Mer bærekraftig og energieffektiv vannbehandling: Hva kan oppnås med driftsoptimalisering?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mer bærekraftig og energieffektiv vannbehandling: Hva kan oppnås med driftsoptimalisering?"

Transkript

1 Norsk Vannforening: Energi i VA-sektoren forbruk, sparing, produksjon Statens forurensingstilsyn, Strømsveien 96, Oslo 15. september 2009 Mer bærekraftig og energieffektiv vannbehandling: Hva kan oppnås med driftsoptimalisering? Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Byggforsk, Avd Infrastruktur Vann og miljø SINTEF Byggforsk 1

2 Intro: Litt om Energibruk i VA-sektoren USA (USEPA/Water Efficiency 2009) VA-sektoren står for 3 % av USAs totale energiforbruk, tilsvarende et utslipp på 45 mill tonn klimagass Energikostnadene til pumping, drikkevannsbehandling, distribusjon, oppsamling og rensing av avløpsvann utgjør nær 4 mrd USD/år Energikostnadene for VA kan utgjøre 30 % av en kommunes totale energikostnader Elektrisitetsforbruket på avløpsanlegg forventes å øke med 20 % de neste 15 år Energiforbruket kan reduseres betydelig gjennom ENØK-tiltak, optimalisering, skifte til mer energieffektive komponenter, etc Norge (Norsk Vann) VA-sektorens energiforbruk: 800 GWh/år Potensial for energisparing: 60 GWh/år (7.5 %) Potensial for energiproduksjon (varmepumpe, biogass, vannkraft): 4000 GWh/år SINTEF Byggforsk 2

3 Systemkomponenter og energibruk Størst energiforbruk knyttet til: Pumping/Distribusjon av drikkevann Rensing av avløpsvann Behandling av drikkevann Hva kan oppnås med driftsoptimalisering? SINTEF Byggforsk 3

4 Behandlingsanlegg for Drikkevann Drøyt 1700 godkjenningspliktige vannverk i Norge koaguleringsanlegg forsyner ca 1.7 mill. personer Kjemikalier Filtrering Sedimentering Flokkulering Desinfeksjon Klarvann Råvann Avvanning Slamfortykking SINTEF Byggforsk 4

5 Vannbehandling og energieffektiv drift Tema for dette innlegget: Hva kan oppnås med en kunnskapsbasert og optimalisert drift av eksisterende vannbehandlingsanlegg? Kommer ikke inn på: Utskifting til nye og mer energieffektive systemkomponenter som pumper, miksere, blåsere, diffusorer, etc Frekvensstyringer Driftskontrollsystemer Alternative vannbehandlingsteknologier, feks LP kontra MP UV-anlegg Redusert vanntrykk Ulike former for energiproduksjon, bruk av varmepumper, etc USEPA/Water Effficiency 2009: De fleste kommunale behandlingsanlegg har mulighet for å oppnå en reduksjon i energiforbruk på 15 % SINTEF Byggforsk 5

6 Hvorfor driftsoptimalisering? De fleste vannbehandlingsanlegg er allerede bygget driftsfokus Viktig for kompetanseutvikling og beredskap hos eier/driver: Man lærer sitt anlegg å kjenne - på godt og vondt! Svikt i vannbehandlingen: Årsak til % av kjente vannbårne sykdomsutbrudd Vannforsyningen er basert på at det finnes minst to hygieniske (sikkerhets) barrierer i systemet. Men barrierene må ikke bare finnes, de må også være effektive - og optimal drift er en forutsetning for effektive og stabile barrierer Klimaforandringer gir negative effekter på råvannskvalitet og større kvalitetsforandringer utfordringer mht prosesstyring Sikkerhet, bærekraft og kostnadseffektivitet (inkl. energibruk, CO 2 -utslipp) Stadig mer sentrale krav SINTEF Byggforsk 6

7 Drivkrefter for optimaliseringstiltak 1. Tradisjonelt/primært for å oppfylle drikkevannsforskriftens bestemmelser med hensyn til vannkvalitet ( Compliance ) - dvs probleminitiert og problemorientert... Mer proaktive og forebyggende drivkrefter 2. Drives vannbehandlingsanlegget slik at barriereeffektivitet og barrierestabilitet dvs sikkerheten maksimeres? 3. Drives vannbehandlingsanlegget med minimalt forbruk av ressurser som energi, kjemikalier, gasser? 4. Drives vannbehandlingsanlegget med minimal produksjon av slam og avfall, inkl. CO 2? 5. Drives vannbehandlingsanlegget med maksimal kostnadseffektivitet? 6. Drives vannbehandlingsanlegget slik at problemer på distribusjonsnettet minimaliseres? Enhver vannverkseier bør spørre seg selv: Kan jeg svare bekreftende på spørsmål 2-6? Hvis ikke, bør optimaliseringstiltak iverksettes! SINTEF Byggforsk 7

8 Eksempler på optimaliseringsprosjekter der SINTEF har vært involvert 1. Vannkvalitetsforbedring & kravoppfyllelse ( Compliance ) MOVAR/Vansjø. Økt koagulantdosering løste et mangeårig problem med høy rest-al og TOC ombygget med ozonering, forflotasjon og økt kapasitet på slambehandling 2. Redusert ressursbruk/økt bærekraft og kostnadseffektivitet Skullerud VBA. Fullskala optimaliseringsforsøk betydelig Eks potensial for redusert koagulantforbruk og slamproduksjon (40 %), redusert energiforbruk (5-10 %) og reduserte kjemikaliekostnader (2-3 øre/m 3 ) 3. Kapasitetsøkning Aukra VBA. Mulig kapasitetsøkning på 40 % avdekket i fullskala optimaliseringsforsøk 4. Kartlegging av optimale dimensjonerings- og driftsforhold VIVA pilot, Harstad pilot (dimensjoneringsgrunnlag) Bergen vannverk (WSP/HA/CCP) SINTEF Byggforsk 8

9 Driftsoptimalisering må inkludere miljøregnskap/lca Optimaliseringstiltak må synliggjøre ikke bare direkte optimaliseringsgevinster for vannverket, men også samfunns- og miljømessige gevinster (LCA) Livsløpsanalyser for VBA, innsatsmidler og produkter energiforbruk for transport, produksjon og distribusjon av vann energiforbruk ved produksjon av kjemikalier/gasser/avfall, etc energiforbruk ved transport av kjemikalier/gasser/avfall, etc SINTEF Byggforsk 9

10 Illustrerende eksempel: Optimaliseringsgevinster i et LCA-perspektiv basert på oppnådde resultater fra Skullerud VBA Forutsetninger Norge (grove tall, kun illustrerende eksempel) Q spes = 463 L/pe d (Eureau Statistics 2008) 1.7 mill. pe forsynt med koagulert vann Middeldose: 3 g Al/m 3 (33 g ALG/m 3 ) Slamproduksjon: 4.4 g SS/g Al Produksjon av innsatsmidler o ALG: 1340 kwh/t; 299 kg CO 2 /t (Kemira 2009)*) Transport av innsatsmidler og slam o Tunge biler > 31 t; 25 kr/km inkl sjåfør/vask/last/loss (Kem-09) o 0,856 kg CO 2 /km (SFT 99:04, tunge biler > 16 t) o Kjørelengder: ALG 500 km (T/R); Slam 50 km (T/R) Utnyttbare optimaliseringsgevinster på VBA (50 % av Skullerud pot.) o ALG: -20 %; Slam: -20 %; Energi: - 5 % *) Norskprodusert JKL, PIX, PAX: < 10 % av ALGs energiforbruk og CO 2 -utslipp SINTEF Byggforsk 10

11 Illustrerende regneeksempel Beregnede optimaliseringsgevinster Beregninger alle koaguleringsanlegg i Norge Q koagulert = 287 mill m 3 /år Koagulantforbruk: 9480 tonn ALG Slamproduksjon: 3750 tonn STS Årlige Optimaliseringsgevinster Redusert ALG-forbruk på VBA (20 %) = 1896 t (63 tanklaster á 30 t) Redusert slamprod på VBA (20 %) = 750 t (47 laster á 16 t) Redusert energiforbruk på VBA (5 %) på VBA = 2 mill kwh/år Ved ALG produksjon: Redusert energibehov = 2.5 mill kwh/år (VA-Norge: 800 mill kwh/år) Redusert CO 2 -utslipp = 567 t CO 2 /år Ved transport av ALG og slam: Redusert dieselforbruk = 0,27 kg/km*500*63 + 0,27 kg/km*50*47= 9 t/år Redusert CO 2 -utslipp = 0,856*500*63 + 0,856*47*50 = 29 t/år SINTEF Byggforsk 11

12 HVORDAN optimalisere? Viktige forhold å tenke på Organisasjonskultur Ledelse Kompetanseutvikling Assistansebehov/tredjepartsevalueringer Demonstrasjonsprosjekter SINTEF Byggforsk 12

13 Hvordan optimalisere? Involvering og planlegging Operatører og ledelse må involveres fra dag én og tid og ressurser må settes av God planlegging av forsøk og analyser er viktig Kfr Techneau Roadmap to optimum operation (neste slide) Assistanse fra uavhengig tredjepart for planlegging, databearbeidelse og rapportering kan være gunstig Regn med skepsis i starten, men dette bør raskt gå over i entusiasme SINTEF Byggforsk 13

14 Hvordan optimalisere? Techneau Roadmap to optimum Operation Innledende møte med gjennomgang av anlegg og drift Utarbeidelse av planer for optimaliseringsforsøk, vannprøvetaking, analyser og registreringer, inklusive nye analyser og diagnoseverktøy (BDOC, NOM-fraksjonering, etc) Gjennomføring av forsøk og analyser Databehandling og systematisering Rapportering: 1) Før tiltak, og 2) Etter tiltak Avsluttende møte med gjennomgang og diskusjon av Status for driften Hovedutfordringer Optimaliseringspotensialer og identifiserte gevinster Implementering av resultater og omlegging av driften kfr SINTEF Byggforsk 14

