BERGEN VANN KF Årsrapport 2014

Transkript

1 BERGEN VANN KF Årsrapport 2014 Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpstransport Avløpsrens Vedlegg 1. Optimaliseringsprosjektet 2. Tilleggsprosjekter 3. El-sikkerhet 4. ENØK-rapportering

2 FORORD Årsrapporten er oppsummering av tertialrapportene som regelmessig overleveres til Vann- og avløpsetaten. Årsrapporten inneholder akkumulerte data for hele året. Innholdet og strukturen i årsrapporten er blitt til gjennom et samarbeid med Vann- og avløpsetaten. Innholdet er en rapportering på nærmere angitte parametere som gir informasjon om de tekniske forholdene ved anleggene. Strukturen i rapporten tilsvarer organisering til Bergen Vann KF. Hver av de fire produksjonsområdene har levert sin selvstendige rapport. Det er også kommentert særlige forhold knyttet opp til den enkelte seksjon. I tillegg er det rapportert på status for effektiviserings- og optimaliseringsprosjektene: Optimalisering Reduksjon i energiforbruket Elektrosikkerhet Jarl-Helmer Svanberg direktør 2

3 VANNPRODUKSJON Vannproduksjonen Vannproduksjon 34,5 mill m 3 i Prognose 35,0 mill m 3 /år for Kildesituasjonen Korlatjørn har vært koplet ut som vannkilde og vannstanden i Svartavatnet har vært senket pga anleggsarbeidene i forbindelse med bygging av ny dam. Nedbørsituasjonen har vært gunstig og det har generelt ikke vært problemer med kildekapasiteten for de enkelte vannbehandlingsanleggene. Oppfylling av Svartavatnet startet i uke 37 og magasinet var fullt i uke 52. Råvannskvalitet Råvannskvaliteten har vært ok. Parasittanalysene har ikke gitt unormale funn med unntak av Kismul hvor det ble funnet relative høye verdier av Crypto i mai. Kismul har generelt flere funn av Crypto enn de andre kildene. Risnæs stanses ved for dårlig råvannskvalitet slik prosedyren bestemmer. Rentvannskvalitet Rentvannskvaliteten har vært OK. Avvik Antall avvik er hittil i år 10 stk. Har hatt 4 observasjoner. 1 forbedringsforslag. Optimalisering Drives videre. Det henvises til vedlegg 1 i tertialrapporten. Drift Driften av anleggene har gått uten de store problemene. Espeland var stengt i perioden 27. januar til 31. mars. I denne perioden fikk Arna vann fra bassenget i Ulriken via den nye pumpestasjonen på Lone. Sikkerheten har vært redusert, men vannforsyningssystemet har klart dette. I april har det vært tappet vann inn i Birkelandsvatnet i Fana. Dette har ikke ført til noen problemer for vannproduksjonen. Pumpestasjonen for returvann på Kismul sluttet å fungere i august. Returvannet måtte da føres tilbake internt i anlegget. Gikk ok. Pumpestasjonen er utbedret og fungerer nå ok. 3

4 Espeland Espeland var stengt i perioden 27. januar til 31. mars. Sikkerheten i Arna har vært redusert, men vannforsyningssystemet har klart dette. Gjort tiltak slik at ph på rentvann i snitt var rundt 8. Fikk problemer med kalkleskingen i juli og august, antakelig pga høyere temperatur på prosessvannet. Er nå ok igjen. ph falt til 7,5 på rentvannet men vil bli øket opp igjen til ph 8. Drifter ny dam Svartavatn midlertidig inntil sluttdokumentasjon er fremlagt. Jordalsvatnet Lagt om til permanent luft + vann returspyling av filtrene. Har skiftet ut antrasitt med Filtralite i filter 1 og forsøk viser god driftsøkonomi. Oppnår lenger driftstid pr. filter. Ut fra positive erfaringer fra filter 1 planlegger vi å skifte ut antrasitt i de øvrige 5 filtrene. Utfordring å bli kvitt utskiftet filtermasse. Nødstrømsaggregatet var i drift i ca 2,5 timer i forbindelse med strømutfall i området. Alle kloakkpumpestasjonene var også uten strøm. Oppsto ikke problemer med utslipp av kloakk pga store utjevningsvolumer. Svartediket Ingen spesielle problemer. Er i gang med å teste ut virkningene av å lede returvannet direkte tilbake til råvannsledningen inne i anlegget. Kan ha relevans for evt. nytt anlegg på Espeland. Innført kombinert luft og vannspyling. Hittil fungerer dette godt. Kismul Anlegget har produsert ok vannkvalitet. Har hatt en del ekstra driftsvedlikehold pga sedimentering/beleggdannelse i tankene for mikronisert marmor. Begge tankene er rengjort. Har lagt om til vann + luftspyling på filtrene. Pumpestasjonen for å føre returvann tilbake til kilden var utkoplet i juli/august. Måtte lede returvannet tilbake til innløpet og reduserte vannproduksjonen. Pumpestasjonen er nå fornyet og er i drift igjen. Sædalen Innført kombinert luft + vann spyling av filtrene. Så langt ser det som om dette har en gunstig virkning på filtrene. Risnæs Stopper anlegget ved for dårlig råvannskvalitet. Reserveanlegg Ingen reserveanlegg har vært innkoplet. 4

5 Vedlikehold Har fått utført det aller meste av det som var planlagt. Er ajour med alt bygningsmessig vedlikehold. Er kommet i gang med komplettering av dokumentasjon, ajourføring av tegninger etc. Nedenfor kommenteres spesielle ting utover det daglige vedlikeholdet. Espeland Hatt service på kraftverkene. Hatt service på brannalarmanlegget. Diverse vedlikehold på kalkleskerne. Tak på kalksiloene er fornyet. Planlegger utbedring av branntettinger. Jordalsvatnet Utbedret mangler på takene. Bygget om inntakene for turbidimeterne for filtrene for å kunne ha større produksjon uten falske turbiditetsalarmer. Utbedret avfuktersystem i rørgalleri/pumpesal. Planlegger utbedring av branntettinger. Svartediket Det er registrert mye løs stein i hengen i råvannsinntaket. Har videodokumentasjon. Det bør tas stilling til eventuelle tiltak. Branntettinger er utført. Rengjort returvannsbassenget. Fjellsikring pågår, sprøytebetong delvis påført i sent høst Kismul Fornyet pumpestasjonen for returvann. Planlegger utbedring av branntettinger. Sædalen Reparert tilkomstveien til kildene, blir stadig utvasket ved store nedbørsmengder. Planlegger utbedring av branntettinger. Risnæs Reparasjon av trykksil på inntaket. Rensket opp i råvannsinntaket. Reserveanleggene Veien til Sætervatnet reserveanlegg er reasfaltert. Hatt befaring med geolog til adkomstveien til Bogetveitstemma og Raudtjern. Rapport er levert. VA-etaten sikrer atkomst til Bogetveitstemma. 5

6 Begge atkomstene til Raudtjørn anlegget er usikre og utsatt for steinsprang. Dette er et reserveanlegg med mindre behov for tilsyn. Innfører restriksjoner og prosedyre for atkomst til anlegget. Fornyelse/nybygg Espeland Monterer fiberkabel fra topp rørgate til vannbehandlingsanlegget. Bruker eksisterende trekkerør. Har startet å se på utskifting av de gamle Siemens PLS-ene. Overvåkningskameraer blir montert høsten Jordalsvatnet Flyttet alle online-turbidimeterne på utløpet av filtrene. Hensikten var å kunne ha større produksjon gjennom filtrene uten at det oppstår vakuum og falske turbiditetsalarmer. Har blitt bedre, men falske alarmer vil kunne oppstå ved særlig stor produksjon. Ser på ytterligere tiltak. Forsterking av dammen på Sætervatnet er ferdig. Har testet bruk av Filtralite i stedet for antrasitt i filter 1. Vellykket forsøk og vurderer å bytte i alle filtrene. Avfuktersystem i filtergalleri og pumpesal (kombineres) er utbedret. Overvåkningskameraer er montert høsten Svartediket Montert partikkelteller på råvann. Kismul Planlegger å gjøre endringer på hvordan vannstrømmen gjennom filtrene styres. Montert vannmåler på utløpet fra filtrene. Skifter ut de luftdrevne ventilaktuatorene på filtrene til elektriske. Blir noe forsinket på grunn av leveranse av feil deler. Overvåkningskameraer er montert og i drift. Sædalen Overvåkningskameraer er montert og i drift. Risnæs Vannbehandlingsanlegget bygges ut (membrananlegg + UV ). Produksjonsklart vinteren Reserve/nødanlegg. - Utbedret luker/ventiler på dam Raudtjern. - Reparasjon/utbedring av dam Sætervatn er ferdig (VA). 6

7 HMS Vernerunder er gjennomført for alle anleggene. Alle branntettinger og brannseksjoneringer er sjekket. Rapport om utbedringsbehov er mottatt. Utførelse av tiltak begynnes i Utføres av BV. Brannperm er laget for Sædalen vba. Hadde nedfall av stein i Haukelandstunnelen. Utførelse av sikringstiltak pågår (utføres av VA i 2014). Raudtjern og Bogetveit: observert nedfall av stein like ved tilkomstveien til anlegget. Geolog har befart områdene. Rapport er levert. Ikke hatt hendelser i siste tertial som angår bestiller. Avvik Produktavvik vannproduksjon pr År A-avvik B-avvik C-avvik Sum Nye avvik 2014 Nr. Sted Type Beskrivelse Åpnet Lukket Espeland B Lav ph rentvann Lukket Espeland B Lav ph rentvann Lukket Risnæs C Feil rentvannsprøve Ikke lukket Jordalsvatnet C Høy turb. Filter Lukket Kismul B Høy turb. Filter Lukket Jordalsvatnet B For lite vann i Lukket kjemiflasker Sædalen C Høy turb,. filter Lukket Espeland A UV-anlegg ute av Lukket drift pga lyn. Klor dosert Svartediket B 1 E.coli etter filter Lukket linje Svartediket C I koliform etter filterlinje 1. UV fungert Ikke lukket Nye observasjoner 2014 Nr. Sted Type Beskrivelse Åpnet Lukket Jordalsvatnet Obs Filter 2 viste høy turb Ikke lukket Jordalsvatnet Obs Glemte ekstra Lukket råvannsprøve Jordalsvatnet Obs Feil på turb.verdier ut Ikke lukket fra filter pga stor prod Svartediket Obs Fjernet leirplass Lukket 7

8 Økonomi Alt arbeid er utført iht plan. Totalt et mindreforbruk på kr 6,3 mill målt mot budsjett. Justert for energi og kjemikalier som skal faktureres etter medgått har vi et mindreforbruk på kr 2,9 mill (6,9 %). Energi. Mindreforbruk på kr 2,6 mill. Avviket skyldes lavere strømpris enn hva som var budsjettert. Budsjettert med en økning på 5 %, mens det har vært en reduksjon på rundt 25 %. Kjemikalier. Mindreforbruk kr 0,8 mill. Skyldes mindre forbruk av kjemikalier pga optimaliseringer. Vedlikehold. Mindreforbruk kr 2,9 mill. Alt planlagt vedlikehold er utført, men til mindre kostnad enn budsjettert. Har vært budsjettert med for høye kostnader her, dette er justert i prisene for Andre driftsutgifter. Har her ingen avvik ift budsjett. Totalt brukt ordinære timer og 911 overtidstimer i 2014 mot ordinære timer og 936 overtidstimer i

9 VANNDISTRIBUSJON Tabell 1: Status i forhold til hovedmål for vanndistribusjon i 2014 Mål Beskrivelse Mål Resultat 1 Hygienisk kvalitet Antall A-avvik der forurenset vann er levert uten at det er gitt kokevarsel 2 Bruksmessig kvalitet 10 % reduksjon (hvert år) i uvarslet brunt vann og avvikende trykkepisoder som skyldes driftsfeil eller manglende vedlikehold. 3 Kontinuitet i vannforsyningen Ingen trykkløs episoder > 1 time som skyldes driftsfeil eller manglende vedlikehold 4 Vannlekkasje Samlet vannforbruk i 2014 skal ikke overstige 37 mill m³/år 5 Økonomi Regnskap og budsjett skal gå i balanse % 20 % økning mill m³/år 34,5 mill m³/år Balanse Balanse Drift Første tertial i 2014 var usedvanlig mild med færre vannledningsbrudd enn normalt. I første tertial har vi fokusert på utbedring av brannhydranter og brannventiler, rengjøring av vannbasseng og årskontroll på pumpestasjoner. Etter driftsplan skal vi ha gjennomført en betydelig del av spyleplanen i andre tertial. Mangel på ingeniørressurs forhindret dette arbeidet og vi fikk gjennomført mindre enn 50 % av planlagt spyling. Siste del av året har vært preget av ekstremt vær. Det har vært mange episoder med lynnedslag som har ødelagt styringssystemet og instrumentene på nettet. Bybane og veiutbygging har krevd mye ressurser til bistand til entreprenører fra sone sør og nord. Vi har foretatt over 210 vannsperringer på det kommunale nettet for entreprenører og rørleggerbedrifter, i tillegg til vannsperring for VA-etaten sine rehabiliteringsarbeider. I løpet av året har vi fått utvidet ingeniørkapasitet med ansettelse av ny assisterende seksjonsleder. Hans hovedansvar vil være HMS og beredskap, i tillegg til å bistå med oppfølging av driftsplan. Vi har mistet et par erfarne driftsteknikere, disse er blitt erstattet med nye rørleggere er andre år og sluttfase for forsøkene med å ta inn rørleggerlærlinger som et rekrutteringstiltak. Opplæring av disse nye ansatte har krevd en god del interne ressurser men vil gi oss mer kapasitet for utførelse av driftsplanen i Vannkvalitetskontroll Vannkvaliteten i 2014 har generelt sett vært god, men vi har hatt ett A-avvik fra krav i Drikkevannsforskriften. I en rutineprøve fra Hjalmar Brantingsvei, tatt 6. juli, ble det påvist en Intestinal enterokokk. Ingen andre parametere hadde unormale verdier, det hadde ikke vært hendelser ved vannbehandlingsanleggene eller på nettet som skulle tilsi forurensning inn på 9

10 nettet, og samtlige andre parametere var normale. Alle omprøver fra et større område var ok. Vi klarte ikke finne noen årsak til dette avviket. Vi har også hatt tre B-avvik, samtlige på koliforme bakterier. Ingen av disse kunne vi påvise en klar årsak til, men endring i vannstrøm kan være årsaken til det ene avviket. Av andre episoder har vårt største problem vært høyt kimtall i områder som forsynes med vann fra Espeland vannbehandlingsanlegg, spesielt i de vestre deler av Bergen kommune. Dette er et gjentagende problem på høsten når fargetallet i råvannskilden til Espeland øker samtidig som temperaturen er høy på høsten og oppholdstiden på nettet er lang. Espeland har ingen fjerning av organisk stoff slik de fire andre store behandlingsanleggene har. Vi har også hatt en episode med dårlig smak på vannet fra Stølsveien basseng, men andre parametere og oppfølgende prøver var helt fine. Årsaken til denne engangshendelsen er ikke kjent. Vi har hatt ni kundehenvendelser der vi har tatt vannprøver. Vannprøvene tas både på fra boligen til kunden og det offentlige nettet. På ett sted ble det påvist dårlig kvalitet på det private nettet. Ingen av stedene hadde dårlig kvalitet på det offentlige nettet. Antall kundeklager er godt over gjennomsnitt for perioden Det er en økning fra Antall kundeklager i forhold til IWA PI for 2014 er ca. 0,8 klager pr tusen innbyggere pr år. Antall klager registrert er økt betydelig etter at det ble mulig for abonnentene å registrere problemer direkte via internettløsning. Vi betrakter verdiene i 2014 som mer riktig enn før internettløsning var implementert. Vi tror at antall klager vil øke fremover som resultat av høyere forventing og bedre registreringsmuligheter. Vi arbeider med å utvikle en mer objektiv indikator av estetisk kvalitet i ledningsnettet som vil basere seg på turbiditetsmålinger i ledningsnettet. Tertial 3 Kundeklager - kvalitet Tertial 2 Tertial

11 2.1 Vannledning Lekkasjekontroll Det var en mild vinter i starten av 2014, noe som gjenspeiles i reduksjon av antall vannledningsbrudd og vannlekkasjer i første tertial. Totalt vannforbruk for 2014, registrert ut fra overføringsbassengene, er 34,3 mill m³. Dette inkluderer de m³ som ble tilført Birkelandsvatnet. Vi har påvist 255 lekkasjer på hydranter, brannventiler og armatur på det kommunale nettet i Ved vesentlig lekkasje på hydranter er disse avstengt til vi kan skifte hydranten det forklarer det store gapet mellom påviste og reparerte lekkasjer i sone sør og sentrum. 11

12 Bergen Vann har påvist 170 lekkasjer på det private ledningsnettet i Ca. 70 % av disse er blitt utbedret. Det gjenstår 4 store (kategori 1) og 6 mellomstore (kategori 2) lekkasjer som ikke er utbedret eller ikke registrerte som utbedret i Gemini Melding. Tertial 3 Lekkasjer privat nett Tertial 2 Tertial Private lekkasjer antall utbedret Nord Sentrum Sør Vest 12

13 Vannledningsbrudd Det har kun vært 115 vannledningsbrudd i løpet av Gjennomsnitt for de siste 15 år er ca 130 brudd pr. år. Det var spesielt få brudd i første tertial. Bruddhyppighet har sammenheng med kalde perioder hvor grunn og masser rundt vannledninger er i bevegelse. Første tertial i 2014 var nærmest «frostfri» og det har hatt konsekvens for antall brudd i år. Antall ledningsbrudd per år tertial 2. terial 1. tertial Antall ledningsbrudd per måned i 2014 Vest Sør Sentrum Nord 5 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Ledningsrengjøring Følgende tabell gir oversikt over de områder som skulle rengjøres iht driftsplan for Det var planlagt rengjøring av ca 210 km. Det er rengjort ca 100 km, eller litt under 50 % av det som var planlagt. Områdene som har vært rengjort i 2014 er vist i blå skrift i tabellen under. Manglende utført arbeid skyldes mangel på kapasitet, men hovedårsaken er hvordan arbeidet er organisert. Vi jobber med forbedring både med å øke kapasiteten og med å øke kompetansen for å kunne utnytte eksisterende ressurser mer effektivt. 13

14 Nord Sentrum Sør Vest No03 Se01 So01 Ve02 No08 Se03 So05 Ve13 No09 Se05 So06 No11 Se07 So13 Se10 So Ledningspunkt BV har skiftet 75 hydranter Over 50 % av disse er i sone sentrum. Vi oppdaterer årstall for hydrant i Gemini VA når vi skifter. Dersom flere egenskapsfelt blir tilgjengelig, kan vi tilføre mer informasjon (dvs. Bergensmodell, knekkbare, osv.). Vi har bedt leverandør om å se på modifikasjonen på hydrantoppbygging, slik at det er mulig å reparere hydranter fra over bakken. Esco har endret design slik at boltene som fester hydranten til fotbend kan løses fra over bakken. Vi håper at det kan bidra til å redusere kostnadene med hydrantvedlikehold. 2.3 Trykkreduksjon Den største del av tilsyn og utbedring etter tilsyn for reduksjonsventiler kommer i andre og tredje tertial i sammenheng med spyling. Vi har hatt en del arbeid med reduksjonsventiler i Morvik-området i sone Nord og har rehabilitert kontrollventiler i dette området Tertial 3 Tertial 2 Tertial 1 Kundeklager - trykkforhold Pumpestasjoner Årskontroll er utført for de aller fleste pumpestasjoner. I år har Karsten Moholt vært engasjert for å utføre kontrollen på selve pumpe og motor. De har målt vibrasjoner, temperatur og rettet pumper som trenger det. 14

15 2.5 Basseng Løvstakken og Gravdalsfjell basseng har vært rengjort med støvsuging i hver ende ved hjelp fra Ancistrus. Myrdalsskogen, Stølsvegen og Toppe basseng har vært rengjort av vårt eget mannskap. Økonomi Totalt sett iht budsjett, men flere avvik på enkeltposter. Justert for energi, som skal faktureres etter medgått, har vi et merforbruk på kr 1,2 mill (2,7 %). Kostnaden for beredskap er ca kr 2 mill høyere enn forventet. Det tror vi gjelder feilkontering av hydranter, som er blitt kontert på beredskapsmaterial i stedet for hydrantutskifting. Kostnad for brudd reparasjon er 1 million kroner mer enn forventet, samtidig er antall vannledningsbrudd under gjennomsnitt. Gjennomsnittskostnad for bruddreparasjoner i 2014 er ca kr pr brudd. Det har vært 20 brudd hvor reparasjonskostnad har oversteget kr Tre av disse bruddene var usedvanlig dyr med total reparasjonskostnad over kr % av reparasjonskostnader gjelder grunnarbeid (graving, grøftemasser, asfaltering). 19 % av kostnadene er lekkasjepåvisning, håndtering av forsyningssystemet, reparasjonsdeler og reparasjonsarbeid. Kostnad for spyling og rengjøring er ca kr 1 mill under budsjett. Det harmonerer med produksjonen, der vi kun har utført ca 50 % av spyleplanen. Kostnad for hydrantutskifting er ca kr 3 mill under budsjett. Vi tror at det delvis skyldes feilkontering av beredskapsmaterialet. Kostnad for drift- og vedlikehold av vannpumpestasjoner er ca kr 1 mill under budsjett. En mer detaljerte forklaring på budsjettavvik kan presenteres på G2-møtet i januar. 15

