Lengdemål, areal og volum
|
|
- Brit Arnesen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lengdemål, areal og volum Lengdemål Elever bør tidlig få erfaring med å vurdere ulike avstander og lengdemål. De kommer ofte opp i situasjoner i hverdagen hvor det er en stor ulempe å ikke ha begrep om avtander og lengder. Lek med spørsmål som: Hvor langt er det til skolen? Hvor høyt er huset? Hvor langt er det til badestranda? Hvor bred er tommelen min? Hvor lang er en meitemark? La elevene komme med forslag, og bruk ulike måter å måle på. I første omgang kan det være lurt å sammenlikne lengder: Hvor mange meitemarker er det plass til langs foten min? For å måle korte avstander kan elevene bruke kroppen å måle med, for eksempel håndflata, føttene. Gjett og sjekk hvor langt det er for eksempel fra et vindu til døra i klasserommet. Alle elevene teller skritt. Får alle samme svar? Hvorfor/ hvorfor ikke? Her kan dere få en interessant diskusjon. Har alle gått med like lange skritt? Har noen målt med museskritt? Ved å gjøre denne aktiviteten vil elevene erfare at vi behøver en måleenhet som er lik for alle. De skjønner at det ikke er nøyaktig nok å si at avstanden til døra er mellom 5 og 10 skritt, avhengig av hvem som måler. Da har dere motivert for å innføre måleenhetene meter, desimeter og centimeter. Aktivitet Et måleband kan virke uoversiktlig i begynnelsen. Det så mange streker der! Vi har svært god erfaring med å la elevene lage sin egen meterstav. Kapp opp lister i meterlange stykker, eller samle pinner og kapp dem meterlange. Det er best hvis alle elevene har sin egen. Hvor langt rekker meteren på kroppen deres? Legg stokkene etter hverandre for å måle en avstand. Hva gjør vi hvis det ikke blir et helt antall meter? Da må vi dele opp meteren i mindre biter. La elevene få sette et merke for hver 10 cm. Det blir en oppdagelse for dem at det går akkurat 10 ganger på en meter. Mal annenhver desimeter rød og hvit. Hvis det ikke lengden de skal måle går opp med et helt antall desimeter, må de dele hver desimeter mindre deler. Elevene merker av for hver centimeter. Her oppdager de at det går opp, 10 cm i 1 dm. Siden det går 10 tiere på hundre, vil det være 100cm i en meter.. Kanskje vil noen barn telle for å godta dette. Ved å bruke tid på å lage sin egen meter, vil elevene få en helt annen følelse med hva de ulike måleenhetene betyr, og de får et godt grunnlag for å estimere lengder. Etterpå går regningen med enhetene så mye lettere. Dere kan lage meterstokker på andre måter, for eksempel ved å bruke centikuber. Centikubene er 1 cm 1 cm 1 cm. Sett sammen 10 og 10 av samme farge etter hverandre og lag meterstokken på denne måten. Det samme kan man gjøre med multilink, men disse er 2 cm 2 cm 2cm, og derfor trenger vi bare 5 for å lage en desimeter. Det kan virke noe forvirrende for elevene. Areal Begrepene areal og omkrets blandes ofte sammen, og elevene har ikke klart hva disse begrepene innebærer. På mange måter er flateinnhold er et bedre norsk ord enn areal, siden det assosieres med en flate. Men selv om vi forandrer ordet må elevene også få forståelse for hva vi finner når vi finner omkretsen og flateinnholdet.
2 Å anslå et areal er vanskeligere enn å anslå lengde. Elevene har nok vurdert størrelse på areal i ulike situasjoner, men uten å tenke målenhet. Som vi har vist under kommentarene til grunnleggende geometri, kan vi bruke sugerør eller tau for å erfare hvordan arealet forandrer seg selv om omkretsen er konstant. Ovenfor har vi foreslått å bygge 1 desimeter og 1 meter med centikuber. Det gir et godt bilde på sammenhengen mellom lengde og areal hvis elevene bygger en kvadratdesimeter med centicubedesimetre. Det trengs 10 centikuber for å bygge en desimeterstav. Hvor mange centikuber trenger vi for å dekke en flate som er 1 desimeter lang og 1 desimeter brei? Aktivitet La elevene legge handa si oppå et blankt ruteark og tegne omrisset. Del ut transparenter med rutenett på 1 cm 1 cm. Denne legges oppå tegningen av handa, slik at elevene kan finne arealet av handa si ved å telle ruter. De må gjøre noen tilnærminger der det ikke er hele ruter. Snakk om at dette blir omtrent riktig. Det finnes andre måter å finne omtrent hvor stort arealet av håndflata er. La elevene tegne det rektangelet de mener passer best til omrisset av handa. Snakk om at hvis de tegner et rektangel som ligger helt inni handa, vil arealet bli for lite. Hvis vi tenger et der handa ligger helt