15 Plan for optimaliseringsforsøk, prøvetaking og analyse: Eksempel fra Harstad OVERSIKTSPLAN for pilotskala optimaliseringsforsøk ved Harstad Vannbehandlingsanlegg, 2008 Hovedmål: 1) Å finne optimale koaguleringsforhold (koaguleringsprofilen) for råvann fra Storevann Nord (optimal dose og ph) 2) Å kartlegge effektene av ulik filterbelastning (filtreringsprofilen) ved de funne optimale koaguleringsbetingelser Koder: R = Registrering/avlesning (on-line) av ph, turbiditet, filtreringshastighet (Q) og trykktap i filter (Tas ut som Excel-ark fra PC over den tiden forsøket pågår) D = Anvendt koagulant-dose V = Anvendt Verdi for koagulerings-ph x = Prøvepunkt for uttak og analyse av vannprøver. Prøveuttak ca 2-3 timer etter forandringer i driftsbetingelser - når utløpsvannkvalitet (turbiditet) fra filteret er stabil Fase 1. Optimalisering av koaguleringsforhold (dose og ph) Forsøk Innstillinger & Avlesninger/Registreringer (on-line i anlegget) Punkt for Vannprøveuttak & Analyseparametere nr. PIX dose ph Turbiditet Vannføring Q Temp Koagulert vann (filterinnløp) Råvann + Utløpsvann fra filter (mg Fe/L) (NTU) (m 3 /t) ( C) SS, Fe, Zetapotensial ph Turb Farge UV-abs TOC Fe Ca Alk R R R x x x x x x x x x R R R x x x x x x x x x R R R x x x x x x x x x osv hvis turb avtar R R R x x x x x x x x x osv ved behov R R R x x x x x x x x x R R R x x x x x x x x x R R R x x x x x x x x x R R R x x x x x x x x x osv hvis turb avtar R R R x x x x x x x x x osv ved behov R R R x x x x x x x x x R R R x x x x x x x x x R R R x x x x x x x x x R R R x x x x x x x x x osv hvis turb avtar R R R x x x x x x x x x osv ved behov R R R x x x x x x x x x R R R x x x x x x x x x R R R x x x x x x x x x R R R x kfr x x x x x x x x 1.8 osv hvis turb avtar R R R x x x x x x x x x SINTEF Byggforsk 15

16 For evaluering av optimaliseringstiltak og sammenligning mellom anlegg kreves prosessbenchmarking og mer prosesspesifikke indikatorer Aktuelle spesifikke prosessindikatorer kwh/g DOC fjernet g koagulant forbrukt/g DOC fjernet g slam produsert/g DOC fjernet NOK/g DOC fjernet SINTEF Byggforsk 16

17 Litt om membraner og flaskevann i et energiperspektiv.. SINTEF Byggforsk 17

18 Membranfiltrering/avsalting er en teknologi på fremmarsj, men den er svært energikrevende! SINTEF Byggforsk 18

19 Flaskevann er heller ingen god opsjon i et energi/bærekraftperspektiv! SINTEF Byggforsk 19

20 Oppsummering VA-sektoren har et stort - og økende energibehov, og energi utgjør ofte opptil 1/3 av driftskostnadene De fleste anlegg er allerede bygget og et signifikant bidrag til redusert energiforbruk krever derfor fokusering på de eksisterende VA-anlegg En kunnskapsbasert driftsoptimalisering av eksisterende VA-anlegg kan gi vesentlige bidrag til økt sikkerhet, økt bærekraft og økt kostnadseffektivitet Optimaliseringsforsøk på vannbehandlingsanlegg har avdekket betydelige optimaliseringsgevinster: Redusert kjemikalieforbruk, redusert slamproduksjon og redusert energiforbruk Livsløpsanalyser viser betydelige tilleggsgevinster også ved produksjon av innsatsmidler og transport av innsatsmidler og slam En vellykket optimaliseringsprosess krever god planlegging, samvittighetsfull gjennomføring og involvering av ledelse og operatører I tillegg flere demonstrasjonsprosjekter. SINTEF Byggforsk 20

21 Takk for oppmerksomheten! SINTEF Byggforsk 21

(17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad

(17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad Kursdagene 2010 Tekna/NTNU, Trondheim, 7-8. januar 2010 Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? (17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad Pilotforsøk med koagulering og alkalisk filtrering

Detaljer

Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning?

Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? Kursdagene 2010 Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? ( 10 ) Driftsoptimalisering ved vannbehandlingsanleggene i Bergen Kontinuerlige forbedringsprosesser Anleggsspesifikke forsøk Arne Seim

Detaljer

Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak

Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak Agenda Bakgrunn for utbyggingen Prosessvalg Generelt om Moldeprosessen Pilotforsøk Driftserfaringer Saltsyre Reelle driftsparametre

Detaljer

Drikkevannsforskriften etter

Drikkevannsforskriften etter Drikkevannsforskriften etter 1.1.2017 Hva innebærer kravene for drift av vannverket Morten Nicholls Hovedkontoret Generelt om endringene Strukturen i forskriften er betydelig endret i forhold til tidligere

Detaljer

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som

Detaljer

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA Sekvensdosering av jernkloridsulfat Thomas Eriksson Svartediket VBA Agenda Info om Svartediket VBA Info Technau prosjekt Valg av prosjekt Gjennomføring av prosjektet Forsøksbetingelser Resultater Konklusjon

Detaljer

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 1 Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 Fagsjef vannforsyning Asle Aasen Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Først vil jeg si noe kort

Detaljer

HVA LÆRTE VI AV PILOTFORSØK? Erfaringer og refleksjoner etter pilotforsøk Geir Sommervold, VIVA

HVA LÆRTE VI AV PILOTFORSØK? Erfaringer og refleksjoner etter pilotforsøk Geir Sommervold, VIVA HVA LÆRTE VI AV PILOTFORSØK? Erfaringer og refleksjoner etter pilotforsøk Geir Sommervold, VIVA Vikelvdalen vannbehandlingsanlegg Hovedanlegget for Trondheim og Malvik kommune. Bygget i 1998 som karbonatiseringsanlegg

Detaljer

Norsk Vanns fagtreff 25. og 26. oktober 2016

Norsk Vanns fagtreff 25. og 26. oktober 2016 Norsk Vanns fagtreff 25. og 26. oktober 2016 Parallell B Forum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg Hvordan har Bergen Vann KF siden 2004 innrettet seg for å kunne drive systematisk

Detaljer

Optimalisering av Hjelset VBA, Stjørdal - og litt om Beleggdannelse i rør (Glitrevannverket m.fl)

Optimalisering av Hjelset VBA, Stjørdal - og litt om Beleggdannelse i rør (Glitrevannverket m.fl) VA-dagene i Midt-Norge, Rica Hell Hotel, Stjørdal, 28-29 Okt 2015 Optimalisering av Hjelset VBA, Stjørdal - og litt om Beleggdannelse i rør (Glitrevannverket m.fl) Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Baustad, 2015

Detaljer

KLIMABELASTNINGEN AV KOAGULERINGSANLEGG

KLIMABELASTNINGEN AV KOAGULERINGSANLEGG KLIMABELASTNINGEN AV KOAGULERINGSANLEGG Alexander Borg MSc Industrial Ecology, NTNU Grønt Vann Er det oppnåelig? Norsk Vann Fagtreff, Gardemoen 25.10.17 INNHOLD Hva er Livsløpsvurderinger Klimafotavtrykk

Detaljer

Dosering av jern og CO2 -ett mol vannkjemi og litt erfaringer

Dosering av jern og CO2 -ett mol vannkjemi og litt erfaringer -ett mol vannkjemi og litt erfaringer Driftsassistansen i Møre og Romsdal, 05.11.2014 Moldeprosessen Jern Råvann ph < 4,5? Mikser CO 2 ph >8,0 Rentvann Dosering av jern i Moldeprosesen Koaguleringsprosessen

Detaljer

Forum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg. Hva er det, hvem er vi og hva vil vi? Jon Mobråten og Bjørnar Eikebrokk

Forum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg. Hva er det, hvem er vi og hva vil vi? Jon Mobråten og Bjørnar Eikebrokk Norsk Vann FAGTREFF, Thon Hotel Oslo Airport, Gardemoen, 25. oktober, 2017 Forum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg Hva er det, hvem er vi og hva vil vi? Jon Mobråten og

Detaljer

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen Vannanalyser Online-målere og labutstyr IK-Mat definisjon 5a. Styring med kritiske punkter Virksomheten skal kartlegge mulige farer forbundet med næringsmidlenes

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /09 EFFEKTIVITETSMÅLING OG BENCHMARKING I VA -SEKTOREN 2008

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /09 EFFEKTIVITETSMÅLING OG BENCHMARKING I VA -SEKTOREN 2008 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200906367 : E: M00 : Jan Inge Abrahamsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 14.10.2009 67/09 EFFEKTIVITETSMÅLING

Detaljer

Optimalisering av koagulerings/filtreringsanlegg. Paula Pellikainen Bergen Vann KF Norsk Vann Høstfagtreff

Optimalisering av koagulerings/filtreringsanlegg. Paula Pellikainen Bergen Vann KF Norsk Vann Høstfagtreff Optimalisering av koagulerings/filtreringsanlegg Paula Pellikainen Bergen Vann KF Norsk Vann Høstfagtreff 26.10.16 Vikitge parameter for koagulerings/filtreringsprosesser Kvalitet på råvann Fargetall på

Detaljer

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status Norsk Vann rapport 177/2010 DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status VA-konferansen i Møre og Romsdal Ålesund, 25. mai 2011 Svein Forberg Liane, Sweco Norge AS Utarbeidet

Detaljer

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre

Detaljer

Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg og Moldeprosessen spesielt

Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg og Moldeprosessen spesielt Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg Fagtreff om korrosjonskontroll, Norsk vannforening Svartediket VBA, 11.10.2011 Jon Brandt, Asplan Viak Agenda Ulike fellingsprosesser i kombinasjon med korrosjonskontroll

