Kommunal drift i Eidsvoll kommune

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kommunal drift i Eidsvoll kommune"

Johannes Rønningen
7 år siden
Visninger:

1 Bruk av eksisterende SD-anlegg og utbygging av dette til å kunne brukes i energiovervåking Rune Helberg Avd.leder Fagstab Kommunal Drift side 1 Kommunal drift i innbyggere som vi yter følgende tjenester til: Planlegging/prosjektering av kommunaltekniske anlegg Drift og vedlikehold av kommunale veger Innsamling av husholdningsavfall Innsamling av slam fra slamavskillere Produksjon og fordeling drikkevann Innsamling og rensing av avløpsvann side 2

2 SD-anlegg Kommunens SD-anlegg server kommunens vann og avløpssystemer. 1 vannbehandlingsanlegg samt reserve vannbehandlingsanlegg 3 trykkreduksjons ventiler 3 trykkøkningsstrasjoner 10 målepunkter for rentvann 3 avløpsrenseanlegg 50 avløpspumpestasjoner side 3 2 stk intiligente kumlokk (ikke på SD-anlegget) SD-anlegget er kun et overvåkningsanlegg med mulighet for å resette noen få motorer. Muligheter for å endre nivå i pumpesumper Høy brukerterskel for foreks. uttak av rapporter. SD-anlegget et gammelt og har ikke den funksjonalitet vi ønsker av et slik anlegg. Anlegget vil i sin helhet bli byttet ut. Dette vil skje i forbindelse med rehabilitering og utvidelse av Bårlidalen avløpsrenseanlegg som vil stå ferdig innen 2014 side 4

3 Men.(1) Har akkurat sagt at vi ikke får brukt det til så mye, det er ikke helt riktig. Ved å kombinere de data vi har med foreks. strømuttak i fra Hafslund ved hvert enkelt målepunkt kan vi finne ut en masse. Fram til nå har vi kun foretatt avlesning av strøm en gang pr. år. For mindre installasjoner som foreks. en avløpspumpestasjon. Dette har gitt oss et totalt forbruk av strøm pr. målepunkt. I tilegg vet vi antall PE som er koblet til hver stasjon, samt at vi vet antall liter vann som vi selger pr. innbygger i Eidsvoll kommune. (149 l pr innbygger pr. dag i 2011). Vann inn = vann ut side 5 Men.(2) Vi vet antall overløp pr. stasjon. Antall starter og tid for overløp, gir oss et beregnet overløp. Fra SD-anlegget. Ut i fra disse data og effektivitenen på pumpene kan vi si noe om hvor effektive pumpene er. (Pumpet m 3 / kwh) side 6

4 Men.(3) Vi hadde misstanke om at noen av pumpene ved 5 pumpestasjoner i strengen P1-P5 gikk veldig mye i forhold til det som faktisk var koblet til. Ved å sette sammen data fra Hafslund fra flere år, samt tatt hensyn til årsnedbøren fant vi følgende: side 7 Men.(3) P1 P2 P3 P4 P5 PE I tilegg til dette kjørte vi en kontroll daglig i 14 dager i denne strengen i januar 2010 der vi leste av strømforbruket og timer i drift. Så også på vannmassene for å danne oss et visuelt bilde. Januar 2010 var kald så innlekk var ikke en aktuell problemstilling. Alle pumper blir servet og slitasje på pumpehjul blir registret en gang pr år. Slitte pumpehjul blir byttet. side 8

5 Men.(4) Videre ble samme strengen kontrollert i en periode under snøsmeltingen etter at telen hadde gått. Ved strekket mellom P1 og P3 ble det funnet store problemer med innlekk i ledningsnettet. Dette vil bli rehabilitert våren Et stort rehabiliteringsprosjekt i et boligfelt. Konklusjon for økningen i strømforbruket skyldes store innlekk av fremmedvann i avløpsledningen. side 9 Men.(5) Innlekk av fremmedvann koster mye: Fremmedvann pumpes til renseanlegg Renseanlegg renser vann som i utgangspunktet er rent. Forbruker både energi og kjemikalier på prosessen. Fremmedvann opptar kapasitet i renseanlegget som heller kunne vært nyttet på en bedre måte. (Tenker spesielt på problemer med fremmedvann i et biologisk rensetrinn og overløpskjøring i forbindelse med det). side 10

