Karriereveiledning og voksne

Transkript

1 Karriereveiledning og voksne

2 Karriereveiledning og voksne

3 ISBN 10: ISBN 13: Oslo, 2006 Trykk: Lobo Media

4 Forord Vox har ansvar for å ivareta voksnes behov og rettigheter for læring i arbeidslivet og i utdanningssystemet. I denne undersøkelsen har vi sett på hvordan voksne blir ivaretatt i det arbeidet fylkeskommunene gjør i forhold til karriereveiledning. Vi har kartlagt hvor langt fylkeskommunene er kommet i arbeidet med å etablere partnerskap for karriereveiledning og i hvilken grad voksne er inkludert i tilbudet fylkeskommunene etablerer innen karriereveiledning. Prosjektgruppa har bestått av seniorrådgiver Bente Søgaard som har ledet prosjektet og skrevet rapporten, og prosjektmedarbeider Marita Nodland. Dokumentasjonsenheten i Vox har hatt ansvaret for prosjektet. Referansegruppa har bestått av seniorrådgiver Ingunn Hagen fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, seniorrådgiver Lone Lønne Christiansen fra Utdanningsdirektoratet, underdirektør Vigdis Haugerud. Vi takker fylkeskommunene for at de har stilt opp til intervju og vært velvillige til å bidra med informasjon. Takk også til Arbeids- og velferdsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet for deltakelse i referansegruppa og nyttige innspill og tilbakemeldinger underveis i prosjektet. Oslo, desember Turid Kjølseth 1 Karriereveiledning og voksne

5 Innhold Forord Innhold Innledning Målsetting, planlegging og gjennomføring av prosjektet Grunnlagsmateriell, begrepsavklaringer og situasjonsbeskrivelse Føringer fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet Karriereveiledning Eksisterende tilbud for voksne i fylkeskommunene Lovforankring Oppbygning av rapporten Resultater Tilbud om karriereveiledning for voksne Fylkeskommuner som oppgir å ikke ha tilbud Fylkeskommuner som oppgir å ha et tilbud Omfang av partnerskap for karriereveiledning Lokale partnerskap Styringsgruppe Regionale partnerskap Oppsummering av omfanget av partnerskap og tilbud om karriereveiledning for voksne Andre funn og opplysninger Omfang av og behovet for karriereveiledning Deltakere i partnerskapene Er tiltakene et resultat av eget initiativ eller et resultat av sentrale føringer? Organisering av tilbudet Prosjekt eller permanent tilbud? Innhold og lokalisering Planlagte tiltak Kompetansekrav og kompetanseutvikling for ansatte som har karriereveiledning som arbeidsfelt Oppsummering Vurderinger og anbefalinger Begrepsavklaringer Nasjonale føringer Voksne og karriereveiledning Utdanning innen karriereveiledning Registrering av henvendelser Vedlegg Vedlegg Vedlegg Karriereveiledning og voksne 2

6 1 Innledning Vox har i sitt tildelingsbrev for 2006 fra Kunnskapsdepartementet fått i oppdrag å ta del i arbeidet med å styrke karriereveiledning i et livslangt perspektiv. Arbeidet skal gjøres i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og aetat (nå Arbeids- og velferdsetaten) 1. Vox har kartlagt fylkeskommunenes arbeid med å organisere regionalt partnerskap for karriereveiledning og tilbud om karriereveiledning for voksne. Denne rapporten gir et bilde av status på dette området i fylkeskommunene august Vox har i denne rapporten forholdt seg til den informasjon våre informanter ga i intervjuene. Det er ikke gjort andre former for informasjonsinnhenting. Det er heller ikke gjort oppdateringer på eventuelle endringer som er gjort i fylkeskommunene i månedene mellom intervjutidspunktet og ferdigstillelsen av rapporten. En må derfor ta høyde for at det kan foreligge informasjon om aktiviteter som ikke er beskrevet i rapporten. 1 NAV og Arbeids- og velferdsetaten ble opprettet i perioden informasjonen ble innhentet og rapporten skrevet. Vi har valgt å bruke nåværende navn selv om grunnlagsdokumenter og fylkeskommunene har brukt aetat. 3 Karriereveiledning og voksne

7 2 Målsetting, planlegging og gjennomføring av prosjektet Dette prosjektet har som målsetting å kartlegge omfang og innhold i karriereveiledning for voksne, og utvikle kunnskap og forståelse av hvor langt fylkeskommunene har kommet i sitt arbeid med å etablere regionale partnerskap for karriereveiledning. Videre har vi sett på i hvilken grad voksne er inkludert i fylkeskommunenes innsats innenfor feltet, samt hvilke konkrete tilbud som finnes for voksne. For å ivareta samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet, Arbeids- og velferdsetaten og Vox ble det opprettet en referansegruppe med representanter fra de tre organisasjonene. Referansegruppa har hatt to møter. I tillegg har det vært kontakt i form av telefoner og e-post. Referansegruppa har hatt prosjektmandatet, spørreskjemaet 2 og rapporten til gjennomsyn og vurdering. Vox arrangerer nettverksmøter med koordinatorene for voksenopplæring i fylkeskommunene to ganger i året. På nettverksmøtet i april 2006 informerte Vox om prosjektet, og ba om å få navn og kontaktinformasjon på personer i fylkeskommunene med ansvar for karriereveiledning. Vox sendte i juni 2006 brev til fylkeskommunene der vi informerte om spørreundersøkelsen og opplyste om når vi ville kontakte dem. 3 I brevet oppga vi navnet på kontaktpersonen vi hadde fått oppgitt, og ba om å få tilbakemelding hvis dette ikke var korrekt person. Gjennomføringsperioden for spørreundersøkelsen ble satt til uke 26 og 27, med mulighet for å supplere med intervjuer i august/september. Da vi ringte kontaktpersonene i den oppgitte perioden, spurte vi om det passet å bli intervjuet. Hvis det ikke passet, avtalte vi nytt tidspunkt. På grunn av ferieavvikling og sykemeldinger fikk vi i første intervjurunde ikke tak i kontaktpersonene i syv fylkeskommuner. Seks av disse fikk vi kontakt med i andre runde. Det ble gjennomført tolv intervjuer i uke 26 og 27, og seks intervjuer i uke 36 og 37. Det har ikke lyktes Vox å få gjennomført intervju med Nord-Trøndelag fylkeskommune. Under intervjuene har en person i prosjektgruppa hatt ansvaret for å stille spørsmålene og den andre har notert svarene. Ved ett av intervjuene var det kun en fra Vox som gjennomførte intervjuet. Informantene har vært den personen i hver fylkeskommune som har hovedansvaret for arbeidet med karriereveiledning. Intervjuene tok mellom 20 og 60 minutter, avhengig av hvor mye den enkelte hadde å fortelle om karriereveiledning i egen fylkeskommune. I innledningen til hvert intervju definerte vi begrepet karriereveiledning slik det blir beskrevet i denne rapporten. Alle informantene ga uttrykk for å dele denne oppfatningen av karriereveiledning. Det ble innledningsvis også henvist til brevet Vox i forkant av intervjuet hadde sendt til fylkeskommunen, til St.meld. 30 Kultur for læring ( ), St.prp. 1 ( ), og til brev av fra Utdanningsdirektoratet til fylkeskommunene. 4 2 Vedlegg 1 3 Vedlegg 2 4 Vedlegg 3 Karriereveiledning og voksne 4

