bruk av luft og vann i tillegg til optimal driftstid av filtrene. Spylevannsmengde skal justeres med spylevannstemperatur. Side 21 av 34

22 2. Status for arbeidet med optimalisering av anleggene a) Svartediket Kjemikaliebruk Har gjennomført 2 forsøk i lag med Sintef og gjennomført 1 forsøk i egen regi. Har gjort endringer i styringen av doseringen under filterspyling/modning slik at dosen av jernsalt kan reduseres. ( typisk reduksjon fra 3,25 til 2,5 g Fe/m3 ). Vedlegget viser forløpet av farge i råvannet og jerndoser. I deler av returspyleprosessen økes jerndosen noe, dette framkommer ikke i grafikken. Ligger lavere enn den teoretisk beregna Fe-dose ut fra fargetall i råvannet. Korrosjonsparameterne* (ph = 8,1 Ca = 14,9 mg/l Ca og alkalitet =0,7 mmol/l) for 1. tertial 2015 er ok. CO 2 anlegg var ute av drift ,noe som førte til at konduktivitet, alkalitet og kalsium i rentvann var lavere enn vanlig. Parameterne vil variere litt avhengig av jerndosen (lavere jerndose gir lavere korrosjonsparameter) og filterhastigheten. Optimal polymerdose for slambehandling er mellom 0,3-0,5g/m 3. Fortykker oppholdstid er økt for å få bedre returvannskvalitet. Returvannsbassengene er rengjort pga høy jernrest i returvannet. Figur 1. Svartediket råvann og jerndose. Filterdrift- filterspyling Forsøkene ifm arbeidet med å se på prosessene for returspyling av filtrene er ferdig. Det er avdekket at returspylingen kan effektiviseres og besparelser kan oppnås. Det er gjort endringer i spyleprogrammet slik at det er kortet ned uten negative virkninger, spylevannsmengdene er redusert og luftspylingen er redusert. Har innført kombinert Side 22 av 34

23 luft/vannspyling. Luft/vann spylingen er mer effektiv og vil bli brukt fast. Ombygging av innløpene til filtrene er ferdig. Status Er kommet langt i optimaliseringen av anlegget. Innført kombinert luft og vannspyling. Hittil fungerer dette godt. Trykktap under drift er bedre pga kombinert luft og vannspyling og redusert vannspylehastigheten som gjør at syklustid er økt. Vannspylemengde og-tid er redusert. 2-delt vannspyling er også tatt i bruk. Vannspylemengde justeres med spylevannstemperatur. Det er brukt 46 % mindre spylevann per produsert m 3 i 2014, og 56 % mindre per produsert kubikk i 1. tertial 2015 sammenlignet med ( m 3 mindre enn ). Mengde returvann (m 3 ) per produsert kubikk (m 3 ) er redusert med 38 % i 2014 og 50 % i 1. tertial i 2015 sammenlignet med Dette tilsvarer en reduksjon på m 3 i 2014 sammenlignet med På grunn av mer effektiv filterdrift så er mengde råvann (og dermed råvannspumping) redusert med m3 i Totalt prosessvannpumping er redusert med m3 på Svartediket i 2014 sammenlignet med Svartediket brukte ca 3,2 % av total produksjon til filterspyling i 2014 og 2,6 % i 1. tertial i Før spyling blir nå filtrene tappet mot returvannsbasseng i stedet for til av avløp. Dette gjør at filtrene produserer ca 55m 3 mer vann i løpet av en filtersyklus. Har testet ut virkningen av å lede returvannet direkte tilbake til råvannsledningen inne i anlegget. Kan ha relevans for evt. nytt anlegg på Espeland. Ledning av returvann tilbake til råvannsledning er avhengig av at fortykker fungerer optimalt og at fortykker er tappet tom mellom to filterspylinger. Det viser at ved ledning av rejektvann til innløpet JKL-forbruk øker med 13 %. Samtidig spylesyklus reduseres med 13 % som gjør at spylevannsforbruk og modningsvannforbruk i tillegg til rejektvannmengde økes per produsert kubikk. Problemer oppsto ved kalkpåfylling til filtrene siden rejektvann inneholder partikulær kalk som gjør at optimal koagulerings-ph er mer vanskelig å nå. Problemet kan løses med å dosere ennå mer JKL til rejektvann og å unngå fylling av kalk til flere filter etter hverandre. Det er ukjent hvis ledning av rejektvann tilbake til råvann fungerer ved lavere JKL dose for vanlig produksjon, og man muligens trenger høyere JKL dose enn 10mg Fe/l. Partikkelteller er montert på råvann for å følge råvannskvalitet og returvanns påvirkning på råvann når det er lite nedbør. Ny mer effektiv rentvannspumpe til 125-sone er montert (teste ut evt. energibesparelse ). Resultatene viste at ny motor til pumpen ikke var mer energieffektiv. Gamle motor er sent til Finland for å teste energieffektivitet. Side 23 av 34