Detaljer

Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene

Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene Resultater fra optimalisering Case Sædalen og Kismul Paula Pellikainen Bergen Vann KF Norsk Vann Fagtreff Comfort Hotel Runway Gardemoen 21.10.15 Resultater

Detaljer

Benchmarking i Norge med

Benchmarking i Norge med Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA

Detaljer

God desinfeksjonspraksis

God desinfeksjonspraksis God desinfeksjonspraksis Kjetil Furuberg, Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2010 Hva er God desinfeksjonspraksis? Verktøy for nøyaktig beregning av de hygieniske barrierene i et vannverk Ved drift og dimensjonering/planlegging

Detaljer

KOAGULERING OG KONTINUERLIG OPPSTRØMSFILTRERING (DYNASAND)

KOAGULERING OG KONTINUERLIG OPPSTRØMSFILTRERING (DYNASAND) KOAGULERING OG KONTINUERLIG OPPSTRØMSFILTRERING (DYNASAND) Jan Roger Aas, Årnes Vannverk A/L jan.roger.aas@aarnesvann.no Årnes Vannverk A/L 0 Hvor i all verden? Årnes Vannverk A/L 1 Dragsjøen med nedslagsfelt

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET

RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET PROBLEMSTILLINGER VANN Trondheim og Melhus mangler fullgod reservevannskilde Sårbarhet vannforsyningssystem Trondheim:

Detaljer

kommune og selskap v/arne Haarr, Norsk Vann

kommune og selskap v/arne Haarr, Norsk Vann Årskonferansen 1-2 september 2015 Norsk Vanns bærekraftprosjekt: Verktøy, nytteverdi og potensiale for den enkelte 1 kommune og selskap v/arne Haarr, Norsk Vann Norsk Vanns vedtekter, 3 Formål «Selskapet

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering som hygienisk barriere

Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering som hygienisk barriere Norsk Vannforening, Fagtreff Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, 21 september 2009 Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

Optimalisering og videreutvikling av koagulering-direktefiltrering (15) Bjørnar Eikebrokk,SINTEF og NTNU

Optimalisering og videreutvikling av koagulering-direktefiltrering (15) Bjørnar Eikebrokk,SINTEF og NTNU RESYMÉ Norsk råvann har ofte et betydelig innhold av brunfargede humusforbindelser, såkalt naturlig organisk materiale (NOM). Det er en rekke gode grunner for å fjerne NOM fra drikkevann, såvel helsemessige

Detaljer

Norge rundt Moldeprosessdagene i Harstad. Thomas Frydenberg Norge rundt - Moldeprosessdagene

Norge rundt Moldeprosessdagene i Harstad. Thomas Frydenberg Norge rundt - Moldeprosessdagene Norge rundt Moldeprosessdagene i Harstad Thomas Frydenberg Norge rundt - Moldeprosessdagene Norge rundt Moldeprosessdagene i Harstad Noen av temaene fra presentasjoner i Harstad Harstad vannverk Moldeprosess

Detaljer

Forum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg. Hva har skjedd siden sist? Jon Mobråten og B. Eikebrokk

Forum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg. Hva har skjedd siden sist? Jon Mobråten og B. Eikebrokk Norsk Vann FAGTREFF, Quality Hotel 33, Økern, Oslo, 25-26 Oktober, 2016 Forum for Sikker, Bærekraftig og Klimarobust Drift av Koaguleringsanlegg Forum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg

Detaljer

Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN. Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF

Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN. Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF Innhald : Vannforsyningen i Bergen Presentasjon/gjennomgang/erfaringer

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett VA-dagene Innlandet 9. og 10. November 2010 Risikobasert prøvetaking på ledningsnett Elisabeth Harrang Seniorinspektør Mattilsynet Distriktskontoret for Valders og Gjøvikregionen, kontorsted Gjøvik 61

Detaljer

Forum for sikker, bærekraftig og klimatilpasset drift av koaguleringsanlegg.

Forum for sikker, bærekraftig og klimatilpasset drift av koaguleringsanlegg. Norsk Vanns Fagtreff onsdag 26. oktober 2016 Forum for sikker, bærekraftig og klimatilpasset drift av koaguleringsanlegg. Rentvann eller råvann til kjemikalieinnblanding? Utilsiktede effekter. Karin Ugland

Detaljer

Nyheter på drikkevannsområdet. - verktøykassa og nye prosjekter

Nyheter på drikkevannsområdet. - verktøykassa og nye prosjekter Nyheter på drikkevannsområdet - verktøykassa og nye prosjekter Kjetil Furuberg, Norsk Vann Driftsassistanseseminaret 2014 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann? Sikkerhetsbarrierer

Detaljer

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere UV-desinfeksjon som hygienisk barriere Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk 2 UV som desinfeksjonsmetode Ca. 800 vannverk har UV desinfeksjon (VREG) i Norge Disse anleggene

Detaljer

Forum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg

Forum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg Forum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg Målet er å etablere en møteplass og samle driftspersonell fra vannbehandlingsanlegg som har koagulering/filtrering til felles Tanken