6 Hva kan få en avløpspumpestasjon til å bli et energisluk. Slitte pumpehjul, redusert pumpekapasitet. Reduksjonsventil som ikke lukker på pumpeledning. (Tilbakeslag i sumpa). Filler eller avleiringer i sump eller ledning Feil satte høyder for start og stopp. Feil satte høyder for start og stopp for pumper som sitter på en streng av flere punpestasjoner. Klem på pumpeledning (Eks. stein som klemmer og snevrer inn ledningen). Feil dimensjonerte pumper, mengde, løftehøyde og lengde vannet trykkes. side 11 Hvordan se dette? Amperetrekk Strømtrekk over tid, fra år til år Normalt vedlikehold, vask av sump. Årlig service, måle pumpehjul i forhold til originalt. side 12

7 Minnesund renseanlegg Januar 2011 oppdaget vi etter strømavlesning at vi hadde hatt et merforbruk av strøm på kw/h i forhold til året før. Antall pe som var koblet til hadde ikke økt i perioden. Det viste seg at et vannrør hadde frosset tidlig i 2010 og varme for å tine og holde det tint ble satt på. Varmen sto på til Januar 2011 med en kostnad på ca kr ,- side 13 Hva gjør vi og hva skal vi gjøre? November/desember Installerte automatiske strømmålere ved alle kommunaltekniske anlegg, totalt 110 stk. Disse målerne er klargjort for å kunna ta signaler inn på eget SD-anlegg Nytt overvåknings og driftkontroll system i hele kommunen skal være driftsatt innen 2014 Nytt SD-anlegg skal snakke sammen med FDV og EOS-system side 14

8 Fortsette å installere trykkgivere i avløpspumpestasjonene på nettet for drikkevann. side 15 Fortsette å kartlegge strømtrekk fra motorer. I forbindelse med kartlegging av strømforbruk bed Bårlidalen renseanlegg ble alle motorer målt for å finne strømtrekk og Men.(4) timer drift pr døgn. Dette gav oss nyttig informasjon hvor strømmen faktisk gikk i prosessen. Overraskelsen var at innløpsarrangementet var den store forbrukeren (luftede mammutpumper) side 16

9 Sentrale energikrevende enheter skal overvåkes og data skal logges rett i FDV/EOS system. side 17 Registrere produsert energi produsert av kommunal drift. side 18

10 Hvorfor registrere forbruk og produsert energi? Kommunal drift i har et mål om å bli energinøytral innen Skal vi nå dette målet må vi få kontroll på forbrukt energi. Dette gjelder også de små energibrukerne som bare går og går. Enenprodusert energi som vannkraft (el) og biogass (varme og el) registreres slik at energiregnskapet forhåpentligvis kan ballanseres. side 19 Plotte forskjellige innsamlede data for å skaffe oversikt. Eks. utetemp plottet mot strømforbruk ved RA1 Temp kwh/h Temp kwh/mnd Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember side 20

11 Vi alle må være kreative Vi må tørre å prøve enkle og rare løsninger Vi må tørre å tenke, samt utfordre våre medarbeidere på energispørsmål Bare ved å sette energi og sparing av denne på dagsorden stadig, vil tankegangen gli inn i organisasjonen. side 21 Takk for meg. side 22

Like dokumenter

Norsk Vann. %-vis fordeling energibruk VA. %-vis fordeling energi i kommunene. Energistatus i VA

Norsk Vann. %-vis fordeling energibruk VA. %-vis fordeling energi i kommunene. Energistatus i VA Norsk Vann %-vis fordeling energi i kommunene 1 2 %-vis fordeling energibruk VA Energistatus i VA - 2010 Forbruk på 1 TWh (basert på tall fra KOSTRAs funksjon 180 Energi ). Årlig vekst i energiforbruket