24 m3/h m3/h Bergen Vann KF 1. tertialrapport 2015 Svartediket År Råvann (m3/h) Rentvann (m3/h) Spylevann (m3/h) Rejektvann (m3/h) Figur 2. Utvikling i prosessvannforbruk på Svartedket VBA ,14 Svartediket 0,12 0,10 0,08 0,06 0,04 Spylevann/rentvann Rejektvann/rentvann 0,02 0, Figur 3. Utvikling i prosessvanforbruk per produsert kubikk på Svartediket VBA b) Jordalsvatnet Kjemikaliebruk Har gjennomført 1 forsøk sammen med Sintef. Har hittil oppnådd litt reduksjon i jerndose (typisk reduksjon 3,75 til 3,5 mg Fe/m3 ). Har tro på at en kan redusere litt til. Da er det en forutsetning at det blir jevnere daglig produksjon på anlegget. I dag varierer produksjonen for mye pga start og stopp av pumpestasjonen i Stamskaret. Skal forsøke å utnytte volumet i bassenget i Glasskaråsen til utjevning. Vedlegget viser forløpet av farge i vannet og jerndoser. Ligger nå omtrent likt med den teoretisk beregna Fe-dosen ut fra fargetallet i råvannet. Korrosjonsparameterne* (ph= 8,1, Ca=18,2 mg/l og alkalitet= 0,6mmol/l ) som gjennomsnitt pr. 1. tertial 2015 er ok. Side 24 av 34

25 Bergen Vann KF 1. tertialrapport 2015 Jobber videre med å få redusert jerndosen under normal drift. Har testet ut «sekvensdosering» etter mal fra Svartediket. Fungerte ikke. Årsaken er mest sannsynlig for stor volum og derfor lengre oppholdstid i råvannskanalen. Fe-dosen ligger pr nå omtrent likt med de teoretisk forventa verdiene men erfaringene fra Svartediket tilsier at det skal gå an å komme lavere men anlegget på Jordalsvatnet har innebygde begrensninger. Optimal polymerdose for slambehandling er ca 0,5g/m3. For å få bedre returvannskvalitet er oppholdstid i slamfortykker økt fra 45min til 60min. Største delen av modningsvann føres direkte tilbake til kilden uten fortykker, og på grunn av dette man har nådd en stor reduksjon i rejektvannpumping Jordalsvatnet, råvann og jerndose Fargetall Fex10 Fe-dose teoretisk x Figur 4. Råvann og jerndose Jordalsvatnet VBA. Filterdrift filterspyling Luftspyling og vannspyling er justert. God effekt fram til nå. I desember var spyletid økt igjen pga endring i råvannskvalitet. Jobber videre med optimalisering av vannspyling. Jordalsvatnet har brukt ca 28 % mindre spylevann per produsert kubikk i 2014 og 31 % per produsert kubikk i 1. tertial 2015 sammenlignet med ( m 3 ). Returvannsmengde er redusert med 40 % i 2014 og 61 % i 1. tertial i 2015 sammenlignet med ( m 3 ). På grunn av mer effektiv filterdrift og ledning av modningsvann tilbake til kilden uten fortykker så er råvannsmengden redusert med m3 som betyr at total prosessvannpumping er redusert med m3 i 2014 sammenlignet med Jordalsvatnet brukte i 2014 ca 5,2 % av produsert vann til filterspyling. Jordalsvatnet har brukt 64 tonn mindre filterkalk i Dette skyldes redusert kalktap under filterspylingen. Side 25 av 34