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Forprosjekt energinettverk i VA-sektoren

Forprosjekt energinettverk i VA-sektoren Forprosjekt energinettverk i VA-sektoren Forprosjekt fullført høsten 2007 Norsk Vann rapport B8/2007 Forfattere: Ivar Helleberg, Norsk Vann Egil Erstad, COWI 1 Prosjektets mål Dokumentere potensialene

Detaljer

RA2 - Nøisomhed. Lars Petter Kjerstad

RA2 - Nøisomhed. Lars Petter Kjerstad RA2 - Nøisomhed Lars Petter Kjerstad RA2 - NØISOMHED RA2 Nøisomhed tar i mot avløp fra ca. 12200 personer (pe) pluss avløp fra næring/offentlige virksomheter, tilsvarende 1800 pe, til sammen ca. 14.000

Detaljer

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Kjetil Furuberg, Vanndagene på Vestlandet 2016 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann? Dagens meny Barriere begrepet

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Hvem er vi? Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Ansatte: 29 ansatte pr. oktober 2007 2 siv.ark., 9 siv.ing., 1 samfunnsplanlegger, 16 ingeniører, 1 økonom Avdelinger: Byggeteknikk: Bygg og kontruksjoner

Detaljer

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder VA-KONFERANSEN i Møre og Romsdal 2007 12-13 juni 2007, Quality Hotel Grand, Kristiansund Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Bjørnar Eikebrokk,

Detaljer

Svartediket 8.april 2008.

Svartediket 8.april 2008. Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen

Detaljer

Forskrift om vannforsyning og drikkevann,

Forskrift om vannforsyning og drikkevann, BODØ Forskrift om vannforsyning og drikkevann, 01.01.2017 13.09.2017 Agenda Kort presentasjon av Labora Gjennomgang av forskrift og veileder, 6, 19, 20 og 21, samt vedlegg 1 og 2 Forslag til prøvetakingsplan

Detaljer

Tlf oo Fax

Tlf oo Fax Rissa kommune unalteknikk Eveien 13.7100 RISSA Tlf.73 527oo Fax.73852199 l 'fsllff.t f.: Lr'I \A.IlAI lkll: Prøvetakingsplan Side (5) Date!" Ref. L TTS i 'i " ' 10.12 KCH :?MUNE IAF Arkivreff l t v. MA;.

Detaljer

Rapport: Kontroll av minirenseanlegg i Frogn kommune 2014

Rapport: Kontroll av minirenseanlegg i Frogn kommune 2014 Rapport: Kontroll av minirenseanlegg i Frogn kommune 2014 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 27.01.2015 INNLEDNING Driftsassistansen i Østfold IKS (DaØ) har på oppdrag

Detaljer

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor Fagtreff Norsk Vannforening: Korrosjonskontroll av drikkevann. Hvilke metoder fungerer i forhold til ulike materialer? Oslo, 27. oktober 2010 Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor av Stein W. Østerhus

Detaljer

Energieffektive renseanlegg

Energieffektive renseanlegg Energieffektive renseanlegg Example of variation of visuals UMB 13. februar 2013 Vibeke Rasmussen Evolusjon 2 I dag 3 Fremtiden Kraftverk 4 Status Norske Renseanlegg Over 4000 kommunalt eide vann og avløpsanlegg

Detaljer

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet

Detaljer

Sikker og bærekraftig drift av koaguleringsanlegg. Paula Pellikainen

Sikker og bærekraftig drift av koaguleringsanlegg. Paula Pellikainen Sikker og bærekraftig drift av koaguleringsanlegg Paula Pellikainen Koagulering/filtrering=Dynamisk barriere Hygienisk trygg drikkevann Mikrobiologisk Kjemisk Biostabil ledningsnet Effektiv når driftet

Detaljer

Prosjekt ny vannforsyning i Oslo. Lars J. Hem, VAV

Prosjekt ny vannforsyning i Oslo. Lars J. Hem, VAV Prosjekt ny vannforsyning i Oslo Lars J. Hem, VAV 1 Utvikling av vannforsyningen en kontinuerlig prosess Alle deler av vannforsyningen må fungere 2 Dagens vannforsyning Vannnbehandlingsanlegg Andre fjernkilder

Detaljer

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba Målfrid Storfjell Tabeller og figurer i denne presentasjonen er hentet fra forslag til revidert Nvrapport 170, utarbeidet av Hallvard Ødegaard,

Detaljer

Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen?

Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen? Fagtreff, Norsk vannforening, 21.09.09 Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen? 1. Anskaffelsesstrategi 2. Prosjektgjennomføringsformer 3. Krav i forespørsel/kontrakt 4. Oppfølging i garantiperioden

Detaljer

Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger

Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Samarbeid mellom VIV, Larvik kommune, UMB og SINTEF Masterstudenten Ahmad Saeid,

Detaljer

TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA?

TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA? TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA? EKSEMPEL FRA SEIERSTAD VANNBEHANDLINGSANLEGG Norsk Vann, Fagtreff 24.-25.10.2017 Svein Forberg Liane, Norconsult Illustrasjon: Søndergaard

Detaljer

VEAS har mål om 5% kutt i klimagassutslipp. Hvordan har vi gått fram, og klarer vi målet?