inni, vil arealet bli for stort. Det som passer best vil være et rektangel som av og til stikker litt utafor omrisset og av og til er inni. Regn ut arealet av rektangelet og sammenlikne med den andre måten å finne arealet på. Gjøre liknende øvelser med andre uregelmessige arealer. Vi anbefaler geobrett til å la elevene selv finne formler for areal av de ulike typene firkanter og trekanter de skal lære om. Volum Det er overraskende for de aller fleste hvor stort volum det er plass til innenfor et ganske begrenset område. De fleste opplever en melkekartong som ganske liten. La eleven gjette hvor mange centicuber som trengs for å bygge en melkekartong på 1 liter. La dem bygge den! Det er en overraskelse for de fleste at det trengs 1000 centikuber. La elevene samarbeide om å bygge en kube med sidekanter 1 desimeter av centikuber. Hvor mange centikuber trengs til det? La elevene få erfare at en kubikkdesimeter rommer 1 liter. Bygg kubikkdesimetre av ulikt materiale og fyll dem med vann, ris eller liknende som de vet at de har 1 liter av. Igjen er det viktig å få kjennskap til hvor store de ulike målene er gjennom praktisk erfaring. Masse Hvis dere har mulighet, er det fint å bruke skålvekter for å sammenlikne vekt. Det er ikke lett (som enkelt lærebøker legger opp til) å sammenlikne vekt ved å se på bilder. Store ting kan veie lite, og små ting kan veie mye. Dessuten er det små bilder av store dyr som skal sammenliknes med like store bilder av små dyr i enkelte lærebøker. Veiing og sammenlikning av vekt (masse) må gjøres i praksis. Det finnes ulike hjelpemidler beregnet for sammenlikning av masse på markedet. På Matematikksenteret har vi bamser. De er laget i tre ulike størrelser som er sammenlignbare i vekt. 3 små bamser har samme masse som en stor, og en liten og en mellomstor har samme masse som en stor. Dermed har en mellomstor og to små bamser også samme masse. Disse er veldig fine å bruke som introduksjon til masse.
3 Vi bruker skålvekta og plastbamsene i 3 forskjellige størrelser. Ingen vet på forhånd hvordan forholdet mellom massene er. Vi ber elevene gjette på sammenhengen først, og deretter bruke skålvektene for å finne ut av det.. - Hvilken sammenheng er det mellom vekta på bamsene? - Hvor mange små bamser veier en stor? - Hvor mange bamser veier mobilen din? - Vei ulike gjenstander med bamser. Oppsummering: I denne aktiviteten er bamsene måleenheten. De fleste barna har i utgangspunktet ikke noe forhold til standard måleenheter (1. trinn). For dem kan det være like naturlig å veie noe i bamser som å veie i gram eller kilo.
4 Som en avslutning på aktiviteten måler de hvor mange centikuber bamsene veier. Centikubene veier nøyaktig 1 gram. Som vanlig skal de gjette først, og deretter sjekke ved måling. I vårt tilfelle veier de små bamsene 4 gram. (Da kan veiing med bamser også bli en trening i 4-gangen). Demonstrasjon: I den ene skåla har vi 3 centikuber, og i den andre har vi 8 centikuber. Elevene skal ikke vite hvor mange det er oppi. Be dem gjette hvor mange centikuber mer det er i den ene enn i den andre skåle. Hvor mange må vi legge til i den letteste for at det skal bli like mange i hver skål? Det er lov å ombestemme seg etter hvert som flere centicuber blir putta oppi. Legg oppi centikuber, en etter en, og tell. Dette kan bli trening i addisjon og subtraksjon. Tredimensjonal geometri Her vil vi bare vise hvordan vi kan sammenlikne volum av ulike legemer som elevene etter hvert skal kunne formelen for. Det er interessant å se at når vi ber eldre elever (og for den saks skyld også voksne) om å gjette hvor mange fulle pyramider som får plass i en boks med samme grunnflate og høyde, tenker de ikke ut fra formelen de en gang har lært. Hvis vi fyller den kvadratiske pyramiden 3 ganger fyller vi akkurat kuben:
5 Volumet av kuben er grunnflate ganger høyde, mens volumet av pyramiden er 1/3 grunnflate ganger høyde. Hvis vi fyller kjegla 3 ganger fyller vi akkurat sylinderen: Igjen er kjeglens volum 1/3 grunnflate ganger høyde, mens sylinderens er grunnflate ganger høyde. Denne erfaringsbaserte kunnskapen kan elevene få med seg lenge før de skal lære at volumet av en pyramide og en kjegle er 1 g h, der g er grunnflata og h er høyden, mens sylinderen og 3 kuben er g h.. Sylinderen og kuben har plass til 3 ganger så mye som de som ender i en spiss. Dette gjelder for alle rette romlegemer med samme grunnflate og høyde, der den ene er rett og den andre ender i en spiss.
6 Aktivitet Bygg med de 3-kanta jovobrikkene. Vi studerer de romlige figurene, og teller antall hjørner, kanter og flater. Tabellen viser egenskaper til noen figurer. Hjørner Kanter Flater Er det noen sammenheng mellom antall hjørner, kanter og flater? Hjørner Kanter Flater Hjørner + flater Av tabellen ser vi at hjørner + flater = kanter + 2 Det var den kjente matematikeren Euler som først fant denne sammenhengen.. 20 flater: ikosaeder 4 flater: tetraeder
7 8 flater: oktaeder Dette er de greske navnene på figurene, og disse 3 er de eneste regulære figurene vi kan lage med 3-kanter. Dette er platonske legemer. Fotballen er ikke et platonsk legeme, men et arkimedisk legeme. Dette fordi den er sammensatt av 2 sekskanter og 1 femkant i hvert hjørne. Hvis vi setter sammen kvadrater, hvilke figurer kan vi få da? Da kan vi kun lage kuben. Setter vi sammen flere kvadrater fyller vi planet, det vil si det blir ingen romlig figur, men helt flatt.
8 De eneste andre aktuelle mangekantene, som ikke har for store innvendige vinkler, er femkantene og sekskantene. - Klarer vi å bygge regulære figurer med bare sekskanter? - Klarer vi å bygge regulære figurer med bare femkanter? Med bare sekskanter går det ikke. Vi får et flatt mønster. (sekskantvinkelen er 120. Tre slike blir 360 ). Men vi klarer å bygge et platonsk legeme med bare femkanter. Denne figuren har 12 flater. Dodekaederet. Det er en viktig del av matematikken å bli kjent med 2- og 3- dimensjonale figurer.
På samme måten er de spesielle trekantene likesidet, likebeint, rettvinklet.
GEOMETRI GRUNNLEGGENDE GEOMETRI Geometriske former Trekant, firkant, sirkel. - Hva er det? Hvordan ser det ut? Deltakerne fikk i oppdrag å tegne: en firkant, en trekant og en runding. Som forventet, tegnet
Detaljer5. kurskveld på Ila. Måling, prosentregning og grunnleggende geometri
5. kurskveld på Ila. Måling, prosentregning og grunnleggende geometri Målinger finnes naturlig i hverdagen vår. Denne kurskvelden skal vi forsøke å møte de ulike begrepene slik som ungene møter dem og
DetaljerOVERFLATE FRA A TIL Å
OVERFLATE FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overflate... 2 2 Grunnleggende om overflate.. 2 3 Overflate til:.. 3 3 3a Kube. 3 3b Rett Prisme... 5 3c
DetaljerGrunnleggende geometri
Grunnleggende geometri Elevene skal lære navn på og egenskaper ved kjente figurer som kvadrat, rektangel, parallellogram, generelle firkanter, likebeint og likesidet trekant og generelle trekanter. Det
Detaljer4. kurskveld: Brøk og geometri
4. kurskveld: Brøk og geometri I dag skal vi se på begrepet brøk, regning med brøk, og hvorfor de ulike regnereglene fungerer. Mange har bedre grep om desimaltall fordi regnereglene er lik regnereglene
DetaljerTest, Geometri (1P) 2.1 Lengde og vinkler. 1) Hvor mange grader er en rett vinkel?
Test, Geometri (1P) 2.1 Lengde og vinkler 1) Hvor mange grader er en rett vinkel? 90 120 180 2) Hva menes med en spiss vinkel? En vinkel som er større enn 90 En vinkel som er større enn 180 En vinkel som
DetaljerMatematisk juleverksted
GLASSMALERI Matematisk juleverksted Mona Røsseland 1 2 GLASSMALERI GLASSMALERI Slik går du frem: Fremgangsmåte for å lage ramme Lag en ramme av svart papp. Lag strimler av svart papp, som skal brukes til
DetaljerGEOMETRISKE FIGURER FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE
GEOMETRISKE FIGURER FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til geometriske figurer G - 2 2 Grunnleggende om geometriske figurer G - 3 3 1-dimensjonale figurer
DetaljerGeometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.
Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 15-Apr-07 Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale
DetaljerLag et bilde av geometriske figurer, du også!
Lag et bilde av geometriske figurer, du også! 6 Geometri 1 MÅL I dette kapitlet skal du lære om firkanter trekanter sammensatte figurer sirkler KOPIERINGSORIGINALER 6.1 Tangram 6.4 Felles problemløsing
DetaljerFamiliematematikk MATTEPAKKE 2. Trinn
Familiematematikk MATTEPAKKE 2. Trinn May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy Sauen Erik Du trenger 50 tellebrikker som skal være sauene foran Erik i køen. Oppgave: Sauen Erik skulle få klippet
DetaljerFamiliematematikk MATTEPAKKE 6. Trinn
Familiematematikk MATTEPAKKE 6. Trinn May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy Aktiviteter Multisjablong Denne plata inneholder maler til mangekanter, alt fra tre- til tolv-kanter. Malen legges
DetaljerGeometri Noen sentrale begrep. Nord-Gudbrandsdalen, Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein H Torkildsen NSMO
Geometri Noen sentrale begrep Nord-Gudbrandsdalen, 20.-23.10.14 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein H Torkildsen NSMO Eksempelundervisning Tema på eksempelundervisningen denne gangen var Geometri, men
DetaljerVOLUM 1 FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE
VOLUM 1 FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER 1 Innledning til volum 1 V - 2 2 Grunnleggende om volum 1 V - 2 3 av V - 5 3a Kube V - 5 3b Rett prisme V - 7 3c Sylinder V - 8 3d
DetaljerFasit. Grunnbok. Kapittel 4. Bokmål
Fasit 9 Grunnbok Kapittel 4 Bokmål Kapittel 4 Areal og omkrets 4.1 Alle unntatt C kan være riktige. 4.2 250 cm (= 2,50 m) langt kantebånd 4.3 3 m 4.4 a b 4 c 4 : 1 d e 9. Forhold 9 : 1 f s 2 g s 2 : 1
DetaljerEn presisering av kompetansemålene
En presisering av kompetansemålene - med vekt på aktiviteter Mål for kompetanse, og innhold? M87: Innholdsplan, eks geometri 5.-7. trinn: Geometriske begreper: Punkt, linjestykke, rett linje, kurve, vinkel
Detaljer2.4 Sprettoppfigurer, overraskelseseffekter med mye matematikk
2.4 Sprettoppfigurer, overraskelseseffekter med mye matematikk Sprettoppfigurer er noe de aller fleste har sett eller kanskje til og med laget selv. Allerede på 1600-tallet ble de første bøkene med sprettoppfigurer
DetaljerGeometriske morsomheter 8. 10. trinn 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Geometriske morsomheter 8. 10. trinn 90 minutter Geometriske morsomheter er et skoleprogram hvor elevene får trening i å definere figurer ved hjelp av geometriske
DetaljerForm og mål hva er problemet?
Form og mål hva er problemet? Ny GIV Finnmark våren 2014 Anne-Gunn Svorkmo 12-Feb-14 Måling Måling er å sammenligne en enhet knyttet til et element eller en situasjon mot et lignende element eller situasjon
DetaljerÅ utforske form - forkortet og bearbeidet versjon av kapittel 7 i boka Matematikkens kjerne.
Å utforske form - forkortet og bearbeidet versjon av kapittel 7 i boka Matematikkens kjerne. Mens du leser teksten skal du tenke over følgende og notere stikkord: Hva i teksten er kjent for deg, og hva
Detaljer910 Pyramiden et arbeid med målestokk, areal og volum
910 Pyramiden et arbeid med målestokk, areal og volum Presentasjon av oss som har workshop: Kari Haukås Lunde, lærer ved bryne skole. Sitter i sentralstyret for Landslaget for matematikk i Norge. Email:
DetaljerFamiliematematikk MATTEPAKKE 4. Trinn
Familiematematikk MATTEPAKKE 4. Trinn May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy Aktiviteter Penta-blokker Bygg noe fint med penta-blokkene. Se om du klarer å bygge noen av de store klossene ved å
DetaljerTall og form 1 UTFORDRINGER UTFORDRINGER GENIER UTFORDRINGER UTFORDRINGER
Hvorfor er de vridd? Undersøk og sammenlikn de blå, gule og røde pinnene. Legg merke til at de blå pinnene er rette mens de gule og røde er vridd på midten. Hvorfor? Lag formen på pinnene Legg merke til
DetaljerKompetansemål etter 2. trinn
Kompetansemål etter 2. trinn Tall: 1. telle til 100, dele opp og bygge mengder opp til 10, sette sammen og dele opp tiergrupper 2. bruke tallinjen til beregninger og å angi tallstørrelser 3. gjøre overslag
DetaljerLæringsmål: Visualisere deling og sammensetting av 3d former, beskrive egenskaper til 3d former, måle volumet av 3d former.
Matematikkoppgaver og aktiviteter med OktaSpace LÆRERVEILEDNING 12-19 år Utrolige oktaeder modeller Læringsmål: Visualisere deling og sammensetting av 3d former, beskrive egenskaper til 3d former, måle
DetaljerHovedområde: Tall. Kompetansemål etter 2. trinn 1. trinn 2. trinn Forslag til metoder / materiell
Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 2. trinn MÅL: telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper Forstå hva en en-mengde, to- mengde, tre-mengde, fire-mengde,
Detaljer- lese og skrive tallene til 100 000 - plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står
Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 4. trinn MÅL: beskrive plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar, og uttrykkje
DetaljerPlatonske legemer i klasserommet
Platonske legemer i klasserommet Kristian Ranestad 13. mai 2005 2 Innhold Forord iii 1 Innledning 1 2 Regulære mangekanter 3 3 Platonske legemer 7 3.1 Dualitet eller søskenforhold................... 12
DetaljerMATEMATIKK. September
MATEMATIKK Periode Hovedområde Kompetansemål Innhold / metode August Tall og algebra Sette sammen og dele opp tiergrupper Gjenkjenne, samtale om og videreføre September strukturer i enkle tallmønstre Bruke
DetaljerUnneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.
Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. trinn 2016-2017 Rød skrift marker det som er fra utviklende matte. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne
DetaljerHovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet:
Lærerveiledning: Passer for: Varighet: Geometriske morsomheter 8. 10. trinn 90 minutter Geometriske morsomheter er et skoleprogram der elevene får trening i å definere figurer ved hjelp av geometriske
DetaljerBegynneropplæring i matematikk Geometri og måling
Begynneropplæring i matematikk Geometri og måling Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 26-Jan-07 Dagsoversikt Problemløsning som metode i å
DetaljerGeometriske morsomheter trinn 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Geometriske morsomheter 8. 10. trinn 90 minutter Geometriske morsomheter er et skoleprogram hvor elevene får trening i å definere figurer ved hjelp av geometriske
DetaljerMÅLING. Mattelyst, mars 2014 Eksempelundervisning. 4-Apr-14
MÅLING Mattelyst, mars 2014 Eksempelundervisning 4-Apr-14 Matematikk formål med faget Måling vil seie å samanlikne og oftast knyte ein talstorleik til eit objekt eller ei mengd. Denne prosessen krev at
DetaljerKOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:
KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: 1. Telle til 100, dele opp og byggemengder oppt il 10, sette sammen og dele opp tiergrupper. 2. Bruke tallinjen til beregninger og å angi tallstørrelser. 3. Gjøre overslag
DetaljerFamiliematematikk MATTEPAKKE. 7. Trinn
Familiematematikk MATTEPAKKE 7. Trinn Tangoes: Tangram er basert på et gammelt kinesiske puslespillet med former som kan settes sammen til et bilde eller et mønster. Tangram ble oppfunnet for mange århundrer
DetaljerHalvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk
Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk Uke Tema/emne Læremidler Kompetansemål Læringsmål Vurdering Ansvar samle, sortere, notere samle inn data 33-34 Data og statistikk Grunnbok 3a og illustrere
DetaljerHalvårsplan for: 3. trinn, høst 2018
Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2018 Fag: Matematikk Uke Tema/emne Læremidler Kompetansemål Læringsmål Vurdering Ansvar 34-36 Data og statistikk Kap. 1 samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege
DetaljerStorsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida.
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Skoleåret: 2017/2018 Faglærer: Charlotte Nyheim Lambela ÅRSPLAN I MATEMATIKK Emne/
DetaljerLæringstrapp tall og plassverdisystemet
Læringstrapp tall og plassverdisystemet 4. Bruke enkle brøker som 1/2, 1 /4, 1 /3, 1 /6, 1 /8, 1 /10 og enkle desimaltall som 0,5, 0,25, 0,75, og 0,1 i praktiske sammenhenger. Gjenkjenne partall, oddetall,
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK: SKOLEÅRET 2016/2017
ÅRSPLAN I MATEMATIKK: SKOLEÅRET 2016/2017 Faglærer: Dorthea Ledang Fagbøker/lærestoff: Radius 3a grunnbok og Radius 3b grunnbok. Mnd August Læreplanmål (kunnskapsløftet) Delmål Tema/emne Kunne dele hele
DetaljerPeriode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38
ÅRSPLAN MATEMATIKK FOR 7. TRINN 2018-2019 Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering 34-38 Hele tall Titallsystemet Addisjon og subtraksjon Multiplikasjon og divisjon Regning med parenteser
DetaljerFoto: Bensinstasjon. Literprisen på bensin og diesel er oppgitt på skiltet nederst til venstre i bildet.
Foto: Bensinstasjon. Literprisen på bensin og diesel er oppgitt på skiltet nederst til venstre i bildet. 1 I dagliglivet opplever vi at volum spiller en sentral rolle på en rekke områder. Når du går i
DetaljerLæreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL
DetaljerOppgave 1.20 Hvordan kan man stimulere til matematisk tenkning ved å lese om Pippi og/eller Ole Aleksander?
Ekstraoppgaver Kapittel 1 Oppgave 1.18 Finn andre eksempler på regler og sanger som egner seg i arbeidet med tall og telling i barnehagen. Drøft hvilke matematiske erfaringer barn får ved å delta i disse
Detaljerplassere negative hele tall på tallinje
Kompetansemål etter 7. trinn Tall og algebra: 1. beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinje 2. finne
DetaljerEtter en lang ferie er det en del regneferdigheter vi må friske opp:
Repetisjonshefte matematikk høsten 7. trinn Navn: Etter en lang ferie er det en del regneferdigheter vi må friske opp: Ganging med store tall s. 2 Deling med store tall s. 2 Brøkregning s. 3 Finne brøkdeler
DetaljerÅrsplan i matematikk for 2. trinn
Årsplan i matematikk for 2. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser Hele Jeg kan bruke tallinja til å vise året: ulike tallstørrelser. Tallinje Dager, måneder, år,
DetaljerDe fire regningsartene
De fire regningsartene Det går ikke an å si at elevene først skal ha forstått posisjonssystemet, og deretter kan de begynne med addisjon og subtraksjon. Dette må utvikles gradvis og om hverandre. Elevene
DetaljerJeg kan lese og forstå tallsymbolene opp til 20. Jeg forstår symbolene < > =.
Fag: Matematikk Skoleåret: 2016/2017 Klassetrinn: 2.trinn Lærer: Aslaug Faltinsen Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter 34-37 Tallene til 20. -telle til 100, dele opp og bygge mengder
DetaljerOppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 20. september v e + f = 2
Oppgaver MAT2500 Fredrik Meyer 20. september 2014 Oppgave 1. Beskriv et polyeder med 5 hjørner og 6 sider der alle sidene er trekanter. Beskriv to polyedre med 6 hjørner og 8 sider der alle sidene er trekanter.
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn 2017/18
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn 2017/18 Klassen har to timer i uka med stasjonsjobbing der matematikk er fokus. Dette er timer da 1.-4.kl er sammen. De andre matematikktimene
DetaljerINNHOLD SAMMENDRAG GEOMETRI
INNHOLD GEOMETRI... 3 LINJE, STRÅLE OG LINJESTYKKE... 3 VINKEL... 3 STUMP, SPISS OG RETT VINKEL... 3 TOPPVINKLER... 4 NABOVINKLER... 4 SAMSVARENDE VINKLER... 4 OPPREISE EN NORMAL FRA ET PUNKT PÅ EN LINJE...
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1.TRINN
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1.TRINN 2017-18 Skoleåret: 2017/18 Faglærer: Annette Kjoshaug
Detaljer1P kapittel 3 Geometri Løsninger til innlæringsoppgavene
1P kapittel Geometri Løsninger til innlæringsoppgavene.1 a 10 mm = 10 1 mm = 10 0,1 cm = 1 cm Bredden av A4-arket er 1 cm. 9800 m = 9800 1 m = 9800 0,001 km = 9,8 km Anne løp 9,8 km. c 60 km = 60 1 km
DetaljerTrekanter på geobrettet. - oppgavene er hentet fra ressurspermen til Ingvill M. Stedøys Matematiske koffert
G E O B R E T T Innledende tips- differensiering Når dere jobber med geobrettet kan det være fint å bruke bare en liten del av brettet, for at det ikke skal bli for vanskelig til å begynne med. Sett på
DetaljerElevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?
Elevaktiv matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? hvorfor og hvordan? Mona Røsseland Leder i Lamis Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Lærebokforfatter
DetaljerLOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED HÅNES SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 6.
LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED HÅNES SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 6. Uke Kompetansemål i LK-06 1-2 Rekne med desimaltal. Utvikle, bruke og diskutere metodar for overslagsrekning. Bruke digitale verktøy
DetaljerProsjekt plankehytte. Elevprosjekt i 5. 6. og 7.klasse Høsten 2015
Prosjekt plankehytte Elevprosjekt i 5. 6. og 7.klasse Høsten 2015 Hvordan vi planla hytta. I den første kunst og håndverkstimen i dette skoleåret eksperimenterte vi med kjempestore passere og gatekritt.
DetaljerMatematikk i 1. klasse
Matematikk i 1. klasse Bergen kommune 3. og 4. juni 2009 Anne Kari SælensmindeS 08.06.2009 1 tall siffer mengder antall doble sirkler ruter kanter posisjoner tiere mønster 08.06.2009 2 Mål l for denne
DetaljerKapittel 7. Lengder og areal
Kapittel 7. Lengder og areal Dette kapitlet handler om å: Beregne sider i rettvinklede trekanter med Pytagoras setning. Beregne omkrets av trekanter, firkanter og sirkler. Beregne areal av enkle figurer,
DetaljerÅrsplan i Matematikk
Årsplan i Matematikk Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 5A Kap 1: God start Kunne utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon
DetaljerUke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel
Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel 34-35 Data og statistikk - samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar, tabellar og søylediagram, med og utan digitale
DetaljerÅrsplan i matematikk 6.trinn 2017/2018
Årsplan i matematikk 6.trinn 2017/2018 Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34 /36 Statistikk Planleggje og samle inn data i samband med observasjonar,
DetaljerMoro med figurer trinn 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Moro med figurer 3. 4. trinn 90 minutter INSPIRIA science center: Bjørnstadveien 16, 1712 GRÅLUM Telefon: 03245/ 69 13 93 00 E-post: post@inspiria.no www.inspiria.no
DetaljerESERO AKTIVITET HVA ER EN KONSTELLASJON? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8
ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: vite at stjernene i en konstellasjon er veldig langt fra hverandre vite at det du
DetaljerÅrsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016
Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 36 /37 Tall og tallforståelse -siffer og tall -beskrive plassverdisystemet
DetaljerFRA ELDST TIL YNGST MATEMATIKKPLAN FOR FØRSKOLEBARN OG ELEVER I FØRSTE KLASSE
FRA ELDST TIL YNGST MATEMATIKKPLAN FOR FØRSKOLEBARN OG ELEVER I FØRSTE KLASSE ET FELLES MATEMATIKKPROSJEKT MELLOM FJELLSTRANDS BARNEHAGER OG FJELLSTRAND SKOLE Vi bruker naturen i arbeid med matematikk!
DetaljerFasit til øvingshefte
Fasit til øvingshefte Matematikk Mellomtrinn Geometri Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren fasit Matematikk Mellomtrinn Geometri 1 Geometri Seksjon 1 Oppgave 1.1 Fargelegg a) 4 ruter
DetaljerLærerveiledning. Oppgave 1. Et rektangel har sidelengder 15 cm og 9 cm. Tina klipper bort et kvadrat i hvert hjørne. Hvert kvadrat har omkrets 8 cm.
Oppgave 1 Et rektangel har sidelengder 15 cm og 9 cm. Tina klipper bort et kvadrat i hvert hjørne. Hvert kvadrat har omkrets 8 cm. Hva er omkretsen til den nye figuren? A 32 cm B 40 cm C 48 cm D 56 cm
Detaljer7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11
1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11 KOMPETANSEMÅL Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid, og bruke
DetaljerOm former og figurer Mønster
Tre grunnleggende geometriske prosesser (Fosse&Munter): - Romforståelse - Formgjenkjenning - Målingsforståelse Om former og figurer Mønster Barn oppdager matematikk kap.g Sogndal 15.02.17 Solbjørg Urnes
Detaljer-utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og. subtraksjon av flersifrede tall både i hodet og på papiret.
Årsplan for 3.trinn matematikk 2016-2017 U 35 Telle og regne Tallene 0-100 36 Telle og regne med tallene 0-100 Stille opp addisjonsstykker uten/med veksling Grunntall 3A kap. 1 Grunntall 3A kap. 1 OMPTANSMÅL
DetaljerKapittel 5. Areal, omkrets, volum og overflate
Kapittel 5. Areal, omkrets, volum og overflate Mål for kapittel 5: Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne løse problem som gjelder lengde, vinkel, areal og volum Læringsmål Etter at
DetaljerÅrsplan i matematikk for 2. trinn
Årsplan i matematikk for 2. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser Hele Jeg kan bruke tallinja til å vise året: ulike tallstørrelser. Tallinje Dager, måneder, år,
DetaljerMatematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune
Lokal læreplan i Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Grunnskolen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Hovedområder.. side 3 Gjennomføring.. side 10 Målark. side 11 Digitale ressurser.. side 19 2 HOVEDOMRÅDER Matematikkplanen
DetaljerLokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 5.trinn Lærebok: Grunntall 5A og 5B
Lokal læreplan Sokndal skole Fag: Matematikk Trinn: 5.trinn Lærebok: Grunntall 5A og 5B Uke Tema Komp.mål (direkte fra læreplanen) Læringsmål Uke 34 42? Uke 42-46 Repetisj on tidligere tema. Forbere dende
DetaljerHALVÅRSPLAN I MATEMATIKK. VÅREN 2019 TRINN: 5
UKE TEMA KUNNSKAPSLØFTET LÆRINGSMÅL METODER VURDERING 3 Geometri Todimensjonale figurer Egenskaper ved trekanter 4 Egenskaper ved firkanter Sammensatte figurer 5 Måle og tegne vinkler 6 Regne ut størrelse
DetaljerÅrsplan i matematikk 6.trinn 2016/2017
Årsplan i matematikk 6.trinn 2016/2017 Faglærere: Anne Kristin Helland og Marte Hegg Hellebø Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34 /37 Tall og tallforståelse
DetaljerEskeprosjektet Kari Haukås Lunde
Eskeprosjektet Kari Haukås Lunde Et prosjekt om noen sentrale matematiske ferdigheter «Ka e forskjellen på overflate og omkrets, Kari?» spurte Tina. Hun var nettopp ferdig med å lage esken, og nå skulle
DetaljerTessellering og mangekanter:
Tessellering og mangekanter: 1. Hva menes med et tessellering? 2. Hva mener vi når vi sier at en figur tessellerer? 3. Hva er en mangekant? 4. Hva menes en regulær mangekant? 5. Regulære mangekanter kan
DetaljerLag figur med gitt areal
Areal Nr. Lag figur til arealet: Lag to figurer med areal: 6 ruter Lag figur med gitt areal Eleven skal lag en figur med oppgitt areal her i form av ruter på prikkeark. Eleven står her fritt til å velge
DetaljerÅrsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:
Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Cordula Norheim, Åsmund Gundersen, Renate Dahl Akersveien 4, 0177 OSLO, Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerLæreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:
Kartlegging / vurdering av nivå Begynn året med et kort kurs i tall-lære og matematiske symboler. Deretter kartlegging som plasserer elevene i nivågruppe. De som kan dette, jobber med tekstoppgaver / problemløsning.
DetaljerÅrsplan i matematikk, 4.trinn,
Årsplan i matematikk, 4.trinn, 2018-2019 Eidsvåg skole Uke 34-36 Rutenett og koordinatsystem Klassediskusjon; elevenes plassering i klasserommet (intro rutenett) Ind.arb.i Multi 4 + ekstrahefte Intro koordinatsystem,
DetaljerGEOMETRISPILL; former, omkrets og areal.
GEOMETRISPILL; former, omkrets og areal. Utstyr: 1 spillbrett 1 terning 3-5 spillbrikker fyrstikker, eller småpinner med lik tykkelse og lengde geobrett og gummistrikker spørre- og gjørekort rød boks til
DetaljerLOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 5
LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 5 Gol kommune side 1 Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal
DetaljerJULETENTAMEN, 9. KLASSE, 2015. FASIT
JULETENTAMEN, 9. KLASSE, 2015. FASIT DELPRØVE 1. OPPGAVE 1.1: 367 + 254 = 621 c: 67. 88 536 536 = 5896 e: 18,4-9,06 = 9,34 24,8 + 7,53 = 32,33 d: 3,2 : 0,8 = 32 : 8 = 4 32 f: 12 2. 5 2 = 12 2. 25 = 12
DetaljerFagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011
Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011 Måned Kompetansemål K06 Læringsmål / Delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier August 34-35 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: samle, sortere, notere og
DetaljerBasisoppgaver til 1P kap. 3 Geometri
Basisoppgaver til 1P kap. Geometri.1 Lengde og areal. Formlikhet. Areal og omkrets av plane figurer.4 Rettvinklede trekanter. Pytagorassetningen.5 Areidstegninger og kart.6 Volum og volumenheter.7 Overflate
Detaljer1 Geometri R2 Oppgaver
1 Geometri R2 Oppgaver Innhold 1.1 Vektorer... 2 1.2 Regning med vektorer... 15 1.3 Vektorer på koordinatform... 19 1.4 Vektorprodukt... 22 1.5 Linjer i rommet... 27 1.6 Plan i rommet... 30 1.7 Kuleflater...
DetaljerLærerveiledning. Oppgave 1. Det norske flagget har dimensjoner som vist på bildet.
Oppgave 1 Det norske flagget har dimensjoner som vist på bildet. Hva er forholdet mellom arealet av det røde området og arealet av det blå korset? 54 7 18 A 3 B C D E 4 17 2 5 Skriv mål på flere sider
DetaljerUke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter.
Årsplan MATEMATIKK 1. TRINN 2016/2017 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året Nevne dager, måneder og enkle klokkeslett Jeg kan nevne alle dagene i en uke. - Bruke kalender
DetaljerMATEMATIKK HALVÅRSPLAN 7. TRINN HØSTEN 2017
UKE MATEMATIKK HALVÅRSPLAN 7. TRINN HØSTEN 2017 TEMA KAPITTEL 1 «TALL» 33 Arbeidsrutiner Tall 34 Titallsystemet / Desimaltall/Tekstoppgaver 35 Addisjon og subtraksjon / BLÅ: LÆRINGSSTØTTENDE PRØVE 36 Negative
DetaljerAddisjon og. subtraksjon. Muntlig tilbake- - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning - Addisjon. enn
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN 2016/2017 Læreverk: Multi 5a og b Lærer: Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING - Finne verdien av et siffer HELE TALL Titallsystemet Tallinjer
DetaljerÅrsplan Matematikk trinn
KOMPETANSEMÅL Tal beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje talstorleikar på varierte
DetaljerLokal læreplan matematikk 3. trinn
Lokal læreplan matematikk 3. trinn Lærebok: Multi 3 Antall uker Tema: (Statistikk) 2 Data og statistikk Multi grunnbok 3a s.2-15. Oppgavebok s. 2-7. Nettoppgave 2, nivå 1 og 3. Bruke legoklosser, knapper,
DetaljerÅrsplan Matematikk 3.trinn Uke: Tema: Kunnskapsløftet sier:
Årsplan Matematikk 3.trinn 2018-2019 Uke: Tema: Kunnskapsløftet sier: Kompetansemål: Læringsmål: Innhold i timene: 33 35 Kap. 1 Data og statistikk samle, sortere, notere og illustrere data på hensiktsmessige
DetaljerÅrsplan Matematikk 3.trinn
Årsplan Matematikk 3.trinn 2016-2017 Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Kompetansemål: Læringsmål: Innhold i timene: 34 35 Kap. 1 Data og statistikk Samle og sortere objekter i passende kategorier. Illustrere
Detaljer1. Hvis Knut er dobbelt så gammel som Per, Per er dobbelt så gammel som Henrik, og Henrik er 9 år yngre enn Knut, hvor gammel er da Per?
SETT 1 OPPGAVER FRA ABELS HJØRNE I DAGBLADET DAG 1 1. Hvis Knut er dobbelt så gammel som Per, Per er dobbelt så gammel som Henrik, og Henrik er 9 år yngre enn Knut, hvor gammel er da Per? 3. 2. En bro
Detaljer