16 AVLØPSTRANSPORT Styring og overvåkning Seksjonen har i 2014 hatt ansvar for drift av 159 PSP samt noen få overløp som er tilknyttet overvåking. Det har vært en økning av PSP dette året. Avløpstransport diverse Denne posten dekker administrative kostnader som service overfor bestiller (inkludert overtakelser), abonnenter, entreprenører og konsulenter. Badeplasser Alle kummene i forbindelse med badeplasser er kontrollert, 647 planlagt. Dykkerledninger Ca meter ledning som fordeler seg på 33 ledninger. Enkelte ledninger har behov for pluggkjøring to ganger i året, basert på erfaringer fra driften. Alle dykkerledningene er tatt bortsett fra: Falken har vi ikke adkomst til grunnet entreprenørarbeider på stedet. Denne er ikke spylt siden vi spylte den opp Gyseterlia og Gorsvei pga. problemer med Haakonsvern PSP. Her er vi i gang med utredninger og adgang til området. Sørfjorden er ikke tatt pga. at IMC Diving ikke har hatt mulighet for assistanse. Disse vil bli tatt så fort som mulig. På rengjorte ledninger er det ikke funnet noe unormalt. 3 dykkerledninger er tatt ekstra. Dette arbeidet er gjennomført for å hindre tilstopping eller pga. akutt stopp. Dykkerledning fra Oldernesveien til Johan Berentsensvei PSP har det vært problemer med etter arbeidene som har vært i tilknytning til pluggkjøringspunktet. Dykkere kappet ledning for å tømme denne for stein. Det er også skiftet bend i sjø for å lette pluggkjøringen. Pumpeledninger Seksjonen har ansvar for drift av 159 pumpeledninger. Pumpeledninger som er tilrettelagt for pluggkjøring er tatt. All planlagt aktivitet er gjennomført. 2 pumpeledninger er tatt ekstra. Dette for å optimalisere leveranse av avløpsvann. Utslippsledninger Det er ikke ført tilsyn med utslippsledninger. Bestiller skal avklare hvilke ledninger det skal føres tilsyn på. 16

17 Gravitasjonsledning Lekkasjesøking, sporing og tetthetsprøving. Rørinspeksjon, ca hvert år. Det er totalt TV-inspisert meter og spylt meter ledning. Avvik på ca meter rørinspeksjon ift planlagt kan forklares ved sykefravær. Det er gått med mye tid på borehull ved Birkelandsvannet. Her har vi rørinspisert samme strekket flere ganger og dette telles i rapportene som ett oppdrag. Samme gjelder Kloppedalen hvor vi også har rørinspisert samme strekket flere ganger. Det har også gått med mye tid på rørinspeksjon i Kanalveien, bestilt av VA. Total spyling er meter, dette er samlet for både planlagt og ad-hoc. Pga. registrering i Gemini VA brukes samme kode på både planlagt og ad-hoc, noe som gjør det vanskelig å skille disse. Av dette er det 432 oppdrag på ad-hoc. Ekstra spyling har vært utført for å fjerne fett, smuss, sand og andre fremmedlegeme i rør, samt i forbindelse med TV-inspeksjon. Privat ledningsnett Det er utført 94 oppdrag på privat ledningsnett. Dette er i hovedsak utrykninger på tette ledninger og kummer. Tilsyn sårbare områder Arbeidet ved kontroll av ledningsnett ved Starefossen er sluttført, rapport sendt til bestiller. Kummer 203 ekstra oppdrag på kummer. Arbeidet fordeler seg på kumlokk som slår, utskifting av ramme og lokk, luktproblemer og spyling/tømming av tette kummer. Overløp, utslippskummer og virveloverløp Kontrollert etter plan, intet unormalt avdekket. 6 ekstra oppdrag ifm ekstra tømming. Trykkummer Tilsyn utført iht driftsplanen, intet unormalt funn. 10 ekstra oppdrag ifm vernerunder. Strandbakken og Tømmerbakken. Steinfang Tilsyn utført iht. driftsplan. 2 ekstra oppdrag, tømming av kum. 17

18 Bekkeinntak Planlagt kontroll og rensk er utført iht driftsplan. I tillegg har vi hittil i år utført 36 ekstra rengjøringer og utrykninger pga. mistanke om «overløp» og ved melding om store nedbørsmengder. Intet unormalt funnet, utenom tidligere meldte inntak. Kommunale slamavskillere 7 slamavskillere er kontrollert, ett lokk skiftet ellers ingen anmerkninger. Latriner; 5 stk, tømmes hver 14. dag iht driftsplan. Arbeidet blir utført av ekstern leverandør. Pumpestasjoner Det er 159 pumpestasjoner for avløp, hvor av 120 er tilknyttet overvåking. I tillegg til de planlagte kontrollene, er det utført en stor del ikke-planlagte oppgaver, besøk. Hovedtyngden av dette arbeidet skyldes filler i pumpehjulet. Lyngbø, Loddefjord og Haakonsvern har kun én pumpe i drift. Loddefjord og Lyngbø PSP skal i følge bestiller erstattes av nye stasjoner, disse er ikke påbegynt enda. Loddefjord PSP var lovet ferdig februar 2014 og utfører drifter denne minimalt i påvente av ny. Her er det store utfordringer med HMS for utfører, ref. tidligere sendt brev. På Lyngbø PSP er kranskinner ikke godkjent og skulle vært skiftet ut høsten Arbeid som innebærer bruk av løfteutstyr kan ikke gjennomføres. Nedre Smøråsflaten PSP, denne må rehabiliteres snarest da det er fare for personell å betjene denne stasjonen. Se tidligere sendte e-poster. Haakonsvern PSP bør rehabiliteres, videre plan forutsettes avklart med Bestiller. Tømmervågen PSP (som ligger i en garasje) må rengjøres hver uke grunnet en privat ledning med mye fett som kommer inn. Problemet her er at sump er for liten slik at avløpsvannet stuer seg opp i ledningsnettet. Utført/planlagte oppgraderinger i 2014 PST Hatlestad terrasse Nordeideviken Notaneset Paradisbukten Nygårdsmyren Grønnegrend Oterveien Hatlestadlia 3 Bontelabo Forvasshaugen Steinsviken Status Utsatt Utsatt i påvente av VA-etaten Utført Utført Midlertidig satt på vent, andre tiltak har hatt god effekt Elektro gjenstår Utført Utført Under planlegging Utsatt Under planlegging 18

19 Liavatnet Titlestad Valle Kråvasslia Flyplassveien Krohnåsvegen Ægirs vei Garnestanken Strandkaien Utsatt etter avtale med VA-etaten Under planlegging Utsatt Utsatt Utsatt Utsatt Utsatt Utsatt Venter på svar fra Bestiller Ikke planlagt PST Hatlestadlia 48 Osvegen 216 Skjoldabukta Nedre Kirkebirkeland Skiparvika Myrpollen Torpevika Hetlevikstraumen Garnesfjæra Dreggen Status Utført Utført Utført Utført Utført Utført Pumper kjøpt Påbegynt 1.trinn søkt om utvidelse økonomi. Utført Utført Tunnelporter Kontroll av 39 porter to ganger pr år, 78 porter er kontrollert. Det har vært 14 ekstrabesøk ifm tunneler; reparasjon av dører, lys og låser. Ellers intet unormalt funnet. Borehull Spylt ca meter fordelt på 17 borehull. Intet unormalt funnet. Det er blitt lagt til to borehull på planlagt spyling hver 3. mnd i 2015; Liakroken og Domus HMS HMS avvik og observasjoner økt i antall, fordi alle resultater fra vernerunden i 2014 også er med i disse tallene. Dette er nytt av fra i år. Videre er det utført revisjon på slutten av året Totalt 14 avvik og 17 observasjoner er registrert. 19

20 Økonomi Totalt et mindreforbruk på kr 0,3 mill målt mot budsjett. Justert for energi som skal faktureres etter medgått har vi et merforbruk på kr 1,0 mill (2,1 %). Merforbruket skyldes i stor grad: 15 nye pumpestasjoner er overtatt til drift i løpet av Lagt inn ekstra spylinger på Bryggen. Mye ekstra TV-kjøring ifm hendelser ved Birkelandsvannet og Kloppedalsvannet. Ekstra tilsyn av overløp ifm hendelser ved Birkelandsvannet og Kloppedalsvannet. Enkelte ting er tatt på drift der det kunne vært søkt om tilleggsprosjekter. I disse tilfellene er dette avklart med Bestiller på forhånd. Totalt brukt timer ( ordinære og overtid) i 2014 mot ( ordinære og overtid) i

21 AVLØPSRENS Kjemisk/biologiske anlegg Knappen - Brannsikringstiltak er under planlegging. - Kjemikaliedosering ved høy vannføring skal evalueres. - Aqua Guard er defekt. Demontering starter i januar Kaland - Stabil drift, ingen spesielle tiltak foretatt i Sagstad - Startet arbeid med utbytting av blåsemaskin. Luktproblemer, men avventer tilbakemelding fra VA. Totland - Skiftet kledning på sydvegg. Mekaniske anlegg Garnes - Montert ledningsevnemåler. - Montert nye nødlys i tunnel. - Reparasjon av overløpsrør. Tellevik - Montert inn ny rist RO9 i april. - Ombygging av garderobe i forbindelse med bytting av rist. Ny dør til wc. Mjølkeråen - Montering av kullfilter i utløpskum. - Spylt opp utløpsledning i april og november. - En del kundeklager i forbindelse med luktproblemer. - En del problem med rist grunnet belastning som har ført til stor slitasje. Ytre Sandviken - Oppstart av ny regulering og styring av pumpestasjon. - Forberedning til oppstart av anlegget. Kvernevik - Innført kontrollrutiner for opprydding og ettersyn på Daleelven i forbindelse med overløp til elv. Flesland - Det nye administrasjonsbygget til Flesland RA er under oppføring. - Anlegget er under utbygging og er forventet ferdig våren

22 Holen - Anlegget er under utbygging og er forventet ferdig i høst Byttet ut defekt mengdemåler i pumpestasjon ved ubåtbunker. - Byttet ut defekt pumpe i pumpestasjon ved ubåtbunker. Kjøkkelvik - Har opplevd flere havari på ristgodspressen. Ny presse montert, samt at presserør er skiftet til en større dimensjon for å minske mottrykket. Fagerdalen - Utslippsledning reparert og tynget ned. Hylkje - Utført fuktmåling i anlegg. - Montert inn vifte på rist og å unngå damp og korrosjon på utstyr. Steinestø - Hevet svingkran 50 cm for å kunne vedlikeholde rist. Godvik - Byttet ut rist til Huber RO9. Generelt er anlegg i Bergen Nord oppgradert med CO 2 brannslokkingsutstyr. Slambehandling All slamomlastning er etablert på Flesland RA. Her blir slammet som produseres på renseanleggene lastet om til større containere som blir transportert videre til behandling hos Lindum (Bioplan) i Eidfjord eller til Grønn Vekst Vestlandet i Sløvåg. Prøvetaking Ytre Sandviken, Kvernevik, Holen, Flesland Anleggene er under ombygging. Prøvetakingen starter når anleggene kommer i gang. Knappen, Totland, Kaland, Sagstad og Garnes Alle prøver er tatt etter prøvetakingsplanene, unntatt Garnes. Anlegget mangler 11 prøver som ble mislykket. Ingen erstatning pga. at Toro ikke vil ta nye prøver. Knappen Det ble glemt å sende slamprøven for november. 22

23 HMS - personskade Avvik Ingen personskader. Nestenulykke/farlig forhold Kranbane falt ned Kvernevik. Arbeid stanset til fjellet var undersøkt av geolog og vernerunde var gjennomført. Rapport fra KIS diskuteres. Ventilasjonsrør falt ned Kvernevik. Geolog undersøkt fjellet før arbeid ble gjenopptatt. Steinnedfall i tunell Knappen RA i forbindelse med sprenging av boligtomt over anlegget. Rapport fra geolog mottatt. Det aktuelle området skal ikke brukes som lagringsplass. Det er registrert verdier over maksgrensen av radon i Ytre Sandviken og Holen RA. Midlertidig rutine for begrenset oppholdstid i pumpestasjon Ytre Sandviken er iverksatt. Lignende rutine vurderes for Holen. Ytterligere tiltak avventes til ventilasjonssystemene for begge anleggene er trimmet inn og nivåene er målt på nytt. Annet Vernerunder er gjennomført på anlegg og småanlegg i sone Nord, Vest og Syd. Det er ikke utført vernerunder på anleggene som er under utbygging hvor HMS blir ivaretatt av entreprenøren. Det gjennomføres risikoanalyser med hensyn på HMS for alle anleggene i seksjonen. Det er gjort et omfattende arbeid som fortsetter i Det er igangsatt kartlegging av H 2 S nivåer i anleggene. Dette gjøres i samarbeid med seksjon avløpstransport og BHT. Økonomi Totalt et mindreforbruk på kr 3,7 mill målt mot budsjett. Justert for energi og kjemikalier som skal faktureres etter medgått har vi et mindreforbruk på kr 2,6 mill (5,6 %). Mindreforbruket relateres hovedsakelig til oppgraderte renseanlegg (Ytre Sandviken) der driften ikke har kommet i gang på forventet tidspunkt. Nye rister på Godvik og Tellevik er tatt på driftsavtalen fremfor å opprette egne tilleggsprosjekter. Gjort i overensstemmelse med Bestiller. 23

24 Vedlegg 1 - Optimaliseringsprosjektet Vannbehandlingsanleggene - Optimaliseringer og kjemikalieforbruk Status pr Generelt Optimaliseringene startet formelt med samarbeidsprosjektet med Sintef som en del av EUprosjektet TECHNAU. I løpet av dette prosjektet har en fått gjennomført forsøk på Svartediket og Jordalsvatnet mhp å teste ut hvor langt en kunne gå ned med doseringen av koaguleringskjemikalier. Et standard oppsett fra Sintef ble brukt. En reduksjon i kjemikalieforbruket ble oppnådd. Prosjektet sammen med Sintef er avsluttet. Videre optimaliseringer utføres i egen regi. Som et ledd i gjennomføring av fagskole i kjemiprosess for 2 av personellet på Svartediket ble det utført en prosjektoppgave knyttet til filtrering/dosering av kjemikalier. Resultatet ble endringer i styringen av kjemikaliedoseringen slik at det doseres mer under modning av filtrene og litt mindre under vanlig drift. En student har gjennomført en masteroppgave knyttet til returspyling av filtrene. Oppnådd resultater som tilsier bedre effekt og besparelser kan oppnås ifm spyleprosessene. Endringer er gjennomført på basis av denne oppgaven. Vil bli gjennomført på alle anleggene. I sommer er det blitt gjennomført forsøk med å finne optimal polymerdosering og oppholdstid i slamfortykkerne på anleggene. Endringer er gjort med oppholdstid og optimal polymerdosering for å nå god returvannkvalitet. Det er installert online partikkeltellere for råvannet for Svartediket og Jordalsvatnet. Dette vil kunne gi en tidlig varsling av endringer i råvannskvaliteten. Dette er valgt i stedet for f.eks. online Colifast som trenger mange timer på å gi ut et varsel. Når det gjelder nøkkeltall for kjemikalieforbruket henvises til: «Tertialrapport 3.tertial 2014 Nøkkeltall og økonomi.xlsx». 1. Noen generelle sammenhenger 1. Behovet for koaguleringskjemikalier er avhengig av fargetallet på råvannet. Fargetallet varierer gjennom året og kan endre seg år for år (Figur 1,4,7,10). 2. Behovet for kjemikalier for å redusere korrosjon er avhengig av hvilket nivå på korrosjonskontrollparameterne (ph, Ca og alkalitet) en velger å legge seg på. Drikkevannsforskriften har her slingringsrom. Hva en oppnår av verdier på korrosjonsparameterne kan også avhenge av hvor mye det blir brukt av koaguleringskjemikalier. F.eks så vil en redusert dosering av jernklorid på Svartediket gjøre at ph, Ca-innhold og alkalitet blir lavere fordi mindre Ca blir løst ut fra marmorlaget i filtrene. Filterkalkforbruk/tap kan bli redusert med optimal filterspyling. Lav produksjon på Jordalsvatnet gjør at Ca-innhold og alkalinitet økes pga økt kontakttid. 3. Energibehov, den effektive produksjonstiden for anleggene og rengjøring av filtrene er avhengig av mest mulig kompakte spyleprosesser og effektiv bruk av luft og vann i tillegg til optimal driftstid av filtrene. Spylevannmengde skal justeres med spylevannstemperatur. 24

25 2. Status for arbeidet med optimalisering av anleggene a) Svartediket Kjemikaliebruk Har gjennomført 2 forsøk i lag med Sintef og gjennomført 1 forsøk i egen regi. Har gjort endringer i styringen av doseringen under filterspyling/modning slik at dosen av jernsalt kan reduseres. ( typisk reduksjon fra 3,25 til 2,5 g Fe/m3 ). Vedlegget viser forløpet av farge i råvannet og jerndoser. I deler av returspyleprosessen økes jerndosen noe, dette framkommer ikke i grafikken. Ligger lavere enn den teoretisk beregna Fe-dose ut fra fargetall i råvannet. Korrosjonsparameterne* (ph=8,0; Ca=18 mg/l; Ca og alkalitet=0,71 mmol/l) for 3. tertial 2014 er ok. Parameterne vil variere litt avhengig av jerndosen (lavere jerndose gir lavere korrosjonsparameter) og filterhastigheten. Optimal polymerdose for slambehandling er mellom 0,3-0,5g/m 3. Fortykker oppholdstid er økt for å få bedre returvannskvalitet. Returvannsbassengene er rengjort pga høy jernrest i returvannet. Resultatene viser at ved lav jerndose (2-2,5 mg Fe/l) så fungerer ikke fortykkeren optimalt. Tilsetning av jernklorid til fortykker i tillegg til polymer vil bli testet ut ved lav jerndose. Figur 1. Svartediket råvann og jerndose Filterdrift- filterspyling Forsøkene ifm arbeidet med å se på prosessene for returspyling av filtrene er ferdig. Det er avdekket at returspylingen kan effektiviseres og besparelser kan oppnås. Det er gjort endringer i spyleprogrammet slik at det er kortet ned uten negative virkninger, spylevannsmengdene er redusert og luftspylingen er redusert. Har innført kombinert luft/vannspyling. Luft/vann spylingen er mer effektiv og vil bli brukt fast. Ombygging av innløpene til filtrene er ferdig. 25

26 Status Er komt langt i optimaliseringen av anlegget. Innført kombinert luft og vannspyling. Hittil fungerer dette godt. Trykktap under drift er bedre pga kombinert luft og vannspyling og redusert vannspylehastigheten som gjør at syklustid er økt. Vannspylemengde og-tid er redusert. 2-delt vannspyling er også tatt i bruk. Vannspylemengde justeres med spylevanntemperatur. Det er brukt 46 % mindre spylevann per produsert m 3 i 2014 sammenlignet med ( m 3 mindre enn ). Mengde returvann (m 3 ) per produsert kubikk (m 3 ) er redusert med 38 % i 2014 sammenlignet med Dette tilsvarer en reduksjon på m 3 i 2014 sammenlignet med På grunn av mer effektiv filterdrift så er mengde råvann (og dermed råvannspumping) redusert med m3. Totalt prosessvannpumping er redusert med m 3 på Svartediket i 2014 sammenlignet med Svartediket bruker ca 3,2 % av total produksjon til filterspyling. Før spyling blir nå filtrene tappet mot returvannsbasseng i stedet for til av avløp. Dette gjør at filtrene produserer ca 55m 3 mer vann i løpet av en filtersyklus. Har testet ut virkningen av å lede returvannet direkte tilbake til råvannsledningen inne i anlegget. Kan ha relevans for evt. nytt anlegg på Espeland. Ledning av returvann tilbake til råvannsledning er avhengig av at fortykker fungerer optimalt. Resultatene viser fram til nå at filtrene må spyles 2 ganger oftere ved sirkulering av returvann hvis fortykker ikke fungerer bra nok. Kalkrester i returvann skaper problemer for optimal drift. Nye tester blev gjennomført i løpet av høsten, og resultatene visste, at det var mulig å lede returvann tilbake til innløp. Problemer oppstår ved kalkpåfylling til filtrene. Resirkulering av returvann til innløp krever mer fellingskjemikalie og har litt negativ virking til filtersyklus. Egen rapport følger. Partikkelteller er montert på råvann for å følge råvannskvalitet og returvanns påvirkning på råvann når det er lite nedbør. Ny mer effektiv rentvannspumpe til 125-sone er montert (teste ut evt. energibesparelse ). Resultatene viste at ny motor til pumpen ikke var mer energieffektiv. Figur 2. Utvikling i prosessvannforbruk på Svartedket VBA

27 Figur 3. Utvikling i prosessvanforbruk per produsert kubikk på Svartediket VBA b) Jordalsvatnet Kjemikaliebruk Har gjennomført 1 forsøk sammen med Sintef. Har hittil oppnådd litt reduksjon i jerndose (typisk reduksjon 3,75 til 3,5 mg Fe/m 3 ). Har tro på at en kan redusere litt til. Da er det en forutsetning at det blir jevnere daglig produksjon på anlegget. I dag varierer produksjonen for mye pga start og stopp av pumpestasjonen i Stamskaret. Skal forsøke å utnytte volumet i bassenget i Glasskaråsen til utjevning. Vedlegget viser forløpet av farge i vannet og jerndoser. Ligger nå omtrent likt med den teoretisk beregna Fe-dosen ut fra fargetallet i råvannet. Korrosjonsparameterne* (ph= 8,0; Ca=19,8 mg/l og alkalitet=0,71mmol/l) som gjennomsnitt pr. 3. tertial 2014 er ok. Jobber videre med å få redusert jerndosen under normal drift. Har testet ut «sekvensdosering» etter mal fra Svartediket. Fungerte ikke. Årsaken er mest sannsynlig for lang oppholdstid i råvannskanalen. Fe-dosen ligger pr nå omtrent likt med de teoretisk forventa verdiene men erfaringene fra Svartediket tilsier at det skal gå an å komme lavere men anlegget på Jordalsvatnet har innebygde begrensninger. Optimal polymerdose for slambehandling er ca 0,5g/m 3. For å få bedre returvannskvalitet er oppholdstid i slamfortykker økt fra 45min til 60 min. Figur 4. Råvann og jerndose Jordalsvatnet

28 Filterdrift filterspyling Luftspyling og vannspyling er justert. God effekt fram til nå. I desember var spyletid økt igjen pga endring i råvannskvalitet. Jobber videre med optimalisering av vannspyling. Jordalsvatnet har brukt ca 28 % mindre spylevann per produsert kubikk i 2014 sammenlignet med ( m 3 ). Returvannsmengde er redusert med 40 % i 2014 sammenlignet med ( m 3 ). På grunn av mer effektiv filterdrift så er råvannsmengden redusert med m 3 som betyr at total prosessvannpumping er redusert med m 3 i 2014 sammenlignet med Jordalsvatnet brukte i 2014 ca 5,2 % av produsert vann til filterspyling. Jordalsvatnet har brukt 64 tonn mindre filterkalk i 2014 sammenlignet med Dette skyldes redusert kalktap under filterspylingen og redusert CO 2 -dosering. Er i gang med å teste ut bruk av Filtralite i stedet for antrasitt (1 filter). Resultatene viser fram til nå at driftstid er økt opptil 380 % (122 timer for filter med Filtralite mot 31,5 timer for sand/antrasitt). Filter med Filtraliter kan produsere ca 280 % mer vann mellom to returspylinger. Turbiditet etter Filtralite- filter er litt høyere sammenlignet med et vanlig filter. Hittil har filterhastigheten i Filtralite-filteret vært lav noe som gjør at alkalinitet og Cainnehold er litt høyere pga økt kontakttid i kalklaget. Partikkelteller er tatt i bruk på anlegget. Data fra partikkelteller viser at vannkvalitet ut av filter er veldig god, men pga start/stopp på Stamskaret pumpestasjon så reduseres kvalitet ut av filtrene, spesielt mot slutten av filtersyklus. Dette skyldes stor endring i vannproduksjonen som gjør store endringer i filterhastigheten. Har planlagt å teste ut å levere til/fra Fløyen for å jevne ut produksjon på anlegget grunnet store variasjoner i mengde ut fra Stamskaret pumpestasjon. Samarbeides med vanndistribusjon. Figur 5. Utvikling i prosessvannforbruk på Jordalsvatnet VBA

29 Figur 6. Utvikling i prosessvannforbruk per produsert kubikk på Jordalsvatnet VBA c) Kismul Kjemikaliebruk Har forbedret forholdene for innblanding av kjemikaliene. Har testet ut og byttet fra nonionisk til anionisk polymer for koaguleringen. Testene har så langt vist at dette er gunstig. Korrosjonsparameterne (ph=7,4; Ca=20,6 mg/l og alkalitet=0,77 mmol/l) er ok med unntak av ph som er litt lav. Forbruket av koaguleringskjemikalie har ligget nærmt men litt over det teoretiske i år med unntak av den siste tiden. Pumpestasjonen for returvann har vært ute av drift i sommer og alt returvann var blitt ledet tilbake i prosessen. Pumpestasjonen er nå tatt tilbake i drift. Har forbedret kontrollen med doseringen av aluminium, mikronisert marmor og polymer ved å gå over til kontroll av dosert mengde via egne mengdemålere. Figur 7. Råvann og Al-dosering Kismul VBA

30 Filterdrift filterspyling Rejektvannet fra sentrifugen skaper store utfordringer til driften av anlegget. Har installert ny styrings-pls for sentrifugen. Kvaliteten på rejektvannet er blitt bedre. Rejektvannet sammen med modningsvannet ledes nå tilbake til kilden. Anlegget kan produsere ca 400 m 3 /t. Ved produksjon over dette har en fått problemer over tid. En del av årsaken til problemene er manglende kapasitet i slamdelen (får ikke spylt hyppig nok i gitte situasjoner) og muligens overdosering av mikronisert marmor. En annen flaskehals er mest sannsynlig de hydrauliske forholdene knyttet til innløpene til filtrene og utløpet fra filtrene. Ombygging av dette vil bli utført i løpet av våren Har forventninger om at dette vil ha en gunstig virkning. Har startet med å teste ut kombinert vann og luftspyling (gjennomført på alle filter). Spylevannsforbruk redusert ca 10 % per produsert kubikk i 2014 sammenlignet med Samtidig Kismul har brukt ca samme mengde spylevann i 2013 og Kismul brukte ca 9 % av total produksjon til filterspyling i Polymerdosering mot kontaktsbasseng er redusert med 50 % og mot slambehandling 59 %. Dosering var endret i november, og det har viste gode resultater fram til nå. Skal teste optimal kjemikaliedosering senere. Planlegger å gjøre endringer i styringssystemet slik at gangtiden (tiden mellom spylinger) kan reguleres i mindre trinn en i dag. Figur 8. Utvikling i prosessvannforbruk på Kismul VBA

31 Figur 9. Utvikling i prosessvannforbruk per produsert kubikk på Kismul VBA Status Har fått ned antall hendelser men har ikke hittil oppnådd større produksjonskapasitet. d) Sædalen Kjemikalieforbruk Råvannet har en økning i fargetallet om høsten sammen med også en viss økning i turbiditet. Den teoretiske angivelsen av Al-dose stemmer dårlig i det veldig høye fargetalls-området. Al-dosene ligger pr i dag omtrent likt med de teoretiske verdiene. Korrosjonsparameterne (ph=7,9; Ca=17 mg/l og alkalitet=0,68 mmol) er litt lavere enn tidligere. Økes evt. litt i Har allerede oppnådd en reduksjon i kjemikalieforbruket siden en nå har en dosering som i større grad enn tidligere tar hensyn til råvannsfargen. Har forbedret doseringen av aluminium, mikronisert marmor og polymer ved å gå over til kontroll av dosert mengde via egne mengdemålere. Anlegget har brukt ca 7 % (11 tonn) mindre ALS i 2014 sammenlignet med 2013 pga mer effektiv filterspyling. Figur 10. Råvann og Al-dosering Sædalen VBA

32 Filterdrift filterspyling Har gjort endringer i styringsprogrammet for filterdriften og vannstrømmene gjennom anlegget med gode resultater. F.eks. påvirker ikke filterspylinger nå lenger de andre filtrene. Driftet anlegget uten lang modningstid pga ventilfeil. Er nå ok igjen. Selv med kort modningstid har det ikke vært noe problem med å holde seg under maksgrensen for turbiditet ved produksjonsstart av filtrene. Innført kombinert luft- og vannspyling av filtrene. Så langt ser det som om dette har en gunstig virkning på filtrene. Redusert spylevannsmengde gjør at rejektvannsmengde er redusert. Brukt 40 % mindre spylevann per produsert m 3 i 2014 sammenlignet med ( m 3 ). Rejektvannsmengde er også redusert med 43 % i 2014 sammenlignet til ( m 3 ). På grunn av mer effektiv filterdrift er råvannsmengden redusert med m 3 og totalt prosessvann er redusert i 2014 med m 3 sammenlignet med Anlegget bruker ca 12,9 % av produsert vann til filterspyling. På grunn av effektivisering i prosessvannforbruket så har Sædalen brukt kWh mindre energi i 2014 som betyr at energiforbruk er redusert med 17 % i 2014 sammenlignet med 2013 (anlegget produserte ca samme mengde i 2013 og 2014). Det er bygd pumpestasjon for å pumpe modningsvann tilbake til inntaket. Modningsvannet påvirker ikke lenger forholdene i kontaktkammeret. Tester ut makskapasitet (hittil ca m 3 /d mot dim m 3 /d). Tester på å øke filtersyklus fra 8 timer til 12 timer når anlegget produsere ca m 3 /h. Filtersyklus nå 12 timer. God effekt til spylevannsforbruk. Planlegger å gjøre endringer i styringssystemet slik at gangtiden (tiden mellom spylinger) kan reguleres i mindre trinn en i dag. Status/virkning Antall hendelser har gått ned, spesielt turbiditetsalamer. Energiforbruk gått ned. Figur 11. Utvikling i prosessvannforbruk på Sædalen VBA

33 Figur 12. Utvikling i prosessvannforbruk per produsert kubikk på Sædal VBA e) Espeland Montert ny måler på råvann for å følge råvannskvalitet (farge, turbiditet, TOC, ph, temperatur). 33

34 Vedlegg 2 Tilleggsprosjekter Nye prosjekter i Nr Navn Status Regnskap Ramme VANNPRODUKSJON D14001 Svartediket. Flytting av innløpsventiler. Ferdig D14006 El-sikkerhet VP Løpende etter behov D14014 Jordalsvatnet. Rep. av inntaksledning. Ferdig D14016 Svartediket. Rep. av returvannsledning. Ferdig D14024 Svartediket. Test av ny motor. Oppstartet D14027 Kismul. Ombygging av pumpestasjon returvann Ferdig montert og i drift D14035 Kismul. Endret filterstyring. Startet, ferdigstilles D14037 Brannsikring vannbehandlingsanleggene. Ferdig på Svartediket D14044 Ny rister oppstrøms Mulen VPST Bedt om tilbud fra Regulator 0? D14045 Svartediket VBA: Ombygging CO2-anlegg Utføres i VANNDISTRIBUSJON D14005 El-sikkerhet VD Løpende etter behov D14008 Sanering vannledninger nedlagte vannverk Prosjektet utvidet, vesentlig underbudsjettert. D14009 Utskifting vannledning Nattlandsfjellet Ferdig D14010/15 Bassengalarmer Ferdig D14013 Skifte av ventiler i Sandsliområdet Ferdig D14019 Birkelandsvatnet - ferskvannstilførsel Ferdig D14026 Utkobling stikk ledningen Skeievegen 102 Ferdig D14038 Rive nedlagte bygg Ferdig D14040 Utskifting vannledning Ed Griegsvei Ferdig Etter medgått D14041 Omlegging Vannledning Daleelven Påbegynt Etter medgått AVLØPSTRANSPORT D14002 Montering av mengdemålere Det ble montert 10 nye mengdemålere i avløpspumpestasjoner i Det er i tillegg kjøpt inn 20 stk nye mengdemålere som planlegges montert de neste årene. I tillegg til fakturerte kostnader ventes en faktura på ca kr for de 20 målerne som ble bestilt for fremtidig bruk, noe som gjør at rammen overskrids med rundt Søknad om utvidelse vil bli sendt. D14003 El-sikkerhet AT Skiftet ut skap, lagt opp ledninger til trykktransmitter og mengdemåler, bestilt frekvensomformere

35 Nr Navn Status Regnskap Ramme D14012 Utskifting av kumlokk pga slitasje Det ble skiftet rundt slitte lokk og rammer i I tillegg ble 50 lokk og rammer i veibane justert. Det ble brukt mer midler enn først antatt da 2014 var første året med en ny utskiftingsmetode for høytrafikkerte gater, som har vist seg en del mer kostbar enn tradisjonell utskifting. Søknad om utvidelse av ramme er sendt. D14017 HMS-tiltak. Utbedring av bekkeinntak Avsluttet for Søkes om Fri ramme nytt for D14018 Borehull Birkelandskrysset Ferdig D14023 Utskifting av kumlokk iht asfaltprogrammet I 2014 ble det skiftet rundt lokk og rammer som lå i gater og veier som skulle asfalteres. Det var til sammen ca 400 lokk og rammer som måtte senkes og heves i forbindelse med asfalteringen. Søknad om utvidelse av ramme er sendt. D14025 Christies Gate PSP. Renovering av bygning Arbeidet er utført, sluttfaktura ikke mottatt enda. D14028 Nytt inntak Dreggen Påbegynt, ikke ferdigstilt D14029 Nye pumper og pumpeføtter m/bunnplate Nye pumper og pumpeføtter m/bunnplate, inkl. stigerør og geiderør/fester. Nye innløpsventiler, avstengingsventiler og tilbakeslagsventiler. Ny samlestokk m/mulighet for pluggkjøring. Installert sikkerhetsbrytere på pumper. Alle fakturaer er fremdeles ikke mottatt, det antas at rammen på kr overskrides noe. D14031 Bruddreparasjon spillvannsledning Fleslandsv. Avsluttet av BV, overtatt av VA. D14039 Utspyling dykkerledning Årstadkaien Pågår AVLØPSRENS D14004 El-sikkerhet AR Løpende etter behov D14020 Ny tavle innløp 1 sentrum YSRA Ferdig 55 % D14021 Ny tavle innløp 2 sentrum YSRA Ferdig 85 % D14022 Ny tavle innløp Eidsvåg YSRA Ferdig 38 % D14030 Bortkjøring av slam Herdla Ferdig