26 m3/h m3/h Bergen Vann KF 1. tertialrapport 2015 Er i gang med å teste ut bruk av Filtralite i stedet for antrasitt (1 filter). Resultatene viser fram til nå at driftstid er økt opptil 380 % (122 timer for filter med Filtralite mot 31,5 timer for sand/antrasitt) og netto vannproduksjon per filtersyklus er også økt med 360 % sammenlignet med de gamle filtrene på Jordalsvatnet. Filtralite-filter har 78 % mer effektiv spyle- og modningsvannforbruk og resultatene viser at med Filtralite er det mulig å redusere spyle- og modningsvannforbruk med 80 %. Turbiditet for Filtralite-filter da filteret er tatt i produksjon er litt høyere sammenlignet med et vanlig filter, men resultatene viser at turbiditet fra filtralite filter er fin partikulær kalk. Hittil har filterhastigheten i Filtralite-filteret vært lav noe som gjør at alkalinitet og Ca-innehold er litt høyere pga økt kontakttid i kalklaget. Partikkelteller er tatt i bruk på anlegget. Data fra partikkelteller viser at vannkvalitet ut av filter er veldig god, men pga start/stopp på Stamskaret pumpestasjon så reduseres kvalitet ut av filtrene, spesielt mot slutten av filtersyklus. Dette skyldes stor endring i vannproduksjonen som gjør store endringer i filterhastigheten. Har planlagt å teste ut å levere til/fra Fløyen for å jevne ut produksjon på anlegget grunnet store variasjoner i mengde ut fra Stamskaret pumpestasjon. Samarbeides med vanndistribusjon. Jordalsvatnet År Råvann (m3/h) Rentvann (m3/h) Spylevann (m3/h) Rejektvann (m3/h) Figur 5. Utvikling i prosessvannforbruk på Jordalsvatnet VBA ,12 Jordalsvatnet 0,10 0,08 0,06 0,04 Spylevann/rentvann Rejektvann/rentvann 0,02 0, Figur 6. Utvikling i prosessvannforbruk per produsert kubikk på Jordalsvatnet VBA Side 26 av 34

27 Bergen Vann KF 1. tertialrapport 2015 c) Kismul Kjemikaliebruk Har forbedret forholdene for innblanding av kjemikaliene. Har testet ut og byttet fra nonionisk til anionisk polymer for koaguleringen. Testene har så langt vist at dette er gunstig. Korrosjonsparameterne (ph=7,1, Ca=16,7 mg/l og alkalitet=0,6 mmol/l) er ok med unntak av ph som er litt lav. Dette kan løses ved å dosere mer lut. Forbruket av koaguleringskjemikalie har ligget nært men litt over det teoretiske i år med unntak av den siste tiden. Pumpestasjonen for returvann har vært ute av drift i sommer og alt returvann var blitt ledet tilbake i prosessen. Pumpestasjonen er nå tatt tilbake i drift. Har forbedret kontrollen med doseringen av aluminium, mikronisert marmor og polymer ved å gå over til kontroll av dosert mengde via egne mengdemålere. Tømt og reingjort begge marmortankene pga stein i tankene. Mikronisert marmor dose er redusert ned til 36mg/l fra 60mg/l. Kalkinnhold har vart litt lav i rentvann, og mikronisert marmor dose skal økes til ca 42-25mg/l for å nå 18mg Ca/l i rentvann. Kismul Farge og Al-dose Fargetall Al x 10 Al teoretisk x 10.( Ikke hensyn til rejektvann ). Figur 7. Råvann og Al-dosering Kismul VBA. Filterdrift filterspyling Rejektvannet fra sentrifugen skaper store utfordringer til driften av anlegget. Har installert ny styrings-pls for sentrifugen. Kvaliteten på rejektvannet er blitt bedre. Rejektvannet sammen med modningsvannet ledes nå tilbake til kilden. Anlegget kan produsere ca 400 m3/t. Produksjon har vart enda lavere i første tertial i 2015 pga flere filter Side 27 av 34

28 m3/h m3/h Bergen Vann KF 1. tertialrapport 2015 har vart stengt over lang tid. Ved produksjon over dette har en fått problemer over tid. En del av årsaken til problemene er manglende kapasitet i slamdelen (får ikke spylt hyppig nok i gitte situasjoner) og muligens overdosering av mikronisert marmor. En annen flaskehals er mest sannsynlig de hydrauliske forholdene knyttet til innløpene til filtrene og utløpet fra filtrene. Ombygging av dette vil bli utført i løpet av våren Har forventninger om at dette vil ha en gunstig virkning. Har startet med å teste ut kombinert vann og luftspyling (gjennomført på alle filter). Spylevannsforbruk redusert ca 10 % per produsert kubikk i 2014 sammenlignet med Samtidig Kismul har brukt ca samme mengde spylevann i 2013 og Kismul brukte ca 9 % av total produksjon til filterspyling i 2014 og 10,4 % i 1. tertial i Polymerdosering mot kontaktsbasseng er redusert med 50 % og mot slambehandling 59 %. Dosering var endret i november, og det har viste gode resultater fram til nå. Fjernet mudballs fra filter 4 og 6. Filtrene 4 og 6 er også behandlet med lut, men effekten var ikke som ønsket. Skal teste optimal kjemikaliedosering senere. Pilot-filter skal brukes for å teste optimal kjemikaliedosering og prøve forskjellige filtermasser. Styringssystemet er endret slik at gangtiden (tiden mellom spylinger) kan reguleres i mindre trinn År Kismul Råvann (m3/h) Rentvann (m3/h) Spylevann (m3/h) Rejektvann inn lamell(m3/h) Figur 8. Utvikling i prosessvannforbruk på Kismul VBA Side 28 av 34

29 0,14 Kismul 0,12 0,10 0,08 0,06 0,04 Spylevann/rentvann Rejektvann/rentvann 0,02 0, Figur 9. Utvikling i prosessvannforbruk per produsert kubikk på Kismul VBA Status Har fått ned antall hendelser men har ikke hittil oppnådd større produksjonskapasitet. Planen er å kjøre pilot i sommer 2015 for å sjekke muligheter for å øke kapasitet. d) Sædalen Kjemikalieforbruk Råvannet har en økning i fargetallet om høsten sammen med også en viss økning i turbiditet. Den teoretiske angivelsen av Al-dose stemmer dårlig i det veldig høye fargetalls-området. Al-dosene ligger pr i dag omtrent likt med de teoretiske verdiene. Korrosjonsparameterne (ph=7,8, Ca=16,4 mg/l og alkalitet= 0,6 mmol/l) er litt lavere enn tidligere. Økes evt. litt i Har allerede oppnådd en reduksjon i kjemikalieforbruket siden en nå har en dosering som i større grad enn tidligere tar hensyn til råvannsfargen. Har forbedret doseringen av aluminium, mikronisert marmor og polymer ved å gå over til kontroll av dosert mengde via egne mengdemålere. Anlegget har brukt ca 7 % (11 tonn) mindre ALS i 2014 sammenlignet med 2013 pga mer effektiv filterspyling. Side 29 av 34

30 Bergen Vann KF 1. tertialrapport Sædalen råvann og Al-dose Fargetall Al-dose x 10 Al-dose teoretisk x 10 0 Figur 10. Råvann og Al-dosering Sædalen VBA. Filterdrift filterspyling Har gjort endringer i styringsprogrammet for filterdriften og vannstrømmene gjennom anlegget med gode resultater. F.eks. påvirker ikke filterspylinger nå lenger de andre filtrene. Driftet anlegget uten lang modningstid pga ventilfeil. Er nå ok igjen. Selv med kort modningstid har det ikke vært noe problem med å holde seg under maksgrensen for turbiditet ved produksjonsstart av filtrene. Innført kombinert luft- og vannspyling av filtrene. Så langt ser det som om dette har en gunstig virkning på filtrene. Redusert spylevannsmengde gjør at rejektvannsmengde er redusert. Brukt 40 % mindre spylevann per produsert m 3 i 2014 og 50 % mindre i 1. tertial i 2015 sammenlignet med ( m 3 ). Rejektvannsmengde er også redusert med 43 % i 2014 og 51 % i 1. tertial 2015 sammenlignet til ( m 3 ). På grunn av mer effektiv filterdrift er råvannsmengden redusert med m 3 og totalt prosessvann er redusert i 2014 med m 3 sammenlignet med Anlegget bruker ca 12,9 % av produsert vann til filterspyling. På grunn av effektivisering i prosessvannforbruket så har Sædalen brukt kwh mindre energi i 2014 som betyr at energiforbruk er redusert med 17 % i 2014 sammenlignet med 2013 (anlegget produserte ca samme mengde i 2013 og 2014). Det er bygd pumpestasjon for å pumpe modningsvann tilbake til inntaket. Modningsvannet påvirker ikke lenger forholdene i kontaktkammeret. Tester ut makskapasitet (hittil ca m 3 /d mot dim m 3 /d). Tester på å øke filtersyklus fra 8 timer til 12 timer når anlegget produsere ca m 3 /h. Filtersyklus nå 12 timer. God effekt til spylevannsforbruk. Side 30 av 34

31 m3/h m3/h Bergen Vann KF 1. tertialrapport 2015 Planlegger å gjøre endringer i styringssystemet slik at gangtiden (tiden mellom spylinger) kan reguleres i mindre trinn en i dag. Status/virkning Antall hendelser har gått ned, spesielt turbiditetsalamer. Energiforbruk gått ned. Sædalen År Råvann (m3/h) Rentvann (m3/h) Spylevann (m3/h) Rejektvann inn lamell(m3/h) Figur 11. Utvikling i prosessvannforbruk på Sædalen VBA ,3 Sædalen 0,25 0,2 0,15 0,1 energiforbruk kwh/m3 Spylevann/rentvann Rejektvann/rentvann 0, Figur 12. Utvikling i prosessvannforbruk per produsert kubikk på Sædal VBA e) Espeland Montert ny måler på råvann for å følge råvannskvalitet (farge, turbiditet, TOC, ph, temperatur). Korrosjonsparametrene ok (ph 7,5, Ca 15,7 mg/l, alk 0,7mmol/l). Gamle Siemens PLS skal skiftes ut. Justert turbin for å begrense vannmengde inn til anlegget. Side 31 av 34

32 Vedlegg 2 Tilleggsprosjekter Nye prosjekter i 2015 samt eldre prosjekter som er fakturert inneværende år. Nr Navn Ansvarlig Fakturert dette tertial Fakturert tidligere Ramme D13016 Torpevika - Oppgradering av stasjon Otto Kaurin Nilsen D13028 Forvasshaugen - Oppgradering av stasjon Otto Kaurin Nilsen D14002 Montering av Mengdemålere Anne Beth Ravndal D14007 Termisk kontroll v/va-anlegg Thore Nilsen D14012 Utskifting kumlokk Tore Lunde D14019 Birkelandsvatnet ferskvannstilførsel Sandy McCarley D14025 Utvendig oppussing av Christies gate PSP Anne Beth Ravndal D14029 Oterveien PSP - Oppgradering av stasjon Anne Beth Ravndal D14034 Ny Dam Svartevatn Espeland (801011) Thore Nilsen D14037 Brannsikring vannbehandlingsanleggene Asle Aasen D14038 Rive nedlagte bygg ved Tennebekken og Melkeplassen Øyvind Søraa D14040 Utskifting vannledning Ed Griegs vei Rolf Iversen D14041 Omlegging Vannledning Daleelven Terje Mellingen D14045 Svartediket vba Oppgradering CO2 anlegget Asle Aasen D15002 Undersøkelser ved vurdering av dam Trond Svendsen Medgått D15003 Ny vannpost i Åsane Rolf Iversen D15007 Kollapset overvannsledning Anne Beth Ravndal D15012 Rep av dykkerledning Remi Andre Stople D15016 Oppgradering pumpestasjon Remi Andre Stople Viser til fremdriftsmeldinger for de ulike prosjekter for status. Vil også gjennomgås på kommende G-møter. Side 32 av 34

33 Vedlegg 3 El-sikkerhet Prosjekt Elektrosikkerhet på Vann- og avløpsanleggene MANDAT og MÅL Kontrakt for pkt Internkontrollforskrift for el-installasjoner på VA-anlegg: "Utfører skal rapportere gjennomført el-tilsynet i forbindelse med tertialrapporteringen." Kontrakt for pkt Dokumentasjon - rapporter - utvikling: "Begge parter skal jobbe aktivt med å utvikle/ videreutvikle en effektiv dokumentasjonsform/ rapporteringsform som sikrer sporbarhet til enkeltregistreringer i databaser.» «Utfører skal registrere hendelser og tiltak fortløpende og uten ugrunnet opphold i de aktuelle datasystemene og senest innen en uke etter at forholdet ble oppdaget." ORGANISERING Funksjon Prosjektansvarlig Prosjektleder Fagpersoner Samarbeidende aktører Navn Ole Dan Lundekvam Claudio Ferreira Seksjonslederne på VP, VD, AT, AR Øvrige medlemmer i elektrogruppen AKTIVITETSPLAN Akt Aktivitetsnavn Antall planlagt i 2015 MÅLSETTING Ref oversikt på S:// 1 Internkontroll 50 stk. 2 Termografering 10 stk. 3 Dokpro / febdok 10 stk. 4 Ant rep i kontrakt 0 stk. 5 Oppgradering av gamle el-installasjoner 88 stk. 6 Mottakskontroll 0 stk. Rapport sammendrag pr Akt Aktivitetsnavn Gjennomført pr. 1. tertial 2015 RESULTAT 1 Internkontroll 0 Stk. 2 Termografering 3 Stk. 3 Dokpro/ febdok 0 Stk. 4 Ant rep i kontrakt 0 Stk. 5 Ferdig prosjektert for oppgradering 11 Stk. 6 Mottakskontroll 0 Stk. \\filadm03\felles\bytt\ Bergen Vann KF\NY STRUKTUR\Elektro\Elsikkerhet\Gamle instalasjon_status_ DOKPRO_BV.xls Rapporteringsrutine Det rapporteres på fremdrift internt til ODL en gang pr mnd på dette skjema og det skal rapporteres om fremdrift og resultater i tertialrapportene. En fil med oversikt over anlegg og som viser prioritert aktivitet legges på fellesområdet. Filen oppdateres fortløpende. Filen beskyttes. Hvis filen også må ha begrenset lesetilgang skal VA ha passord for å ha oversikt. Side 33 av 34

34 Vedlegg 4 ENØK-rapportering ENERGIFORBRUK STØRRE AVLØP- & VANN-ANLEGG BERGEN KOMMUNE (sammenligning 2014_1 >> 2015_1) Anlegg År_Ter Forbruk (kwh) Kraft (kr.) Nettleie (kr.) Sum (kr.) 2014_ kwh kr kr kr AS _ kwh kr kr kr Espeland vba Diff kwh kr kr kr AS02 Knappen RA AS03 Kismul vba AS04 Svartediket vba AS05 Jordal vba AS06 Kvernevik RA AS07 Flesland RA AS08 Garnes RA AS09 Holen RA AS010 Ytre Sandv. RA AS011 Sædal vba Total alle anlegg 2014_ kwh kr kr kr _ kwh kr kr kr Diff kwh kr kr kr _ kwh kr kr kr _ kwh kr kr kr Diff kwh kr kr -122 kr _ kwh kr kr kr _ kwh kr kr kr Diff. 0 kwh kr - kr - kr _ kwh kr kr kr _ kwh kr kr kr Diff kwh kr kr kr _1_ kwh kr kr kr _1_ kwh kr kr kr Diff kwh kr -265 kr kr _ kwh kr kr kr _ kwh kr kr kr Diff kwh kr kr kr _ kwh kr kr kr _ kwh kr kr kr Diff kwh kr kr kr _ kwh kr kr kr _ kwh kr kr kr Diff kwh kr kr kr _ kwh kr kr kr _ kwh kr kr kr Diff kwh kr kr kr _ kwh kr kr kr _ kwh kr kr kr Diff kwh kr kr -611 kr _ kwh kr kr kr _ kwh kr kr kr Diff kwh kr kr kr Kommentar (data fra energiparaplyen) AS01 Espeland vba har hatt produksjon 1. tertial Dette gir en høyere kraftproduksjon og lavere energiforbruk levert fra nettet. Ved lavere energi levert fra BKK nett gir en økt nettleie. En økning i forbruk. Kan skyldes økt nedbør i sammenligningsperioden. Energiforbruk en del mindre enn samme periode i Ingen energibesparende tiltak utført ved anlegget. Reduksjon i forbruk skyldes mest sannsynlig noe lavere produksjon i perioden. Det foreligger ikke data hos Fjordkraft. Har tatt kontakt. Fjordkraft lover å sjekke og melde tilbake. Grunnet manglende data fra AS04 vil det være avvik i summeringer. Tallene som er lagt inn for 2015 er de samme som Forbruket ved Jordal vannbehandlingsanlegg er godt redusert i forhold til 1. tertial Årsak til dette kan ses i sammenheng med at Espeland har hatt produksjon feb. og mars Snittproduksjon1. tertial ved Jordal var 540m3/t i 2015 mot 820 Anlegg under ombygging. Usikre data. Ingen tiltak er utført ved dette anlegget. Det er lite prosess ved eksisterende anlegg, kun rist og mindre pumper. Økning i strømforbruk skyldes nok økt aktivitet under bygging av anlegget. Ingen energibesparende tiltak utført ved anlegget. Ingen energibesparende tiltak utført ved anlegget.en og økning av energiforbruket. Kan ha sammenheng med økt nedbør og pumpedrift. Anlegg er under ombygging, økning i forbruk skyldes aktiviteter som er relatert til dette. Ellers kan det nevnes at april er snitt av januar tom mars. Måler ved Holen RA ble demontert i påsketider 2015 og erstattes med midl trafo. Anlegget er satt i drift/prøvedrift. Økning i energiforbruk skyldes dette. Nytt anlegg har en god del mer av kraftkrevende objekter. Forbruk noenlunde likt forrige periode, en liten reduksjon. Anlegget har i perioden, 2015, produsert mer enn i samme periode i fjor. Totalt sett en økning ved anleggene på kwt. Økning skyldes i stor grad oppstart av AS10 YSRA, som alene har bidratt med kwt, samt økt forbruk ved de andre RA. VP har samlet bidratt til en reduksjon på kwt, AR har samlet gitt en økning på kwt Side 34 av 34