8 3 Grunnlagsmateriell, begrepsavklaringer og situasjonsbeskrivelse 3.1 Føringer fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet I St.meld. 30 Kultur for læring står det 5 : Etter departementets vurdering vil et koordinerende organ for utdannings- og yrkesrådgivning på regionalt nivå kunne styrke rådgivningstjenesten ved at den kan bistå skoleeiere og skoler med oppdatert informasjon. Det koordinerende organet kan videre tilby skolering, initiere forsøk og iverksette strategier for å bidra med rådgivning av høy kvalitet. For at et slikt organ skal fungere godt, bør skole, aetat, arbeidslivets organisasjoner, næringsliv, høyere utdanning og andre offentlige og private instanser involveres. Det vil kunne ivareta behovet for en koordinert veiledningstjeneste for voksne, j.fr. omtalen av voksne i kap 10. Etter departementets vurdering kan et regionalt partnerskap være en god måte å ivareta samarbeidsoppgavene og involvere partene på. Departementet vil derfor, i samarbeid med berørte parter, ta initiativ til etablering av regionale partnerskap for utdannings- og yrkesrådgivning på fylkesplan og bistå med nødvendig støtte som skolering mv. Fylkeskommunen får ansvar for at slike partnerskap blir etablert, og avgjør selv hvordan dette skal gjøres. Departementet vil bidra økonomisk til å etablere noen utvalgte forsøksprosjekter av denne typen for å vinne erfaring med ulike modeller. Departementets foreslo i meldingen: Det tas initiativ til etablering av regionale partnerskap for utdannings- og yrkesrådgivning på fylkesnivå. Vi forstår det slik at departementet i meldingen sier at de ønsker høyere kvalitet på karriereveiledningen, at voksne skal være en del av dette, og at partnerskapene skal etableres på fylkesnivå. Høsten 2005 bevilget Kunnskapsdepartementet 1,5 millioner kroner til et forsøksprosjekt som Utdanningsdirektoratet fikk forvaltningsansvaret for. I brev av informerte direktoratet om fylkeskommunenes mulighet til å søke midler. Direktoratet nedsatte en referansegruppe med representanter fra Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Arbeids- og velferdsetaten, KS, NHO, LO, Utdanningsforbundet, og Utdanningsdirektoratet. Referansegruppa behandlet de innkomne søknadene, og midlene ble fordelt likt mellom tre fylkeskommuner: Akershus, Telemark og Nordland. Disse tre pilotfylkene har også i 2006 mottatt prosjektmidler tilsvarende det de fikk i Prosjektperioden er satt til Det er foreløpig ikke avsatt ytterligere midler verken til prosjekter eller annen generell støtte for å stimulere til etablering av regionale partnerskap for karriereveiledning eller til annen styrking av karriereveiledningen i fylkeskommunene. 5 Kap. 5.5, side Karriereveiledning og voksne

9 Utdanningsdirektoratet sendte den et brev til fylkeskommunene der de sier at de ( ) forventer at fylkeskommunene tar ansvar for å styrke karriereveiledningen i et livslangt perspektiv ved å organisere partnerskap for karriereveiledning i fylkene. Videre skriver direktoratet: Målet for partnerskap for karriereveiledning er å utvikle et forpliktende partnerskap for koordinering og samarbeid om karriereveiledning i et livslangt perspektiv i hvert fylke. Partnerskap for karriereveiledning bør omfatte flest mulig av de aktuelle aktørene i et reelt forpliktende samarbeid og partnerskap. Det forutsettes at Partnerskap for karriereveiledning er forankret i fylkeskommunen. Fylkeskommunen bør kunne bidra med egne midler, samtidig som tiltaket skal bidra til bedre utnyttelse av eksisterende ressurser, nettverk og kompetanse. Utdanningsdirektoratet sier i samme brev at: Utdanningsdirektoratet vil kunne tilby veiledning og støtte til de fylkene som ikke er tatt ut som forsøksfylker, og være en diskusjonspartner for fylkene gjennom egne møter. Direktoratet vil også bistå med nødvendig støtte som skolering, dersom det er behov for det. Utdanningsdirektoratet beskriver resultatmålene for partnerskapene slik: tilby en bedre og mer helhetlig karriereveiledning i et livslangt perspektiv gjøre det enklere å finne fram i tilbudet om veiledning styrke den regionale koordineringen og samordningen av karriereveiledning på tvers av aldersgrupper fremme samordning og løsninger som ivaretar de ulike brukergruppenes interesser og behov lokalt og regionalt tydeliggjøre roller og oppgaver mellom etater og samarbeidsparter på karriereveiledningsfeltet styrke arbeidet med karriereveiledning i grunnskolen og videregående opplæring styrke arbeidet om karriereveiledning som virkemiddel inn mot arbeidslivet og arbeidsmarkedspolitikken Slik vi tolker brevet fra Utdanningsdirektoratet, blir fylkeskommunene pålagt å opprette partnerskap for karriereveiledning uavhengig av om fylkene har fått prosjektmidler eller ikke. Slik vi ser det, gir ikke direktoratet noen føringer om hvorvidt partnerskapene skal være regionale eller lokale, mens St.meld. 30 sier at partnerskapene skal være regionale. Vi ser imidlertid at bruken av lokal og regional kan forstås ulikt avhengig av hvem som bruker begrepene. Når begrepet regionalt blir brukt på nasjonalt nivå, mener en på fylkesnivå. Når fylkeskommunene bruker begrepet regionalt, tilsvarer dette begrepet lokalt hos nasjonale/sentrale myndigheter. I likhet med departementets uttalelser i St.meld. 30 sier Utdanningsdirektoratet i sitt brev at voksne ses på som en inkludert del av satsningen når det understrekes at karriereveiledningen skal ses i et livslangt perspektiv. Videre er det klart at partnerskap for karriereveiledning er fylkeskommunens ansvar. Utdanningsdirektoratet har ikke gitt direkte føringer på andre tiltak enn partnerskap for karriereveiledning. Målet er imidlertid blant annet at slike partnerskap skal bidra til en helhetlig karriereveiledning og resultere i et tilbud det er enklere å finne fram i for brukerne. 3.2 Karriereveiledning Med karriereveiledning forstår vi både yrkes- og utdanningsveiledning. Veiledningen skal ikke kun rette seg mot utdanning, men også mot yrkesvalg. Videre er veiledning noe mer enn informasjon og skal innebære en prosess der refleksjon og motivasjon er viktige faktorer ved siden av informasjon. Karriereveiledning og voksne 6

10 Når det snakkes om karriereveiledning i et livslangt perspektiv forstår Vox det slik at tilbudet om veiledning skal gjelde hele befolkningen og ikke knyttes opp mot avgrensede grupper, for eksempel ungdom og voksne med opplæringsrettigheter. Tilbud som begrenser seg til å omfatte kun voksne med rett til opplæring i for eksempel norsk, grunnskole eller videregående skole, er etter Vox sin oppfatning en avgresning av målgruppen som medfører at målsetningen om karriereveiledning i et livslangt perspektiv ikke er godt nok ivaretatt. Likeledes mener vi at innholdet i veiledningen må være noe mer enn informasjon om rettigheter, prosedyrer og eget fylkeskommunalt tilbud om opplæring. Vi mener videre at det ikke er i samsvar med intensjonene i St.meld. 30 og med føringene til Utdanningsdirektoratet dersom voksne som søker råd om annet enn videregående opplæring, bare får informasjon om hvor de kan henvende seg. Henvisning er ikke veiledning. 3.3 Eksisterende tilbud for voksne i fylkeskommunene Som et resultat av innføringen av voksnes rettigheter innen videregående opplæring, samt systemet med å få vurdert og verdsatt realkompetanse inn mot læreplanene i den videregående skolen, har fylkeskommunene organisert tilbud for å ivareta de voksnes rettigheter og behov. Samtlige fylkeskommuner har ett eller flere sentre som voksne kan henvende seg til for å få informasjon og hjelp i forbindelse med videregående opplæring. Disse sentrene er i all hovedsak lagt til opplæringssentre for voksne eller i tilknytning til videregående skoler. Sentrene har opparbeidet seg kompetanse på tilbud innenfor videregående opplæring i eget fylke, og mange steder finner en også kompetanse om det lokale arbeidsmarkedet. Fylkeskommunene bruker ulike navn/betegnelser på sine sentre. I denne rapporten har vi valgt å kalle alle sentrene voksenopplæringssentre, uavhengig av om den korrekte betegnelsen i den enkelte fylkeskommune er ressurssenter, OPUS, servicesenter og godkjenningssentral. 3.4 Lovforankring Opplæringslovens 9-2 gir elever i grunnskole og videregående skole rett til nødvendig veiledning om utdanning, yrkestilbud, yrkesvalg og sosiale spørsmål. Opplæringslovens 4A-8 gir voksne med rett til opplæring etter 4A-1 og 4A-2 rett til rådgivning for å kartlegge hvilket tilbud de har behov for. Tidligere var aetat/arbeidsdirektoratet gjennom Sysselsettingslovens 1 pålagt å samordne all offentlig virksomhet i forbindelse med yrkes- og utdanningsveiledning i Norge. Dette pålegget er nå fjernet fra lovverket. 7 Karriereveiledning og voksne

11 4 Oppbygning av rapporten Vi har valgt å behandle fylkeskommunenes svar i to hovedbolker, og har skilt mellom de fylkeskommunene som har svart bekreftende på at de har et tilbud om karriereveiledning på den ene siden, og de som ikke har det på den andre. Først omtaler vi de fylkeskommunene som på intervjutidspunktet opplyser å ikke ha noe tilbud innen karriereveiledning for voksne. Her har vi valgt å gi en individuell oppsummering av den informasjonen den enkelte fylkeskommune ga under intervjuet. Deretter ser vi på de fylkeskommunene som opplyser at de har et tilbud om karriereveiledning for voksne. I denne delen ser vi spesielt på innholdet i tilbudet, og om det er etablert partnerskap for karriereveiledning. Avslutningsvis ser vi på hvilke planer fylkeskommunene har framover, forventet omfang av karriereveiledning, og kompetansekrav og skolering av tilsatte innen karriereveiledningen. Hensikten med denne undersøkelsen og rapporten har vært å få et bilde av hvor langt fylkeskommunene har kommet i arbeidet med å etablere partnerskap for karriereveiledning og i hvilken grad voksne blir ivaretatt i arbeidet med å opprette tilbud innen karriereveiledning. Rapporten er ment som en nasjonal tilstandsrapport med faglig fokus på karriereveiledningsfeltet, og vi har derfor valgt å ikke bruke navnene på fylkeskommunene. De atten fylkeskommunene som er med i undersøkelsen blir omtalt som Fk1, Fk2 osv. Karriereveiledning og voksne 8

12 5 Resultater 5.1 Tilbud om karriereveiledning for voksne På spørsmålet om fylkeskommunen har et tilbud om karriereveiledning for voksne, svarer tolv av atten fylkeskommuner at de har et slikt tilbud, mens seks fylkeskommuner sier at de pr i dag ikke har et slikt tilbud. De påfølgende svarene fylkeskommunene gir på spørsmål om tilbudets innhold og målgrupper, viser et mer nyansert bilde. Vi vil derfor komme tilbake til omfanget av tilbud om karriereveiledning for voksne senere i rapporten. Når det gjelder spørsmålet om hvem tilbudet retter seg mot, viser de øvrige svarene i undersøkelsen at dette i stor grad er preget av hvor den enkelte fylkeskommune har organisert sitt tilbud, hvor i systemet informanten arbeider og hva som i tillegg til karriereveiledning er arbeidsoppgavene til denne personen. Videre viser det seg at flere fylkeskommuner som har svart at de har et tilbud, i realiteten har utarbeidet planer, men ikke kommet så langt i sitt arbeid at det foreløpig er et operativt tilbud. Også dette vil vi komme nærmere tilbake til under avsnittet som omhandler de som har oppgitt at de har et tilbud. Først velger vi å se nærmere på de seks fylkeskommunene som har oppgitt å ikke ha et tilbud Fylkeskommuner som oppgir å ikke ha tilbud Det er seks fylkeskommuner som på intervjutidspunktet oppgir å ikke ha et konkret tilbud om karriereveiledning til voksne. Vi gir her en beskrivelse av hva som er gjort og planlagt satt i gang i disse seks fylkeskommunene. Fk1 har kommet godt i gang med å etablere et partnerskap for karriereveiledning. Dette blir opplyst å ha blitt igangsatt i mai 2005, og deltakerne i partnerskapet er i tillegg til fylkeskommunen NHO, KS, NAV, høyskole og universitet, fylkesmannen og en lærerorganisasjon. LO er blitt invitert inn, men har foreløpig ikke møtt på møter. Partnerskapet ønsker å se på karriereveiledning i et livsløpsperspektiv og målgruppa er ikke avgrenset av alder eller rettigheter til opplæring. Partnerskapet ønsker å være en ressurs for ungdoms- og videregående skoler, i tillegg til bedrifter og organisasjoner. Det er laget en egen hjemmeside for partnerskapet der medlemmene kan gå inn og hente informasjon som er relatert til partnerskapet. Fylkeskommunen har ikke planer om å opprette et karrieresenter det er fysisk mulig å oppsøke eller etablere andre tiltak innen karriereveiledning utover det regionale partnerskapet. Fk2 opplyser at de har laget planer for karriereveiledning for ungdom, men har ikke planer om å formalisere tiltak for voksne. Voksne har anledning til å oppsøke skolene og deres rådgivere og få veiledning der. I tillegg kan voksne få veiledning i forbindelse med realkompetansevurdering på voksenopplæringssentrene. Informanten sier likevel at det er et ønske om å ha karriereveiledning også for voksne. Fylkeskommunen har ikke noe etablert partnerskap for karriereveiledning, men har uformelle planer om å sette i gang et samarbeid mellom skoler, bedrifter og opplæringskontor. De opplyser også å ha et partnerskap mellom voksenopplæringen, NHO og LO i forbindelse med samarbeidsprosjekter mellom fylkeskommunen og arbeidslivet om voksnes læring. Fk3 sier at de har brukt mye tid og ressurser på å lage en plan for karriereveiledning. Partnerskap for karriereveiledning er politisk behandlet og vedtatt i hovedutvalget for utdanningssektoren i mai I 9 Karriereveiledning og voksne

13 vedtaket står det at en ønsker et bedre samarbeid innen karriereveiledning i fylket, og at fylkesutdanningssjefen får i oppdrag å ta initiativet til å opprette et partnerskap for karriereveiledning. Det er nedsatt en styringsgruppe bestående av fylkesutdanningssjef, NAV, og høyskolen, og det er planer om å innkalle partene i arbeidslivet til et møte høsten Arbeidet med å realisere planene som ble utarbeidet i forbindelse med søknaden om prosjektmidler til Utdanningsdirektoratet, opplyses å ha stoppet opp. Dette begrunnes med at søknaden om nasjonale midler til prosjektet ble avslått, og at det ikke er avsatt midler verken nasjonalt eller fylkeskommunalt til å sette i gang dette arbeidet. Fk4 har tilsatt en person i hel stilling for å ha ansvaret for veiledningsfeltet i fylket, men hovedfokus er på ungdommen. Det er et ønske om å få de voksne med i fylkeskommunens planer innen karriereveiledning, men dette er et ressursspørsmål og det er i dag vanskelig å se en økonomisk løsning på dette med mindre det skulle komme statlige midler avsatt til formålet. Det blir likevel påpekt at de voksne indirekte er med når det gjelder videregående opplæring fordi tiltak som blir satt inn her også vil kunne komme de voksne til gode. Videre blir det opplyst at det som ligger inne i systemet for realkompetansevurdering også grenser opp mot karriereveiledning. Fylkeskommunen har ikke bestemt seg for noen modell for arbeidet med karriereveiledning og har derfor heller ikke satt i gang arbeidet med å etablere partnerskap for karriereveiledning. Fk5 opplyser å ha kommet godt i gang med planleggingen. Fylkestinget er orientert om at fylkeskommunen arbeider med en plan, og planen vil bli lagt fram i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan høsten Planen går blant annet ut på å etablere en fysisk veiledningsarena. I tillegg er det ønskelig å lage en informasjonskanal på web. Det er foreløpig ikke tatt stilling hvor karrieresenteret skal lokaliseres, men det tas sikte på ett senter som skal dekke hele fylket. Senteret og web-siden skal være et tilbud til hele befolkningen, uavhengig av alder, rettigheter, arbeids- og livssituasjon. I første omgang vil en kjøre et forprosjekt i 2007, deretter et hovedprosjekt over to år, for så å gå over i en driftsfase det tredje året. Det ble ikke gitt konkrete opplysninger om det er planlagt å organisere et partnerskap for karriereveiledning, men det blir nevnt at de ser for seg et samarbeidsorgan bestående av rådgivere fra skolen, fagopplæring, bransjene gjennom opplæringskontorene og NAV. Fk6 opplyser å være godt i gang med å planlegge tiltak innen karriereveiledningsfeltet. De ønsker å ta utgangspunkt i den tilbudsstrukturen som allerede finnes for voksne gjennom de videregående skolene i fylket og legge tilbudet om karriereveileding dit. Det vil være rektor på den enkelte skole som vil få ansvaret for tilbudet. Fylkeskommunen har planer om å omdisponere ressurser som allerede er avsatt til voksne. Saken vil bli lagt fram for den politiske ledelsen i fylket sent i høst, og hvis saken får tilslutning vil arbeidet bli igangsatt Denne fylkeskommunen har formelt sett ennå ikke etablert partnerskap for karriereveiledning, men fylkeskommunen har vært i kontakt med NAV og partene i arbeidslivet og forelagt dem saken. Det er innkalt til et drøftingsmøte i slutten av september Fylkeskommunens ønske er at en partnerskapsavtale skal ligge i bunnen for det arbeidet som skal gjøres innen karriereveiledning Fylkeskommuner som oppgir å ha et tilbud Tolv fylkeskommuner svarer ja på spørsmålet om de har et tilbud om karriereveiledning for voksne. Vi har valgt å behandle disse fylkeskommunene samlet og se hva de tematisk har svart. På bakgrunn av svarene vil vi gjøre en vurdering av innholdet i svarene og si noe om hvorvidt de fylkeskommunene som har svart at de har et tilbud, faktisk har det. Vi stilte spørsmål om hva fylkeskommunen har gjort i forhold til å organisere partnerskap for karriereveiledning. Svarene på dette spørsmålet ble langt mer omfattende og sammensatte enn vi hadde forventet. De fleste fylkeskommunene ga under dette spørsmålet så mye informasjon om både fylkeskommunens tilbud, planer framover og organisering, at mange av de resterende spørsmålene mer fungerte som en kontroll av allerede oppgitt informasjon. Samtidig ga svarene på dette spørsmålet, sammen med spørsmålet om målgruppe for karriereveiledning, god informasjon om fylkeskommunenes Karriereveiledning og voksne 10

14 faktiske tilbud og dermed også en god mulighet til å sammenlikne fylkeskommunenes tilbud med de seks fylkeskommunene som svarte avkreftende på at de har et tilbud om karriereveiledning for voksne. 5.2 Omfang av partnerskap for karriereveiledning På spørsmålet om hva fylkeskommunen har gjort for å organisere partnerskap for karriereveiledning, svarer to (Fk7 og Fk8) at de ikke har noe partnerskap og at de heller ikke har planer om å igangsette et slikt tiltak. En fylkeskommune (Fk9) oppgir at de har en partnerskapsavtale knyttet til et prosjekt som ble satt i gang for noen år siden, og at de ikke ser noen grunn til å organisere partnerskap utover det som er naturlig å gjøre i prosjekter som dette. Denne fylkeskommunen har også et annet lokalt prosjekt som omhandler veiledning ved et voksenopplæringssenter som avsluttes i 2006, der det er opprettet et lokalt partnerskap. Disse tre fylkeskommunene opplyser altså at de verken har eller har planer om å organisere et partnerskap for karriereveiledning på permanent basis. Når vi ser på svarene på spørsmålene som omhandler øvrige tiltak samt målgruppene for tiltakene, viser det seg at de tilbudene disse tre fylkeskommunene har for voksne, er knyttet opp til opplæringstilbud innen videregående opplæring og/eller språkopplæring for minoritetsspråklige. Veiledningen blir knyttet opp til informasjon og samtaler i forbindelse med realkompetansevurdering for voksne med rett til videregående opplæring og/eller til inntakssamtaler med minoritetsspråklige som skal ha norskopplæring. Når det gjelder hvem som får veiledning, oppgir Fk8 kun voksne med rett til videregående opplæring som målgruppe. Fk9 oppgir også andre målgrupper, men kommenterer at dette i hovedsak vil skje i situasjoner der fylkeskommunen kan gi tilbud om opplæring hvis det er ledige plasser eller de har prosjekter eller samarbeid med andre som har disse målgruppene som et satsningsområde. Slik vi forstår det, er tilbudet Fk7 henviser til, knyttet opp til informasjon og veiledning til voksne som planlegger opplæring i norsk, på grunnskole eller videregående skole. Gjennom tilsendte skriftlige planer og Internettsiden det ble henvist til, finner vi ikke at voksne i dette fylket har tilbud om karriereveiledning i forhold til det som går på yrkesvalg, og målgruppen for Internettsiden er minoritetsspråklige, flyktninger og innvandrere. Alle tre fylkeskommunene opplyser at tilbudene de har var igangsatt før regionalt partnerskap for karriereveiledning ble initiert, og at fokuset for tilbudene de har er knyttet opp til andre satsningsfelt enn karriereveiledning. Det er lite i svarene disse fylkeskommunene gir som tyder på at de har planer om å igangsette ytterligere tiltak innen karriereveiledning rettet mot voksne. Ut fra de opplysningene fylkeskommunene gir, stiller vi spørsmål ved om Fk7, Fk8 og Fk9 faktisk kan sies å ha et tilbud om karriereveiledning for voksne slik de selv oppgir å ha. Det kan for oss virke som om disse fylkeskommunene har en annen forståelse av karriereveiledning enn St.meld. 30 og brevet fra Utdanningsdirektoratet. Når tilbud og planer i Fk7, Fk8 og Fk9 sammenliknes med tilbud og planer i de seks fylkeskommunene (Fk1-Fk6) som oppgir å ikke ha noe tilbud, finner vi blant disse flere eksempler på fylkeskommuner som har kommet lenger i prosessen både med å etablere partnerskap for karriereveiledning og å etablere et operativt tilbud om karriereveiledning for den voksne delen av befolkningen enn det vi gjør hos Fk7-Fk9. Fk10 opplyser at voksne har tilgang til rådgivertjenesten på de videregående skolene, samt i forbindelse med realkompetansevurdering på voksenopplæringssentrene. Dette er tilbud voksne har hatt uavhengig av initieringen av nye tiltak innen karriereveiledning. Denne fylkeskommunen er på intervjutidspunktet imidlertid i ferd med å sette i gang et treårig prosjekt som har som siktemål å modernisere rådgivningstjenesten i grunnopplæringen, samarbeide med NAV, og sette i gang både partnerskap for karriereveiledning og entreprenørskap. Det blir opplyst at denne satsningen også skal inkludere voksne. 11 Karriereveiledning og voksne

15 Fylkeskommunen har allerede satt i gang et forprosjekt med tanke på både partnerskap, entreprenørskap og etablering av et fysisk karriereveiledningstilbud. Hvis vi ser på det reelle tilbudet innen karriereveiledning, kan heller ikke denne fylkeskommunen sies å ha et tilbud pr i dag. Vi vurderer den informasjonen som blir gitt om planer og tilbud, til innholdsmessig å tilsvare fylkeskommuner som har oppgitt å ikke ha noe tilbud på intervjutidspunktet, men som har planer om å etablere og igangsette tilbud om karriereveiledning. Etter vår vurdering hører de fire fylkeskommunene Fk7, Fk8, Fk9 og Fk10 til i samme gruppe som de seks fylkeskommunene som på intervjutidspunktet oppgir å ikke ha et operativt tilbud om karriereveiledning for voksne, selv om FK10 skiller seg ut fra de tre andre ved å ha konkrete planer. Vi er derfor av den oppfatning at disse ti fylkeskommunene på intervjutidspunktet ikke har et operativt tilbud om karriereveiledning for voksne som tilfredsstiller de kriteriene som samsvarer med de føringene og definisjonene som det er gjort rede for i kap. 3.1 og 3.2 i denne rapporten. Seks av disse fylkeskommunene verken har eller har planer om å organisere et partnerskap for karriereveiledning slik det er forventet fra Utdanningsdirektoratet Lokale partnerskap Tre fylkeskommuner (Fk11, Fk12 og Fk13) opplyser å ha etablert lokale partnerskap. Fk11 har ett lokalt partnerskap, mens Fk12 og Fk13 har fire lokale partnerskap hver. Vi har tidligere kommentert at lokalt og regionalt kan oppfattes ulikt ut fra hvilket forvaltningsnivå en ser det. 6 St.meld. 30. bruker begrepet regionalt partnerskap i betydningen partnerskap på fylkeskommunalt nivå. Utdanningsdirektoratet skriver at fylkeskommunene skal ta ansvar for å organisere partnerskap for karriereveiledning, uten å bruke verken lokalt eller regionalt. Når noen fylkeskommuner har valgt å etablere lokale partnerskap, kan dette derfor tenkes å være innenfor de føringene som direktoratet har gitt. Når fylkeskommunene selv omtaler disse partnerskapene, bruker de ofte begrepet regionalt partnerskap fordi partnerskapene er plassert i fylkeskommunenes regioner. Når det gjelder målgruppa for satsningen på karriereveiledning og innholdet i veiledningstilbudet hos disse tre fylkeskommunene, viser det seg at det så langt i hovedsak er satset på ungdom i ungdomsskole og videregående skole. Fk11 opplyser at målgruppa deres er ungdom og voksne med rett til videregående opplæring. Rettighetsvoksne får informasjon og veiledning gjennom systemet og de tilbudene som er bygget opp rundt realkompetansevurdering og opplæring på voksenopplæringssentrene og sentralt i fylkets opplæringsavdeling. Fylkeskommunen antar at behovet for karriereveiledning er stort også for andre grupper voksne enn de som har rett til videregående opplæring, men de mener at denne gruppa får hjelp gjennom NAV. Fylkeskommunen har opprettet en stilling for en koordinator som jobber mot rådgivningstjenesten i grunnskole og videregående skole. Mange skoler bruker mye tid på voksne, og ser behovet for et samarbeid. Fylkeskommunen ønsker på sikt å få til en åpen tjeneste for hele befolkningen i et livslangt perspektiv. Fk12 opplyser at de i flere år har satset på karriereveiledning, og at prosjekter ble satt i gang før føringene kom fra sentralt hold. Fylkeskommunen opplyser at satsningen har vært rettet mot skole, og at det i liten grad har vært fokusert på voksne. Fylkeskommunen sier imidlertid at de bruker mye tid på voksne som tar kontakt med skolene, og at de vil ta tak i denne problematikken i samarbeid med voksenopplæringssentrene. Fylkeskommunen ønsker på sikt å få til en åpen veiledningstjeneste i livslangt perspektiv i alle regionene i fylket, og koble dette opp til det regionale arbeidet som allerede er godt i gang innen karriereveiledning for ungdom i regionene. 6 Kapittel 3.1 Karriereveiledning og voksne 12

16 Fk13 er også kommet godt i gang med å etablere et system for karriereveiledning, spesielt på systemnivå, men også denne fylkeskommunen har i første omgang satset på ungdommen. Fylkeskommunen har et veletablert system for voksne og videregående opplæring, og mener at voksne får informasjon og veiledning på voksenopplæringssentrene. Fylkeskommunen vurderer på sikt å inkludere disse sentrene i systemet de bygger opp for karriereveiledning. Disse tre fylkeskommunene har karriereveiledning som et uttrykt satsningsområde. Alle har opprettet egne stillinger for å ivareta fagfeltet i fylkeskommunen, og det operative arbeidet er kommet godt i gang i forhold til ungdomsgruppa. Det er imidlertid lite tilbud til de voksne utover det som ytes i forbindelse med retten til videregående opplæring og det systemet som er etablert rundt dette. Voksne er i liten grad integrert i det tilbudet og systemet som fylkeskommunene har etablert og er i ferd med å utvikle. Alle disse tre fylkeskommunene ser imidlertid behovet for på sikt å inkludere voksne i det tilbudet de har eller er i ferd med å utvikle for ungdommen Styringsgruppe Tre fylkeskommuner opplyser at de har en styringsgruppe for området karriereveiledning. I styringsgruppene sitter det representanter fra opplæringskontorer, NAV og partene i arbeidslivet (LO, NHO, KS). Ett sted er også universitetet representert, ett sted Utdanningsforbundet og ett sted elevorganisasjonen. Vi forstår av opplysningene og det som sies om hensikt og funksjon, at disse styringsgruppene har samme rolle og funksjon som det en har ønsket å ha med partnerskap for karriereveiledning. Fk14 opplyser at fylkestinget har bedt om at det blir lagt fram en sak der en vurderer å etablere to karrieresentre i fylket med planlagt oppstart i begynnelsen av Det er tenkt å bemanne sentrene med rådgivere fra de videregående skolene, men tilbudet skal rette seg mot hele befolkningen uavhengig av alder, rettigheter innen opplæring og situasjon i arbeidslivet. Fk15 har etablert et senter som har vært i drift siden 2005, og som for tiden er bemannet med tre stillinger. Senteret er prosjektbasert. Tilbudet er rettet mot ungdom, voksne med og uten rett til videregående opplæring og voksne i og utenfor arbeidslivet, men det er ikke et åpent senter alle kan komme til. Senteret skal ikke prioritere enkeltpersoner, men disse kan få veiledning over Internett. Senteret arbeider med yrkesveiledning på systemnivå, og har som ett av sine hovedsatsninger å bistå ungdomsskolene med å etablere kontakt mellom bedrifter og ungdomsskoleelever. Videre arbeider de med å styrke yrkesveiledningskompetansen internt i NAV-systemet, og de arrangerer fagkonferanser for rådgiverne i ungdomsskole og videregående skole. Fylkeskommunen trekker også fram fylkets realkompetansesentre som håndterer mange voksne, og sier at det er et behov for veiledning mot denne gruppa. Det er ønskelig med en styrkning av den faglige ressursen, og det er et ønske om økt samarbeid mellom veiledningssenteret og realkompetansesentrene. Fk16 arbeider med planer om å etablere en karrieresenterstruktur i fylket. De har søkt økonomisk støtte for å gjøre dette arbeidet, og de har foreløpige planer om å nå alle målgrupper med det tilbudet som skal utarbeides. Pr i dag har de imidlertid ikke noe annet tilbud til voksne enn den informasjon og veiledning som gis i forbindelse med realkompetansevurdering og videregående opplæring. Disse tre fylkeskommunene har etter vår oppfatning etablert regionale partnerskap for karriereveiledning selv om disse blir omtalt som styringsgrupper. Når det gjelder det faktiske tilbudet om karriereveiledning, er det store variasjoner mellom disse tre fylkeskommunene. Fk15 har allerede etablert et senter, men dette arbeider i hovedsak på systemnivå og tilbyr ikke personlig, individuell veiledning. Det er i liten grad noe samarbeid mellom veiledningssenteret og voksenopplæringssentrene. Fk14 er godt i gang med planlegging av et tilbud, og det gjenstår politiske vedtak før planene kan materialiseres. Etter planen vil dette skje i begynnelsen av Fk16 er i en startfase når det gjelder å planlegge en struktur for arbeidet, 13 Karriereveiledning og voksne

17 og vi forstår opplysningene slik at dette er avhengig av at fylkeskommunen mottar økonomisk støtte og at det er usikkert når et tilbud vil kunne være operativt Regionale partnerskap De to siste fylkeskommunene (Fk17 og Fk18) opplyser å ha etablert partnerskap på fylkeskommunalt nivå. Deltakerne i partnerskapet er NAV, NHO, LO, KS og fylkesmannen. I tillegg nevner Fk17 også høyskolen, studentrepresentant og opplæringskontor, mens Fk18 har med Voksenopplæringsforbundet. Fk17 har etablert fem karriereveiledningssentre som skal kunne tilby veiledning på ulike nivåer til hele befolkningen uavhengig av alder og livssituasjon. Det ene senteret ble etablert i 2004, tre sentre ble etablert i 2005 og det siste er planlagt å skulle være på plass og operativt i løpet av høsten Tiltakene og etableringen av sentrene er et prosjekt som skal vare ut 2007, og det er i prosjektperioden valgt ulike modeller for sentrene. Fylkeskommunen har ønske om å utvide tilbudet med flere sentre for at de bedre skal kunne dekke hele fylket, men vil avvente dette til etter evalueringen av nåværende prosjekt. De fem karriereveiledningssentrene er etablert som en direkte konsekvens av fylkets satsning på karriereveiledning og i forbindelse med St.meld. 30 og Utdanningsdirektoratets føringer. Fylkeskommunen opplyser at de før denne satsingen også hadde et begrenset tilbud om karriereveiledning til voksne i forbindelse med realkompetansevurdering, og informasjon og veiledning i forhold til voksnes rettigheter til opplæring. Fk18 har etablering av et system for karriereveiledning for hele befolkningen som et prosjekt i perioden Prosjektet vil ha hovedfokus på grunnopplæringen og karriereveiledning sett i sammenheng med Kunnskapsløftet, overgang mellom grunnskole og videregående skole, karrieresenter for voksne og veiledning i forhold til høyskolesystemet. Det er i løpet av våren og sommeren 2006 blitt ansatt en person som skal ha ansvar for koordinering av karriereveiledningen i skolen, og en leder for karriereveiledningssenteret. I tillegg er det eller vil det bli tilsatt karriereveiledere og kundeveiledere. Til sammen er det foreløpig avsatt 7,5 stilling i fylkeskommunen for å styrke arbeidet med karriereveiledning. Målgruppa for prosjektet er hele befolkningen. Karrieresenteret er planlagt åpnet for publikum november Disse to fylkeskommunene har sammen med FK15 valgt å organisere tilbudet om karriereveiledning utenfor det etablerte opplæringssystemet der vi tradisjonelt er vant med at det gis råd og veiledning om utdanning og yrkesvalg. De benytter seg av kompetansen i systemet for grunnopplæringen for ungdom, i systemet for voksnes rett til videregående opplæring og realkompetansevurdering, og i NAV-systemet, men har også opprettet nye stillinger og tilsatt personer med kompetanse og erfaringer fra andre arenaer enn opplæringssystemets rådgivertjeneste. De har som målsetting å bygge opp en kompetanse hos de ansatte som kan betjene hele befolkningen på et bredt tematisk felt Oppsummering av omfanget av partnerskap og tilbud om karriereveiledning for voksne Intervjuene med de 18 fylkeskommunene viser at tre fylkeskommuner (Fk1, Fk17 og Fk18) har etablert regionale partnerskap for karriereveiledning, og tre fylkeskommuner (Fk14, Fk15 og Fk16) har styringsgrupper som vi forstår har samme funksjon og rolle som partnerskap. Tre fylkeskommuner (Fk3, Fk6 og Fk10) planlegger å etablere regionale partnerskap i løpet av høsten 2006, og tre fylkeskommuner (Fk11, Fk12, Fk13) har lokale partnerskap. En fylkeskommune (Fk9) har et lokalt partnerskap som er prosjekttilknyttet, og dermed tidsbegrenset, muligens med avvikling i løpet av Fem fylkeskommuner (Fk2, Fk4, Fk5, Fk7, Fk8) har ikke konkrete planer om å etablere partnerskap for karriereveiledning. Dette antallet vil øke til seks ved årsskiftet hvis partnerskapet knyttet til et lokalt prosjekt blir avviklet. Dette betyr at det ved årsskiftet 2006/2007 vil være etablert partnerskap for karriereveiledning i tolv av de atten (dvs 2/3) fylkeskommunene vi har intervjuet, under forutsetning av at planene blir fulgt. Karriereveiledning og voksne 14

18 To fylkeskommuner (Fk15, Fk17) har på intervjutidspunktet et tilbud om karriereveiledning for voksne. En fylkeskommune (Fk15) har et tilbud til voksne, men veiledning av enkeltpersoner skjer primært ved hjelp av Internett. Ytterligere en fylkeskommune (Fk18) vil i løpet av høsten åpne et karrieresenter, og tre (Fk5, Fk6, Fk10) håper å ha på plass et tilbud i En fylkeskommune (Fk1) sier at de ikke har planer om konkrete veiledningstilbud, og henviser til at NAV vil kunne gi voksne veiledning. FK11 trekker også fram NAV som en ressurs når det gjelder å møte voksnes behov for karriereveiledning, og henviser ellers til den veiledningen voksne som søker videregående opplæring kan få på voksenopplæringssentrene. Det er en gjennomgående tendens i svarmaterialet at fylkeskommunene henviser til den veiledningen voksne får på voksenopplæringssentrene, og det er med få unntak lite som tyder på at fylkeskommunene har planer om å se karriereveiledning for voksne i sammenheng med satsningen på karriereveiledning for ungdom. 5.3 Andre funn og opplysninger Hovedmålsettingen med denne undersøkelsen var å kartlegge hvor langt fylkeskommunene er kommet i sitt arbeid med å etablere partnerskap for karriereveiledning, samt å finne ut av i hvilken grad voksne er inkludert i fylkeskommunenes planer for karriereveiledning. For å få et helhetlig bilde av tilbud og planer ble det også stilt en del andre spørsmål omkring organisering og innhold. Vi refererer her noen av hovedfunnene. Vi har tidligere i rapporten gjort rede for at mange har svart på spørsmålene på bakgrunn av fylkeskommunenes samlede tilbud og tiltak innen karriereveiledning. Vi har påpekt at hovedtyngden av tiltak er rettet mot ungdom, og at styrkingen av karriereveiledningsfeltet i all hovedsak har foregått innenfor opplæringssystemet for ungdom. I det foregående har vi vurdert informasjonen vi har fått inn for å synliggjøre i hvor stor grad tilbudsstrukturen inkluderer voksne. Med mindre det er nevnt spesielt, har vi ikke gjort tilsvarende vurdering for de områdene som omtales i dette kapitlet (5.3.). Vi har likevel grunn til å anta at svarene på de resterende spørsmålene er gitt ut fra de samme forutsetninger som tidligere er oppgitt. Beskrivelsen av påfølgende tiltak og situasjon i fylkeskommunene kan derfor i hovedsak ses på som informasjon om karriereveiledningsfeltet i sin helhet, og ikke situasjonen for voksne spesielt Omfang av og behovet for karriereveiledning Vi stilte spørsmål både om hvor mange henvendelser fylkeskommunene i 2005 hadde hatt om karriereveiledning hvis deres tilbud var operativt da, og om de har gjort seg noen tanker om hvor mange henvendelser de forventer i Det siste spørsmålet ble stilt fordi vi ønsket å få vite hvordan fylkeskommunene hadde dimensjonert sitt tilbud. Elleve fylkeskommuner svarer at de ikke kan oppgi noen tall verken for 2005 eller De øvrige fylkeskommunene oppgir tall som varierer fra 700 til De som oppgir de høyeste tallene opplyser at dette tilsvarer summen av antall ungdommer som årlig søker videregående opplæring, voksne og privatister. Andre fylkeskommuner oppgir tall som tilsvarer antall voksne som årlig begynner opplæring i fylkeskommunal regi, mens andre igjen sier at alle elever skal få tilbud om karriereveiledning i forbindelse med overgang fra ungdomsskole til videregående. Det er kun en fylkeskommune som fører statistikk over antall henvendelser de har. Denne statistikken omfatter ikke henvendelser de får over telefon, kun samtaler som foregår etter oppmøte på kontoret som gir veiledning. Her opplyses det at fylkeskommunen første tertial i år har hatt 616 personer som har fått 15 Karriereveiledning og voksne

19 karriereveiledning, og at det forventes at antallet vil komme opp i mellom 1500 og 2000 i løpet av året. Det presiseres fra denne fylkeskommunen at elever (ungdommer) i skolen er skilt ut fra denne statistikken, slik at det oppgitte antallet kun gjelder voksne. Det er tydelig at innholdet i dette spørsmålet ble oppfattet ulikt i fylkeskommunene, og for de fleste fylkeskommunene annerledes enn det Vox hadde i tankene. Vox ønsket å finne dokumentert og/eller forventet omfang av behovet for karriereveiledning hos den voksne delen av befolkningen, mens vi i de fleste tilfeller mener å ha fått svar på hvor mange mennesker, uavhengig av alder, fylkeskommunen har vært i kontakt med i forbindelse med et opplæringstilbud. Noe av årsaken til dette kan være manglende felles forståelse av begrepet karriereveiledning, slik vi tidligere har vært inne på. Vi antar at et stort antall av de personene fylkeskommunene oppgir har mottatt karriereveiledning, kun har fått veiledning innen et avgrenset område og/eller informasjon om tilbud og organisering innen videregående opplæring og informasjon om realkompetansevurdering, og ikke karriereveiledning i den forstand som ligger i forståelsen av begrepet som ble lagt til grunn for spørreundersøkelsen Siden vi mener at det ligger ulike vurderinger og oppfatninger bak de tallene fylkeskommunene oppgir, finner vi det vanskelig å trekke noen konklusjoner om omfanget av karriereveiledning som gis til voksne. Det er også vanskelig å si noe om hvilke beregninger fylkeskommunene har gjort i forhold til framtidige behov for karriereveiledning både for voksne og for ungdom Deltakere i partnerskapene Når det gjelder parter som er involvert i partnerskapene, er det få variasjoner mellom fylkeskommunene. I tillegg til fylkeskommunen selv, er partene i arbeidslivet ved NHO, LO og KS, samt NAV med i partnerskapet. Fylkesmann, kommuner, høyskoler og/eller universitet går igjen i mange av partnerskapene, og flere har også med opplæringskontorer og/eller bedrifter. På dette området ser det ut til at det er en felles forståelse av bredden på samarbeidet som ligger i de sentrale føringene Er tiltakene et resultat av eget initiativ eller et resultat av sentrale føringer? Fylkeskommunene ble spurt om de hadde tilbud innen karriereveiledning før dette ble initiert fra nasjonalt hold. Overraskende nok er det kun to av de tolv fylkeskommunene som svarer nei på dette. Dette betyr at hele ti fylkeskommuner mener å ha hatt et tilbud om karriereveiledning for voksne allerede før Disse svarene må nok også ses i sammenheng med det vi tidligere har kommentert når det gjelder forståelsen av begrepet karriereveiledning Organisering av tilbudet. Prosjekt eller permanent tilbud? Elleve fylkeskommuner svarer at det tilbudet de har eller vil etablere, er prosjektbasert. De fleste av disse sier at intensjonen er at prosjektet skal gå over i permanent drift når prosjektperioden er over. To fylkeskommuner svarer at deler av tilbudet er permanent og deler et prosjekt. Fire fylkeskommuner oppgir at deres tilbud eller planer om tilbud er på permanent basis, mens den siste fylkeskommunen ikke svarer på dette spørsmålet. Vi forstår svarene fra fylkeskommunene slik at karriereveiledning er et område fylkeskommunene vil satse på, og ikke et tidsbegrenset krafttak. Innhold og lokalisering Vi spurte fylkeskommunene om hvordan det konkrete tilbudet om karriereveiledning er eller er tenkt organisert. Her fikk de oppgitt alternativene karrieresenter, nettside, telefontjeneste og annet, og det var mulig å svare flere alternativer. Karriereveiledning og voksne 16

20 Tretten fylkeskommuner sier at de har eller har planlagt ett eller flere av alternativene. Siden flere fylkeskommuner oppgir flere alternativer, vil summen av de ulike tilbudene være mer enn de tretten fylkeskommunene som har svart på dette spørsmålet. Tolv fylkeskommuner opplyser at de har eller ønsker å etablere et senter der en kan møte opp for å få karriereveiledning. På et senere spørsmål om hvor senteret er tenkt lokalisert, svarer fylkeskommunene alt fra NAV, videregående skoler, voksenopplæringssenter, til frittstående sentre uten tilknytning til allerede eksisterende offentlige tilbud. Fem fylkeskommuner oppgir at de har eller ønsker å etablere en telefontjeneste for karriereveiledning. Åtte fylkeskommuner sier at de har eller ønsker å få nettsider. Vi har sett på de fire nettstedene vi fikk informasjon om er i drift. To av sidene viste seg å være identiske med fylkeskommunenes informasjon om eget tilbud om videregående opplæring inkludert voksenopplæring. Det tredje nettstedet var en informasjonsside for nyankomne flyktninger og innvandrere om hvilke tilbud fylkeskommunen har blant annet innen arbeid og utdanning. Det fjerde nettstedet gir informasjon om både utdanningsmuligheter, yrkesvalg og arbeidsmarkedet, og gir råd og tips om hva en bør tenke på når en skal velge yrke og utdanning. Dette nettstedet har egne valg for ungdommer, voksne, foreldre og rådgivere, og har også en tjeneste der en elektronisk kan stille spørsmål og få svar om utdannings- og yrkesvalg. Fem fylkeskommuner har enten ikke svart på dette spørsmålet, eller svarer at de ikke har bestemt hvordan tilbudet skal komme til uttrykk ennå Planlagte tiltak Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt fylkeskommunen har planer om å igangsette flere tiltak i forbindelse med karriereveiledning, svarer syv fylkeskommuner at det ikke foreligger noen planer. For at svarene på dette spørsmålet skal ha noen mening, har vi sett på sammenhengen mellom disse svarene og svarene på de to foregående spørsmålene som handlet om hvilke tilbud de allerede har. Fem av de syv fylkeskommunene som ikke har noen videre planer, er fylkeskommuner som under de foregående spørsmålene har redegjort for at de enten har eller har planlagt partnerskap for karriereveiledning, som allerede har beskrevet konkrete planer om karriereveiledning, og/eller som har igangsatt tiltak. En av de fylkeskommunene som oppgir å ikke ha planer om å sette i gang noen tiltak, er den samme som en av fylkeskommunene som tidligere svarte at de ikke har etablert partnerskap for karriereveiledning. Den siste av fylkeskommunen som svarer at de ikke har konkrete planer om tiltak, begrunner dette med at slike tiltak kun er av interesse i forbindelse med konkrete prosjekter. Fem fylkeskommuner oppgir at de har tiltak som er under planlegging. Tre av disse sier at de ønsker å styrke den generelle rådgivningen både når det gjelder ressurser og kvalitet, samt å systematisere og styrke samarbeidet på fagfeltet. En fylkeskommune ønsker å utvide målgruppa for karriereveiledning til også å gjelde arbeidsledig ungdom, mens den siste fylkeskommunen ønsker å utvide tilbudet om karriereveiledning i form av flere konkrete steder befolkningen kan komme på for å få nødvendig hjelp, slik at tilbudet er jevnt geografisk fordelt i fylket. De øvrige fylkeskommunene har ikke svart på dette spørsmålet Kompetansekrav og kompetanseutvikling for ansatte som har karriereveiledning som arbeidsfelt Fylkeskommunene fikk spørsmål om hvilken realkompetanse eller hvilke formelle kvalifikasjoner, de forventer at de som blir ansatt innen karriereveiledningsfeltet skal ha, samt om fylkeskommunen har satt i gang eller laget planer for kompetanseutvikling for de som skal arbeide med karriereveiledning. 17 Karriereveiledning og voksne