Læringsstilbasert læring den beste læring for elever på alle trinn

Transkript

1 Tilpasset opplæring en håndbok for lærere Tips og materiell for LÆRINGSSTILBASERT METODIKK Gi deg selv og elevene et større utvalg av læringsstrategier! Forskning viser at en rekke faktorer er avgjørende når vi skal lære oss nytt og vanskelig stoff Læringsstilbasert læring den beste læring for elever på alle trinn

2 Innhold Emne Innledning... Hvilket læringssyn finner vi i læringsstilbasert læring?... Kunnskapsløftet... Kort om læringsstiler... Alle kan lære! Hvordan lærer du?... Sansene... Tips og bilder... Mal for snuboks (vendeboks)... Mal for spillkort (vendekort)... Brettspill Tips og bilder Mal for elektrobrett... Oppskrift på kopling av testlampe... Mal for læringsvifte... Loop (spørresløyfe)... Eksempel på muntlig loop... Eksempel på bretteloop... Mal for hullkort... Mal for klypespill... Mal for læringshjul... Mal for vindu-lesespill... Mal for vindu-skrivespill... Mal for snorbrett... Smågruppeaktiviteter (sosial læring læring i en sosial kontekst)... Multisensorisk arbeidsplan (MAP)... Litteratur... Side Innledning En læringsstil er en kombinasjon av biologiske og miljøbetingete egenskaper som bidrar til læring, hver på sin måte og som helhet. Læringsstil er atskillig mer enn om en person husker nytt og vanskelig stoff gjennom taktil, kinestetisk, visuell eller auditiv styrke. Skolen kan ikke lære oss alt, men den kan lære oss å lære Stortingsmelding nr 30 ( ): Kultur for læring Persepsjonspreferanser eller sansestyrke er bare en del av læringsstilen. Læringsstil er det samme som en læringsmåte, og metodikken er for mange lærere ikke ny, men bevisstheten omkring valg av metode har fått fornyet verdi gjennom en læringsstilbasert begrunnelse. 2

3 Læringsstiler kan gi elever et etterlengtet vokabular i forhold til å sette ord på sin egen læring. Kunnskap om egen læringsstil gir elever et slags læringsleksikon hvor de kan slå opp og benytte et konkret utvalg av strategier i forhold til sin egen læring. Kunnskap om læringsstiler kan oppmuntre elever til selvutvikling. Gjennom å gi dem innsikt i egen læring, vil elevene selv finne frem til metoder på hvordan de kan utvide sitt stilrepertoar og prøve ut ulike strategier i forhold til dette. Kunnskap om læringsstiler baserer seg på at hver enkelt elev skal bli bevisst sine sterke sider og hva som må til for at hun/han lærer best. Hvilket læringssyn finner vi i læringsstilbasert læring? Lærere er avhengige av å forstå hvordan de selv lærer, fordi vi underviser mest naturlig på den måten som er tilpasset vår egen læringsstil. Teoretikere har presentert forskning og statistiske studier på dette området de siste 30 årene. Vi er blitt introdusert for tenkehatter, mange intelligenser og ulike læringsstrategier. Teoriene til Vygotsky, Piaget, Brunner, Skinner og Pavlov, m.fl., har alle det samme utgangspunktet, enten læring skjer kognitivt, gjennom erfaring, stimuli/respons, sosial samhandling, språk eller tanken. Læringsteoretikere er opptatt av å finne modeller for hvordan mennesket lærer. Uansett metoder er noe felles: Mennesker er unike, forskjellige og likverdige. Ingen spesiell læringsmåte er bedre enn andre, og ingen spesiell metode kan brukes av alle. I læringsstilbasert læring finner man elementer fra de fleste læringsteoretikerne. Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet har til hensikt å føre til en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering fra første trinn i grunnskolen til siste trinn i videregående opplæring. Målet for Kunnskapsløftet er at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Norsk skole er en inkluderende skole der det skal være plass for alle. Alle skal få de samme mulighetene til å utvikle sine evner. Kunnskapsløftet skal bidra til å sikre tilpasset opplæring for alle elever og legge økt vekt på læring. Kort om læringsstiler Alle kan lære! Men vi konsentrerer oss, tar inn, bearbeider og husker nytt og vanskelig stoff på forskjellige måter. Dette kalles en læringsstil. Hvordan lærer du? I de fleste familier vil man oppdage at ulike individer har helt forskjellige måter å lære på. Barn og foreldre behøver ikke ha samme læringsstil. Det er tvert imot relativt uvanlig at de har det! 3

4 De ulike stiltrekkene våre er et resultat av både biologiske faktorer og miljømessig påvirkning. Det er viktig å erkjenne at det som passer bra for en person ikke behøver å være like riktig for en annen. Som lærere og foreldre må vi være observante i forhold til barnas læringsstil. Tenk over: Hvordan lærer du best? Hvordan underviser du best? Hvilken erfaring har du i forhold til at elever lærer på ulike måter? Hvordan arbeider elevene med ulike oppgaver på skolen? Professorene Rita og Kenneth Dunn har som resultat av sin forskning utviklet en modell der de identifiserer tjue elementer eller stiltrekk som har betydning for menneskers måte å lære på. Nedenfor er nevnt fire av disse: LYD Mange lærer best når de har det helt stille rundt seg. Andre lærer best med litt lyd. En annen gruppe er fleksibel, og det avhenger av situasjonen om de vil ha det stille eller ha lyd. LYS En del mennesker lærer bedre med sterkt lys mens andre krever svakere eller farget lys. En tredje gruppe er fleksibel. Forskning viser at enkelte barn blir hyperaktive i miljøer med sterk fluoriserende belysning. TEMPERATUR Det finnes barn som må ha det kjølig i rommet når de konsentrerer seg. Andre må ha det varmt omkring seg for å konsentrere seg, og ytterligere en gruppe er fleksibel. STUDIEMILJØ Barn som for det meste sitter rett opp og ned ved et bord, foretrekker et formelt miljø. Andre foretrekker å sitte eller ligge mykt i et uformelt miljø. En tredje gruppe er fleksibel, dvs. at det avhenger av situasjonen. Sansene I løpet av en dag møter vi store mengder informasjon som blir bearbeidet av sansene våre. De fleste av oss har noe forskjellig styrke på de ulike sansekanalene. VISUELL AUDITIV LYTTE/SNAKKE Denne sansekanalen utvikles som regel sist av alle sansene når det er snakk om innlæring. Hvis undervisningen i skolen baserer seg ensidig på denne kanalen, vil mange elever kunne få problemer. Denne sansekanalen bearbeider informasjon i form av tekst eller bilder. Barn med svakt visuelt minne får problemer når informasjonen baseres mye på lesing. Hvis de imidlertid samtidig kan bruke hendene eller kroppen, fortrinnsvis oppleve saker og ting, vil de lykkes bedre. 4

5 TAKTIL KINESTETISK Barn som fikler med saker og ting når de for eksempel skal lytte eller konsentrere seg hardt, viser at de trenger å støtte andre sanser for å klare å ta inn informasjonen. Hvis de forhindres i dette, kan de bli urolige og få et dårligere læringsutbytte. En del barn trenger å få være med i innlæringssituasjonen med hele seg; laboratorier, utflukter, studiebesøk, bygge noe, teste ut noe, spille skuespill om noe osv. for at de skal kunne ta inn informasjon. Barn trenger også å øve opp sine mindre sterke kanaler for å utvikle mulighetene for innlæring med flere sanser. Kanskje den beste kunnskapen hjemmet og skolen kan gi et barn er kunnskapen om måten det lærer på. Det finnes i dag enkle tester og mer omfattende nettbasert kartleggingsverktøy vi kan bruke for å kartlegge elevenes læringsstiler. Kartlegging kan også gjennomføres med samtaler og observasjon. Ytterligere informasjon om implementering av læringsstilbasert læring og erfaringer med elevkartlegging, kan fås ved å kontakte undervisningsetaten i. Tips og bilder Lur og lett læring - ikke lettlurt! Det å spille spill, spille kort, spille Ludo eller Millionær har vært en sosial aktivitet gjennom årtier. Gjetting, spørreleker og mimeleker er likeledes populære innslag i sosiale sammenhenger. Det de fleste av oss ikke er klar over, er at det for mange i stor grad skjer læring gjennom slik aktivitet. Man får repetert begreper, årstall og geografiske steder gjennom den auditive kanalen, forsterket med et kinestetisk og taktilt perspektiv som særlig mange gutter 5

6 profitterer på. Pensum kan i mange tilfeller legges til slik aktivitet, og læring skjer gjennom både konkurransemoment, humor og aktivitet. Regler Reglene for spillet kan elever lage på egen hånd. Når skal man trekke kort? Hvilken vei rundt bordet går spillet? Hvor mange kast får man til hvilken rubrikk? Hvor mange spørsmål får man når man kommer til en bestemt rubrikk? osv. Spillkortene utarbeides etter tema og fag. Til dette spillet kan man være mellom 2-6 elever. Man trenger spillkort med spørsmål og svar på hver side, terning og spillbrikker. Spillkort er et taktilt alternativ til øvingsspørsmål på ark. La elevene spørre hverandre, spille spill, lage fleip eller fakta, høre hverandre eller andre læringsaktiviteter, ved bruk av laminerte spillkort. Spillkortene kan og bør utarbeides av elevene selv, og skal alltid være lagt opp etter kompetansemålet for temaet/faget. Prinsippet ved spillkort er at man skal ha spørsmål på den ene siden, og svar på baksiden. Dette gjøres lettest ved å skrive både spørsmål og svar under hverandre på en avlang forside, og bretter kortet på midten før det lamineres. Oppbevaring av spill og spillkort Det er utfordrende å finne gode løsninger på oppbevaring av spill og spillkort slik at flere kan 6

7 ha nytte av gode verktøy. Bildene til høyre viser oppgaver for 2. trinn med repeterte ord, høyfrekvente ord, norske og engelske ord. Kortene benyttes av elever som alternativ for lesing eller muntlig aktivitet. Fine å fikle med! Snuboks (vendeboks) og spillkort Spillkort som har spørsmål på forsiden og svar på baksiden (opp ned) er ypperlige til bruk på snuboks (vendeboks). Kortet puttes inn i åpningen øverst, sklir ned den innvendige sklia, og kommer ut med svaret i åpningen nederst. Se bildene til høyre, med oppgaver på hovedsteder i Europa. ( Bulgaria - Sofia) Bulgaria inn... Denne type innlæringsaktivitet stimulerer elever med taktil preferanse og behov for å "fikle" med noe når i læringsprosessen. Når man som lærer utarbeider arbeidsoppgaver og spørsmål til elever er det lurt å lære taktile elever opp til å produsere spillkort på egen hånd. Innlæring av begreper, temaer, gloser, byer, ordklasser osv. skjer både mens de skriver ordene inn på pcen, samt når de klipper, bretter og laminerer kortene. Laminerte kort kan benyttes i lang tid, i motsetning til pappkort, som vil bli fillete etter kort tids berøring av mange elevers hender... Sofia ut... Mal for snuboks Du trenger 7

8 1 melkekartong Saks Kartong til å lage skliene inni boksen Snuboksen sett i profil: Papir/kartong limes over og under åpningene Snuboksen sett forfra: Åpningene klippes ut MELK Spillkort inn med spørsmålet først... Spillkort ut med svaret først... Spillkort (vendekort) Det er lurt å ha avlange tekstbokser i faste størrelser, slik at man vet at kortene vil passe til oppbevaring og spill i snuboks, osv. Mest vanlig er 5 cm bredde og 7 10 cm høyde. Ved å skrive både spørsmål og svar på samme side på korte, får man svaret opp/ned når man bretter kortet på midten før laminering. Dette er en fordel for innlæring med snuboks. 8

9 Mal for spillkort. Spørsmål Spørsmål (Brett) (Brett) Svar Svar Spørsmål Spørsmål (Brett) (Brett) Svar Svar Brettspill Brettspill kan benyttes til alle temaer i alle fag. Elever kan lage spørsmålskort i historie, geografi, matematikk, krl, naturfag osv. Mens de spiller seg frem mot mål, får de spørsmål 9

10 og svar gjenomgått med hyppig repetisjon, og læring skjer både auditivt, visuelt, sosialt og taktilt. Eksempel på brettspill Dette er ett eksempel på et selvkomponert spill, der elevene kommer relativt raskt til mål. Tegn eller skriv ut i A3 format og laminer spillet. Det er et poeng av spørsmålskortene skal være relatert til målformuleringene (kompetansemålene), at de gjerne gjentas flere ganger under spillets gang, og at det kan være mulig å komme til mål i løpet av en minutters periode. Bruk gjerne andre velkjente spill, men bytt ut spørsmålskortene med elevenes selvlagde spørsmål fra kompetansemålene. Man kan for eksempel gjerne benytte Ludo, Trivial Pursuit eller andre spill. Poenget er at elevene arbeider repetert med spørsmål og svar i forhold til definerte læringsmål. Elever med taktil preferanse bør selv laminere og klippe ut spillkort. Elevene lærer av å lage spillene selv, også! Pilkasting 10

11 5. trinn ved Stalsberg skole har lært om fylkene i Norge. På bildet ser du fylkene som måltavle for pilkasting! Kinestetisk innlæring med auditiv og sosial aktivitet. På ettertesten hadde elevene merkbart bedre resultat enn tidligere sammenliknbare emner, etter å ha lært om fylkene med både auditiv, taktil, og visuell innlæring. Elektorbrett Her ser vi et elektrobrett. En strømkrets (eks sølvpapir) fra hvert fylke er lagt opp mot knapper til batteriet, med navn på fylkene. Ei lampe lyser når det trykkes på riktig fylke. For mer informasjon om 5. klasse sitt prosjekt på Stalsberg skole i Modum, kontakt rektor.stalsberg@modum.kommune.no Med en mal for elektrobrett kan man variere spørsmål og temaer. Det kan være lurt å ha flere elektrobrett å variere i, så ikke elevene gjenkjenner kretsene (fasiten) som befinner seg i sølvpapirretningene på baksiden. Mal for elektrobrett Du trenger: Papp/kartong splittbinders 11

12 Sølvpapir (stekefolie) Hullmaskin eller hulltang (Til prøvelampe/kontaktmåler) Batteri (m/hette) Elektrikertape og juletrebelysning Spiker eller noe annet til å trykke ned på splittbindersene Lag din egen kontaktmåler (el-måler): Klipp av en lampe i en gammel juletrebelysning med god margin ledning i begge ender. Kutt av isolasjonsgummien, slik at du kan tre kobbertrådene rundt en i ene enden. (Spiker benyttes for lettere å trykke mot svar og spørsmålsalternativene) Knytt deretter den andre enden til et batteri med batterihetteledning. Knytt batterihetteledningen til en ny spiker. Bruk elektrikertape som beskyttelse rundt begge spikrene. Når du trykker spikeren mot et spørsmål og deretter batterihettespikeren mot riktig svar, så vil lampen lyse! Kretsene mellom spørsmål og svar lages ved at sølvpapir/aluminiumsfolie festes til splittbinders i hull mellom svar og spørsmål. Sørg for å isolere (dekke til) hver strimmel med aluminiumsfolie med elektrikertape før neste strimmel med folie limes/festes på splittbindersene. Forsiden av et elektrobrett Baksiden av et elektrobrett 2x1 10 2x2 6 2x3 4 2x4 8 2x5 12 2x6 20 2x7 14 2x8 18 2x9 16 2x10 2 Læringsvifte 12

13 Spørsmålene/oppgavene skrives på løse sektorer som er festet til en halvsirkel med splittbinders. De løse sektorene må plasseres foran Riktig svar som er skrevet inn i faste sektorer på halvsirkelen. Selvkorrigerende symbolfasit på baksiden av halvsirkelen. Samme prinsipp som LØKO. Mal for læringsvifte Svar (kode på baksiden) Spørsmål (kode) Loop (spørresløyfe/slynge) 13

14 Materiell for elever med taktil preferanse: Loopkort. Spesielt egnet for oppramsing og utenatlæring, regnearter, historiske begivenheter, geografiske steder, årstall, planter og dyr, mm. Muntlig loop med spørsmål og svar: "Hvem har..." og "Jeg har..." Lærerik vri og god variasjon som er spesielt god for elever med auditiv styrke (Lærer best når de hører) Eksempel på muntlig loop Addisjon Klipp loopen fra hverandre, laminer kortene og del dem ut til elevene. Dersom noen er usikre, må læreren sørge for at to og to kan dele kort, eller at læreren som hovedregel alltid svarer før det har gått 3 sekunder. JEG HAR JEG HAR JEG HAR JEG HAR HVEM HAR HVEM HAR HVEM HAR HVEM HAR 1+2? 7+1? 3+1? 2+3? JEG HAR JEG HAR JEG HAR JEG HAR HVEM HAR HVEM HAR HVEM HAR HVEM HAR 5+2? 5+1? 2+7? 2+0? JEG HAR JEG HAR 2 10 HVEM HAR HVEM HAR 5+5? 0+1? 14

15 Bretteloop En bretteloop er for taktile elever. Kan lages med årstall, geografiske steder, alle regnearter, formler, ordklasser, sterke verb, høyfrekvente ord, osv. Klipp loopen vertikalt på midten og laminer som et A4ark med forsiden ned. Klipp START 3+3 Innside Forside GRATULERER! 15

16 Hullkort Under læring med hullkort skal elevene stille en pinne (golfpeg) Inn i det hullet de mener er riktig svar. Hvis svaret er riktig kan du klare å dra kortet ut av konvolutten. Hvis svaret er feil, sitter kortet fast. I figuren nedenfor ser du hvordan du lager et hakk under riktig svaralternativ i hvert kort. Til læring med hullkort trenger du - papp til spørsmålskortene - tilpasset lomme med hull som er tilpasset kortene - golfpeg - selvklebende borrelås (for å sørge for at golfpgen blir der den skal være..) Eksempel på riktig løsning i hullkort Et rektangel har a. tre sider b. fire sider c. seks sider A B C Klipp ned Spørsmål: Svaralternativer: a. b. c. Klypespill 16

17 Du trenger - klyper, helst av tre (til å skrive på) - papp/kartong eller laminert ark Klipp ut en sirkel som deles opp i det antall sektorer som passer til oppgaven(e) Eksempel på klypespill med oppgave om ordklasser. På klypene skrives ordklassen, som skal festes til riktig setning; eks. interjeksjon på Au! Det gjorde vondt! Klypespill kan benyttes til oppramsing, årstall, regnearter, geografi, land og styresett, osv. Interjeksjon Au! Det gjorde vondt! Læringshjul Slik gjør du: Klipp en sirkel med diameter på ca 20 cm 17

18 av papir (må lamineres). Kartong kan også benyttes. Klipp en ny sirkel på ca 15 cm i diameter. Yttersirkelen deles inn i 8 10 sektorer. Skriv et spørsmål i hver av sektorene. Lag et hull i midten av sirkelen. Marker en utklippsfold til svarklaff, på den ytterste sirkelen og klipp en vinkel. Åpne klaffen og skriv svaret på den store sirkelen innerst. Bruk en splittbinders for å feste de to sirklene til hverandre. Spørsmål Svarflipp Svarflipp Klipp(svaret opp påskrives heltrukken på linje sirkelen og skriv under svaret flippen under... Vindu-lesespill Dette spillet liker elevene godt å lage selv. De opplever at de kan bruke fantasien på å lage spørsmål og svar fra kompetansemålene, 18

19 som kamerater senere kan testes ut på. Brett et pappark i to. Du kan selv velge form. (Kvadrat, rektangel, halvmåne osv.) Fold ut arket du brettet. På den øverste delen tegner du en firkant (et vindu) for hvert spørsmål Kutt ut hvert vindu på tre sider, slik at du får en flipp. Brett og lim sammen de to pappdelene. Ikke lim flippene. Skriv spørsmål foran på flippene. Brett flippen til side og skriv det riktige svaret under. Vindu-skrivespill Skjær ut firkantete eller andre former for åpninger på et pappark. Skriv spørsmål eller en problemstilling over (eller under) hvert vindu. Legg et papirark under vinduene og skriv de riktige svarene på papirarket (mønsterark) Snu papparket og skriv riktig svar over hvert vindu på baksiden, slik de fremkommer av mønsterarket. Elevene legger papparket på et blankt papir, skriver svarene i hvert vindu, snur papparket for å kontrollere egne svar. Snorbrett Dette er også et spill som enkelt lages av elever selv. Start med litt tykk kartong eller laminer et stykke papir. 19

20 Skriv oppgavene eller spørsmålene under hverandre i en gitt rekkefølge til venstre på kartongen. Skriv svarene i en annen rekkefølge til høyre på kartongen Lag et hakk i pappen/papiret inn mot hvert spørsmål og svar. Lag et hull øverst til venstre på kartongen og fest garntråden i dette Strekk tråden fra spørsmål til riktig svar. Tegn linjer på baksiden av pappen som viser hvor tråden går hvis du har riktige svar. Dette er et eksempel på selvkorrigerende materiale. Læring i en sosial kontekst Storgruppeaktiviteter: På TV kan man finne inspirasjon til mange aktiviteter som stimulerer til læring både i en analytisk, global, sosial og elevaktiviserende sammenheng. Ved repetisjon eller presentasjon av et tema kan man dra nytte av ulike gruppeoppgaver som elevene gjenkjenner fra sin hverdag foran TVen. Forskning har vist at elever lar seg stimulere og motivere av at lærere viser at de er opptatt av og oppdatert på hva som opptar dem. Hva med å gjøre repetisjon og innlæring av et tema til et modifisert realityprogram? Vi vet at elever ser på TV. Hvorfor ikke utnytte det i læringsarbeidet? La elevene selv lage spørreprogram. Et mål i Kunnskapsløftet 20

21 og Læringsplakaten er at elevene skal oppleve delaktighet i sin læring og påvirke valg av læringsstrategier. Nedenfor finner du tips som elevene garantert vil sette pris på som en del av sitt læringsarbeid: Robinson - ekspedisjon Lat som om dere er på Robinson-øya og del klassen i Nord- og Sør-lag som må konkurrere med hverandre på kunnskapsspørsmål og aktivitetsalternativer tatt fra definerte kompetansemål. Da kan gruppa sette sammen både de taktile, kinestetiske, visuelle eller auditive elevene til noe som passer for dem (eks. hoppe gangetabellen lengst mulig..) mens de verbale og visuelle elevene utfører oppgaver som passer dem best. Lærer må styre aktiviteten i forhold til konkurranseperspektivet, samt det emosjonelle og relasjonelle aspektet som utfordres i slik lek. Tenk om en hel førtest eller ettertest kan gjemmes bort i gymsalen eller på uteområdet, slik at elevene først må finne spørsmålene og så svare på dem. Amigo Amigo er et spørreprogram for ungdom som per høsten 2006 går på NRK1. Sjekk ut strategiene i dette programmet og adopter dem i klasserommet. Kvitt eller dobbelt Kvitt eller dobbelt opplever en ny renessanse på TV høsten Hva med å late som om man deler ut penger, og dobler for hvert spørsmål? Spørsmålene blir mer avansert for hver runde. Klassen kan deles i grupper hvis ingen vil stille til individuell dyst. Auditiv læring for publikum! 71 grader nord La elevene konkurrere i grupper om Norges geografi ved la dem utføre små konkurranser for hvert sted de skal lære om. Hvem kommer først til Nordkapp og vinner en bil? Lærer kan spørre rektor om å få lov til å kjøpe en lekebil som går til det seirende laget, og en annen liten premie til de som taper. Husk at mange elever langt opp i skoletrinnene lar seg styre av ytre motivasjon. Hvis det skjer læring i forhold til kompetansemålene, vil det være riktig å lete etter ytre stimuli for de nonkonforme elevene. Deal or no deal Deal or no deal er et nytt konkurransekonsept på TV2 høsten 2006 som handler om sannsynlighetsberegning. Deltakerne skal forsøke å gjette seg til hvilken koffert det er lurt å åpne for at banken skal komme med høyest mulig bud. Her er mye penger på spill! Prøv det på ungdomstrinnet i matematikk! Sjekk TV2 sine nettsider for mer informasjon. Vil du bli millionær Vil du bli millionær er vel kjent for de fleste. Plukk ut spørsmål fra førtest eller ettertest, og bruk dem i Vil du bli millionær Elevene kan få benytte tre hjelpemidler: ring en venn, spør publikum og 50/50. Auditiv læring for alle i publikum. 21

22 22

23 23