VEAS har mål om 5% kutt i klimagassutslipp. Hvordan har vi gått fram, og klarer vi målet? VEAS har mål om 5% kutt i klimagassutslipp Hvordan har vi gått fram, og klarer vi målet? Om VEAS VEAS er et interkommunalt samarbeid som eies av kommunene Asker, Bærum og Oslo. Avløpsvann fra mer enn 600.000

Detaljer

10-15 ÅR GAMLE VANNBEHANDLINGSANLEGG

10-15 ÅR GAMLE VANNBEHANDLINGSANLEGG VA-DAGENE PÅ SØRLANDET 14.04.2016 MODERNISERING/OPPGRADERING AV 10-15 ÅR GAMLE VANNBEHANDLINGSANLEGG Svein Forberg Liane Sweco Norge AS 1 Bakgrunn for tiltak Mattilsynet har kommet med pålegg som oftest

Detaljer

VEAS møter morgendagens utfordringer. Vannforeningsseminar 26. mai 2016, Ås Rune Holmstad, Prosjektleder strategiske prosjekter

VEAS møter morgendagens utfordringer. Vannforeningsseminar 26. mai 2016, Ås Rune Holmstad, Prosjektleder strategiske prosjekter VEAS møter morgendagens utfordringer Vannforeningsseminar 26. mai 2016, Ås Rune Holmstad, Prosjektleder strategiske prosjekter Agenda Bakgrunn og motivasjon for pågående rehabilitering og oppgradering

Detaljer

Bruk av kitosan og kitosan/jkl for fjerning av humus ved Årnes Vannverk A/L. - resultater fra jar-tester

Bruk av kitosan og kitosan/jkl for fjerning av humus ved Årnes Vannverk A/L. - resultater fra jar-tester Bruk av kitosan og kitosan/jkl for fjerning av humus ved Årnes Vannverk A/L - resultater fra jar-tester Forord Resultatene presentert i denne rapporten har kommet til gjennom et samarbeid mellom Årnes

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Aktuelle vannbehandlingsmetoder i Norge Desinfeksjon, redusere korrosjon, fargereduksjon UV-belysning, klorering

Detaljer

Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene

Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Vannforeningen 15. februar 2010 To ord om hva som vil bli vektlagt i EUs reviderte drikkevannsdirektiv med fokus

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Begynn å spare, velg eco!

Begynn å spare, velg eco! Begynn å spare, velg eco! Philips miljøvennlige lysrørserie. Energieffektiv belysning som sparer penger og miljø. 2 På verdensbasis blir rundt 20 % av energiforbruket brukt til belysning. Dette utgjør

Detaljer

Fuzzy logikk kontroll i drikkevannsrensing (25) Sammendrag Innledning

Fuzzy logikk kontroll i drikkevannsrensing (25) Sammendrag Innledning Sammendrag Erfaringer fra vannrenseanlegg med manuell styring av driftsparametre viser at det ofte oppstår problemer med driftsstabiliteten når råvannskvaliteten endres. Fuzzy logikk er en reguleringsmetode

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere:

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere: Norsk Vannforening, Fagtreff Et kritisk blikk på vannbehandling som hygienisk barriere mot sykdomsfremkallende mikroorganismer Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, 11 november 2008 UV-desinfeksjon som

Detaljer

Midlertidige renseløsninger for anleggsvirksomhet

Midlertidige renseløsninger for anleggsvirksomhet Vannforeningen Oslo 16.januar 2017 Midlertidige renseløsninger for anleggsvirksomhet Eksempler på praktiske løsninger Halvor Saunes COWI 1 VANNFORENINGEN, 16. JANUAR 2017 Utfordringer i byggefasen Overflateavrenning,

Detaljer

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften

Detaljer

Erfaringer med klorering og UVstråling

Erfaringer med klorering og UVstråling Invitasjon til Driftsoperatørsamling D. 18 Erfaringer med klorering og UVstråling av drikkevann Tid: Tirsdag 1. mars 2005 Sted: Quality Hotel Alexandra, Molde OBS: Detaljert oversikt over tema som blir

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen?

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen? Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen? Av Lars Enander Lars Enander er sivilingeniør ansatt i Sweco Norge AS. Han var teknisk fagansvarlig i Oset-prosjektet

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

Energi nøytral eller energiproduktiv RA... WATER TECHNOLOGIES

Energi nøytral eller energiproduktiv RA... WATER TECHNOLOGIES Energi nøytral eller energiproduktiv RA... WATER TECHNOLOGIES Krüger Kaldnes AS Norsk selskap Sandefjord, Drammen, Raufoss 75 ansatte Omsetning ca MNOK 340 Del av Veolia Water Kjerneteknologier Kaldnes

Detaljer

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten Forventninger.. overordnet helhetlig Antall per 100 ml vann Kilder Råvannskvalitet Maridalsvannet. Råvannskvalitet / barrierer i vannbehandlingen (Oset).

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Bårlidalen RA fra kloakkrenseanlegg til miljø og energianlegg

Bårlidalen RA fra kloakkrenseanlegg til miljø og energianlegg Bårlidalen RA fra kloakkrenseanlegg til miljø og energianlegg side 1 Dagens anlegg Bygd og satt i drift i 1977 og ble rehabilitert i 1994 Mekanisk/kjemisk rensing basert på etterfellingsprinsippet Avvanning

Detaljer

Vannforsyning 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring

Vannforsyning 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring Vannforsyning 2014 Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg www.kinei.no Tilstandsvurdering og kostnader vann

Detaljer

Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF

Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF DIHVA Fagsamling 07.01.16 Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF Jørn Weidemann Seniorinspektør Mattilsynet, Avd. Agder / Fagrådgiver drikkevann Region Sør og Vest Hva

Detaljer

Asker og Bærum Vannverk IKS

Asker og Bærum Vannverk IKS Asker og Bærum Vannverk IKS Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne

Detaljer

Hva brukes resultatene fra prøvetakingen til? Akkreditert prøvetaking Vann- og avløpsetaten, Marit Aase

Hva brukes resultatene fra prøvetakingen til? Akkreditert prøvetaking Vann- og avløpsetaten, Marit Aase Hva brukes resultatene fra prøvetakingen til? 1 Krav til anleggseier reguleres gjennom: Forurensningsloven med tilhørende forskrift Utslippstillatelse for kommunalt avløpsvann, datert den 8. april 2010

Detaljer

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med

Detaljer

Sikkerhet i driftsovervåking og internett i VA-bransjen. Elleke Bergersen-Wartena Avdelingsingeniør VA-prosjekt Harstad kommune

Sikkerhet i driftsovervåking og internett i VA-bransjen. Elleke Bergersen-Wartena Avdelingsingeniør VA-prosjekt Harstad kommune Sikkerhet i driftsovervåking og internett i VA-bransjen Elleke Bergersen-Wartena Avdelingsingeniør VA-prosjekt Harstad kommune Bakgrunn Anbefalinger Bakgrunn: til landets vannverk om sikkerhets- og beredskapstiltak

Detaljer

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Ny Biogassfabrikk i Rogaland Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

Vannforsyningsdagene 2005. Hvorfor? Andre muligheter. Alternative installasjoner

Vannforsyningsdagene 2005. Hvorfor? Andre muligheter. Alternative installasjoner Vannforsyningsdagene 2005 Strømproduksjon i vannverkene NORVAR BA Hvorfor? Kyoto: Begrense klimagassutslipp Kommunen som holdningsskaper og godt eksempel Produksjon av strøm i vannverk: lite konfliktfylt,

Detaljer

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Til: Midtre Gauldal kommune v/ Stein Strand Fra: Asplan Viak v/ Bernt Olav Hilmo Kopi: Ståle Fjorden Dato: -4-9 Oppdrag: 523522 Støren vannverk etablering av brønn nr. 3 ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Bakgrunn

Detaljer

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland VA- konferanse, HEVA, 25-26. april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland -Krav til vannprøveparametere -Hva skal vannverkene gjøre hvis prøveresultatene ligger utenfor grenseverdiene ihht

Detaljer

AFM aktivt glass Geir Kjærland, Daglig leder i Klart Vann AS

AFM aktivt glass Geir Kjærland, Daglig leder i Klart Vann AS AFM aktivt glass Geir Kjærland, Daglig leder i Klart Vann AS Klart Vann AS 1 Klart Vann AS 2 Tradisjonelt Sandfilter Erfaringer: - Oppbygning av biofilm - Økt DBP over filtrene - Anaerob områder - Høyt

Detaljer

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Koagulering/partikkelseparasjon

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Koagulering/partikkelseparasjon Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Koagulering/partikkelseparasjon Karin Ugland Sogn er kvalitetsleder ved Bærum Vann AS Av Karin Ugland Sogn Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 21. september

Detaljer

Forskningsbehov på drikkevannssektoren i et nasjonalt og (33) internasjonalt perspektiv Bjørnar Eikebrokk, SINTEF og NTNU

Forskningsbehov på drikkevannssektoren i et nasjonalt og (33) internasjonalt perspektiv Bjørnar Eikebrokk, SINTEF og NTNU Innledning Selv om vann er en fornybar ressurs, er tilgangen til denne ressursen svært ujevnt fordelt blant jordens befolkning. Foruten å være årsak til kriger og sterke nasjonale motsetninger, vil manglende

Detaljer

Fagtreff, Svartediket 11 juni 2013

Fagtreff, Svartediket 11 juni 2013 Fagtreff, Svartediket 11 juni 2013 2013-06-12 2 Flere sterke og etablerte produker Utviklet av Nordic Water for 30 år siden Kontinuerlig sandfilter for vannrensing Fleksibel kapasitet, flere filtre i parallell

Detaljer

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Komite KMBY 06.12.11 VA 1 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no VA-etatens oppgaver er å sørge for: God, tilstrekkelig

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer