Læringsstilbasert læring den beste læring for elever på alle trinn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Læringsstilbasert læring den beste læring for elever på alle trinn"

Transkript

1 Tilpasset opplæring en håndbok for lærere Tips og materiell for LÆRINGSSTILBASERT METODIKK Gi deg selv og elevene et større utvalg av læringsstrategier! Forskning viser at en rekke faktorer er avgjørende når vi skal lære oss nytt og vanskelig stoff Læringsstilbasert læring den beste læring for elever på alle trinn

2 Innhold Emne Innledning... Hvilket læringssyn finner vi i læringsstilbasert læring?... Kunnskapsløftet... Kort om læringsstiler... Alle kan lære! Hvordan lærer du?... Sansene... Tips og bilder... Mal for snuboks (vendeboks)... Mal for spillkort (vendekort)... Brettspill Tips og bilder Mal for elektrobrett... Oppskrift på kopling av testlampe... Mal for læringsvifte... Loop (spørresløyfe)... Eksempel på muntlig loop... Eksempel på bretteloop... Mal for hullkort... Mal for klypespill... Mal for læringshjul... Mal for vindu-lesespill... Mal for vindu-skrivespill... Mal for snorbrett... Smågruppeaktiviteter (sosial læring læring i en sosial kontekst)... Multisensorisk arbeidsplan (MAP)... Litteratur... Side Innledning En læringsstil er en kombinasjon av biologiske og miljøbetingete egenskaper som bidrar til læring, hver på sin måte og som helhet. Læringsstil er atskillig mer enn om en person husker nytt og vanskelig stoff gjennom taktil, kinestetisk, visuell eller auditiv styrke. Skolen kan ikke lære oss alt, men den kan lære oss å lære Stortingsmelding nr 30 ( ): Kultur for læring Persepsjonspreferanser eller sansestyrke er bare en del av læringsstilen. Læringsstil er det samme som en læringsmåte, og metodikken er for mange lærere ikke ny, men bevisstheten omkring valg av metode har fått fornyet verdi gjennom en læringsstilbasert begrunnelse. 2

3 Læringsstiler kan gi elever et etterlengtet vokabular i forhold til å sette ord på sin egen læring. Kunnskap om egen læringsstil gir elever et slags læringsleksikon hvor de kan slå opp og benytte et konkret utvalg av strategier i forhold til sin egen læring. Kunnskap om læringsstiler kan oppmuntre elever til selvutvikling. Gjennom å gi dem innsikt i egen læring, vil elevene selv finne frem til metoder på hvordan de kan utvide sitt stilrepertoar og prøve ut ulike strategier i forhold til dette. Kunnskap om læringsstiler baserer seg på at hver enkelt elev skal bli bevisst sine sterke sider og hva som må til for at hun/han lærer best. Hvilket læringssyn finner vi i læringsstilbasert læring? Lærere er avhengige av å forstå hvordan de selv lærer, fordi vi underviser mest naturlig på den måten som er tilpasset vår egen læringsstil. Teoretikere har presentert forskning og statistiske studier på dette området de siste 30 årene. Vi er blitt introdusert for tenkehatter, mange intelligenser og ulike læringsstrategier. Teoriene til Vygotsky, Piaget, Brunner, Skinner og Pavlov, m.fl., har alle det samme utgangspunktet, enten læring skjer kognitivt, gjennom erfaring, stimuli/respons, sosial samhandling, språk eller tanken. Læringsteoretikere er opptatt av å finne modeller for hvordan mennesket lærer. Uansett metoder er noe felles: Mennesker er unike, forskjellige og likverdige. Ingen spesiell læringsmåte er bedre enn andre, og ingen spesiell metode kan brukes av alle. I læringsstilbasert læring finner man elementer fra de fleste læringsteoretikerne. Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet har til hensikt å føre til en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering fra første trinn i grunnskolen til siste trinn i videregående opplæring. Målet for Kunnskapsløftet er at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Norsk skole er en inkluderende skole der det skal være plass for alle. Alle skal få de samme mulighetene til å utvikle sine evner. Kunnskapsløftet skal bidra til å sikre tilpasset opplæring for alle elever og legge økt vekt på læring. Kort om læringsstiler Alle kan lære! Men vi konsentrerer oss, tar inn, bearbeider og husker nytt og vanskelig stoff på forskjellige måter. Dette kalles en læringsstil. Hvordan lærer du? I de fleste familier vil man oppdage at ulike individer har helt forskjellige måter å lære på. Barn og foreldre behøver ikke ha samme læringsstil. Det er tvert imot relativt uvanlig at de har det! 3

4 De ulike stiltrekkene våre er et resultat av både biologiske faktorer og miljømessig påvirkning. Det er viktig å erkjenne at det som passer bra for en person ikke behøver å være like riktig for en annen. Som lærere og foreldre må vi være observante i forhold til barnas læringsstil. Tenk over: Hvordan lærer du best? Hvordan underviser du best? Hvilken erfaring har du i forhold til at elever lærer på ulike måter? Hvordan arbeider elevene med ulike oppgaver på skolen? Professorene Rita og Kenneth Dunn har som resultat av sin forskning utviklet en modell der de identifiserer tjue elementer eller stiltrekk som har betydning for menneskers måte å lære på. Nedenfor er nevnt fire av disse: LYD Mange lærer best når de har det helt stille rundt seg. Andre lærer best med litt lyd. En annen gruppe er fleksibel, og det avhenger av situasjonen om de vil ha det stille eller ha lyd. LYS En del mennesker lærer bedre med sterkt lys mens andre krever svakere eller farget lys. En tredje gruppe er fleksibel. Forskning viser at enkelte barn blir hyperaktive i miljøer med sterk fluoriserende belysning. TEMPERATUR Det finnes barn som må ha det kjølig i rommet når de konsentrerer seg. Andre må ha det varmt omkring seg for å konsentrere seg, og ytterligere en gruppe er fleksibel. STUDIEMILJØ Barn som for det meste sitter rett opp og ned ved et bord, foretrekker et formelt miljø. Andre foretrekker å sitte eller ligge mykt i et uformelt miljø. En tredje gruppe er fleksibel, dvs. at det avhenger av situasjonen. Sansene I løpet av en dag møter vi store mengder informasjon som blir bearbeidet av sansene våre. De fleste av oss har noe forskjellig styrke på de ulike sansekanalene. VISUELL AUDITIV LYTTE/SNAKKE Denne sansekanalen utvikles som regel sist av alle sansene når det er snakk om innlæring. Hvis undervisningen i skolen baserer seg ensidig på denne kanalen, vil mange elever kunne få problemer. Denne sansekanalen bearbeider informasjon i form av tekst eller bilder. Barn med svakt visuelt minne får problemer når informasjonen baseres mye på lesing. Hvis de imidlertid samtidig kan bruke hendene eller kroppen, fortrinnsvis oppleve saker og ting, vil de lykkes bedre. 4

5 TAKTIL KINESTETISK Barn som fikler med saker og ting når de for eksempel skal lytte eller konsentrere seg hardt, viser at de trenger å støtte andre sanser for å klare å ta inn informasjonen. Hvis de forhindres i dette, kan de bli urolige og få et dårligere læringsutbytte. En del barn trenger å få være med i innlæringssituasjonen med hele seg; laboratorier, utflukter, studiebesøk, bygge noe, teste ut noe, spille skuespill om noe osv. for at de skal kunne ta inn informasjon. Barn trenger også å øve opp sine mindre sterke kanaler for å utvikle mulighetene for innlæring med flere sanser. Kanskje den beste kunnskapen hjemmet og skolen kan gi et barn er kunnskapen om måten det lærer på. Det finnes i dag enkle tester og mer omfattende nettbasert kartleggingsverktøy vi kan bruke for å kartlegge elevenes læringsstiler. Kartlegging kan også gjennomføres med samtaler og observasjon. Ytterligere informasjon om implementering av læringsstilbasert læring og erfaringer med elevkartlegging, kan fås ved å kontakte undervisningsetaten i. Tips og bilder Lur og lett læring - ikke lettlurt! Det å spille spill, spille kort, spille Ludo eller Millionær har vært en sosial aktivitet gjennom årtier. Gjetting, spørreleker og mimeleker er likeledes populære innslag i sosiale sammenhenger. Det de fleste av oss ikke er klar over, er at det for mange i stor grad skjer læring gjennom slik aktivitet. Man får repetert begreper, årstall og geografiske steder gjennom den auditive kanalen, forsterket med et kinestetisk og taktilt perspektiv som særlig mange gutter 5

6 profitterer på. Pensum kan i mange tilfeller legges til slik aktivitet, og læring skjer gjennom både konkurransemoment, humor og aktivitet. Regler Reglene for spillet kan elever lage på egen hånd. Når skal man trekke kort? Hvilken vei rundt bordet går spillet? Hvor mange kast får man til hvilken rubrikk? Hvor mange spørsmål får man når man kommer til en bestemt rubrikk? osv. Spillkortene utarbeides etter tema og fag. Til dette spillet kan man være mellom 2-6 elever. Man trenger spillkort med spørsmål og svar på hver side, terning og spillbrikker. Spillkort er et taktilt alternativ til øvingsspørsmål på ark. La elevene spørre hverandre, spille spill, lage fleip eller fakta, høre hverandre eller andre læringsaktiviteter, ved bruk av laminerte spillkort. Spillkortene kan og bør utarbeides av elevene selv, og skal alltid være lagt opp etter kompetansemålet for temaet/faget. Prinsippet ved spillkort er at man skal ha spørsmål på den ene siden, og svar på baksiden. Dette gjøres lettest ved å skrive både spørsmål og svar under hverandre på en avlang forside, og bretter kortet på midten før det lamineres. Oppbevaring av spill og spillkort Det er utfordrende å finne gode løsninger på oppbevaring av spill og spillkort slik at flere kan 6

7 ha nytte av gode verktøy. Bildene til høyre viser oppgaver for 2. trinn med repeterte ord, høyfrekvente ord, norske og engelske ord. Kortene benyttes av elever som alternativ for lesing eller muntlig aktivitet. Fine å fikle med! Snuboks (vendeboks) og spillkort Spillkort som har spørsmål på forsiden og svar på baksiden (opp ned) er ypperlige til bruk på snuboks (vendeboks). Kortet puttes inn i åpningen øverst, sklir ned den innvendige sklia, og kommer ut med svaret i åpningen nederst. Se bildene til høyre, med oppgaver på hovedsteder i Europa. ( Bulgaria - Sofia) Bulgaria inn... Denne type innlæringsaktivitet stimulerer elever med taktil preferanse og behov for å "fikle" med noe når i læringsprosessen. Når man som lærer utarbeider arbeidsoppgaver og spørsmål til elever er det lurt å lære taktile elever opp til å produsere spillkort på egen hånd. Innlæring av begreper, temaer, gloser, byer, ordklasser osv. skjer både mens de skriver ordene inn på pcen, samt når de klipper, bretter og laminerer kortene. Laminerte kort kan benyttes i lang tid, i motsetning til pappkort, som vil bli fillete etter kort tids berøring av mange elevers hender... Sofia ut... Mal for snuboks Du trenger 7

8 1 melkekartong Saks Kartong til å lage skliene inni boksen Snuboksen sett i profil: Papir/kartong limes over og under åpningene Snuboksen sett forfra: Åpningene klippes ut MELK Spillkort inn med spørsmålet først... Spillkort ut med svaret først... Spillkort (vendekort) Det er lurt å ha avlange tekstbokser i faste størrelser, slik at man vet at kortene vil passe til oppbevaring og spill i snuboks, osv. Mest vanlig er 5 cm bredde og 7 10 cm høyde. Ved å skrive både spørsmål og svar på samme side på korte, får man svaret opp/ned når man bretter kortet på midten før laminering. Dette er en fordel for innlæring med snuboks. 8

9 Mal for spillkort. Spørsmål Spørsmål (Brett) (Brett) Svar Svar Spørsmål Spørsmål (Brett) (Brett) Svar Svar Brettspill Brettspill kan benyttes til alle temaer i alle fag. Elever kan lage spørsmålskort i historie, geografi, matematikk, krl, naturfag osv. Mens de spiller seg frem mot mål, får de spørsmål 9

10 og svar gjenomgått med hyppig repetisjon, og læring skjer både auditivt, visuelt, sosialt og taktilt. Eksempel på brettspill Dette er ett eksempel på et selvkomponert spill, der elevene kommer relativt raskt til mål. Tegn eller skriv ut i A3 format og laminer spillet. Det er et poeng av spørsmålskortene skal være relatert til målformuleringene (kompetansemålene), at de gjerne gjentas flere ganger under spillets gang, og at det kan være mulig å komme til mål i løpet av en minutters periode. Bruk gjerne andre velkjente spill, men bytt ut spørsmålskortene med elevenes selvlagde spørsmål fra kompetansemålene. Man kan for eksempel gjerne benytte Ludo, Trivial Pursuit eller andre spill. Poenget er at elevene arbeider repetert med spørsmål og svar i forhold til definerte læringsmål. Elever med taktil preferanse bør selv laminere og klippe ut spillkort. Elevene lærer av å lage spillene selv, også! Pilkasting 10

11 5. trinn ved Stalsberg skole har lært om fylkene i Norge. På bildet ser du fylkene som måltavle for pilkasting! Kinestetisk innlæring med auditiv og sosial aktivitet. På ettertesten hadde elevene merkbart bedre resultat enn tidligere sammenliknbare emner, etter å ha lært om fylkene med både auditiv, taktil, og visuell innlæring. Elektorbrett Her ser vi et elektrobrett. En strømkrets (eks sølvpapir) fra hvert fylke er lagt opp mot knapper til batteriet, med navn på fylkene. Ei lampe lyser når det trykkes på riktig fylke. For mer informasjon om 5. klasse sitt prosjekt på Stalsberg skole i Modum, kontakt Med en mal for elektrobrett kan man variere spørsmål og temaer. Det kan være lurt å ha flere elektrobrett å variere i, så ikke elevene gjenkjenner kretsene (fasiten) som befinner seg i sølvpapirretningene på baksiden. Mal for elektrobrett Du trenger: Papp/kartong splittbinders 11

12 Sølvpapir (stekefolie) Hullmaskin eller hulltang (Til prøvelampe/kontaktmåler) Batteri (m/hette) Elektrikertape og juletrebelysning Spiker eller noe annet til å trykke ned på splittbindersene Lag din egen kontaktmåler (el-måler): Klipp av en lampe i en gammel juletrebelysning med god margin ledning i begge ender. Kutt av isolasjonsgummien, slik at du kan tre kobbertrådene rundt en i ene enden. (Spiker benyttes for lettere å trykke mot svar og spørsmålsalternativene) Knytt deretter den andre enden til et batteri med batterihetteledning. Knytt batterihetteledningen til en ny spiker. Bruk elektrikertape som beskyttelse rundt begge spikrene. Når du trykker spikeren mot et spørsmål og deretter batterihettespikeren mot riktig svar, så vil lampen lyse! Kretsene mellom spørsmål og svar lages ved at sølvpapir/aluminiumsfolie festes til splittbinders i hull mellom svar og spørsmål. Sørg for å isolere (dekke til) hver strimmel med aluminiumsfolie med elektrikertape før neste strimmel med folie limes/festes på splittbindersene. Forsiden av et elektrobrett Baksiden av et elektrobrett 2x1 10 2x2 6 2x3 4 2x4 8 2x5 12 2x6 20 2x7 14 2x8 18 2x9 16 2x10 2 Læringsvifte 12

13 Spørsmålene/oppgavene skrives på løse sektorer som er festet til en halvsirkel med splittbinders. De løse sektorene må plasseres foran Riktig svar som er skrevet inn i faste sektorer på halvsirkelen. Selvkorrigerende symbolfasit på baksiden av halvsirkelen. Samme prinsipp som LØKO. Mal for læringsvifte Svar (kode på baksiden) Spørsmål (kode) Loop (spørresløyfe/slynge) 13

14 Materiell for elever med taktil preferanse: Loopkort. Spesielt egnet for oppramsing og utenatlæring, regnearter, historiske begivenheter, geografiske steder, årstall, planter og dyr, mm. Muntlig loop med spørsmål og svar: "Hvem har..." og "Jeg har..." Lærerik vri og god variasjon som er spesielt god for elever med auditiv styrke (Lærer best når de hører) Eksempel på muntlig loop Addisjon Klipp loopen fra hverandre, laminer kortene og del dem ut til elevene. Dersom noen er usikre, må læreren sørge for at to og to kan dele kort, eller at læreren som hovedregel alltid svarer før det har gått 3 sekunder. JEG HAR JEG HAR JEG HAR JEG HAR HVEM HAR HVEM HAR HVEM HAR HVEM HAR 1+2? 7+1? 3+1? 2+3? JEG HAR JEG HAR JEG HAR JEG HAR HVEM HAR HVEM HAR HVEM HAR HVEM HAR 5+2? 5+1? 2+7? 2+0? JEG HAR JEG HAR 2 10 HVEM HAR HVEM HAR 5+5? 0+1? 14

15 Bretteloop En bretteloop er for taktile elever. Kan lages med årstall, geografiske steder, alle regnearter, formler, ordklasser, sterke verb, høyfrekvente ord, osv. Klipp loopen vertikalt på midten og laminer som et A4ark med forsiden ned. Klipp START 3+3 Innside Forside GRATULERER! 15

16 Hullkort Under læring med hullkort skal elevene stille en pinne (golfpeg) Inn i det hullet de mener er riktig svar. Hvis svaret er riktig kan du klare å dra kortet ut av konvolutten. Hvis svaret er feil, sitter kortet fast. I figuren nedenfor ser du hvordan du lager et hakk under riktig svaralternativ i hvert kort. Til læring med hullkort trenger du - papp til spørsmålskortene - tilpasset lomme med hull som er tilpasset kortene - golfpeg - selvklebende borrelås (for å sørge for at golfpgen blir der den skal være..) Eksempel på riktig løsning i hullkort Et rektangel har a. tre sider b. fire sider c. seks sider A B C Klipp ned Spørsmål: Svaralternativer: a. b. c. Klypespill 16

17 Du trenger - klyper, helst av tre (til å skrive på) - papp/kartong eller laminert ark Klipp ut en sirkel som deles opp i det antall sektorer som passer til oppgaven(e) Eksempel på klypespill med oppgave om ordklasser. På klypene skrives ordklassen, som skal festes til riktig setning; eks. interjeksjon på Au! Det gjorde vondt! Klypespill kan benyttes til oppramsing, årstall, regnearter, geografi, land og styresett, osv. Interjeksjon Au! Det gjorde vondt! Læringshjul Slik gjør du: Klipp en sirkel med diameter på ca 20 cm 17

18 av papir (må lamineres). Kartong kan også benyttes. Klipp en ny sirkel på ca 15 cm i diameter. Yttersirkelen deles inn i 8 10 sektorer. Skriv et spørsmål i hver av sektorene. Lag et hull i midten av sirkelen. Marker en utklippsfold til svarklaff, på den ytterste sirkelen og klipp en vinkel. Åpne klaffen og skriv svaret på den store sirkelen innerst. Bruk en splittbinders for å feste de to sirklene til hverandre. Spørsmål Svarflipp Svarflipp Klipp(svaret opp påskrives heltrukken på linje sirkelen og skriv under svaret flippen under... Vindu-lesespill Dette spillet liker elevene godt å lage selv. De opplever at de kan bruke fantasien på å lage spørsmål og svar fra kompetansemålene, 18

19 som kamerater senere kan testes ut på. Brett et pappark i to. Du kan selv velge form. (Kvadrat, rektangel, halvmåne osv.) Fold ut arket du brettet. På den øverste delen tegner du en firkant (et vindu) for hvert spørsmål Kutt ut hvert vindu på tre sider, slik at du får en flipp. Brett og lim sammen de to pappdelene. Ikke lim flippene. Skriv spørsmål foran på flippene. Brett flippen til side og skriv det riktige svaret under. Vindu-skrivespill Skjær ut firkantete eller andre former for åpninger på et pappark. Skriv spørsmål eller en problemstilling over (eller under) hvert vindu. Legg et papirark under vinduene og skriv de riktige svarene på papirarket (mønsterark) Snu papparket og skriv riktig svar over hvert vindu på baksiden, slik de fremkommer av mønsterarket. Elevene legger papparket på et blankt papir, skriver svarene i hvert vindu, snur papparket for å kontrollere egne svar. Snorbrett Dette er også et spill som enkelt lages av elever selv. Start med litt tykk kartong eller laminer et stykke papir. 19

20 Skriv oppgavene eller spørsmålene under hverandre i en gitt rekkefølge til venstre på kartongen. Skriv svarene i en annen rekkefølge til høyre på kartongen Lag et hakk i pappen/papiret inn mot hvert spørsmål og svar. Lag et hull øverst til venstre på kartongen og fest garntråden i dette Strekk tråden fra spørsmål til riktig svar. Tegn linjer på baksiden av pappen som viser hvor tråden går hvis du har riktige svar. Dette er et eksempel på selvkorrigerende materiale. Læring i en sosial kontekst Storgruppeaktiviteter: På TV kan man finne inspirasjon til mange aktiviteter som stimulerer til læring både i en analytisk, global, sosial og elevaktiviserende sammenheng. Ved repetisjon eller presentasjon av et tema kan man dra nytte av ulike gruppeoppgaver som elevene gjenkjenner fra sin hverdag foran TVen. Forskning har vist at elever lar seg stimulere og motivere av at lærere viser at de er opptatt av og oppdatert på hva som opptar dem. Hva med å gjøre repetisjon og innlæring av et tema til et modifisert realityprogram? Vi vet at elever ser på TV. Hvorfor ikke utnytte det i læringsarbeidet? La elevene selv lage spørreprogram. Et mål i Kunnskapsløftet 20

21 og Læringsplakaten er at elevene skal oppleve delaktighet i sin læring og påvirke valg av læringsstrategier. Nedenfor finner du tips som elevene garantert vil sette pris på som en del av sitt læringsarbeid: Robinson - ekspedisjon Lat som om dere er på Robinson-øya og del klassen i Nord- og Sør-lag som må konkurrere med hverandre på kunnskapsspørsmål og aktivitetsalternativer tatt fra definerte kompetansemål. Da kan gruppa sette sammen både de taktile, kinestetiske, visuelle eller auditive elevene til noe som passer for dem (eks. hoppe gangetabellen lengst mulig..) mens de verbale og visuelle elevene utfører oppgaver som passer dem best. Lærer må styre aktiviteten i forhold til konkurranseperspektivet, samt det emosjonelle og relasjonelle aspektet som utfordres i slik lek. Tenk om en hel førtest eller ettertest kan gjemmes bort i gymsalen eller på uteområdet, slik at elevene først må finne spørsmålene og så svare på dem. Amigo Amigo er et spørreprogram for ungdom som per høsten 2006 går på NRK1. Sjekk ut strategiene i dette programmet og adopter dem i klasserommet. Kvitt eller dobbelt Kvitt eller dobbelt opplever en ny renessanse på TV høsten Hva med å late som om man deler ut penger, og dobler for hvert spørsmål? Spørsmålene blir mer avansert for hver runde. Klassen kan deles i grupper hvis ingen vil stille til individuell dyst. Auditiv læring for publikum! 71 grader nord La elevene konkurrere i grupper om Norges geografi ved la dem utføre små konkurranser for hvert sted de skal lære om. Hvem kommer først til Nordkapp og vinner en bil? Lærer kan spørre rektor om å få lov til å kjøpe en lekebil som går til det seirende laget, og en annen liten premie til de som taper. Husk at mange elever langt opp i skoletrinnene lar seg styre av ytre motivasjon. Hvis det skjer læring i forhold til kompetansemålene, vil det være riktig å lete etter ytre stimuli for de nonkonforme elevene. Deal or no deal Deal or no deal er et nytt konkurransekonsept på TV2 høsten 2006 som handler om sannsynlighetsberegning. Deltakerne skal forsøke å gjette seg til hvilken koffert det er lurt å åpne for at banken skal komme med høyest mulig bud. Her er mye penger på spill! Prøv det på ungdomstrinnet i matematikk! Sjekk TV2 sine nettsider for mer informasjon. Vil du bli millionær Vil du bli millionær er vel kjent for de fleste. Plukk ut spørsmål fra førtest eller ettertest, og bruk dem i Vil du bli millionær Elevene kan få benytte tre hjelpemidler: ring en venn, spør publikum og 50/50. Auditiv læring for alle i publikum. 21

22 22

23 23

Trine Marie Stene, SINTEF

Trine Marie Stene, SINTEF Læringsbegrepet læringsstiler og tilpasset opplæring Trine Marie Stene, SINTEF Teknologi og Forum samfunn for trafikkpedagogikk 1 Hva jeg vil snakke om Historisk - Teorier om menneskets atferd Individuelle

Detaljer

FRI KOPIERING "MATTE-PRØVA" Kartlegging av kunnskap og innsikt i matematikk. Oppgaver til bruk ved direkte observasjon

FRI KOPIERING MATTE-PRØVA Kartlegging av kunnskap og innsikt i matematikk. Oppgaver til bruk ved direkte observasjon FRI KOPIERING "MATTE-PRØVA" Kartlegging av kunnskap og innsikt i matematikk Oppgaver til bruk ved direkte observasjon Elev: Prøvd dato: Reidunn Ødegaard & Ragnhild Skaar. - 4. rev.utg., Gjøvik, Øverby

Detaljer

Regler for: Videregående. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene!

Regler for: Videregående. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! (x²) 1 2 Regler for: getsmart Grå Algebra Videregående 8 _ (x²) 1 2 Algebra 4 (2 2³) 1 4 _ xy (2 2³) 1 4 _ xy (x²) 1 2 _ (2 2³) 1 4 _ xy (x²) 1 2 _ (2 2³) 1 4 _ xy 4 Algebra Algebra _ 8 Det anbefales at

Detaljer

Lære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune

Lære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land De elever som lærer best, er de som overvåker sin egen læringsprosess, reflekterer over og aktivt påvirker den. Læringsstrategier: Er framgangsmåter

Detaljer

Praktisk oppgave i gymsalen.

Praktisk oppgave i gymsalen. Info til lærer Dette heftet inneholder oppgaver som passer å gjøre etter arbeidet med Brann i Matteboken, eller som en aktivitet i løpet av den perioden de arbeider med de andre oppgaveheftene. I aktivitetene

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Arkene med tegninger kan brukes til å lage kort. Arkene kan kopieres og limes på tykke ark eller kopieres direkte på tykke ark.

Arkene med tegninger kan brukes til å lage kort. Arkene kan kopieres og limes på tykke ark eller kopieres direkte på tykke ark. Forord Planter og dyr Planter og dyr er et læremiddel til bruk i naturfag på barnetrinnet og i begynneropplæring i norsk. Undervisningsmateriellet passer for elever på barnetrinnet. Andre målgrupper er

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Lengdemål, areal og volum

Lengdemål, areal og volum Lengdemål, areal og volum Lengdemål Elever bør tidlig få erfaring med å vurdere ulike avstander og lengdemål. De kommer ofte opp i situasjoner i hverdagen hvor det er en stor ulempe å ikke ha begrep om

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Matematisk julekalender for trinn, 2014

Matematisk julekalender for trinn, 2014 Matematisk julekalender for 8.-10. trinn, 2014 Årets julekalender for 8.-10. trinn består av 9 enkeltstående oppgaver som kan løses uavhengig av hverandre. Alle oppgavene har flere svaralternativer, hvorav

Detaljer

Kengurukonkurransen 2013

Kengurukonkurransen 2013 Kengurukonkurransen 2013 «Et sprang inn i matematikken» BENJAMIN (6. 8. trinn) Hefte for læreren Kengurukonkurransen 2013 Velkommen til Kengurukonkurransen! I år arrangeres den for niende gang i Norge.

Detaljer

Moro med regning 3. 4. trinn 90 minutter

Moro med regning 3. 4. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Moro med regning 3. 4. trinn 90 minutter Moro med regning er et skoleprogram hvor elevene får bruke sin egen kropp til utforsking av tall-området 1 100, samt å addere

Detaljer

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk Inspirasjon og motivasjon for matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Styremedlem i Lamis Lærebokforfatter; MULTI Mona Røsseland

Detaljer

OPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.

OPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem. OPPSPENNING AV LERRET tekst og foto An Doan Nguyen Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.no 1. Sørg for at utstyret er lett tilgjengelig. Oppspenningstang,

Detaljer

Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten

Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten SOLOVN Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten Generell beskrivelse av aktiviteten: Elevene blir delt opp i flere

Detaljer

Velkommen! Gjøre, Høre, Ta og Se slik vil vi alle lære det. Aha-opplevelser om barn, voksne og læring

Velkommen! Gjøre, Høre, Ta og Se slik vil vi alle lære det. Aha-opplevelser om barn, voksne og læring Velkommen! Gjøre, Høre, Ta og Se slik vil vi alle lære det Aha-opplevelser om barn, voksne og læring 1 Hvem er jeg? 37 år ung BroAschehoug og Nakling Entusiasme 12 år i barnehage To barn, jente 11 og gutt

Detaljer

Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter

Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter Energieventyret er et skoleprogram hvor elevene blir kjent med menneskenes energiforbruk i et historisk perspektiv. Elevene

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVA ER EN KONSTELLASJON? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET HVA ER EN KONSTELLASJON? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: vite at stjernene i en konstellasjon er veldig langt fra hverandre vite at det du

Detaljer

Regelhefte for: getsmart Begreper

Regelhefte for: getsmart Begreper Regelhefte for: getsmart Begreper Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! Sjekk hjemmesiden for flere powerpoint-presentasjoner. Det vil

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk Dagsoversikt Inspirasjon og motivasjon for matematikk Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Matematikk i IKT og uteskole Om digitale ferdigheter i matematikk Presentasjon av ulike

Detaljer

OVERFLATE FRA A TIL Å

OVERFLATE FRA A TIL Å OVERFLATE FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overflate... 2 2 Grunnleggende om overflate.. 2 3 Overflate til:.. 3 3 3a Kube. 3 3b Rett Prisme... 5 3c

Detaljer

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. I OLE OG EVA LESER er rekkefølgen av bokstavene først og fremst bestemt av bokstavens bindingsvillighet. O, L og E er lettere å få til å henge sammen med

Detaljer

Tema: Sannsynlighet og origami

Tema: Sannsynlighet og origami Tema: Sannsynlighet og origami Aktiviteter: Møbiusbånd Håndtrykk Hotell uendelig Papirbretting Tidsbruk: 2 timer Utstyr: Papirstrimler Saks Papir og blyant Origamipapir, eller farga A4-ark Anskaffelse

Detaljer

Den gode matematikkundervisning

Den gode matematikkundervisning Den gode matematikkundervisning Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? - hva er det? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter;

Detaljer

Foreldrene betyr all verden

Foreldrene betyr all verden Foreldrene betyr all verden Gjett tre kort Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen, NTNU (i studiepermisjon) Lærebokforfatter; MULTI 15-Sep-09 15-Sep-09 2 Mastermind Hva påvirker elevenes

Detaljer

Selvregulering/organisering

Selvregulering/organisering Selvregulering/organisering Hva er den største utfordringen? Uro? Faglig? Sosialt? Utgangspunkt Tilrettelegging ut i fra de pedagogiske grunnprinsippene bør sees på som gunstig for alle elever, men en

Detaljer

Magisk Matematikk. 75 minutter. Passer for: Varighet:

Magisk Matematikk. 75 minutter. Passer for: Varighet: Lærerveiledning Passer for: Varighet: Magisk Matematikk 9. - 10. trinn 75 minutter Magisk Matematikk er et skoleprogram som tar utgangspunkt i «magiske» talltriks i plenum som enkelt avsløres med algebra,

Detaljer

Kengurukonkurransen 2009

Kengurukonkurransen 2009 Kengurukonkurransen 2009 «Et sprang inn i matematikken» Ecolier (4. 5. trinn) Hefte for læreren Kengurukonkurransen 2009 Velkommen til Kengurukonkurransen! I år arrangeres den for femte gang i Norge. Dette

Detaljer

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn "Hva er god matematikkundervisning? Mål at alle matematikklærerne skal: en felles forståelse for hva god matematikkundervisning er. Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter,

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Retningslinjer for opplæringen. Fagplanen i matematikk:

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Retningslinjer for opplæringen. Fagplanen i matematikk: Verden er full av matematikk Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen Leder i LAMIS(Landslaget for matematikk i skole) Lærebokforfatter; MULTI L06 En revisjon av L97 Ingen konkret endring

Detaljer

Samme matematikkoppgave på 2./3. trinn og 10. trinn?

Samme matematikkoppgave på 2./3. trinn og 10. trinn? Samme matematikkoppgave på 2./3. trinn og 10. trinn? Anne-Gunn Svorkmo 27. april 2015 4-May-15 Sammenhenger i matematikk Valg av oppgaver Fagfokus i oppgaven Oppbygging av elevers forståelse Oppgave 3

Detaljer

Mine første norske ord

Mine første norske ord Astrid Brennhagen Mine første norske ord Muntlig språktrening for nybegynnere Lærerveiledning Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post:

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

All læring i barnehagealder må knyttes til lek og allsidighet. Viktig blir det også å gripe tak i barnas interesser og gi barna et matematisk språk.

All læring i barnehagealder må knyttes til lek og allsidighet. Viktig blir det også å gripe tak i barnas interesser og gi barna et matematisk språk. All læring i barnehagealder må knyttes til lek og allsidighet. Viktig blir det også å gripe tak i barnas interesser og gi barna et matematisk språk. Vi velger å ha fokus på utvalgte matematiske begreper

Detaljer

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk. MØVIG SKOLE Møvig skole opplæring i regning og matematikk Møvig skoles standard i regning Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Detaljer

www.fiboline.no 18.02.2012 Gjett tre kort Mastermind www.fiboline.no Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn Utstyr En kortstokk

www.fiboline.no 18.02.2012 Gjett tre kort Mastermind www.fiboline.no Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn Utstyr En kortstokk Foreldrene betyr all verden! Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI www.fiboline.no Utstyr En kortstokk Gjett tre kort Regler Et spill for 2 3 spillere eller for en stor gruppe En person trekker tre kort

Detaljer

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Du skal lære om Menneskerettigheter o for barn (artikkel 1) o og et godt miljø (artikkel 27) VANN er det viktigste for at barn skal

Detaljer

Lærerhefte Forslag til praktiske aktiviteter på skolen

Lærerhefte Forslag til praktiske aktiviteter på skolen Lærerhefte Forslag til praktiske aktiviteter på skolen Til lærer Her finner du oppgaver som hvor elevene får praktisert regneferdighetene sine som kan supplere det teoretiske regnearbeidet. Vi har laget

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne

Detaljer

Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016

Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016 Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016 Mål for faget Elevene elsker matematikk og gleder seg over hver time de skal ha i faget. Elevene skal kjenne tallsymbolene fra 0 til 20. Elevene skal beherske å skrive

Detaljer

Praktiske aktiviteter for å skape motivasjon og variasjon i arbeidet med grunnleggende ferdigheter i skriving og lesing

Praktiske aktiviteter for å skape motivasjon og variasjon i arbeidet med grunnleggende ferdigheter i skriving og lesing Praktiske aktiviteter for å skape motivasjon og variasjon i arbeidet med grunnleggende ferdigheter i skriving og lesing Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Nasjonalt senter for skriveopplæring

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Modul 13. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. 16 Lokalisasjon: Synsvinkel

Modul 13. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. 16 Lokalisasjon: Synsvinkel Modul 13 Undervisningssted: kompetansesentrene Tegnspråk Tema Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Tegn og uttrykk knyttet til bruk av datamaskin Skolerelaterte emner Hus og hjem

Detaljer

Merke: Veiviser. Møte: Kart og kompass. EGNE NOTATER Her kan lederen eller patruljeføreren legge inn egne notater.

Merke: Veiviser. Møte: Kart og kompass. EGNE NOTATER Her kan lederen eller patruljeføreren legge inn egne notater. Merke: Veiviser Møte: Kart og kompass Utstyr og materiell som står i rød kursiv følger ikke med i boksen. Dette møtet dekker et obligatorisk emne: Kart og kompass, og et valgfritt emne: Lek og konkurranse.

Detaljer

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale

Detaljer

Kengurukonkurransen 2011

Kengurukonkurransen 2011 Kengurukonkurransen 2011 «Et sprang inn i matematikken» ECOLIER (4. 5. trinn) Hefte for læreren Kengurukonkurransen 2011 Velkommen til Kengurukonkurransen! I år arrangeres den for sjuende gang i Norge.

Detaljer

Hva er god matematikkundervisning? Mona Røsseland www.fiboline.no Tilleggskomponenter: Nye digitale kartleggingsprøver: Halvårsprøve og årsprøve Grublishefte 1-4 og 5-7 Oppdragsboka Nettsted: www.gyldendal.no/multi

Detaljer

Velkommen til presentasjon av Multi!

Velkommen til presentasjon av Multi! Velkommen til presentasjon av Multi! Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Henrik Kirkegaard, Flisnes skole, Ålesund Mona Røsseland, Matematikksenteret Gunnar Nordberg, Høgskolen i Oslo Dagsoversikt Ny læreplan,

Detaljer

Løft matematikkundervisningen. med Multi 1.-4.trinn 24.11.2010. Oversikt. Dette er Multi! Kjernekomponenter. Grunntanken bak Multi

Løft matematikkundervisningen. med Multi 1.-4.trinn 24.11.2010. Oversikt. Dette er Multi! Kjernekomponenter. Grunntanken bak Multi Løft matematikkundervisningen med Multi 1.-4.trinn Oversikt Grunntanken bak Multi Hva er nytt i revisjonen? Vurdering i Multi Mona Røsseland Dette er Multi! Kjernekomponenter Grunntanken bak Multi Elevbok,

Detaljer

04.01.2015. Dagsoversikt. Matematikkundervisningen har forandret seg. Hvordan bidra til at dine elever får større ferdigheter i matematikk?

04.01.2015. Dagsoversikt. Matematikkundervisningen har forandret seg. Hvordan bidra til at dine elever får større ferdigheter i matematikk? Hvordan bidra til at dine elever får større ferdigheter i matematikk? Haugalandsløftet 26. januar 2015 Tine Foss Pedersen 4-Jan-15 Dagsoversikt Læring basert på forståelse Ulike måter å regne på basert

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: The body Trinn: 1.trinn Tidsramme:4 undervisningstimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Denne teksten er en oversettelse av en originaltekst fra ThinkerSmith, og er lisensiert i henhold til retningslinjene nederst på siden.

Denne teksten er en oversettelse av en originaltekst fra ThinkerSmith, og er lisensiert i henhold til retningslinjene nederst på siden. Mine Robotvenner Uten datamaskin Denne teksten er en oversettelse av en originaltekst fra ThinkerSmith, og er lisensiert i henhold til retningslinjene nederst på siden. Mine Robotvenner introduserer elevene

Detaljer

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID 1 GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID Vi har samlet tips til å gjøre leksesituasjonen så god som mulig for barnet. Mange av tipsene hentet fra FUG sine nettsider. Foreldre er sine barns primære leksehjelpere,

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter

Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter Klar, ferdig, kjør! Ballongbilen i fart bortover gulvet. Ballongbil er et skoleprogram hvor elevene får prøve egne hypoteser, lære

Detaljer

Tips til lesestrategier som kan benyttes før, under og etter lesing

Tips til lesestrategier som kan benyttes før, under og etter lesing Tips til lesestrategier som kan benyttes før, under og etter lesing Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Tips til aktiviteter du kan bruke

Detaljer

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil

Detaljer

Kristiansund kommune Unntatt offentlighet, jfr. Offl. 13, jfr. Fvl. 13

Kristiansund kommune Unntatt offentlighet, jfr. Offl. 13, jfr. Fvl. 13 Individuell opplæringsplan for skoleåret 2013-2014 Navn og fødselsdato Olaus Olsen Gutt Jente Adresse Skole og trinn Utarbeidet på bakgrunn av sakkyndig vurdering, datert: Grip skole, 4. trinn 15. 05.

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Årsplan for 2. klasse

Årsplan for 2. klasse Årsplan for 2. klasse Skoleåret 2015-2016 Klasselærer: Norsk Delta aktivt og samhandle med andre i det muntlige arbeidet med vers, rim, rytme og sang. Gjenkjenne og gjengi enkeltlyder og diftonger. Lytte

Detaljer

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt 5 Hjelper til med å holde orden i gangen / garderoben vår Har orden i sekken min og hylla mi Rydder etter meg inne og ute på skolen Går eller sykler til skolen Kan opptre alene foran andre Der fòr øret,

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

HOPPlæring i Hortenskolen AKTIVITETER TIL IDÈBANK

HOPPlæring i Hortenskolen AKTIVITETER TIL IDÈBANK HOPPlæring i Hortenskolen AKTIVITETER TIL IDÈBANK FAG: TRINN: Engelsk 1 og 2.trinn KOMPETANSEMÅL: - Finne ord og uttrykk som er felles for engelsk og eget morsmål. MÅL FOR AKTIVITET: Elevene skal repetere

Detaljer

KURS PÅ AKS SKØYEN UKE 13-25 LILLE

KURS PÅ AKS SKØYEN UKE 13-25 LILLE KURS PÅ AKS SKØYEN UKE 13-25 LILLE Makramé (Lille) NYTT KURS! Mål: Lære en gammel håndarbeidsteknikk Innhold: Vi kommer til å lære kunsten å knytte snorer som kan brukes som armbånd, kjede, belte eller

Detaljer

Papirprosjekt- utsmykning av egen skole BAKGRUNN

Papirprosjekt- utsmykning av egen skole BAKGRUNN Utarbeidet av polarsirkelen videregående skole TITTEL Papirprosjekt Utsmykning av egen skole. BAKGRUNN Valgfagene i ungdomsskolen: Design og redesign. 8.- 10.trinn. MÅLSETTING Se kompetansemål, mål og

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Hva vil det si å kunne matematikk? Hva er tallforståelse? Gjett tre kort. Arbeide både praktisk og teoretisk. Det viktigste for læring

Hva vil det si å kunne matematikk? Hva er tallforståelse? Gjett tre kort. Arbeide både praktisk og teoretisk. Det viktigste for læring Hva vil det si å kunne matematikk? Gjett tre kort Hva er tallforståelse? Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen Lærebokforfatter; MULTI 9-Sep-08 9-Sep-08 2 Arbeide både praktisk og

Detaljer

Kengurukonkurransen 2015

Kengurukonkurransen 2015 Kengurukonkurransen 2015 «Et sprang inn i matematikken» Ecolier (4. 5. trinn) Hefte for læreren Kengurukonkurransen! I år arrangeres den for 11. gang i Norge. Dette heftet inneholder: Informasjon til læreren

Detaljer

Regler for: Ungdomstrinnet. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene!

Regler for: Ungdomstrinnet. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! (x²) 1 2 Regler for: getsmart Grå Ungdomstrinnet 8 _ (x²) 1 2 4 (x²) 1 2 _ (x²) 1 2 _ 4 _ 8 Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! Sjekk

Detaljer

Prosjekt for 8.trinn med vekt på kunst og håndverk og matematikk

Prosjekt for 8.trinn med vekt på kunst og håndverk og matematikk Prosjekt for 8.trinn med vekt på kunst og håndverk og matematikk Før ste fi rma adr esse Adresselinj e 2 Adresselinj e 3 Adresselinj e 4 Prosjekt Drømmeleilighet Periodeplan 4 8 trinn, 12/13 Emne Et prosjekt

Detaljer

Start med å åpne programmet ved å trykke på ikonet GIMP 2 på skjermen eller under startmenyen.

Start med å åpne programmet ved å trykke på ikonet GIMP 2 på skjermen eller under startmenyen. 1 Tegne i GIMP Det er flere måter å tegne på i Gimp. Man kan bruke frihåndstegning, og man kan bruke utvalgsverktøy. Man kan også hente opp bilder som kan manipuleres med ulike verktøy. Åpne Gimp Start

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer.

Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Utdrag fra Åsne Midtbø Aas - Pedagog, Dysleksi Norge De som har dysleksi har: vansker med å oppfatte, huske og bearbeide språklyder vansker med å

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

PERIODEPLAN 6. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 41-44

PERIODEPLAN 6. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 41-44 PERIODEPLAN 6. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 41-44 Dette skal vi gjøre! NAVN: OVERORDNET TEMA: KUNST OG KULTUR PERIODE 1: UKE 34-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5:

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Kengurukonkurransen 2008 > Et sprang inn i matematikken <

Kengurukonkurransen 2008 > Et sprang inn i matematikken < Kengurukonkurransen 2008 > Et sprang inn i matematikken < Benjamin (6. 8. trinn) Hefte for læreren Kengurukonkurransen 2008 Velkommen til Kengurukonkurransen! I år arrangeres den for fjerde gang i Norge.

Detaljer

Elektrisk mygg. Flerfaglig undervisning

Elektrisk mygg. Flerfaglig undervisning Elektrisk mygg Det finnes mange myggarter. På Ruseløkka skole har det utviklet seg en helt ny art. Eller rettere sagt, den har innvandret fra Sverige og slått seg til her. Hvert år klekkes en sverm på

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

"Matte er kjedelig, fordi det er så lett"

Matte er kjedelig, fordi det er så lett "Matte er kjedelig, fordi det er så lett" Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI Innhold Hvordan gi utfordringer til alle elevene? Tilpasset undervisning

Detaljer

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk Inspirasjon og motivasjon for matematikk Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen 13-Oct-06 Kursinnhald Hva er matematisk kompetanse? Hvordan styrke den hos elevene på en slik måte

Detaljer

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen STAVANGERSKOLEN Helhet og sammenheng i opplæringen Nye driftsstyremedlemmer 04.02.2015 Læringsmål for innlegget: Gi nye driftstyremedlemmer kunnskap om Stavangerskolen inklusive skolefritidsordningen Motivere

Detaljer

Geometriaktiviteter i lys av van Hieles teorier

Geometriaktiviteter i lys av van Hieles teorier Bjørn Smestad Geometriaktiviteter i lys av van Hieles teorier På 1950-tallet begynte to matematikklærere i Nederland, Pierre van Hiele og Dina van Hiele- Geldorf, å studere barns geometriforståelse. De

Detaljer

Bergen kommune. Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato: 13.08.13

Bergen kommune. Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato: 13.08.13 Bergen kommune Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato: 13.08.13 Kaland skole, Bergen kommune, 13.08.13 Medbestemmelse Respekt for alle Omsorg. ros

Detaljer

Geometriske morsomheter 8. 10. trinn 90 minutter

Geometriske morsomheter 8. 10. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Geometriske morsomheter 8. 10. trinn 90 minutter Geometriske morsomheter er et skoleprogram hvor elevene får trening i å definere figurer ved hjelp av geometriske

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk Dagsoversikt Inspirasjon og motivasjon for matematikk Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Matematikk i IKT og uteskole Om digitale ferdigheter i matematikk Presentasjon av ulike

Detaljer

Fagdag for ansatte i skole og SFO - 12.3.14 Beskrivelse av aktiviteter smakebiter fra våre kurs

Fagdag for ansatte i skole og SFO - 12.3.14 Beskrivelse av aktiviteter smakebiter fra våre kurs Fagdag for ansatte i skole og SFO - 12.3.14 Beskrivelse av aktiviteter smakebiter fra våre kurs AKTIVE PAUSER OG AVSPENNING Atle Rolstadaas Hopp inn, hopp ut Utstyr: ingen Alle stiller seg i en sirkel

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer